Næringsrettede tiltak i Finnmark

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringens tiltaksplan, 30. august 2001

Næringsrettede tiltak i Finnmark

Regjeringens tiltaksplan, 30. august 2001

Finnmark er mulighetenes fylke!

Marin sektor er utpekt som et av de viktigste områdene for å sikre inntekter til Norge når oljen tar slutt. Utvinning og bruk av naturgass vil også være med på å sikre verdiskaping og sysselsetting i framtida. Finnmark er et svært sentralt fylke i utviklingen av disse næringene. Det gir utfordringer og enorme muligheter for fylkets næringsliv og innbyggere. Samtidig er det av nasjonal interesse å legge til rette for at verdiskapingspotensialet i vårt nordligste fylke kan utnyttes.

Regjeringen vil bidra til at næringslivet i framtidens Finnmark skal være lønnsomt og dynamisk. Oppdrett av laks og torsk skal gi nytt liv langs kysten. Utvinning og bruk av gass vil gi nye typer arbeidsplasser i fylket. Som i resten av landet vokser det fram mange nye små bedrifter innen IT, som blir stadig viktigere for å inspirere ungdom til å flytte hjem, eller bli i fylket. Bygging av bredbånd vil være et viktig skritt videre for det moderne og teknologiske Finnmark.

Samtidig skal vi ikke glemme alt det som er med på å gi Finnmark særpreg. Småbedriftene, kulturbedriftene og primærnæringene tilbyr varierte og selvstendige arbeidsplasser.

Utvikling av Sør-Varangersamfunnet har vært høyt prioritert politisk de siste 10 årene. Etter statens salg av aksjene i AS Sydvaranger fikk kommunen 120 mill. kroner av salgssummen. Midlene skal brukes på prosjekter som er lokalt forankret og kommer i tillegg til 430 mill. kroner som tidligere er bevilget i ordinært omstillingstilskudd. Den omstillingen som har skjedd i Sør-Varanger, har vært vellykket og er et godt bevis på at det er mulig å skape attraktive næringsmiljøer og knutepunkter lengst nord i landet.

Dette dokumentet er utarbeidet i et samspill med aktører i fylkeskommunen, kommuner og næringsliv i Finnmark. Dokumentet er ikke en total plan som gir svar på alle utfordringene i arbeidet med å utvikle næringslivet, men vi har tro på at de skisserte tiltakene vil ha stor betydning. Regjeringen ønsker fortsatt dialog med fylket og vil følge opp konstruktive forslag som måtte komme.

30. august 2001

Nærings- og handelsminister
Grete Knudsen

Fiskeriminister
Otto Gregussen

Fiskeri, havbruk og kystforvaltning

Dagens situasjon

Fiskerinæringen i Finnmark står for om lag 10 pst. av fylkets bruttoprodukt. Ingen andre fylker er så avhengig av fiskerinæringen. Det er også verdt å merke seg at fiskeindustri står for en meget stor andel av fiskerinæringens verdiskaping og sysselsetting i fylket. Fiskeindustrien har imidlertid over tid opplevd sviktende lønnsomhet med nedleggelser av anlegg og økt eksport av ubearbeidet fisk som resultat. Det er flere årsaker til denne utviklingen, men teknologiske endringer med påfølgende endringer i handelsmønsteret med fisk, et høyt kostnadsnivå og manglende markedsorientering har medvirket til dagens situasjon. Fiskeindustrien har et udekket behov for arbeidskraft, og sliter med stor utskifting av arbeidsstokken. Dette har ført til økt behov for utenlandsk arbeidskraft.

I Finnmark er det for tiden stor aktivitet og optimisme med hensyn til utvikling av torskeoppdrett som ny næring – flere settefiskanlegg og matfiskanlegg er under oppbygging.

Fiskeridepartementet - gjennom Fiskeridirektoratets ytre etat - organiserer og finansierer jakting slik at det antall sel som det er fastsatt fellingskvoter for, blir felt.

Utfordringer

For å øke lønnsomheten, må industrien utnytte sine fortrinn knyttet til tilgang på fersk fisk av høy kvalitet bedre enn i dag, eksempelvis gjennom produksjon av ferske og enkeltfrosne produkter. Dette fordrer at industrien i framtida har tilgang til ferskt råstoff. Oppdrett av laks og torsk åpner nye muligheter når det gjelder tilgang på råstoff for industrielle aktører. Kostnadsnivået i produksjonen må reduseres gjennom effektivisering og teknologisering av produksjonsprosessen, slik at industrien er konkurransedyktig også på frosset råstoff. Det bør derfor legges til rette for at fiskeindustrien i større grad kan ta i bruk utenlandsk arbeidskraft.

For å sikre lønnsomhet i torskeoppdrett, står en overfor en rekke utfordringer. Blant annet må torsk som skal benyttes i oppdrett, ha god yteevne med hensyn til vekst, ha god kvalitet og være sykdomsresistent. Det er behov for å bygge opp et nasjonalt avlsprogram for torsk. For å få til dette, trengs nye grunnleggende kunnskaper på en rekke områder. Blant annet vil det være viktig å undersøke hvordan ulike stammer av torsk egner seg under oppdrettsbetingelser og hvordan de produserer i ulike miljø. Som ledd i det nasjonale avlsprogrammet, bør det etableres feltstasjoner bl.a. på Finnmarkskysten der slike forsøk kan gjennomføres.

Regjeringen la i juni 2001 fram egen handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten. Med bakgrunn i handlingsplanen har Fiskeridepartementet bedt Kystdirektoratet utarbeide grunnlag for beslutning om etablering av en trafikksentral i Finnmark. Overvåking av skipstrafikken vil kunne være et viktig virkemiddel i arbeidet med å forebygge ulykker og uhell som kan få store følger for det verdifulle og ømfintlige hav- og kystmiljøet i Finnmark.

Hva vil regjeringen gjøre?

  • Utforme reguleringer av fisket slik at størst mulig andel av råstoffet blir levert ferskt og mer kontinuerlig gjennom året, slik at industrien bedre skal kunne utnytte komparative fortrinn.
  • Satse på teknologisk og prosessrettet utvikling for å redusere kostnadsnivået i fiskeindustrien.
  • Gjennomføre endringer i utlendingsregelverket for å møte fiskeindustriens udekkede behov for arbeidskraft.
  • Gjennomføre en nasjonal satsing på utvikling av torsk som oppdrettsart. Det iverksettes et forskningsprogram med utgangspunkt i genetikk og avl på torsk. Som ledd i det nasjonale avlsprogrammet, etableres feltstasjoner bl.a. på Finnmarkskysten. Det er naturlig å etablere feltstasjoner i samarbeid med oppdrettsnæringen, mens det er naturlig å knytte ansvaret for gjennomføringen av FoU-oppgavene opp mot det etablerte forskningsmiljøet i Tromsø.
  • Tildele Finnmark flere laksekonsesjoner. Det vil i løpet av 2001 bli tildelt 40 nye lakse- og ørretkonsesjoner på landsbasis. I forslaget til tildelingsforskrift er det foreslått at 10 konsesjoner skal gå til Finnmark.
  • Utrede behovet for å etablere trafikksentral i Finnmark.

Olje og gass

Dagens situasjon

Det er per i dag boret 55 brønner i Barentshavet. Det er påvist olje og gass i området, men det er ikke foretatt noen utbygging til nå. Snøhvit er det prosjektet som er kommet lengst. En eventuell utbygging vil omfatte feltutvikling, rørledning til Hammerfest, landanlegg og bygging av skip for transport av flytende gass – LNG. Samlede investeringer vil beløpe seg til ca 40 milliarder kroner. En slik utbygging vil være den største industribygging som er gjennomført i Nord-Norge.

Snøhvit er det første prosjektet i Barentshavet. Dersom det realiseres, vil det være med på å åpne en ny petroleumsprovins på norsk sokkel. Regjeringen ser på prosjektet som en viktig mulighet til også å dra den nordlige landsdelen med i det norske gasseventyret.

Kysten av Finnmark har hatt nedgang i sysselsetting og befolkning. Bygging av LNG-fabrikk vil gi en direkte sysselsetting på ca. 180 personer. Konsekvensanalysene viser at en utbygging trolig vil gi en sysselsettingseffekt på mellom 300 og 400 arbeidsplasser.

Utfordringer

Rettighetshaverne på Snøhvitfeltet har så langt ikke besluttet å bygge ut feltet. Regjeringen ser positivt på en eventuell utbygging, og har derfor en dialog med operatøren (Statoil) om de økonomiske rammebetingelsene for feltet, herunder skattevilkårene. Regjeringen vil aktivt legge til rette for utviklingen av olje- og gassvirksomheten i nord. Mulige tiltak må være forenelige med EØS-avtalens regler om statsstøtte.

Nåværende infrastruktur innen kommunikasjon og bolig- og industriområder er ikke tilrettelagt for å ta i mot de utfordringer og muligheter som en evt. utbygging av Snøhvit vil bringe med seg. Kommunikasjonssektoren er spesielt viktig for å kunne utnytte en eventuell utbygging i en regional og nordnorsk sammenheng.

LNG-fabrikken vil kunne gi betydelige ringvirkninger i regionen. Det ligger et stort potensial for næringsutvikling og verdiskaping ved å utnytte deler av gassen på land i området.

Hva vil regjeringen gjøre?

  • Regjeringen vil aktivt legge til rette for utvikling av olje- og gassvirksomheten i nord.
  • Regjeringen ønsker å realisere Snøhvit-prosjektet og vil fortsette dialogen med selskapene med hensyn til rammebetingelsene.
  • Regjeringen vil arbeide for at deler av gassen kan utnyttes til næringsutvikling og verdiskaping i regionen, dersom Snøhvit realiseres.
  • Regjeringen vil vurdere behovet for videre utvikling av infrastrukturen i området, spesielt i forhold til kommunikasjonsløsninger.

Bredbånd

Dagens situasjon

Utbyggingen av bredbånd i Finnmark har vært drøftet blant annet i forbindelse med regjeringens handlingsplan for bredbånd. I Finnmark pågår en rekke aktiviteter med sikte på å utvikle bredbåndsnett i fylket. En utbygger, Alta Kraftlag, har blant annet bygget ut et fiber aksessnett i Alta sentrum. Selskapet vil nå anslagsvis 13-14 000 av Altas 17 000 innbyggere, blant annet gjennom avtaler med andre. Det er også flere spennende lokale bredbåndsinitiativer i Finnmark.

Eksisterende stamnettforbindelse mellom Tromsø og Alta er i dag basert på radio link, og denne forbindelsen oppfattes som en flaskehals for utbyggingen av bredbånd i Finnmark. Fiber mellom Tromsø og Alta er kostnadsberegnet til 40 mill kroner.

Utfordringer

Spesielt i et utkantfylke som Finnmark er det en utfordring å få næringsliv, offentlig administrasjon og private brukere knyttet opp mot bredbåndsnett. Nye bredbåndsbaserte tjenester innen skole/undervisning, helse/sykehus, og andre offentlige tjenester vil kunne bøte på ulempene ved blant annet store avstander. En moderne elektronisk infrastruktur er også viktig for næringslivet.

En innsats for utbygging av bredbånd bør ta utgangspunkt i regjeringens handlingsplan for bredbånd, som er basert på konkurransefremmende tiltak og stimulering av offentlig etterspørsel etter bredbånd. Det antas at stimulering av offentlig etterspørsel etter bredbånd vil hjelpe til med å skape et forretningsmessig grunnlag for videre utbygging av bredbåndsnett i fylket, herunder en bedre stamnettforbindelse mellom Tromsø og Alta.

Hva vil regjeringen gjøre?

  • Sette av midler til stimulering av offentlig etterspørsel etter bredbånd i Finnmark.
  • Innsatsen skal ha som formål å effektivisere offentlig administrasjon og utvikle og forbedre offentlige tjenester og i størst mulig grad søke å konsentrere etterspørselskraften i lokalmiljøene, herunder etterspørselen fra det lokale næringsliv. Skole, helse og telemedisin skal prioriteres.
  • Tiltaket vil bli etablert som en tilskuddsordning med egenfinansiering på opp til 40% og vil bli administrert gjennom den videreførte tilskuddsordningen for bredbåndskommunikasjon (HØYKOM), som også vil sørge for veiledning og nettverksbygging.

Reiseliv, kultur og andre næringer

Dagens situasjon

Store deler av Finnmark fylke er dominert av små bedrifter og selvstendige næringsutøvere i primærnæringene. Mange av disse har et stort potensiale for økt verdiskaping. Ikke minst for den yngre delen av Finnmarks befolkning er det viktig at det finnes spennende arbeidsplasser over et vidt spekter av næringer og fagområder. Det er viktig å ha et godt miljø rundt seg, enten man går inn i en bedrift som arbeidstaker eller ønsker å starte sin egen enmannsbedrift. Den første generasjonen etter jernteppets fall er nå i ferd med å bli voksen. Mange unge har god kontakt med russiske ungdommer. Dette er en ressurs som må tas i bruk også i næringsutviklingen.

Reiseliv er en viktig næring for Finnmark og har hatt en positiv utvikling siden midten av 1980-tallet. Store sesongsvingninger er imidlertid et hinder for god lønnsomhet.

Primærnæringene reindrift, landbruk, fjordfiske og utmarksnæring – hver for seg eller i kombinasjon – er fortsatt med på å prege næringslivet i fylket. Ikke minst er disse næringene viktige kulturbærere for den samiske befolkningen. Flere av disse næringene sliter i dag med problemer av ulik art, samtidig som her finnes store muligheter for positiv utvikling. Situasjonen for reindriften er på den ene siden preget av svekket høst- og vinterbeitegrunnlag, samt lav produktivitet og verdiskaping. På den andre siden finnes det et sterkt engasjement for næringsens fremtid, noe som i seg selv er en ressurs.

Regjeringen har satt fokus på samspillet mellom kultur og næring. Her ligger det et stort potensiale for attraktive arbeidsplasser og en mer variert næringsstruktur i fylket. Suksessfilmen "Heftig og begeistret" viser ikke bare hvilken betydning kulturen har som trivselsfaktor i lokalsamfunnet, men er i seg selv et eksempel på kultur som næring. I dokumentet "tango for to", et strategidokument for samspillet mellom kultur og næring, foreslås det en rekke tiltak som også vil komme Finnmark til gode.

Utfordringer

Det er behov for å utvikle nye næringer og attraktive arbeidsplasser. Samspillet mellom kultur og næring må styrkes. Et bredere produktspekter innen reiselivsnæringen vil øke fylkets appell både sommer og vinter. For primærnæringene er det en hovedutfordring å øke verdiskapingen. I tillegg er det for reindriften en hovedutfordring å tilpasse reintallet samt antall driftsenheter og sysselsatte i næringen til et sterkt redusert ressursgrunnlag.

Hva vil regjeringen gjøre?

  • Bidra til å utvikle kultur som næring i fylket.
  • Konkrete tiltak i årene framover er å utvikle Østsamisk museum i Sør-Varanger, utvikle Vardø som Finnmarks tusenårssted og etablere Kvæntunet i Porsanger.
  • Hermetikken i Vadsø – landets første kulturnæringshage – skal sikres tilskudd til oppstart.
  • Gjøre et løft for reiselivsnæringen ved å gjennomføre en flerårig satsing på vinterturisme i fylket. Videre vil man bidra med midler til det flerårige prosjektet "Reiseliv som satsing i nord" og utpeke Nord-Norge som testregion for en finansieringsordning for fellesgoder i reiselivet.
  • Gjøre det enklere å drive scooterbasert reiseliv. Et forslag som åpner for turkjøring med snøscooter i utmark er sendt på allmenn høring.
  • Bidra til å bedre situasjonen for reindriften:
  • gjennomføre en rekke tiltak for å redusere rovvilttapene for næringen, samt sikre reindriftsarealene mot nedbygging og fragmentering,
  • videreføre og styrke ordningen over reindriftsavtalen for innløsning av driftsenheter i distrikter med stor mistilpasning mellom driftsenheter, reintall og ressursgrunnlag ,
  • det er etablert et eget verdiskapingsprogram med en ramme på 7 mill. kroner for avtaleåret 2001-2002. Målsettingen med programmet er å øke verdiskapingen i næringen slik at dette kommer utøverne til gode. Programmet omfatter både matprodukter og andre produkter som tar utgangspunkt i samisk kultur og tradisjon. Ansvaret for gjennomføringen av programmet er lagt til SND Troms og en styringsgruppe der næringen er bredt representert.
  • legge fram forslag til ny reindriftslov neste år.
  • Bedre rammevilkårene for kombinasjonsnæringene. Et konkret tiltak er midler til et femårig prosjekt for å utnytte innlandsfisk som ressurs.
  • Bistå finnmarkskommuner med særskilte omstillingsbehov. Regjeringen har tatt initiativ til å opprette en prosjektgruppe som skal utarbeide en handlingsplan for en bærekraftig utvikling i Indre Finnmark. Vardø kommune er innvilget status som nyskapings- og omstillingskommune og har fått statlige midler til å lage en handlingsplan for omstillingsarbeidet. Også i Vadsø vil regjeringen følge nøye med for å se på virkningene av effektivisering av offentlig sektor.