Høringssvar fra Akademikerforbundet

Akademikerforbundet vil med dette gi innspill til høring om forslag til ny forskrift om Barnesakkyndig kommisjon.

Vi vurderer at forskriften om Barnesakkyndig kommisjon overordnet sett er hensiktsmessig og god.

Vi vil bemerke følgende forhold: Det er behov for å tydeliggjøre nødvendigheten av spesialisert barnevernsfaglig kompetanse, hvem som rekrutteres som sakkyndige og krav til ukjent sakkyndig ved vurdering av rapporter.

Våre forslag innebærer ikke endring i selve forskriftsordlyden, men må legges til grunn når en skal operasjonalisere forskriften.

Vi vil anbefale at det sikres spesialisert barnevernsfaglig kompetanse i kommisjonen. Dette for å sikre at det skal være medlemmer med høy barnevernsfaglig kompetanse, i tillegg til høy barnefaglig kompetanse. Kommisjonen behandler mange rapporter til bruk for barnevernsfaglige vurderinger, og vi vurderer at dette også da må gjenspeiles i kompetansesammensetning i kommisjonen. Det er naturlig at disse inngår i faggruppe for barnevernssaker.

Med spesialisert barnevernsfaglig kompetanse mener vi særlig barnevernspedagoger med masterutdanning og/eller kliniske godkjenninger som er gjort innenfor barnevernsfaglige kontekster, tilsvarende spesialistnivå for psykologer. Utdanning og erfaring i barnevernsfaglige kontekster sikrer kunnskap, kompetanse og forståelse for de sakkyndiges oppdrag i barnevernssaker.

Terskelvurderingskompetanse er en sentral del av den barnevernsfaglige kompetansen for å kunne gjøre vurderinger som skal leveres nemnda. Vår erfaring med sakkyndige vurderinger som ikke holder et høyt nok nivå er knyttet til ikke oppdatert barnevernsfaglig kompetanse og manglende terskelvurderingskompetanse.

Vi mener at navnet på den sakkyndige skal være ukjent for kommisjonsmedlemmene i tråd med tidligere praksis. Begrunnelsen for dette er å sikre kvalitet gjennom uhildet vurdering. Det er et såpass lite miljø i Norge at det vil være vanskelig å ikke komme i en situasjon hvor kommisjonsmedlemmene vil treffe på sakkyndige som de kjenner i faglige sammenhenger, det være seg innenfor utdanningsinstitusjonene, fagfora, godkjenningssituasjoner ifm. sertifiseringer, fagforening, osv. Vi vurderer at alminnelige forvaltningsmessige prinsipper for habilitetsvurdering vil være en gal anvendelse av habilitetsbegrepet i dette tilfellet.