Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

M-23/1996 - Bruk av tvangsmidler ved brudd på lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold

R-465 (31.07.1996)

Rundskriv
M-23/1996
R-465

Saksnr. 1996/04193

31. juli 1996

Til

alle fylkesmenn

Bruk av tvangsmidler mv ved brudd på lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold

1. Innledning

Lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold er nå endret slik at det er åpnet for bruk av strengere virkemidler overfor produsenter som driver i strid med loven. Lovendringen inneholder hjemmel til å ta i bruk tvangsmidler overfor produsenter innen svine- og fjørfehold, slik at pålegg om tiltak for å bringe ulovlige forhold til opphør kan gjennomtvinges med tvangsmulkt eller kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Dessuten legges det opp til at en tillatelse til drift ut over grense for konsesjonsfri drift (konsesjon) av samme grunn vil kunne bli trekt tilbake.

Bakgrunnen for lovendringen var at eksisterende sanksjonsmidler har vist seg utilstrekkelige til å hindre overtredelser av loven. Dagens ordning med trekk i produksjonstillegg gir effektive reaksjoner overfor mindre produsenter med mindre overtredelser, mens en har manglet tilstrekkelige virkemidler overfor produsenter med stort driftsomfang. Formålet med lovendringen er derfor å få til en mer effektiv håndheving av loven.

Loven ble endret ved lov av 15. mars 1996 nr. 14 og endringene trådte i kraft fra samme dato.

2. Lovhjemmel

I medhold av ny § 6 i loven kan det gis pålegg om gjennomføring av nødvendige tiltak innen en nærmere fastsatt frist for å bringe eventuell produksjon i strid med loven til opphør. Produksjon og anlegg vil være ulovlig dersom det er foretatt en konsesjonspliktig disposisjon uten at det er gitt nødvendig tillatelse etter lovens § 2. Dette gjelder etablering og drift av anlegg med større besetning enn det som er fastsatt som grense for konsesjonsfri drift. Videre gjelder det utviding, gjenoppføring, restaurering, overtaking eller leie av anlegg for samme formål.

For å sikre at pålegget blir gjennomført er det etter § 6, 2. ledd gitt hjemmel til å knytte en tvangsmulkt til pålegget som begynner å løpe dersom fristen for retting ikke blir overholdt.

Etter 3. ledd er tvangsmulkten tvangsgrunnlag for utlegg og kan inndrives etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kap. 7.

Departementets myndighet etter denne bestemmelsens 1. og 2. ledd er delegert til fylkesmannen, jf endringsforskrift 12. juli 1996 nr. 603. Myndigheten til å frafalle tvangsmulkt etter 3. ledd tilligger derimot departementet.

Dersom lovlig pålegg etter loven likevel ikke etterkommes av den ansvarlige, er det i lovens § 7 gitt hjemmel for direkte gjennomføring av pålegget for den ansvarliges regning.

I lovens § 8 er det gitt en bestemmelse som presiserer adgangen til å trekke en konsesjon tilbake ved grove eller gjentatte overtredelser av loven.

3. Tvangsmulkt

3.1 Tvangsmulktens formål

Tvangsmulkt benyttes ikke som reaksjon overfor handlinger som allerede har funnet sted, men fastsettes på forhånd i den hensikt å fremtvinge visse handlinger. Tvangsmulkten er således ikke straff, men et virkemiddel som skal gi den ansvarlige en økonomisk motivering for å etterleve konsesjonsmyndighetenes vedtak eller pålegg. Tvangsmulkten har virket etter sin hensikt dersom den ansvarlige innretter seg slik at vedkommende slipper å betale.

3.2 Bruk av tvangsmulkt

Ved påvisning av mer omfattende og alvorlige brudd på loven, skal det gis skriftlig pålegg om tiltak som innebærer at det ulovlige forholdet opphører. Dette gjelder ved etablering av anlegg over grense for konsesjonsfri drift uten tillatelse, ved utvidelse av anlegg som er større enn grense for konsesjonsfri drift uten tillatelse og ved ulovlig produksjon, når denne er så stor at den tilsier at den foregår i et anlegg som er etablert eller utvidet i strid med loven.

Det skal knyttes en tvangsmulkt til pålegget samt en frist for gjennomføring av pålegget, jfr. pkt. 3.4. Tvangsmulkten er en dagmulkt som begynner å løpe dersom pålegget ikke er gjennomført innen fristens utløp.

Pålegget skal inneholde et krav om at den ulovlige produksjonen opphører og det ulovlige anlegget tas ut av konsesjonsregulert produksjon. I tilknytning til dette bør det kreves at det blir foretatt mindre byggetekniske endringer i anlegget slik at anlegget vanskelig kan benyttes til konsesjonsregulert produksjon uten at disse endringene blir gjenopprettet. Slike endringer kan gå ut på å fjerne innredning som f.eks. buranlegg, slaktegrisbinger, fødebinger, foringsanlegg osv. Det kan også tenkes andre tiltak som umuliggjør fortsatt produksjon i anlegget uten fysiske endringer som etter loven utløser konsesjonsplikt etter lovens § 2. Fylkesmannen vurderer hvilke tiltak som er hensiktsmessig å pålegge den ansvarlige for at den ulovlige virksomheten skal opphøre.

3.3 Tvangsmulktens størrelse

Tvangsmulkten skal settes så høyt at det ikke lønner seg økonomisk for den ansvarlige å la være å gjennomføre de pålagte tiltak og forsette den ulovlige produksjonen. Mulkten fastsettes derfor ut fra en vurdering av hvilken inntjening den aktuelle produksjonen har. Da det er viktig å oppnå lik praksis på landsbasis finner departementet det nødvendig å innføre nærmere regler for beregning av tvangsmulkten.

I departementets rundskriv «Reaksjoner på brudd på lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold med tilhørende forskrift» er det fastsatt nærmere kronesatser for trekk i produksjonstillegg ved ulovlig produksjon (p.t. rundskriv M-44/94). Disse satsene skal også være utgangspunkt for fastsetting av tvangsmulkten.

Disse satsene er fastsatt ut fra antatt dekningsbidrag pr dyr/slaktegrisenhet. Da tvangsmulkten er en løpende dagmulkt, skal satsen deles på antall dager i året (365). Videre skal det multipliseres med det produksjonsomfang overskridelsen gjelder. For at mulkten skal virke etter sin hensikt skal beløpet som så fremkommer multipliseres med en faktor fra 1,5 til 2 alt ut fra en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Beløpet avrundes til nærmeste hele hundre kroner.

Tvangsmulkt for et ulovlig anlegg som kan gi en antatt overskridelse på 64.000 innsatte slaktekyllinger pr. år kan f.eks. beregnes slik:

4,- kr (jfr rundskriv M-44/94) = 365 dg x 64.000 x 1,5 = 1.052; kr.

Tvangsmulkten kan i dette tilfellet settes til kr. 1.000 løpende pr. dag inntil det ulovlige forholdet er opphørt.

3. 4 Fastsetting av tidsfrister - fristutsettelse

Fylkesmannen fastsetter tidsfrist for retting av det ulovlige forholdet. Fristens lengde skal fastsettes ut fra en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Ved fastsetting av fristen skal det legges vekt på at det skal være praktisk mulig for den pålegget retter seg mot å rette opp forholdet før tvangsmulkten begynner å løpe. Fristen for gjennomføring skal med andre ord være rimelig etter en konkret vurdering.

For slaktedyr mener departementet at det kan være aktuelt å knytte fristens lengde til et innsetts normale varighet i den aktuelle produksjon. Fristen kan feks knyttes til når vedkommende innsett tas ut av produksjon. Generelt skal det ikke gis lenger frist enn 6 måneder. Fristen fastsettes til en konkret dato.

I tilfeller der det viser seg umulig å oppfylle plikten innen fristen kan det gis fristforlengelse. Ved vurderingen skal det da legges vekt på hvorvidt det er oppstått forhold som den ansvarlige ikke har kontroll over. Er den ansvarlige selv å laste for at fristen ikke kan oppfylles, skal det ikke gis fristforlengelse. Søknad om fristutsettelse må være fremmet før den opprinnelige fristen er løpt ut.

3. 5 Klage

Pålegg med krav om retting av ulovlige forhold er enkeltvedtak som kan påklages i henhold til forvaltningsloven på vanlig måte. Klagefristen er 3 uker, og Landbruksdepartementet er klageinstans.

En klage utsetter ikke gjennomføringen av vedtaket med mindre det er truffet særskilt beslutning om dette etter forvaltningslovens § 42.

3. 6 Innkreving av tvangsmulkt

Når en frist for å etterkomme et pålegg er oversittet, begynner tvangsmulkten å løpe. Mulkten skal innkreves for seks uker av gangen. Fylkesmannen skal ved særskilt brev til produsenten angi hvilket beløp som skal innbetales og når innbetalingen skal finne sted. Ubetalt tvangsmulkt skal inndrives etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kap. 7.

Det er viktig at pålegg om tvangsmulkt blir fulgt opp, slik at det ikke hoper seg opp skyldig mulkt hos enkelte overtredere på grunn av manglende kontroll fra myndighetene. Fylkesmannen bør derfor sørge for at man til enhver tid har oversikt over hvilke tvangsmulkter som er fastsatt og hvem som har ansvaret for at disse blir fulgt opp.

4. Tilbaketrekking av konsesjon

Lovens § 8 inneholder bestemmelser om tilbaketrekking av konsesjon. I motsetning til bruk av tvangsmidler, er dette en reaksjonsform som bare kan benyttes overfor produsenter som produserer i henhold til en tildelt konsesjon.

En avgjørelse om å trekke en konsesjon tilbake innebærer at en fratar vedkommende en rett. Det er derfor i bestemmelsen krav om at overtredelsen er graverende dersom det er første gang den finner sted, eller at det gjelder gjentatte overtredelser. En tilbaketrekking av konsesjonen kan være endelig eller gjelde for en nærmere angitt periode (£eks. 6 mnd. 1 år, etc.).

Departementet mener at en tilbaketrekking av den tildelte konsesjonen kan være aktuelt dersom en produsent gjentatte ganger overskrider produksjonsomfanget som er fastsatt pr. år. Tilsvarende kan det være aktuelt å trekke en konsesjon tilbake dersom det foreligger en vesentlig overskridelse av tillatt årsproduksjon.

En tilbaketrekking av konsesjonen får som regel alvorlige konsekvenser for produsenten. Ved spørsmål om en konsesjon skal trekkes tilbake må de negative konsekvensene dette får for produsenten vurderes opp mot hvor graverende overtredelsen er. Desto større negative konsekvenser for produsenten, desto mer graverende må overskridelsen være før konsesjonen trekkes tilbake. Det må bl.a. tas hensyn til hvor stor konsesjonen er i forhold til grense for konsesjonsfri drift. For en produsent med konsesjon like over grense for konsesjonsfri drift vil konsekvensene ved å miste konsesjonen være mindre enn for en produsent med konsesjon langt over grense for konsesjonsfri drift. Videre må det tas hensyn til om det er foretatt anleggsutvidelser og eventuelt hvor omfattende disse er. Anleggsutvidelser uten nødvendig tillatelse anser departementet for å være en alvorlig overtredelse.

Dersom det kan være aktuelt å trekke en konsesjon tilbake, skal konsesjonshaveren varsles om dette. Overtredelsen skal påtales og det skal gis en frist for retting av forholdet. Konsesjonshaveren får på denne måten sjansen til å rette opp før en benytter en så alvorlig reaksjonsform som tilbaketrekking er.

Reaksjonsformen kan benyttes uavhengig av tvangsmulkt. Det kan derfor tenkes tilfeller hvor det både er aktuelt å trekke en konsesjon tilbake og å ilegge pålegg om retting med trussel om tvangsmulkt.

Departementet forutsetter at fylkesmannen bare unntaksvis benytter adgangen til å trekke en konsesjon tilbake.

5. Rapportering til departementet

Melding om vedtak om pålegg, fastsettelse av tvangsmulkt og tilbaketrekking av konsesjon sendes med kopi til Landbruksdepartementet.

Med hilsen

Almar Sagelvmo
landbruksdirektør

   
   

Torgeir Gjølberg
underdirektør

Saksbehandler: Håvard Sandøy