Kapittel 5 - Omdanning av partrederi til ansvarlig selskap

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 200707364 EP ASL/KVM Dato: 18.01.2008

Omdanning av partrederi til ansvarlig selskap

1. Vi viser til brev 8. november 2007 fra Nærings- og handelsdepartementet med spørsmål om et partrederi kan omorganiseres til ansvarlig selskap ved at rederimøtet vedtar å endre selskapsavtalen, eller om en slik endring må skje ved oppløsning og påfølgende nystiftelse. Spørsmålet er med andre ord om omorganiseringen fra partrederi til ansvarlig selskap kan ses som en fortsettelse av selskapsforholdet - med kontinuitet i rettighets- og forpliktelsesposisjoner - eller som nevnt om partrederiet må oppløses og det ansvarlige selskapet må stiftes som et nytt selskap.

Det alminnelige utgangspunktet i norsk rett er at skifte fra en foretaksform til en annen må skje ved oppløsning og nystiftelse. Denne regelen fremkommer blant annet ved at unntak fra den er gitt i lovs form, eksempelvis i lov 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser angående meieriselskaper § 2, aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 15-1 til 15-3 og samvirkelova §§ 145 til 152. Se også Lovavdelingens uttalelser 27. mai 1997 og 4. september 1998 i sak 1996/13750 E.

Det avgjørende vil etter dette være om det er et så nært rettslig slektskap mellom ansvarlige selskaper og partrederier at partrederiet i realiteten må anses som en form for ansvarlig selskap. I så fall har man ikke å gjøre med overgang fra en foretaksform til en annen, og det vil være tilstrekkelig at omgjøringen gjennomføres som en endring av selskapsavtalen.

Hva som skal til for at man i en sammenheng som dette kan si at man har å gjøre med to forskjellige foretaksformer, eller én og samme foretaksform, er ikke opplagt. Plasseringen av reglene og hvordan de er systematisert, vil kunne ha betydning, men kan neppe i seg selv være avgjørende. I vurderingen vil det være naturlig å ta utgangspunkt i forskjeller i mer grunnleggende selskapsrettslige karaktertrekk.

Et sentralt spørsmål vil være om omorganiseringen vil medføre endringer i reguleringen av selskapsdeltakernes ansvar for selskapets forpliktelser. Man kan likevel ikke trekke den slutningen at dersom omorganiseringen ikke medfører endringer i deltakernes ansvar for selskapets forpliktelser, har man å gjøre med én og samme foretaksform, slik at omorganiseringen kan gjennomføres ved en endring av vedtektene eller selskapsavtalen, og med kontinuitet. Vi viser i den forbindelse til at når det gjelder omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap og fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap, er det lagt til grunn at det uten særskilte lovregler om dette ville være nødvendig med oppløsning og nystiftelse, jf. Ot.prp. nr. 36 (1993-94) s. 135. Dette ble lagt til grunn selv om aksjeloven og allmennaksjeloven har identiske regler om aksjeeiernes ansvar for selskapets forpliktelser.

Det må etter vårt syn også legges vekt på hva endringen betyr for reguleringen av andre selskapsrettslige forhold, særlig reguleringen av deltakernes rettigheter og plikter som følge av selskapsforholdet og forholdet mellom deltakerne. Problemstillingen er som nevnt om man skal se det slik at det samme selskapsforholdet fortsetter selv om man går over til organisering som ansvarlig selskap, eller om partrederiet må avsluttes før man nystifter det ansvarlige selskapet. Det må da være relevant å legge vekt på hvilken betydning det i videre forstand vil ha for deltakerne om selskapsforholdet skal anses å fortsette, eller om det først må avsluttes og så avtales og stiftes på nytt.

2. Partrederier er underlagt særlige regler i sjøloven kapittel 5 og er unntatt fra selskapslovens virkeområde, jf. selskapsloven § 1-1 fjerde ledd første punktum. Tradisjonelt har partrederier blitt ansett som en egen særlig selskapsform innenfor sjøretten, jf. Innstilling VII fra Sjølovkomiteen 1966 s. 5. Oscar Platou skriver i Forelæsninger over norsk sjøret, 2. utgave ved Jakob Aars, Oslo 1929, s.141 at ”[p]artrederiet er den for drift av skibsfart særegne associationsform”. Før sjølovreformen ved lov 7. april 1972 nr. 13 var det karakteristisk for partrederier at ett skip ble eid av to eller flere partredere med proratarisk ansvar for selskapets forpliktelser. Fordi virksomheten bygde på sameie i skip, var reglene basert på en forestilling om at partrederiet var å anse som en særlig form for sameie, jf. Mads Andenæs, Sameier og selskaper, 1977 s. 141-142.

Ved den nevnte sjølovreformen 1972 ble imidlertid reglene om partrederier lagt nærmere opp til de da i hovedsak ulovfestede reglene for ansvarlige selskaper, jf. Innstilling VII fra Sjølovkomiteen punkt III s. 7, blant annet ved at det ble oppstilt en fravikelig hovedregel om solidarisk ansvar for partrederne (jf. någjeldende sjølov § 102 første ledd, jf. § 101 første ledd). Etter denne omleggingen er ansvarsformene for partrederier og ansvarlige selskaper sammenfallende, ved at det for begge selskapsformer åpnes for enten solidarisk eller proratarisk ansvar mellom deltakerne for virksomhetens samlede forpliktelser, jf. sjøloven § 101 første ledd første punktum og selskapsloven § 1-1 første ledd. På dette punktet er altså den rettslige reguleringen sammenfallende for partrederier og ansvarlige selskaper.

I nyere juridisk teori omtales partrederiet som en ”særform” av ansvarlig selskap, jf. Thor Falkanger og Hans Jacob Bull, Innføring i sjørett, 6. utgave 2004 s. 123, eller som et ansvarlig selskap med formål om å drive rederivirksomhet, jf. Magnus Aarbakke, Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 6. utgave ved Magnus Aarbakke og Asle Aarbakke, 2004 s. 21. Mads Andenæs gir i Sameier og selskaper, 1977 s. 142 uttrykk for at når man ved sjølovreformen i 1972 søkte å legge reglene for partrederier nærmere opp til et vanlig ansvarlig selskap, kan det spørres om man ikke nettopp opphevet ”den gamle anerkjente selskapsform”. Juridisk teori har i denne sammenheng imidlertid ikke drøftet spørsmålet om hva som kreves ved omorganisering fra partrederi til ansvarlig selskap, og kan derfor neppe tas til inntekt for at de to selskapstypene er å anse som samme selskapsform med den virkning at omgjøring fra den ene til den andre kan skje uten oppløsning og nystiftelse.

3. Når det ellers gjelder forskjeller mellom partredereier og ansvarlig selskaper, viser vi for det første til at utgangspunktet etter sjøloven § 108 er at beslutning i partrederi treffes ved flertallsvedtak på rederimøtet. Denne reglen kan likevel fravikes ved avtale. Etter selskapsloven § 2-12 første ledd annet punktum kreves det enighet mellom samtlige deltakere hvis ikke noe annet følger av selskapsavtalen. Vi viser også til reglene om tilskuddsplikt etter sjøloven § 111. Etter denne bestemmelsen må partrederne yte bidrag til de utgifter rederiets virksomhet krever, etter sin part i rederiet. Denne regelen har ikke noe motstykke i selskapsloven. Videre viser vi til at etter sjøloven § 113 kan en partreder overdra sin part uten samtykke fra medrederne. Etter selskapsloven § 2-28 første ledd er utgangspunktet det motsatte, nemlig at overdragelse av en andel krever samtykke fra de øvrige deltakerne. På bakgrunn av disse reglene vil en omdanning fra partrederi til ansvarlig selskap kunne medføre vesentlige endringer for den enkelte deltaker. Også andre bestemmelser kan ha en slik betydning, men vi finner ikke grunn til i denne sammenhengen å gi en fullstendig redegjørelse for forskjellen mellom reglene i de to lovene.

De nevnte reglene kan som nevnt fravikes ved avtale. Videre ville en eventuell omdanning av partrederi til ansvarlig selskap antakelig kreve enstemmighet etter reglene i sjøloven § 108 tredje ledd. Den enkelte deltakerens interesser kan derfor sies å ha en viss beskyttelse. Dette forutsetter likevel at deltakeren har et bevisst forhold til reglene og den forhandlingsposisjonen de gir. Det kan man ikke alltid ta for gitt at vil være tilfellet.

4. Vi har etter en helhetsvurdering kommet til at en omorganisering av et partrederi til ansvarlig selskap må gjennomføres ved oppløsning av partrederiet og nystiftelse av det ansvarlige selskapet. Vi legger en viss vekt på at selv om sjølovens regler om deltakernes ansvar for selskapets forpliktelser i dag er sammenfallende med reglene for ansvarlige selskaper, har partrederiet historisk hatt en særegen status - uavhengig av det som i dag reguleres som ansvarlig selskap. Dette kommer i dag til uttrykk gjennom den lovmessige plasseringen av reglene og ved at organisasjonsformene har forskjellige benevnelser. Som det fremgår foran, mener vi videre at det må ha betydning at reguleringen av deltakernes rettigheter og plikter i partrederier på vesentlige punkter avviker fra det som gjelder for ansvarlige selskaper.