Høringssvar fra Unio

Dato: 01.07.2022

Forslag til ny forskrift om oppfølging av barn på institusjon og forslag til ny tilsynsforskrift – høringssvar fra Unio

Unio takker for muligheten til å avgi høringssvar om dette temaet. Unios medlemsforbund Akademikerforbundet (som blant annet organiserer barnevernspedagoger) har bidratt til Unios høringssvar.

Innspill til forskrift om oppfølging av barn på institusjon

Unio støtter utformingen av forskriften og gjennom dette tydeliggjøringen av barneverntjenestens ansvar for å følge opp barn og ungdommer som bor i institusjon. For at opphold på institusjon i lengre eller kortere perioder skal kunne være trygt og utviklingsfremmende, er det av stor betydning hvordan barneverntjenestene tilrettelegger, involverer og støtter barna, ungdommene og foresatte før, under og etter institusjonsopphold.

Dialog og kommunikasjon mellom alle aktører rundt et barn som ttenger barnevernet er sentralt for å gi god og tilpasset støtte og hjelp. Dette samarbeidet har barneverntjenestene et hovedansvar for å tilrettelegge for. Barn og unge trenger å erfare at voksne rundt samarbeider godt, og at det gjøres vurderinger og tas beslutninger som er til barns beste, med alt dette innebærer. Relasjonen mellom kontaktpersonen(e) i barneverntjenesten og barnet/ungdommen er en sentral faktor i dette, ikke minst for at ungdommen skal kunne erfare god involvering og kunne medvirke. Vi oppfatter at forskriftens utforming bygger opp under dette på en god måte.

Det er noen praktiske forhold knyttet til hvordan barneverntjenestene kan sikre etterlevelse av forskriften som ikke fremkommer i høringsnotatet. Dette er forhold som ligger utenfor barneverntjenestens mulighet for direkte påvirkning, men som likevel direkte kan påvirke oppfølgingen av barnet/ungdommen.

  • Det første er tilgang til institusjoner i rimelig nærhet til kommunen som ansvarlig barneverntjeneste tilhører. Hvis det er lang reiseavstand, vil dette påvirke mulighet for tett oppfølging av ungdommen, muligheten for samarbeid og kontakt med institusjonen og også samarbeid med instanser som skole/fritid/BUP osv. Ikke minst kan avstand påvirke barnas/ungdommenes mulighet for kontakt med familie og nettverk.
  • Det andre er tilgang til fosterhjem, med tanke på at barnet/ungdommen skal kunne vite så tidlig som mulig hvor de kan bo etter et institusjonsopphold hvis de ikke skal hjem.
  • Det tredje er i hvilken grad institusjonene er tilpasset det enkelte barns/den enkelte ungdoms behov. Forskriften angir at den skal bidra til «at barnevernstjenesten systematisk og regelmessig vurderer om barnet får hjelp, omsorg og behandling tilpasset det enkelte barnets behov, eller om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak». Dette er viktig, for å sikre riktig støtte og hjelp for barna/ungdommene. Her er videre kartlegging og utredning av barn og ungdommer også et viktig virkemiddel for å gi riktig hjelp. Det betinger at institusjonene må kunne bidra til nødvendig kartlegging og utredning, og kunne justere sitt tilbud på måter som anses til beste for den enkelte for å unngå at barna/ungdommene må flytte på nytt. Vi er usikre på om institusjonene i dag kan ivareta dette, og mener at institusjonene må rustes mer i lys av dette perspektivet.

Disse forholdene er strukturelle og ressursmessige utfordringer som påvirker barneverntjenesten mulighet for å sikre stabilitet og kontinuitet for barnet. Det er mange barn som bor eller har bodd i barnevernsinstitusjon som har mange brudd bak seg, og som får en vanskelig inngang til voksenlivet. Det er viktig at barnevernsmyndighetene tar dette på alvor, og ser på hvordan en kan løse disse utfordringene.

Innspill til forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn og unge i barnevernsinstitusjon mm.

Unio støtter utformingen av forskriften, og har ingen kommentarer.

Vi er derimot opptatt av statsforvalterens ressurstilgang for å kunne gjennomføre kvalitativt gode tilsyn på barnevernsområdet. Statsforvalterens rolle er sentral for at barnevernstjenester og barnevernsinstitusjoner kan drive faglig forsvarlig praksis. Det er etter vårt syn behov for å styrke bemanningen hos statsforvalteren for at de også skal kunne drive sin virksomhet forsvarlig.

Vennlig hilsen

Unio

Vedlegg