M-42/1994 - Konsesjon etter lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold - avgjørelsesmyndighet og retningslinjer for innvilgning av husdyrkonsesjon

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Landbruksdepartementet

(01.06.1994)

Rundskriv
M-42/1994

Før utskrift:
Klikk på "Utskriftsvisning" i høyre bildekant

Saksnr. 1993/11442

01.06.1994

Til

alle Fylkesmenn og kommuner, jordbruksetaten.

Konsesjon etter lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold - avgjørelsesmyndighet og retningslinjer for innvilgning av husdyrkonsesjon

1. Innledning

Dette rundskrivet fastlegger saksrutiner for behandling av søknader om tillatelse etter § 2 i lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold. Generelt skal søknader behandles etter det regelverk og de behandlingsrutiner som gjaldt på søknadstidspunktet. Eldre søknader som ennå ikke er ferdigbehandlet skal derfor behandles etter tidligere forskrift og rundskriv M-76/92. Nye søknader skal behandles etter dette rundskriv.

2. Lov og forskrift.

Lov av 13. juni 1975 nr. 46 om regulering av ervervsmessig husdyrhold (husdyrkonsesjonsloven) ble endret etter vedtak i Stortinget. Endringene trådte i kraft 28. februar 1992. Endringene i § 2 om lovens virkeområde og § 3 om samarbeidstiltak er presiseringer av den tidligere lovtekst og innebærer at den konsesjonspraksis Landbruksdepartementet har ført, skal opprettholdes. § 4 i lovteksten hjemler adgang til å gi bestemmelser om beslutnings- og tilsynsmyndighet.

Ved Kgl.res. av 27. mars 1992 er det fastsatt grenser for konsesjonsfri drift med virkning fra samme dato (§ 1 i forskriften). I tillegg fastsetter forskriften at drift med avlspurker og slaktegriser regnes som én produksjon. Videre er det gitt spesielle bestemmelser om vurderingen av driftsomfanget i samarbeids- og samdriftstiltak. Det er bestemt at omlegging av driften mellom konsesjonsregulerte produksjoner skal regnes som etablering eller utvidelse av en produksjon og behandles i samsvar med dette.

Departementet har i medhold av §§ 4 og 7 i loven gitt nærmere forskrifter til gjennomføring av loven og bestemmelser om beslutnings- og tilsynsmyndighet (§§ 2 - 9 i forskriften).

3. Delegert konsesjonsmyndighet.

I medhold av Lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold, § 4, ble Fylkeslandbrukskontorene fra 1. oktober 1992, endret til Fylkesmannen fra 1. juli 1993, pålagt å avgjøre søknader om husdyrkonsesjon i samsvar med lovens og forskriftens bestemmelser. Fylkesmannen er også pålagt ansvar for å føre kontroll med at bestemmelsene i loven og forskriften overholdes.

Landbruksdepartementet er klageinstans og fører register (husdyrkonsesjonsregisteret) over alle som får innvilget konsesjon til anlegg og produksjon ut over grensene for konsesjonsfri drift.

Søknader om konsesjon for anlegg eller produksjon over grensene for konsesjonsfri drift skrives på skjema fastsatt av departementet og sendes vedkommende kommune. Kommunen innstiller til avgjørelse i saken og sender den til Fylkesmannen som avgjør søknaden.

Med søknaden skal følge rapport om husdyrhold på fastsatt skjema og annen dokumentasjon i den grad det er aktuelt for behandlingen av de respektive søknader, f.eks. plan for nybygg/utvidelse/restaurering med skisse av anlegg, dokumentasjon av leid spredeareal og eventuell attestasjon fra veterinær om godkjenning av buranlegg for verpehøner. Søknader vedrørende overtagelse, gjenoppføring eller restaurering av anlegg skal ha opplysninger om arbeids- og inntekstforhold til søkeren, og det kan kreves driftsplan for bruket.

4. Behandling av søknader.

4.1. Generelt

Alle som driver eller ønsker å etablere svine- og/eller fjørfehold med større besetninger enn det som er fastsatt som grense for konsesjonsfri drift, må innhente Fylkesmannens tillatelse ved å søke om konsesjon. Det samme gjelder for utviding, gjenoppføring, restaurering, overtaking eller leie av anlegg for samme formål.

Ved Kgl.res. av 27. mars 1992 er det bestemt at drift med avlspurker og slaktegriser i konsesjonssammenheng skal betraktes som én produksjon. Dette innebærer at svineprodusenter, som har fått innvilget konsesjon ut over grensen for konsesjonsfri drift, kan endre forholdet mellom slaktegriser og avlspurker innenfor tillatt antall slaktegrisenheter (se merknad til forskriften § 1, pkt. 6). Det er et krav at anlegget har nødvendig innredning og kapasitet for at forhol­det mellom avlspurker og slaktegriser kan endres.

Følgende kriterier legges til grunn for innvilgning av konsesjon, jfr. lovens § 3:

a. Produksjonen skal ha tilknytning til jordbruk.

b. Lagringskapasitet og spredeareal for husdyrgjødsel må oppfylle krav gitt i Retningslinjer om lagring og spredning av husdyrgjødsel, gitt av Landbruksdepartementet 1. mars 1989. Leid spredeareal som dokumenteres ved minst 5-årig avtale, kan godtas som grunnlag for konsesjon. Det samme gjelder dersom annen form for omsetning av husdyrgjødsel, f.eks. tørking for salg, kan dokumenteres.

c. Spredt lokalisering av denne husdyrproduksjonen prioriteres framfor sentralisert produksjon. I områder med sterkt konsentrert husdyrhold må det legges til grunn en streng vurdering av konsesjonskriteriene.

d. Fare for forurensing må tillegges betydelig vekt i vurderingen av søknader om konsesjon. Særlig varsomhet må utvises når det gjelder anlegg i tettbygde strøk, nær vassdrag eller vannkilder o.l.

e. Når det gjelder søknader om å overta, gjenoppføre eller restaurere anlegg, skal det også tas hensyn til anleggets alder og tilstand samt betydning for søkerens arbeids- og inntektsituasjon.

Det kan knyttes betingelser til en konsesjonsrett, f.eks. at den gjelder en spesialproduksjon (rugeeggproduksjon) eller at konsesjonen er tidsavgrenset til f.eks en 5- eller 10-års periode.

Konsesjonsplikt er knyttet både til produksjonen, dvs. besetning, og til disposisjoner over det fysiske anlegget. Brev til søkerne om konsesjonsrettigheter skal derfor inneholde opplysninger om anlegget (navnet på bruket med hovednummer), anleggets størrelse (m 2 >dyrerom), kapasitet (dyreplasser) og høyeste lovlige dyretall (avlspurker og verpehøner) eller høyeste antall innsatte dyr pr. år (slaktedyr).

4.2. Konsesjon ved konsesjonspliktige disponeringer av anlegget/produksjonen.

4.2.1. Generelt

Forutsetningen for å gi konsesjon er at kriteriene i lovens § 3 oppfylles, d.v.s. at produksjonen er tilknyttet jordbruk, at det ikke er fare for forurensing, at bruket har tilstrekkelig spredeareal og at lokaliseringen av bruket er i samsvar med ønsket om geografisk spredning av produksjonen (jfr. pkt. 4.1).

I tillegg gjelder følgende generelle retningslinjer:

  • Det må foreligge spesielle grunner for å gi konsesjon.
  • Fylkesmannen skal avslå søknaden om konsesjon eller redusere konsesjonsomfanget i forhold til tidligere konsesjon når anlegget er urasjonelt, i dårlig stand eller har vært ute av drift i 5 år eller mer. Reduksjonen kan gjelde både anlegg og besetning.
  • Det skal aldri gis større konsesjon enn det som svarer til full kapasitetsutnytting av anlegget, beregnet etter de normer som departementet lenger til grunn.
  • I anlegg for svine- og fjørfehold skal kapasitetsberegningen bygge på alminnelige normer for plassbehov for dyra. Den må dessuten være i samsvar med lov av 20.12.74 nr. 73 om dyrevern med tilhørende forskrifter (forskrift for hold av produksjonsdyr med retningslinjer for utforming av nærmiljø for storfe og svin er under utarbeidelse).

For fjørfe har departementet lagt følgende normer til grunn:

  • Verpehøner i bur: I samsvar med forskrift om hold av verpehøner i bur.
  • Verpehøner i løsdrift: 10 høner pr. m 2 >bingeareal.
  • Slaktekyllinger: 23 innsatte kyllinger pr. m 2> bingeareal og en årsproduksjon på 138 innsatte kyllinger pr. m 2 >bingeareal.
  • Kalkuner: 6 innsatte kalkuner pr. m 2> bingeareal og en årsproduksjon på inntil 18 innsatte kalkuner pr. m 2 >bingeareal.

For anlegg/produksjon som er tilknyttet bruk med mindre enn 10 daa dyrka jord, skal det ikke gis konsesjon til etablering eller utvidelse. Det skal normalt heller ikke gis konsesjon til slike anlegg ved overtaking, leie, gjenoppbygging eller restaurering. Det skal i slike tilfeller likevel tas hensyn til anleggets alder og tilstand, og anleggets betydning for søkerens arbeids- og inntektssituasjon jf. lovens § 3, annet ledd.

4.2.2 Etablering av anlegg og produksion.

Nybygg av anlegg eller økning av produksjonen i eksisterende mindre anlegg, til over grensen for konsesjonsfri drift, er i denne sammenheng definert som etablering.

Det skal ikke gis konsesjon til etablering av nye anlegg eller til økning av produksjonen i eksisterende konsesjonsfrie anlegg.

Det kan likevel gis konsesjon til etablering når det tas sikte på bedre kapasitetsutnytting av eksisterende anlegg dersom følgende forutsetninger er oppfylt:

  • Anlegget er oppført 1975 (1981 for kalkuner og 1987 for smågrisproduksjon) eller tidligere.
  • Det er ikke foretatt konsesjonspliktige disponeringer i anlegg/produksjon etter at konsesjonsplikt ble innført.
  • Samlet konsesjonsomfang ikke overstiger det dobbelte av grensen for konsesjonsfri drift, dvs. 1.400 slaktegrisenheter.

Det kan også gis konsesjon til etablering av nødvendig husdyrhold i forsknings- og undervisningsformål.

4.2.3 Utvidelse av anlegg og produksion.

Økning av kapasiteten gjennom tilbygg, ombygging eller montering av ny innredning regnes som utvidelse av anlegg. økning av besetningen, f.eks. ved økt antall innsatte slaktedyr pr. år, regnes som utvidelse av produksjonen. I begge tilfeller gjelder det for anlegg/produksjon som fra før var over grensen for konsesjonsfri drift.

Det skal som hovedregel ikke gis konsesjon til utvidelse av anlegget. Dette gjelder likevel ikke anlegg for avlspurker og verpehøner hvor konsesjon til utvidelse til bedring av dyremiljøet kan gis. Fylkesmannen foretar en faglig og økonomisk vurdering i hvert enkelt tilfelle og avgjør søknaden om utvidelse ut fra en helhetsvurdering. En eventuell utvidelse av anlegget vil ikke gi grunnlag for økt dyretall i anlegget.

Det skal som hovedregel ikke gis konsesjon til utvidelse av produksjonen. I spesielle tilfeller kan det likevel gis konsesjon til økning av produksjonen etter de samme vurderinger som nevnt under pkt. 4.2.2. tredje avsnitt. Det kan også gjøres unntak for slaktegrisprodusenter som hadde steriliseringsanlegg for matavfall før 1. september 1990 og forer med minimum 80 f.e. pr. slaktegris av dette matavfallet. Slike produsenter kan få konsesjon til utvidelse av produksjonen opp til maksimal utnyttelse av kapasiteten i anlegget ved montering av ny innredning eller omlegging av driften i anlegget.

4.2.4 Gjenoppbygging etter brann eller naturskade.

Når det gjelder tidsmessige anlegg som var i god stand før skaden, kan det legges til grunn en liberal vurdering av søknad om konsesjon til gjenoppbygging.

Dette gjelder særlig dersom anlegget hadde stor betydning for søkerens arbeids og inntektssituasjon (jfr. husdyrkonsesjonsloven, § 3).

Når det gjelder store anlegg (det dobbelte av grensen for konsesjonsfri drift) må det vurderes om bare deler av anlegget skal tillates gjenoppbygd. Konsesjon til begrenset gjenoppbygging kan begrunnes med at også deler av anlegget vil gi tilstrekkelig næringsgrunnlag på bruket.

Det skal ikke gis konsesjon til gjenoppbygging av eldre anlegg som var nedslitte, uhensiktsmessige eller ute av drift i 5 år eller mer før brannen eller skaden. Dette gjelder også for nyere anlegg dersom anlegget ikke var i bruk de siste 5 år.

4.2.5 Restaurering.

Det legges til grunn en streng vurdering av konsesjonssøknaden når restaureringen er omfattende og når anlegget er gammelt og urasjonelt.

Det skal normalt ikke gis konsesjon når anlegget må restaureres og/eller har vært ute av drift i 5 år eller mer. Det skal heller ikke gis konsesjon når restaureringen er omfattende og kombineres med andre konsesjonspliktige disponeringer, f. eks. eiendomsoverdragelse.

For mindre restaureringsarbeid og konsesjonsplikt, se forskriftens § 4.6 med merknader.

Når det gjelder restaurering av store anlegg, se også pkt. 4.2.6 annet avsnitt.

4.2.6 Overtaking (eierskifte) av anlegg.

Et anlegg skal anses overtatt når ett av følgende forhold foreligger:

  • når framtidig eier fører selvstendig næringsoppgave over driften
  • når framtidig eier søker om produksjonstillegg for produksjonen
  • når skjøte er tinglyst

For eldre og urasjonelle anlegg og for anlegg som er ute av drift skal konsesjon avslås eller det gis konsesjon til overtakelse bare for deler av anlegget (jfr. lovens § 3, annet ledd). Dette gjelder særlig for store anlegg og for anlegg som består av flere avdelinger eller hus hvor det er naturlig å ta den eldre og urasjonelle delen av anlegget ut av drift.

Ved eierskifte innen familien legges det generelt til grunn en liberal vurdering av søknad om konsesjon. Eierskifte mellom ektefeller eller registrerte partnere er ikke konsesjonspliktig. Skal konsesjonsinnehaver endres til den andre ektefelle, må fylkesmannen sende melding om dette til departementet med opplysning om navn, fødselsnummer og hovednummer for registrering i husdyrkonsesjonsregisteret. Dette unntaket fra konsesjonsplikten er likevel ikke til hinder for at ektefeller kan søke konsesjon i felleskap.

Utgangspunktet for vurdering av slike søknader skal være det konsesjonsomfang den tidligere eier hadde.

Det kan være grunnlag for å tillate en økning av produksjonsomfanget etter de samme vurderinger som nevnt under pkt. 4.2.3, tredje avsnitt jf. pkt. 4.2.2 i forholdsvis nye anlegg som ikke er fullt utnyttet, er hensiktsmessig for vedkommende produksjon og er i god stand.

4.2.7 Leie av anlegg.

Ved langtidsleie eller leie som innledning til eierskifte skal legges til grunn de samme vurderinger som nevnt under pkt. 4.2.6.

Ved leie av anlegg når eier midlertidig er forhindret fra å drive anlegget, kan det legges til grunn en mer liberal vurdering ved søknad om konsesjon. Driver leietaker annen konsesjonsregulert produksjon skal det legges en streng vurdering til grunn for konsesjon.

5. Rapportering til departementet.

Melding om nye konsesjoner eller endringer i konsesjonsrettigheter må sendes departementet samtidig med melding til søkeren.

Meldingen til departementet skal inneholde kopier av følgende:

  • Brevet til søkeren
  • Søknadsskjema
  • “Rapport om husdyrhold”

Med hilsen

Magne Stubsjøen

Kjell Nyhus




Ønsker du å bestille, send oss en mail eller fax.
Du kan også bestille pr. telefon.
E-post: postmottak@lmd.dep.no
Telf: 22 24 91 61
Faxnr: 22 24 95 55