Instruks om tolkningen av vilkåret i utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c og d om å ha en heldekkende sykeforsikring

1.    Innledning

Vi viser til departementets alminnelige instruksadgang, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolkning og skjønnsutøvelse, jf. utlendingsloven § 76 andre ledd. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har forvaltnings­ansvaret for utlendings­loven kapittel 13 som inneholder regler om innreise og opphold for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, jf. kongelig resolusjon 18. desember 2009 nr. 1582.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/38/EF av 29. april 2004 om unionsborgeres og deres familiemedlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium (heretter "direktivet"), regulerer oppholdsrett for EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Direktivet er gjennomført i utlendingsloven kapittel 13 og utlendingsforskriften kapittel 19.

Formålet med instruksen er å klargjøre hvordan vilkåret i utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c og d om å være omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet for å ha rett på opphold, skal tolkes.

2.    Tolkning av utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c og d

En EØS-borger har etter utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c oppholdsrett i Norge i mer enn tre måneder dersom vedkommende har tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv og er «omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet». Dersom EØS-borgeren har med seg familiemedlemmer, må også de være dekket av en sykeforsikring og EØS-borgeren må ha midler til å forsørge både seg selv og familie­medlemmene. Vilkårene om å ha tilstrekkelige midler og sykeforsikring gjelder også for EØS-borgere som er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon etter utlendingsloven § 112 første ledd bokstav d. Opphold etter utlendingsloven § 112 bokstav c og d tilsvarer henholdsvis opphold etter artikkel 7(1)(b) og 7(1)(c) i direktivet.

Kravet til sykeforsikring er ikke nærmere definert i direktivet utover et krav om at den «dækker samtlige risici». Begrunnelsen for sykeforsikringsvilkåret er at opphold etter direktivet ikke skal bli en urimelig byrde for statenes offentlige velferds­ordninger. Videre må kravet anvendes og tolkes i lys av det generelle proporsjonalitets­prinsippet i EØS-retten.

Det er avklart i rettspraksis fra EU-domstolen at kravet om å ha sykeforsikring i artikkel 7(1)(b) er oppfylt dersom EØS-borgeren og dennes familiemedlemmer er tilsluttet en offentlig trygdeordning i staten de oppholder seg i, jf. sak C‑247/20 avsnitt 69 for EU-domstolen. Sak C-247/20 gjaldt opphold etter direktivets artikkel 7(1)(b), men departementet legger til grunn at kravet i utlendingsloven § 112 første ledd bokstav d skal tolkes på samme måte.

Sykeforsikringskravet vil dermed være oppfylt i Norge for en EØS-borger og dennes familie­medlemmer dersom de kan anses som medlemmer av folketrygden. Frem til vedkommende har blitt medlem i folketrygden, vil en egen sykeforsikring oppfylle kravet i utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c og d.

Det følger av folketrygdloven § 2-1 første ledd at «personer som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden». Videre følger det av folketrygdloven § 2-1 andre ledd at «som bosatt i Norge regnes den som oppholder seg i Norge, når oppholdet er ment å vare eller har vart minst 12 måneder.» Det er også et vilkår for medlemskap at oppholdet i Norge er lovlig, jf. folketrygdloven § 2-1 tredje ledd.

For å oppfylle kravet om at oppholdet er «ment å vare […] minst 12 måneder», må vedkommende ha adgang til å oppholde seg i Norge i minst 12 sammenhengende måneder ved ankomst. For at en EØS-borger og dennes eventuelle familiemedlemmer skal ha adgang til et slikt opphold, må vilkårene i utlendingsloven § 112 være oppfylt. For å oppfylle kravet i utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c eller d må EØS-borgeren og eventuelle familie­medlemmer derfor være dekket av en egen sykeforsikring de 12 første månedene fra ankomst.

EØS-borgere og deres familiemedlemmer har rett på varig opphold når de har hatt oppholds­rett i Norge i fem sammenhengende år, jf. utlendingsloven §§ 115 og 116. Det følger av utlendingsforskriften §§ 19-17 og 19-18 at midlertidige opphold i utlandet ikke anses å avbryte det sammen­hengende oppholdet når fraværet er mindre enn seks måneder i løpet av en tolvmåneders periode. Ved lengre fravær enn seks måneder starter oppholdstiden på nytt ved retur til Norge, jf. utlendingsforskriften § 19-17 tredje ledd.

3.    Instruks

AID instruerer UDI om å legge til grunn at vilkåret om å være «omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet» i utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c og d er oppfylt ved medlemskap i den norske folketrygden. Det betyr at EØS-borgeren og dennes familiemedlemmer må være omfattet av en egen sykeforsikring inntil medlemskap i folketrygden er oppnådd.

En EØS-borger og dennes familiemedlemmer anses å ha lovlig opphold i Norge dersom vilkåret om å ha sykeforsikring er oppfylt gjennom medlemskap i folketrygden, forutsatt at de øvrige vilkårene i utlendingsloven § 112 er oppfylt.

UDI skal legge til grunn at EØS-borgere og deres familie­medlemmer som har bodd i Norge i minst 12 måneder med opphold etter utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c eller d, anses som medlemmer i folketrygden. Det innebærer at kravet om å ha en syke­forsikring må oppfylles gjennom en egen sykeforsikring i de 12 første månedene fra ankomst.

Hva som skal til for å oppfylle kravet om å være «omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet» gjennom en egen sykeforsikring, er en konkret vurdering. Utgangspunktet er at forsikringen skal være heldekkende, men det må foretas en proporsjonalitets­­vurdering i hvert enkelttilfelle.

Dersom en EØS-borger først har hatt lovlig opphold i Norge i minst 12 måneder på et annet grunnlag, for eksempel som arbeids­taker etter utlendingsloven § 112 første ledd bokstav a, og har blitt medlem i den norske folketrygden på det grunnlaget, opphører ikke medlem­skapet selv om vedkommende deretter bytter oppholdsgrunnlag. Hvis EØS-borgeren i et slikt tilfelle bytter oppholdsgrunnlag til utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c, så vil sykeforsikringskravet være oppfylt gjennom medlemskapet i folketrygden.

Opphold i utlandet på mer enn seks måneder innebærer at det sammenhengende oppholdet i utlendingsloven §§ 115 og 116 avbrytes, og oppholdstiden må starte på nytt ved retur til Norge. Dersom en EØS-borger oppholder seg mer enn seks måneder i utlandet, må vedkom­mende derfor ved retur til Norge starte på en ny periode med egen forsikring i 12 måneder dersom oppholdsgrunnlaget er utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c eller d. Dette gjelder i de tilfellene EØS-borgeren og eventuelle familiemedlemmer ennå ikke har oppnådd medlemskap i folketrygden. I tillegg gjelder det i de tilfellene hvor EØS-borgeren og familiemedlemmene har blitt medlemmer, men i ettertid har hatt opphold i utlandet på mer enn seks måneder.

Etter at EØS-borgeren og dennes familiemedlemmer har fått varig oppholdsrett, trenger de ikke å oppfylle vilkårene for oppholdsretten i utlendingsloven §§ 112 til 114.

Instruksen trer i kraft straks.

Med hilsen

Ekspedisjonssjef Einar Skancke 

Avdelingsdirektør Cathrine Opstad Sunde