HØRINGSNOTAT kredittilsynet

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM VERDIPAPIRFORETAKS BRUK AV OPPDRAGSTAKERE (UTKONTRAKTERING)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Kredittilsynet, 23. oktober 2002.

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM VERDIPAPIRFORETAKS BRUK AV OPPDRAGSTAKERE (UTKONTRAKTERING)

  1. Innledning

Kredittilsynet har registrert et behov hos foretak som forvalter investorers midler om en adgang til å sette bort investeringsbeslutninger til andre eksterne forvaltere. Dette gjelder både foretak med konsesjon i henhold til lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (vphl.) og forvaltningsselskap for verdipapirfond.

Når det gjelder forvaltningsselskap for verdipapirfond har Finansdepartementet 8. juli 2002 fastsatt forskrift nr. 798 om forvaltningsselskaper for verdipapirfonds bruk av oppdragstakere (utkontraktering) i medhold av lov 12 juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond § 2-7 tredje ledd fjerde punktum. På bakgrunn av at behovet for og hensynene bak regler om utkontraktering langt på vei er de samme for verdipapirforetaks bruk av oppdragstakere som det er for forvaltningsselskapene, bygger Kredittilsynets forslag her i hovedsak på den ovennevnte forskriften om forvaltningsselskaper for verdipapirfonds bruk av oppdragstakere. Videre er de forslagene som er fremmet av Banklovkommisjonen i NOU 2001:23 ”Finansforetakenes virksomhet” kapittel 5, tatt i betraktning ved utformingen av forskriftsutkastet.

Kredittilsynets forslag til forskrift om utkontraktering av verdipapirforetaks bruk av oppdragstakere (utkontraktering) er hjemlet i vphl. § 9-1 siste ledd. Bestemmelsen lyder som følger:

Departementet kan i særlige tilfeller fastsette utfyllende regler om krav til foretakenes interne retningslinjer og instrukser.”

I pkt. 2 nedenfor redegjøres det for behovet for utkontraktering, i pkt. 3 redegjøres det for gjeldende rett, i pkt. 4 følger en kort omtale av status i våre naboland, i pkt. 5 er forslagets økonomiske og administrative konsekvenser vurdert og i pkt. 6 redegjøres det for Kredittilsynets forslag i hovedsak i form av kommentarer til de enkelte bestemmelsene.

  1. Gjeldende rett

Utkontraktering innebærer at et selskap setter bort utførelsen av nærmere bestemte oppgaver til et annet foretak, slik at de aktuelle oppgavene ikke gjøres av selskapet selv. Dette kan for eksempel være tjenester knyttet til økonomi- og regnskapsfunksjoner, markedsføring, oppgjørsfunksjoner m.v. Utkontraktering kan gjennomføres på flere måter. Blant annet ved at et finanskonsern skiller ut deler av virksomheten i de enkelte selskaper i konsernet og plasserer dette i et eget heleid selskap, eller ved at et foretak kjøper tjenester eksternt av uavhengige leverandører. Det kan også inngås samarbeidsavtaler mellom i utgangspunktet frittstående institusjoner om at enkelte typer tjenester skal utføres i en felles enhet.

Kredittilsynet har hittil lagt til grunn at konsesjonspliktig virksomhet ikke har kunnet utkontrakteres fra det selskapet som innehar den nødvendige konsesjonen. Dette har blant annet vært avledet av vphl. § 7-1 første ledd hvor det heter at ”Investeringstjenester kan bare ytes av foretak som har tillatelse til dette fra departementet.”. Årsaken er at det etter Kredittilsynets mening har vært i strid med lovens system dersom et foretak som får konsesjon til å yte en konsesjonspliktig virksomhet setter bort den konsesjonsbelagte virksomheten til et annet selskap enn det selskapet som er vurdert å være i stand til å oppfylle de vilkår som ligger til grunn for konsesjonen, herunder reglene om hvordan foretaket skal organisere virksomheten, jf. vphl. § 9-1. Videre har Kredittilsynet ment at en slik adgang vil kunne anses betenkelig i forhold verdipapirhandellovens bestemmelser om god forretningsskikk, jf. vphl. § 9-2, så lenge det ikke finnes faste retningslinjer for slik utkontraktering. For å sikre notoritet og ensartet behandling av de foretak som ønsker å sette bort deler av virksomheten til et annet foretak, samt at formålene bak de enkelte bestemmelsene i loven ivaretas på tross av en eventuell utkontraktering, har det vært Kredittilsynets standpunkt at dette eventuelt må fastsettes i en forskrift før det kan tillates i forhold til verdipapirhandelloven. Det presiseres at konsesjonspliktige deler av en virksomhet kun kan settes bort til et annet foretak som har de nødvendige konsesjoner.

Et foretak som forestår forvaltning utfører også en rekke funksjoner som ikke direkte er omfattet av foretakets konsesjon og som således ikke kan anses som kjernevirksomhet. Som eksempel kan nevnes regnskapsførsel, produksjon av rapporter til kunder, markedsføring m.v. Kredittilsynet har tillatt at slike tjenester utkontrakteres til andre foretak forutsatt at kontroll- og ansvarsforholdene er klare.

  1. Behov for utkontraktering

Behovet for å kunne utkontraktere deler av virksomheten til underleverandører har særlig vært reist når det gjelder kjøp av investeringsbeslutninger, både på individuell og kollektiv basis. Dette behovet begrunnes først og fremst i at norske forvaltere ikke kan forventes å ha fullstendig kunnskap om alle markeder. Ved ønske om investering i internasjonale aller andre nasjonale markeder, kan det derfor være behov for å støtte seg på stedlige spesialister. Behovet for utkontraktering har særlig vært pekt på innenfor finanskonsern. Den følgende drøftelsen og Kredittilsynets forslag er begrenset til kapitalforvaltning i verdipapirforetak med aktiv forvaltningskonsesjon, fordi det som nevnt er innenfor dette området behovet for utkontraktering av det som har vært ansett som kjernevirksomhet har materialisert seg.

I henhold til vphl. § 1-2 annet ledd skal ”aktiv forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt” anses som en investeringstjeneste i lovens forstand. Kredittilsynet har lagt til grunn at fullmakt til å treffe investeringsbeslutninger på en investors vegne utgjør kjernevirksomheten for aktiv forvaltning.

Som nevnt er det spesielt innenfor konsern at Kredittilsynet har registrert et stadig økende behov for å organisere virksomheten på en mer rasjonell og fleksibel måte. Dette skyldes blant annet økt internasjonal konkurranse. Kostnadselementet for foretakene står sentralt i denne sammenheng. Det vil således være viktig å kunne utnytte konsernets kompetanse gjennom for eksempel å kunne benytte seg av konsernets eventuelle globale struktur og spesialkompetanse i andre deler av konsernet enn verdipapirforetaket. Dette kan lettere oppnås dersom man unngår at investeringskompetansen spres på ulike organisasjonsmessige enheter i konsernet. Gjennom utkontraktering til en oppdragstaker som har den nødvendige spisskompetansen på et område eller et marked, vil foretakene også lettere være i stand til å tilby et bredere spekter av produkter til sine kunder, uten at det går på bekostning av kvaliteten på det enkelte produkt. Dette vil trolig sikre at norske forvaltningsmiljøer videreutvikles og således at deres evne til å stå imot internasjonal konkurranse, styrkes.

Det er grunn til å anta at kunden på sin side ved siden av behovet for en reell adgang til å ha en internasjonal diversifisering av sin portefølje, også har behov for trygghet. Dette trygghetsbehovet kan vedkommende investor lettere få dekket dersom vedkommende benytter sitt vanlige verdipapirforetak som mellommann. Foretaket har på sin side ansvaret for å velge ut en velrenommert forvalter i utlandet, samt å følge opp forvaltningen i utlandet på den norske kundens vegne. Normalt vil det være en tyngre prosess for den norske kunden selv å følge opp uheldige beslutninger, manglende eller svak oppfølging fra den utenlandske forvalterens side, i forhold til bare å forholde seg til det norske verdipapirforetaket i slike tilfeller.

I tillegg til at verdipapirforetaket gjennom utkontraktering kan sikre seg tilgang på forvaltere med nødvendig kompetanse om et annet marked, er det også andre mer praktiske grunner som tilsier at den aktive forvalters kjernevirksomhet bør kunne utkontrakteres. Tidsforskjeller kan utgjøre en praktisk ulempe for så vidt gjelder fjerntliggende markeder. Dersom en portefølje skal være gjenstand for en trading-basert forvaltning, vil dette medføre at forvalter må følge med innenfor markedets åpningstid. Med tidsforskjell kan dette medføre til dels betydelig avvikende arbeidstid. I motsatt fall må det i realiteten handles på ukjent kurs eller eventuelt med limit-ordre til de lokale meglerne. Den norske forvalter vil således ikke ha oversikt over de siste utviklinger i markedet på selve handelstidspunktet. Dette vil ikke alltid være en god nok løsning for kunden.

Utkontraktering kan medføre at ansvarsforholdene blir uklare. Oppdragsgivers kontroll og tilsyn med at oppdragstaker utfører oppdraget på en forsvarlig måte vil kunne bli vanskelig. Videre kan utkontrakteringen hindre et effektivt tilsyn med verdipapirforetakets virksomhet for de utkontrakterte delene. En grunnleggende forutsetning for utkontraktering i verdipapirforetak forutsetter derfor at foretaket ved å utkontraktere deler av sin virksomhet, ikke skal kunne fraskrive seg noe ansvar. Dette gjelder ansvaret overfor foretakets kunder, men også i andre henseender. Økt adgang til utkontraktering forutsetter derfor at det etableres betryggende rammer som ivaretar foretakenes kontroll, også med den del av virksomheten som utkontrakteres. Samtidig må tilsynsmyndigheten sikres et effektivt tilsyn. Det vises til kommentarene til forskriftsforslaget § 7 nr. 4 i pkt. 6 nedenfor.

  1. Status i andre land

Sverige:

Finansinspeksjonen i Sverige har uttalt at virksomhet som ikke anses som kjernevirksomhet kan utkontrakteres, hvilket betyr at dette ikke tillates for kjernevirksomhet. I Sverige godtas imidlertid at samme person ansettes i flere foretak og utfører kjernevirksomhet for flere. Finansinspeksjonen har for øvrig uttalt til Kredittilsynet at Finansinspeksjonen godtar utkontraktering av investeringsbeslutninger for en begrenset del av en portefølje.

Danmark:

Finanstilsynet i Danmark arbeider for tiden med en lov som regulerer utkontraktering av arbeidsoppgaver som tilligger administrasjonsselskaper for institutter innenfor kollektiv investering. Det planlegges ingen tilsvarende regulering for individuell forvaltning.

Det er imidlertid adgang til utkontraktering av oppgaver som ikke er kjernevirksomhet. Den overordnede daglige ledelse av foretaket, investeringsbeslutninger, verdiberegning og fastsettelse av emisjons- og innløsningskurser, kontroll med overholdelse av lovgivningen og den daglige bokføring defineres av Finanstilsynet som kjernevirksomhet, og kan således ikke utkontrakteres.

Finland:

Finansinspeksjonen i Finland tillater utkontraktering av kjernevirksomhet fra verdipapirforetak som tilbyr aktiv forvaltning. Dette forutsetter at utkontrakteringen skjer til verdipapirforetak med tilsvarende konsesjon og at det er tilfredsstillende kompetanse igjen hos oppdragsgiveren, slik at foretaket kan føre løpende kontroll med oppdragstaker.

  1. Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Verdipapirforetakene

Kredittilsynet antar at utkontraktering i forhold til næringen selv vil innebære en klar rasjonaliseringsgevinst. Dette gjelder særlig for finanskonsern som både har forvaltningsselskaper for verdipapirfond og verdipapirforetak med tillatelse til å drive aktiv forvaltning. Disse vil ha mulighet til å samordne sine forvaltningsmiljøer. Det er grunn til å tro at også verdipapirforetak med aktiv forvaltningskonsesjon utenfor konsern vil kunne oppnå rasjonaliseringsgevinster gjennom utkontraktering. For disse vil det kunne være billigere å kjøpe tjenester fra andre foretak enn å trekke til seg den samme kompetansen for selv å utføre oppgavene. Ovennevnte gjelder etter Kredittilsynets mening selv om det foreslåtte utkastet til forskrift stiller relativt omfattende krav til gjenværende kompetanse i verdipapirforetaket og løpende kontroll med oppdragstaker.

5.2 Tilsynsmyndighetene

Forslaget slik det er foreslått av Kredittilsynet, vil legge beslag på ressurser i Kredittilsynet i form av økte saksbehandlingsoppgaver. Spesielt kan søknader om tillatelser til utkontraktering av investeringsforvaltningen til foretak utenfor EØS-området kunne være tidkrevende og komplekse. Disse søknadene forutsetter at det foreligger et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i Norge og vedkommende stat. Utenfor EØS-området har Kredittilsynet pr. i dag bare inngått en begrenset avtale om samarbeid med tilsynsmyndigheten i USA. I den grad det vil være aktuelt å utkontraktere til foretak i andre nasjoner enn USA, innebærer dette altså at det må tas initiativ til å etablere kontakt med andre tilsynsmyndigheter og eventuelt at det inngås bilaterale avtaler om tilsyn. Det er vanskelig å anslå hvor mange meldinger eller søknader om tillatelse forskriften vil foranledige. På bakgrunn av at behovet for utkontraktering særlig har vært pekt på innenfor finanskonsern, har Kredittilsynet grunn til å tro at de fleste sakene vil være meldinger i henhold til utkastet

§ 4 første ledd, det vil si om utkontraktering til andre foretak i Norge.

Tilsynsmessig kan en økt adgang til utkontraktering for verdipapirforetak med aktiv forvaltningskonsesjon, medføre at tilsynet med disse blir mer komplekst og således noe mer ressurskrevende enn normalt. Dette fordi tilsynet også må rettes mot hvordan foretakene håndterer selve utkontrakteringen internt.

  1. Forslag til endringer i regelverket og kommentarer til de enkelte bestemmelser

Forskriften regulerer bare utkontraktering for investeringstjenesten aktiv forvaltning, jf. vphl. § 1-2 første ledd nr. 3. Dette er nærmere kommentert i kommentarene til utkastet § 1 nedenfor. Som nevnt i pkt. 3, har Kredittilsynet lagt til grunn at fullmakt til å treffe investeringsbeslutninger på en investors vegne utgjør kjernevirksomheten for aktiv forvaltning. Kredittilsynet har imidlertid sett behov for faste retningslinjer også for den del av foretakenes virksomhet som ikke utgjør virksomhetens kjerneområde. Det foreslås derfor at prosedyrekravene omfatter både kjernefunksjoner og andre funksjoner. Dette begrunnes også i at de funksjoner som ikke anses som kjernevirksomhet vil kunne ha betydning for kjernevirksomheten. Selv om behovet for utkontraktering særlig har vært pekt på innenfor finanskonsern, er ikke forskriftsutkastet begrenset til å gjelde utkontraktering innenfor konsern.

Det kan vurderes hvorvidt det er deler av et verdipapirforetaks virksomhet som aldri bør tillates utkontraktert. Tilsvarende vurdering ble gjort av Kredittilsynet da den ovennevnte forskriften om utkontraktering for forvaltningsselskaper for verdipapirfond ble foreslått. Kredittilsynet kom den gang frem til at det ikke var grunn til å utelukke bestemte eller vesentlige funksjoner av den konsesjonspliktige virksomheten fra utkontraktering. Det ble i denne sammenheng lagt vekt på at det nettopp var den delen av forvaltningsselskapenes virksomhet som først og fremst særpreger denne typen foretak, nemlig forvaltningen av fondenes aktiva herunder kjøp og salg av finansielle instrumenter for fondet, verdipapirfondlovens forarbeider forutsatte skulle kunne utkontrakteres. Muligheten for å samordne kapitalforvaltningsmiljøer i finanskonsern ble lagt vekt på som et vesentlig hensyn. Det syntes derfor som lite hensiktsmessig å begrense utkontrakteringen av andre og kanskje mindre sentrale deler av virksomheten. Det er Kredittilsynets vurdering at en tilsvarende betraktning må legges til grunn for utkontraktering fra verdipapirforetak. Noe annet er at det kan ligge begrensninger i omfanget for utkontraktering ut fra rettslige eller faktiske forhold. Forskriftsutkastet setter blant annet i utkastet §§ 2 og 6 slike skranker, og det vises til kommentaren til denne bestemmelsen nedenfor.

Kredittilsynet har ikke funnet det nødvendig å innta særskilte bestemmelser som regulerer forvaltningsrettslige reaksjoner ved eventuelle brudd på forskriften. Det ville være en unødvendig dobbeltregulering da verdipapirhandelloven gir uttrykkelig hjemmel til å pålegge retting og til å tilbakekalle tillatelse til å yte investeringstjenester, jf. vphl. §§ 12-4 første ledd og 12-5 første ledd nr. 4 og nr. 6.

Når det gjelder Kredittilsynets forslag til vilkår for utkontraktering, vises det til redegjørelsen i tilknytning til den enkelte bestemmelse nedenfor.

Til § 1 Virkeområde:

Til første ledd

I første ledd foreslås det en begrensning av forskriftens saklige og stedlige virkeområde til norske verdipapirforetak med konsesjon til å yte tjenesten aktiv forvaltning. Dette innebærer at forskriften ikke regulerer utkontrakteringsadgangen for foretak som har tillatelse til å yte øvrige investeringstjenester i vphl. § 1-2 første ledd.

Til annet ledd

Forskriften får anvendelse på all utkontraktering et aktiv forvaltningsforetak foretar i den grad det har betydning for den konsesjonspliktige virksomheten. Ordlyden ”har betydning for…” er valgt for å holde funksjoner som ikke har noen tilsynsmessig effekt utenfor (for eksempel kantinedrift og renhold). Forslaget tar imidlertid sikte på å presisere at ikke bare kjernevirksomheten er omfattet av forskriften, men også andre funksjoner som vil kunne være sentrale for den totale drift (eksempelvis regnskapsførsel, administrative funksjoner m.v.). Det er som nevnt Kredittilsynets erfaring at det foreligger et behov for klarere retningslinjer også for utkontraktering av slike funksjoner.

Idet forskriften også får anvendelse på utkontraktering av funksjoner som ikke er kjernevirksomhet, kan det oppstå spørsmål om hvilke konsekvenser forskriften får for de verdipapirforetak som, i tillegg til tjeneste 3 om aktiv forvaltning i vphl. § 1-2 første ledd, har konsesjon til noen av de øvrige investeringstjenestene i bestemmelsen. Det understrekes derfor at forslaget bare tar sikte på å regulere de funksjoner som har ”betydning for ” aktiv forvaltningskonsesjonen. Forskriftsforslaget § 1 annet ledd innebærer således at utkontraktering av oppgaver som kun er av betydning for verdipapirforetakets øvrige tjenestetilbud, ikke omfattes av forskriften. Dersom utkontrakterte tjenester har betydning både for aktiv forvaltning og øvrige konsesjonspliktige tjenester, vil imidlertid forskriften komme til anvendelse. De fleste verdipapirforetak som har tillatelse til aktiv forvaltning, har etter hvert har skilt ut denne tjenesten i eget selskap, og det ovennevnte vil da uansett ikke være noen praktisk problemstilling.

Til § 2 Adgangen til utkontraktering:

Til første ledd

Bestemmelsen fastslår verdipapirforetak, som nevnt i første ledd, sin adgang til å sette bort utførelsen av nærmere bestemte oppgaver til et annet foretak. I uttrykket ” nærmere bestemte oppgaver” ligger at oppgavene som settes bort må være klart definert. Dette skal også presiseres i en avtale om utkontraktering, jf. forskriftsutkastet § 7 første ledd nr. 1.

Til annet ledd

Som nevnt i pkt. 2 ovenfor, vil ansvaret for den totale tjenesten overfor kunden ikke kunne overføres til det foretak det utkontrakteres til. Videre vil verdipapirforetaket ha en rekke plikter både i forkant av utkontrakteringen og mens kontraktsforholdet varer, jf. utkastet §§ 5 og 6. Disse forhold tilsier at det i verdipapirforetaket må være kompetanse og ressurser til å foreta de vurderinger og kontroller som anses nødvendige. Styret vil bare kunne ivareta sitt ansvar dersom verdipapirforetaket selv har kompetanse til å vurdere det arbeid som utføres av oppdragstaker. Dette gjelder både det å kunne avdekke mangler ved oppdragstakers ytelse og å iverksette nødvendige tiltak for å avhjelpe problemer hos oppdragstaker.

Av hensyn til den nødvendige kvalitetskontroll foreslår Kredittilsynet derfor at det i utkastet

§ 2 annet ledd inntas en bestemmelse om at verdipapirforetaket må besitte nødvendig kompetanse og ressurser innenfor de områder som utkontrakteres. Hvilken fagkompetanse og hvor mange ansatte som kreves, vil blant annet avhenge av de utkontrakterte oppgavenes kompleksitet, foretakets interne organisering etc.

Det kan være et spørsmål om det i forskriften bør fastsettes uttrykkelige krav til den gjenværende kompetanse i verdipapirforetaket i forbindelse med at en del av virksomheten utkontrakteres. Dette gjelder for eksempel krav som stilles til faktisk leder i henhold til vphl.

§ 7-2 annet ledd. Dette er krav som uansett må anses å følge av loven, idet oppfølgning av utkontraktert virksomhet må anses som en del av den faktiske ledelse av virksomheten.

Til tredje ledd

En grunnleggende forutsetning for adgangen til å utkontraktere virksomhet fra verdipapirforetaket til et annet, er at utkontrakteringen ikke hindrer tilsynsmyndigheten i å føre effektivt tilsyn med verdipapirforetaket og de utkontrakterte oppgavene. Tilsvarende gjelder for verdipapirforetaket i forhold til oppdragsgiver, i og med at verdipapirforetaket fortsatt er ansvarlig for den totale virksomheten. Dette gjelder både overfor foretakets kunder og tilsynsmyndigheten, jf. forskriftutkastet § 2 fjerde ledd. Den foreslåtte bestemmelsen innebærer at tilsynsmyndigheten skal kunne få opplysninger og innsyn i den utkontrakterte virksomheten i samme omfang som om denne delen av virksomheten ble utført av oppdragsgiveren selv. Kredittilsynet foreslår at det i § 2 tredje ledd uttrykkelig slås fast at utkontraktering ikke skal være til hinder for et effektivt tilsyn og kontroll med de utkontrakterte oppgavene, verken fra tilsynsmyndigheten eller fra verdipapirforetaket.

Til fjerde ledd

Tillatelse til å yte investeringstjenester kan, foruten kredittinstitusjoner, bare gis til allmennaksjeselskap med tillatelse fra departementet, jf. vphl. § 7-2 første ledd. Selv om deler av virksomheten utkontrakteres, vil ikke dette rettslig sett få noen betydning for det ansvaret verdipapirforetaket og dets styre fortsatt har for den utkontrakterte virksomheten og virksomheten totalt sett. Dette gjelder som nevnt tidligere både overfor foretakets kunder og tilsynsmyndighetene. For allmennaksjeselskaper fremgår dette av allmennaksjeloven §§

6-12 og 6-13. Styret i verdipapirforetaket vil følgelig ikke kunne fri seg fra sitt ansvar ved å overlate deler av den konsesjonspliktige virksomheten til en selvstendig oppdragstaker.

Kredittilsynet foreslår at det inntas en uttrykkelig bestemmelse i utkastet § 2 fjerde ledd om at utkontraktering ikke påvirker verdipapirforetakets ansvar og plikter overfor kunder eller offentlig myndighet.

Til § 3 Interessekonflikter

På samme måte som for forvaltningsselskaper for verdipapirfond foreslår Kredittilsynet at det ikke bør åpnes for utkontraktering til foretak hvor det er fare for at det kan oppstå interessekonflikter mellom oppdragstakeren og verdipapirforetaket eller mellom oppdragstakeren og kunder av verdipapirforetaket eller oppdragstakeren. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle og bero på en individuell vurdering av blant annet oppdragstakers virksomhet for øvrig og/eller relasjonene til verdipapirforetaket. Etter Kredittilsynets mening må et slikt hinder for utkontraktering som har til hensikt å hindre en interessekonflikt, manifestere seg som noe mer konkret enn bare en tenkelig mulighet. Bestemmelsen tvinger verdipapirforetakene til å tenke gjennom mulige interessekonfliktsituasjoner før disse blir en realitet, og dermed kunne innrette virksomheten slik at de ikke manifesterer seg. Bestemmelsen kan således medføre at det i gitte situasjoner overhode ikke kan utkontrakteres funksjoner til visse foretak. I andre tilfeller kan det være forsvarlig å sette ut enkelte tjenester til foretaket, mens andre (for eksempel enkelte kunder) må holdes utenfor.

Til § 4 Melding til Kredittilsynet m.v.

Til første ledd

Det er Kredittilsynets oppfatning at foretakets ledelse i størst mulig grad selv bør foreta de vurderinger og kontroller som skal til før utkontraktering kan finne sted. Forutsatt at det finnes klare retningslinjer for hvilken prosedyre foretakene skal følge, bør normalt ikke Kredittilsynet påkalles for å godkjenne utkontraktering. En godkjenningsordning er ikke i samsvar med tankegangen om foretakenes og ledelsens ansvar for prosessen, idet den avsluttende kvalitetskontrollen i så fall ville bli foretatt av tilsynet. Imidlertid tilsier tilsynsmessige hensyn at Kredittilsynet til enhver tid er informert med hensyn til faktisk utkontraktering, og om nødvendig kan gripe inn mot konkrete avtaler.

Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at det i forskriften § 4 første ledd stilles krav om at verdipapirforetaket sender melding til Kredittilsynet før eventuell avtale om utkontraktering om deler av virksomheten iverksettes. For ordens skyld nevnes at i den grad verdipapirhandelloven eksplisitt stiller andre prosedyrekrav for utkontrakteringen må disse likevel følges. I samsvar med forskriftsutkastet § 1 annet ledd, skal det bare gis melding om utkontraktering som har betydning for den konsesjonspliktige del av virksomheten, jf. kommentarene til denne bestemmelsen ovenfor.

Til annet ledd

Det er etter Kredittilsynets vurdering hensiktsmessig at forskriften regulerer hva slags dokumentasjon en melding om utkontraktering skal inneholde.

Kredittilsynet foreslår at verdipapirforetaket skal beskrive den virksomhet oppdraget omfatter samt en begrunnelse for at oppdraget settes bort. Når verdipapirforetaket utkontrakterer deler av virksomheten kan det innebære at den risiko som er forbundet med disse delene av virksomheten blir liggende hos oppdragstaker, mens det er verdipapirforetaket som har det formelle ansvaret for disse risikoene. På denne bakgrunn foreslår Kredittilsynet i utkastet § 4 annet ledd at verdipapirforetaket skal utarbeide en beskrivelse av hvilken risiko som er knyttet til den delen av virksomheten som utkontrakteres, samt hvilke konkrete risikoer som er knyttet til selve utkontrakteringen. For eksempel bør det redegjøres for eventuelle interessekonflikter hos oppdragsgiveren og hvordan disse er håndtert (chinese walls etc.). Videre foreslår Kredittilsynet at det utarbeides en beskrivelse av hvilke metoder og rutiner verdipapirforetaket har for å identifisere og kontrollere nevnte risiko.

Det er etter Kredittilsynets mening viktig for tilsynsmyndighetens kontroll at avtalen vedlegges, jf. kommentarene til tredje ledd nedenfor. Kredittilsynet skal for øvrig kunne innhente ytterligere opplysninger dersom dette anses påkrevet.

Til tredje ledd

Kredittilsynet foreslår at utkontraktering skal kunne nektes eller at det kan gis vilkår for utkontrakteringen dersom vilkårene som oppstilles i lov eller forskrift ikke er oppfylt, eller dersom gjennomføring av utkontraktering i samsvar med oppdraget ikke anses forsvarlig. Dette innebærer imidlertid ikke at Kredittilsynet skal foreta en kvalitetskontroll av om den vedlagte dokumentasjonen er tilstrekkelig hensiktsmessig og holdbar for den virksomhet verdipapirforetaket skal utkontraktere. Bestemmelsen er snarere en sikkerhetsventil med hensyn til at særlig minimumsvilkårene i forskriften er oppfylt. Dette gjelder for eksempel at avtalen faktisk regulerer taushetsplikt, at avtalen gir Kredittilsynet og verdipapirforetaket innsynsrett i den utkontrakterte virksomheten, at det faktisk er lagt opp til rutiner som gjør at informasjon kan innhentes uten forsinkelser, at avtalen inneholder tilstrekkelig hevingsklausul som nevnt i forskriften og at utkontrakteringen ellers anses forsvarlig. Vedtak om nektelse av utkontraktering eller pålegg om vilkår skal i så fall gis innen tre måneder etter at melding om utkontraktering eller melding om endring av avtale ble mottatt av Kredittilsynet. Slikt vedtak om å nekte utkontraktering eller pålegg om vilkår, vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens alminnelige klageregler for enkeltvedtak.

Til fjerde ledd

Av hensyn til det tilsyn Kredittilsynet skal føre er det viktig å få effektiv tilgang til opplysninger om hele virksomheten, også om de deler som er utkontraktert. Særlig gjelder dette dersom foretaket ønsker å kjøpe tjenester av utenlandske selskap, og dersom det er aktuelt å sette bort investeringsforvaltningen. I disse tilfellene vil det være et sentralt moment om det foreligger tilsynssamarbeid mellom myndighetene i det land som skal utføre tjenesten, og Kredittilsynet.

Innenfor EØS-området er det etablert tilstrekkelige kontakter med de aktuelle tilsynsmyndighetene til at dette behovet ivaretas. Utenfor EØS-området varierer imidlertid tilsynssamarbeidet vesentlig. Kredittilsynet er av den oppfatning at utkontraktering til foretak etablert i land utenfor EØS, i utgangspunktet ikke bør finne sted med mindre det foreligger et tilfredsstillende tilsynssamarbeid.

For internasjonale konsern som ønsker å sentralisere sin virksomhet til et av sine konsernforetak i utlandet, kan det etter Kredittilsynets vurdering være hensiktsmessig å ikke ha for rigide regler når det gjelder kravet om et etablert tilsynssamarbeid mellom tilsynsmyndighetene i vedkommende stat og norske tilsynsmyndigheter. I slike tilfeller vil tilsynet kunne sikres på annen måte, og det bør etter Kredittilsynets vurdering være rom for å foreta en konkret vurdering i disse tilfellene. Kredittilsynet foreslår derfor et unntak fra kravet om at godkjennelse alltid skal avslås dersom det ikke er etablert et tilsynssamarbeid som nevnt, dersom verdipapirforetaket er omfattet av kredittilsynsloven § 1 annet ledd første punktum. I henhold til denne bestemmelsen skal Kredittilsynet føre tilsyn også med andre selskaper i konsernet. Bestemmelsens annet punktum bestemmer videre at Kredittilsynet, dersom tilsynsmessige hensyn tilsier det, kan føre tilsyn også med den del av virksomheten til selskapene i konsernet som ellers ikke omfattes av kredittilsynsloven.

Det bør også legges vekt på om det foretak som skal utføre tjenesten er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet. Det kan her være aktuelt å vurdere om tilsynssiden kan sikres på annen måte, for eksempel ved utforming av den avtale som ligger til grunn for utkontrakteringen. Uansett er det etter Kredittilsynets vurdering naturlig at Kredittilsynet godkjenner utkontrakteringen, uavhengig av om det er tale om kjernevirksomhet eller ikke. Som et generelt utgangspunkt, må en kunne slå fast at kravet til ”betryggende tilsyn” er viktigere der det er snakk om utkontraktering av kjernevirksomhet enn i forhold til andre funksjoner.

I utkastet § 4 fjerde ledd foreslås det på bakgrunn av ovennevnte at Kredittilsynet skal gi uttrykkelig tillatelse ved utkontraktering til foretak utenfor EØS-området. Kredittilsynet foreslår at godkjennelse i utgangspunktet ikke skal gis dersom det ikke er etablert tilfredsstillende samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i Norge og vedkommende stat. Det foreslås adgang til å gjøre unntak fra det sistnevnte kravet for foretak som er en del av et konsern og omfattet av kredittilsynsloven § 1 annet ledd. Videre skal det ikke være et absolutt vilkår for Kredittilsynets tillatelse at vedkommende foretak er underlagt offentlig tilsyn i sitt hjemland, jf. forslaget i tredje punktum. Tredje ledd får tilsvarende anvendelse for utkontraktering av virksomhet til foretak i stat utenfor EØS-området.

Til femte ledd

Kredittilsynet foreslår at første til fjerde ledd skal få tilsvarende anvendelse for en eventuell endringsavtale. Dette innebærer at eventuelle endringer i betingelsene i avtalen om utkontraktering, skal meldes til Kredittilsynet. Tilsvarende skal en endringsavtale som krever Kredittilsynets godkjennelse i samsvar med utkastet § 4 fjerde ledd, godkjennes på nytt av Kredittilsynet før den kan iverksettes. Dette sikrer at Kredittilsynet til enhver tid er oppdatert om avtaleforholdet mellom verdipapirforetaket og oppdragstaker, samt at Kredittilsynet kan nedlegge forbud mot endringsavtalen eller stille vilkår i samsvar med forslaget i tredje ledd.

Til § 5 Styrets oppgaver

Til første ledd

Det er verdipapirforetakets styre som har ansvaret for at utkontrakteringen ikke er lovstridig, også etter at utkontrakteringen har funnet sted. Styret bør derfor i samsvar med vphl. § 9-1 femte ledd, vedta generelle retningslinjer og instrukser for selskapets utkontraktering av virksomhet. Slike retningslinjer bør for eksempel også sikre at styret følger opp sitt ansvar med hensyn til å fastsette prinsipper for internkontroll for de konkrete delene av virksomheten som utkontrakteres, at styret får den nødvendige informasjon etc. Videre foreslår Kredittilsynet at avtaler av vesentlig betydning alltid skal være godkjent av styret.

Til annet ledd

Verdipapirforetaket bør ha systemer og rutiner for oppfølging av brudd på avtalen samt en plan for å løse de problemer som kan oppstå dersom oppdragstaker ikke lenger kan utføre oppdraget. Brudd på avtalen kan for eksempel bestå i for sein eller manglende periodisk rapportering til verdipapirforetaket, manglende rapportering av tidligere mislighold eller overtredelse av fullmakter. Slike brudd medfører ikke nødvendigvis heving av avtalen mellom verdipapirforetaket og oppdragstaker, men verdipapirforetaket bør ha rutiner for hvordan slike brudd skal behandles internt.

Til § 6 Kontroll av oppdragstakers virksomhet

Til første ledd

Det er viktig at foretakene før de setter ut virksomhet, foretar en grundig vurdering av behovet for utkontraktering, samt vurderer det foretaket som eventuelt skal utføre oppgavene. Det sentrale er at det foretaket som mottar oppdraget skal ha de nødvendige tillatelser for den virksomhet som skal utføres på vegne av verdipapirforetaket. Verdipapirforetaket skal således påse at oppdragstaker har de nødvendige tillatelser, eventuelt tilsvarende utenlandsk konsesjon. Dette skjer ved bekreftelse fra aktuell tilsynsmyndighet.

Til annet ledd

Verdipapirforetaket må i forkant av utkontrakteringen foreta en grundig vurdering av kompetansen og ressursene i det foretaket som skal utføre virksomheten, vurdert opp mot de tjenester som skal utkontrakteres. Desto mer sentrale oppgavene som skal settes bort er, desto grundigere må den forutgående gjennomgangen være. Kredittilsynet foreslår at det i forskriften inntas en oppregning over enkelte forhold hos oppdragstaker som særskilt bør undergis en grundig vurdering. Oppregningen i forskriftsutkastet over forhold som bør undersøkes er ikke uttømmende og den passer ikke nødvendigvis på alle virksomhetsområder som planlegges utkontraktert.

Ivaretakelsen av oppdragstakers kompetanse og ressurser samt oppdragstakers ivaretakelse av oppdraget, må vurderes med jevne mellomrom. Kredittilsynet foreslår at denne vurderingen foretas minst en gang i året.

Til tredje ledd

Kredittilsynet foreslår at verdipapirforetaket må kunne dokumentere at slik gjennomgang av oppdragstaker og dennes virksomhet som beskrevet i første og annet ledd, er foretatt.

§ 7 Oppdragsavtalen

Til første ledd

Blant annet for å sikre et effektivt tilsyn med de utkontrakterte delene av virksomheten må det inngås skriftlig avtale mellom verdipapirforetaket og oppdragstaker som klart definerer hvilke oppgaver som skal settes bort, hvilken kontroll som skal føres med den utkontrakterte del av virksomheten, avklaring av forholdet til Kredittilsynet, ansvarsforholdet overfor kunden og mislighold. Utformingen av avtalen blir således meget viktig, og Kredittilsynet foreslår at det i forskriften oppstilles minstekrav til avtalens innhold. Se forslaget til § 7 første ledd nr. 1-8.

Avtalen bør for det første regulere hvilke oppgaver som settes bort til oppdragstaker samt gi en beskrivelse av hva oppdragstaker skal gjøre i forhold til de utkontrakterte oppgavene, jf. utkastet til nr. 1. Beskrivelsen bør etter Kredittilsynets skjønn være relativt detaljerte.

Avtalen bør også inneholde en klargjøring av partsforholdet, herunder at verdipapirforetaks kunde ikke blir part i avtalen, jf. utkastet til nr. 2.

I forbindelse med utførelsen av de utkontrakterte oppgavene, vil oppdragstaker i mange tilfeller måtte ha tilgang til kundeopplysninger som er konfidensielle. Vphl. § 9-8 første ledd inneholder regler om taushetsplikt for ansatte, tillitsmenn m.v. i verdipapirforetak. Etter siste punktum får loven også direkte anvendelse på oppdragstakere. Videre inneholder vphl. § 2-2 første ledd regler om at den som blant annet gjennom oppdrag får kjennskap til innsideopplysninger som nevnt i vphl. § 2-1, ikke må gi slike opplysninger til uvedkommende. Det bør etter Kredittilsynets skjønn likevel fremgå eksplisitt av avtalen at oppdragstaker har taushetsplikt om opplysninger som etter vphl. §§ 2-2 første ledd og 9-8 første ledd er underlagt taushetsplikt, samt at overtredelse er straffesanksjonert i henhold til vphl. § 14-3 annet ledd. Det vises til utkastet til nr. 3.

Kredittilsynet vil dersom det foretak som utfører tjenesten ikke er under Kredittilsynets tilsyn, ikke ha noen sanksjonsmuligheter overfor det utøvende foretak direkte. Kredittilsynets rettigheter overfor oppdragstaker vil derfor måtte reguleres gjennom avtalen mellom oppdragstaker og verdipapirforetaket. Det bør på denne bakgrunn stilles som minstekrav til den avtale som skal regulere forholdet, at Kredittilsynet skal ha innsyn i den delen av virksomheten som relaterer seg til det som er utkontraktert samt at nektelse av innsyn er å anse som vesentlig mislighold og gir grunnlag for heving. På samme måte bør verdipapirforetaket sikres innsyn for på en forsvarlig måte å kunne bedømme utførelsen av oppdraget. Kredittilsynet antar at innsynsrett vil være ett av de viktigste virkemidlene verdipapirforetaket har til å følge opp sitt ansvar for den utkontrakterte virksomheten. Nektelse av innsynsrett bør derfor også i forhold til oppdragsgiver kunne gi grunnlag for heving av avtalen. Kredittilsynets og verdipapirforetakets innsynsrett bør kunne utøves i form av stedlig tilsyn i lokalene til oppdragstaker og ved at dokumentasjon oversendes til Kredittilsynet. Kredittilsynet har på denne bakgrunn foreslått innsynsrett både for verdipapirforetaket og Kredittilsynet, jf. utkastet til nr. 4. Kredittilsynet og verdipapirforetaket bør også fortløpende ha mulighet til å identifisere og kontrollere de risiko som er knyttet til utkontrakteringen av oppgavene. Kredittilsynet foreslår derfor at avtalen skal regulere en adgang for verdipapirforetaket og Kredittilsynet til å foreta uvarslede stikkprøvekontroller.

Forutsetningen for et effektivt tilsyn med verdipapirforetakene er blant annet at foretakene oppfyller sin rapporteringsplikt. Avtalen må derfor regulere oppdragstakers rapporteringsplikt overfor verdipapirforetaket, slik at sistnevnte kan ivareta sin rapporteringsplikt overfor Kredittilsynet. Kredittilsynet foreslår videre at avtalen mellom partene skal regulere rutiner for rapportering av mislighold eller brudd på avtalen. Det vises til utkastet til nr. 5. Hvilke tidsfrister som skal gjelde for slik rapportering og det nærmere innholdet av rapporteringen, overlates til partene å regulere.

Avtalen bør som et minimum fastsette adgangen for verdipapirforetaket til enhver tid å instruere oppdragstaker med hensyn til utførelsen av det utkontrakterte oppdraget. Kredittilsynet ser dette som en naturlig konsekvens av at verdipapirforetaket fortsatt har ansvaret for den virksomhet som utkontrakteres. Dessuten vil dette kunne lette tilsynsmyndighetenes tilsyn med forvaltningsselskapet. På denne bakgrunn bør derfor også verdipapirforetaket til enhver tid ha mulighet til å revidere den utkontrakterte virksomheten. Det vises til utkastet til nr. 6.

Av tilsvarende begrunnelse som anført i forhold til forslaget til nr. 4, mener Kredittilsynet at avtalen må åpne for revidering dersom det for eksempel som en følge av et stedlig tilsyn i verdipapirforetaket, blir gitt pålegg med hensyn til de utkontrakterte oppgaver, jf. utkastet til nr. 7. Kredittilsynet foreslår derfor at avtalen som et minimum bør inneholde en ensidig rett for verdipapirforetaket til å kunne endre forvaltningsmandatet, jf utkastet til nr. 7 a). Videre foreslås en ensidig rett til å kunne endre de rapporteringskrav som er stilt til oppdragstaker, jf. utkastet til nr. 7 b).

I henhold til vphl. § 9-2 om god forretningsskikk, har verdipapirforetaket plikt til å påse at kundens interesser og markedets integritet ivaretas på beste måtte. Når verdipapirforetaket inngår avtale om utkontraktering av virksomhet med et annet foretak, må det kunne forutsettes at utkontrakteringen i seg selv anses å ivareta kunden og markedets integritet slik vphl. § 9-2 krever. I den grad oppdragstaker utfører oppdraget på en måte som avviker fra det avtalte og at det er grunnlag for å anta at kundens interesser og markedets integritet ikke ivaretas på beste måte, bør dette etter Kredittilsynets oppfatning kunne lede til umiddelbar heving av avtalen. Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at avtalen mellom partene må inneholde en hevingsklausul som gir grunnlag for heving av avtalen dersom oppdragstaker utfører oppdraget på en måte som er i strid med forvaltningsmandatet eller med andre vilkår i avtalen eller oppdraget for øvrig utføres på en lite tilfredsstillende måte. Det vises til utkastet til nr. 8. Det nærmere innholdet av en slik hevingsklausul, slik som krav om forhåndsvarsel, avviklingsfasen etc., overlates det til partene å avtale.

Til § 8 Kredittilsynets myndighet

Til første ledd

Kredittilsynet foreslår at det gis en hjemmel for Kredittilsynet til å pålegge verdipapirforetaket å avvikle avtale om utkontraktering dersom verdipapirforetaket eller oppdragstakeren ikke overholder reglene i forskriften her eller vilkår eller pålegg fastsatt av Kredittilsynet. Kredittilsynet skal også kunne gi slikt pålegg der verdipapirforetaket selv kan kreve avtalen hevet etter § 7 nr. 8, men ikke selv velger denne adgangen.

Hjemmelen kan ses på som en sikkerhetsventil for det tilfelle at for eksempel pålegg om revidering av avtalen ikke har blitt fulgt opp i tilstrekkelig grad, jf. utkastet § 7 nr. 7 eller at manglende oppfølgning av avtalen har hindret et effektivt tilsyn med verdipapirforetaket og de utkontrakterte delene av virksomheten.

Til annet ledd

Bestemmelsen er utelukkende ment som en presisering av at Kredittilsynets myndighet etter kredittilsynsloven ikke begrenses av forskriftens regler.

Til § 9 Melding til kundene

Kredittilsynet finner det ikke naturlig å kreve at kunden skal samtykke til utkontrakteringen. Dette har blant annet sin bakgrunn i at ansvaret i forhold til kunden ligger på verdipapirforetaket, også for de utkontrakterte deler av foretakets virksomhet. Krav om samtykke ville således kunne skape uklarhet om hvem som har ansvaret overfor kunden. Videre er det naturlig å se det slik at verdipapirforetaket selv avgjør hvordan virksomheten skal drives og organiseres. Kunden avgjør så blant annet ut fra dette om han ønsker å kjøpe den tjenesten foretaket tilbyr. Dersom foretaket har valgt å utkontraktere deler av tjenesten, vil dette være et element kunden vil måtte ta i betraktning når han tar stilling til om han vil inngå, eller eventuelt videreføre, et kundeforhold. Dette forutsetter således at kunden kjenner til den aktuelle utkontrakteringen.

Kredittilsynet finner det etter dette naturlig å oppstille et vilkår om at kunden i forbindelse med at utkontraktering av de aktuelle delene av virksomheten finner sted, skal underrettes skriftlig umiddelbart etter inngåelse av slik avtale om utkontrakteringen i den utstrekning utkontrakteringen direkte eller indirekte berører forvaltningen av vedkommendes portefølje. For de tilfeller hvor avtale om utkontraktering allerede er inngått, må dette fremgå av fullmaktsavtalen med kunden. I tillegg bør disse opplysningene tas inn i verdipapirforetakets forretningsvilkår.

Til § 10 Ikrafttreden m.v.

For de tilfeller verdipapirforetak i dag har inngått avtaler som etter sitt innhold vil omfattes av denne forskriften, er det Kredittilsynets oppfatning at verdipapirforetakene må få en viss tid til å foreta de nødvendige tilpasninger i de avtaler som allerede er inngått. Det foreslås derfor at verdipapirforetaket skal dokumentere at avtalene fyller vilkårene i forskriften innen seks måneder etter at forskriften har trådt i kraft.

Utkast til forskrift om verdipapirforetaks bruk av oppdragstakere (utkontraktering)

Fastsatt av Finansdepartementet………..med hjemmel i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 9-1 sjette ledd.

§ 1 Virkeområde

Forskriften gjelder verdipapirforetak som har konsesjon her i riket til å yte tjenesten aktiv forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt, jf. verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 3.

Forskriften regulerer kun utkontraktering av arbeidsoppgaver som har betydning for konsesjonen til å yte aktiv forvaltning som nevnt i første ledd.

§ 2 Adgangen til utkontraktering

Et verdipapirforetak kan kun utkontraktere bestemte oppgaver til et annet foretak etter bestemmelsene i forskriften her, med mindre annet følger av regler gitt i eller i medhold av lov.

Verdipapirforetaket skal til enhver tid ha kompetanse og ressurser til selv å kunne vurdere risiko knyttet til virksomheten utkontrakterte oppdrag omfatter, og for å kunne gjennomføre løpende kontroll med virksomheten for å påse at utkontrakterte oppdrag blir tilfredsstillende utført.

Utkontrakteringen skal ikke medføre hindringer for effektiv kontroll og tilsyn med den virksomhet oppdragene omfatter fra verdipapirforetaket og tilsynsmyndighetene.

Utkontraktering av virksomhet påvirker ikke plikter og ansvar verdipapirforetaket har overfor kunder eller offentlige myndigheter.

§ 3 Interessekonflikter m.v.

Verdipapirforetaket kan ikke utkontraktere arbeidsoppgaver til andre foretak dersom det er fare for at det ved utførelsen av oppdraget kan oppstå interessekonflikter mellom oppdragstakeren og verdipapirforetaket eller mellom oppdragstakeren og kunder av verdipapirforetaket eller oppdragstakeren.

§ 4 Melding til Kredittilsynet m.v.

Verdipapirforetaket skal gi melding til Kredittilsynet om avtale om utkontraktering av virksomhet før avtalen settes i verk. Avtalen kan settes i verk så snart melding er sendt.

Meldingen skal inneholde en beskrivelse av den virksomhet oppdraget omfatter og en begrunnelse for at utførelsen settes bort. Det skal også gis en beskrivelse av de risikoer som knytter seg til utkontrakteringen, og av metoder og rutiner for å kartlegge og kontrollere slike risikoer. Avtale som nevnt i § 7 skal vedlegges. Forvaltningsselskapet skal for øvrig gi de opplysninger Kredittilsynet finner påkrevet.

Finner Kredittilsynet at vilkårene fastsatt i eller i medhold av lov ikke er oppfylt, eller at det for øvrig ikke vil være forsvarlig å gjennomføre utkontrakteringen i samsvar med oppdraget, kan Kredittilsynet innen tre måneder etter at meldingen er mottatt, nedlegge forbud mot avtalen eller fastsette vilkår som anses påkrevet.

Avtale om utkontraktering av virksomhet til foretak i stat utenfor Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, kan ikke settes i verk før avtalen er godkjent av Kredittilsynet. Godkjennelse skal avslås dersom det ikke er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i Norge og vedkommende stat, med mindre oppdragsgiveren og oppdragstakeren er en del av samme konsern og omfattet av kredittilsynsloven § 1 annet ledd. For øvrig skal det legges vekt på om oppdragstakeren er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet. Tredje ledd gjelder tilsvarende.

Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for endringsavtale.

§ 5 Styrets oppgaver

Styret i verdipapirforetaket skal fastsette retningslinjer for utkontraktering av arbeidsoppgaver som inngår i selskapets virksomhet. Avtaler av vesentlig betydning skal godkjennes av styret.

Styret skal påse at verdipapirforetaket har systemer og rutiner for oppfølgning av kontraktsbrudd fra oppdragstakers side og for håndtering av tilfelle hvor oppdragstakere ikke utfører oppdraget på en tilfredsstillende måte.

§ 6 Kontroll av oppdragstakers virksomhet

Verdipapirforetaket skal påse at oppdragstakeren har de tillatelser som er påkrevet for å utføre den virksomhet her i riket eller i fremmed stat som oppdraget omfatter.

Verdipapirforetaket skal før oppdraget inngås og senere minst en gang i året vurdere om oppdragstakeren har:

  • kompetanse og ressurser som oppdraget krever,
  • tilstrekkelig internkontroll,
  • betryggende systemer for verdiberegning av aktiva som forvaltes og for overvåking av porteføljene, og
  • for øvrig utfører oppdraget på en tilfredsstillende måte.

Verdipapirforetaket skal kunne dokumentere at de kontrolltiltak som kreves etter første og annet ledd er gjennomført.

§ 7 Oppdragsavtalen

Avtalen mellom verdipapirforetaket og oppdragstakeren skal utformes skriftlig og minst inneholde følgende:

  1. En beskrivelse av hvilke oppgaver som utkontrakteres og hvilke oppgaver oppdragstaker skal gjøre.
  1. Klargjøring av partsforholdet. Kunden er ikke part i avtalen.
  1. Regler om taushetsplikt om opplysninger som etter verdipapirhandelloven §§ 2-2 og 9-8 er underlagt taushetsplikt.
  1. Innsynsrett for verdipapirforetaket og Kredittilsynet hos den som mottar oppdraget i den del av virksomheten som angår de utkontrakterte oppgavene, og muligheter for uvarslet stikkprøvekontroll. Innsynsretten skal kunne utøves i form av stedlig tilsyn og ved at dokumentasjon oversendes. Nektelse av innsyn skal være å anse som vesentlig mislighold og skal gi grunnlag for heving.
  1. Periodisk rapportering fra oppdragstaker til verdipapirforetaket, samt rutiner for rapportering av mislighold eller brudd på avtalen.
  1. Adgang for verdipapirforetaket til enhver tid å instruere oppdragstaker med hensyn til utførelsen av det utkontrakterte oppdraget, og revidere den utkontrakterte virksomheten.
  1. Revideringsklausul i tilfelle pålegg fra Kredittilsynet i forbindelse med utkontrakteringen, samt adgang for verdipapirforetaket til ensidig å kunne kreve endring av avtalen på følgende områder:

a) det forvaltningsmandat som er stilt til oppdragstaker, og

b) rapporteringskravene som er stilt til oppdragstaker.

  1. Vilkår som gir verdipapirforetaket rett til å heve oppdragsavtalen dersom oppdragstakeren utfører oppdraget i strid med forvaltningsmandatet eller medvilkår fastsatt i avtalen, dersom Kredittilsynet gir pålegg etter § 8 eller dersom oppdragstakeren for øvrig utfører oppdraget på en lite tilfredsstillende måte.

§ 8 Kredittilsynets myndighet

Kredittilsynet kan gi verdipapirforetaket pålegg om å avvikle oppdragsavtale så snart som mulig dersom verdipapirforetaket eller oppdragstakeren ikke overholder reglene i forskriften her eller vilkår eller pålegg fastsatt av Kredittilsynet. Det samme gjelder dersom verdipapirforetaket har rett til å heve oppdragsavtalen etter § 7 nr. 8.

Første ledd gjør ingen innskrenkning i Kredittilsynets myndighet etter kredittilsynsloven.

§ 9 Melding til kundene

Verdipapirforetaket skal umiddelbart etter inngåelse av avtale om utkontraktering underrette kunden skriftlig om utkontrakteringen, herunder hvilke funksjoner som er satt bort, i den utstrekning utkontrakteringen direkte eller indirekte berører forvaltningen av vedkommendes portefølje. Det samme gjelder for endringer i slike avtaler som ikke er uvesentlige. Ved kundeforbindelser som oppstår etter at avtale om utkontraktering er inngått, skal verdipapirforetaket innta opplysninger som nevnt i forvaltningsavtalen med kunden. Opplysning om eventuell utkontraktering skal også fremgå av verdipapirforetakets forretningsvilkår.

§ 10 Ikrafttreden m.v.

Forskriften trer i kraft straks.

Verdipapirforetak som på ikrafttredelsestidspunktet har inngått avtaler som omfattes av forskriften her, skal innen seks måneder etter ikrafttredelsestidspunktet dokumentere overfor Kredittilsynet at vilkårene i forskriften er oppfylt.