Meld. St. 13 (2010 – 2011)

Aktivt eierskap— – norsk statlig eierskap i en global økonomi

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Staten spiller en viktig rolle i utviklingen av norsk næringsliv. Samspillet mellom et konkurransedyktig og nyskapende næringsliv og en aktivt medvirkende stat er et sentralt kjennetegn ved den norske samfunnsmodellen. Vi har lykkes bedre enn mange andre land hvor staten spiller en mer tilbaketrukket rolle.

Et omfattende statlig eierskap er et viktig bidrag til den gode næringsutviklingen i Norge. Det statlige eierskapet skal forvaltes på en aktiv og profesjonell måte, der langsiktighet, forutsigbarhet og samfunnsansvar er kjennetegn i en strategi for økt verdiskaping, industriell utvikling og trygge arbeidsplasser i Norge og internasjonalt.

Det er bredt engasjementet rundt den statlige eierskapspolitikken. Det er både forståelig og nyttig, først og fremst fordi staten er en såpass betydelig eier i norsk næringsliv. Hvorfor staten eier, hva staten eier og hvordan staten forvalter eierskapet er under kontinuerlig vurdering av fagmiljøer og analytikere, blant politikere og i mediene.

Som eier forvalter staten store verdier på vegne av fellesskapet. Verdien av statens eierskap i selskapene som omtales i denne meldingen, anslås til om lag 600 mrd. kroner ved utgangen av 2010. De statseide selskapene som er børsnotert, var verdsatt til om lag 500 mrd. kroner. Det tilsvarer om lag en tredjedel av verdiene på Oslo Børs.

Selskapene skaper betydelige verdier og sysselsetter mange. Derfor er også det brede engasjementet for eierskapspolitikken nyttig – fordi det skjerper eierskapsutøvelsen og stiller krav til staten som eier.

Det er fire år siden regjeringen lanserte St.meld. nr. 13 (2006 – 2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. I denne meldingen1 videreføres de viktigste hovedtrekkene fra den foregående meldingen. Statens prinsipper for god eierstyring ligger fast, med ansvarsdelingen mellom styre og eier som et bærende element. Regjeringen vil fortsatt uttrykke klare mål med eierskapet i det enkelte selskap for å skape forutsigbarhet i eierskapsstyringen – overfor selskapene og andre aksjonærer.

Samtidig har det skjedd endringer i løpet av de siste årene som krever oppdateringer i den statlige eierskapspolitikken. Denne meldingen bygger på de gode prinsippene fra forrige melding, erfaringene vi har gjort og endringer som er skjedd siden den gangen.

Konsekvensene av globalisering, endringer i god praksis for eierskapsutøvelse og samfunnsansvar er tema som vil berøres mer inngående i denne meldingen.

Internasjonalisering, tøffere konkurranse og tydeligere forventninger til samfunnsansvar stiller krav til en ytterligere profesjonalisering av eierskapsutøvelsen. Derfor varsles det i denne meldingen at den statlige eierskapsforvaltningen vil bli styrket.

Denne meldingen belyser behovet for mer fleksibilitet i det statlige eierskapet. Staten skal være en profesjonell og langsiktig eier som bidrar til selskapenes lønnsomhet og industrielle utvikling. Samtidig må staten – i likhet med gode private eiere – også være en dynamisk eier. Det statlige eierskapet må reflektere selskapets utvikling og hvilke eiermessige ressurser det er behov for. Eierskapet må vurderes i lys av om statlig eierskap er et egnet virkemiddel for å nå relevante samfunnsoppgaver.

Regjeringen mener at staten fortsatt skal være en vesentlig eier i viktige norske selskaper og vil opprettholde det statlige eierskapet på om lag samme nivå som i dag. Staten skal fortsette å bidra til en god og stabil utvikling av norsk næringsliv. Med de grepene som tas i denne meldingen – økt profesjonalisering av eierskapsforvaltningen, fleksibilitet i eierskapet og en bred gjennomgang av eierskapspolitikken – skal regjeringen sikre at det statlige eierskapet forvaltes best mulig.

Som eier har staten klare forventninger til at selskapene tar samfunnsansvar og at de er ledende på sine felt. Regjeringen mener at en god håndtering av samfunnsansvar vil bidra til selskapenes lønnsomhet på sikt. I denne meldingen vil regjeringen bidra til en tydeliggjøring og forsterket satsing knyttet til samfunnsansvar.

Denne meldingen varsler også en innstramning i retningslinjene for ledernes lønnsvilkår i selskapene med statlig eierandel. Lederlønninger i selskapene med statlig eierandel har samlet sett ikke utviklet seg i tråd med regjeringens mål om moderasjon. Meldingen innebærer derfor krav om økt innsyn i lønnsfastsettelsen i de heleide selskapene gjennom rapporteringskrav og krav til foreleggelse for generalforsamlingen, slik det i dag gjøres for allmennaksjeselskapene. I tillegg innføres innstramminger knyttet til hvilke pensjonsytelser selskapene bør ha i sine avtaler med topplederne.

Kapittel 2 gir en oversikt over omfang og utvikling i statens eierskap de siste årene og en beskrivelse av utviklingstrekk i næringslivet og i eierskapsutøvelse globalt. En del av temaene som tas opp har særlig relevans for utøvelsen av statens eierskap i selskaper med i hovedsak forretningsmessige målsetninger (kommersielle selskap i kategori 1 – 3), mens andre tema også er relevante for selskapene med sektorpolitiske mål (kategori 4). Kapittel 3 gjennomgår hvordan eierskapsforvaltningen er innrettet, hvilke rammer som følger av rettsregler og rollefordeling og hvilke eierstyringsprinsipper regjeringen legger vekt på i eierutøvelsen. Kapittel 4 gir en kort omtale av eierforvaltningen i enkelte andre land. I kapittel 5 presenteres regjeringens eierskapspolitikk, med utgangspunkt i hvorfor staten eier, hva staten skal eie og hvordan staten skal eie. I kapittel 6 gis det en gjennomgang av selskapene omfattet av meldingen med vekt på beskrivelse av virksomheten, økonomisk utvikling, samfunnsansvar og statens mål med eierskapet. Til slutt i kapittel 7 redegjøres det for fremleggets administrative og økonomiske konsekvenser.

Fotnoter

1.

Denne meldingen omhandler statens eierskap i de fleste selskaper som forvaltes direkte av departementene. Det henvises til Meld. St. 3 (2009–2010) Statsrekneskapen 2009 der det gis en komplett oversikt over statens direkte eierskap.
Til forsiden