Høringsnotat 28.06.1999

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 28.09.1999

   

Dato:

28.6.1999

1. Innledning

I statsbudsjettet for 1999 la Regjeringen opp til at inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere ble gjort om til fullt ut statlige skatter. I statsbudsjettet ble det således foretatt enkelte endringer for å implementere omleggingen til en ren statsskatt, jf Ot prp nr 1 (1998-99) og St prp nr 1 (1998-99). Stortingsvedtakene og premissene for disse ble deretter gjenstand for en teknisk og praktisk oppfølging gjennom lovforslag fremmet i Ot prp nr 32 (1998-99). Stortinget sluttet seg til departementets lovforslag.

Innføringen av en ren statsskatt for selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter nødvendiggjorde ingen umiddelbare lovendringer på skattebetalingslovens område, se Ot prp nr 32 (1998-99) side 10. Imidlertid varslet Finansdepartementet i Ot prp nr 32 (1998-99) at det burde foretas en nærmere gjennomgang av skattebetalingslovens regler om innkreving og fordeling av etterskuddsskatt. Det ble antatt at gjennomgangen burde omfatte fordelingsreglene i skattebetalingsloven § 44 med tilhørende forskrifter. I tillegg skulle gjennomgangen omfatte bestemmelsene i skattebetalingsloven § 2 om hvilke skattesubjekter som skal anses som etterskuddspliktige.

Finansdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag om endringer i skattebetalingsloven § 2. Forslaget går ut på en omlegging av innbetalingsordningen for personlige etterskuddspliktige ved at de gjøres om til forskuddspliktige. Endringen vil omfatte mottakere av godtgjørelse, tantième, gratiale og lignende som er hjemmehørende i utlandet, og som mottar nevnte ytelser fra selskap eller innretning som er hjemmehørende i Norge.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2001.

Etter en kort gjennomgang av gjeldende rett nedenfor i avsnitt 2, blir det ovenfor skisserte endringsforslag behandlet i avsnitt 3. Bakgrunn for endringen er gitt i avsnitt 3.1. Deretter følger departementets vurderinger og forslag i avsnitt 3.2. Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i avsnitt 3.3. Departementet ønsker også å foreta enkelte andre endringer av mer teknisk karakter, se avsnitt 4. Utkast til lovendring er tatt inn i høringsnotatet avsnitt 5.

2. Gjeldende rett

Alle som skal betale skatt, er etter bestemmelsen i skattebetalingsloven § 1, jf § 2, delt inn i to grupper etter skatteinnkrevingsmetoden:

Forskuddspliktige – skattytere som plikter å betale forskudd på skatt i det kalenderåret som blir å legge til grunn ved inntektsligningen.

Etterskuddspliktige – skattytere som skal betale skatten i året etter inntektsåret, dels før ligningen er foretatt (forhåndsskatt) og dels etter at ligningen er foretatt (resterende skatt).

Det fremgår av skattebetalingsloven § 2, jf § 27 hvem som er etterskuddspliktige skattytere. Øvrige skattytere er forskuddspliktige, jf skattebetalingsloven § 1. Oppdelingen i skattebetalingsloven mellom forskudds- og etterskuddspliktige skattytere er i det vesentlige slik at personlige skattytere, samt dødsboer og konkurs- og administrasjonsboer etter personlige skattytere, er forskuddspliktige, mens skattepliktige juridiske personer (selskaper og andre innretninger som har eget styre) er etterskuddspliktige. Det er likevel eksempler på personlige skattytere som er etterskuddspliktige, jf skattebetalingsloven § 2 bokstav e. Det kan også tenkes skattepliktige juridiske personer som ikke omfattes av § 2, og som derfor er forskuddspliktige. Oppdelingen er ikke foretatt etter skatteart, men etter hvem som skal betale skatten. Den materielle skatteplikten er normalt den samme for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere.

I Stortingets skattevedtak og Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren har det tradisjonelt vært sondret mellom personlige skattepliktige/skattytere og dødsboer på den ene side, og andre skattepliktige/skattytere på den annen side.

I Stortingets skattevedtak for 1999 ble sondringen mellom personlige skattytere samt dødsboer og andre skattytere videreført. Dette medførte at omleggingen til en ren statlig inntektsskatt ikke fikk virkning for etterskuddspliktige personlige skattytere. Omleggingen fikk heller ikke virkning for dødsboer som skal betale skatt etterskuddsvis, jf skattebetalingsloven § 2 bokstav f. Eventuelle skattepliktige juridiske personer som er forskuddspliktige ble imidlertid omfattet.

3. Forslag om omlegging til forskuddsplikt for etterskuddspliktige etter skattebetalingsloven § 2 bokstav e

3.1 Bakgrunn

Etter skatteloven § 15 første ledd bokstav c annet punktum er godtgjørelse, tantième, gratiale og lignende som mottas av i utlandet bosatt direktør eller medlem av styre, kontrollkomité eller lignende fra selskap eller innretning hjemmehørende her i riket, skattepliktig til Norge. Skatten svares til den kommune hvor det utbetalende selskapet har sitt kontor, jf skatteloven § 23 femte ledd, jf § 20 første ledd. Driver selskapet produksjonsvirksomhet og utbetalingene har tilknytning til denne, er skattekommunen den eller de kommuner hvor virksomheten foregår, jf skatteloven § 18. Utlendinger som mottar styrehonorarer mv fra flere selskaper i ulike kommuner, er skattepliktig til og blir lignet i hver av disse kommunene. Selskapet er ansvarlig for den skatt som faller på godtgjørelse til nevnte styremedlemmer, jf skatteloven § 31 tredje ledd.

Etter gjeldende rett er i utlandet hjemmehørende mottakere av godtgjørelse, tantième, gratiale og liknende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket fritatt for innbetaling av forskuddsskatt og for å bli undergitt forskuddstrekk, jf skattebetalingsloven § 2 bokstav e. Det er kun de nevnte ytelser som er fritatt etter bokstav e. Skattyter bosatt i utlandet som i tillegg lignes i Norge som deltaker i selskap mv, jf skatteloven § 20 annet ledd, eller som lignes for formue eller inntekt av fast eiendom her i landet, er således forskuddspliktig for dette.

"Mottakere" omfatter blant annet personer, selskaper og innretninger. Eksempler på ytelser som omfattes er styrehonorarer og pensjon.

Utenlandske styremedlemmer mv er den eneste gruppen av etterskuddspliktige som er personlige skattytere. Ettersom utenlandske styremedlemmer mv ikke ble omfattet av omleggingen til ren statsskatt for etterskuddspliktige høsten 1998, skal innbetalt skatt fra disse skattyterne fortsatt fordeles mellom kommuner, fylkeskommuner og staten i henhold til reglene i skattebetalingsloven § 44 med tilhørende forskrifter.

3.2 Departementets vurderinger og forslag

Finansdepartementet er av den oppfatning at det foreligger tungtveiende hensyn som taler for at de personlige etterskuddspliktige skattytere gjøres om til forskuddspliktige skattytere. Fordelingsreglene for etterskuddsskatten fremstår i dag nærmest som en særordning. Departementet finner det unødvendig å opprettholde en komplisert og administrativt omfattende ordning for fordeling av etterskuddsskatt for en liten gruppe av skattytere. Ved å gjøre utenlandske styremedlemmer mv forskuddspliktige, vil det således kunne åpnes for enklere ordninger for fordeling av skatt som betales etterskuddsvis.

Ligningsmyndighetene og skatteoppkreverne opplever en rekke problemer og merarbeid ved ligningen og innkrevingen av skatt fra denne gruppen etterskuddspliktige. Skattedirektoratet har derfor overfor departementet uttrykt et behov for at utenlandske styremedlemmer gjøres forskuddspliktige.

Personlige etterskuddspliktige skattytere skal etter gjeldende regler levere selvangivelse til den eller de kommuner hvor de er skattepliktig, jf ligningsloven § 4-6 nr 2. Det vil derfor ikke medføre økt arbeidsbelastning for disse skattyterne å bli omgjort til forskuddspliktige med hensyn til antall selvangivelser som skal leveres.

Nåværende innbetalingsordning gir de utenlandske styremedlemmene mv en utsettelse med å betale skatten til året etter inntektsåret. For skattyterne vil en omlegging til forskuddsplikt innebære at de mister denne utsettelsen med å betale skatten.

Etter departementets oppfatning må imidlertid de praktiske hensyn som taler for å endre ordningen gå foran personlige skattyteres ønske om å utsette innbetaling av skatt, når ikke særlig forhold tilsier noe annet. Finansdepartementet foreslår derfor at utenlandske styremedlemmer mv som i dag omfattes av skattebetalingsloven § 2 bokstav e overføres fra etterskuddsplikt til forskuddsplikt, jf skattebetalingsloven § 1. Lovteknisk foreslås dette gjennomført ved at skattebetalingsloven § 2 bokstav e oppheves. Det vises til utkast til lovtekst nedenfor i avsnitt 5.

Dersom skattesubjektene i bokstav e gjøres forskuddspliktige må det avgjøres hvilken forskuddsform som bør velges - om det skal foretas forskuddstrekk etter skattebetalingsloven kapittel II eller utskrives forskuddsskatt på de mottatte ytelser etter skattebetalingsloven kapittel III. Finansdepartementet antar at det er mest hensiktsmessig med en trekkordning tilsvarende den som er etablert for selskapets trekk i godtgjørelse til innenlandske styremedlemmer, se skattebetalingsloven § 5 nr 1 bokstav b. En vil da følge systemet for tilsvarende ytelser utbetalt til styremedlemmer mv bosatt i Norge. Det antas enklere både for styremedlem og utbetalende selskap å forholde seg til forskuddstrekk. Videre vil det være en fordel for innkrevingsmyndighetene ved at innfordringen kan finne sted via en juridisk person i Norge.

Innføring av forskuddstrekk nødvendiggjør ikke lovendringer utover det som er skissert foran, men forskrift av 10. oktober 1956 nr 9856 om fritaking for forskuddstrekk i sportler, visse barnepensjoner og visse ytelser som skal skattlegges i Norge eller utlandet § 3 nr 1 bokstav b må endres.

Etter skatteloven § 31 tredje ledd er selskapet ansvarlig for skatt ilignet utenlandske styremedlemmer. Utlendingen har regressansvar overfor selskapet, og selskapet har herunder rett til å motregne eller holde tilbake beløp selskapet er skyldig styremedlemmet, jf skatteloven § 31 fjerde ledd.

Ansvarsregelen kan blant annet begrunnes med at det er vanskelig for innfordringsmyndighetene å innfordre krav hos styremedlemmer mv som er bosatt i utlandet. Etter Finansdepartementets oppfatning tilsier ikke den ovenfor foreslåtte endring at det er grunn til å endre skatteloven § 31 tredje og fjerde ledd.

3.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

De foreslåtte endringene vil innebære en administrativ forenkling av innkreving og fordeling av skatt for disse skattyterne. Endringene antas å få relativt små økonomiske konsekvenser.

For skattyterne vil en slik omlegging som nevnt få som konsekvens at de ikke lenger vil få en utsettelse med å betale skatten til året etter inntektsåret. I overgangsåret vil disse skattyterne få en ekstra belastning ved at de blir forskuddspliktige og etterskuddspliktige i samme år.

De utbetalende selskaper vil etter den foreslåtte ordningen måtte foreta og innberette forskuddstrekk. Videre vil reglene om arbeidsgiveransvar i skattebetalingsloven komme tilsvarende til anvendelse.

For skattekreditorene vil den foreslåtte endringen medføre at de mottar denne andelen av skatteinntektene på et tidligere tidspunkt, nemlig som ledd i den generelle fordelingsordningen for forskudd fra forskuddspliktige. Tapet av skattekreditt for de utenlandske styremedlemmene antas imidlertid å få beskjedne økonomiske virkninger.

3.4 Ikrafttredelse

De foreslåtte endringer nødvendiggjør en nærmere gjennomgang av gjeldende ordninger for ligning, betaling og innkreving av skatt fra disse skattyterne. Herunder vil det være nødvendig med tilpasninger i forhold til gjeldende forskuddssystem.

Etter som det legges opp til normal høringsfrist er det lite sannsynlig at den foreslåtte endringen kan vedtas før 2000. Første gangs forskuddsutskriving etter den nye ordningen vil derfor først kunne skje for inntektsåret 2001.

På denne bakgrunn foreslår departementet at forslaget til endringer i skattebetalingsloven § 2 først får virkning fra og med inntektsåret 2001.

4. Andre endringer

4.1 Skattebetalingsloven § 2 bokstav b

Finansdepartementet foreslår samtidig at skattebetalingsloven § 2 bokstav b oppheves. Boligselskaper som omfattes av § 2 bokstav b er ikke lenger egne skattesubjekter etter at skatteloven ble endret fra og med inntektsåret 1992, jf skatteloven § 51 sjette ledd, og bestemmelsen er derfor overflødig.

4.2 Skattebetalingsloven § 2 bokstav f

Etter skattebetalingsloven § 2 bokstav f er dødsboer, konkurs- og administrasjonsboer etterskuddspliktige dersom avdøde eller skyldneren er etterskuddspliktig etter § 2 bokstav a – e. Dødsboer, konkurs- og administrasjonsboer vedkommende forskuddspliktige er også forskuddspliktige. I alminnelighet medfører dette at dødsboer er forskuddsskattepliktige, jf skattebetalingsloven § 1, jf § 2 bokstav f. Dette gjelder enten dødsboet skiftes privat eller det skiftes offentlig.

Når skattesubjektene i skattebetalingsloven § 2 bokstav e gjøres forskuddspliktige, vil det ikke lenger være behov for ovenfor nevnte bestemmelser om etterskuddspliktige dødsboer. På denne bakgrunn foreslår departementet at skattebetalingsloven § 2 bokstav f endres, ved at omtale av dødsbo og avdøde strykes. Det vises til utkast til lovtekst nedenfor i avsnitt 5.

5. Utkast til lovtekst

Utkast til lov om endring i lov av 21. november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven)

I lov av 21. november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 2 bokstav b oppheves.

De nåværende bokstaver c og d blir bokstav b og c.

Bokstav e oppheves.

Bokstav f blir ny bokstav d og skal lyde:

Konkurs- og administrasjonsboer, for så vidt skyldneren går inn under noen av de grupper som er nevnt foran under a – c.

De nåværende bokstaver g og h blir bokstavene e og f.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.