Høringssvar fra Tveter Gård Foredling AS

Høringssvar på forskrift om regulering av innkjøpspriser fra en gruppe lokalmatprodusenter

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 25. oktober 2022 to forslag til forskrifter mot usaklig prisdiskriminering på høring. Disse innebærer begge at store leverandører ikke kan differensiere på pris mellom kjedene uten saklig grunn. Selv om dette ikke skal gjelde oss mindre leverandører, tror vi dette vil påvirke både oss og dagligvaremarkedet negativt. Vi vil med dette komme med vårt innspill på hvorfor en slik forskrift vil gjøre det vanskeligere for oss mindre leverandører å komme inn i hyllene i norsk dagligvarehandel, og å kunne forsvare plassen opparbeidet gjennom mange år med hardt arbeide og store private investeringer.

Som kollegium av lokalmatprodusenter deler vi regjeringens ønske om sunn konkurranse, bedre priser for forbruker og større mangfold i det norske dagligvaremarkedet. Det er helt klart at både høyt prisnivå og manglende utvalg er en utfordring her til lands. Vi er derimot redde for at denne komplekse problematikken angripes på feil sted, noe vi vil søke å begrunne i det følgende.

Den største utfordringen for oss er ikke å komme inn i butikkhyllene, men å komme oppi handlekurven til forbrukerne. Som mindre lokalmatleverandører kjenner vi på sterk konkurranse fra store leverandører med lang historie og god tilgang i alle landets dagligvarebutikker. Det er vanskelig å nå opp og bli valgt av kundene, noe som i all hovedsak handler om at det kreves såpass mye ressurser for å bygge kjennskap hos forbrukerne slik at de oppdager og velger våre produkter. Blir forslaget til forskrift innført, så frykter vi at også veien til butikkhyllene blir lengre og vanskeligere enn den er i dag.

Små leverandører er mer avhengige av samarbeidet med kjedene
Mens de store dagligvareleverandørene kan bygge opp store markeds- og kommunikasjonsavdelinger som jobber med å bygge omdømme og merkevare over tid, så har ikke vi lokalmatprodusenter noe i nærheten av muligheten til å gjøre dette. Vi er derfor avhengig av et godt samarbeid med dagligvarekjeder, som ser nytten av å bidra til å bygge opp mange mindre lokale leverandører, som til sammen utgjør et viktig bidrag for å skape sunn konkurranse som utfordrer de større leverandørene både på pris og utvalg.

Både vi og kjedene er tjent med at konkurransen på leverandørsiden blir større. Kjedene tjener på dette fordi det blir bedre priser hos de store når de opplever konkurransen fra oss mindre aktører som reell. Vi mindre aktører får innpass og mulighet til å prøve oss i hyllene. Markedet får økt innovasjon og et mer spennende utvalg av norsk mat og drikke.

Mer makt til leverandørene med sterke merkevarer vil svekke konkurransen
Vi innser at det er betydelig risiko for kjedene å ta inn nye ukjente produkter fra mindre og nye leverandører som oss, fordi det er usikkert om kundene vil kjøpe våre produkter. Samtidig vet jo både kjedene og forbrukerne at ingen er tjent med at de største leverandørene blir for dominerende over tid. Ved å ta bort elementet med reelle prisforhandlinger med de store leverandørene, vil kjedene få mindre mulighet til å optimalisere sin lønnsomhet på store varemerker, for deretter å kunne gi hylleplass til mindre lønnsomme varer – som våre. De store aktørene vil videre kunne øke marginene sine snarere enn å senke prisene sine. Denne økte relative lønnsomheten vil de så kunne bruke til å presse brysomme konkurrenter ut av markedet. Altså de små utfordrerne, som vi representerer.

Mer EMV

Med et forbud mot prisdiskriminering, vil det åpenbart bli mer lønnsomt for dagligvarekjedene å satse på lavprisbutikker med de såkalte bestselgerne, eller å omgå hele forskriften ved å satse enda mer på såkalte EMV (Egne Merkevarer som bare tilbys i den enkelte kjede). Eller mest sannsynlig en kombinasjon av begge disse to på bekostning av mangfoldet vi representerer.

Mindre mangfold

Hvis forskriftene blir gjennomført, tror vi det bli vanskeligere å drive kjeder som satser på et bredt utvalg i Norge. Disse kjedene er de som typisk i dag gir leverandører som oss den første muligheten til å prøve seg i dagligvare. Og uten dagligvare, så blir det nærmest umulig å bygge opp et volum som gjør at vi kan investere og skalere opp driften vår. Vi vil dermed forsvinne en etter en.

Mellom barken og veden

For oss er det ingen overraskelse at kjeden som ivrer mest for pålagt prisregulering er den som har mest bruk av EMV, bidrar til minst utvalg (satser på bestselgere), og har de mist minst fornøyde leverandørene (ref. det nyopprettede dagligvaretilsynet sin nylige kartlegging). Når regelverket gjør det mer lønnsomt å satse på et smalere sortiment og helst bare ta inn de produktene som de vet selger best, så frykter vi at rommet i norsk dagligvare for å drive innovasjon og bygge nye norske merkevarer i ulike deler av landet vil bli mye smalere. Vi vil med de nye forskriftene få mer av nummer en-leverandørene som kjedene vil matche med sine egne merkevarer for å få den miksen de ønsker av lønnsomhet og konkurranse. Vi, som mindre leverandører, vil havne mellom barken og veden og vil tape markedsandeler mot både EMV og nummer en merkeleverandørene, og vi vil få det vanskeligere med å få hylleplass.

Resultatet blir da det motsatte av hensikten med forskriftsendringen: mindre priskonkurranse blant merkevarene, mer EMV, dårligere utvalg, mindre mulighetsrom for nye, norske leverandører som utfordrer de store og mer lavpris på bekostning av bredt vareutvalg. Forskriften som er sendt på høring er en avsporing av utfordringene vi opplever i hverdagen og er ikke veien å gå for å øke konkurransen i norsk dagligvare.

Ask Spekemat AS

Aron Mat AS

Bjertnæs & Hoel AS

Den Sorte Havre – Tveter Gård Foredling AS

Færder Mikrobryggeri AS

Galåvolden Gard AS

Jakob & Johan Dybvik AS

Røyland Gård AS

Skjærgaarden Gartneri AS

Thorbjørnrud Ysteri AS

Klokk & Co AS