Høringsnotat fra Kt 29.8.2000

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

1 Innledning

Kredittilsynet legger herved frem forslag til endring av forskrift fastsatt av Finansdepartementet 27. januar 1994 nr 90 med hjemmel i lov av 14. juni 1985 nr 62 om Verdipapirsentral § 3-1 annet ledd bokstav h, jf. kgl. res. av 16. juni 1989 nr 385. Forskriften regulerer hvilke utenlandske foretak som kan være kontofører i Verdipapirsentralen (VPS).

2 Kontoførerens rolle

Kretsen av direkte brukere av VPS er begrenset til kontoførerne og de øvrige institusjoner som fremgår av lov 14. juni nr 62 1985 (verdipapirsentralloven) kapittel 3 og forskrifter fastsatt i medhold av § 3-1.

Etter verdipapirsentralloven § 3-1 første ledd er kontofører et foretak som på vegne av investorer eller utstedere av finansielle instrumenter fører konti i VPS. All kontakt mellom den enkelte investor eller utsteder og VPS skal i utgangspunktet skje gjennom kontoføreren. Det er kun kontoførerne som har adgang til samtlige registrerings- og spørrefunksjoner i VPS.

I utgangspunktet er det kun den faste "kontofører investor", det vil si den kontofører som fører investorens VPS-konto, som kan foreta overføringer eller registrering av heftelser på vedkommende investorkonto. Den enkelte investor kan imidlertid gi sin faste kontofører ordre om å registrere fullmakt på kontoen slik at også andre kontoførere kan foreta registreringer på den aktuelle konto.

VPS har etter verdipapirsentralloven § 7-1 første ledd ansvar uten hensyn til skyld for tap som følge av feil i forbindelse med registrering, endring eller sletting av en rettighet. Det objektive ansvaret omfatter skader eller tap som oppstår ved feilregistrering eller manglende registrering som skyldes teknisk svikt, programmeringsfeil eller annet sammenbrudd i VPS.

Ansvaret dekker også feil begått av kontoførerne eller andre brukere av VPS, jf. verdipapirsentralloven § 7-2 annet ledd, hvor det fremgår at krav da prinsipalt skal fremmes mot brukeren og subsidiært mot VPS. En forutsetning for at VPS skal få ansvar for tap som følge av feil gjort av kontoførerne er at handlingene er knyttet til deres rolle som kontofører i VPS.

Dersom VPS ikke selv kan dekke forpliktelsene overfor sine kreditorer, kan VPS etter verdipapirsentralloven § 2-2 annet ledd første punktum kreve at forpliktelsene dekkes av kontoførerne. Kontoførerne hefter prinsipalt proratarisk, subsidiært solidarisk, for VPS’ forpliktelser, jf. bestemmelsens annet ledd annet punktum.

Etter verdipapirsentralloven § 3-1 første ledd annet punktum kan kontofører føre sine egne konti. Etter verdipapirsentralloven § 7-1 første ledd annet punktum kan erstatningen settes ned eller falle bort dersom skadelidte selv forsettlig eller uaktsomt forårsaker eller medvirker til feilen. VPS kan videre kreve regress hos den som har forårsaket feilen, med mindre denne kan godtgjøre at feilen ikke kan lastes ham. I forhold til feil kontoførere begår ved føring av egne konti, innebærer disse reglene at VPS bare blir ansvarlig for systemfeil, teknisk svikt og andre sammenbrudd i VPS.

Det nærmere forhold mellom VPS og den enkelte direkte tilkoblede kontofører er regulert i en tilknytningsavtale, jf. verdipapirsentralloven § 3-7.

Kredittilsynet fører etter verdipapirsentralloven § 2-13 tilsyn med kontoførernes virksomhet.

Det fremgår av verdipapirsentralloven § 3-1 annet ledd hvilke foretak som kan være kontofører i VPS. Blant annet kan verdipapirforetak med tillatelse til yte tjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr 1 til 4, banker og obligasjonsutstedende kredittforetak være kontofører i VPS. Etter verdipapirsentralloven § 3-1 kan også andre foretak eller grupper av foretak være kontofører i VPS etter nærmere bestemmelser gitt av Kongen. Kompetansen til å fastsette nærmere regler i medhold av verdipapirsentralloven § 3-1 er delegert til Finansdepartementet. I medhold av denne bestemmelsen fastsatte Finansdepartementet forskrift 27. februar 1994 nr 90 om utenlandske foretaks adgang til å være kontofører i VPS. Av utenlandske foretak er det kun filialer av kredittinstitusjoner etablert her i riket som kan være kontofører i VPS, jf. forskriften § 1.

Enkelte andre institusjoner kan ha elektronisk tilkobling til VPS som kan brukes til visse registrerings- eller spørrefunksjoner. Disse er verdipapirforetak som etter verdipapirsentralloven § 3-2 kan registrere kjøp og salg av registrerte finansielle instrumenter direkte i VPS selv om de ikke er kontoførere. De fleste verdipapirforetak er også kontoførere. Videre har skifteretten og namsmyndighetene adgang til å foreta registrering av konkurs og tvangsfullbyrdelse, mens vergemålsretten har adgang til å foreta registrering av umyndiggjørelse direkte i VPS, jf. verdipapirsentralloven § 3-6. Aksjeselskaper som har aksjeeierregisteret i VPS, kan etter verdipapirsentralloven § 3-4 lese opplysninger om eget aksjeeierregister direkte i VPS. På tilsvarende måte kan store investorer få lesetilgang til egne konti, jf. verdipapirsentralloven § 3-5. Det er VPS’ styre som avgjør hvem som skal anses som stor investor i forhold til sistnevnte bestemmelse.

3 Behovet for å gi utenlandske verdipapirsentraler adgang til å være kontofører i VPS

3.1 Bakgrunn

I forbindelse med fusjonsplanene til Telia og Telenor ble det avdekket et behov for å samordne registreringen av det fusjonerte svenske selskapets aksjer. Selskapets aksjer skulle selges og børsnoteres blant annet i Sverige og Norge. For å lette omsetningen av selskapets aksjer i Norge, ønsket VPS og Värdepapperscentralen (VPC) i Sverige å inngå et samarbeid som innebar at norske investorer og utlendinger som måtte ønske det, kunne registrere sine Telia/Telenor aksjer på konti i VPS på samme måte som ved aksjeinnehav i norske selskaper. Selv om det konkrete behovet for en samordnet registrering av Telia/Telenor-aksjer ikke lenger er tilstede, finner Kredittilsynet at det fortsatt er et generelt behov for å gi VPS mulighet til å inngå avtaler som legger til rette for effektiv registrering av aksjer som omsettes i flere markeder.

Beskrivelsen nedenfor av hvordan en slik samordning kan finne sted er basert på opplysninger mottatt i forbindelse med VPS og VPC’ samarbeid i tilknytning til Telia/Telenor-fusjonen.

Det er opplyst at VPC stiller som vilkår for at VPS skal gis adgang til å være forvalter i VPC at sentralen gis samme rett hos VPS. Verdipapirsentralene tar sikte på å gjennomføre samordning ved å inngå gjensidige avtaler om å opptre som forvaltere i hverandres aksjeeierregistre uten mellomliggende kontoførere. Et krav om gjensidighet følger også av mønsteravtalen for kobling mellom verdipapirsentraler som The European Central Securities Depositories Association (ECSDA), en samarbeidsorganisasjon med et flertall av de europeiske verdipapirsentraler som medlemmer, har utarbeidet. Organisasjonen har som formål å finne felles løsninger og prinsipper for effektivt og sikkert verdipapiroppgjør innenfor EØS-området. Både VPS og VPC er medlemmer. For VPS innebærer dette at det i det utenlandske verdipapirregisteret opprettes en konto, hvor selskapets aksjer som omsettes i Norge vil bli registrert. Følgelig fremkommer det i selskapets aksjeeierregister en post hvor VPS står som forvalter. I VPS vil det opprettes en "speilkonto" for selskapets aksjer som omsettes i Norge, tilsvarende en ordinær utstederkonto. Antallet aksjer registrert på denne vil bero på hvor mange aksjer investorer med konti i VPS besitter i selskapet, det vil si at antallet til enhver tid korresponderer med VPS sin "investor konto" i det utenlandske verdipapirregisteret.

Det foreligger plikt til å registrere utenlandsk selskaps aksjer som er notert på norsk børs i VPS, jf. forskrift av 27. februar 1990 nr 157 § 1. Dersom lovgivningen i det utenlandske selskapets hjemland er til hinder for at samtlige aksjer registreres i VPS, kan det imidlertid etter forskriften § 1 annet ledd opprettes delregister i VPS. I praksis gjennomføres delregistrering slik at VPS blir registrert i selskapets aksjeeierregister i hjemlandet med en post tilsvarende det antall aksjer som skal registreres i Norge. VPS føres med andre ord inn i aksjeeierregisteret som forvalter for de egentlige eiere. Utenlandske finansielle instrumenter som ikke omfattes av registreringsplikt etter verdipapirsentralloven og forskrifter kan etter forskrift av 12. desember 1990 nr 977 § 1 registreres på tilsvarende måte i VPS.

Etter lov av 13. juni 1997 nr 45 om allmennaksjeselskaper § 4-10 kan en forvalter som er godkjent av Kongen føres inn i aksjeeierregisteret i stedet for en utenlandsk aksjeeier. Kompetansen til å tillate forvalterregistrering er delegert til Finansdepartementet ved resolusjon av 17. juli 1998 nr 619, og videre til Kredittilsynet ved brev av 2. juni 1999. VPC ble gitt tillatelse til å opptre som forvalter i VPS ved Kredittilsynets vedtak av 1. juni 1999. Bakgrunnen for søknaden fra VPC var et ønske om å fortsette registrering av aksjene i et svensk selskap som ble kjøpt av et norsk selskap. For å kunne gjennomføre en delregistrering i VPC, måtte VPC føres inn i aksjeeierregisteret til det norske selskapet i stedet for utenlandske eiere, jf. allmennaksjeloven § 4-10. VPC kan imidlertid ikke selv foreta registreringer på forvalterkontoen i VPS eller selv hente opplysninger om kontoen, dette må skje gjennom en kontofører i Norge. Kredittilsynet legger til grunn at også andre verdipapirsentraler vil kunne gis tillatelse til å være forvalter i VPS.

Samordningen mellom VPS og utenlandske verdipapirsentraler gjøres altså slik at verdipapirsentralene gis tillatelse til å opprette og føre egne forvalterkonti i hverandres registre. For å gjøre samordningen effektiv, rask og sikker er det en forutsetning at verdipapirsentralene kan kommunisere direkte med hverandre. Det vil si at registreringene ikke skal gå igjennom en mellomliggende kontofører. Etter gjeldende regelverk har ikke utenlandsk verdipapirsentral adgang til å være kontofører i VPS, og kravet om gjensidighet lar seg på dette punkt derfor ikke gjennomføre.

3.2 Vurdering

Regelharmonisering og teknisk utvikling bidrar til at nasjonale grenser får stadig mindre betydning i finansmarkedene. Dette viser seg blant annet i adgangen til å yte investeringstjenester på tvers av landegrenser, retten til å etablere filial, at selskaper noteres på børser i flere land, at børser inngår samarbeid, samt at verdipapirforetak innvilges fjernmedlemsskap på børser. For å møte konkurransen som internasjonaliseringen av verdipapirhandelen medfører, søker verdipapirsentralene å samordne registreringen av finansielle instrumenter. Direkte kommunikasjon mellom verdipapirsentraler vil føre til at utvekslingen av de finansielle instrumenter kan skje raskere og sikrere ettersom det er færre ledd involvert i transaksjonen og kan dessuten bidra til lavere transaksjonskostnader. Disse momentene har igjen betydning for hvor attraktivt investorer finner verdipapirmarkedet.

Blant annet på bakgrunn av de hensyn som her er nevnt har ECSDA utarbeidet mønsteravtaler for etablering av koblinger mellom verdipapirsentraler. Som nevnt ovenfor er det inntatt krav om resiprositet i ECSDAs mønsteravtaler. Formålet er å legge til rette for en effektiv og betryggende handel i finansielle instrumenter på tvers av landegrensene. En såkalt ECSDA-kobling mellom to verdipapirsentraler bygger på forutsetningen om at sentralene inngår to bilaterale avtaler om å bli forvaltere i hverandres system. En viktig forutsetning for etableringen av en slik kobling er at verdipapirsentralene skal kunne kommunisere direkte med hverandre uten en mellomliggende kontofører. Videre er det en forutsetning at etablering av koblingen kan skje på tvers av landegrensene, det vil si uten krav om fysisk etablering i staten hvor verdipapirsentralen er registrert som forvalter.

Kredittilsynet ser det som viktig for det norske verdipapirmarkedet at registreringen av finansielle instrumenter kan skje på en mest mulig effektiv og hurtig måte. Effektivitet og kostnader knyttet til ordreformidlingen og verdipapiroppgjøret vil kunne være avgjørende for en investors valg av markedsplass når et verdipapir er notert på flere børser. Dersom det ikke gis adgang til å etablere effektive koblinger mellom VPS og utenlandske verdipapirsentraler, vil det ved grenseoverskridende handel kunne påløpe en ekstra dag i oppgjøret. Det må legges til grunn at større og institusjonelle investorer, også norske, vil velge å handle aksjer i utenlandske selskaper på utenlandsk børs fremfor Oslo Børs dersom dette gir en dag kortere oppgjørstid. Dette kan medføre at omsetningen i det norske markedet reduseres, noe som er negativt for det norske markedets evne til å møte internasjonal konkurranse. Adgang til å etablere koblinger mellom verdipapirsentraler vil etter Kredittilsynets oppfatning bidra til at det norske markedet ikke velges bort på grunn av forsinkelse i oppgjøret eller forhold knyttet til registrering. Det skal imidlertid bemerkes at det at utenlandske verdipapirsentraler opptrer som forvalter i VPS, samt innehar kontoførerfunksjonen for de aksjene som til enhver tid forvaltes av den aktuelle sentralen, kan medvirke til at samtlige oppgaver knyttet til utlendingers transaksjoner flyttes til utlandet. Kredittilsynet vil imidlertid vise til forslaget om gjensidighet, som i det minste vil sikre VPS samme tilgang til de aktuelle utenlandske markeder.

Kredittilsynet har vurdert hvorvidt ansvarsreglene i verdipapirsentralloven vil være til hinder for at utenlandske verdipapirsentraler gis adgang til å være kontofører i VPS. Ved inngåelse av tilknytningsavtale med VPS må sentralen vedta og akseptere de ansvarsregler som følger av verdipapirsentralloven. Det legges til grunn at det er sentralen selv som må påse at den har anledning til å inngå avtale på slike vilkår. Ansvarsreglene innebærer derfor ikke et rettslig hinder for at slike sentraler kan være kontoførere i VPS. Som nevnt under punkt 2, hefter kontoførerne prinsipalt proratarisk, subsidiært solidarisk, dersom VPS selv ikke kan dekke sine kreditorer. Foretak som ikke er undergitt visse krav til soliditet bør av hensyn til de øvrige kontoførerne i VPS følgelig ikke gis adgang til å være kontofører. Kredittilsynet foreslår krav om at verdipapirsentraler må være underlagt betryggende myndighetstilsyn i hjemstaten. Kravet vil måtte forstås slik at tilsynet også må omfatte sentralens soliditet. Etter Kredittilsynets oppfatning vil da ansvarsreglene i verdipapirsentralloven heller ikke på dette punkt være til hinder for at utenlandske verdipapirsentraler gis adgang til å være kontofører i VPS.

På denne bakgrunn foreslår Kredittilsynet å endre forskriften om utenlandske foretaks adgang til å være kontofører i VPS slik at også utenlandske verdipapirsentraler omfattes.

4 Behovet for at utenlandske verdipapirforetak gis adgang til å være kontofører i VPS

4.1 Bakgrunn

Verdipapirforetak med hovedsete i en annen EØS-stat kan etter verdipapirhandelloven § 7-7 yte investeringstjenester i Norge. Tjenestene kan ytes fra filial her i Norge, eller direkte fra et forretningssted i en annen EØS-stat. Adgangen er betinget av at foretaket har tillatelse til å yte investeringstjenester og er underlagt tilsyn i hjemstaten, samt at virksomheten er notifisert i samsvar med Investeringstjenestedirektivet (93/22/EF), heretter benevnt ISD, hhv. artikkel 17 og 18. Kredittinstitusjoner med hovedsete i en annen EØS-stat kan utføre virksomhet, herunder investeringstjenester, i Norge ved notifikasjon etter Annet bankdirektiv (89/646/EØF) om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon og om endring av direktiv 77/780/EØF. Filial av slik kredittinstitusjon kan etter forskrift om utenlandske foretaks adgang til å være kontofører i VPS § 1 være kontofører. Forskriften gir ikke utenlandske verdipapirforetak adgang til å være kontofører i VPS.

Finansdepartementet har imidlertid i ett tilfelle gitt en filial av et svensk verdipapirforetak særskilt tillatelse til å være kontofører i VPS. Tillatelsen ble gitt med hjemmel i verdipapirsentralloven § 3-1 annet ledd bokstav h. I anledning søknaden ble Kredittilsynets uttalelse innhentet. Under forutsetning av at det var adgang til å gi slike særskilte tillatelser, ga Kredittilsynet uttrykk for at verdipapirforetak som oppfylte tilsvarende vilkår som kredittinstitusjoner etter forskriften § 1 også burde kunne gis tillatelse til å være kontofører i VPS.

Etter ISD artikkel 15 nr 1 skal verdipapirforetak som har adgang til å yte investeringstjenester i staten få adgang til regulerte markeder og avregnings- og oppgjørsordninger som stilles til rådighet for medlemmer av regulerte markeder. Adgangen kan gjøres indirekte, ved å opprette datterforetak, eller direkte ved å opprette filial i vertsstaten. I NOU 1995:1 om investeringsforetak, ble forholdet til ISD artikkel 15 vurdert (s. 94). Utvalget la til grunn at verdipapirsentralloven § 3-2, som gir alle verdipapirforetak rett til å registrere kjøp og salg av registrerte fondsaktiver uten å være kontofører, gir EØS-foretak adgang til å registrere handler på lik linje med norske foretak. Utvalget mente det i forhold til ISD artikkel 15 var tilstrekkelig at EØS-foretak på denne måten gis anledning til oppgjørssystemene for så vidt gjelder de investeringstjenestene de yter. Utvalget la med andre ord til grunn at forpliktelsene etter ISD artikkel 15 var oppfylt. Utvalget foreslo likevel at forskriften om utenlandske foretaks adgang ble endret slik at utenlandske verdipapirforetak også ble gitt adgang til å være kontofører i VPS.

4.2 Vurdering

Etter gjeldende rett er utenlandske verdipapirforetak sikret adgang til VPS ved verdipapirsentralloven § 3-2. Denne adgangen gir imidlertid helt begrensede rettigheter, og foretaket kan for eksempel ikke opprette konti for sine kunder eller registrere heftelser. Dette innebærer at foretaket for slike registreringer må henvise sine kunder til foretak som er kontofører, eller eventuelt selv inngå samarbeidsavtale med slike. Det er i dag ingen foretak som er tilknyttet VPS med hjemmel i verdipapirsentralloven § 3-2. Dette kan bidra til at utenlandske verdipapirforetak velger å ikke etablere seg i Norge.

Som nevnt ovenfor har Finansdepartementet gitt særskilt tillatelse til å være kontofører i VPS til en filial av et svensk verdipapirforetak. Kredittilsynet er imidlertid av den oppfatning at det bør fremgå direkte av regelverket hvilke foretak og institusjoner som kan være kontoførere i VPS. Det foreligger etter Kredittilsynets oppfatning heller ikke grunner som tilsier at det er behov for en særskilt prøving av om et utenlandsk verdipapirforetak med etablert filial i Norge kan være kontofører i VPS. En adgang fastsatt i lov eller forskrift er videre mer forutsigelig enn særskilte tillatelser, og gir foretakene raskere tilgang til VPS enn i tilfeller hvor myndighetenes tillatelse først må innhentes. En fastsettelse av adgangen i forskrift vil ventelig være ressursbesparende for både Finansdepartementet, Kredittilsynet, VPS og dessuten de foretak som ellers måtte søke om tillatelse til å være kontofører. Det er etter Kredittilsynets oppfatning heller ikke grunnlag for å behandle verdipapirforetak annerledes enn kredittinstitusjoner i forhold til spørsmålet om å være kontofører i VPS.

Kredittilsynet har vurdert om det bør være adgang for utenlandske verdipapirforetak og kredittinstitusjoner til å være kontofører i VPS uten at det er etablert filial i Norge. Etter verdipapirsentralloven § 2-13 fører Kredittilsynet tilsyn både med VPS’ og kontoførernes virksomhet. Det vil naturlig nok være vanskelig å føre tilsyn med kontoførere som ikke er etablert i Norge, blant annet fordi de ikke er underlagt norsk jurisdiksjon, samt at det rent praktisk er vanskeligere å forholde seg til foretak utenfor Norges grenser. Kredittilsynet har heller ikke registrert etterspørsel fra utenlandske foretak uten filial i Norge om å være kontofører i VPS. Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at utenlandske verdipapirforetak kan være kontofører i VPS på samme vilkår som utenlandske kredittinstitusjoner. Dette innebærer krav om filial etableres i Norge.

Kredittilsynet har vurdert om ansvarsreglene i verdipapirsentralloven kan være til hinder for at utenlandske verdipapirforetak gis tillatelse til å være kontofører i VPS. Ved inngåelse av tilknytningsavtale med VPS vedtar foretaket de ansvarsregler som følger av verdipapirsentralloven. Det legges til grunn at det er foretakets eget ansvar å påse at det har anledning til å inngå avtale på slike vilkår. Rådsdirektiv 93/6 om investeringsforetak og kredittinstitusjoners kapitaldekningsgrad skal være implementert i alle EØS-stater. Direktivet stiller krav til minste startkapital og kapitaldekningsgrad for verdipapirforetak og kredittinstitusjoner. Kredittilsynet legger derfor til grunn at ansvarsreglene i verdipapirsentralloven ikke er til hinder for at utenlandske verdipapirforetak gis adgang til å være kontofører i VPS på samme vilkår som utenlandske kredittinstitusjoner.

På denne bakgrunn foreslår Kredittilsynet å endre forskriften om utenlandske foretaks adgang til å være kontofører i VPS til også å omfatte filialer av utenlandske verdipapirforetak.

Kredittilsynet har vurdert om forskriftsforslaget også burde omfattet filialer av verdipapirforetak hvor hovedkontoret er etablert utenfor EØS-området. Verdipapirhandelloven § 7-8 gir myndighetene adgang til å tillate slik etablering – forutsatt at foretaket har tillatelse til å yte investeringstjenester og er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet. Forskriftsforslaget åpner ikke for at filialer etablert i medhold av vphl § 7-8 gis status som kontofører i VPS. Et viktig hensyn bak gjeldende forslag er imidlertid å bringe rettstilstanden for filialer av verdipapirforetak på linje med hva som gjelder for filialer av kredittinstitusjoner, jf. også departementets brev av 19. mai 2000. Filialer av kredittinstitusjoner etablert utenfor EØS-området har pr. i dag ikke adgang til å være kontofører i VPS. Kredittilsynet kan heller ikke se at det foreligger noe aktualisert behov for en slik utvidelse. Det er pr. i dag ingen verdipapirforetak utenfor EØS som har søkt om etablering av filial i Norge. Kredittilsynet har derfor ingen erfaring med hvilke problemstillinger tilsyn med slike filialer ville medføre. Kredittilsynet er derfor av den oppfatning at en slik utvidelse kan avventes inntil det eventuelt materialiserer seg et behov for dette. En del av de amerikanske investeringsbankene som kan være aktuelle, har etablert datterbanker i England og vil med evt. filialetablering i Norge være dekket av EØS-regelverket for banken.

* * * * *

Et utvalg nedsatt av Kongen i Statsråd har gjennomgått verdipapirsentralloven og fremmet forslag til ny lov om registrering av finansielle instrumenter, jfr. NOU 2000:10. Forslaget er sendt på høring med frist 23. september 2000. Det vil erfaringsmessig kunne ta en viss tid før lovforslaget blir ferdig behandlet og vedtatt. Av hensyn til behovet for en samordning av registrering mellom verdipapirsentraler generelt, samt behovet for en klargjøring av utenlandske verdipapirforetaks adgang til å være kontofører i VPS, er det Kredittilsynets oppfatning at forskriften bør endres uten å avvente ny lov. Det skal imidlertid bemerkes at lovforslaget ikke er til hinder for de forskriftsendringer som foreslås her.

5 Øvrige merknader til forslaget om endring av forskrift om utenlandske foretaks adgang til å være kontofører i VPS

5.1 Generelt

Det er VPS som tar stilling til hvilke foretak som innenfor regelverket kan tilknyttes VPS som kontofører. Kredittilsynet finner det naturlig å videreføre dette for verdipapirsentralers og verdipapirforetaks adgang til å være kontofører i VPS. Det er VPS som besitter den tekniske kompetanse til å vurdere hvorvidt søkeren har de nødvendige systemer for å tilkobles VPS.

5.1.1 Krav om myndighetstilsyn

Det foreslås at det stilles krav om at utenlandsk verdipapirsentral må være underlagt betryggende myndighetstilsyn. Utenlandsk verdipapirforetak med hovedkontor i EØS som etablerer filial i Norge vil være underlagt myndighetstilsyn, for vphl. § 7-7 og ISD. De foretak som allerede har adgang til å være kontofører i VPS er alle underlagt tilsyn av offentlig myndighet, og Kredittilsynet ser ikke grunn til å gjøre forskjell for verdipapirsentraler og utenlandske verdipapirforetak. På samme måte som for utenlandske kredittinstitusjoner foreslås derfor krav om myndighetstilsyn for verdipapirsentraler og utenlandske verdipapirforetak.

5.2 Utenlandske verdipapirforetak

Forslaget til ny § 1 innebærer at utenlandske verdipapirforetak gis adgang til å være kontofører i VPS på samme vilkår som utenlandske kredittinstitusjoner.

Det følger av gjeldende forskrift § 1 at det er etablerte filialer som kan være kontofører i VPS. Ordlyden tilsier at det ikke er tilstrekkelig å ha notifisert norske myndigheter i hht direktivene. Det må i tillegg foreligge forhold som tilsier at filialen blir en realitet, for eksempel at det er anskaffet kontorlokaler og ansatte. Vilkåret har videre blitt forstått slik at kontoføreroppgaver må utføres i filialen. Dette er blant annet begrunnet i hensynet til Kredittilsynets og VPS’ gjennomføring av tilsynet med kontoførernes virksomhet. Kredittilsynet antar imidlertid at kravet ikke er til hinder for at enkelte av oppgavene knyttet til kontoføringen utføres fra forretningssted i annen EØS-stat, forutsatt at det likevel er filialen som har ansvaret utad for kontoføreroppgavene. Dette innebærer at henvendelser til foretaket som kontofører kan skje til filialen, samt at norske myndigheter og VPS kan forholde seg til filialen på samme måte som andre kontoførere. De nærmere vilkår må avtales mellom VPS og foretaket.

Kravet om etablert filial innebærer videre at dersom virksomheten i filialen opphører, vil ikke foretaket kunne være kontofører i VPS.

5.3 Utenlandske verdipapirsentraler

Det er ikke utviklet et felles regelverk eller retningslinjer for registrering av finansielle instrumenter innenfor EØS-området. Regulering og organisering av verdipapirregistrering er derfor ulik i de forskjellige land. Kredittilsynet legger til grunn at begrepet verdipapirsentral omfatter alle registre som fører oversikt over utstedte finansielle instrumenter, for eksempel aksjeeierregister, og dessuten innehav av finansielle instrumenter, enten det er på forvalter- eller investornivå, uavhengig av om det knyttes rettsvernsvirkning til registreringen. Forvaltere fører oversikt over innehav av finansielle instrumenter på investornivå, men ikke over utstedte finansielle instrumenter. Slike "registre" er således ikke omfattet av forslaget til utvidelse av forskriften.

Formålet med å gi utenlandske verdipapirsentraler adgang til å være kontofører i VPS er å legge til rette for en effektiv og kostnadsbesparende registrering av finansielle instrumenter i flere nasjonale markeder. For å oppnå dette er det en forutsetning at VPS gis en tilsvarende mulighet i den verdipapirsentral som søker å bli kontofører, både med hensyn til å opprette forvalterkonto og direkte tilgang uten mellomliggende kontofører. For å sikre slik gjensidighet, finner Kredittilsynet det hensiktsmessig å innta krav om dette i forskriften.

For å oppnå samordning av registrering mellom ulike verdipapirsentraler, vil den utenlandske verdipapirsentralen ha behov for å foreta registreringer på egen forvalterkonto i VPS. Føring av investor– eller utstederkonti i VPS for tredjemenn vil ikke være nødvendig for å kunne samordne registreringen med VPS. Det legges med andre ord opp til at utenlandske verdipapirsentraler kun kan føre konti i VPS for finansielle instrumenter som er delregistrert i vedkommende verdipapirsentral. Dette vil etter Kredittilsynets oppfatning også bidra til å begrense risikoen for at VPS blir ansvarlig for tap som følge av den utenlandske verdipapirsentralens feil, jf. verdipapirsentralloven § 7-2 . Det vises i denne sammenheng til punkt 2. Begrepet "forvalterkonto" er for øvrig et innarbeidet uttrykk med et entydig innhold, jf. allmennaksjeloven § 4-10 og forskrift 22. mai nr 1157 1986 om registrering i Verdipapirsentralen. Denne begrensningen bidrar videre til at Kredittilsynet ikke finner det betenkelig at slike sentraler kan være kontofører i VPS uten å ha etablert filial i Norge.

Kredittilsynet bemerker at utenlandsk verdipapirsentral som ønsker å samordne registrering med VPS av aksjer i norsk allmennaksjeselskap også må ha tillatelse til å opptre som forvalter etter allmennaksjeloven § 4-10, samt at slik tillatelse må innhentes særskilt. Dermed sikres myndighetene og selskapet innsyn i eierforholdene på samme måte som ved forvalterregistrering ellers.

For andre finansielle instrumenter finnes ikke tilsvarende regler om forvalterregistrering. Det er etter gjeldende rett usikkert hvorvidt det er adgang til å registrere innehav av andre finansielle instrumenter registrert i VPS gjennom en forvalter. Opplysningsplikten overfor utsteder og norske myndigheter som følger av allmennaksjeloven § 4-10 gjelder dessuten ikke for andre finansielle instrumenter. Kredittilsynet foreslår derfor at adgangen for utenlandske verdipapirsentraler til å være kontofører i VPS i utgangspunktet begrenses til å gjelde aksjer på egne forvalterkonti. I tillegg bør medtas tegningsretter og lignende som utstedes av samme selskap og i tilknytning til de aksjer som er registrert.

Det kan imidlertid oppstå behov for å samordne registrering av andre finansielle instrumenter enn aksjer med utenlandske verdipapirsentraler. For eksempel kan det være praktisk at obligasjoner som er beregnet på det internasjonale markedet kan være delregistrert i en utenlandsk verdipapirsentral. For å ta høyde for et slikt behov, foreslår Kredittilsynet at adgangen for utenlandsk verdipapirsentral til å være kontofører i VPS med Kredittilsynets samtykke kan utvides til andre finansielle instrumenter. Det vil være hensiktsmessig at Kredittilsynet ved et slikt samtykke stiller de samme betingelser for forvalterregistrering i andre finansielle instrumenter som for aksjer etter allmennaksjeloven § 4-10. Dermed vil både utsteder og norske myndigheter sikres innsyn i eierforholdene til de finansielle instrumentene på samme måte som ved forvalterregistrering i aksjer. For å gjøre adgangen til å stille vilkår helt klar, foreslås dette inntatt i forskriften.

* * * * * *

Forslag til forskrift om endring av forskrift av 27. januar 1994 nr 90 om utenlandske foretaks adgang til å være kontofører i Verdipapirsentralen:

I

Ny § 1 skal lyde:

"Filial av kredittinstitusjon eller verdipapirforetak etablert her i riket, som har hovedsete og er underlagt myndighetstilsyn i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, kan være kontofører i Verdipapirsentralen."

II

Ny § 2 skal lyde:

"Verdipapirsentral som har hovedsete og er underlagt betryggende myndighetstilsyn i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, kan være kontofører i Verdipapirsentralen for så vidt gjelder aksjer, tegningsretter og lignende rettigheter til slike aksjer på dens egne forvalterkonti. Adgangen forutsetter at Verdipapirsentralen får tilsvarende rett i vedkommende verdipapirsentral.

Adgangen etter første ledd kan etter Kredittilsynets samtykke utvides til andre finansielle instrumenter. Kredittilsynet kan stille vilkår for slikt samtykke."

Nåværende § 2 blir § 3

III

"Forskriften trer i kraft straks."

* * * * * *

VEDLEGG