Høringsnotat - Forskrift til lov om foretakspensjon

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

1.1 Innledning

Kredittilsynet har vurdert behovet for forskrift til lov om foretakspensjon, og har utarbeidet et forslag til forskrift.

Forslaget inneholder bestemmelser i medhold av lovens § 4–1 annet ledd (særaldersgrenser), § 4–15 tredje ledd (sammenslåing av fripoliser) og § 16–2 tjuefemte ledd (overgangsregler).

I det følgende redegjøres det nærmere for de vurderinger som ligger bak utarbeidelsen av forskriftsutkastet.

1.2 Lovens § 3–2 annet ledd – Medlemskap i pensjonsordninger

Lov om foretakspensjon fastsetter i § 3–2 annet ledd at pensjonsordningen kan omfatte arbeidsgiver og annen person som må anses som innehaver av foretaket. Det er dessuten gitt hjemmel for at Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvilke personer som skal omfattes av denne bestemmelse. Problemstillingen er ikke omtalt i forarbeidene og Kredittilsynet har heller ikke sett behov på nåværende tidspunkt for å fastsette nærmere regler om hvilke personer som etter denne bestemmelsen skal omfattes.

Kredittilsynet tar imidlertid forbehold om at det i fremtiden vil kunne bli nødvendig å fastsette en forskrift til denne bestemmelsen, for eksempel ved at det fastsettes en nedre prosentgrense for eie av aksjekapitalen for å kunne anses som "innehaver".

1.3 Lovens § 4–1 annet ledd – Pensjonsalder lavere enn 67 år

I henhold til 1968–reglene § 5 punkt 3 kan Sosial– og helsedepartementet tillate en lavere pensjonsalder enn 67 år for stillinger som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning. Det samme gjelder stillinger som stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som normalt blir svekket før fylte 67 år. Disse prinsippene er direkte videreført i lov om foretakspensjon § 4–1 annet ledd, dog med den modifikasjon at det ikke fokuseres direkte på at egenskapene normalt svekkes i høy alder.

1968–reglene angir at når vedtaket gjelder større grupper av arbeidstakere eller kan ha prinsipiell betydning, skal fastsettes laveste tillatte pensjonsalder av Kongen. De grupper som er gitt slik godkjennelse, er opplistet i utfyllende forskrift (fastsatt 27. oktober 1969) til 1968–reglene § 5 punkt 3.

Etter Kredittilsynets vurdering bør forskrift til lovens § 4–1 annet ledd baseres på innholdet i den utfyllende forskriften til 1968–forskriften. Det vises til forskriftsutkastet § 1–1. Paragrafens første ledd er en opplisting av yrkesgrupper med lavere pensjonsalder enn 67 år, og er en direkte videreføring av bestemmelsene i denne utfyllende forskriften. I annet ledd gis Finansdepartementet fullmakt til å godkjenne lavere pensjonsalder for andre yrker.

Når det gjelder forskriftsutkastets tredje ledd kan det reises spørsmål om behovet for en bestemmelse som gir adgang til å fastsette samme pensjonsalder som i en lovfestet tjenestepensjonsordning som arbeidstakeren kommer inn under. Eksempel på lovfestede pensjonsordninger som kan komme i betraktning er Pensjonsordningen for sykepleiere og Pensjonstrygden for sjømenn. Det antas at behovet kan oppstå når den private pensjonsordningen er en supplerende ordning i tillegg til den lovfestede. Utfra en samlet vurdering finner Kredittilsynet å ville foreslå at den gjeldende adgang til dette videreføres.

1.4 Lovens § 4–15 tredje ledd – Sammenslåing av fripoliser

Ifølge lov om foretakspensjon § 4–15 tredje ledd kan det fastsettes nærmere regler om omregning av rettigheter etter fripoliser som slås sammen. Et grunnleggende prinsipp er at det ikke skal foretas sammenblanding av premiereservene for de enkelte ytelsene ved sammenslåing av fripoliser. Dette er lagt til grunn i forskriftsutkastet.

Dersom fripoliserettigheter slås sammen, innebærer dette ikke spesielle problemer dersom fripolisene har sitt utspring i identiske pensjonsplaner. Det er imidlertid ikke særlig realistisk at fripolisene vil ha samme pensjonsplan. Kredittilsynet finner det derfor nødvendig med forskriftsbestemmelser som fastsetter hvordan de sammenslåtte rettigheter skal være når pensjonsalder og løpetid er ulike i de fripolisene som slås sammen.

1.5 Lovens § 16–2 tjuefemte ledd – Overgangsregler

Videreføring av lavere pensjonsalder godkjent etter 1968–reglene

Som nevnt under avsnittet om lavere pensjonsalder enn 67 år, bygger lovens kriterier for lavere pensjonsalder på 1968–reglene og utfyllende forskrift til denne. Etter Kredittilsynets vurdering bør derfor de generelle godkjennelser av lavere pensjonsalder for spesifikke yrkesgrupper videreføres uten særskilte betingelser, jf. § 5-1 i forskriftsutkastet. Det samme bør inntil videre gjelde tidligere godkjennelser som ikke er generelle, men som gjelder yrkesgrupper eller enkeltpersoner i et bestemt foretak. Det vises til § 3–1 i forskriftsutkastet.

Videreføring av pensjonsordninger som er lukket i medhold av 1968–forskriften

1

1968–reglene § 6 punkt 3 gir adgang til lukking i forbindelse med fusjoner og sammenslutninger. Prinsippene for lukking på grunnlag av fusjoner er videreført i kapittel 13 i lov om foretakspensjon. Bestemmelsene i lov om foretakspensjon kapittel 13 om videreføring av pensjonsplan eller pensjonsordning for en avgrenset gruppe medlemmer i forbindelse med sammenslåing av foretak bygger i store trekk på denne bestemmelse og den godkjennelsespraksis som er ført i den forbindelse.

Finansdepartementet foreslår at de pensjonsordningene som er i samsvar med 1968-reglene, men som er lukket i medhold av 1968-reglene § 6 punkt 3, kan fortsette som en lukket ordning, men at ordningen på alle øvrige områder må tilpasses lov om foretakspensjon innen den generelle frist på 31. desember 2002. Det vises til forskriftsutkastet § 3–3 første ledd.

2

Som følge av 1968–reglenes krav om at pensjonsordningen måtte omfatte alle arbeidstakere og følge forholdsmessighetsprinsippet, ble en rekke pensjonsordninger lukket i medhold av overgangsreglene i forskriftens § 16 punkt 4. Det kunne i medhold av denne bestemmelse foretas lukking senest med virkning fra 1. januar 1975 for de pensjonsordninger som var etablert etter tidligere regelverk (dvs. de reglene som gjaldt før 1968-reglene), og som ikke tilfredsstilte 1968–reglenes krav til omfang eller krav til forholdsmessighet mellom ytelsene. Det eksisterer fortsatt en rekke pensjonsordninger som er videreført i medhold av disse overgangsreglene.

Lovens overgangsregler omhandler ikke videreføring av pensjonsordninger som er lukket som følge av 1968–reglenes overgangsregler (og som altså aldri ble tilpasset 1968–reglene). Kredittilsynet finner det naturlig at slike lukkede pensjonsordninger skal kunne videreføres også etter at loven er trådt i kraft. Disse pensjonsordningene bør kunne videreføres til siste pensjonist er død. Bestemmelser om dette er inntatt i § 3–3 annet ledd i utkast til forskrift.

Videreføring av dispensasjoner etter 1968–reglene

1968–reglene § 15 angir at Sosial– og helsedepartementet, eller Kredittilsynet i den utstrekning det er gitt fullmakt til det, kan dispensere fra forskriftens bestemmelser. Kredittilsynet er ikke gitt fullmakt til å avgjøre dispensasjonssøknader med unntak for søknader om tilbakeføring av midler i premiefond dersom søknaden gjelder midler utover 10 ganger årlig premie. Øvrige dispensasjonssøknader er derfor avgjort av departementet etter forutgående behandling av Kredittilsynet.

De dispensasjoner som er gitt er mangeartede, men hovedtyngden av sakene har vedrørt medlemskap i pensjonsordningen og bruk av midler i premiefond. Departementet har for øvrig ført en svært restriktiv linje overfor alle former for dispensasjoner. På denne bakgrunn finner Kredittilsynet det rimelig at de dispensasjoner som er gitt i medhold av 1968–reglene § 15 kan videreføres etter ikrafttredelse av lov om foretakspensjon. Det vises til forskriftsutkastet § 3–5.

Overgangsregler for førtidspensjonerte arbeidstakere

Lovens § 3–10 angir at førtidspensjonerte arbeidstakere ikke skal være medlem av pensjonsordningen. Det er ikke gitt overgangsregler til denne bestemmelsen. Denne problemstillingen synes heller ikke å være omtalt i Finanskomitéens innstilling, hvor det ble foreslått endring i forhold til lovutvalgets utkast og departementets forslag i Ot.prp. nr. 47 (1998–99).

Kredittilsynet foreslår at førtidspensjonerte arbeidstakere som er medlem av en pensjonsordning ved lovens ikrafttreden skal beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen, jf. § 3–2 i forskriftsutkastet. Departementet legger til grunn at premiegrunnlaget for førtidspensjonister som er medlemmer av pensjonsordningen, ikke kan overstige grunnlaget siste år medlemmet var i arbeid.

Overgangsregler for utbetaling av premiereserve ved fratreden

Utfyllende forskrift til 1968–forskriften § 13 punkt 3 og 4 lyder:

For arbeidstakere som er opptatt i tjenestepensjonsordningen før 1. juli 1968 kan premiereserven utbetales kontant til fratrådt arbeidstaker i den utstrekning det var adgang til det etter de bestemmelser som gjaldt for vedkommende pensjonsordning pr. 30. juni 1968.

Bestemmelsene i punkt 4 kan ikke komme til anvendelse for premiereserve en arbeidstaker har fått overført fra annen tjenestepensjonsordning.

Adgang til kontant utbetaling av premiereserve ved fratreden er i dårlig harmoni med grunnleggende prinsipper for fratrådtes rettigheter i lov om foretakspensjon. Loven bygger på at det skal sikres rett til oppsatt pensjon selv etter kort opptjeningstid og ved lav premiereserve. Det er kun gitt adgang til å fravike dette prinsippet for utenlandske statsborgere som bosetter seg i utlandet. Kredittilsynet vil på denne bakgrunn foreslå at bestemmelsen i Utfyllende forskrifter til § 13 punkt 3 og 4 ikke videreføres.

Gjennomføring av avvikling av suppleringsfond og andre selvstendige pensjonsfond

I henhold til skatteloven § 6–46 tredje ledd skal selvstendige pensjonsfond som omfattes av 1968–forskriften § 9 og § 16 punkt 7 avvikles innen 3 år fra ikrafttredelsen av lov om foretakspensjon dersom foretaket har en foretakspensjonsordning. De aktuelle fond er opprettet som egne rettssubjekter med egne styrer og egne midler.

De fleste av disse fondene er opprettet før 1. juli 1968, og i overgangsreglene til 1968–reglene er det i § 16 punkt 7 fastsatt at midlene primært skal anvendes til dekning av manglende folketrygd på grunn av alder. Kredittilsynet kan samtykke til at fondet skal anvendes til andre formål, og har også gitt slike godkjennelser.

De regler som er gitt for suppleringsfond og andre selvstendige pensjonsfond som nevnt i 1968–reglene § 16 punkt 7 og § 17, skal etter bestemmelsene i lov om foretakspensjon fortsatt gjelde. Det innebærer bl.a. at Kredittilsynet på nærmere angitte vilkår kan forlange midlene overført til et livsforsikringsselskap dersom fondet ikke besvarer henvendelser fra Kredittilsynet eller nekter å foreta fordeling etter bestemmelsene i § 16 punkt 7.

Kravet om avvikling innen 3 år gjelder som nevnt bare i de tilfeller hvor foretaket som står bak pensjonsfondet også har en foretakspensjonsordning. Etter Kredittilsynets oppfatning bør det gis regler som presiserer at ytelsene som utbetales fra pensjonsfondet skal videreføres etter overføring av midlene til foretakspensjonsordningen. Ytelsene kan ikke reduseres etter overføringen til foretakspensjonsordningen. Vi finner det imidlertid rimelig at ytelsene ikke overstiger de maksimale ytelser som er tillatt i en foretakspensjonsordning. Det foreslås videre regler som krever at det inntas bestemmelser i foretakspensjonsordningens regelverk om at de personer som var omfattet av fondet fortsatt skal motta ytelser basert på en beregning av de midler som overføres og de regler som er gitt i 1968–reglene § 9 eller § 16 punkt 7. Det vises til forskriftsutkastet § 3–4.

Det bør også åpnes for andre løsninger for overføring av pensjonsfond hvor det er gitt godkjennelse til at midlene kan brukes til andre formål enn dekning av manglende folketrygd til eldre arbeidstakere. Er det eksempelvis tale om et fond hvor Kredittilsynet har akseptert at midlene brukes til premiebetaling, så må fondets midler kunne overføres til foretakspensjonsordningens premiefondet uten at bruken av midlene blir regulert nærmere i pensjonsordningens regelverk.

Videreføring av overgangsregler til 1968–reglene

I forbindelse med vedtakelsen av 1968–reglene og ved innføring av regler om ervervsprøving av etterlattepensjoner i 1984, ble det i forskriftens § 16 gitt enkelte overgangsregler som gir vern av rettigheter for de medlemmer som har eller hadde rettigheter i "tjenestepensjonsordninger etter skatteloven", som 1968–reglene ikke lenger åpnet for.

§ 16 punkt 2 – Lavere og uhjemlede pensjonsaldre

Overgangsbestemmelsen i 1968–reglene § 16 punkt 2 gjelder arbeidstakere som i 1968 hadde lavere pensjonsalder enn regelverket tillater. De som var medlemmer av en slik pensjonsordning i 1968 fikk beholde sin pensjonsalder i medhold av § 16 punkt 2. Det antas at det fortsatt kan være personer som har rettigheter som er omfattet av denne overgangsregelen. Når overgangsregelen i 1968 ikke ble begrenset til personer over en viss alder, så synes det urimelig å oppheve hjemmelen for å kunne opprettholde den fastsatte pensjonsalder nå når de aktuelle personene nærmer seg pensjonsalder. Hvis overgangsregelen ikke videreføres antas det at den vil ramme de som verken har fratrådt med rett til alderspensjon eller fratrådt med rett til fripolise fra pensjonsordningen. Det må antas at de som har fratrådt med rett til alderspensjon eller de som har fratrådt med rett til fripolise med lavere pensjonsalder som nevnt må ha en "ervervet" rett til å få opprettholdt den lavere pensjonsalder uavhengig av om overgangsregelen opprettholdes. Det antas derfor at gruppen av berørte vil være svært begrenset. Utfra en samlet vurdering finner Kredittilsynet å ville foreslå at overgangsregelen videreføres. Forslag til bestemmelse er inntatt i § 3–6 første ledd i utkastet til forskrift.

§ 16 punkt 3 – Etterlattepensjoner som ikke oppfyller 1968–reglenes krav

Bestemmelsene i 1968–reglenes § 5 punkt 4 lyder:

4. Pensjonsordninger som omfatter etterlattepensjon må sikre enke– og enkemannspensjon på like vilkår.

En tjenestepensjonsordning kan yte etterlattepensjon med eller uten ervervsprøving. Etterlattepensjonen kan bare være ervervsprøvet for etterlatt ektefelle som ikke har nådd folketrygdens pensjonsalder eller har uførepensjon fra folketrygden. Departementet fastsetter forskrifter for ervervsprøvingen.

Overgangsbestemmelsen i 1968–reglenes § 16 punkt 3 gir de personer som mottok etterlattepensjon på det tidspunkt det ble åpnet for adgang til ervervsprøving i 1984, fortsatt rett til en etterlattepensjon som ikke er ervervsprøvet. Adgangen til å ervervsprøve ektefellepensjoner er videreført i § 7–4 annet ledd i lov om foretakspensjon. Etter Kredittilsynets oppfatning taler mye for at lovens regler om innføring av ervervsprøving i en eksisterende pensjonsordning må forstås slik at innføring av ervervsprøving uansett bare vil gjelde for framtidige etterlattepensjoner, og ikke de pensjoner som allerede er innvilget og er under utbetaling. Innføring av ervervsprøving i en eksisterende pensjonsordning bør m.a.o. ikke berøre de som allerede mottar etterlattepensjon på innføringstidspunktet. Det vises også til det som er anført over i relasjon til alderspensjon basert på lavere pensjonsalder enn det 1968–reglene tillater. Legges tilsvarende betraktninger til grunn her, synes det heller ikke nødvendig å videreføre overgangsregelen i 1968–forskriften § 16 punkt 3 for å sikre at personer som mottok ektefellepensjon da adgangen til ervervsprøving ble innført i 1984 skal ha rett til å beholde sin ektefellepensjon uten ervervsprøving også i framtiden.

§ 16 punkt 3 – Førtidig alderspensjon til uføre

Bestemmelsen i 1968–reglene § 5 punkt 5 lyder:

5. Er en arbeidstaker tilstått uførepensjon fra folketrygden på grunnlag av minst 75 prosent ervervsuførhet, og er han ikke sikret uførepensjon i pensjonsordningen, kan utbetaling av alderspensjon ta til inntil fem år før pensjonsalderen, eller – dersom pensjonsalderen er høyere enn 67 år – fra fylte 62 år. Pensjonen omregnes i tilfelle på forsikringsteknisk grunnlag.

Overgangsbestemmelsen i § 16 punkt 3 gir også arbeidstakere som ved 1968–reglenes ikrafttredelse var uføre og mottok alderspensjon (selv om vedkommende ikke hadde nådd aldersgrensen) rett til fortsatt pensjon uten at vilkårene i 1968–reglene § 5 punkt 5 er oppfylt. Etter Kredittilsynets vurdering er det tvilsomt om det er behov for å videreføre denne overgangsregelen. Dessuten er det under enhver omstendighet tvilsomt om det er nødvendig å fastsette en videreføring av overgangsbestemmelsen av de samme grunner som de som er anført ovenfor vedrørende etterlattepensjon, da overgangsbestemmelsen også her rettet seg mot pensjoner som var under utbetaling ved 1968–reglenes ikrafttreden. Det foreslås derfor ingen bestemmelse om dette i utkastet til forskrift.

§ 16 punkt 5 – Engangsstønad ved dødsfall

Arbeidstakere som før 1968 var opptatt i en pensjonsordning og som var sikret utbetaling av engangsstønad ved dødsfall i samsvar med tidligere gjeldende bestemmelser, kan ifølge overgangsbestemmelsen i § 16 punkt 5 fortsatt sikres engangsstønad ved dødsfall. Selv om det er mange år siden 1968–reglene trådte i kraft, kan det fortsatt være personer som i medhold av denne bestemmelse har rett til engangsstønad til etterlatte som nevnt. Kredittilsynet antar derfor at det kan være grunn til å videreføre denne bestemmelse i overgangsreglene til lov om foretakspensjon, da loven på dette punkt verken er mer liberal eller strengere enn 1968–reglene. Det vises til forslaget til bestemmelse i forskriftsutkastet § 3–6 tredje ledd.

§ 16 punkt 9 – Etterlattepensjon som ikke oppfyller 1968–reglenes krav

Overgangsbestemmelsen i 1968–reglene § 16 punkt 9 fastsetter at arbeidstakere som var medlem av pensjonsordningen pr. 10. februar 1984 fortsatt kan sikres den etterlattepensjon som gjaldt på dette tidspunkt, selv om bestemmelsene i § 5 punkt 4 ikke er gjennomført i pensjonsordningen. Bestemmelsen er gjengitt under omtalen av etterlattepensjon i forhold til § 16 punkt 3 ovenfor.

Slik Kredittilsynet forstår bestemmelsen åpner den for at pensjonsordninger som sikret enkepensjon fram til 10. februar 1984, fortsatt kunne sikre bare enkepensjon for de som var medlemmer av pensjonsordningen på dette tidspunkt. Det kan i såfall fremdeles være medlemmer i eksisterende pensjonsordninger som var medlemmer i samme ordning i 1984, og som derfor kan ha rett til enkepensjon basert på overgangsreglene til tross for at pensjonsordningen ikke sikrer etterlattepensjon for andre medlemmer. Bestemmelsen i 1968–reglene § 16 punkt 9 synes på den annen side ikke å åpne for at etterlattepensjon med ervervsprøving kan innføres i en pensjonsordning uten at ervervsprøvingen også gjøres gjeldende for de øvrige aktive medlemmer i pensjonsordningen.

Etter Kredittilsynets oppfatning bør denne regelen videreføres i overgangsreglene til lov om foretakspensjon, som på dette punkt verken er mer liberal eller strengere enn bestemmelsene i 1968–forskriften. Det vises til § 3–6 annet ledd i utkastet til forskrift.

VEDLEGG