Høyringssvar frå Oplandske Bladeiereforening/Mediebedriftenes distriktsforening i Innlandet

Om innsenderen:

Oplandske Bladeierforening er distriktsavdelingen til Mediebedriftenes landsforening i Innlandet . Foreningen representerer interessene til 25 mediebedrifter i regionen. Foreningen skal skal bidra til å styrke og verne ytringsfriheten,pressefriheten og informasjonsfriheten, som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn. MBL skal styrke og verne de publisistiske verdier som representeres av redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

MBL representerer totalt 325 medlemsbedrifter med ca. 10.000 ansatte: 205 mediehus, herunder 185 aviser hvorav 150 er lokalaviser. Andre mediehus er kommersiell allmennkringkasting, magasiner og lokal-tv. MBL representerer også virksomheter tilknyttet mediehusene, bl.a. avistrykkerier og distribusjonsselskaper.

Forslaget:

Finansdepartementet kommer med et “forslag om utvida høve for elektroniske aviser til å ha innhald i form av lyd og levande bilete. Forslaget innebærer at fritaket for elektroniske aviser i merverdiavgiftsloven § 3-1 vil omfatta aviser som inneheld en overveiende del med tekst og stillbilete. I dag gjelder fritaket bare aviser som hovedsakelig har innhald i form av tekst og stillbilete. Forslaget innebærer at ein auka del av innhaldet i elektroniske aviser kan være lyd og levande bilete.”

MBL Innlandet/Oplandske Bladeierforening avgir følgende høringsuttalelse:

I 2016 ble det innført et momsfritak som har gitt betalende brukere økonomi til å lage bedre nyhetstjenester. Momsfritaket for aviser ble gjort plattformnøytralt og utvidet til også å gjelde for nisjer/dybde innenfor nyheter og aktualiteter fra 2020. Dette har etter vårt syn vært avgjørende for den utviklingen som siden har skjedd for digital brukerbetaling og digital produktutvikling i Norge, noe som har gitt brukerne journalistikk og nyhetstjenester i verdensklasse, hvilket er dokumemtentert i anerkjente internasjonale undersøkelser og i form av priser norske medier har fått.

Vi vil særlig trekke frem den utviklingen vi de siste årene har sett i distrikts-medier både i Innlandet og i andre regioner. Vi har tidligere ikke sett en større digitale utvikling, hva gjelder produksjonsmetoder, brukerandeler og eller u medieøkonomien. Små og mellomstore aviser rundt om i Norge har tradisjonelt kommet kortere i den digitale transformasjonen. De siste årene har utviklingen av video, lyd og grafikk brukt i journalistikken og i utviklingen av de digitale tjenestene, satt fart i det vi mener er en nødvendig utvikling av redaktørstyrte medier. Frem til i fjor hadde vi også en positiv utvikling økonomisk. Nå står vi foran nye teknologiske skifter og endring av bruksmønstre av nyheter og redaksjonelt innhold.

Vi mener det er grunn til å frykte at utviklingen bremses opp av det nye forslaget. Her forklarer vi hvorfor:

Forslaget må ta utgangspunkt i innholdet

Med avviklingen av momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester (mval. § 6-2) fra 1. januar i år er fritaket nå knyttet til et utgangspunkt i tekst og stillbilde, ikke innholdet som sådan. Det mener vi blir feil. Mediehusene i Norge, ei heller i Innlandet., definerer sine produkter med et slikt utgangspunkt. Deres utgangspunkt er å formidle innhold med all tilgjengelig og hensiktsmessig teknologi slik at brukerne får et best mulig tilbud. Og brukerne blir stadig mer digitale og forventer stadig mer lyd og levende bilder også i en region som vår. Momsregler som skiller på format/teknologi, og ikke innhold, er å binde en hånd på ryggen hos mediene når mediehusene står i en svært krevende markedssituasjon. Det må være den digitale og teknologiske utviklingen, og brukernes faktiske bruksmønstre, som må være styrende, ikke hvor mye man bruker stillbilde og tekst. Vi mener det både er prinsipielt betenkelig og faglig betenkelig å bruke en annen tilnærming.

Momsfritak styrker den offentlige samtalen

Det prinsipielle utgangspunktet for momsfritaket for medier har hatt, er at vi ikke skal skattlegge «det frieord»: den demokratiske offentlige samtalen. Redaktørstyrte journalistiske medier er demokratiets infrastruktur, og journalistikk er en form for offentlig gode. Journalistikk har positive virkninger også for de som ikke selv bruker eller betaler for journalistikk, fordi den bidrar til et bedre samfunn. Mediemangfold og en sterk offentlighet i hele Norge er nødvendige forutsetninger for et levende demokrati.

Dette mener vi må vernes.

Momsfritak er fortsatt det viktigste mediepolitiske virkemiddelet for å understøtte medienes demokratiske rolle. Momsfritaket gir rimeligere nyhets- og aktualitetinnhold for brukere over hele landet, i alle samfunnsgrupper og i alle aldre. Fritaket styrker også folks mulighet til å følge med på nyhetsbildet, lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette er nødvendig for den demokratiske offentlige samtalen, for en grunnleggende felles og faktabasert virkelighets- oppfatning og er et sentralt bidrag til den høye tilliten i samfunnet. En tillit som både gir et bedre samfunn for borgerne, og som har en målbar økonomisk verdi for folk, bedrifter og staten. Dette er konsekvenser av medienes virksomhet som i dag fremstår viktigere enn på lenge, både for bransjen selv, akademia, og hos mange folkevalgte.

Samfunnsrollen er under press og må ivaretas

Samfunnsrollen til norske medier, ikke minst lokale og regionale medier, er under stort og økende press. Mediene konkurrerer i en global oppmerksomhetsøkonomi, der globale tech-giganter som ikke er underlagt redaktøransvar og som ikke leverer journalistisk innhold vinner en voksende andel av folks tid. Brukernes vaner og forventninger endres stadig raskere, hvor de unge i stor grad forventer å få lyd og levende bilder. Det setter som tidligere nevnt store og økende krav til innovasjon og utvikling for å nå denne gruppen. Det forslaget som er sendt ut på høring, er ikke svaret.

Dertil kommer at internett på grunnleggende vis også har endret konkurransen på annonsemarkedet. I det kraftig voksende digitale annonsemarkedet har særlig to aktører, Google og Facebook,opparbeidet seg en dominerende posisjon og tatt nesten all vekst på bekostning av nasjonale mediehus. Der nasjonale mediehus står sterkt, på tradisjonelle flater, er det kraftig tilbakegang. Dette vil fortsette. For å opprettholde og utvikle medienes posisjon, kreves en dyktig og innovativ bransje, men også en aktiv politisk vilje. Momsfritak likebehandler mediene, og utfylles av den direkte mediestøtten. Forslaget som er på bordet mener vi ikke gjør det i samme grad.

Momsfritaket for medier i Norge har en historie.

Allerede da omsetningsavgift ble innført i 1935 ble avisene fritatt. Da momsen kom i 1970 ble aviser og tidsskrifter fritatt. Fritaket ble begrunnet med at det var «betenkelig å beskatte det trykte ord i et så lite språksamfunn som det norske. (…) at en eventuell avgiftsplikt kan virke hemmende for en fri opinionsdannelse og at kulturelle hensyn vil bli skadelidende». Nyhetsmedienes særstilling som demokratisk infrastruktur og viktigheten av mangfold ble særlig fremhevet i begrunnelsen: «Denne særstillingen for avisene er begrunnet i ønsket om å opprettholde en differensiert dagspresse og derved skape grunnlag for en mangesidig og fri opinionsdannelse». (Begge sitatene er fra Ot. Prp. 17 (1968-1969)

Siden 1970 har teknologien tatt kvantesprang, og da elektronisk nyhetsformidling fikk fritak fra mars 2016, og nisje/dybde (tidsskrifter) i 2020, var hensikten de facto et plattformnøytralt fritak. Daværende kulturminister Thorhild Widvey (H) sa det slik: «Nå legger vi til rette for at null moms blir hovedregelen for all nyhetsformidling, uavhengig av hvordan nyhetene publiseres – på nett, TV eller radio, sier kulturministeren.»

Da ESA (EFTAs overvåkingsorgan) i februar 2022 godkjente forlengelse av momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester (mval. § 6-2) frem til 1. mars 2028, uttalte daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen følgende i en pressemelding fra Kulturdepartementet:

«- Fritaket har bidratt til en god utvikling for norske medier når det kommer til brukerbetaling for digitale nyheter. Mange nordmenn benytter seg av digitalt redaksjonelt innhold, og det er ingen tvil om at denne forlengelsen har stor betydning for mediebransjen».

I samme pressemelding sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at «- Regjeringen er fornøyd med at ESA har godkjent en videreføring av merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester i seks nye år. Med dette videreføres avgiftsfritak for kringkasting og for bestillingstjenester som hovedsakelig består av lyd eller audiovisuelt innhold. I tillegg vil merverdiavgiftsfritaket for elektroniske aviser bli videreført som i dag uten at det er nødvendig med ny godkjenning fra ESA.»

Avviklingen av mval. § 6-2 rammer innovasjon
Forslaget som er sendt på høring strider mot dette. Forslaget er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak etter at mval. § 6-2 ble besluttet avviklet fra 01.01.2023. Vi vil minne om at en samlet bransje kritiserte avviklingen på det sterkeste, og fremholdt at konsekvensene er dypt alvorlige og problematiske for medienes samfunnsrolle og norsk offentlighet. Avviklingen er etter vårt syn en forverring av medienes rammebetingelser, og den bryter med norsk mediepolitikk, og konsekvensene er ikke utredet. Fritaket i mval. § 6-2 fungerte etter hensikten, men hadde en utforming som tillot utilsiktede tilpasninger i form av fritak for den andelen av tv-kanalpakker som var nyhetskanaler – uavhengig av om disse kanalenes innhold var rettet mot et norsk publikum. Dette påpekte MBL i brev til Finansdepartementet allerede i 2017. MBL påpekte da at også lokalaviser rammes fordi det skapes usikkerhet omkring innovasjon og utvikling av eksisterende og nye tjenester med lyd og levende bilder, som i særlig grad rettes mot unge brukere. Den konkurransevridende effekten mot nyhetstjenester basert på lyd og levende bilder vil dessuten bestå. Nøyaktig samme innhold, presentert som tekst eller lest opp, vil altså ha ulik moms.

I en tid hvor inntektene er under press og kostnadene øker kraftig, samtidig som betydningen av et rikt tilbud fra redaktørstyrte medier neppe har vært større i moderne tid, er det svært beklagelig at regjeringen sender på høring et forslag som ikke likestiller formater de unge i særlig grad forventer og ønsker, lyd og levende bilder, med tekst og stillbilder. En annen effekt vil være at NRK styrkes på bekostning av resten av bransjen, siden NRK er finansiert over statsbudsjettet og ikke vil møte de begrensninger forslaget legger opp til.

Unge er storforbrukere av sosiale medier, og eksponeres der for innhold, også nyhetsinnhold, som ikke er laget etter journalistiske metoder underlagt redaktøransvar. Som samfunn har vi mye å tape på at nyhetsinnhold de unge vil ha forskjellsbehandles negativt, slik forslaget i praksis legger opp til.

Andre kommentarer til forslaget

MBL er enig i Finansdepartementets utgangspunkt, som vi oppfatter er å ta vare på formålet med momsfritaket, samtidig som uheldige tilpasninger stanses. Imidlertid er forslaget verken prinsipielt eller fremtidsrettet.

Det er ikke prinsipielt og konkurransevridende fordi det knyttet fritak til publiseringsform, ikke innhold.

Det er ikke fremtidsrettet, fordi mediehusene fremdeles vil måtte forholde seg til tekst og stillbilde versus lyd og levende bilder, selv om forslaget materielt sett er en forbedring fra dagens situasjon.

Finansdepartementet foreslår å endre vilkåret slik at andelen av annet innhold enn tekst og stillbilde kan økes, så lenge innhold i form av tekst eller stillbilde utgjør mer enn 50 prosent.

For å tydeliggjøre endringen foreslår departementet at uttrykket «i hovedsak inneholder tekst eller stillbilder» i merverdiavgiftsloven § 6-1 endres til «har et overveiende innhold av tekst eller stillbilder».

Forslaget går altså ut på å erstatte lovens krav om i hovedsak med et krav om overveiende andel: “Omsetning av aviser, herunder elektroniske aviser, som inneholder en overveiende andel tekst og stillbilder, "er fritatt for merverdiavgift.” I høringsnotatet vises det til at «i hovedsak» i dagens § 6-1 innebærer at 80% av innholdet må være tekst og stillbilder. Forslagets formulering om «overveiende andel» vil innebære at dette kravet reduseres til 51%. En elektronisk avis kan altså med en slik endring altså inneholde 29 prosentpoeng mer audiovisuelt innhold.

Forslaget adresserer med dette ikke lovens grunnleggende problem om bruk av meget skjønnsmessige og uklare målekriterier for audiovisuelt innhold. Bransjens grunnleggende utfordring med å forholde seg til momsfritaket vil altså være den samme hva enten maksimalt audiovisuelt innhold skal være 80 eller 51%., jf. høringsnotatet side 10 – 11. Som i dag vil en slik avgrensning av fritaket ikke kunne avgjøres ut fra en matematisk vurdering. Det må foretas en konkret vurdering hvor enkelte momenter vil ha særskilt betydning. Et vesentlig moment vil være hvordan produktet samlet sett fremstår utad. Hovedformålet til, og det dominerende med, publikasjonen må være innhold i form av tekst eller stillbilder. Det vil si at innholdet av levende bilder og lyd må være underordnet innholdet av tekst og stillbilder slik publikasjonen fremstår utad, herunder hvordan mediet presenterer publikasjonen i markedet.

Momsfritaket for aviser vil med dette forslaget dermed bero på helt skjønnsmessige vurderinger om hvordan publikasjonen fremstår utad. Det gis ikke anvisning på noen nærmere materielle rammer for skattemyndighetenes skjønnsmessige vurderinger. Den skjønnsmessige avveiningen av hva innholdet overveiende består av, skal utøves på bakgrunn av andre uklare og like skjønnsmessige momenter.

Om dette skriver Finansdepartementet:

«Departementet viser til at av hensyn til pressens redaksjonelle frihet er det sentralt at økonomiske rammevilkår ikke er basert på en kvalitetsvurdering av redaksjonelt innhold og redaksjonelle avgjørelser, se Prop. 107 LS (2019-2020 punkt 11.5.2. Men etter departementets vurdering vil en publikasjon med en åpenbar kvalitetsforskjell mellom de to typer innhold normalt fremstå utad som en publikasjon med overveiende og dominerende innhold av den type hvor den journalistiske kvaliteten er høyest. Den journalistiske kvaliteten kan på denne måten indirekte få betydning for hvordan avisen vurderes opp mot vilkåret om at det overveiende og dominerende innholdet må være tekst eller stillbilder. Også medieutgivers organisering av det journalistiske arbeidet kan bidra til å avklare hva som er publikasjonens hovedformål. Dersom omfanget av det journalistiske arbeidet i det vesentlige skjer gjennom produksjon av levende bilder og lyd, kan dette tale for at hovedformålet og det dominerende med publikasjonen er dette og ikke den skrevne tekst.»

Det er åpenbart at det her legges opp til at skattemyndighetene i ytterste konsekvens må foreta en kvalitetsvurdering av redaksjonelt innhold. Det bryter med viktige prinsipper om redaksjonell uavhengighet, og vil kunne undergrave publikums tillit til mediene. Et vesentlig moment skal altså være hvordan publikasjonen samlet sett fremstår utad. Publikasjonen i denne sammenheng vil være en digital nyhetstjeneste som ikke er fysisk avgrenset og som er i kontinuerlig endring med nye saker og løpende oppdateringer, utstrakt bruk av lenker, også til andre medier og annen elektronisk informasjon. Hertil kommer at allerede publisert innhold lagres og fortsetter å være en del av publikasjonen, tilgjengelig under faner eller med søkeord i elektroniske arkiver. Det er altså dette samlede digitale innholdet som vil utgjøre «publikasjonen». Hvilket innhold og på hvilket tidspunkt som da skal tas i betraktning i vurderingen av «overveiende» vil være like uklart som vurderingen av dagens «i hovedsak» vilkår.

Det hjelper med andre ord ikke hensynet til klarhet og forutberegnelighet å innføre en begrensning på 49% når det ikke er mulig å gi nærmere veiledning

om hva begrensningen skal måles opp mot. Det beskrevne, «vesentlige» momentet om hvordan publikasjonen samlet sett fremstår utad er derfor grunnleggende uegnet for å skille avgiftsfri og avgiftspliktig omsetning og vil i praksis åpne for vilkårlige vurderinger og vedtak.

De øvrige beskrevne momentene om «hovedformålet» og «det dominerende med» bidrar etter vårt syn på ingen måte til nærmere avklaring. De aktuelle publikasjonenes hovedformål og dominerende innhold er og skal være produksjon og formidling av nyheter. Hvorvidt tekst eller audiovisuelt innhold er det dominerende er som nevnt vanskelig målbart og det vil uansett bero på hva leseren klikker seg inn på i det omfattende digitale innholdet.

Utviklingen i digitale medier innebærer at tiden har løpt fra merverdiavgiftslovens kvantitative krav til andel tekst og stillbilder. Det å senke grensen fra i hovedsak (dvs. 80%) til overveiende (dvs. 51%) endrer ikke på det faktum at andel tekst/stillbilde på den ene siden og audiovisuelt innhold på den andre, ikke lar seg måle og sammenligne på en meningsfull måte. Kravet passet muligens for papiraviser med et fysisk format og et klart definert, målbart innhold, men er ikke overførbart til digitale plattformer der innhold kontinuerlig produseres, oppdateres og lagres, og deles.

Myndighetene bør også unngå å pålegge nyhetstjenestene begrensninger som vil kunne hindre fortsatt innovasjon og mulighet til å nå nye og yngre lesergrupper.

Virkeligheten for avisene og de redaktørstyrte mediene i dag - også i Innlandet - er at den digitale publiseringen er hovedvirksomheten. Da oppleves det som tilbakeskuende at Finansdepartementet snakker om å nyttiggjøre seg digitale muligheter.

Alternative, bedre avgrensninger

Det er flere måter man kan oppnå målet om et fremtidsrettet, plattformnøytralt momsfritak på, samtidig som utilsiktede konsekvenser med stor provenyeffekt unngås. MBL har i forbindelse med statsbudsjett 2023 spilt inn et forslag knyttet til mval. § 6-2: fritaket for elektroniske nyhetstjenester presiseres til å gjelde nyhetstjenester som er særlig rettet mot norske forhold eller et norsk publikum. Dette er både mulig og enkelt, og vil være en innsnevring av en allerede ESA-godkjent ordning.

En annen mulig avgrensning tar utgangspunkt i medieansvarsloven. Denne loven regulerer redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier. Virkeområdet er angitt slik i lovens § 2:

§ 2.Virkeområde

Loven gjelder for medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og publisering avnyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse.

Spørsmålet er om momsfritaket for aviser kan utvides med tilsvarende kriterier om medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og publisering og om dette samtidig vil imøtekomme Finansdepartementets ønske om å sette stopper for tv-distributørenes pakker med delvis momsfritak.

Bruk av lovens begrep «medier» vil gjøre fritaket teknologinøytralt.

MBL har vurdert om lovbestemmelsens henvisning til medier som driver produksjon og publisering vil være tilstrekkelig til å imøtekomme Finansdepartementets innsigelser mot at aktører som ikke publiserer, kun formidler (tv-distributører som setter sammen stoff fra andre) skal nyte godt av momsfritaket.

Merverdiavgiften og fritakene dertil, knyttes til omsetningen av varen og tjenesten. Dermed har det i prinsippet ikke betydning om nyhetstjenesten selges av produsenten eller av et mellomledd (distributør eller andre formidlingstjenester). Det forhold at en distributør ikke selv har produsert nyhetstjenesten, har med andre ord ikke betydning. For eksempel så vil aviser som selges gjennom for eksempel butikk og kiosk, kvalifisere for momsfritak. Avgrensningen av fritaket bør derfor knyttes nærmere til produktet/tjenesten og ikke hvem som omsetter den i markedet. En måte å gjøre det på er å presisere at momsfritaket gjelder for nyhetstjenester fra medier som er omfattet av medieansvarsloven.

Teknikken med å avgrense lovbestemmelser ved å vise til medier omfattet av medieansvarsloven er nylig brukt ved endring av § 3 i personopplysningsloven som oppstiller omfattende unntak fra GDPR for medienes behandling av personopplysninger:

Når medier som er omfattet av medieansvarsloven, behandler personopplysninger utelukkende for formålene som nevnt i første ledd, gjelder kun bestemmelsene som nevnt i annet ledd. Ved å henvise til «medier» har lovgiver ment å gi et teknologinøytralt unntak. Ved å henvise til «omfattet av medieansvarsloven» er unntaket ment avgrenset til journalistiske, redaktørstyrte medier. Dermed vil blogger osv. som ellers kan omfattes av en definisjon av medier, falle utenfor unntaket og dermed være underlagt GDPRs alminnelige bestemmelser.

Et tilsvarende avgrensningskriterium kan etter vårt syn benyttes i merverdiavgiftsloven. Momsfritaket vil da gjelde ved omsetning av nyhetstjenester fra medier omfattet av medieansvarsloven. Dermed vil man fremme formålet om teknologinøytral, fremtidsrettet kvalitetsjournalistikk. Henvisningen vil innebære at det blant annet er den norske standarden for redaksjonell uavhengighet som legges til grunn, jf. § 7. Medieansvarslovens krav til journalistiske, redaktørstyrte medier vil også avgrense nyheter og aktualitet mot andre underholdningstjenester og markedsføring, jf. medieansvarsloven § 3. Spørsmålet er da om dette vil være tilstrekkelig til å avgrense momsfritaket mot den praksisen Finansdepartementet har ønsket å stanse. Dette vil blant annet bero på om internasjonale nyhetstjenester uten nærmere forankring og tilknytning til Norge, anses å være omfattet av medieansvarsloven.

Loven inneholder ingen direkte presisering av hvilke medier som er omfattet. Overordnede prinsipper om jurisdiksjon og Stortingets kompetanse til å vedta lover, tilsier imidlertid at loven omfatter medievirksomheter som er etablert i og drives i fra Norge. Medieansvarsloven oppstiller en rekke forpliktelser for medievirksomhetene og Stortinget har ikke kompetanse til å regulere næringsdrivende og virksomhet i andre land. Dette innebærer selvfølgelig ikke at utenlandske medieforetak er skjermet for norsk lov når de opererer innenfor Norges grenser. Men da er det selve aktiviteten som finner sted i Norge som reguleres, ikke kravene til medieforetaket som sådant.

En alternativ utforming av ny § 6-1 er foreslått fra MBLs side utformet slik:

§ 6-1. Aviser og andre redaktørstyrte journalistiske medier
(1) Omsetning av aviser er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder også elektroniske nettaviser og andre redaktørstyrte journalistiske medier som er omfattet av medieansvarsloven.

(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med aviser og tilsvarende medier, herunder om vilkår for fritak.

Forskriftens § 6-1-1 kan i så fall utformes omtrent slik:

§ 6-1-1. Aviser og andre redaktørstyrte journalistiske medier

Med aviser, herunder elektroniske aviser og redaktørstyrte journalistiske medier, menes publikasjoner som ukentlig eller oftere, har

a. bred journalistisk produksjon og publisering av nyheter og aktualitetsstoff rettet
mot allmennheten fra ulike samfunnsområder eller

b. dyptgående journalistisk produksjon og publisering av nyheter og aktualitetsstoff rettet mot allmennheten fra et avgrenset samfunnsområde.

Forslaget innebærer at krav til i «hovedsak», eller «overveiende» som i høringsforslaget, tas ut da slike kriterier er uegnet for digitale tjenester.

Vil forslaget innebære en statsstøtterettslig utfordring?

Indirekte vil avgrensning basert på medieansvarslovens virkeområde kunne innebære at det blir vanskeligere for utenlandske, journalistiske medier å omsette med momsfritak i Norge enn det vil være for norske medievirksomheter. Sistnevnte vil jo uansett innrette sin journalistiske virksomhet i tråd med medieansvarsloven.

Avgrensningen vil også innebære en endring i forhold til den tidligere godkjenningen av § 6-2, der notifikasjonen nettopp fremhevet at fritaket også ville gjelde utenlandsk produserte nyhetstjenester i den grad de ellers oppfylte den generelle vilkårene for momsfritaket. ESA viste til argumentet i sin første godkjennelse, men det fremstod ikke som et tungtveiende moment for vedtaket som godkjente støtteordningen. Vi har bedt advokat Per Andreas Bjørgan vurdere dette. Han har lang erfaring i ESA. Etter hans vurdering vil ESA sannsynligvis anse en slik avgrensning som saklig og nødvendig ettersom støtteordningens formål er å sikre produksjon og tilgang til nyheter av høy kvalitet i Norge. Men det vil uansett være fornuftig av myndighetene å ha en dialog med ESA for å avklare at vilkåret ikke er problematisk for videre godkjenning av støtteordningen.

Norske myndigheter har til enhver tid slik uformell dialog med ESA i alle større saker om offentlig støtte. En slik dialog om momsfritaket bør myndighetene uansett ha i lys av at regjeringen i statsbudsjettet gikk ut med en vurdering av momsfritaket i § 6-2 som avvek markant fra beskrivelsen som tidligere er gitt til ESA i forbindelse med begge notifikasjonene av støtteordningen.

Også de øvrige, norske mediestøtteordningene er avgrenset til medievirksomheter i Norge. Det er også tilfellet for de aller fleste andre offentlige støtteordninger både i Norge og ellers i EØS. Statsstøtte er et nasjonalt avgrenset konsept og stater anser det ikke som sin oppgave å støtte virksomheter og aktiviteter i andre land. Fritaket for elektroniske nyheter i § 6-2 var således unntaket fra hovedregelen ved at også utenlandske nyhetstjenester nøt godt av fritaket ved omsetning gi Norge. ESA la imidlertid til grunn i sin godkjennelse at dette var av mindre betydning etter det er relativt begrenset grenseoverskridende handel med nyhetstjenester.

Oppsummert

Momsfritaket vil gi rimeligere nyhets- og aktualitetinnhold for brukere over hele landet, i alle samfunnsgrupper og i alle aldre. Fritaket vil styrke folks mulighet til å følge med på nyhetsbildet, lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette er nødvendig for den demokratiske offentlige samtalen, for en grunnleggende felles og faktabasert virkelighets- oppfatning og er et sentralt bidrag til den høye tilliten i samfunnet. En tillit som både gir et bedre samfunn for borgerne, og som har en målbar økonomisk verdi for folk, bedrifter og staten. Dette er konsekvenser av medienes virksomhet som i dag fremstår viktigere enn på lenge, både for bransjen selv, akademia, og hos mange folkevalgte. Et slikt momsfritak kan ta utgangspunkt i ulikt lovverk vi har i bruk i dag og det vil ikke gå på tvers med ESA.

Vennlig hilsen

Mediebedriftenes Landsforening avd. Innladet/Oplandske Bladeierforening