Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Nedre Eiker - innsigelse til kommuneplan 2011-2022

Miljøverndepartementet godkjenner det foreslåtte næringsarealet på Ryghkollen som område for framtidig næringsbebyggelse. Etter departementets vurdering vil en eventuell reguleringsprosess avklare hvilke type næring som kan etableres i området. Miljøverndepartementet godkjenner ikke det foreslåtte boligområdet på Langesøy. Det er ved vurderingen lagt avgjørende vekt på at Langesøy har store landskapsverdier, samt at øya har et potensial for friluftsliv.

Det vises til oversendelse fra Fylkesmannen i Buskerud datert 07.11.2011. Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 11-16, jf. § 5-6 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse. Det foreligger innsigelser fra Drammen kommune og Fylkesmannen i Buskerud.

 

Miljøverndepartementet godkjenner det foreslåtte næringsarealet på Ryghkollen som område for framtidig næringsbebyggelse. Etter departementets vurdering vil en eventuell reguleringsprosess avklare hvilke type næring som kan etableres i området.

 

Miljøverndepartementet godkjenner ikke det foreslåtte boligområdet på Langesøy. Det er ved vurderingen lagt avgjørende vekt på at Langesøy har store landskapsverdier, samt at øya har et potensial for friluftsliv.

 

Sakens bakgrunn

Kommuneplan for Nedre Eiker 2010-2021 lå ute til offentlig ettersyn i perioden 08.03. – 30.04.2010.

 

Etter en gjennomført kommuneplanprosess gjenstår det to innsigelser fra Drammen kommune og Fylkesmannen i Buskerud. Innsigelsene gjelder foreslått næringsareal på Ryghkollen og boligområde på Langesøy.

 

Planforslaget åpner for nye arealer til næringsformål på Ryghkollen. Det er i kommuneplanen ikke tatt stilling til hva slags type nærings som skal utvikles på de ulike næringsområdene, da dette forutsettes avklart gjennom en reguleringsplanprosess. Planforslaget åpner også for boligområde med inntil 30 boliger på Langesøy, som ledd i mulig finansiering av broforbindelse.

 

 

Drammen kommune har fremmet innsigelse til det foreslåtte næringsarealet på Ryghkollen, idet det ikke er satt rammer for hva slags type næringsvirksomhet som skal kunne etableres på de enkelte næringsarealene. Det vises spesielt til at kontorvirksomheter bør lokaliseres til større kollektivknutepunkter og ikke til arealer som først og fremst har sin tilgjengelighet knyttet til bilbruk og overordnet vegnett. I planbestemmelsene § 2.5.1 står det at det ikke tillates etablering av varehandel, med unntak av Mileområde som åpner for plass- og arealkrevende handel. Utover dette er det ikke gitt føringer for hvilke type næring som tillates i det enkelte næringsområde. Drammen kommune viser videre til at både Drammen og Nedre Eiker har sluttet seg til samarbeidet om areal- og transportutvikling i byområdet Lier- Kongsberg (Buskerudbyen), og at premissene for å utarbeide en felles regional areal- og transportplan vil bli vesentlig forringet dersom de ulike partene, gjennom separate planprosesser, tilrettelegger for en arealbruksutvikling som strider mot inngåtte avtaler.

 

Drammen kommune har også fremmet innsigelse til det foreslåtte boligområdet på Langesøy, som per i dag er en landbrukseiendom uten fastlandsforbindelse. Øya hører til Nedre Eiker kommune, men arealene på begge sider av øya tilhører Drammen kommune. Drammen viser til at bestemte deler av elvebredden er avsatt til friområder i kommuneplan for Drammen. Drammen viser også til at boligområdet vil medføre økt trafikk på Buskerudveien.

 

Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen har fremmet innsigelse til det foreslåtte boligområdet på Langesøy fordi en utbygging vil være i strid med nasjonale mål om å bevare vassdrag og vassdragsnære områder. Fylkesmannen viser også til landskapsmessige hensyn.

 

Mekling ble avholdt den 25.03.2011. Det var også kontakt mellom partene etter meklingsmøtet i håp om å finne fram til omforente løsninger, men det ble ikke oppnådd enighet.

 

Nedre Eiker kommunestyre vedtok i møte den 31.08.2011 kommuneplanen med planbestemmelser og plankart, med unntak av klart avgrensede områder på Ryghkollen og Langesøy.

 

Hva gjelder Ryghkollen viser Nedre Eiker kommune til at realisering av næringsområdet vil kreve reguleringsplan etter planbestemmelsenes § 1-3. I følge kommunen vil en reguleringsplanprosess gå mer detaljert inn i områdets videre utvikling, vurdere nærmere beliggenheten i forhold til offentlig infrastruktur og vurdere næringspolitiske spørsmål om hensiktmessig lokalisering av næringsmessig karakter. Kommunen mener at denne type detaljerte vurderinger ikke bør foretas på overordnet kommuneplannivå. Kommunen mener at Drammen kommune ikke har innsigelsesrett i dette tilfellet.

 

Hva gjelder Langesøy viser kommunen til at det i anledning rullering av kommuneplan for Nedre Eiker i 2007 ble fremmet innsigelse til forslag om boligområde på øya, og at det i meklingen ble oppnådd enighet om at Nedre Eiker kommune, Drammen kommune og grunneier skulle jobbe videre med å få til en fastlandsforbindelse til Langesøy fram mot neste kommuneplanrullering. Fastlandsforbindelsen skulle sikre den drift som var nødvendig for å holde øya i hevd, og at det kunne tilrettelegges for friluftsaktiviteter og andre allment tilgjengelige formål. Nedre Eiker kommune har gjort gjentatte forsøk på å etterleve innholdet i meklingsprotokollen fra 2007, men dette har ikke lykkes. Kommunen viser til at fastlandsforbindelse er en betingelse for at det skal kunne opprettholdes et aktivt utøvende landbruk på øya, og at en slik forbindelse også kan gi befolkningen tilgang til øyas ikke-dyrkede naturområder. Kommunen legger også vekt på hensynet til grunneier og hans sterke ønske om å opprettholde landbruksaktiviteten på øya slik den har vært drevet i generasjoner.

 

Fylkesmannen i Buskerud ba i e-post datert 10.10.2011 Nedre Eiker kommune om å foreta en vurdering av kommuneplanen etter naturmangfoldloven. I tilbakemeldingen fra kommunen datert 20.10.2011 vises det til at kommunens konsekvensutredning tok for seg hvert enkelt arealinnspill og vurderte hvordan dette berørte blant annet tema knyttet til naturmangfold. Vurderingene knyttet til foreslått og endret arealdisponering i rulleringen av kommuneplanen er etter kommunens syn gjennomført i henhold til bestemmelsene i naturmangfoldloven §§ 8-12.

 

I følge kommunens konsekvensutredning vil det foreslåtte næringsarealet på Ryghkollen og boligområdene på Langesøy ikke være i konflikt med friluftsliv eller verdifullt naturmangfold. Konsekvensutredningen er basert på kjent kunnskap fra sentrale databaser, samt kommunens egne temakart.

 

Møte og befaring ble avholdt 28.02.2012 med representanter fra Nedre Eiker kommune, Drammen kommune, Fylkesmannen i Buskerud, Direktoratet for naturforvaltning, og Miljøverndepartementet.

 

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i brev av 20.04.2012 avgitt uttalelse i saken. DN tar ikke stilling til hva slags type virksomhet det bør åpnes for i det planlagte næringsområdet på Ryghkollen. DN mener at kommunens ønske om å utnytte det angitte arealet til næringsformål ikke kommer i konflikt med verdifullt naturmangfold, regionalt eller nasjonalt viktig landskap eller friluftsområder av regional eller nasjonal verdi. DN mener at naturmangfold bør utredes nærmere i forbindelse med en eventuell reguleringsplan og at kommunen bør ivareta eventuelle nye opplysninger om viktig naturmangfold i reguleringsplanprosessen.

 

DN har foretatt søk i Artsdatabankens Artskart, direktoratets Naturbase og Skog og landskaps Miljøregistreringer i skog. Det er i følge disse basene ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller verdifulle arter på eller like ved Ryghkollen. Det er heller ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 eller verdifulle naturtyper i området. Det er ikke framkommet andre opplysninger i saken som tyder på at det er slike arter eller naturtyper på eller like ved Ryghkollen.

 

DN viser til at området på Ryghkollen framstår som et klart avgrenset område mellom infrastruktur, terrenginngrep og dyrket mark, og at det går en kraftlinjetrasé gjennom det aktuelle området. Basert på kunnskapen som framgår av saken vurderer DN at landskapet som blir berørt sannsynligvis ikke kan ses som en naturlig del av det større, sammenhengende natur- og landskapsområdet i de høyereliggende områdene sør for E 134. Landskapspåvirkningen vurderes å være avgrenset til det berørte området og tilgrensede områder nord for E134, og planforslaget vurderes derfor til ikke å komme i konflikt med landskap av regional eller nasjonal betydning.

 

Hva gjelder Langesøy mener DN at en tilrettelegging for boligbygging ikke er i samsvar med føringene i plan- og bygningsloven § 1-8 og de nasjonale forventningene knyttet til ivaretakelse av landskap og hensynet til vassdrag. DN anbefaler derfor at innsigelsene knyttet til Langesøy tas til følge.

 

DN har foretatt søk i Naturbase, Artsdatabankens Artskart og Skog og landskaps Miljøregistreringer (MiS) i skog. I følge Naturbase og MiS er det ikke registrert utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 på Langesøy. DN uttaler videre:

”I Artskart er det imidlertid registrert to rødlistearter ved øyas østligste punkt. Registreringene gjelder to individer av sædgås (VU) registrert i 2006, som er en trua art. I artskart foreligger også en registrering av dvergdykker (NT) med ett individ i 1991 og ett individ i 1995. Gjeldende rødlistekategori er hentet fra Norsk rødliste for arter 2010. Dette er opplysninger som er lett tilgjengelig i artskart, men som etter det DN kan se ikke er registrert eller vektlagt gjennom kommunens egen konsekvens­utredning. Ut fra den informasjonen som foreligger omkring observasjonene og den generelle kjennskapen til artene, mener DN at registreringene i stor grad gjelder tilfeldig rastende og næringssøkende fugl. Området ansees ikke som særlig viktig for artene og påvirkning og negative effekter knyttet til boligbyggingen for de nevnte artene vurderes dermed å være liten.”

 

Det er ikke framkommet andre opplysninger i saken som tyder på at det er andre arter eller naturtyper med stor verdi på eller like ved Langesøy. Det er heller ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg andre truede og verdifulle arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer.

 

Det framgår ikke av Naturbasen at det er registrert verdifulle kulturlandskap på Langesøy.

DN viser til at både Drammen kommune og fylkesmannens miljøvernavdeling framhever Langesøys naturgitte landskapskvaliteter, herunder at øya utgjør en særegen kvalitet i elvelandskapet. DN mener at øya framstår som et viktig landskapselement fordi den med sitt uberørte preg, med lite bebyggelse, de to skogholtene, samt skogvegetasjon som omkranser dyrka mark, skiller seg fra områdene på landsiden langs elvebredden som er preget av bebyggelse. I følge DN vil den planlagte boligbebyggelsen og medfølgende flomsikringstiltak med stor sannsynlighet medføre at det meste av vegetasjonen i de to boligområdene på øya forsvinner. Bortfall av hele eller vesentlige deler av skogholtene vil etter DNs vurdering medføre en negativ endring av øyas naturpregede landskapskarakter. En eventuell bebyggelse vil bli godt synlig fra begge sider av øya. Øya vil dermed ikke lengre framstå som et naturpreget landskapselement, men som en videreføring av det eksisterende, bebygde landskapet langs elvebredden.

 

DN har foretatt en kartmessig vurdering av landområdene langs Drammenselva fra kommunegrensen mot Øvre Eiker kommune til den munner ut i Drammensfjorden. Denne viser at landområdene i stor grad er preget av tett bebyggelse og landbruksdrift. Etter DNs vurdering er det viktig å hindre videre utbygging av de gjenværende vassdragsnære arealene, og at hensynet til den samlede belastningen på området må tillegges stor vekt, jf. naturmangfoldloven § 10.

 

Når det gjelder naturmangfoldloven § 12 om lokalisering kan ikke DN se at Nedre Eiker kommune har foretatt en vurdering av andre lokaliseringer for utbygging av de planlagte boligene på Langesøy. Planforslaget er dermed ikke i samsvar med § 12 hva gjelder kravet om å foreta en samlet vurdering av den lokalisering som gir det samfunnsmessige beste resultatet. DN legger til grunn at eventuelle avbøtende tiltak eller en redusert utbygging ikke vil være av avgjørende betydning med tanke på påvirkning og effekter av tiltaket på landskapet, og vurderer derfor at prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at miljøforringer skal betale, får liten betydning i saken.

 

Miljøverndepartementets vurderinger

Miljøverndepartementet skal ta stilling til om det foreslåtte næringsarealet på Ryghkollen og/eller boligområdet på Langesøy kommer i konflikt med nasjonale eller vesentlige regionale interesser.

 

Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag

Nedre Eiker kommune anfører at Drammen kommune, i medhold av plan- og bygningsloven § 5-1 andre ledd, ikke kan fremme innsigelse med krav om spesifisering av næringsformålet for det foreslåtte næringsarealet på Ryghkollen.

 

Etter § 5-4 første ledd kan berørt statlig og regionalt organ fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Etter bestemmelsens andre ledd kan andre kommuner fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging.

 

Miljøverndepartementet viser til at mange kommunale arealplaner vil kunne ha visse direkte og indirekte konsekvenser over kommunegrensene, og at dette i alminnelighet må aksepteres av nabokommunen som en del av samfunnsutviklingen. Miljøverndepartementet finner likevel, etter en konkret vurdering, at Drammen kommune har innsigelsesrett i dette tilfellet. Det er ved vurderingen lagt avgjørende vekt på at Nedre Eiker kommune har inngått en avtale med Samferdselsdepartementet og nabokommuner, herunder Drammen, om en belønnings­ordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk for perioden 2010 – 2013. Nedre Eiker kommune og Drammen kommune er også parter i Buskerudbysamarbeidet, som er en 5-årig samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier-Kongsberg.

 

Innsigelse og vedtak av departementet

Denne saken behandles etter plan- og bygningsloven av 2008. Etter § 11-16 andre ledd avgjør Miljøverndepartementet om innsigelsen skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd.

 

Saken skal i tillegg vurderes etter naturmangfoldloven. Etter naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, og vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket.

 

Næringsarealet på Ryghkollen

Det aktuelle området som er foreslått til næringsareal er per i dag et LNF-område med skogvegetasjon som grenser mot E134 i sør og Fv28 i nord. I vest grenser området på Ryghkollen mot et større område med grustak, og i øst grenser det mot landbruksareal. Området er på 91,3 daa.

 

Miljøverndepartementet viser til Nedre Eiker kommunes konsekvensutredning der det konkluderes med at det foreslåtte næringsarealet på Ryghkollen ikke vil være i konflikt med friluftsliv eller verdifullt naturmangfold.

 

Når det gjelder forholdet til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12, jf. § 7, vises det til DNs uttalelse av 20.04.2012. Departementet slutter seg til DNs vurdering og vektlegging av prinsippene i naturmangfoldloven. I og med at de arter, naturtyper og landskap DN omtaler har liten verdi og det dermed i liten grad kan påvises nevneverdige effekter på truet, nær truet eller verdifullt naturmangfold, legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger av naturmangfoldet etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12.

 

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24.06.2011. Det framgår her at regjeringen forventer at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging som gjennom effektiv arealutnyttelse bidrar til å redusere behovet for transport og styrker grunnlaget for klimavennlige transportformer. Det forventes videre at kommunene følger opp de regionale planene slik at handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport. Det forventes at by- og tettstedskommuner vektlegger fortetting og transformasjon i sentrum og rundt kollektivknutepunkter og bidrar til å forhindre byspredning.

 

Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud er lagt til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel. 

 

Miljøverndepartementet viser til at Nedre Eiker kommune og Drammen kommune er parter i Buskerudbysamarbeidet. Mål for samarbeidet er:

1.       Buskerudbyen skal være et bærekraftig og konkurransedyktig byområde i Norge og et ledende område for reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren.

2.       Basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet med bevaring av overordnet grønnstruktur og jordbruksområder.

3.       Transportsystemet skal på en rasjonell måte, både for personer og gods, knytte det flerkjernede byområdet sammen, til Osloområdet og til utlandet.

4.       Det klimavennlige transportsystemet skal være effektivt både for innbyggere og næringsliv, miljøvennlig med kollektivtransport av høy kvalitet som grunnstamme, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig biltransport.

 

Miljøverndepartementet har forståelse for Nedre Eiker kommunes ønske om fleksibilitet for å dekke kommunens og næringslivets framtidige behov.

 

Departementet legger til grunn at plankravet i bestemmelsene § 1-3 og § 1-4 innebærer at en eventuell utbygging på Ryghkollen forutsetter at det utarbeides en reguleringsplan. Etter departementets vurdering vil det i reguleringsprosessen være mulig for Drammen kommune å fremme innsigelse dersom reguleringsplanen åpner for utbygging som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging, jf. plan- og bygningsloven § 5-4. Reguleringsplanens virkning på bl.a. Buskerudbysamarbeidet vil etter departementets vurdering være relevant i denne sammenheng. ”Omkampregelen” i § 5-5 er ikke til hinder for at det fremmes innsigelse til en reguleringsplan som viser en annen eller mer detaljert arealbruk enn det som er behandlet i kommuneplanens arealdel.

 

Miljøverndepartementet er enige med Direktoratet for naturforvaltning i at det aktuelle næringsområdet på Ryghkollen ikke er av vesentlig betydning for ivaretakelse av naturmangfold, friluftsinteresser og landskapshensyn. Departementet forutsetter imidlertid at naturmangfold bør utredes nærmere i forbindelse med en eventuell reguleringsplan.

 

Innsigelsen fra Drammen kommune til det foreslåtte næringsområdet på Ryghkollen tas etter dette ikke til følge. Dette innebærer at det aktuelle området på Ryghkollen vedtas som område for framtidig næringsbebyggelse. Det forutsettes at en eventuell reguleringsprosess vil avklare hvilke type næring som kan etableres i området.

 

Boligområdet på Langesøy

Langesøy er en flat, ellipseformet øy i Drammenselva. Øya framstår som et naturpreget område med skogvegetasjon konsentrert i de østlige og vestlige områdene, samt en kantsone med trær rundt øya. Den sentrale delen av øya består av dyrket mark, bolighus og gårdsbygninger. I tillegg er det en mindre fritidsbolig på den sørøstlige delen av øya. Det foreslåtte boligområdet er plassert i de to skogsområdene på den østlige og vestlige delen av øya. Disse arealene er per i dag LNF-områder, og områdene er til sammen ca. 60 daa.

 

Miljøverndepartementet viser til kommunens konsekvensutredning der det konkluderes med at det foreslåtte boligområdet på Langesøy ikke vil være i konflikt med friluftsliv eller verdifullt naturmangfold.

 

Når det gjelder forholdet til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12, jf. § 7, vises det til DNs uttalelse av 20.04.2012. Departementet slutter seg til DNs vurdering og vektlegging av prinsippene i naturmangfoldloven. Departementet legger til grunn at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og planens konsekvenser for dette mangfoldet av det planlagte tiltaket på Langesøy og tillegger derfor føre-var-prinsippet i § 9 mindre vekt i denne saken. Når det gjelder landskap og oppfyllelse av kravene i naturmangfoldloven vises det også til departementets omtale og vurderinger av dette nedenfor.

 

Etter plan- og bygningsloven § 1-8 har kommunene en plikt til å vurdere om det skal fastsettes byggegrense langs vassdrag i kommuneplanens arealdel, for på den måten å ivareta viktige natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser langs vassdragene. Bestemmelsen er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i loven av 1985.

 

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fastslår at det langs vassdrag skal tas hensyn til allmenne interesser, og at kommunene skal vurdere behov for å fastsette et byggeforbud i en sone på inntil 100 meter langs vassdrag i kommuneplanen. Det framgår videre at regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivaretar landskapshensyn i planleggingen.

 

Miljøverndepartementet viser til Nedre Eiker kommunes omtale av de landskapsmessige kvalitetene ved Langesøy i konsekvensutredningens overordnede vurdering av kommuneplanen. Det framgår her som følger:

”Øya representerer et viktig landskapsbilde og har sammen med resten av elvemiljøet et langsiktig potensial for rekreasjon og identitets- og kvalitetsbygging.”

 

Departementet viser videre til at både Drammen kommune og fylkesmannens miljøvernavdeling framhever Langesøys naturgitte landskapskvaliteter, herunder at øya utgjør en særegen kvalitet i elvelandskapet.

 

Det vises også til Direktoratet for naturforvaltnings vurdering av landskapet på Langesøy. I følge DN vil den planlagte boligbebyggelsen og medfølgende flomsikringstiltak med stor sannsynlighet medføre at det meste av vegetasjonen i de to boligområdene på øya forsvinner.

 

Hva gjelder hensynet til friluftsinteresser legger Miljøverndepartementet til grunn at Langesøy per i dag i liten grad benyttes i friluftssammenheng, først og fremst på grunn av manglende fastlandsforbindelse. Departementet er enig med Direktoratet for naturforvaltning i at øya har et potensial som friluftsområde, forutsatt en fastlandsforbindelse og en tilrettelegging i form av tursti rundt øya. Det vises til at Drammen kommune synes å ha etablert en sti/veg langs Drammenselvas nordlige elvebredde fra Langesøy og østover mot Drammen, og at en etablering av tursti på Langesøy kan ses som en naturlig forlengelse av den etablere ferdselsåren langs elva.

 

Miljøverndepartementet kan på denne bakgrunn ikke godkjenne det foreslåtte boligområdet på Langesøy. Det er ved vurderingen lagt avgjørende vekt på at Langesøy er verdifull i forhold til landskapsbildet, samt at øya har et potensial for friluftsliv og rekreasjon for befolkningen i Nedre Eiker og Drammen. Det er også sett hen til at fastlandsarealene på begge sider av Langesøy tilhører Drammen kommune, og at bestemte deler av elvebredden er avsatt til friområder i kommuneplan for Drammen. Innsigelsene fra Drammen kommune og fylkesmannens miljøvernavdeling tas etter dette til følge.

 

Miljøverndepartementet har som planmyndighet ikke vurdert muligheten for å oppnå finansiell løsning for en eventuell broforbindelse.  

 

 

Vedtak

 

I medhold av plan- og bygningsloven § 11-16 andre ledd vedtar Miljøverndepartementet følgende:

 

Det foreslåtte næringsarealet på Ryghkollen vedtas som område for framtidig næringsbebyggelse

 

          Det foreslåtte boligområdet på Langesøy vedtas som LNF-område.

 

Miljøverndepartementet legger til grunn at Nedre Eiker kommune endrer plankartet i samsvar med dette vedtaket.

 

Det vises til reglene i plan- og bygningsloven § 11-15 andre ledd om kunngjøring av vedtatt kommuneplan.

 

Nedre Eiker kommune anses orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet.

 

 

 

Med hilsen

 

 

Bård Vegar Solhjell

   

                                                                                         

 

 

Kopi:

Nedre Eiker kommune

Drammen kommune

Direktoratet for naturforvaltning