M-18/1996 - Investeringsstøtte til miljøtiltak i jordbruket - kvoter for 1996

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Landbruksdepartementet

R-460 (28. 03.1996)

Rundskriv
M-18/1996
R-460

Saksnr. 1996/01558

28. mars 1996

Til

Fylkesmennene og kommunene, Statens Landbruksbank.

Investeringsstøtte til miljøtiltak i jordbruket - Kvoter for 1996.

Midler for 1996 - fylkeskvoter.
Ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i 1995 ble det lagt til grunn at aktiviteten på området miljøtiltak skal kunne opprettholdes på omlag samme nivå i 1996 som foregående år. Det er avsatt 75 mill kr til investeringsstøtte til miljøtiltak i jordbruket for 1996. I tillegg kan det overføres ubenyttede midler fra 1995 (sentralt).
Midlene skal dekke både tilskudd og investeringslån til miljøtiltak i jordbruket (bevilges av Fylkesmannen), og de skal også dekke tilskudd til erosjonsforebyggende tiltak (NVE/Landbruksbanken). Departementet har nå fordelt 115 mill kr på fyIkeskvoter. Beløpet omfatter både årets bevilgning og overføring av midler fra 1995.
Kvote for det enkelte fyIke for 1996 er som følger (i mill kroner):

FyIke

Mill kr

Fylke

Mill kr

Østfold

5,0

Rogaland

8,0

Akershus og Oslo

5,0

Hordaland

7,0

Hedmark

7,0

Sogn og Fjordane

13,0

Oppland

7,0

Møre og Romsdal

14,0

Buskerud

3,0

Sør-Trøndelag

9,0

Vestfold 2,0

2,0

Nord-Trøndelag

20,0

Telemark

2,0

Nordland

6,0

Aust-Agder

1,0

Troms

2,0

Vest‑Agder

2,0

Finnmark

1,0

   

Sum

115.0

Vi gjør oppmerksom på at denne kvoten skal dekke både tilskudd og investeringslån, og at de enkelte fylker må påse at kvoten ikke overskrides. Dersom tildelt kvote ikke samsvarer med behovet i de enkelte fylker vil en mot slutten av året vurdere mulig omfordeling av midlene. Vi vil derfor be om å få melding fra fylker som har behov for økt kvote og fra de fylker som ser at de ikke vil nytte sin kvote fullt ut innen 1.10.1996. Det kan også være grunnlag for å tildele noe økte kvoter utover dette.

Postering - Rapportering.
Fylkesmannen løyver tilskudd og investerinaslån av tildelt kvote.
Tilskudd utbetales fra Fylkesmannen og posteres på Landbrukets utviklingsfond (LUF), kontonr 810340-02-01 tekniske miljøtiltak.
Investeringgslån og ordinært rentebærende lån administerers etter retningslinjer gitt av Statens Landbruksbank.

Fylkesmannen skal innen 15. januar 1997 sende inn årsrapport for innvilgning, utbetaling og inndragning av tilskudd fordelt kommunevis (TRO8) og på deltiltak (TR82).
Det må også rapporteres på løyvd investeringslån i 1996, ansvar pr 1.1.97 og anslått behov for midler i 97. Det er forøvrig ønskelig med synspunkter på ordningen, fortrinnsvis med forslag til forbedringer.

Forvaltning av ordningen :
I forbindelse med jordbruksoppgjøret i 1995 er tilskuddsordningen omtalt i St.prp nr 61. Her blir det pekt på at ordningen ble introdusert i 1988 med bakgrunn i Nasjonal Nordsjøplan, men at det etter hvert er lagt vekt på at ordningen også skal løse lokale miljøproblemer.

Mye av midlene blir fortsatt brukt til gjødsellager og silo- og pressaftanlegg (ca 85 %).
Status for utbedring av gjødsellager og siloanlegg er god. Det er tildels oppnådd effekter i perioden 1985-95 utover det som har vært forutsatt i Nasjonal Nordsjøplan. For gjødsellager er nå mer enn 60 % av antall bruk med registrert utbedringsbehov i 1988 utbedret ved reparasjon eller nybygging. Det er grunn til å anta at det vesentligste er gjort. Avsetningen til ordningen kan derfor reduseres, men det vil fortsatt være anlegg med utbedringsbehov. Det er viktig å finne frem til enkle og effektive løsninger. Kostnadseffektivitet må fortsatt legges til grunn for innvilgning av tilskudd, og tilskudd bør ikke gis til anlegg i områder hvor det normalt ikke er forurensningsproblemer eller hvor utbedring av slike anlegg ikke vil bidra effektivt til å oppnå forbedringer av vannkvaliteten. Det bør fortsatt ikke gis pålegg om kostbare investeringer på bruk der drifta ventes nedlagt eller omlagt i nær fremtid. Innsatsen på slike bruk bør begrenses til å motvirke alvorlige forurensningsproblemer.

MØR-tiltakene (miljøplantinger og økologiske rensetiltak) er viktige tiltak, og må vektlegges fremover. Tiltakene har gjennomgående god miljøeffekt og god kostnadseffektivitet. Tiltakene vil kunne ha stor betydning og god effekt i lokalmiljøet. MØR-tiltakene har kvaliteter som harmonerer med Landbruksdepartementets strategi for videreutvikling av tiltak innenfor et utvidet miljøbegrep. Tiltakene har ikke bare forurensningsmessig betydning, men har også stor betydning for kulturlandskap og opplevelseskvalitet, flora, fauna og biologisk mangfold.I miljøarbeidet er en i økende grad opptatt av helhetlig innsats, og det er bl.a. aktuelt å se dette arbeidet også i sammenheng med næringsutvikling og konkurransestrategier. Sett i en slik sammenheng blir miljøtiltakene ennå viktigere. Dette har ikke minst aktualitet for MØR-tiltakene. I løpet av året vil det bli gitt ut informasjonsmateriell til støtte for arbeidet med MØR-tiltakene, og det tas også sikte på kursvirksomhet.

Rapporten fra 1995 viser at det er økende oppslutning om nye tiltak som f eks fangdammer og oppsamlingsanlegg for avløpsvann fra veksthus. Dette er en positiv utvikling som bør stimuleres videre.

Vi gjør oppmerksom på at dyrket areal som tilplantes med leplantinger eller miljøplantinger eller som brukes til renseparker eller fangdammer må komme til fradrag i det areal på gården som regnes som tilskuddsberettiget areal i forbindelse med produksjonstillegg.

Bruk av midler i 1995.
I 1995 ble det løyvd 80 mill. kr i tilskudd til nye planer. Dette var en nedgang på ca 20 mill kr fra året før. Det var videre løyvd ca 20 mill kr i investeringslån foruten rentelån. Det ble utbetalt ca 78 mill kr i tilskudd og inndratt ca 8 mill kr. Pr. 1.1.96 hviler det et ansvar på ordningen på 182 mill kroner.

Vi har oversikt over fordeling av løyvd tilskudd på forskjellige deltiltak. Fordelingsprosenten viser deltiltakets andel av tilskuddsmidlene i forhold til den totale tilskuddsrammen.

Løyvd tilskudd for hele landet viser følgende fordeling på de forskjellige deltiltak :

Type tiltak

Antall

Tilskudd i 1 000 kr

I %

Gjødsellager

I163

51 124

66,0

Mjølkeromsavløp

65

159

0,2

Silo- og pressaftanlegg

675

14 025

18,1

Låvetørkeanlegg

147

4 563

5,9

Hydrotekniske anlegg

303

3 550

4,6

Opps.anlegg veksthus

13

642

0,8

Leplanting

47

2 323

3,0

Vegetasjonssoner

7

56

0,1

Fangdammer og lignende

16

1 035

1,3

Sum

1870

77 477 *

100

Sum tilskudd fordelt på deltiltak er noe mindre enn totalt løyvd tilskudd fordi tileggsløyvinger ikke blir fordelt på deltiltak i dataprogrammet.
Det vises også til tabell bak som viser fylkesvis fordeling av løyvd tilskudd, investeringslån og rentelån i 1995.

Tilskudd til erosjonsforebyggende tiltak.
Vi vil kort minne om denne ordningen. Det blir hvert år reservert 5 milI kr av bevilgnigen til investeringsstøtte til miljøtiltak som skal forbeholdes søknader etter ordningen med tilskudd til erosjonsforebyggende tiltak. For de siste årene har disse midlene vært lite benyttet.

Formålet med ordningen er å gi støtte til tiltak som hindrer eller reduserer erosjon og arealavrenning fra jordbruksarealer, dvs tiltak som hindrer erosjon, utgraving, oversvømmelse mm. Det er en forutsetning at planer for tiltakene utarbeides i samarbeid med NVE.
Søknader avgjøres av Statens Landbruksbank etter innstilling fra kommune og fylkesmann.
Forskrift for ordningen er gitt av Landbruksdepartementet 16.7.1990.

Med hilsen

Gabriella Dånmark e.f.

   
   

Ragnar Mjelde

Saksbehandler Johan Kollerud

Tabell

Oversikt over løyvd tilskudd, inv.lån og rentelån i 1995 (i 1000 kr):

Fylke

Tilskudd

Investeringslån

Rentelån

Østfold

3 498

425

0

Akershus og Oslo

3 583

204

90

Hedmark

5 090

619

256

Oppland

4 599

920

177

Buskerud

1 758

198

188

Vestfold

1 039

126

0

Telemark

1.008

168

0

Aust-Agder

359

0

0

Vest-Agder

1 632

245

0

Rogaland

5 566

769

281

Hordaland

4 633

797

662

Sogn og Fjordane

9 641

2 458

1 903

Møre og Romsdal

9 136

2 837

2 093

Sør-Trøndelag

5 956

1 423

213

Nord-Trøndelag

17 285

7 478

3 852

Nordland

4 388

1 023

2 391

Troms

885

165

211

Finnmark

240

322

0

Sum

80 294

18 644

12 318