Kapittel 2 - Spørsmål om depositumskonto etter husleieloven § 3‑5 er beslagsfri etter dekningsloven kapittel 2

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Saksnr. 13/3134 EP JEN/HSM/bj
Dato: 01.11.2013

 

Spørsmål om depositumskonto etter husleieloven § 3‑5 er beslagsfri etter dekningsloven kapittel 2


Vi viser til brev 29. april 2013 fra Gjeldsoffer-Alliansen, der det bes om en tolkningsuttalelse vedrørende lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) kapittel 2. Problemstillingen er om det kan tas utleggspant i bankinnskudd på depositumskonto i et husleieforhold, jf. husleieloven § 3-5.

Hovedregelen om kreditorenes beslagsrett er at kreditorene har rett til dekning i «ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger», jf. dekningsloven § 2-2. Et pengebeløp som er deponert på en depositumskonto til sikkerhet for leierens forpliktelser i et husleieforhold, er i utgangspunktet leierens eiendom inntil beløpet eventuelt blir utbetalt til utleieren etter prosedyren i husleieloven § 3-5. Etter hovedregelen i dekningsloven § 2-2 kan leierens kreditorer derfor ta beslag i depositumet. Utleierens rett til å søke dekning i depositumet etter husleieloven § 3-5 går foran andre kreditorers beslagsrett. Vi viser til Lovavdelingens uttalelse 27. februar 2007 (200609385 EP), samt NOU 1993: 4 Lov om husleieavtaler side 216 [126]. Utleggspant i et bankinnskudd på en depositumskonto må tas på prioritet etter utleierens rett til dekning i depositumet etter husleieloven § 3-5, og utleggspantet vil ikke kunne realiseres før depositumet eventuelt blir frigitt etter husleieloven § 3-5.

Gjeldsoffer-Alliansen reiser spørsmål ved om et bankinnskudd på en depositumskonto i et husleieforhold er unntatt fra kreditorenes beslagsrett etter bestemmelsene i dekningsloven §§ 2-3, 2-4, 2-5 og 2-7. Bestemmelsene i § 2‑3, som gjelder beslagsfrihet for visse personlige eiendeler, og bestemmelsen i § 2-7, som gjelder utleggstrekk i lønnskrav mv., får etter ordlyden ikke anvendelse på bankinnskudd. Det er etter vårt syn ikke grunnlag for å gi disse bestemmelsene analogisk anvendelse. Spørsmålet om beslagsfrihet for bankinnskudd på en depositumskonto må vurderes med utgangspunkt i dekningsloven § 2-5 første ledd som har følgende ordlyd:

«Beslag kan ikke tas i skyldnerens penger, bankinnskudd og andre fordringer eller forråd av varer, for så vidt de er nødvendige til underhold av skyldneren og husstanden inntil lønn eller annen inntekt neste gang forfaller, likevel ikke utover to måneder med mindre særlige hensyn tilsier det. Det skal tas hensyn til underholdsplikt som påhviler skyldneren.»

Det avgjørende etter § 2-5 er om bankinnskuddet er «nødvendig til underhold» av skyldneren og husstanden i det avgrensede tidsrommet som bestemmelsen viser til. Perioden som det etter § 2-5 skal reserveres midler til underhold for, er begrenset til frem til neste gang lønn eller annen inntekt forfaller, likevel ikke utover to måneder med mindre «særlige hensyn» tilsier det. Unntaket for tilfeller der «særlige hensyn» tilsier det, er tatt inn i loven for å fange opp tilfeller der skyldneren har inntekter som forfaller med lengre mellomrom, jf. Ot.prp. nr. 27 (1974-75) side 23.

Når det gjelder spørsmålet om det kan tas beslag i bankinnskudd på en depositumskonto, er det relevant at leieren ikke kan disponere over depositumet under leieforholdet uten samtykke fra utleieren, jf. husleieloven § 3-5 tredje ledd. Bankinnskuddet vil ikke være disponibelt for leieren før det eventuelt frigis i samsvar med prosedyren i husleieloven § 3-5. Dersom bankinnskuddet på tidspunktet for utleggsforretningen ikke er disponibelt for leieren, vil vilkåret om at bankinnskuddet må være «nødvendig til underhold» av skyldneren og husstanden i det kortvarige tidsperspektivet § 2-5 oppstiller, ikke være oppfylt.

Etter vårt syn er bankinnskuddet på depositumskontoen heller ikke «nødvendig til underhold» etter § 2-5 som en følge av at depositumet er en betingelse for leieretten til boligen. Et utleggspant på prioritet etter utleiers rett til dekning etter husleieloven § 3-5 vil ikke føre til at leieren misligholder depositumsplikten. Skyldneren risikerer derfor ikke å miste leieretten til sin bolig som følge av utleggspantet.

I brevet fra Gjeldsoffer-Alliansen vises det spesielt til at mange leiere har behov for pengene på depositumskontoen for å kunne stille depositum i et nytt leieforhold når de flytter. Det anføres at depositum må anses som en sammenhengende og konsekvent forpliktelse mange leiere har gjennom flere leieforhold. Vi antar at det forhold at det tas utleggspant i depositumskontoer, kan svekke enkelte leieres mulighet til å stille depositum i et nytt leieforhold. Men etter ordlyden i § 2-5 er det bankinnskudd som er «nødvendige til underhold» av skyldneren og husstanden i det avgrensede tidsrommet som § 2-5 oppstiller, som er unntatt fra beslag. Det at det er en mulighet for at leieren vil anvende bankinnskuddet på depositumskontoen til å stille depositum på nytt ved flytting, kan ikke i seg selv være nok for at bestemmelsens vilkår skal anses oppfylt. Nødvendighetsvurderingen kan muligens stille seg annerledes dersom leietakeren har inngått en ny leiekontrakt med krav om depositum. Utgifter til bolig – herunder husleie – ligger i kjernen av det som kan unntas fra kreditorbeslag etter dekningsloven § 2-5. Avhengig av størrelsen på depositumskravet etter den nye leiekontrakten, når det nye depositumskravet forfaller, og når skyldneren neste gang forventer lønn eller annen inntekt, vil det etter en vurdering av hva som er «nødvendig til underhold», kunne være grunnlag for å ikke ta en begjæring om utlegg i innestående på depositumskonto til følge. Tilsvarende antar vi at nødvendighetsvurderingen kan føre til at et beløp som ikke er satt inn på en eksisterende depositumkonto, må anses beslagsfritt etter § 2-5 dersom det er inngått leiekontrakt med depositumsforpliktelse og beløpet ligger innenfor de tidsmessige begrensningene som følger av § 2-5.

Gjeldsoffer-Alliansen tar videre opp om utleggspant i et bankinnskudd på en depositumskonto er avskåret etter dekningsloven § 2-4 første ledd bokstav b i tilfeller der et offentlig organ har gitt bidrag med formål å dekke depositumet. Bestemmelsen fastsetter at fordringshaverne ikke har rett til dekning i «bidrag som offentlig organ eller institusjon med allmennyttig formål har gitt skyldneren til fremme av et særskilt formål». Ordlyden må forstås slik at lån fra det offentlige ikke omfattes, jf. at det er «bidrag» som er «gitt skyldneren» som omfattes.

Vi antar at det er mest praktisk at økonomisk støtte fra det offentlige med formål å stille sikkerhet i husleieforhold gis enten i form av lån til depositum eller som en garanti overfor utleier. Et lån til depositum vil ikke omfattes av beslagsfriheten. Dersom det offentlige stiller en husleiegaranti, oppstår ikke spørsmålet om beslag.

I den grad det er aktuelt at det offentlige gir et rent bidrag til leier med formål å dekke depositumet i et husleieforhold, blir spørsmålet om bidraget da kan anses gitt til «fremme av et særskilt formål». En nærmere redegjørelse for innholdet i vilkåret er gitt i Lovavdelingens uttalelse 22. januar 2007 (2000/18069 EP). Vi vil anta at et bidrag med formål å dekke en konkret depositumsforpliktelse kan anses gitt til «fremme av et særskilt formål», forutsatt at bidraget ikke kan benyttes av leieren til andre formål. Dekningsloven § 2-4 tredje ledd bestemmer imidlertid at «[n]år det som bidraget er gitt til er utført, kan dekning tas uten hinder av reglene i denne paragraf». Dersom et bidrag er gitt for å stille depositum i et bestemt husleieforhold, vil det bidraget er gitt til, være utført når depositumskontoen er etablert. Bestemmelsen i § 2-4 vil i så fall ikke være til hinder for at det senere tas utleggspant i depositumskontoen. Utleierens rett til å søke dekning i depositumet vil uansett ha prioritet foran utlegget, jf. foran.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt husleieloven § 3-5 første ledd første punktum begrenser kreditors adgang til å søke utlegg, viser vi til Lovavdelingens uttalelse 27. februar 2007 (200609385 EP) og NOU 1993: 4 side 216 [126].