Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

M-50/1994 - Feil-leveranserapport

(25.06.1994)

Rundskriv
M-50/1994

Før utskrift:
Klikk på "Utskriftsvisning" i høyre bildekant

Saksnr. 1994/06181

25.06.1994

Til

alle Fylkesmenn, Landbruksavdelingen

Feil-leveranserapport

1993 ble all leveranse av slakt registrert på leverandør og bruk i et “Leveranseregister”. Det er nå foretatt en sammenligning av antall leverte slaktedyr med tillat produksjon på de respektive bruk. Når leveransen overstiger det tillatte enten det er grense for konsesjonsfri drift eller en utstedet konsesjon, blir bruket ført opp i en “Feilleveranserapport” (se vedlegg). Forskjellen mellom antall leverte slakt og rettighet (husdyrkonsesjon eller grense for konsesjonsfri drift) føres opp i kollonen “Feilproduksjon”. Til sammenligning med slakteleveransen, er summen av oppgavene over innsatte dyr i søknad om produksjonstillegg pr. 31.07. og 31.12.94, tatt med.

En ber om at Fylkesmannen, Landbruksavdelingen gjennomfører kontroll etter lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold på gårdsbruk der Feil-leveranserapporten viser at det er en betydelig overproduksjon i forhold til rettigheten til vedkommende produsent og i alle tilfeller når overproduksjonen på bruket er mer enn 300 slaktegrisenheter. Samtidig foretas kontroll etter forskrift om produksjonstillegg når det er betydelig avvik mellom faktisk antall innsatte dyr og den oppgave som er gitt i søknad om produksjonstillegg.

Kontrollen kan som regel gjennomføres ved at vedkommende produsent tilskrives med opplysninger om den slakteleveranse som fremkommer i Feil-leveranserapporten, med krav om at det legges fram dokumentasjon for innkjøp av innsatte produksjonsdyr og slaktedyr i 1993 ved faktura, næringsoppgave e.l.(se forslag til brev). Smågrisprodusenter må dokumentere dyretallet f.eks. ved utskrift fra purkekontrollen o.l. Ved mistanke om ulovlig etablering, utvidelse eller restaurering, må brevet følges opp med en befaring av anlegget.

Avdekkes brudd på lov eller forskrift om regulering av ervervsmessig husdyrhold, skal det reageres i samsvar med rundskriv M-44/94.

Er det gitt feil opplysninger eller det er unnlatt å gi opplysninger om innsatt dyretall i søknad om produksjonstillegg, skal slike feil behandles i samsvar med bestemmelsene i forskrift om produksjonstillegg i jordbruket.

Grunnlaget for “Feil-leveranserapport” er følgende:

  1. Enheten i rapporten er bruk angitt ved brukets hovednummer.
  2. Til hvert bruk er knyttet en leverandør som er den person som har levert det største antall slakt fra vedkommende bruk + evt. leveranse fra andre bruk (det behøver derfor ikke være eier eller leier som står oppført).
  3. I kolonnen “Levert slakt” er ført opp summen av slakteleveransen fra vedkommende bruk uansett om leveransen er fordelt på flere leverandører eller det er ført opp leveransen fra den person som er tilknyttet bruket dersom denne leveransen er større enn leveransen fra bruket fordi personen også leverer slakt fra andre bruk.
  4. I kolonnen “husdyrkonsesjon” er ført opp registrert konsesjon pr. 31.12.93. På bruk hvor det ikke er innvilget konsesjon er dyretallet angitt med 0, men det er grense for konsesjonsfri drift pr. 01.08.94 som blir lagt til grunn (38 avlspurker, 700 slaktegriser, 2.300 verpehøner, 42.000 slaktekyllinger, 8.000 kalkuner eller 700 slaktegriser + 10 avlspurker i kombinert produksjon).
  5. I kolonnen “Feil-produksjon” er ført opp overskridelsen av tillatt produksjon. I kombinert svineproduksjon er det tillatt å “flekse” mellom slaktegriser og avlspurker, men ikke over grensene for konsesjonsfri drift eller innvilget konsesjon. Det er derfor regnet som feil dersom produksjonen overstiger 700 slaktegriser eller 38 avlspurker selv om grensen for summen av produksjonen er overholdt.

Det kan være ført 0 feil for alle dyreslag hos en produsent, men summen av produksjonen, regnet i slaktegrisenheter, kan være for høy. Feilen kommer da bare i summeringen.

Generelt om feil-leveranserapporten

I rapporten er det tatt utgangspunkt i antall leverte slakt i kalenderåret 1993. Det er ikke foretatt faseforskyvning for å få en tilnærming til det faktiske antall av innsatte dyr. Som kjent, kan antallet av leverte slakt i en bestemt periode ikke uten videre sammenlignes med antallet av innsatte dyr. Ved kontrollen må en være oppmerksom på at tidsforskjellen kan være årsak til at produsenten er kommet inn i rapporten med for stor produksjon.

Leveransene av slakt er likevel en god indikasjon på omfanget av produksjonen.

Mange feil-leveranser skyldes at det er brukt annet gnr.bnr. enn det som står i Husdyrkonsesjonsregisteret. Feilene kan være oppstått fordi det i Landbruksregisteret og i neste omgang også i Leveransesregisteret er endret gnr.bnr. uten at det samtidig er endret i Husdyrkonsesjonsregisteret.

En ber om at Fylkesmannen, Landbruksavdelingen finner fram til driftsenhetenes korrekte hovednummer og sender melding til departementet slik at Husdyrkonsesjonsregisteret kan korrigeres.

Enkelte bruksenheter er ført opp med gnr. 99999. Årsaken er at leverandøreren oppgir produksjonssted som ikke er registrert i Landbruksregisteret. I enkelte tilfeller gjelder det personer som driver handel med livdyr og leverer til slakteri i eget navn. Slike saker må følges opp spesielt.

Evaluering av feil-beregningen.

Avlspurker:
Grensen for feil er satt ved 38 slakt av avlspurker. Normal brukstid av avlspurker (definert som årspurke) er 3 kull med 2 kull pr. år. Det tilsvarer en utrangering på ca. 90% pr. år med relativt store variasjoner som kan skyles markedstillpassing, sykdom 0.l.

Utrangering av flere dyr enn tillatt grense vil derfor indikere at det periodevis er holdt flere dyr enn tillatt. På grunn av ujevn utrangering må en likevel være varsom med å legge for stor vekt på slakteleveransen av “purker” som grunnlag for påstand om ulovlig produksjon.

Verpehøner:
Grensen for feil er satt ved 2.300 slakt av verpehøner. Normal utrangering innen kontraktproduksjon er slakting etter 56 uker d.v.s. litt over ett år. Utenfor kontraktproduksjon vil verpeperioden neste alltid være lengre. Normalt vil det derfor bli slaktet ett innsett hvert år, men det vil forekomme år hvor det ikke slaktes i det hele tatt. Slakt av to innsett på ett år kan også forekomme, men da bare i forbindelse med sykdom, avvikling o.l. I besetninger med flere innsett samtidig, må slakteleveransen vurderes i hvert enkelt tilfelle. Verpehøner, som legger rugegg for slaktekyllinger, vil ha kortere omløpstid. Hos store rugeggprodusenter med mange innsett må en rimelig utslakting beregnes i hvert enkelt tilfelle. Det kan forekomme utslakting opp til to ganger pr. år. Det tilsvarer opp til det dobbelte av høneslakt i forhold til lovlig dyretall.

For å beregne det høyeste dyretall i flokken er det rimelig å multiplisere slaktetallet med 1.03 som kompensasjon for dødelighet.

Slaktegriser:
Grensen for feil er satt ved 700 slakt av slaktegriser. Normal tidsforskyvning mellom leveransetidspunkt og innsett av dyr (faseforskyvning), er 4 måneder.

Slaktekyllinger og kalkuner
Grensene for feil er satt ved 42.000 slakt av slaktekyllinger og 8.000 slakt av kalkuner. Normal tidsforskyvning mellom leveransetidspunkt og innsett av dyr er henholdsvis 35 dager og 4 måneder (ingen tidsforskyvning i slakteoppgavene) .Dødelighet kan være henholdsvis 3 og 5 %.

Rapport
Fylkesmannen, Landbruksavdelingen sender rapport til departementet innen utgangen av september 1994 om oppfølgning i forhold til dette rundskrivet. Rapporten skal inneholde opplysninger om de saker som følges opp med kontroll, resultatet av kontrollen angitt i feilproduksjon av antall dyr og og/eller ulovlig byggearbeid og reaksjoner angitt i fremsatte krav om tilbakebetaling eller trekk av produksjonstillegg/avløserrefusjon oppgitt i kroner.

Med hilsen

Magne Stubsjøen

Kjell Nyhus




Ønsker du å bestille, send oss en mail eller fax.
Du kan også bestille pr. telefon.
E-post: postmottak@lmd.dep.no
Telf: 22 24 91 61
Faxnr: 22 24 95 55