Høringssvar fra Barnesakkyndig kommisjon

Høring – Bruken av sakkyndige i foreldretvistsaker

Det vises til høringsnotat datert 4.mai 2020 om bruken av sakkyndige i foreldretvistsaker, der det foreslås følgende:

· Barnesakkyndig kommisjon (BSK) skal kvalitetsvurdere sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker før retten kan bruke dem som bevis.

· Henvisning i barneloven til tvistelovens regler om rettens oppnevning av mer enn en sakkyndig.

· Forskriftshjemmel om krav til utforming av sakkyndiges mandater og rapporter.

Generelt

Barnesakkyndig kommisjon støtter forslagene med noen tilføyelser og kommentarer. Høringsnotatet presiserer at Barnesakkyndig kommisjon skal kvalitetsvurdere sakkyndigrapporter, fram for å kvalitetssikre sakkyndiges arbeid, og at domstolene har det overordnede ansvaret for om de sakkyndiges rapporter møter domstolenes behov for opplysning av saken, hvordan rapportene brukes og hvilken vekt de tillegges. Presiseringen bidrar på en god måte å tydeliggjøre de ulike aktørenes roller i foreldretvistsaker. Om mulig bør en tilsvarende formulering også gjelde sakkyndiges arbeid i barnevernsaker, uavhengig av hvem som er oppdragsgiver.

Om kompetansekrav til sakkyndige

Avhengig av anførslene i saken, kan sakkyndiges utredning og vurderinger omfatte et bredt spekter av ulike, ofte flere, kompetanseområder. Det medfører at det er vanskelig å stille opp spesifikke krav til sakkyndige, bortsett fra bred psykologfaglig kompetanse som omfatter både barn, voksne og familier, samt kunnskap om utfordringer knyttet til foreldretvister for domstolene og rolleforståelse i krysning mellom domstolenes ansvar og den sakkyndiges faglige bidrag til opplysning av saken. Vi mener at det er nedfelt i fagetiske retningslinjer for ulike aktuelle yrkesgrupper at det først og fremst er opp til den sakkyndige selv å vurdere egen kompetanse med utgangspunkt i forespørselen fra retten og mandatet i saken. I tillegg må det være opp til oppdragsgiver å ha en formening om hva slags kompetanse som kreves ut fra sakens problemstillinger, og etterspørre denne forut for oppnevning av den sakkyndige.

Etablering av en form for liste som omfatter sakkyndiges kompetanse ut over formell kompetanse (spesialitet) anses som vanskelig, da en i så fall må ha kjennskap til kvalitet og innhold i ulike typer etter/videreutdanning, arbeidserfaring m.v. Å formulere kriterier for innhold, mengde og art av kompetanse på ulike områder vil kreve omfattende arbeid som i så fall jevnlig må ajourføres.

Sakkyndigprogrammet, som er en to-årig videreutdanning i regi av BFD, anses å være det viktigst kompetansehevende verktøyet for å sikre den overordnede kompetansen som sakkyndige må forventes å ha ved siden av den generelle eller spesifikke formalkompetansen og erfaringen fra arbeid som sakkyndig. Å styrke og modernisere sakkyndigprogrammet vil etter vårt syn være en mer hensiktsmessig tilnærming enn etablering av kompetanselister med usikre kriteriekrav.

I tillegg vil de sakkyndiges kompetanse, spesielt hva gjelder rolleforståelse, styrkes av ulike veiledere m.v. Det kan imidlertid være vanskelig for den enkelte sakkyndige å ha tilstrekkelig oversikt over hva som til enhver tid foreligger av veiledere, retningslinjer, saksbehandlingsregler m.v., slik at det bør vurderes nærmere om og hvordan disse kan samles og gjøres tilgjengelig for sakkyndige.

Barnets beste

Av høringsnotatets avsnitt om Barnets beste, s15, går det fram at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som gjelder barn. Videre skal barnets beste være et grunnleggende tolkningsprinsipp, og hensynet til barnets beste er en grunnleggende rettsregel, der barnets interesser også må avveies mot andres interesser, selv om de har forrang.

Kommisjonen ønsker i denne sammenhengen å påpeke at «barnets beste» er et begrep som alltid er blitt forstått svært ulikt av foreldre, fagpersoner og jurister, ut fra en ulik forståelse av hva som er (aller)best for det enkelte barnet, og hvor terskelen for hva som er «forsvarlig» skal legges.

Vi vil be om at det vurderes om bruk av begrepet «barnets interesser» - som ofte brukes om hverandre med «barnets beste» er mer i samsvar med den internasjonale bruken «best interests of the child» og tydeliggjør den rettslige konteksten på en bedre, og lettere definerbar måte.

Forskriftshjemmel om krav til mandater og rapporter

Forskrift om krav til mandater og rapporter vil være et godt redskap for å sikre at utgangspunktet for den sakkyndiges arbeid, og forventningene til resultatet er tydeliggjort på best mulig måte.

Vi vil be om en samordning av forskrifter og saksbehandlingsregler, slik at nevnte forskriftshjemmel om mulig også gjelder tilsvarende i barnevernsaker, og samordnes med Veileder til sakkyndig arbeid, samt forskrift og saksbehandlingsregler for Barnesakkyndig kommisjon som vil måtte revideres dersom kommisjonen utvides. I så fall vil det være hensiktsmessig med en gjennomgang der det vurderes om hele eller deler av dokumentet «Arbeidsoppgaver og saksbehandlingsregler for Barnesakkyndig kommisjon bør inngå i forskrift.

Barnesakkyndig kommisjon vil i denne sammenheng også be am at det i tillegg til det som er nevnt på side 57 tydeliggjøres hva som er å regne som «sakkyndig utredning/sakkyndig rapport», da dette jevnlig er gjenstand for uenigheter når det gjelder sakkyndig arbeid i barnevernsaker.

En sakkyndig rapport (i foreldretvistsaker) bør defineres som en rapport som er utarbeidet av en uavhengig sakkyndig som er oppnevnt av domstolen eller privat part i en bestemt sak. På grunnlag av et skriftlig mandat har den sakkyndige gjennomført en faglig utredning av de forhold som det skal tas en beslutning om med henblikk på konsekvensene for barnet det gjelder. Med en slik eller tilsvarende formulering vil snevre delvurderinger av klinisk art – enten de er foretatt av privat eller offentlig ansatt - som ikke omfatter en vurdering knyttet til beslutningstema falle utenfor Barnesakkyndig kommisjon sitt ansvarsområde.

Kommisjonens veiledende funksjon

Av forslagets punkt 5.1. /lovutkast 61 c, går det fram at kommisjonen ….»skal ha en veiledende funksjon ovenfor retten». Vi antar at den veiledende funksjonen også skal gjelde de sakkyndige og eventuelt privat part. Det kan med fordel presiseres hva den veiledende funksjonen skal omfatte.

Kommisjonens bemerkninger

Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at det har falt ut en bemerkningskategori på høringsnotatets side 26. Per i dag er kommisjonens svar delt inn i seks kategorier som primært er til statistisk bruk, og til bruk for utarbeidelse av maler for svarbrevene:

- Ingen vesentlige bemerkninger

- Bemerkninger av formell/redaksjonell art

- Bemerkninger av faglig og/eller metodisk art – den sakkyndige anbefales å gjøre muntlig rede for de påpekte forholdene

- Manglende besvarelse av oppdraget/deler av oppdraget med anbefaling om innhenting av tilleggsrapport

- Alvorlige bemerkninger/kan av ulike årsaker ikke brukes som sakkyndig bevis

- Dissens mellom kommisjonsmedlemmene

For øvrig skal kommisjonen per i dag legge «Veiledende retningslinjer for sakkyndige i barnevernsaker…» til grunn for sine vurderinger. Vi vil be om at tilsvarende forutsettes også når det gjelder kommisjonens vurdering av foreldretvistsaker. Vi er kjent med at det arbeides med å uforme en veileder til sakkyndige som omfatter både barnevern- og foreldretvistsakene, og forutsetter at denne er publisert før Barnesakkyndig kommisjon eventuelt skal vurdere sakkyndigrapporter i begge sakstypene.

Dimensjoneringsbehov

Det anslås (s 52) at vurdering av sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker vil føre til omtrent en fordobling av dagens saksmengde for BSK, men at det vil være tilstrekkelig med anslagsvis fem nye kommisjonsmedlemmer i tillegg til dagens 13.

Saksinngangen er per i dag svært variabel, gjerne med topper før ferieperioder. Vi antar at det samme vil gjelde foreldretvistsakene. I tillegg er det til enhver tid ca 10 prosent av sakene som må behandles på kortere tid enn forutsatt for å ferdigstille vurderingen før behandling i retten og unngå omberamming av saken. For å unngå sen saksbehandling hos medlemmene, og siden kostnader primært er avhengig av saksinngangen, mener vi at kommisjonens kapasitet bør være minst 10 medlemmer for hver av de to sakstypene, det vil si en øking med minst 7-9 medlemmer. Kommisjonen ønsker en organisering i to grupper, der overlapping mellom gruppene vil kunne gjøres i perioder, men ikke som permanent løsning. På denne måten vil det være uproblematisk at medlemmene som behandler sakkyndigrapporter etter barnevernloven kan påta seg sakkyndigoppdrag i foreldretvistsaker og omvendt, for ikke å trekke unødige ressurser fra sakkyndigmiljøet men samtidig opprettholde nødvendig egen erfaring som sakkyndig.

Saksbehandling

Når det gjelder sekretariatet er det opplyst i høringsnotatet at sekretariatet per i dag består av en sekretariatsleder og en juridisk rådgiver. Sekretariatslederen har i tillegg til Barnesakkyndig kommisjon også ansvar for andre kommisjoner, bl.a. Rettsmedisinsk kommisjon. Juridisk rådgiver er tilordnet Barnesakkyndig kommisjon med 20% stillingsbrøk.

Kommisjonen har per i dag også en 100%stillingshjemmel til merkantile oppgaver som omfatter mottak og registrering av sakkyndigrapporter i barnevernsaker, anonymisering av rapporter, fordeling til medlemmene, utsending av svarbrev, arkivering, telefoner, administrativ oppfølging av medlemmene etc. I perioder med lav saksinngang kan stillingen brukes til andre oppgaver i SRF.

Det vil være behov for minst en tilsvarende stillingshjemmel dersom saksmengden dobles. Da det ikke fremgår av høringsnotatets s 52/53 om en ny stillingshjemmel skal dekke begge sakstypene, eller kommer i tillegg til den som finnes (men ikke er nevnt), ønsker vi å presisere at det vil være behov for i alt to administrative/merkantile stillingshjemler dersom kommisjonen utvides.

Per i dag sendes de fleste rapporter inn via Altinn, mens svarbrevene fra kommisjonen fortsatt sendes ut per papirpost til både sakkyndige og oppdragsgivere. Det skyldes bl.a. at kommisjonen ikke er registrert med eget organisasjonsnummer, slik at f.eks. Digipost ikke kan brukes for elektronisk utsendelse av svarbrev til sakkyndige. Elektronisk utsendelse av svarbrev til domstolene er imidlertid mulig i lukket system (liquid files). En dobling av saksmengden forutsetter at elektroniske utsendelser til både oppdragsgivere og sakkyndige er mulig.

Innsendingsplikten

Ettersom saksforberedelsen i retten avsluttes to uker før hovedforhandling, er det i høringsnotatet forutsatt at det samme gjelder innsendingsfristen for sakkyndigrapporter til oppdragsgiver og til vurdering av BSK. Kommisjonen har 12 dagers saksbehandlingstid – ikke medregnet postgang. Det vil vær en fordel om rettens frist til den sakkyndige settes fire uker før berammet hovedforhandling, slik at både rapporten og kommisjonens vurdering kan foreligge i god tid. Det vil være spesielt viktig dersom kommisjonen har bemerkninger som både den sakkyndige og partene bør kunne forberede seg på å svare ut.

Iverksettelse

Barnesakkyndig kommisjon vil be om å få opplyst når en kan regne med en eventuell utvidelse, slik at nødvendig planlegging kan komme i gang så snart som mulig.