Høyringssvar frå Arbeids- og velferdsdirektoratet

Til Arbeids- og sosialdepartementet

Høringssvar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet - høring av forslag til endringer i folketrygdloven § 11-12

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til høringsnotat fra Arbeid og sosialdepartementet av 23. april 2021 med høringsfrist 23. juli 2021.

Direktoratet er enig i forslaget om at mottakere av arbeidsavklaringspenger som først etter langvarig ventetid på behandling har begynt med hensiktsmessig medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet tiltak, skal kunne få rett til forlenget stønadsperiode etter § 11-12 annet ledd.

Direktoratet er hovedsakelig enig i de vurderingene som er gjort i høringsnotatet.

Vi har noen bemerkninger til forslagets punkt 4, «Departementets vurdering og forslag»:

Kapasiteten i helsetjenesten

Det fremgår av notatet at: «Lengden på ventetiden vil bl.a. avhenge av kapasiteten i helsetjenesten og alvorlighets- og hastegrad for den enkelte pasient.»

Direktoratet vurderer at det er behov for klare retningslinjer når det gjelder behandling og kapasitetsproblemer i helsevesenet. Dette skyldes at det i vurderingen av hva som anses som kapasitetsproblemer i helsevesenet kan oppstå motstrid mellom helsevesenets plikt til å yte forsvarlig helsehjelp, og brukers ønske om spesifikke behandlinger, behandlingssteder osv.

I tillegg til det som står i høringsnotatet, mener direktoratet at det i en fremtidig proposisjon bør fremgå om det skal stilles krav til at medlemmet må være villig til å reise for å få behandling (andre steder i landet, også ved døgnopphold) i tråd med ordningen med fritt sykehusvalg.

Videre om medlemmet må kunne ta behandling som er likestilt. Dette gjelder for eksempel krav om å godta behandling på mindre sykehus som tilbyr behandling selv om et regionssykehus har bedre kompetanse, eller at man får en alternativ behandling som kan gi marginalt mindre effekt eller litt mer bivirkninger/ komplikasjoner el.

Hvis det stilles krav til at medlemmet må være villig til å benytte fritt sykehusvalg for å få raskest mulig behandling, så man også vurdere betydningen av økonomiske utlegg som medlemmet vil kunne få, eksempelvis ved reise til andre steder i landet for behandling. Det bør vurderes om slike utgifter vil kunne dekkes av HELFO.

Langvarig ventetid på behandling

Departementet har i høringsnotatets punkt 4.1.1. redegjort for hva som menes som langvarig ventetid. Det vises til at dagens praksis knyttet til unntaket i § 11-12 andre ledd bokstav a er ett til to år. Departementet mener at forlengelse etter nytt unntak bør kunne gis når ventetiden på behandling har vart ett år, eller om lag ett år. Forslaget om rett til unntak ved langvarig ventetid på behandling blir dermed kortere, sammenlignet med hvordan kriteriet "langvarig utredning" i gjeldende bokstav a vurderes.

Departementet skriver under punkt 4.1. at de har ønsket å definere nærmere hva som er «ventetid på behandling slik at NAV, andre rettsanvendere og publikum lettere vil kunne forstå hva som ligger i vilkåret. Dette for å sikre forutberegnelighet og likebehandling.

Forslaget vil medføre at samme begrep («langvarig») i samme setning for hhv. langvarig utredning, og behandling, evt. en kombinasjon av disse skal vurderes forskjellig. Vi ser at dette kan være uheldig, og vanskelig for publikum å forstå. Vi legger denne forskjellen til grunn med mindre noe annet fremgår av en fremtidig proposisjon.

Beregning av ventetid

Det bør gå klart fram av forarbeidene hvordan man skal vurdere og beregne ventetid på behandling for medlemmer med sammensatte og/eller komplekse helseutfordringer. I høringsnotatets punkt 4.1.1. står det at forberedelser, forbehandling mv. til den medisinske behandlingen ikke skal regnes som ventetid som kan gi grunnlag for forlengelse etter unntaksreglene. Direktoratet vurderer at det tydelig må fremgå hva som menes med forberedelser og forbehandling i denne sammenheng.

Noen medlemmer vil i løpet av et behandlingsløp få avdekket behov for ytterligere utredning før de eventuelt kan henvises til annen hensiktsmessig behandling, andre vil gjennom avklaringsløpet måtte gjennomføre flere utredninger og delta i flere behandlingsopplegg fordi deres helsetilstand er kompleks/sammensatt eller fordi lege/behandler vurderer at opprinnelig(e) diagnose(r) ikke stemmer.

Videre vil noen ha behov for behandling før de kan utredes. For eksempel vil medlemmer med rusavhengighet ofte ha behov for avgiftning, avrusning og rus- og avhengighetsbehandling, før en eventuell utredning kan igangsettes for å finne riktig behandlingsopplegg. Hvis avgiftning, avrusning og rus- og avhengighetsbehandling er å regne som forbehandling, bør ventetid på slik behandling regnes med i ventetid som kan gi forlengelse etter unntaksreglene. Andre vil ha behov for forberedelser før de kan gjennomføre behandling, for eksempel vil medlemmer som skal gjennomføre fedmeoperasjon måtte gå gjennom forberedelser med diett, trening, vektreduksjon, psykologvurdering osv. før de eventuelt kan ta operasjonen. Om dette vurderes som behandling eller som forberedelser/forbehandling av NAV, vil ha stor betydning for stønadsløpet til disse medlemmene.

Krav til dokumentasjon

Departementet mener videre at det må kunne stilles dokumentasjonskrav til behandler, i tillegg til henvisende lege (fastlege), for å dokumentere at ventetiden på behandling skyldes kapasitetsproblemer i helsevesenet. Direktoratet vurderer at dette vil kunne innebære en økning i antall henvendelser til fastlegene og helseforetakene både fra brukere og NAV.

Direktoratet viser til at det er usikkert i hvor mange saker det i dag foreligger opplysninger om lang ventetid på behandling. Dette da dokumentasjonskravene i dagens regelverk er knyttet til ventetid på utredning. I hvilken grad det vil være mulig å framskaffe dokumentasjon på dette i løpende saker, er derfor noe usikkert. Vi viser til tidligere innspill om at det bør være overgangsregler for de medlemmene som ikke har kunnet ta valg i forhold til de nye vilkårene for unntak.

Det vil ellers være nødvending med god informasjon til behandlingsapparatet i forkant av en slik regelendring.

Med hilsen

Mona Fosse

fung. avdelingsdirektør

Seksjon ytelsesfag

Gry Skaug

seniorrådgiver

Seksjon ytelsesfag