Høyringssvar frå Jussformidlingen i Bergen

Høringsuttalelse - forslag til nytt unntak fra maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger – mulighet til forlenging av stønadsperioden ved langvarig ventetid på behandling

1. Innledning

Vi viser til høringsbrev datert 26.03.21.

Jussformidlingen er et rettshjelpstiltak drevet av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider med rettsområder som har særlig velferdsmessig betydning, der inntektsbaserte velferdsytelser fra forvaltningsorganer er et av våre prioriterte kjerneområder. Vi bistår jevnlig privatpersoner i saker om arbeidsavklaringspenger (heretter AAP). På bakgrunn av våre erfaringer vil vi knytte noen bemerkninger til departementets forslag til endringer av folketrygdloven (ftrl.) § 11-12 andre ledd bokstav a.

2. Overordnede synspunkter vedrørende forslaget

Vår oppfatning er at mennesker som går på AAP, opplever stor bekymring for sin økonomiske situasjon når de nærmer seg tidspunktet for maksimal varighet av AAP. Denne bekymringen øker i styrke når de samtidig står i kø for behandling de må gjennomføre som ledd i vurderingen av arbeidsevnen. Pasientens manglende mulighet til å påvirke ventetiden på behandlingen medfører derfor en urimelig belastning på dem. De kan stå i fare for å miste retten til AAP eller ikke ha rett til forlengelse, mens de venter på behandling som er nødvendig ledd i vurderingen av arbeidsevnen. Dette gjelder særlig i lys av den utviklingen vi har sett de siste årene hvor ventetiden på behandling i helsevesenet har økt; en tendens som er blitt forsterket av covid-19-pandemien. Jussformidlingen stiller seg derfor bak forslaget, men er likevel av den oppfatning at endringsforslaget på enkelte punkter kan presiseres av departementet.

3. Spesielle bemerkninger til departementets forslag

3.1 Vedrørende ordlyden i endringsforslaget “langvarig utredning eller

langvarig ventetid på behandling, eller en kombinasjon av disse”

Ordlyden «langvarig ventetid på behandling» er presis nok til at forutberegnelighet og likebehandling kan sikres gjennom rettsanvendelsen. Med nødvendige presiseringer i forarbeider og forvaltningspraksis mener vi lovteksten som foreslås er hensiktsmessig.

Jussformidlingen er av den oppfatning at endringsforslaget ikke medfører en endring eller oppstramming av hvor lang utredningstid og ventetid som kreves for at forlengelse skal gis. Praksis i tilknytning til gjeldende rett i relasjon til vilkåret om “langvarig utredning” har satt utredningstiden til ett til to år, for at forlengelse skal gis. Dette mener vi bør være retningsgivende også etter endringsforslaget.

Videre mener vi det er positivt at utredning og ventetid på behandling vurderes samlet når det vurderes om forlengelse av AAP skal gis etter regelen. Vi mener imidlertid at det bør komme enda tydeligere til uttrykk om utredningen og ventetiden på behandlingen er en “kan” eller “skal”-regel. Slik ordlyden i bestemmelsen er formulert vil “en kombinasjon av” utredning og ventetid omfattes, men i høringsnotatet virker departementet å være av den oppfatning at kumulasjon av disse periodene er noe som “kan” innvilges. Vi ber derfor om at det presiseres om disse periodene alltid skal sees i sammenheng eller om dette er noe som kan innvilges etter forholdene, og i så fall hvilke retningslinjer som vil gjelde. En presisering i forarbeidene eller rundskriv er tilstrekkelig etter vår oppfatning. Den nærmere terskelen for kumulasjon her vil ha mye å si for hvor effektiv denne regelen om utvidet rett til AAP blir i praksis.

3.2 Vedrørende dokumentasjonen av “langvarig ventetid på behandling”

For “langvarig ventetid på behandling” har departementet satt tidspunktet for når ventetiden skal begynne å løpe til det tidspunkt legen har sendt henvisning til behandling. Vi er enig med at dette tidspunktet av bevismessige årsaker er et hensiktsmessig skjæringstidspunkt. I tillegg er det først etter dette tidspunktet at medgått tid er utenfor pasientens kontrollsfære. Vi er derfor av den oppfatning at dokumentasjonskravet er i tråd med formålet med endringsforslaget som er at forhold utenfor pasientens kontroll ikke skal virke som en ulempe for dem.

Departementet mener at det også skal stilles dokumentasjonskrav til behandler, for at det skal kunne gis forlengelse etter alternativet “langvarig ventetid på behandling”. Endringsforslaget stiller dermed to krav til dokumentasjon.

Først henvisning fra lege som naturligvis vil være en enkel øvelse, og dernest til behandler som skal dokumentere at ventetiden skyldes kapasitetsproblemer i helsevesenet. Vi etterspør en ytterligere redegjørelse for hvordan dette skal gjennomføres og hvilke utfordringer som kan knyttes til dette. Jussformidlingen mener et for strengt krav til dokumentasjon av kapasitetsproblemer vil bryte med formålet om effektiv utnyttelse av arbeidsavklaringstiden. I tillegg vil det være skjønnsmessig og vanskelig å skille mellom vanlig ventetid og langvarig ventetid. Det er derfor viktig at dette kommer klart til uttrykk. Det vil kunne medføre at forhold utenfor pasientens kontrollsfære kan medføre at forlengelse av AAP ikke gis, og da kan potensielt pasienten stå i fare for ikke å få rett til fornyelse av AAP. Vi etterlyser derfor en grundigere begrunnelse for dokumentasjonskravet som stilles til behandler.

4. Oppsummering

Endringsforslaget er positivt der formålet om å utnytte arbeidsavklaringstiden effektivt slår til, noe vi mener er tilfellet ved lovteksten som foreslås. Samtidig etterlyser vi en presisering av om kumulasjon av langvarig utredning og behandling er en kan- eller skal-regel, samt en mer utførlig redegjørelse for dokumentasjonskravet til behandler ettersom dette ikke nødvendigvis er i tråd med formålet med endringsforslaget.

Lasse Fredriksen Winther, saksbehandler

Vatan Spahija, saksbehandler

Maria Ulvin Halvorsen, leder for rettspolitisk utvalg

Michelle Danker, daglig leder