Del 2
Konsolidert forsikringslov
17 Utgangspunkter
17.1 Problemstilling
I denne delen av utredningen foretar Banklovkommisjonen en vurdering av, og utarbeider forslag til, en redaksjonell opprydding og samarbeiding av lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven). Gjeldende forsikringsvirksomhetsloven er inntatt i Del III, vedlegg 4. Foruten en redaksjonell opprydding av gjeldende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven, omfatter utkastet til ny lov også bestemmelser som det er fremmet forslag om å innarbeide i forsikringsvirksomhetsloven.
Forslagene i Del I og Del II i denne utredningen er selvstendige og uavhengige av hverandre. Forslaget til pensjonskasselovgivning, Del I i utredningen, er tilpasset eksisterende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven og de endringer som er foreslått i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Ut over dette er det i Del I bare foreslått endringer i forsikringsvirksomhetsloven som er nødvendige for at forsikringsvirksomhetsloven også skal kunne omfatte bestemmelsene for pensjonskasser og andre pensjonsforetak. Dette innebærer at forslagene i Del I kan gjennomføres uavhengig av om man velger å gjennomføre forslaget til ny forsikringsloven i Del II av utredningen. Samtidig kan man velge å gjennomføre forslagene til ny pensjonskasselovgivning i Del I og forslagene til ny forsikringslov i denne delen av utredningen samtidig, da forslagene i Del I også er reflektert i lovforslaget i Del II.
17.2 Banklovkommisjonens oppdrag
I brev av 13. juli 2000 til Banklovkommisjonen skrev Finansdepartementet følgende:
”MANDAT
Konkurranseflateutvalget har i NOU 2000: 9 utredet en rekke spørsmål knyttet til norsk finanssektors internasjonale konkurransekraft. Utvalget påpekte i sin utredning en del fordeler og ulemper som norsk finansnæring har, sammenlignet med utenlandske aktører. Utvalget har generelt ikke foretatt så omfattende gjennomgåelse av de ulike forhold som enkeltvis eller samlet sett kan skape konkurranseulemper, at det har gitt grunnlag for å komme med konkrete regelverksforslag. Dette var i samsvar med utvalgets mandat. Utvalget har gitt generelle anbefalinger om at visse forhold bør utredes nærmere, og at dette arbeidet gis høy prioritet med sikte på at norske aktører skal ha tilsvarende konkurransevilkår som utenlandske aktører har på finansmarkedet.
Finansdepartementet legger til grunn at det er behov for å foreta de gjennomgåelser av regelverket for finansinstitusjonene som konkurranseflateutvalget anbefaler. Departementet ber kommisjonen foreta en slik gjennomgang, samt å fremsette forslag til regelverksendringer i tråd med konklusjonene som Banklovkommisjonen kommer til i gjennomgåelsen. Forslagene må ivareta hensynet både til konkurranse, soliditet og forbrukervern.
Et område konkurranseflateutvalget særskilt peker på, er reguleringen av livsforsikringsvirksomhet. Utvalget viser til at den samlede regulering av livsforsikringsvirksomhet er bygget på en rekke enkeltreguleringer som er blitt til over tid og som samvirker med hverandre på ulike måter. Gjeldende regelverk har etter utvalgets syn etterhvert blitt omfattende og til dels uoversiktlig, og oppfølgingen av regelverket legger beslag på store ressurser.
Finansdepartementet legger til grunn at det er behov for å foreta en bred gjennomgang av regelverket for livsforsikring. Formålet med en slik gjennomgang må være å etablere et tidsmessig, helhetlig regelverk for å sikre norske selskapers rammevilkår for å møte et større innslag av internasjonal konkurranse, og for å gi grunnlag for effektiv drift og et best mulig tilbud til kundene. I gjennomgangen må det også sees hen til de parallelle behov for revisjon av regelverket for annen forsikringsvirksomhet som gjennomgangen måtte vise. Forholdet mellom offentligrettslig regulering og kontraktsregulering bør gjennomgås. I den utstrekning det er mulig og hensiktsmessig bør reguleringsforslaget kunne sammenlignes med hovedtrekk i gjeldende rammeregler i land det er naturlig å sammenligne seg med. Forholdet til den nye lovgivningen om foretakspensjon og innskuddspensjon må gjennomgås. Av hensynet bl.a. til et enhetlig regelverk må det legges vekt på å gjøre det mulig å konvertere eksisterende kontraktsmasse over til nytt regelverk.
Det skal legges vekt på å utarbeide et regelverk for livsforsikring som gir insentiver til en effektiv drift med god lønnsomhet og soliditet, som sikrer en klar fordeling av risiko og avkastning mellom kunder og eiere, gir muligheter til å utvikle nye produkter som kundene etterspør og som ivaretar viktige kundehensyn, herunder kontoføring og flytterett.
Finansdepartementet viser til at Banklovkommisjonen etter sitt mandat kan etter behov knytte til seg eksterne eksperter og/eller gjøre bruk av under- eller referansegrupper e.l., og departementet antar at det vil kunne være hensiktsmessig å gjøre bruk av slike muligheter under arbeidet. Dette forutsettes i tilfellet gjort i samråd med departementet.
Det bes om at Banklovkommisjonen oversender vurderinger og forslag i samsvar med ovenstående senest innen utgangen av første halvår 2001, og at forslagene inngår som en integrert del av Banklovkommisjonens samlede forslag i sjette utredning.»
På bakgrunn av dette mandatet utarbeidet Banklovkommisjonen forslag til ny livsforsikringslovgivning i Utredning nr. 7, NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning. Forslaget er fulgt opp av Finansdepartementet i Ot.prp. nr. 74 (2003–2004) og av finanskomiteen i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). I Utredning nr. 7 avsnitt 1.2 uttalte Banklovkommisjonen :
«Banklovkommisjonen vil for øvrig peke på at utredningen av tidsmessige årsaker ikke omfatter en del emner av den offentlige regulering av livsforsikringsselskaper knyttet til problemer som er felles for kollektiv og individuell livsforsikring. Det har således i denne omgang ikke vært mulig å foreta en gjennomgang av reglene om flytting av forsikringskontrakter med hjemmel i lov om forsikringsvirksomhet § 7–8. En følge av dette er at det heller ikke har vært mulig å sluttbehandle spørsmål knyttet til sammenslåing av rettigheter til pensjon i henhold til ulike fripoliser og pensjonskapitalbevis. Viktige deler av regelverket som er inntatt i forskrifter, for eksempel regelverket om kapitalforvaltning og solvensmarginkrav er heller ikke gjennomgått. Slike og andre emner vil Banklovkommisjonen komme tilbake til i en senere utredning. Det samme gjelder regelverket for skadeforsikring.»
Gjennomgangen av regelverket om flytting ble gjort i andre del av Banklovkommisjonens Utredning nr. 10, NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring. Første del av Utredning nr. 10 gjaldt tiltak for å sikre effektiv konkurranse i markedet for kommunale pensjonsordninger. Finansdepartementet hadde i brev av 15. mai 2002 bedt Banklovkommisjonen vurdere slike tiltak. I tillegg kommer vurderingen i denne utredningens første del av pensjonskasselovgivningen som er gjort på bakgrunn av tilleggsmandatet fra Finansdepartementet i brev av 27. januar 2004 om gjennomgang av regelverket for pensjonskasser som er gjengitt foran i Del I avsnitt 1.1.
For deler av disse forslagene som ble fremmet i ovennevnte utredninger, var det behov for en rask gjennomføring, dette gjaldt særlig bestemmelsene om kommunale pensjonsordninger. En helhetlig gjennomgang av hele forsikringsvirksomhetsloven har det hittil derfor ikke vært tid til.
Med bakgrunn i Finansdepartementets brev av 13. juli 2000 og de endringer som senere er gjennomført og foreslått i forsikringsvirksomhetsloven, finner Banklovkommisjonen det nå riktig å se på om en redaksjonell bearbeiding av forsikringsvirksomhetsloven kan bidra til en mer effektiv og hensiktsmessig lovgivning innen forsikringsområdet.
17.3 Endringer og forslag til endring av forsikringsvirksomhetsloven de senere år
I de senere årene er det gjennomført til dels store endringer i forsikringsvirksomhetsloven etter forslag fra Banklovkommisjonen . Ytterligere endringer foreslått av Banklovkommisjonen er nå til behandling i Finansdepartementet eller fremmet for Stortinget.
I Banklovkommisjonens Utredning nr. 7, NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning, ble det fremmet et utkast om et nytt kapittel 8a i forsikringsvirksomhetsloven. Utkastet inneholder forslag til særlige bestemmelser for kollektiv livsforsikring som dels fraviker de bestemmelser som er gitt i lovens kapittel 7 og 8 om regulering av forsikringsselskapenes virksomhet. På bakgrunn av denne utredningen, fremmet Finansdepartementet den 28. mai 2004 Ot.prp. nr. 74 (2003–2004) Om lov om endringer i forsikringsvirksomhetsloven m.m. (livsforsikringsvirksomhet) for Stortinget. Med unntak av noen mindre endringer i kapittel 1 og 2 i forsikringsvirksomhetsloven, gjelder lovutkastet i hovedsak et forslag til nytt kapittel 8a i loven (se Del III vedlegg 5). Finanskomiteen har i Innst. O. nr. 4 (2004–2005) fulgt opp departementets lovforslag. Banklovkommisjonens forslag til en omarbeiding av forsikringsvirksomhetsloven bygger på en forutsetning om at forslaget til endringer i forsikringsvirksomhetsloven i Innst. O. nr. 4 (2004–2005) gjennomføres.
I sin Utredning nr. 10, NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring, foreslo Banklovkommisjonen at det ble inntatt regler om kommunale pensjonsordninger og om flytting i forsikringsvirksomhetsloven. Ved lov nr. 121/2003 ble det på denne bakgrunn inntatt et nytt kapittel 8b om kommunale pensjonsordninger og et nytt kapittel 8c om flytting i forsikringsvirksomhetsloven. Endringene trådte i kraft 1. januar 2004.
I tillegg til disse endringene, fremla Banklovkommisjonen i desember 2003 i Utredning nr. 11, NOU 2003: 28 Kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger, forslag til bestemmelser om fellesordning for premieberegning for pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon. Også disse bestemmelsene ble foreslått inntatt i forsikringsvirksomhetsloven, som et nytt kapittel 8d (se Del III vedlegg 6). Dette forslaget har vært på høring og er nå til behandling i Finansdepartementet.
I tillegg til ovennevnte forslag og endringer de senere år, som i all hovedsak er skjedd ved nye tilleggskapitler til forsikringsvirksomhetslovens kapittel 8, kommer endringene som følge av forslaget til nye bestemmelser om pensjonskasser og andre pensjonsforetak som er tatt inn i denne utredningens Del I. Gjennomføres disse forslagene, vil dette innebære en endring av lovens kapittel 1 samt et nytt kapittel 6a.
17.4 Behov for redaksjonell opprydding
Oversikten over endringer og foreslåtte endringer i forsikringsvirksomhetsloven i avsnitt 1.3, viser at loven etter hvert har fått – og vil få – mange tilleggskapitler som i forhold til den gjeldende lov har fått en så hensiktsmessig plassering som mulig. Bestemmelsene i disse tilleggskapitlene, innebærer at en rekke av virksomhetsbestemmelsene i lovens generelle kapitler, kapittel 7 og 8, ikke gjøres gjeldende for livsforsikringsselskaper. Likevel gir de generelle bestemmelsene i kapittel 7 og 8 inntrykk av at de gjelder også for disse selskapene. Dette går utover gjennomsiktigheten og forståelsen av regelverket, noe Banklovkommisjonen mener er uheldig. Dersom de foreslåtte endringene gjennomføres, vil kapittel 8 ha fire tilleggskapitler i form av kapittel 8a, 8b, 8c og 8d. I tillegg vil loven få et kapittel 6 og et kapittel 6a. Dette gjør loven lite oversiktlig og vanskelig å lese.
På denne bakgrunn mener Banklovkommisjonen at det er behov for en opprydding og redaksjonell bearbeiding og forenkling av loven slik at den fremstår som mer oversiktlig og mer tilgjengelig. Blant annet vil en løpende nummerering av kapitlene, uten tilleggskapitler, gjøre det lettere å finne fram i loven. Dette gir også mulighet til å utforme en systematikk i lovgivningen som er egnet til fullføring av lovarbeidet med forsikring.
Signaler Banklovkommisjonen har fått fra forsikringsbransjen, og da særlig livsforsikringsbransjen som i hovedsak er berørt av de senere endringer og endringsforslag i loven, gir også uttrykk for at en slik opprydding er ønsket av bransjen.
I Utredning nr. 4, NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. (se omtale Del III vedlegg 7 nr. 4), fremmet Banklovkommisjonen forslag til lov om finansforetak. Det ble foreslått felles regler om etablering, konsesjonsbehandling, organisering mv. for alle finansforetak, herunder forsikringsselskaper og finanskonsern. I Utredning nr. 6, NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet (se omtale Del III vedlegg 7 nr. 6), ble det bygget videre på lovforslaget i Utredning nr. 4 og det ble fremmet forslag til felles regler for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak om organisering av virksomheten, herunder utkontrahering av tjenester, verdipapirisering, likviditet, plasseringsgrenser, pantsikrede obligasjoner, produktpakker og behandling av kundeopplysninger. Banklovkommisjonens forslag i disse to utredningene er på enkelte områder fulgt opp gjennom endringer i finansieringsvirksomhetsloven, sparebankloven og forretningsbankloven. Dette gjelder sparebankers adgang til å omdanne seg til aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper, selveiende institusjoners adgang til å etablere konserngruppe og adgang til verdipapirisering og opptak av obligasjonslån med særskilt sikkerhet. Det er imidlertid foreløpig ikke blitt fremmet noe forslag til felles lov for finansforetak.
Banklovkommisjonen legger til grunn at en redaksjonell gjennomarbeiding av forsikringsvirksomhetsloven på nåværende tidspunkt ikke vil være til hinder for at det senere utarbeides en samlet lov for finanssektoren som også omfatter forsikringsselskaper. På bakgrunn av at forslag til de første delene av en lov om finansforetak mv. ble fremmet allerede i 1998 og det siden da blant annet er vedtatt nye EU-direktiv som berører disse områdene, vil det være behov for en ny gjennomgang av disse forslagene før det utarbeides en felles lov. Utarbeidelsen av en revidert forsikringslov behøver ikke vanskeliggjøre eller forsinke en slik prosess. De særlige bestemmelsene for forsikringsvirksomhet vil kunne løftes inn i en samlelov dersom man ønsker dette. Dette vil også gjelde dersom en samlelov, begrenses tematisk og gis en ramme omtrent som lovforslaget i Banklovkommisjonens Utredning nr. 4, NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. (se Del III vedlegg 7 nr. 4). Flere av disse temaene er som kjent allerede regulert felles gjennom finansieringsvirksomhetsloven.
Banklovkommisjonen mener derfor at det vil være riktig og viktig å gjennomføre en redaksjonell opprydding i form av en ny forsikringslov nå. Dette vil gi forsikringsselskaper, kunder og offentlige myndigheter som brukere av loven, betydelige fordeler. Nyredigering av forsikringslovgivningen vil være nyttig, uavhengig av fremdriften i arbeidet med en samlelov for finansforetak og deres virksomhet, og uansett hvor tematisk bredt man ønsker å legge opp en slik samlelov.
18 Forslag til redaksjonell opprydding
18.1 Hovedmålsetning
Hovedmålsetningen for Banklovkommisjonen , i arbeidet med å utarbeide en lov om forsikringsselskaper, pensjonskasser og andre pensjonsforetak, har vært å foreta en systematisk gjennomarbeiding av forsikringsvirksomhetsloven slik den lyder etter de siste lovendringene, med tillegg av de foreslåtte lovendringer i Innst. O. nr. 4 (2004–2005) og utkast til regler for pensjonskasser og pensjonsforetak som er tatt inn i Del I i denne utredningen. I lovforslaget er det innarbeidet kapitler om skadeforsikring og forsikringsmegling uten at det er foretatt realitetsendringer i bestemmelsene som gjelder på disse områder. Målet for gjennomgangen har således vært å foreta en redaksjonell opprydding i forsikringsreglene etter mange lovendringer, og å finne fram til en systematikk som er egnet for fullføringen av lovarbeidet om forsikring. Det er ikke gjort realitetsendringer i de gjeldende eller foreslåtte bestemmelsene, med unntak av bestemmelsen om gjenforsikring.
Gjeldende forsikringsvirksomhetslov har ikke bestemmelser som fastsetter et krav om at et forsikringsselskap skal ha gjenforsikring. I lovens § 2–3 første ledd nr. 5 fastsettes det imidlertid at driftsplanen som skal følge med en søknad om konsesjon, skal inneholde opplysninger om hvordan gjenforsikringen er planlagt ordnet. I § 8–2 er det videre fastsatt at Kongen kan gi regler om fradrag for gjenforsikret risiko ved beregning av livsforsikringsselskapenes forsikringsfond. I lovutkastet i Innst. O. nr. 4 (2004–2005) er det foreslått at det blir tatt inn en ny bestemmelse i § 8–4 om at et livsforsikringsselskap til enhver tid skal ha gjenforsikring som er betryggende sett i forhold til selskapets risikoeksponering og dets økonomiske stilling. Det er videre fastsatt at styret skal sørge for at det foreligger oppdaterte retningslinjer for arten og omfanget av selskapets gjenforsikringer og for at disse blir fulgt opp. Forslaget er i samsvar med Banklovkommisjonens forslag i Utredning nr. 7.
Finansdepartementet har i motivene i Ot.prp. nr. 74 (2003–2004) avsnitt 10.4 lagt til grunn følgende:
«Departementet legger til grunn at det er hensiktsmessig at kravet om betryggende gjenforsikring lovfestes utover det som følger av forsikringsvirksomhetsloven § 2–3 første ledd nr. 5. Sistnevnte bestemmelse fastsetter at selskapet skal opplyse om hvordan gjenforsikringen er planlagt ordnet. Departementet støtter for øvrig også Banklovkommisjonens forslag om at styret i selskapene har plikt til å sørge for at selskapet har oppdaterte retningslinjer for arten og omfanget av selskapets gjenforsikringer.»
Behovet for gjenforsikring er ikke spesielt knyttet til livsforsikring i livsforsikringsselskap. Behovet for betryggende gjenforsikring av risiko er minst like stort i pensjonskasser med tillatelse til å tilby kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, og i skadeforsikringsselskaper og kredittforsikringsselskaper. Det vil si i alle tilfeller hvor institusjonen har påtatt seg en forsikringsmessig risiko. Banklovkommisjonen foreslår derfor at det tas inn en generell bestemmelse med krav om betryggende gjenforsikring for alle forsikringsselskap sett i forhold til selskapets risikoeksponering og dets økonomiske stilling, jf. lovutkastet § 6–8. Denne gjøres også gjeldende for pensjonskassers virksomhet, jf. lovutkastet § 7–10.
18.2 Valg av struktur
Utkastet til lov er gitt navnet Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven). Dette for å markere at loven ikke bare dekker forsikringsselskaper, men også pensjonskasser og andre pensjonsforetak som tilbyr kollektive pensjonsordninger, jf. forslaget til innskuddspensjonsforetak i Del I. Ved å endre navnet, vil det også fremgå at det ikke alene dreier seg om en påbygning av forsikringsvirksomhetsloven av 1988.
Lovutkastet er bygget opp i fem deler:
Del I. Forsikringsselskaper (kapitlene 2–6),
Del II. Pensjonskasser og andre pensjonsforetak (kapittel 7),
Del III. Livsforsikring (kapitlene 8–11),
Del IV. Skadeforsikring (kapittel 12), og
Del V. Øvrige bestemmelser (kapitlene 13–19).
I tillegg til disse delene vil loven ha et kapittel 1 med alminnelige bestemmelser om virkeområde og andre innledende bestemmelser. Når det gjelder det nærmere innhold av bestemmelsene i de enkelte kapitler, vises det til gjennomgangen nedenfor avsnitt 3.
Ved å velge en slik lovstruktur, oppnår man etter Banklovkommisjonens vurdering å gi loven en oversiktlig og rydding form. De spesielle bestemmelsene for pensjonskasser, livsforsikringsselskap og skadeforsikringsselskap vil fremgå under hver sin del av loven. Disse bestemmelsene vil komme i tillegg til de generelle bestemmelsene som fremkommer i lovens del I. På denne måten vil det være lett å finne fram til hvilke bestemmelser som gjelder for de ulike institusjonene.
Denne strukturen gir også rom for senere å gjennomføre endringslover og å ta inn nye bestemmelser knyttet til de enkelte institusjonstyper, uten at dette får ringvirkninger i form av en rekke andre forandringer i loven. Strukturen gjør det også lett å foreta partielle endringer og revideringer av loven. Foreløpig er blant annet gjeldende lovbestemmelser om skadeforsikring løftet inn i kapittel 12 og det er avsatt plass i kapittel 13 til lovbestemmelser om forsikringsmegling. Dette er gjort under forutsetning om at det senere skjer en vurdering av regelbehovet på disse områdene. Se nærmere nedenfor avsnitt 3.5 og 3.6.
19 Nærmere om de enkelte deler i loven
19.1 Alminnelige bestemmelser
I kapittel 1 i utkastet til lov har Banklovkommisjonen tatt inn forslaget til endringer i gjeldende forsikringsvirksomhetslov kapittel 1 som er foreslått i utredningens Del I. Som det fremgår ovenfor Del I avsnitt 7.2.3, må innledningskapitlet i forsikringsvirksomhetsloven omredigeres som følge av lovforslaget om pensjonskasser og andre pensjonsforetak. Det er ikke foretatt endringer utover dette.
I någjeldende forsikringsvirksomhetslov er det overlatt til Kongen å gi forskrift om, og i hvilke grad, lovens bestemmelser gjelder for pensjonskasser. Banklovkommisjonen foreslår i Del I i utredningen at hovedreglene for pensjonskasser tas inn i forsikringsvirksomhetsloven. Det innføres også et skille mellom pensjonskasser som overtar kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, og pensjonskasser som overtar pensjonsordninger uten forsikringselement. Dette skillet gjenfinnes blant annet i konsesjonsreglene for pensjonskasser, se ovenfor Del I avsnitt 9.2. En har her lagt til grunn den grensen mellom kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring og pensjonsordninger uten tilstrekkelig forsikringselement som er beskrevet av Finansdepartementet i Ot. prp. nr. 74 (2003–2004) kapittel 14. I tillegg reflekterer lovutkastet kapittel 1 forslaget om adgangen til å etablere pensjonsforetak som tilbyr rene innskuddspensjonsordninger (innskuddspensjonsforetak), se ovenfor Del I avsnitt 9.2 (2) og kapittel 11.
19.2 Forsikringsselskaper
Del I av utkastet til lov består av kapitlene 2 til 6 og gjelder alle forsikringsselskap. Det vil si at denne delen av loven gjelder både livsforsikringsselskap, skadeforsikrings- og kredittforsikringsselskaper.
Kapittel 2 til 5 svarer til gjeldende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 2–5 som blant annet omfatter bestemmelser om konsesjon og selskapsrettslige bestemmelser. Banklovkommisjonen foreslår imidlertid en endring i § 3–2 annet ledd vedrørende adgang til å tilbakeholde overskuddsmidler i forsikringsselskapet. Denne bestemmelsen har sammenheng med gjeldende § 8–1 om overskudd i livsforsikring som i lovforslaget i Innst. O. nr. 4 (2004–2005) erstattes av et annet overskuddsregime. Videre foreslås det at bestemmelsen om granskning og revisjon som i dag utgjør kapittel 6 i forsikringsvirksomhetsloven, løftes opp i kapittel 5 om selskapets organer som en ny § 5–9. Banklovkommisjonen kan ikke se behov for at denne bestemmelsen skal utgjøre et eget kapittel i loven.
Lovutkastet kapittel 6 består av de alminnelige regler om selskapets virksomhet i kapittel 7 som fortsatt vil gjelde generelt, uavhengig av om det dreier seg om livsforsikringsselskap eller skadeforsikringsselskap, etter at endringene i Innst. O. nr. 4 (2004–2005) er gjennomført. Virksomhetsbegrensningsreglene i gjeldende forsikringsvirksomhetslov §§ 7–1 (forbud mot annen virksomhet) og 7–2 (eierandeler og innflytelser i andre selskaper) er det ikke gjort noen endringer i, og disse er tatt inn som §§ 6–1 og 6–2 i lovutkastet.
Når det gjelder bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven om kapitaldekning, jf. § 7–3, foreslår Banklovkommisjonen at denne splittes opp i tre paragrafer. Det dreier seg her kun om en redaksjonell utskillelse av de ulike ledd i gjeldende paragraf. Første og annet ledd i § 7–3 er skilt ut som en egen bestemmelse om krav til kapitaldekning i lovutkastet § 6–3. Kravet til solvensmargin som i dag fremgår av § 7–3 fjerde ledd, er også gjort om til en egen bestemmelse, jf. lovutkastet § 6–4. Endelig er gjeldende lov § 7–3 tredje ledd skilt ut i en egen bestemmelse om kontroll av forsikringsselskapers solvens. Det er Kredittilsynets oppgave å påse at forsikringsselskapene oppfyller disse soliditetskravene og i tilfelle gi pålegg som vil sikre at selskapene igjen skal kunne drive sin virksomhet i tråd med lovens bestemmelser, alternativt gi dispensasjon fra lovens kapitalkrav, jf lovutkastet § 6–5.
Gjeldende lov § 7–4 om forsikringsselskapenes kapitalforvaltning er tatt inn uten endringer i lovutkastet § 6–6. Også gjeldende lov § 7–7 om forsikringsvilkår er tatt inn i dette kapitlet i lovutkastet. Her er det ikke gjort andre endringer enn at det substansielle kravet om at selskapene skal benytte rimelige og betryggende forsikringsvilkår og kontroll, og at kompetansebestemmelsen er skilt ut i to forskjellige ledd. Gjeldende lov § 7–6 om premier erstattes for livsforsikringsselskaper av nye regler i lovforslaget i Innst. O. nr. 4 (2004–2005), og bestemmelsen i § 7–6 er derfor flyttet til § 12–1 (skadeforsikringsselskapers premie), se nedenfor avsnitt 3.5.
I tillegg er det som nevnt ovenfor i avsnitt 2.1, tatt inn en generell bestemmelse om gjenforsikring i lovutkastet § 6–8. Selskapet, uavhengig av om det dreier seg om et livsforsikringsselskap, skadeforsikringsselskap eller kredittforsikringsselskap, skal ha en plikt til å sørge for en gjenforsikring til enhver tid som er betryggende sett i forhold til selskapets risikoeksponering og dets økonomiske stilling. Bestemmelsen gjelder selskapets risikoeksponering generelt og omfatter derfor både finansiell risiko og forsikringsmessig risiko. Bestemmelsen er også gjort gjeldende for pensjonskasser, se ovenfor alminnelige motiver Del I avsnitt 10.3.
19.3 Pensjonskasser og andre pensjonsforetak
Lovutkastet til nytt kapittel 6a i denne utredningens Del I om pensjonskasser og andre pensjonsforetak utgjør den andre delen av utkastet til ny forsikringslov. Bestemmelsene er tatt inn som et kapittel 7 i lovutkastet og det er foretatt endringer i paragrafhenvisningene i de ulike bestemmelsene i overensstemmelse med lovutkastets systematikk. Når det gjelder den nærmere utformingen av loven, vises det til motivene foran i utredningens første del. Lovteksten som er inntatt i utkastet til kapittel 7 reflekterer forslaget til flertallet i Banklovkommisjonen på de to punktene hvor det foreligger dissens, det vil si i forhold til lovutkastet i Del I § 6a-2 første og tredje ledd og § 6a-6 første og fjerde ledd.
Etter Banklovkommisjonens vurdering er det hensiktsmessig å plassere bestemmelsene om pensjonskasser og andre pensjonsforetak her, fordi dette skaper minst flytting og endring av de ulike bestemmelsenes nummerering i forhold til gjeldende lov. Endringene som er tatt inn i og foreslått i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8, kan på denne måten behandles i den nye loven som kapittel 8 til 11.
19.4 Livsforsikring
Bestemmelser som gjelder livsforsikring er i gjeldende forsikringsvirksomhetslov plassert i kapitlene 7, 8, 8b og 8c. Som det fremgår ovenfor avsnitt 3.2, inneholder også kapittel 7 bestemmelser som gjelder forsikringsselskaper generelt, mens kapittel 8 inneholder regler om livsforsikring. Reglene i kapittel 7 og 8 erstattes langt på vei av lovforslaget i Innst. O nr. 4 (2004–2005) til nytt kapittel 8a i forsikringsvirksomhetsloven som gjelder livsforsikringsvirksomhet.
For å sikre en ryddig struktur og oversiktlighet i loven, foreslår Banklovkommisjonen at bestemmelsene om livsforsikring samles i en egen del av loven, det vil si del III i lovutkastet. Bestemmelsene om livsforsikring vil dermed enten fremgå av de generelle bestemmelsene i del I og av utførlige virksomhetsregler i del III i lovutkastet.
Del III i lovutkastet utgjør kapittel 8 til 11. Disse kapitlene erstatter dagens tilleggskapitler til kapittel 8 som er vedtatt de senere år, samt forslaget i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). I kapittel 8 er lovforslaget i Innst. O. nr. 4 (2004–2005) – kapittel 8a – tatt inn med tillegg av enkelte bestemmelser i gjeldende kapittel 8 om aktuar, endringer i avsetningsgrunnlaget mv. Gjeldende kapittel 8b om kommunale pensjonsordninger er tatt inn i lovutkastet som kapittel 9 og reglene om flytting i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8c i lovutkastet som kapittel 10.
I sin Utredning nr. 11, NOU 2003: 28, foreslo Banklovkommisjonen bestemmelser om fellesordning for premieberegning for pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon med utgangspunkt i den modell som er brukt til regulering av kommunale pensjonsordninger. (Foreslått som nytt kapittel 8d i forsikringsvirksomhetsloven.) Utredningen har vært til høring og er nå til vurdering i Finansdepartementet. Banklovkommisjonen har satt av plass til å innta bestemmelser om dette i lovutkastet kapittel 11.
19.5 Skadeforsikring
Lovutkastet del IV, kapittel 12, om skadeforsikring inneholder et fåtall av bestemmelser fra någjeldende forsikringsvirksomhetslov kapittel 7 og 8 som ikke er felles for livs- eller skadeforsikringsselskaper og derfor ikke er tatt inn i de alminnelige reglene for forsikringsselskaper i lovutkastet kapittel 6. Som nevnt foran i avsnitt 3.2 erstattes premiebestemmelsen i § 7–6 for livsforsikringsselskaper av nye regler i lovforslaget i Innst. O nr. 4 (2004–2005). Bestemmelsen i § 7–6 er derfor flyttet til kapittel 12 siden denne etter endringene i Innst. O nr. 4 (2004–2005), bare vil gjelde skadeforsikring.
I tillegg til å sikre at bestemmelsene om skadeforsikring er lette å finne, gir dette rom for en eventuell senere revidering av reglene om skadeforsikring ved at det er reservert plass for dette tema i et eget kapittel. En gjennomgang av reglene om skadeforsikring står på Banklovkommisjonens arbeidsplan.
Etter Banklovkommisjonens mening kan det også være behov for en vurdering av om viktige bestemmelser om skadeforsikring som i dag fremgår av forskrifter, bør løftes inn i loven for å komplettere gjeldende lovbestemmelser om skadeforsikring. Banklovkommisjonen vil komme tilbake til dette i en senere utredning.
19.6 Øvrige bestemmelser
I siste del av lovutkastet foreslår Banklovkommisjonen at det tas inn bestemmelser tilsvarende forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9 til 15. Dette omfatter bestemmelser om garantiordninger, avvikling av forsikringsselskaper, utenlandske forsikringsselskapers virksomhet i Norge, unntaksbestemmelser, straffebestemmelser og ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser. Eksisterende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven er her kun løftet inn i lovutkastet og tilpasset lovutkastets redaksjonelle utforming, uten at det er gjort noen vurdering av bestemmelsenes substansielle innhold.
Banklovkommisjonen er kjent med at Finansdepartementet i brev av juni 2004 (Finansdepartementets referanse 99/3426 FM JTO) ba Kredittilsynet om å vurdere enkelte sider ved garantiordningene i forsikring. Kredittilsynet har behandlet saken og den er nå til behandling i Finansdepartementet. Banklovkommisjonen regner med at et eventuelt forslag til regler om garantiordninger ikke vil få konsekvenser for utformingen av de øvrige bestemmelser i eksisterende forsikringsvirksomhetslov eller for lovutkastet her. Det antas at eventuelle nye lovbestemmelser om garantiordninger for forsikring kan tas inn i lovutkastet kapittel 14 som supplement til, eller erstatning for, gjeldende bestemmelser om garantiordninger, jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9.
I tillegg til gjeldende bestemmelser fra forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9 til 15, er det i lovutkastet del V satt av plass til inkorporering av lovregler om forsikringsmegling på et senere stadium, se lovutkastet kapittel 13. Banklovkommisjonen mener at bestemmelser om forsikringsmegling hører med i en lov om forsikring, slik at loven gjelder hele forsikringsområdet. Etter Banklovkommisjonens vurdering er det ikke nødvendig eller hensiktsmessig at forsikringsmegling skal utgjøre noen egen lov innenfor regelverket på finans- og forsikringsområdet.
Banklovkommisjonen er kjent med at det foreligger et lovforslag om forsikringsmegling til behandling i Finansdepartementet. Dette lovforslaget har blant annet sin bakgrunn i direktivet om forsikringsmegling, Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/92/EF, som er gjort til en del av EØS-avtalen, jf. Stortingsvedtak av 12. februar 2004. Fristen for gjennomføring av direktivet er satt til 15. januar 2005. Dersom lovforslaget om forsikringsmegling vedtas før en eventuell forsikringslov bygget på lovutkastet her, antas det at disse lovbestemmelsene vil kunne innpasses i kapittel 13 uten at dette vil få konsekvenser for lovens bestemmelser for øvrig.
Når det gjelder bestemmelsene om ikrafttredelse og overgangsregler, har Banklovkommisjonen valgt å innta forslaget til slike bestemmelser i denne utredningens Del I, se del III i lovutkastet foran i utredningens Del I kapittel 15. Det vises til alminnelige motiver i Del I kapittel 13. Dersom lovutkastet til konsolidert forsikringslov vedtas før, og i stedet for, lovutkastet til kapittel 6a i forsikringsvirksomhetsloven i utredningen Del I, vil det måtte etableres egne overgangsregler. Disse overgangsreglene vil måtte tilpasses og sammenholdes med de overgangsregler som lovutkastet i Innst. O. nr 4 (2004–2005) nødvendiggjør.
20 Administrative og økonomiske konsekvenser
Forsikringsvirksomhetsloven er i dag preget av at det er skjedd, og foreslått, store endringer de senere år. Fra å være en lov som i betydelige grad var basert på forskriftshjemler, har endringene medført at substansielle bestemmelser i større grad er tatt inn i forsikringsvirksomhetsloven. Loven dekker i dag spesifikke bestemmelser innenfor et videre område enn det som var tilfelle tidligere ved at blant annet en regulering av kommunale pensjonsordninger er tatt inn i loven. En ytterligere utvidelse av området vil skje dersom Banklovkommisjonens forslag til bestemmelser om pensjonskasser og andre pensjonsforetak i Del I av denne utredningen, tas inn i forsikringsvirksomhetsloven fremfor å bare reguleres i forskrift slik tilfellet er i dag.
Dersom lovforslaget i Innst. O. nr. 4 (2004–2005) vedtas, vil også forsikringsvirksomhetsloven få et tydeligere preg av å utgjøre et hovedelement i et rammeregelverk for forsikringssektoren fremfor å være en hjemmelslov for til dels detaljregulering av forsikringsprodukter.
Ved en redaksjonell bearbeiding av gjeldende forsikringsvirksomhetslov, inkludert lovforslagene i Innst. O. nr. 4 (2004–2005) og i Del I av denne utredningen til en ny forsikringslov, mener Banklovkommisjonen at man oppnår en hensiktsmessig, oversiktlig og tidsmessig lovstruktur. Ved at det substansielle innholdet i gjeldende bestemmelser og lovforslag ikke endres, med unntak av bestemmelsene om gjenforsikring som er beskrevet ovenfor i avsnitt 2.1, vil de strukturelle endringene av lovgivningen ha begrensede konsekvenser både økonomisk og administrativt.
For det offentlige vil en ny forsikringslov som gir rom for å regulere hele forsikringsområdet, inkludert forsikringsmegling, innebære en forenkling av regelverket som skal forvaltes. En enklere og mer fleksibel struktur gir en oversiktlighet som bør gjøre at regelverket blir lettere tilgjengelig for så vel myndigheter, forsikrings- og pensjonsinstitusjoner som for kunder. Det antas at dette vil kunne gi det offentlige en viss rasjonaliseringsgevinst. Forenkling og økt fleksibilitet i lovverket gjør det også forholdsvis enkelt å foreta endringer i bestemmelsene på enkeltområder innenfor forsikringssektoren uten at dette får konsekvenser for loven for øvrig. Senere endringer vil dermed kunne gjennomføres på en mer rasjonell måte.
Siden innholdet av gjeldende bestemmelser ikke endres i substans, vil gjeldende forskrifter også kunne opprettholdes ved en overgang til ny lov. Det vil imidlertid være nødvendig med en gjennomgang av lovgivningen for øvrig, herunder forskrifter, med tanke på oppdatering av henvisninger til den nye loven. Banklovkommisjonen antar at dette vil kreve begrensede ressurser og kostnader for det offentlige.
Også for private vil en forenklet lovstruktur gi større oversiktlighet og lettere tilgjengelig lovgivning innenfor et lovområde som betraktes som komplisert. En redaksjonell opprydding i et sentralt lovverk antas å være til fordel for forsikringsselskaper, kunder og andre brukere. Siden det er snakk om en redaksjonell bearbeiding og i hovedsak en videreføring av gjeldende bestemmelser, vil det ikke være nødvendig å foreta endringer i institusjonenes virksomhet eller i deres produkter som følge av dette lovutkastet.
En ny forsikringslov innebærer imidlertid at forsikringsselskapenes vedtekter, forsikringsavtaler og forsikringsvilkår må gjennomgås med tanke på oppdatering av eventuelle lovhenvisninger. Dette antas å ville utgjøre en begrenset administrativ og økonomisk belastning for forsikringsselskapene.
21 Merknader til de enkelte bestemmelser
21.1 Merknader til lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven)
Lovutkastet er i hovedsak bygget opp på samme redaksjonelle måte som gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Når det gjelder nummerering i paragrafer og lignende er gjeldende anbefalte format anvendt. Dette innebærer endring i forhold til forsikringsvirksomhetsloven.
Pensjonsforetak anvendes i denne loven som en samlebetegnelse for pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak, jf. lovutkastet § 1–1 første ledd annet punktum.
Til kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
Til § 1–1. Virkeområde
Bestemmelsen er foreslått og nærmere begrunnet i Del I av denne utredningen. Det vises til spesielle motiver foran i Del I kapittel 14.
I Innst. O. nr. 4 (2004–2005) er det foreslått at det tas inn en bestemmelse om takseringstjenester i skadeforsikringsselskaper som et nytt siste ledd i forsikringsvirksomhetsloven § 1–1, se nærmere omtale i Ot.prp. nr. 74 (2003–2004) avsnitt 15.1. Banklovkommisjonen foreslår at denne bestemmelsen i stedet plasseres under kapitlet om skadeforsikring, jf. lovutkastet her § 12–3 annet ledd.
Til § 1–2. Forsikringsvirksomhet
Paragrafen svarer til forslaget i Del I av denne utredningen og bygger på forsikringsvirksomhetsloven § 1–1 første og tredje ledd. Det vises til spesielle motiver foran i Del I kapittel 14.
Til § 1–3. Skille mellom forsikringsbransjer
Paragrafen svarer til forslaget i Del I av denne utredningen. Det vises til spesielle motiver foran i Del I kapittel 14. Henvisningen til § 8–1 i første ledd er oppdatert som følge av at lovutkastets kapittelinndeling er en annen enn i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 1–4. Pensjonskasser
Paragrafen svarer til forslaget i Del I av denne utredningen. Det vises til spesielle motiver foran i Del I kapittel 14. Henvisningene til andre bestemmelser i lovutkastet i første og annet ledd er oppdatert som følge av at lovutkastets kapittelinndeling er en annen enn i gjeldende forsikringsvirksomhetslov og lovutkastet i Del I.
Til § 1–5. Innskuddsforetak
Paragrafen svarer til forslaget i Del I av denne utredningen. Det vises til spesielle motiver foran i Del I kapittel 14.
Til § 1–6. Taushetsplikt
Paragrafen svarer i all hovedsak til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 1–3. Det er imidlertid gjort endringer slik at det klart fremgår at taushetsplikten også omfatter ansatte og tillitsvalgte i pensjonsforetak, det vil si pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak, jf. definisjonen i lovutkastet § 1–1 første ledd annet punktum. Det vises til spesielle motiver foran i Del I kapittel 14.
Til § 1–7. Tillitsmenns og ansattes handel med finansielle instrumenter
Paragrafen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 1–3a. Det vises videre til at det følger av verdipapirhandelloven § 2a-1 at egenhandlebestemmelsene i denne loven også gjelder for pensjonskasser selv om pensjonskasseforskriften ikke har gjort forsikringsvirksomhetsloven § 1–3a gjeldende for pensjonskasser. Ved endringene foreslått i Del I i denne utredningen vil forsikringsvirksomhetsloven kapittel 1 gjelde direkte for pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak. Bestemmelsen i § 1–7 vil dermed få direkte anvendelse også på pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak, og ikke bare forsikringsselskaper slik som gjeldende § 1–3 gjør. Det vises til redegjørelsen i alminnelige motiver Del I avsnitt 9.4.4.
Til § 1–8. Geografisk virkeområde
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 1–4.
Til Del I. Forsikringsselskaper
Del I i lovutkastet gjelder både livsforsikringsselskaper, skadeforsikringsselskaper og kredittforsikringsselskaper. Denne delen gjelder derimot i utgangspunktet ikke for pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak. I lovutkastet del II om pensjonskasser og andre pensjonsforetak gis imidlertid en rekke av bestemmelsene i lovutkastet del I anvendelse på pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak. Det vises til alminnelige motiver Del II avsnitt 3.2.
Til kapittel 2. Konsesjon
Til § 2–1. Konsesjon
Paragraf 2–1 første, tredje, fjerde og femte ledd svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 2–1. I Innst. O. nr. 4 (2004–2005) er det foreslått et nytt annet ledd om krav til kompetanse og egnethet hos styremedlemmer og ledelse i forsikringsselskaper. Annet ledd i lovutkastet § 2–1 svarer til dette forslaget. Det vises til omtale av forslaget i Ot.prp. nr. 74 (2003–2004) avsnitt 15.3. Nummereringen i bestemmelsen er omgjort fra tall til bokstaver.
Til § 2–2. Tilbakekall av konsesjon
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 2–2. Nummereringen i bestemmelsen er omgjort fra tall til bokstaver. Henvisningen i § 2–2 første ledd nr. 2 er oppdatert som følge av endringene i § 2–1 nytt annet ledd, jf. lovforslaget Innst. O nr. 4 (2004–2005). Videre er henvisningen i siste ledd til gjeldende § 12–1 annet ledd i forsikringsvirksomhetsloven oppdatert som følge av den nye kapittelinndelingen i lovutkastet.
Til § 2–3. Søknad om konsesjon
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 2–3. Nummereringen i bestemmelsen er omgjort fra tall til bokstaver.
Til § 2–4. Utenlandske og utenlandsk eide forsikringsselskaper
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 2–4. Henvisningen i første ledd til gjeldende kapittel 12 er rettet til kapittel 16 som følge av den nye kapittelinndelingen i lovutkastet.
Til kapittel 3. Alminnelige regler om forsikringsselskaper
Til § 3–1. Selskapsformer
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 3–1.
Til § 3–2. Vedtekter
Bestemmelsen svarer i hovedsak til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 3–2. Siste del av annet ledd er imidlertid strøket som følge av overgang til et annet overskuddsregime i forslaget i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Det vises til alminnelige motiver Del II avsnitt 3.2.
Til § 3–3. Registrering
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 3–3. Kun en trykkfeil i «vedtekter» i annet ledd er rettet opp.
Til § 3–4. Foretaksnavn
Bestemmelsen svarer i all hovedsak til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 3–4. Bruken av «firma» er endret til foretaksnavn idet dette er mer i samsvar med moderne begrepsbruk. Nummereringen i bestemmelsen er endret fra tall til bokstaver, og henvisningen til andre bestemmelser i loven er oppdatert i samsvar med kapittelinndelingen i lovutkastet.
Til § 3–5. Særlige regler for konsernforhold
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 3–5. Nummereringen i bestemmelsen er endret fra tall til bokstaver, og henvisningene til andre bestemmelser er oppdatert i samsvar med kapittelinndelingen i lovutkastet.
Til § 3–6. Sammenføying, deling mv.
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 3–6.
Til § 3–7. Forhøyelse av ansvarlig kapital
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 3–7.
Til § 3–8. Overdragelse av forsikringsportefølje
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 3–8. Nummereringen er endret fra tall til bokstaver.
Til kapittel 4. Særlige regler om gjensidige forsikringsselskaper
Til § 4–1. Stiftelse
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 4–1.
Til § 4–2. Garantifond
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 4–2. Henvisningen i annet ledd er endret til § 4–3 bokstav b som følge av endret nummerering i § 4–3 fra tall til bokstaver.
Til § 4–3. Vedtekter
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 4–3. Nummereringen er endret fra tall til bokstaver.
Til § 4–4. Stiftelsesdokument
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 4–4.
Til § 4–5. Innbydelse til forsikringstegning
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 4–5.
Til § 4–6. Innkalling til konstituerende generalforsamling
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 4–6.
Til § 4–7. Konstituerende generalforsamling
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 4–7. Henvisningene til § 4–3 i fjerde og femte ledd er oppdatert som følge av endringen i nummereringen i § 4–3.
Til § 4–8. Utligning av overskudd og underskudd
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 4–8.
Til § 4–9. Ansvar overfor tredjemann
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 4–9.
Til § 4–10. Samarbeid
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 4–10.
Til kapittel 5. Selskapets organer mv.
Til § 5–1. Styre
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 5–1.
Til § 5–2. Administrerende direktør
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 5–2.
Til § 5–3. Aksjelovens anvendelse på gjensidige selskaper
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 5–3.
Til § 5–4. Representantskap
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 5–4.
Til § 5–5. Kontrollkomité
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 5–5.
Til § 5–6. Kontrollkomiteens oppgaver og myndighet
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 5–6.
Til § 5–7. Kontrollkomiteens innberetnings- og rapportplikt
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 5–7.
Til § 5–8. Generalforsamling
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 5–8.
Til § 5–9. Revisjon og granskning
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 6–1.
Til kapittel 6. Alminnelige regler om selskapets virksomhet
Til § 6–1. Forbud mot annen virksomhet
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 7–1. Det vises til alminnelige motiver Del II avsnitt 3.2.
Til § 6–2. Eierandeler og innflytelse i andre selskaper
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 7–2. Henvisningen i første ledd til 7–1 er endret som følge av endringene i kapittelinndelingen i lovutkastet. Det vises til alminnelige motiver Del II avsnitt 3.2.
Til § 6–3. Krav til kapitaldekning
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 7–3 første og annet ledd. Det vises til alminnelige motiver Del II avsnitt 3.2.
Til § 6–4. Krav til solvensmarginkapital
Bestemmelsen svarer i all hovedsak til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 7–3 femte ledd første og annet punktum. I annet ledd er det imidlertid presisert at det kan fastsettes ulike bestemmelser for livsforsikringsselskap og skadeforsikringsselskap. Dette har blant annet sin bakgrunn i at solvensmarginbestemmelsene i livsforsikringsdirektivet (2002/83/EF) og skadeforsikringsdirektivene (73/239/EØF, 88/357/EØF og 92/49/EØF) er utformet på forskjellige måter. Det vises for øvrig til alminnelige motiver Del II avsnitt 3.2.
Til § 6–5. Kontroll av forsikringsselskapers solvens
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 7–3 tredje og fjerde ledd.
Til § 6–6. Kapitalforvaltning
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 7–4.
Til § 6–7. Forsikringsvilkår
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 7–7.
Til § 6–8. Gjenforsikring
Bestemmelsen svarer til forslaget til forsikringsvirksomhetsloven § 8–4 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005) med den endring at bestemmelsen er gjort generell for alle forsikringsselskaper og ikke bare livsforsikringsselskap. Det vises til alminnelige motiver Del II avsnitt 3.2. Bestemmelsen er også gjort gjeldende for pensjonskasser, jf. lovutkastet § 7–10 første ledd.
Til Del II. Pensjonskasser og andre pensjonsforetak
Denne delen av lovutkastet gjelder pensjonskasser og andre pensjonsforetak, dvs. innskuddspensjonsforetak. Bestemmelsene er delt i to, henholdsvis del A for pensjonskasser og del B for innskuddspensjonsforetak. Forslaget samsvarer med lovutkastet til kapittel 6a i gjeldende forsikringsvirksomhetslov i Del I i denne utredningen. Det vises derfor i hovedsak til merknadene til de enkelte bestemmelsene i Del I kapittel 14.
Til kapittel 7. Alminnelige regler for pensjonskasser
Til A. pensjonskasser
Til § 7–1. Pensjonskasse
Bestemmelsen svarer til § 6a-1 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14.
Til § 7–2. Pensjonskasser for flere foretak/arbeidsgivere
Bestemmelsen svarer til § 6a-2 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14. Henvisningene i annet og fjerde ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Lovteksten reflekterer forslaget fra flertallet i Banklovkommisjonen. Når det gjelder mindretallets forslag vises det til merknadene til § 6a-2 foran i Del I kapittel 14.
Til § 7–3. Konsesjon
Bestemmelsen svarer til § 6a-3 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14. Henvisningen i første ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 7–4. Vedtekter mv.
Bestemmelsen svarer til § 6a-4 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14.
Til § 7–5. Kapitalforhold
Bestemmelsen svarer til § 6a-5 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14.
Til § 7–6. Styret og daglig leder
Bestemmelsen svarer til § 6a-6 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14. Lovteksten reflekterer forslaget fra flertallet i Banklovkommisjonen. Når det gjelder mindretallets forslag vises det til merknadene til § 6a-6 foran i Del I kapittel 14.
Til § 7–7. Organisering av virksomheten
Bestemmelsen svarer i hovedsak til § 6a-7 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14. Siste ledd i lovutkastet i Del I § 6a-7 om gjenforsikring er ikke tatt med, da dette dekkes av § 6–8 i dette lovutkastet.
Til § 7–8. Forholdet til pensjonsordningene og arbeidsgiver
Bestemmelsen svarer til § 6a-8 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14.
Til § 7–9. Krav til ansvarlig kapital mv.
Bestemmelsen svarer til § 6a-9 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14. Henvisningen i første ledd er oppdatert som følge av at gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 7–3 er delt i tre ulike paragrafer (§§ 6–3 til 6–5) og plassert i kapittel 6 i lovutkastet her.
Til § 7–10. Alminnelige regler for virksomheten
Bestemmelsen svarer til § 6a-10 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14. Henvisningene til de ulike bestemmelsene er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her. Siden bestemmelsen om kontoføring og kontoutskrift er foreslått flyttet til § 8–23 er det gjort enkelte justeringer i første og tredje ledd i forhold til lovutkastet til § 6a-10 i Del I.
Til § 7–11. Informasjonskrav
Bestemmelsen svarer til § 6a-11 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14.
Til § 7–12. Sammenslåing, deling og opphør
Bestemmelsen svarer til § 6a-12 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14.
Til B. Innskuddspensjonsforetak
Til § 7–13. Innskuddspensjonsforetak
Bestemmelsen svarer til § 6a-13 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14.
Til § 7–14. Konsesjon
Bestemmelsen svarer til § 6a-14 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14.
Til § 7–15. Krav til organisering
Bestemmelsen svarer til § 6a-15 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14. Henvisningene til de ulike bestemmelsene er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 7–16. Alminnelige regler for virksomheten
Bestemmelsen svarer til § 6a-16 i lovutkastet i Del I i denne utredningen. Det vises til merknadene i Del I kapittel 14. Henvisningene til de ulike bestemmelsene er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til Del III. Livsforsikring
Bestemmelsene i del III i lovutkastet omfatter spesielle bestemmelser om livsforsikringsselskaper slik de blant annet er foreslått i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Disse bestemmelsene kommer i tillegg til de alminnelige bestemmelser om forsikringsselskaper som er inntatt i lovutkastet del I. Det vises til de alminnelige motivene i Del II avsnitt 3.4 i denne utredningen.
Til kapittel 8. Kollektiv og individuell livsforsikring
Bestemmelsene i dette kapitlet svarer i hovedsak til lovforslaget i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). I tillegg kommer enkelte bestemmelser fra gjeldende forsikringsvirksomhetslov kapittel 7 og 8 som kun retter seg mot livsforsikringsvirksomhet og som fortsatt skal gjelde.
Til A. Innledende bestemmelser
Til § 8–1. Virkeområde og definisjoner
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-1 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningen i første ledd til gjeldende forsikringsvirksomhetslov kapittel 8b er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her. Som følge av den endrede strukturen i lovutkastet her i forhold til gjeldende forsikringsvirksomhetslov, er det ikke behov for å ta med bestemmelsen i første ledd annet punktum i lovforslaget til § 8a-1 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005).
Til § 8–2. Skille mellom virksomhetsregler
Bestemmelsen svarer i hovedsak til forslaget i § 8a-2 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). I annet ledd er det imidlertid foretatt en endring slik at gjeldende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7 og 8 fortsatt skal gjelde for eksisterende individuelle livsforsikringskontrakter med kontraktsfastsatte ytelser etter at dette lovutkastet eventuelt er vedtatt. Dette da lovforslaget i § 8a-2 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005) bygger på den forutsetning at slike kontrakter skal kunne underlegges bestemmelsene i gjeldende regelverksregime.
Til B. Pristariffer og premieberegning
Til § 8–3. Pristariffer
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-3 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005).
Til § 8–4. Endringer av pristariffer
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-4 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005).
Til § 8–5. Beregning av premier mv.
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-5 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningen i første ledd er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 8–6. Meldeplikt og tilsyn med pristariffer
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-6 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningene i annet ledd er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til C. Kapitalforvaltning og tilordning av avkastning
Til § 8–7. Inndeling av forvaltningskapitalen
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-7 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningene i annet og tredje ledd er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 8–8. Forvaltning av porteføljene
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-8 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningen i første ledd er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 8–9. Tilordning av avkastning, overskudd
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-9 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningene i første ledd er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til D. Beregning av risikoresultat
Til § 8–10. Overskudd på risikoresultat
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-10 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005).
Til E. Anvendelse av årlig overskudd
Til § 8–11. Styrking av premiereserve
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-11 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningene i første ledd er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 8–12. Overskudd tilordnet fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte forpliktelser
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-12 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningen i første ledd er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 8–13. Negativt risikoresultat for fripoliser og pensjonskapitalbevis med investeringsvalg
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-13 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningen i annet ledd er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 8–14. Anvendelse av overskudd tilordnet kontrakten
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-14 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningene er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til F. Forsikringsmessige avsetninger
Til § 8–15. Minstekrav til forsikringsmessige avsetninger
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-15 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningene i første ledd er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 8–16. Premiereserve for kontraktsfastsatte forpliktelser
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-16 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningene i første og tredje ledd er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 8–17. Tilleggsavsetninger
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-17 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningene i annet og tredje ledd er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 8–18. Avsetninger for forpliktelser knyttet til særskilt investeringsportefølje
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-18 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningene i annet og fjerde ledd er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 8–19. Premie-, innskudds- og pensjonsreguleringsfond
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-19 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningene i annet og tredje ledd er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til G. Kursreguleringsfond, erstatningsavsetning og risikoutjevningsfond
Til § 8–20. Kursreguleringsfond
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-20 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Henvisningen i første ledd er oppdatert som følge av ny kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 8–21. Erstatningsavsetning
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-21 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005).
Til § 8–22. Risikoutjevningsfond
Bestemmelsen svarer til forslaget til § 8a-22 i Innst. O. nr. 4 (2004–2005).
Til H. Øvrige bestemmelser
Til § 8–23. Kontoføring. Kontoutskrift
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 7–10.
Til § 8–24. Aktuar
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 8–7.
Til § 8–25. Endringer i avsetningsgrunnlaget
Bestemmelsen er noe omformulert i forhold til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 8–3. Det er imidlertid ikke ment å foreta noen realitetsendring i forhold til gjeldende bestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven.
Til § 8–26. Livsforsikringsytelser i krig
Bestemmelsen svarer til gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 8–5.
Til kapittel 9. Kommunale pensjonsordninger
Til § 9–1. Virkeområde
Bestemmelsen svarer til § 8b-1 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 9–2. Kommunale konsernlignende forhold
Bestemmelsen svarer til § 8b-2 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningen i annet ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her. Videre er forslaget til nytt annet ledd annet punktum i lovutkastet del I av denne utredningen tatt inn.
Til § 9–3. Kommunal bransje
Bestemmelsen svarer til § 8b-3 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 9–4. Årets premier
Bestemmelsen svarer til § 8b-4 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningene i annet ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 9–5. Premieberegning
Bestemmelsen svarer til § 8b-5 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 9–6. Fellesordning for premieberegning
Bestemmelsen svarer til § 8b-6 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningene i første, femte og sjette ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 9–7. Premieberegning ut fra lineær opptjening mv.
Bestemmelsen svarer til § 8b-7 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningen i tredje ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 9–8. Endring i forutsetningen for det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget
Bestemmelsen svarer til § 8b-8 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningen i første ledd er oppdatert som følge av oppdatert kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 9–9. Innbetaling av premie
Bestemmelsen svarer til § 8b-9 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 9–10. Minstekrav til premiereserve
Bestemmelsen svarer til § 8b-10 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningene i annet, tredje og fjerde ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 9–11. Pensjonsordningens midler
Bestemmelsen svarer til § 8b-11 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 9–12. Rådighet over pensjonsordningens midler
Bestemmelsen svarer til § 8b-12 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 9–13. Kapitalforvaltningen
Bestemmelsen svarer til § 8b-13 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningen i første ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 9–14. Overskudd
Bestemmelsen svarer til § 8b-14 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 9–15. Egen investeringsportefølje
Bestemmelsen svarer til § 8b-15 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 9–16. Pensjonsinnretningens opplysningsplikt
Bestemmelsen svarer til § 8b-16 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningen i tredje ledd fjerde punktum er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 9–17. Flytting av pensjonsordning
Bestemmelsen svarer til § 8b-17 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningen til bestemmelsene om flytting, er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 9–18. Opphør av pensjonsordningen
Bestemmelsen svarer til § 8b-18 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til kapittel 10. Flytting
I dette kapitlet er bestemmelsene i gjeldende forsikringsvirksomhetslov kapittel 8c om flytting tatt inn. Det vises til de alminnelige motiver Del II avsnitt 3.4.
Til § 10–1. Virkeområde og flytterett
Bestemmelsen svarer til § 8c-1 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningen i første ledd bokstav c er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til A. Flytting av kollektive pensjonsordninger
Til § 10–2. Flytting av kollektive pensjonsordninger
Bestemmelsen svarer til § 8c-2 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningene i første ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 10–3. Rettigheter i den nye pensjonsordningen
Bestemmelsen svarer til § 8c-3 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 10–4. Medlemmenes uttalerett mv.
Bestemmelsen svarer til § 8c-4 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 10–5. Oppsigelse. Flyttegebyr
Bestemmelsen svarer til § 8c-5 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningene i annet ledd er oppdatert som følge av endringer i kapittelinndelingen her og som følge av forslag til endring i NOU 2003: 28 Kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger (se Del III vedlegg 6).
Til § 10–6. Oppgjørsfrist
Bestemmelsen svarer til § 8c-6 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 10–7. Beregning av pensjonsordningens midler
Bestemmelsen svarer i hovedsak til § 8c-7 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. I første ledd er det gjort endringer slik som foreslått i Innst. O. nr. 4 (2004–2005).
Til § 10–8. Premiereserve for uføreytelser
Bestemmelsen svarer til § 8c-8 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 10–9. Oppgjørsmåte
Bestemmelsen svarer til § 8c-9 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningene i første ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 10–10. Anvendelse av overførte midler
Bestemmelsen svarer i hovedsak til § 8c-10 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. I annet ledd er det gjort endringer slik som foreslått i Innst. O. nr. 4 (2004–2005).
Til B. Flytting av pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger
Til § 10–11. Flytting sammen med pensjonsordningen
Bestemmelsen svarer til § 8c-11 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningene i første og annet ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 10–12. Flytting ved medregning av tidligere tjenestetid
Bestemmelsen svarer til § 8c-12 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningene i annet og tredje punktum er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 10–13. Flytting av fripolise og pensjonskapitalbevis
Bestemmelsen svarer til § 8c-13 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningene i annet og tredje ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til C. Flytting av individuelle pensjonsavtaler
Til § 10–14. Flytteretten
Bestemmelsen svarer til § 8c-14 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningene i annet, tredje og fjerde ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til Kapittel 11. Fellesordning for premieberegning for pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon
Bestemmelsene i dette kapitlet er hentet fra Banklovkommisjonens utkast til nytt kapittel 8d i gjeldende forsikringsvirksomhetsloven i NOU 2003: 28 Kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger (se Del III vedlegg 6).
Til § 11–1. Virkeområde mv.
Bestemmelsen svarer til utkastet til § 8d-1 i forsikringsvirksomhetsloven i NOU 2003: 28.
Til § 11–2. Årets premier
Bestemmelsen svarer til utkastet til § 8d-2 i forsikringsvirksomhetsloven i NOU 2003: 28. Henvisningene i annet ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 11–3. Premieberegning
Bestemmelsen svarer til utkastet til § 8d-3 i forsikringsvirksomhetsloven i NOU 2003: 28.
Til § 11–4. Vilkår for fellesordning for premieberegning
Bestemmelsen svarer til utkastet til § 8d-4 i forsikringsvirksomhetsloven i NOU 2003: 28. Henvisningen i første ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 11–5. Premieberegning i fellesordninger
Bestemmelsen svarer til utkastet til § 8d-5 i forsikringsvirksomhetsloven i NOU 2003: 28. Henvisningene i første, fjerde og femte ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 11–6. Eldre arbeidstakere
Bestemmelsen svarer til utkastet til § 8d-6 i forsikringsvirksomhetsloven i NOU 2003: 28.
Til § 11–7. Innbetaling av premie
Bestemmelsen svarer til utkastet til § 8d-7 i forsikringsvirksomhetsloven i NOU 2003: 28. Henvisningene i første og tredje ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 11–8. Minstekrav til premiereserve
Bestemmelsen svarer til utkastet til § 8d-8 i forsikringsvirksomhetsloven i NOU 2003: 28. Henvisningen i annet ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til Del IV. Skadeforsikring
I denne delen av lovutkastet er det satt av plass til spesielle bestemmelser om skadeforsikring som skal gjelde i tillegg til de alminnelige bestemmelser i del I av lovutkastet. Bestemmelsene som er inntatt i lovutkastet bygger på gjeldende bestemmelser om skadeforsikring i forsikringsvirksomhetsloven. Det vises for øvrig til de alminnelige motivene i Del II avsnitt 3.5.
Til kapittel 12. Alminnelige regler om skadeforsikring
Til § 12–1. Premier
Første, annet og tredje ledd svarer i hovedsak til § 7–6 første ledd i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Omformuleringen og presiseringen, særlig i annet og tredje ledd, er gjort for å gjøre innholdet av bestemmelsene tydeligere. Banklovkommisjonen legger til grunn at omformuleringene i forhold til gjeldende forsikringsvirksomhetslov ikke innebærer noen endring i forhold til det regelverket skadeforsikringsselskapene er underlagt pr. i dag. Det vises for øvrig til alminnelige motiver Del II avsnitt 3.5.
Fjerde ledd svarer til § 7–6 første ledd siste punktum og fjerde ledd.
Til § 12–2. Forsikringstekniske beregninger
Bestemmelsene svarer innholdsmessig til § 8–6 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. I første ledd i paragrafen foreslås det imidlertid at det skal sies uttrykkelig at et skadeforsikringsselskap til en-hver tid skal ha forsvarlige forsikringstekniske avsetninger til sikring av sine forsikringsforpliktelser.
Til § 12–3. Aktuar- og takseringsregler
Første ledd første punktum svarer til § 8–7 annet ledd annet punktum i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. I tillegg foreslås det at bestemmelsene om aktuar for livsforsikringsselskap i lovutkastet § 8–24 gis tilsvarende anvendelse for skadeforsikringsselskaper.
Annet ledd gjelder takseringstjenester i skadeforsikringsselskaper. I Innst. O. nr. 4 (2004–2005) foreslår departementet at denne bestemmelsen inntas som et nytt siste ledd i forsikringsvirksomhetsloven § 1–1. Forslaget er fulgt opp i Innst. O. nr. 4 (2004–2005). Siden bestemmelsen bare gjelder skadeforsikringsselskaper, finner Banklovkommisjonen det hensiktsmessig at bestemmelsen plasseres sammen med de øvrige bestemmelsene om skadeforsikring.
Til Del V. Øvrige bestemmelser
Til kapittel 13. Alminnelige regler om forsikringsmegling
Til § 13–1. Forskrifter
Kapittel 14 svarer til § 2–4 annet ledd siste punktum, men er gitt en noe annen formuleringen for å få fram tydeligere at det dreier seg om forsikringsmegling. Det vises for øvrig til alminnelige motiver Del II avsnitt 3.6.
Til kapittel 14. Garantiordninger
Bestemmelsene svarer til kapittel 9 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Det vises til alminnelige motiver Del II avsnitt 3.6.
Til § 14–1. Skadeforsikringsselskapenes garantiordning
Bestemmelsen svarer til § 9–1 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 14–2. Styre
Bestemmelsen svarer til § 9–2 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 14–3. Garantiordningens virksomhet
Bestemmelsen svarer til § 9–3 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 14–4. Livs- og kredittforsikringsselskaper
Bestemmelsen svarer til § 9–4 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til kapittel 15. Avvikling mv.
Kapitlet svarer til kapittel 10 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Det vises til alminnelige motiver Del II avsnitt 3.6.
Til § 15–1. Avvikling av forsikringsselskap
Bestemmelsen svarer til § 10–1 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 15–2. Plikt til å avvikle gjensidig selskap
Bestemmelsen svarer til § 10–2 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 15–3. Overdragelse av forsikringsbestanden
Bestemmelsen svarer til § 10–3 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningen i gjeldende § 10–3 tredje punktum i forsikringsvirksomhetsloven til lovens §§ 11–9 og 11–10 er ikke tatt med. Kapittel 11 i forsikringsvirksomhetsloven ble opphevet ved lov 6. desember 1996 og erstattet av banksikringsloven.
Til § 15–4. Omdanning til annen selskapsform
Bestemmelsen svarer til § 10–4 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 15–5. Fusjon og fisjon
Bestemmelsen svarer til § 10–5 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til kapittel 16. Utenlandske forsikringsselskapers virksomhet i Norge
Kapitlet svarer til kapittel 12 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Det vises til alminnelige motiver Del II avsnitt 3.6.
Til § 16–1. Filial av utenlandsk selskap
Bestemmelsen svarer til § 12–1 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningene i første og tredje ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet.
Til § 16–2. Generalagent
Bestemmelsen svarer til § 12–2 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningene i annet ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet.
Til § 16–3. Norsk rett
Bestemmelsen svarer til § 12–3 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 16–4. Kapitalkrav i skadeforsikring
Bestemmelsen svarer til § 12–4 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 16–5. Kapitalkrav i livsforsikring
Bestemmelsen svarer til § 12–5 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningene i første ledd første punktum er oppdatert i forhold til de nye bestemmelsene om livsforsikring som er foreslått i Innst. O. nr. 4 (2004–2005) og den nye kapittelinndeling som gjennomføres i lovutkastet her. Gjeldende § 8–2 er foreslått erstattet av §§ 8–15 og 8–16, og gjeldende § 8–3 forslås her erstattet av § 8–25.
Til § 16–6. Deponering, offentlig administrasjon, avvikling
Bestemmelsen svarer til § 12–6 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningene i første ledd er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her. Henvisningen i annet ledd til kapittel 11 i forsikringsvirksomhetsloven er foreldet da kapittel 11 i loven ble opphevet 6. desember 1996 og erstattet av banksikringsloven. Det foreslås derfor at banksikringsloven kapittel 3 og 4 gis tilsvarende anvendelse så langt de passer.
Til § 16–7. Konsesjonssøknad
Bestemmelsen svarer til § 12–7 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Nummereringen i første ledd er endret fra tall til bokstaver. I tillegg er henvisningen i første ledd bokstav a oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til § 16–8. Oppnevnelse av ny generalagent
Bestemmelsen svarer til § 12–8 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Henvisningen er oppdatert som følge av endret kapittelinndeling i lovutkastet her.
Til kapittel 17. Unntaksbestemmelser
Bestemmelsene i dette kapitlet svarer til bestemmelsene i kapittel 13 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Det vises til alminnelige motiver Del II avsnitt 3.6.
Til § 17–1. Stat
Bestemmelsen svarer til § 13–1 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 17–2. Husdyrforsikring
Bestemmelsen svarer til § 13–2 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 17–3. Begravelseskasser og hjelpekasser
Bestemmelsen svarer til § 13–3 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 17–4. Mindre gjensidige forsikringsselskaper
Bestemmelsen svarer til § 13–4 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 17–5. Sjøtrygdelag
Bestemmelsen svarer til § 13–5 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 17–6. Gjenforsikring
Bestemmelsen svarer til § 13–6 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 17–7. Krigsrisiko til sjøs
Bestemmelsen svarer til § 13–7 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til § 17–8. Andre unntak
Bestemmelsen svarer til § 13–8 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
Til kapittel 18. Straffebestemmelser
Til § 18–1. Straffeansvar
Bestemmelsen svarer til § 14–1 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.
II
Til endringer i lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold
Til § 2–2. Krav til institusjon
Forslaget til endring svarer til lovutkastet i Del I av denne utredningen. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen i Del I kapittel 14. Denne endringen i innskuddspensjonsloven vil være nødvendig dersom lovutkastet i denne delen av utredningen, gjennomføres før, og i stedet for, lovutkastet i Del I.
III
Til ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Bestemmelsen svarer til lovbestemmelse om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser i lovutkastet del III i denne utredningens første del kapittel 15. Det vises til alminnelige motiver Del I kapittel 12 og merknader til denne bestemmelsen i Del I kapittel 14. Dersom lovutkastet her i denne utredningens Del II vedtas før og i stedet for lovutkastet i Del I, vil det måtte etableres egne overgangsregler. Disse må i så tilfelle sammenholdes med de overgangsregler det er behov for i forhold til de nye livsforsikringsbestemmelsene inntatt i kapittel 8 i dette lovutkastet, jf. Innst. O. nr. 4 (2004–2005).
Eksisterende virksomhet
Bestemmelsen svarer til lovbestemmelse om eksisterende virksomhet i lovutkastet del III i denne utredningens første del kapittel 15. Det vises til alminnelige motiver Del I kapittel 12 og merknader til denne bestemmelsen i Del I kapittel 14. Om lovutkastet her i denne utredningens Del II vedtas før og i stedet for lovutkastet i Del I, vil det måtte etableres egne overgangsregler. Disse må i så tilfelle sammenholdes med de overgangsregler det er behov for i forhold til de nye livsforsikringsbestemmelsene inntatt i kapittel 8 i dette lovutkastet, jf. Innst. O. nr. 4 (2004–2005).
22 Utkast til lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven)
I
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser.
§ 1–1. Virkeområde
Denne lov gjelder forsikringsselskaper, pensjonsforetak og virksomhet som drives av slike foretak. Med pensjonsforetak menes pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak.
Reglene i kapittel 10 om flytting gjelder også for banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Kongen kan bestemme at regler i loven skal gjelde for pensjonsfond og kan gi nærmere regler om dette.
§ 1–2. Forsikringsvirksomhet
Forsikringsvirksomhet kan bare drives av forsikringsselskaper og pensjonskasser i henhold til tillatelse etter reglene i denne lov.
Betegnelsen «forsikring» og andre betegnelser med samme betydningsinnhold kan i foretaksnavn og ved markedsføring bare benyttes i næringsvirksomhet som er, eller drives i forbindelse med forsikringsvirksomhet.
§ 1–3. Skille mellom forsikringsbransjer
Livsforsikringsselskaper kan bare overta forsikringer som regnes som kollektiv eller individuell livsforsikring, jf. § 8–1. Et livsforsikringsselskap som har overtatt pensjonsordning med foretakspensjon for et foretak eller for konsernforetak som har felles pensjonsordning, kan likevel også overta pensjonsordning med innskuddspensjon for samme foretak eller for et foretak som inngår i samme konsernforhold. Kredittilsynet kan tillate at livsforsikringsselskaper overtar andre personforsikringer.
Skadeforsikringsselskaper kan bare overta forsikringer som ikke regnes som livsforsikringer eller kredittforsikringer. Kredittilsynet kan tillate at skadeforsikringsselskaper overtar livsforsikringer i form av rene risikoforsikringer av høyst ett års varighet og gjenforsikringer innen livsforsikring.
Kredittforsikringsselskaper kan bare overta kredittforsikringer. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvilke forsikringer som skal regnes som kredittforsikringer. I forhold til reglene i loven regnes kredittforsikringsselskaper som skadeforsikringsselskaper og kredittforsikring som skadeforsikring, hvor ikke annet er bestemt.
Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om en forsikring kan eller må overtas av livs-, skade- eller kredittforsikringsselskaper.
§ 1–4. Pensjonskasser
Pensjonskasser kan bare overta kollektive pensjonsordninger og drive annen virksomhet som omfattes av § 7–1.
Pensjonskasser som overtar kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, jf. § 8–1, kan ikke overta kollektive pensjonsordninger eller andre pensjonsforpliktelser uten forsikringselement. En pensjonskasse som har overtatt pensjonsordning med foretakspensjon for et foretak eller for konsernforetak som har felles pensjonsordning i pensjonskassen, kan likevel også overta pensjonsordning med innskuddspensjon for samme foretak eller for et foretak som inngår i samme konsernforhold.
Pensjonskasser som overtar kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement, kan ikke overta kollektive pensjonsordninger eller andre pensjonsforpliktelser som regnes som livsforsikring.
§ 1–5. Innskuddspensjonsforetak
Innskuddspensjonsforetak kan bare overta kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement. Innskuddspensjonsforetak kan ikke overta andre kollektive pensjonsordninger eller andre pensjonsforpliktelser som regnes som livsforsikring.
§ 1–6. Taushetsplikt
Ansatte og tillitsvalgte i et forsikringsselskap eller pensjonsforetak har taushetsplikt med hensyn til opplysninger de får om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre de etter lov har plikt til å gi opplysninger. Tilsvarende gjelder andre som utfører oppdrag for forsikringsselskap eller pensjonsforetak.
Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at styret eller noen som har fullmakt fra styret gir andre kredittinstitusjoner opplysninger selskapet har mottatt i egenskap av kredittinstitusjon. Tilsvarende gjelder meddelelse av helse- og skadeopplysninger til annet forsikringsselskap eller pensjonsforetak, med mindre begrensninger i opplysningsadgangen fastsettes av Kongen.
§ 1–7. Tillitsmenns og ansattes handel med finansielle instrumenter
For tillitsmenns og ansattes handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel §§ 2a-1 til 2a-7.
§ 1–8. Geografisk virkeområde
Loven gjelder på kontinentalsokkelen og på Svalbard, i den utstrekning ikke annet følger av Norges folkerettslige forpliktelser.
I. Forsikringsselskaper
Kapittel 2. Konsesjon
§ 2–1. Konsesjon
Et forsikringsselskap kan ikke drive virksomhet uten tillatelse av Kongen, som kan sette vilkår for tillatelsen. Et forsikringsselskap skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge. Tillatelse skal nektes med mindre Kongen er overbevist om at eiere av kvalifisert eierandel og innehav av slike eierandeler er i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2–3. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i institusjonen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dens virksomhet. Tillatelse skal nektes med mindre mer enn tre firedeler av forsikringsselskapets aksjekapital tegnes ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere eller andre.
Tillatelse skal nektes dersom styremedlemmene, administrerende direktør eller annen person som faktisk leder virksomheten:
ikke kan antas å ha den nødvendige erfaring til å utøve stillingen eller vervet,
er dømt for et straffbart forhold, og det utviste forhold gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte, eller
stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte.
Tillatelse skal for øvrig gis med mindre det er grunn til å anta:
at selskapet ikke vil oppfylle de krav som stilles i lov eller i medhold av lov,
at startkapitalen ikke står i rimelig forhold til den planlagte virksomhet, eller
at tillatelse på annen måte vil få uheldige virkninger for forsikringstakerne eller grupper av forsikringstakere.
Tillatelse gis for en eller flere forsikringsbransjer, eller for en del av bransjen. Tillatelsen kan begrenses til et bestemt geografisk område, til bestemte kundegrupper eller på annen måte.
Avgjørelse av søknad om tillatelse etter første ledd jf. tredje ledd skal meddeles søkeren innen seks måneder etter at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.
§ 2–2. Tilbakekall av konsesjon
Kongen kan trekke en tillatelse tilbake helt eller delvis dersom:
styret eller andre organer i forsikringsselskapet har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av sine plikter etter lov, forskrifter gitt i medhold av lov, de vilkår som er satt i medhold av § 2–1 eller selskapets vedtekter,
det ellers finnes misligheter i selskapets ledelse, eller andre omstendigheter som gir grunn til å frykte forhold som nevnt i § 2–1 tredje ledd bokstav a og c,
forsikringsselskapet ikke lenger har et betryggende økonomisk grunnlag, eller
forsikringsselskapet ikke lenger driver aktiv virksomhet i vedkommende forsikringsbransje.
For selskaper som nevnt i § 2–4 første ledd kan tillatelse også trekkes tilbake dersom forutsetningen i § 16–1 annet ledd ikke lenger er oppfylt.
§ 2–3. Søknad om konsesjon
Søknad om tillatelse etter § 2–1 for nytt forsikringsselskap skal inneholde en driftsplan for selskapets tre første år. Driftsplanen skal inneholde:
en oversikt over de forsikringer selskapet vil tilby,
opplysninger om selskapets kapitalforhold,
budsjett for etablerings- og administrasjonsomkostninger,
opplysninger om hvilke prinsipper selskapet vil benytte ved premieberegning,
opplysninger om hvordan gjenforsikringen er planlagt ordnet, og
prognose for finansiell stilling etter tre års drift.
Søknaden skal være bilagt:
selskapets vedtekter,
bekreftet kopi av stiftelsesdokumentet,
bekreftet kopi av protokollen for den konstituerende generalforsamling, og
opplysninger om navn og adresse på de skadebehandlingsrepresentanter som skal være utpekt i hvert av de øvrige EØS-landene dersom selskapet skal dekke risiko innen forsikringsklassen ansvar for landkjøretøy, bortsett fra hvis selskapet bare skal dekke fraktførerens ansvar, jf. bestemmelser fastsatt i medhold av lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogn gjer (bilansvarslova) § 17.
Kredittilsynet kan kreve ytterligere opplysninger, samt gi nærmere regler om innholdet i konsesjonssøknader.
§ 2–4. Utenlandske og utenlandsk eide forsikringsselskaper
Utenlandsk forsikringsselskap kan gis konsesjon til å drive virksomhet i Norge etter reglene i kapittel 16.
Det er ikke tillatt å formidle forsikringer til forsikringsselskaper som ikke har tillatelse til å drive virksomhet i Norge. Forbudet omfatter ikke skadeforsikringer i tilknytning til næringsvirksomhet. Kongen kan gi nærmere regler om formidlingsvirksomhet.
Kongen kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning bestemmelsene i de foregående ledd skal gjelde overfor forsikringsselskaper som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og fastsette nærmere regler for slike selskapers virksomhet i Norge.
Kapittel 3. Alminnelige regler om forsikringsselskaper
§ 3–1. Selskapsformer
Forsikringsselskaper må organiseres som aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper eller gjensidige selskaper.
For forsikringsaksjeselskaper eller forsikringsallmennaksjeselskaper gjelder reglene i aksjeloven eller allmennaksjeloven, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av loven her.
Aksjeloven § 3–5 første ledd tredje punktum og § 8–1 annet ledd og allmennaksjeloven § 3–5 første ledd tredje punktum og § 8–1 annet ledd gjelder ikke for forsikringsselskaper.
Aksjeloven gjelder ikke for gjensidige forsikringsselskaper, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av loven her.
§ 3–2. Vedtekter
Et forsikringsselskaps vedtekter skal godkjennes av Kongen og kan ikke endres uten godkjennelse av Kongen.
Vedtektene i et livsforsikringsselskap skal inneholde regler om fastsettelse av utbytte på aksje- eller garantikapitalen.
§ 3–3. Registrering
Et forsikringsselskap skal anmeldes til Foretaksregisteret senest seks måneder etter at tillatelse etter § 2–1 er gitt.
Registerføreren skal kontrollere at selskapet har tillatelse etter § 2–1 til å drive virksomhet, og at dets vedtekter er godkjent etter § 3–2.
For gjensidige forsikringsselskaper gjelder aksjelovens § 2–20 tilsvarende.
§ 3–4. Foretaksnavn
Et forsikringsselskaps navn (foretaksnavn) må inneholde ordet «forsikring» eller andre ord eller uttrykk med samme betydningsinnhold. Dessuten må selskapsformen fremgå av selskapets foretaksnavn.
§ 3–5. Særlige regler for konsernforhold
Et forsikringsselskap kan inngå i et konsernforhold i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2a–6 bare dersom:
morselskapet, selskapene i konsernenheten eller annet eierselskap ikke er kredittforsikringsselskap, og
morselskapet, selskapene i konsernenheten og i tilfelle alle andre selskaper i det konsern forsikringsselskapet tilhører, enkeltvis og samlet oppfyller vilkårene i § 6–1 og § 6–2 i loven her. Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i denne bokstav og gi forskrifter om at konsernet samlet må oppfylle også andre regler gitt i eller i medhold av loven her.
konsernforholdet er etablert etter tillatelse etter finansieringsvirksomhetsloven § 2a–3.
§ 3–6. Sammenføying, deling mv.
Sammenføying (fusjon) og deling (fisjon) av forsikringsselskaper og morselskaper til forsikringsselskaper, kan ikke gjennomføres uten Kongens tillatelse. Likt med deling regnes avhendelse av vesentlige deler av selskapets aktiva. Kongen avgjør i tvilstilfelle om en avhendelse omfatter vesentlige deler av selskapets aktiva.
Erverv av aksjer i et forsikringsselskap som allerede har tillatelse etter § 2–1 til å drive virksomhet, er avhengig av Kongens godkjennelse når ervervet medfører at selskapet vil inngå i et konsern.
§ 3–7. Forhøyelse av ansvarlig kapital
Uten samtykke av Kongen kan den ansvarlige kapital ikke økes på annen måte enn ved fondsopplegg. Det kan knyttes slike vilkår til samtykket som er egnet til å ivareta de interesser som skal beskyttes ved denne lov og lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.
§ 3–8. Overdragelse av forsikringsportefølje
Overdragelse av hele eller deler av et selskaps forsikringsportefølje krever tillatelse fra Kongen når forsikringsporteføljen enten er tegnet etter reglene om etableringsadgang eller etter reglene om adgang til å yte tjenester som følger av EØS-avtalen, og forsikringsporteføljen ønskes overdratt til forsikringsselskap med hovedsete i EØS-området.
Kongen gir nærmere regler om overdragelse i henhold til første ledd, herunder om:
nødvendige bekreftelser, samtykke mv. fra tilsynsmyndigheter i andre EØS-stater,
selskapets plikt til å informere forsikringstakerne,
forsikringstakernes rett til å si opp forsikringsavtalen,
offentliggjøring av overdragelse.
Denne bestemmelsens første og annet ledd gjelder tilsvarende for overdragelse av forsikringsportefølje fra filial av forsikringsselskap med hovedsete i annet enn EØS-stat til forsikringsselskap etablert i Norge eller i annen EØS-stat.
Kapittel 4. Særlige regler om gjensidige forsikringsselskaper
§ 4–1. Stiftelse
Et gjensidig forsikringsselskap kan stiftes av en eller flere stiftere. Stifterne skal opprette, datere og skrive under et dokument som inneholder utkast til vedtekter og bestemmelser som nevnt i § 4–4.
Minst halvdelen av stifterne skal være bosatt i riket og ha bodd her i de siste to år, om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet. Like med personer som er bosatt i riket, regnes staten og norske kommuner samt norske selskaper med begrenset ansvar, foreninger og stiftelser. Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat. Første punktum gjelder heller ikke for juridiske personer som nevnt i EØS-avtalen art. 34 annet ledd, som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en av EUs medlemsstater eller en EFTA-stat, og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak innen EU- eller EFTA-statenes territorium.
§ 4–2. Garantifond
Garantifondet (garantikapitalen) kan bestå av ansvarlig lånekapital. Lånet kan ytes fra et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap som er stiftet for dette formål, fra et annet selskap eller fra andre.
Lånekapital som nevnt i første ledd kan også tas opp ved at det utstedes omsettelige grunnfondsbevis med representasjonsrett i generalforsamlingen, jf. § 4–3 bokstav b. Kongen kan bestemme at visse regler i aksjeloven får anvendelse for grunnfondsbevis. Vedtak om tilbakebetaling av grunnfondsbevis utstedt etter dette ledd er ikke gyldig uten etter tillatelse av Kongen. Kongen kan fastsette nærmere regler om begrensninger i adgang til å eie grunnfondsbevis, herunder også begrensninger i utlendingers adgang til å eie grunnfondsbevis.
§ 4–3. Vedtekter
Vedtektene skal foruten det som er nevnt i § 5–1 første ledd angi:
Det som er angitt i aksjelovens § 2–2 første ledd nr. 1, 2, 3, 6 og 7.
Reglene for medlemskap, sammensetning av generalforsamling og stemmerett på generalforsamling.
Det antall forsikringer og den samlede forsikringssum som skal være tegnet, for at selskapet skal kunne starte sin virksomhet.
Reglene for medlemmenes ansvar innbyrdes.
Reglene for oppløsning av selskapet.
Reglene for anvendelse av årsoverskuddet og dekning av eventuelt underskudd.
Reglene for når generalforsamling skal holdes.
Reglene for hvem som skal innkalle til generalforsamling, og hvordan innkallingen skal skje.
§ 4–4. Stiftelsesdokument
Stiftelsesdokumentet skal dessuten angi:
Forsikringenes art.
Når den konstituerende generalforsamling må være holdt for at tegning av forsikring skal være bindende for medlemmene.
Størrelse på et eventuelt garantifond.
Hvor stor del av garantifondet som eventuelt skal innbetales straks og reglene for det garanterende selskaps forpliktelse til å gjøre ytterligere innbetaling til garantifondet.
Reglene for forrentning og tilbakebetaling av et eventuelt garantifond.
Eventuelle regler om at det garanterende selskap skal kunne øve innflytelse på eller føre tilsyn med forsikringsselskapet.
Hvem som skal betale stiftelsesomkostningene, og eventuelt godtgjørelse til noen for arbeidet i forbindelse med stiftelsen.
Bestemmelser som ikke er angitt i stiftelsesdokumentet, kan ikke gjøres gjeldende mot selskapet.
§ 4–5. Innbydelse til forsikringstegning
Bestemmelsen i § 2–1 om konsesjon er ikke til hinder for at det med henblikk på å stifte et gjensidig forsikringsselskap kan skje inntegning av medlemmer. Før selskapet er registrert, løper ikke selskapets forsikringsansvar, og premie kan ikke innkreves.
§ 4–6. Innkalling til konstituerende generalforsamling
Stifterne innkaller medlemmene til den konstituerende generalforsamling, som skal avholdes senest seks måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. Oversittes denne fristen, er tegning ikke bindende.
§ 4–7. Konstituerende generalforsamling
Beslutning om å stifte selskapet treffes på konstituerende generalforsamling.
Tegningslisten skal holdes tilgjengelig for tegnerne i minst en uke før generalforsamlingen på et sted som angis i innkallingen.
På den konstituerende generalforsamlingen skal stifterne legge fram stiftelsesdokumentet og tegningslisten.
Blir ikke det antall forsikringer og den forsikringssum tegnet som skal være tegnet etter stiftelsesdokumentet, jf. § 4–3 bokstav c, kan selskapet ikke besluttes stiftet. Forsikringssum som er innbetalt, skal i så fall uten opphold betales tilbake.
Før det gjensidige forsikringsselskapet kan besluttes stiftet, skal den konstituerende generalforsamlingen ha behandlet og avgjort forslag som måtte være fremsatt om endringer i vedtektene eller i stiftelsesdokumentet for øvrig. Generalforsamlingen kan likevel ikke treffe beslutning i strid med stiftelsesdokumentet i saker som nevnt i § 4–3 bokstav b, c, d og e og § 4–4 bokstav a, c, d og e.
Forslaget om å stifte selskapet anses vedtatt dersom det får tilslutning fra flertallet av de avgitte stemmer og fra minst to tredjedeler av den kapital som er representert på generalforsamlingen. Blir det ikke oppnådd slikt flertall, bortfaller stiftelsen av selskapet.
Når selskapet er stiftet, skal generalforsamlingen velge kontrollkomité og i tilfelle representantskap eller styre.
§ 4–8. Utligning av overskudd og underskudd
Med mindre annet er bestemt i vedtektene, skal overskudd eller underskudd utlignes på dem som var medlemmer i samme regnskapstermin, i forhold til en beregnet forskuddspremie.
I vedtektene til livsforsikringsselskap kan det bestemmes at medlemmene ikke skal ha ansvar for selskapets forpliktelser, men at underskudd i stedet skal utlignes ved en forholdsmessig reduksjon av forsikringskravene.
§ 4–9. Ansvar overfor tredjemann
Medlemmenes ansvar for selskapets forpliktelser kan bare gjøres gjeldende av selskapet.
Selskapets krav på bidrag fra medlemmene ved utligning av underskudd kan ikke overdras, pantsettes eller tas til utlegg for gjeld.
§ 4–10. Samarbeid
Gjensidige selskaper kan gjennom samarbeidsavtaler danne konsernenheter basert på felles vedtektsfestede selskapsorganer, og vedtektene kan i slike tilfelle avvike fra reglene i denne lov og i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.
Kapittel 5. Selskapets organer mv.
§ 5–1. Styre
Forsikringsselskap skal ha et styre på minst tre medlemmer. Selskapets ansatte skal være representert i styret. Kongen kan fastsette nærmere regler om dette. Styret skal ha et flertall av personer som ikke er ansatt i selskapet eller i selskaper i samme konsern. Formannen skal velges blant dette flertallet. Vedtektene skal inneholde bestemmelser om varamedlemmer.
Styremedlemmene velges av representantskapet. Har selskapet ikke representantskap, velges styremedlemmene av generalforsamlingen. Den valgrett som tilkommer representantskapet eller generalforsamlingen, kan i vedtektene overføres til andre, men ikke til styret selv eller medlemmer av styret.
Reglene i denne paragraf gjelder også for morselskap til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksjeselskap. I disse tilfellene gjelder ikke første ledd fjerde og femte punktum for det selskap som eies. Kongen kan samtykke i at det eide forsikringsselskap har identisk styre med eierselskapet.
§ 5–2. Administrerende direktør
Forsikringsselskap skal ha administrerende direktør (daglig leder).
§ 5–3. Aksjelovens anvendelse på gjensidige selskaper
Reglene i aksjelovens §§ 6–1 til 6–3 og §§ 6–6 til 6–34 gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper, med mindre annet følger av loven her.
§ 5–4. Representantskap
I forsikringsselskaper med mer enn 50 ansatte skal det velges et representantskap med 12 medlemmer eller et høyere tall delelig med 3, som fastsettes av generalforsamlingen.
2/3 av medlemmene med varamenn velges av generalforsamlingen. De valgte medlemmer skal til sammen avspeile selskapets interessegrupper, kundestruktur og samfunnsfunksjon. Vedtektene skal fastsette nærmere regler om dette. I vedtektene kan valgretten overføres til andre.
1/3 av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de ansatte etter regler fastsatt av Kongen.
Kongen kan dispensere fra kravet om at selskapet skal ha representantskap. I så fall skal selskapets styre såvidt mulig sammensettes etter reglene i denne paragraf.
Representantskapet skal ha de oppgaver som påligger en bedriftsforsamling etter allmennaksjeloven §§ 6–35 til 6–40, med mindre selskapets vedtekter gir representantskapet en videre kompetanse.
Reglene i første, annet, tredje og femte ledd gjelder også for morselskap til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksjeselskap.
§ 5–5. Kontrollkomité
Forsikringsselskap skal ha en kontrollkomité med minst tre medlemmer og et varamedlem. Medlemmer og varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Et medlem av komiteen skal tilfredsstille de krav som stilles til dommere etter lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 54 annet ledd. Valget av dette medlem skal godkjennes av Kredittilsynet. Kredittilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i de to foregående punktum.
Samarbeidende selskaper kan ha felles kontrollkomité.
Reglene i denne paragraf gjelder også for morselskap til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksjeselskap. I disse tilfellene bestemmer Kongen om første ledd skal gjelde for det selskap som eies.
Medlemmene i kontrollkomiteen kan ikke være formann eller nestformann i representantskapet, styremedlem, varamedlem til styret, selskapets revisor eller ansatt i forsikringsselskapet, eller så nært beslektet eller besvogret med disse som nevnt i forvaltningslovens § 6.
§ 5–6. Kontrollkomiteens oppgaver og myndighet
Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med forsikringsselskapets virksomhet, og påse at det følger lover, forskrifter og vilkår, samt vedtekter og vedtak i selskapets besluttende organer. Kontrollkomiteen kan ta ethvert forhold innen selskapet opp til behandling.
Kontrollkomiteen kan til enhver tid forlange seg forelagt selskapets protokoller og dokumenter, og kreve at tillitsvalgte og ansatte gir de opplysninger som komiteen mener er nødvendige for at den skal kunne utføre sitt verv.
Representantskapet vedtar instruks for kontrollkomiteen. Instruksen godkjennes av Kredittilsynet.
§ 5–7. Kontrollkomiteens innberetnings- og rapportplikt
Kontrollkomiteen skal føre protokoll over sine møter. Protokollen gjøres kjent for styret.
Kontrollkomiteen skal gi innberetning til representantskapet minst en gang i året.
Får komiteen kjennskap til betydelige forsømmelser, feil eller misligheter av større betydning eller rekkevidde eller mener den at selskapet har lidt store tap, skal den straks ta dette opp med Kredittilsynet.
§ 5–8. Generalforsamling
Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 5–8 annet ledd og 5–12 første ledd tredje punktum og allmennaksjeloven § 5–8 annet ledd og § 5–12 annet ledd. Aksjelovens bestemmelser om generalforsamling får tilsvarende anvendelse på gjensidige selskaper.
§ 5–9. Revisjon og granskning
Representantskapet velger en eller flere registrerte eller statsautoriserte revisorer, og godkjenner revisors godtgjørelse.
Kredittilsynet trer inn i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet etter aksjelovens og allmennaksjeloven §§ 5–25 til 5–27 og § 7–3. Reglene i aksjeloven kapittel 7 og §§ 5–25 til 5–27 og revisorloven gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper.
Kapittel 6. Alminnelige regler om selskapets virksomhet
§ 6–1. Forbud mot annen virksomhet
Et forsikringsselskap kan bare drive forsikringsvirksomhet og virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet.
Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at et forsikringsselskap midlertidig driver eller deltar i driften av annen virksomhet i den utstrekning det er nødvendig for å få dekning av krav eller for avvikling av skadeoppgjør. Kredittilsynet kan kreve at selskapet opphører med slik virksomhet innen en fastsatt frist.
Kongen kan gi nærmere regler om hva slags virksomhet forsikringsselskaper kan drive, og gjøre generelle eller individuelle unntak fra bestemmelsen i første ledd.
§ 6–2. Eierandeler og innflytelse i andre selskaper
Et forsikringsselskap kan ikke eie eller ved stemmegivning representere mer enn 15 prosent av aksjene eller andelene i et selskap som driver virksomhet som etter § 6–1 ikke kan drives av forsikringsselskap. Forbudet gjelder likevel ikke for så vidt den samlede verdi av slike eiendeler er mindre enn forsikringsselskapets midler etter fradrag for avsetninger til dekning av forsikringsforpliktelsene, så fremt den økonomiske risiko ved investeringen er begrenset til verdien av den aktuelle investeringen.
Kongen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i denne paragraf og sette vilkår for unntaket.
Bestemmelsen i paragrafen gjelder ikke forsikringsselskapers adgang til å eie aksjer eller andeler i finansinstitusjoner. Som finansinstitusjon regnes også verdipapir- og eiendomsmeglerforetak, foretak som forvalter verdipapirfond, samt utenlandsk finansinstitusjon.
§ 6–3. Krav til kapitaldekning
Et forsikringsselskap skal ha en kapitaldekning som til enhver tid utgjør minst 8 prosent av selskapets aktiva og selskapets forpliktelser utenfor balansen, beregnet etter prinsipper for risikoveiing.
Kongen kan fastsette:
minstebeløp for ansvarlig kapital,
regler om beregningsgrunnlaget,
hva som skal anses som ansvarlig kapital,
annen prosentsats enn nevnt i første ledd for å bringe norske bestemmelser i samsvar med internasjonale standarder.
§ 6–4. Krav til solvensmarginkapital
Et forsikringsselskap skal til enhver tid ha en kapital som er tilstrekkelig til å dekke solvensmarginen for selskapets samlede virksomhet.
Kongen kan ved forskrift fastsette regler om beregningsmåten for solvensmarginen for henholdsvis livsforsikringsselskaper og skadeforsikringsselskaper, den kapital som kan dekke kravene og andre forhold vedrørende gjennomføringen av solvensmarginkravene.
§ 6–5. Kontroll med forsikringsselskapers solvens
Kredittilsynet fører kontroll med forsikringsselskapers solvens.
Hvis et selskap ikke oppfyller kravene til kapitaldekning eller solvensmarginkapital, kan Kongen gi selskapet pålegg om å stanse nytegning. Kongen kan også pålegge selskapet å foreta bestemte disposisjoner med sikte på å oppfylle krav til kapitaldekning eller solvensmarginkapital.
Kongen kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset periode samtykke i at selskapet kan ha lavere kapitaldekning eller solvensmarginkapital enn fastsatt.
§ 6–6. Kapitalforvaltning
Et forsikringsselskap skal sørge for en forsvarlig kapitalforvaltning. Et forsikringsselskap skal for å sikre oppfyllelse av dets forsikringsforpliktelser sørge for at eiendeler til dekning av de forsikringsmessige avsetninger til enhver tid er plassert på en hensiktsmessig og betryggende måte sett i forhold til arten av forsikringsforpliktelsene og hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning.
Kongen gir nærmere regler om kapitalforvaltningen.
Finner Kredittilsynet at et forsikringsselskap har plassert sin kapital i strid med lov eller forskrifter eller for øvrig på ubetryggende eller åpenbart uheldig måte, kan Kredittilsynet pålegge selskapet å endre plasseringen innen en fastsatt frist.
§ 6–7. Forsikringsvilkår
Et forsikringsselskap skal benytte forsikringsvilkår som er rimelige og betryggende.
Kredittilsynet skal føre kontroll for å påse at de forsikringsvilkår som benyttes er i samsvar med første ledd. Kredittilsynet kan forby bruk av vilkår som Kredittilsynet finner å være ubetryggende eller urimelige.
§ 6–8. Gjenforsikring
Et forsikringsselskap skal til enhver tid ha gjenforsikring som er betryggende sett i forhold til selskapets risikoeksponering og dets økonomiske stilling.
Styret skal sørge for at det foreligger oppdaterte retningslinjer for arten og omfanget av selskapets gjenforsikringer og for at disse blir fulgt opp.
II. Pensjonskasser og andre pensjonsforetak
Kapittel 7. Alminnelige regler om pensjonskasser
A. Pensjonskasser
§ 7–1. Pensjonskasse
En pensjonskasse er en selveiende finansinstitusjon med virksomhet som er basert på én eller flere kollektive pensjonsordninger, og som også kan omfatte virksomhet som naturlig henger sammen med slik virksomhet (tilknyttet virksomhet).
Som kollektiv pensjonsordning regnes kommunale pensjonsordninger og pensjonsordninger opprettet i samsvar med reglene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, samt andre kollektive pensjonsordninger. Som kollektiv pensjonsordning regnes også pensjonsordning opprettet for medlemmer i en forening av selvstendige næringsdrivende og i tilfelle deres arbeidstakere (foreningspensjonsordning).
Som tilknyttet virksomhet regnes også utstedelse av fripoliser, pensjonsbevis eller pensjonskapitalbevis til arbeidstakere som er fratrådt sin stilling og opphørt å være medlem av pensjonsordning i pensjonskassen, samt tilleggsavtaler til slik rett til pensjon. Har en pensjonskasse tillatelse til å overta kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, regnes også forsikring av risiko for uførhet eller død knyttet til medlemmene i en kollektiv pensjonsordning i pensjonskassen som tilknyttet virksomhet.
§ 7–2. Pensjonskasser for flere foretak/arbeidsgivere
Flere foretak som inngår i samme konsern eller i en gruppe basert på gjensidige eierforhold, kan ha felles pensjonsordning i en pensjonskasse. Det samme gjelder pensjonsordninger for flere kommunale arbeidsgivere som inngår i samme kommunale konsernlignende forhold.
To eller flere kommuner kan avtale å ha felles pensjonsordning i pensjonskasse (interkommunal pensjonskasse). Pensjonsordningen kan også omfatte foretak som inngår i kommunalt konsernlignende forhold med en av kommunene. Bestemmelsene i § 9–2 gjelder tilsvarende.
Foretak med pensjonsordninger som etter avtale skal omfattes av fellesordning for premieberegning, kan også ha felles pensjonsordning i samme pensjonskasse.
Når flere foretak/arbeidsgivere har pensjonsordning i samme pensjonskasse, gjelder foretakspensjonsloven §§ 12–2 til 12–7 og innskuddspensjonsloven §§ 10–2 til 10–5 tilsvarende, med mindre annet følger av reglene i kapittel 9 og 11.
§ 7–3. Konsesjon
En pensjonskasse kan ikke drive virksomhet uten tillatelse gitt av Kongen.
En pensjonskasse kan meddeles tillatelse til å overta kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, jf. § 8–1, eller tillatelse til å overta kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement. Det kan settes vilkår for tillatelsen, herunder vilkår som avgrenser den virksomhet pensjonskassen kan drive.
Bestemmelsene i §§ 2–1 annet til femte ledd, 2–2 og 2–3 gjelder tilsvarende.
Kongen kan fastsette regler om utenlandske pensjonskassers adgang til å drive virksomhet her i riket og norske pensjonskassers adgang til å drive virksomhet i annen stat.
§ 7–4. Vedtekter mv.
En pensjonskasse skal ha vedtekter som minst angir:
pensjonskassens navn og forretningskontor,
pensjonskassens virksomhet,
minstekrav til grunnkapital,
regler om styre, daglig leder og andre organer,
regler om valg av styremedlemmer, styreleder, andre organer og revisor,
regler om vedtak vedrørende endring av vedtekter og sammenslutning, deling og avvikling av pensjonskassen,
regler om utbytte av grunnkapitalen og andre kapitalinnskudd.
Vedtektene og endring av vedtektene skal være godkjent av Kongen.
En pensjonskasse skal være registrert i Foretaksregisteret.
§ 7–5. Kapitalforhold
Pensjonskassen skal til enhver tid ha en minste grunnkapital tilsvarende 10 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), med mindre et høyere minstekrav er fastsatt i vedtekter eller konsesjonsvilkår.
Pensjonskassen kan oppta ansvarlig lånekapital.
Pensjonskassen kan utstede grunnfondsbevis etter regler gitt av Kongen.
Pensjonskassens grunnkapital og ansvarlige kapital kan ikke uten samtykke av Kongen settes ned eller forhøyes på annen måte enn ved fondsopplegg.
§ 7–6. Styret og daglig leder
Pensjonskassen skal ha et styre med minst tre eller, hvis forvaltningskapitalen er 100 mill. kr. eller mer, minst fem styremedlemmer. Styret skal ha minst ett medlem uten tilknytning til pensjonskassen eller til arbeidsgiver, foretak, forening eller annen institusjon med pensjonsordning i pensjonskassen. Medlemmene i pensjonsordningen(e) i pensjonskassen skal være representert i styret.
Pensjonskassen skal ha daglig leder utpekt av styret. Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
Reglene i aksjelovens §§ 6–1 til 6–3, 6–6 til 6–15 og 6–19 til 6–34 gjelder tilsvarende. Aksjeloven § 6–17 gjelder dersom dette er fastsatt i konsesjonsvilkårene.
Revisor og ansvarshavende aktuar i pensjonskassen skal møte samtidig i minst to styremøter per år.
§ 7–7. Organisering av virksomheten
En pensjonskasses virksomhet og økonomiske forhold skal holdes rettslig atskilt fra virksomheten til arbeidsgiver, foretak, forening eller annen institusjon som har pensjonsordning i pensjonskassen.
Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, herunder at det foreligger systemer for internkontroll.
Styret kan inngå avtaler med tjenesteyter om utførelse av forsikringstekniske beregninger, registrering av medlemmer og rettigheter og andre særskilte arbeidsoppgaver som omfattes av den daglige ledelse av virksomheten. Avtale om kapitalforvaltning kan bare inngås med bank eller livsforsikringsselskap som har adgang til å drive virksomhet her i riket, samt med verdipapirforetak med adgang til å drive aktiv forvaltning her i riket.
Styret skal sørge for at det til enhver tid foreligger skriftlig fastsatte retningslinjer for forsvarlig kapitalforvaltning, og skal drøfte retningslinjene minst hvert år. Det skal utarbeides en redegjørelse for investeringsstrategien som omfatter metoder for måling og styring av investeringsrisiko og allokering av eiendeler sett i forhold til pensjonsforpliktelsenes art og varighet.
§ 7–8. Forholdet til pensjonsordningene og arbeidsgiver
Regelverket for en pensjonsordning fastsettes ved avtale mellom pensjonskassen og arbeidsgiver. Som arbeidsgiver regnes her også morselskap i konsern, kommune, forening og styrende organ for interkommunal pensjonskasse eller foreningspensjonsordning.
Utkast til regelverket skal forelegges pensjonskassens aktuar til uttalelse før avtalen inngås.
Skal midler i en pensjonskasse forvaltes som egen investeringsportefølje, skal avtalen fastsette hvordan porteføljen skal være sammensatt, om adgang til å endre porteføljen og andre vilkår som er påkrevd.
Bestemmelsene om kollektive pensjonsordninger i lov om forsikringsavtaler gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 7–9. Krav til ansvarlig kapital mv.
En pensjonskasse med pensjonsordninger som anses som livsforsikring skal til enhver tid ha forsvarlig ansvarlig kapital og solvensmarginkapital. Bestemmelsene i §§ 6–3 til 6–5 med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende.
En pensjonskasse med pensjonsordninger uten forsikringselement skal til enhver tid ha forsvarlig ansvarlig kapital. Bestemmelsene i §§ 6–3 og 6–5 med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende.
Arbeidsgiver, foretak, forening eller annen institusjon med pensjonsordning i pensjonskassen kan skyte inn ny kapital i pensjonskassen for å sikre at soliditeten til enhver tid er forsvarlig, og at minstekravene til grunnkapital og annen kapital er oppfylt. Det samme gjelder arbeidsgivere tilknyttet interkommunale pensjonskasser eller foreningspensjonsordning.
Lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner kapitlene 3 og 4 gjelder tilsvarende for pensjonskasser.
§ 7–10. Alminnelige regler for virksomheten
Følgende bestemmelser gjelder tilsvarende for pensjonskasser:
§ 6–1 forbud mot annen virksomhet,
§ 6–2 eierandeler og innflytelse i andre selskaper,
§ 6–6 kapitalforvaltning,
§ 6–7 forsikringsvilkår,
§ 6–8 gjenforsikring.,
kapittel 9,
kapittel 10 med tilhørende forskrifter.
Bestemmelsene om livsforsikring i kapitlene 8 og 11 med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende for pensjonskasser med tillatelse til å overta kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, med mindre annet er særskilt fastsatt i lov eller i forskrift gitt av Kongen.
For pensjonskasser med tillatelse til å overta kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement gjelder følgende bestemmelser tilsvarende så langt de passer:
§ 8–3 pristariffer,
§§ 8–7 til 8–9 kapitalforvaltning og tilordning av avkastning,
§§ 8–15, 8–18 og 8–19 avsetninger,
§ 8–23 kontoutskrift,
§ 8–24 aktuar.
Kongen kan gi nærmere regler om pensjonskassers virksomhet, herunder regler til gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen her.
§ 7–11. Informasjonskrav
Medlemmer og pensjonister skal underrettes om endringer i regelverket for egen pensjonsordning.
Hvert år skal det enkelte medlem og pensjonist motta en oppgave med informasjon om nivået på vedkommendes opptjente pensjonsrettigheter. Det skal også orienteres om pensjonskassens investeringsstrategi dersom resultatet av kapitalforvaltningen er av direkte betydning for omfanget av pensjonsrettighetene.
Medlemmer og pensjonister skal på anmodning få tilsendt pensjonskassens årsregnskap med årsberetning. Det samme gjelder regnskap for egen pensjonsordning dersom det er flere pensjonsordninger i pensjonskassen.
Kongen kan fastsette nærmere regler om opplysninger som skal gis til medlemmer og pensjonister.
§ 7–12. Sammenslåing, deling og opphør
Sammenslåing, deling og opphør av en pensjonskasse krever samtykke av Kongen.
Bestemmelse i foretakspensjonsloven kapitlene 13, 14 og 15 og innskuddspensjonsloven kapitlene 11, 12 og 13 gjelder tilsvarende så langt de passer, med mindre Kongen i sitt samtykke etter første ledd fastsetter andre vilkår.
B. Innskuddspensjonsforetak
§ 7–13. Innskuddspensjonsforetak
Et innskuddspensjonsforetak er en finansinstitusjon organisert som et aksjeselskap og med virksomhet basert på kollektiv innskuddspensjon
uten forsikringselement og som også kan omfatte virksomhet som naturlig henger sammen med slik virksomhet (tilknyttet virksomhet).
Som tilknyttet virksomhet regnes utstedelse av pensjonskapitalbevis til arbeidstakere som er fratrådt sin stilling og opphørt å være medlem av pensjonsordning i innskuddspensjonsforetaket, samt fortsatt pensjonsspareavtale for slike personer.
§ 7–14. Konsesjon
Et innskuddspensjonsforetak kan ikke drive virksomhet uten tillatelse gitt av Kongen.
Et innskuddspensjonsforetak kan meddeles tillatelse til å overta kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement.
Bestemmelsene i §§ 2–1 annet til femte ledd, 2–2, 2–3 og 7–3 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 7–15. Krav til organisering mv.
Følgende bestemmelser gjelder tilsvarende for innskuddspensjonsforetak:
§ 6–3 krav til kapitaldekning,
§ 6–5 kontroll med forsikringsselskapets solvens,
§ 7–4 vedtekter mv.,
§ 7–5 kapitalforhold,
§ 7–6 første til tredje ledd styret og daglig leder,
§ 7–7 organisering av virksomheten,
§ 7–8 første, tredje og fjerde ledd. Forholdet til pensjonsordningene og arbeidsgiver,
§ 7–9 fjerde ledd (offentlig administrasjon),
§ 7–11 informasjonskrav.
Kongen kan gi nærmere regler om organisering av innskuddspensjonsforetak.
§ 7–16. Alminnelige regler for virksomheten
Følgende bestemmelser gjelder tilsvarende så langt de passer:
§ 6–7 forsikringsvilkår,
§ 8–3 pristariffer,
§§ 8–7 til 8–9 kapitalforvaltning og tilordning av avkastning,
§§ 8–15, 8–18 og 8–19 avsetninger,
§ 8–23 kontoutskrift,
§ 8–24 aktuar,
kapittel 10 med tilhørende forskrifter.
Kongen kan gi nærmere regler om innskuddspensjonsforetaks virksomhet, herunder regler til gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen her.
III. LIVSFORSIKRING
Kapittel 8. Kollektiv og individuell livsforsikring
A. Innledende bestemmelser
§ 8–1. Virkeområde og definisjoner
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for selskaper som yter kollektiv livsforsikring, individuell livsforsikring eller begge deler, med mindre annet følger av reglene om kommunale pensjonsordninger i kapittel 9.
Som kollektiv livsforsikring regnes kollektive pensjonsordninger etablert i samsvar med foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven, kommunale pensjonsordninger, samt kollektive livrenteforsikringer, gruppelivsforsikringer og andre kollektive livsforsikringer.
Som individuell livsforsikring regnes livsforsikring som ikke er kollektiv livsforsikring.
Kongen kan gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet her, herunder nærmere regler for hva som skal regnes som henholdsvis kollektiv livsforsikring, kommunale pensjonsordninger, individuell livsforsikring, fripoliser, pensjonskapitalbevis, fortsettelsesforsikringer, engangsbetalte forsikringer, kontraktfastsatte forpliktelser og forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje.
§ 8–2. Skille mellom virksomhetsregler
Dersom et selskap som driver kollektiv livsforsikringsvirksomhet, også driver individuell livsforsikringsvirksomhet, gjelder reglene i dette kapittel med tilhørende forskrifter for den samlede virksomhet i selskapet, med mindre annet følger av annet ledd.
Virksomhetsreglene i kapittel 7 og 8 med tilhørende forskrifter slik disse lød før loven her trådte i kraft, gjelder likevel for selskapets virksomhet knyttet til individuelle livsforsikringskontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser som er inngått før det tidspunkt bestemmelsene i kapitlet her trer i kraft, og som selskapet har skilt ut som egen portefølje. Selskapet skal i så fall føre eget regnskap for denne porteføljen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende for et selskap som bare driver individuell livsforsikringsvirksomhet.
B. Pristariffer og premieberegning
§ 8–3. Pristariffer
Selskapet skal til enhver tid ha pristariffer for beregning av premie for samtlige av de produkter eller produktkombinasjoner som selskapet tilbyr. Pristariffene skal angi hvilket samlet vederlag selskapet beregner seg for å overta de ulike typer av risiko som er knyttet til, og for å yte de ulike typer av tjenester som inngår i, de forskjellige produktene og produktkombinasjonene.
Selskapet skal ved fastsettelsen av pristariffer skille mellom:
pris for dekning av risiko knyttet til person,
pris for forvaltning av midler knyttet til forsikringskontraktene, herunder selskapets risiko for avkastningsresultatet,
pris for forvaltning av midler i særskilte investeringsporteføljer med investeringsvalg, og i tilfelle vederlag for avkastningsgaranti knyttet til porteføljene, og
pris for administrative tjenester.
Pristariffene kan fastsette at forsikringstaker, i tillegg til beregnet premie for den enkelte kontrakt, skal betale et kontraktsgebyr ved begynnelsen av forsikringsforholdet, og et avbruddsgebyr dersom forsikringstaker avslutter forsikringsforholdet før forsikringstiden er utløpt. Kongen kan gi nærmere regler om størrelsen på slike gebyrer, og gjøre unntak for regelen i første punktum for kollektive livsforsikringer. Utover dette kan selskapet ikke kreve tillegg til premie beregnet etter gjeldende pristariffer.
For fripoliser og pensjonskapitalbevis som forvaltes med investeringsvalg kan selskapet hvert år kreve vederlag for administrative tjenester etter egen pristariff. For fortsettelsesforsikringer basert på fripoliser eller pensjonskapitalbevis skal pristariffer for personrisiko og for forvaltning svare til de pristariffer som ligger til grunn for den aktuelle fripolisen eller pensjonskapitalbeviset. Kongen kan gi nærmere regler om pristariffer for fortsettelsesforsikringer, herunder unntak fra regelen i annet punktum.
Ved utformingen av pristariffene skal selskapet sørge for at:
selskapets premier vil stå i rimelig forhold til den risiko som overtas og de tjenester som ytes,
selskapets premier vil være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for at forpliktelsene etter inngåtte kontrakter blir oppfylt, og vil være betryggende ut fra selskapets økonomi, og
det ikke vil skje urimelig forskjellsbehandling mellom produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.
Kongen kan gi nærmere regler om pristariffer. Kongen kan også gi nærmere regler om rentesatser og andre beregningselementer som selskapet kan benytte ved utformingen av pristariffene.
§ 8–4. Endring av pristariffer
Selskapet kan endre sine pristariffer, og skal i så fall fastsette fra hvilket tidspunkt de nye tariffene skal gjelde.
I forhold til inngåtte kontrakter kan selskapet ikke gjøre endringen gjeldende før første ordinære premieforfall minst fire måneder etter at forsikringstakeren har mottatt underretning om den fastsatte endringen.
§ 8–5. Beregning av premier mv.
Ved beregning av premier skal selskapet benytte de til enhver tid gjeldende pristariffer, med mindre annet følger av § 8–4 annet ledd. Krav om betaling av premie skal angi hvilke poster som inngår i beregningen, og forhold av betydning for premieberegningen.
Premien skal beregnes for ett år av gangen, og betales forskuddsvis hvert år med mindre det er avtalt terminvis innbetaling i løpet av året.
Kongen kan fastsette særlige regler for beregning og betaling av premie for engangsbetalte forsikringer.
§ 8–6. Meldeplikt og tilsyn med pristariffer
Selskapet skal gi melding til Kredittilsynet om fastsatte pristariffer og prinsippene for utformingen av tariffene. Det samme gjelder ved endring av pristariffer. Kongen kan gi nærmere regler om meldeplikten.
Kredittilsynet skal føre kontroll for å påse at de pristariffer som benyttes er i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av §§ 8–3 og 8–4, og at premieberegningen skjer i samsvar med reglene i § 8–5.
Kredittilsynet kan forby bruk av pristariffer som Kredittilsynet finner er ubetryggende eller urimelige.
C. Kapitalforvaltning og tilordning av avkastning
§ 8–7. Inndeling av forvaltningskapitalen
Selskapets forvaltningskapital skal deles inn i kollektivporteføljen, investeringsvalgporteføljen og selskapsporteføljen. Hver av porteføljene kan deles inn i flere underporteføljer.
Kollektivporteføljen skal bestå av eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til dekning av kontraktfastsatte forpliktelser. Som kontraktfastsatte forpliktelser regnes forpliktelser som ikke er knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje. Eiendeler som motsvarer erstatningsavsetning etter § 8–21 og risikoutjevningsfond etter § 8–22 skal også forvaltes i kollektivporteføljen.
Investeringsvalgporteføljen skal bestå av eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje. Eiendeler som motsvarer supplerende avsetning etter § 8–18 tredje ledd til dekning av særskilt avkastningsgaranti knyttet til kontrakter i investeringsvalgporteføljen og avsetning etter § 8–18 fjerde ledd til dekning av selskapets forpliktelse etter foretakspensjonsloven § 11–1 fjerde ledd, inngår likevel i kollektivporteføljen.
Eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til dekning av kontraktfastsatte uføre- og etterlatteforpliktelser skal inngå i kollektivporteføljen selv om midler knyttet til alderspensjonsytelser er plassert i særskilt investeringsvalgportefølje. Dette gjelder likevel ikke når midlene knyttet til kontraktfastsatte uføre- og etterlatteforpliktelser forvaltes i investeringsvalgporteføljen etter reglene i foretakspensjonsloven § 11–1.
Selskapsporteføljen skal bestå av eiendeler som motsvarer selskapets ansvarlige kapital og eventuell annen gjeld enn forsikringsforpliktelsene.
Premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond anses her som del av den portefølje de øvrige midler knyttet til kontrakten inngår i, med mindre det følger av kontrakten at midlene i fondet skal plasseres på annen måte.
Ved valg av eiendeler til de forskjellige porteføljer, og ved endring av sammensetningen av porteføljer, skal selskapet overholde krav til god forretningsskikk og sørge for at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling av kunder. Selskapet skal ha retningslinjer for valg av eiendeler og endring av porteføljer for å unngå at det oppstår interessekonflikter mellom kunder og kundegrupper eller mellom kunder og selskapet. I tilfelle av interessekonflikt mellom kunder og selskapet, skal hensynet til kundene gå foran.
Selskapet skal opprette et system for registrering av hvilke eiendeler som til enhver tid inngår i de ulike porteføljer.
Reglene i paragrafen her er ikke til hinder for at selskapet etablerer en ordning for samlet kapitalforvaltning.
Kredittilsynet kan, i samsvar med bestemmelsene i denne paragrafen, treffe avgjørelse om hvilken portefølje en kontrakt, og midler som motsvarer en avsetning, skal inngå i.
§ 8–8. Forvaltning av porteføljene
Midlene i kollektivporteføljen kan forvaltes i atskilte deler fastsatt ut fra selskapets risiko for avkastningsresultatet. De kvantitative begrensninger for plassering av midlene som følger av forskrift gitt med hjemmel i § 6–6 annet ledd gjelder for kollektivporteføljen i sin helhet.
Midlene i investeringsvalgporteføljen skal plasseres i særskilte investeringsporteføljer for hver kontrakt i investeringsvalgporteføljen i samsvar med de krav som følger av kontrakten mellom selskapet og forsikringstakeren og i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov.
Midlene i selskapsporteføljen skal forvaltes forsvarlig. Selskapet bestemmer utover dette hvordan midlene i selskapsporteføljen skal forvaltes.
§ 8–9. Tilordning av avkastning, overskudd
Avkastning ved forvaltning av midler plassert i kollektivporteføljen skal årlig fordeles mellom de kontrakter som omfattes. Fordelingen foretas etter forholdet mellom de forsikringsmessige avsetninger som er knyttet til hver av kontraktene. Avkastning tilordnet en kontrakt skal etter fradrag av avsetning etter beregningsgrunnlaget for kontrakten og i tilfelle tilleggsavsetning etter § 8–17, tilordnes kontrakten som overskudd på avkastningsresultatet. Tilsvarende gjelder tilordning av avkastning av midler som svarer til premiefond, innskuddsfond eller pensjonsreguleringsfond. Avkastning av midler som svarer til erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond og supplerende avsetning etter § 8–18 tredje og fjerde ledd forvaltet i kollektivporteføljen skal tilordnes disse avsetningene og fond.
Avkastning ved forvaltning av midler plassert i særskilt investeringsportefølje skal årlig tilordnes den kontrakt porteføljen er knyttet til. Er det knyttet avkastningsgaranti til en investeringsportefølje, skal garantert avkastning som ikke dekkes av oppnådd avkastning, dekkes av supplerende avsetning eller av selskapet. Tilsvarende gjelder tilordning av avkastning av midler i premiefond, innskuddsfond eller pensjonsreguleringsfond forvaltet i særskilt investeringsportefølje.
Avkastning ved forvaltning av midler plassert i selskapsporteføljen skal årlig tilordnes selskapet.
D. Beregning av risikoresultat
§ 8–10. Overskudd på risikoresultat
Selskapet skal hvert år beregne risikoresultatet særskilt for hver gruppe av pensjonsordninger, andre kollektivordninger eller kontrakter, og individuelle kontrakter inkludert fripoliser og pensjonskapitalbevis.
Som overskudd regnes de på forhånd beregnede risikopremier for en gruppe med fradrag for de faktiske risikokostnader for gruppen. Det skal ved beregningen ses bort fra den fortjeneste for selskapet som er bygget inn i pristariffene for risiko knyttet til person.
Overskudd på risikoresultatet skal årlig fordeles mellom de enkelte kontrakter i hver gruppe etter forholdet mellom de risikopremier som er betalt for den enkelte kontrakt. Selskapet kan likevel bestemme at inntil halvparten av årets samlede overskudd på risikoresultatet skal avsettes til risikoutjevningsfondet.
Kongen kan gi nærmere regler om at visse typer kontrakter kan unntas fra bestemmelsene i første til tredje ledd.
E. Anvendelse av årlig overskudd
§ 8–11. Styrking av premiereserve
Selskapet kan, med samtykke fra Kredittilsynet, beslutte at hele eller en del av årets overskudd etter § 8–9 første ledd og § 8–10 skal benyttes til nødvendig styrking av premiereserve for forsikringsforpliktelser knyttet til de kontrakter det gjelder.
Når hensynet til selskapets soliditet tilsier det, kan Kredittilsynet gi selskapet pålegg om å benytte hele eller en del av overskuddet som angitt i første ledd.
§ 8–12. Overskudd tilordnet fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktfastsatte forpliktelser
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder anvendelsen av overskudd etter § 8–9 første ledd tilordnet fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktfastsatte forpliktelser. Kongen kan i forskrift fastsette at bestemmelsene i paragrafen her også skal gjelde for andre typer kontrakter.
Er selskapets risikoresultat negativt for en gruppe av kontrakter, kan kontraktens andel av risikoresultatet dekkes ved fradrag i overskudd på avkastningsresultatet tilordnet kontrakten.
Selskapet har rett til inntil 20 prosent av det overskudd på avkastningsresultatet som er tilordnet kontrakten, i tilfelle etter fradrag for andel av negativt risikoresultat i samsvar med annet ledd. Selskapet skal fastsette i vedtektene hvor høy prosentsats det skal benytte. Det er, innenfor begrensningen i første punktum, adgang til å fastsette forskjellige fordelingsnøkler ut fra selskapets risiko for avkastningsresultatet. Kongen kan gi nærmere regler for slik overskuddsdeling.
§ 8–13. Negativt risikoresultat for fripoliser og pensjonskapitalbevis med investeringsvalg
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder fripoliser og pensjonskapitalbevis tilordnet egen investeringsportefølje med investeringsvalg. Kongen kan i forskrift fastsette at bestemmelsene i paragrafen her også skal gjelde for andre typer kontrakter.
Er selskapets risikoresultat negativt for en gruppe av kontrakter, kan kontraktens andel av risikoresultatet dekkes ved fradrag i avkastning tilordnet kontrakten etter § 8–9 annet ledd eller i verdien av investeringsporteføljen tilordnet kontrakten.
§ 8–14. Anvendelse av overskudd tilordnet kontrakten
Når annet ikke følger av §§ 8–11, 8–12 eller 8–13, gjelder følgende:
Overskudd etter § 8–9 første og annet ledd og § 8–10 tilordnet kontrakter som er regulert av foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven skal fordeles etter reglene om fordeling av avkastning i disse lovene.
Overskudd tilordnet andre kontrakter skal anvendes i samsvar med det som er bestemt i kontrakten mellom selskapet og forsikringstakeren.
F. Forsikringsmessige avsetninger
§ 8–15. Minstekrav til forsikringsmessige avsetninger
Selskapet skal i sin årsbalanse føre opp forsikringsmessige avsetninger. Forsikringsmessige avsetninger er avsetninger til dekning av:
selskapets forpliktelser under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser, beregnet etter reglene i §§ 8–16, 8–17 og 8–21,
selskapets forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje, beregnet etter reglene i §§ 8–18 og 8–21,
selskapets forpliktelser knyttet til premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond, beregnet etter reglene i § 8–19, og
selskapets øvrige forsikringsmessige forpliktelser.
Forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser, som angitt i første ledd bokstav a), omfatter premiereserve, tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond, erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre tekniske avsetninger. Dette gjelder også avsetninger til dekning av uføre- og etterlatteytelser selv om midler som motsvarer avsetning til dekning av alderspensjon er plassert i særskilt investeringsportefølje.
Forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje, som angitt i første ledd bokstav b), omfatter premiereserve, supplerende avsetning for garantiforpliktelser, erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre tekniske avsetninger. Avsetningene til dekning av alders-, uføre- og etterlatteytelser knyttet til særskilt investeringsportefølje etter reglene i foretakspensjonsloven § 11–1 kan også omfatte tilleggsavsetninger.
Kongen kan gi nærmere regler om forsikringsmessige avsetninger. Det kan gjøres fradrag for gjenforsikret risiko etter regler gitt av Kredittilsynet.
§ 8–16. Premiereserve for kontraktfastsatte forpliktelser
Avsetninger til premiereserve for kontraktfastsatte forpliktelser skal minst utgjøre forskjellen mellom kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser og kapitalverdien av de fremtidige nettopremier (prospektiv beregningsmetode). Tilleggsytelser som følge av tilført overskudd medregnes. Nettopremier er premie beregnet som angitt i § 8–5, med fradrag for pris for administrative tjenester og pris for forvaltning.
Kongen fastsetter nærmere regler for hvilken rentesats som skal benyttes ved beregning av minstekravene til kapitalverdiene. Endres beregningsrenten, beregnes avsetningene for forpliktelser som oppstår etter endringen, på grunnlag av den nye beregningsrenten.
Det årlige krav til avsetning til premiereserve beregnes med utgangspunkt i sparedelen av årets premie, årlig avkastning i samsvar med beregningsrenten, og det beløp som etter beregningsgrunnlaget årlig skal tilføres premiereserven som følge av at selskapets forpliktelse overfor forsikrede som er død i løpet av året, er bortfalt. Årlig krav til avsetning skal også omfatte det overskudd som etter § 8–14 skal tilføres premiereserven.
Avsetninger til premiereserve skal tilordnes de enkelte kontrakter og de forsikrede på grunnlag av selskapets forpliktelser.
Dersom det i løpet av året inntrer forsikringstilfeller som gir rett til utbetaling av uføreytelser eller ytelser til etterlatte, skal avsetningen til premiereserve fullt ut tilsvare kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser.
§ 8–17. Tilleggsavsetninger
For å sikre sine forpliktelser under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser, kan selskapet ved utgangen av det enkelte år foreta tilleggsavsetninger ut over minstekravet til premiereserve. Kredittilsynet kan, når Kredittilsynet finner at soliditetshensyn tilsier det, pålegge selskapet å foreta tilleggsavsetninger.
Selskapets tilleggsavsetninger skal være fordelt på de enkelte kontrakter. Selskapet fastsetter årets tilleggsavsetninger, jf. § 8–9 første ledd, i prosent av premiereserven knyttet til den enkelte kontrakt. Kongen kan gi forskrift om adgang til å bruke en høyere prosentsats for kontrakter med høy beregningsrente eller lave tilleggsavsetninger.
Dersom avkastningen tilordnet en kontrakt etter § 8–9 første ledd i et år ikke er stor nok til å dekke det årlige avsetningskrav etter § 8–16 tredje ledd, kan avsetningskravet oppfylles ved overføring av tilleggsavsetninger tilordnet kontrakten.
Fører tilleggsavsetninger tildelt en kontrakt et år til at de samlede tilleggsavsetninger overstiger et beløp som tilsvarer 12 prosent av premiereserven knyttet til kontrakten, skal det overskytende beløp tilordnes kontrakten som overskudd. Summen av premiereserve og tilleggsavsetninger knyttet til en kontrakt med kontraktfastsatte forpliktelser kan ellers ikke reduseres på annen måte enn ved utbetaling til forsikrede.
§ 8–18. Avsetninger for forpliktelser knyttet til særskilt investeringsportefølje
De forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje skal til enhver tid motsvare verdien av den investeringsportefølje som er tilordnet kontrakten. Andelen av overskudd på risikoresultatet medregnes.
Dersom en pensjonsordning eller kontrakt uten kontraktfastsatte alderspensjonsytelser gir rett til kontraktfastsatte uføre- eller etterlatteytelser, skal det foretas avsetninger til dekning av slike forpliktelser etter reglene i §§ 8–16 og 8–17. Dersom midler til dekning av uføre- og etterlatteytelsene forvaltes i særskilt investeringsportefølje etter reglene i foretakspensjonsloven § 11–1, skal det foretas supplerende avsetning etter fjerde ledd.
Har selskapet knyttet avkastningsgaranti til en særskilt investeringsportefølje, skal selskapet også foreta supplerende avsetning til dekning av garantiforpliktelsen. Kongen kan gi nærmere regler om beregning av avsetningens størrelse.
Supplerende avsetning til dekning av selskapets forpliktelse etter foretakspensjonsloven § 11–1 fjerde ledd skal tilsvare forskjellen mellom kapitalverdien av selskapets forpliktelser overfor de forsikrede beregnet etter § 8–16 og verdien av investeringsporteføljen.
§ 8–19. Premie-, innskudds- og pensjonsreguleringsfond
De forsikringsmessige avsetninger for forpliktelser knyttet til premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond skal tilsvare fondets verdi til enhver tid.
§ 8–17 gjelder tilsvarende for slike fond i den grad de skal tilføres avkastning i samsvar med regelen i § 8–9 første ledd.
Er midler som motsvarer slike fond plassert i særskilt investeringsportefølje med avkastningsgaranti, gjelder § 8–18 tredje ledd tilsvarende.
G. Kursreguleringsfond, erstatningsavsetning og risikoutjevningsfond
§ 8–20. Kursreguleringsfond
Kursreguleringsfondet skal tilsvare summen av urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler som inngår i kollektivporteføljen, jf. § 8–7 annet ledd.
Kursreguleringsfondet skal ikke tilordnes kontraktene i kollektivporteføljen.
Kongen kan gi nærmere regler om kursreguleringsfondet.
§ 8–21. Erstatningsavsetning
Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forventede erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som ved regnskapsårets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til selskapet. Erstatningsavsetningen skal bare tilsvare midler som ville ha kommet til utbetaling i regnskapsåret dersom erstatningstilfellet var ferdigbehandlet.
Erstatningsavsetningen skal ikke fordeles på de enkelte kontrakter.
Kongen kan gi nærmere regler om erstatningsavsetningen.
§ 8–22. Risikoutjevningsfond
Risikoutjevningsfondet kan bare benyttes til å styrke avsetning til premiereserve vedrørende risiko knyttet til person.
Risikoutjevningsfondet skal ikke fordeles på de enkelte kontrakter.
Kongen kan gi nærmere regler om risikoutjevningsfondet.
H. Øvrige bestemmelser
§ 8–23. Kontoføring. Kontoutskrift
I livs- og pensjonsforsikring skal selskapet opprette og føre en konto for hver forsikring, som skal inneholde regnskap for forsikringen og status pr. 31. desember det enkelte år. Selskapet skal hvert år sende forsikringstakeren utskrift av kontoen.
Kredittilsynet gir nærmere regler om dette.
§ 8–24. Aktuar
Et livsforsikringsselskap skal ha en aktuar til å foreta de nødvendige forsikringstekniske beregninger og undersøkelser. Aktuaren skal godkjennes av Kredittilsynet.
Kongen kan gi nærmere regler om vilkår for godkjennelse av aktuar og om aktuarens ansvar, rettigheter og plikter, samt om adgangen til å bruke juridisk person som aktuar.
§ 8–25. Endringer i avsetningsgrunnlaget
Endrer selskapet grunnlaget for beregning av kapitalverdiene slik at selskapet må foreta forhøyede avsetninger for tidligere overtatte forsikringer, kan Kredittilsynet gi selskapet frist til å oppfylle et nytt avsetningskrav.
Forhøyelse av avsetningene skal foretas etter en plan meddelt Kredittilsynet.
§ 8–26. Livsforsikringsytelser i krig
Hvis Norge kommer i krig, kan Kongen bestemme at ytelser etter livsforsikringsavtaler bare skal utbetales delvis. Kongen kan også gjøre andre nødvendige endringer i livsforsikringsavtalene for å dekke underskudd i et livsforsikringsselskap som følge av krig.
Kapittel 9. Kommunale pensjonsordninger
§ 9–1. Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder:
pensjonsordninger med ytelsesbasert pensjon opprettet i livsforsikringsselskap eller i pensjonskasse av kommunal arbeidsgiver som er bundet av hovedtariffavtale inngått mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor, eller av tariffavtale med tilsvarende krav til pensjonsordning for kommunal arbeidsgiver,
tilsvarende pensjonsordninger for statlige helseforetak og andre statlige foretak,
tilsvarende pensjonsordninger for foretak hvor en kommune har den bestemmende innflytelse eller har eller har hatt en kommunal eierandel, eller som har nær tilknytning til en kommune.
Som kommunal pensjonsordning regnes her pensjonsordning som omfattes av første ledd.
Departementet kan fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet her.
§ 9–2. Kommunale konsernlignende forhold
En kommune og ett eller flere foretak hvor kommunen har bestemmende innflytelse, eller flere slike foretak, kan opprette felles pensjonsordning. Foretak som kommunen har eller har hatt en eierandel i, eller som har nær tilknytning til kommunen, kan inngå i en slik felles pensjonsordning.
Pensjonsordningen kan i samsvar med bestemmelsene i § 9–6 anses som fellesordning for premieberegning. Det samme gjelder pensjonsordning i interkommunal pensjonskasse etablert i samsvar med § 7–2 annet ledd. For øvrig gjelder lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 12–3 og 12–4 tilsvarende så langt det passer.
Ved opphør av tilknytningen til konsernforholdet gjelder lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 12–5 til 12–7 tilsvarende.
§ 9–3. Kommunal bransje
Et livsforsikringsselskap som driver virksomhet knyttet til både kommunale og andre kollektive pensjonsordninger, skal behandle de kommunale pensjonsordningene som egen bransje. Det skal føres eget regnskap for bransjen.
§ 9–4. Årets premier
Årlig premie for en pensjonsordning skal tilsvare summen av ordinær årspremie, reguleringspremie og særskilte engangspremier for ytelser som ikke kan premiesettes på forhånd.
Premier beregnes etter reglene i § 9–5, jf. §§ 9–7 og 9–8, for så vidt annet ikke følger av reglene i § 9–6 om fellesordning for premieberegning.
§ 9–5. Premieberegning
Pensjonsordningen skal årlig tilføres en premie som etter beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmene vil opptjene i løpet av året, med tillegg av årets risikopremier og kostnader for tjenester (ordinær årspremie). Premie for hvert år beregnes ved årets begynnelse og senere i året i takt med lønnsutviklingen.
Pensjonsordningen skal i tillegg hvert år tilføres premie til dekning av oppreguleringen i løpet av året av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner (reguleringspremie). Reguleringspremie beregnes på tidspunktet for oppreguleringen ut fra lønnsutviklingen i løpet av året og reguleringen av pensjoner under utbetaling og opptjent rett til pensjon til medlemmer som har fratrådt sin stilling uten rett til utbetaling av pensjon, i samsvar med endringen av folketrygdens grunnbeløp.
Pensjonsordningen skal også hvert år tilføres premie til dekning av andre pensjonsrettigheter som medlemmene i tilfelle får i løpet av året, og som ikke kan premiesettes på forhånd ut fra forsikringstekniske beregninger. Slik premie beregnes på det tidspunktet pensjonsrettighetene oppstår.
Ved beregninger av premie etter reglene i paragrafen her skal det gjøres fradrag i pensjonsytelsene for de ytelser som, ut fra til enhver tid gjeldende regler for folketrygden, kan antas å bli utbetalt fra folketrygden (beregnet folketrygd). Departementet kan gi nærmere regler om fastsettelse av beregnet folketrygd.
§ 9–6. Fellesordning for premieberegning
Bestemmelsene i § 8–5 er ikke til hinder for at det opprettes fellesordninger som består av flere pensjonsordninger, for at premie for de enkelte pensjonsordninger som inngår i en fellesordning, skal bli fastsatt ved beregning basert på prinsipper som vil motvirke at pensjonskostnadene for de enkelte medlemmene for tilsvarende pensjonsrettigheter vil variere med medlemmenes kjønn og alder.
En fellesordning opprettet i henhold til første ledd, skal hvert år tilføres premier tilsvarende summen av ordinær årspremie fastsatt etter forsikringstekniske beregninger for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet ordinær årspremie til fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom samlet pensjonsgrunnlag for medlemmene i hver av pensjonsordningene, med mindre det er fastsatt i forsikringsvilkårene for pensjonsordningene i fellesordningen at beregningen i stedet skal foretas ut fra brutto alderspensjonsytelse fratrukket beregnet ytelse fra folketrygden for samtlige medlemmer i hver av pensjonsordningene. Kostnader for tjenester kan beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.
Opptas en arbeidstaker som medlem av en pensjonsordning i løpet av et forsikringsår, belastes pensjonsordningen med en tilleggspremie for den delen av året som da gjenstår. Tillegget skal beregnes ut fra pensjonsordningens andel av samlet ordinær årspremie til fellesordningen og den prosentvise økningen av pensjonsordningens samlede grunnlag for beregning av premie etter annet ledd annet punktum som det nye medlemmet representerer. Avvik fra forsikringsteknisk beregnet premie inngår ved beregningen av ordinær årspremie til fellesordningen i det etterfølgende året.
Dersom det i løpet av et forsikringsår opptas en ny pensjonsordning i en fellesordning, skal den ordinære årspremie for pensjonsordningen for resten av året beregnes ut fra den samlede ordinære årspremie til fellesordningen som er beregnet for dette året, og den prosentvise økningen av det samlede grunnlaget for beregning av premie etter annet ledd annet punktum som pensjonsordningen medfører.
Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om reguleringspremie som nevnt i § 9–5 annet ledd skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning. Ved særskilt beregning skal reguleringspremien beregnes for hver pensjonsordning i fellesordningen ut fra den prosentvise økning av premiereserven for pensjonsordningen som er påkrevd som følge av oppregulering av medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter ut fra lønnsutviklingen. Reguleringspremien for oppregulering av pensjoner under utbetaling og av opptjent rett til arbeidstakere som har fratrådt sin stilling uten rett til utbetaling av pensjon, skal beregnes i forhold til den del av premiereserven som sikrer slike pensjonsrettigheter. Ved gjennomsnittsberegning skal fellesordningen hvert år tilføres reguleringspremier tilsvarende summen av årlige reguleringspremier etter § 9–5 annet ledd for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet reguleringspremie til fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom samlet premiereserve for hver av pensjonsordningene på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettighetene. Kostnader for tjenester kan beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.
Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om premier som nevnt i § 9–5 tredje ledd skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning som nevnt i annet ledd.
Departementet kan fastsette nærmere regler om fellesordninger for premieberegning.
§ 9–7. Premieberegning ut fra lineær opptjening mv.
Ved beregning av pensjonsordningenes premier skal det legges til grunn at medlemmenes rett til pensjon opptjenes lineært fra tidspunktet for medlemskap i pensjonsordningen og frem til en pensjonsalder på 67 år eller annen særaldersgrense. Skal tidligere tjenestetid fra statlig eller annen kommunal pensjonsordning medregnes, regnes tidspunktet for medlemskap fra et tilsvarende tidligere tidspunkt.
Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 9–3 gjelder tilsvarende.
Dersom et medlem gjør bruk av rett til å fratre med rett til utbetaling av pensjon før nådd pensjonsalder, skal det kreves tilleggspremie som nevnt i § 9–5 tredje ledd.
§ 9–8. Endring i forutsetningene for det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget
Viser det seg at fradraget i pensjonsytelsene for ytelser utbetalt av folketrygden blir mindre enn lagt til grunn ved premieberegningen, skal det beregnes tilleggspremie etter § 9–5 tredje ledd til dekning av differansen. Det gjelder også dersom årsaken er endring i regelverket for folketrygden som medfører at ytelsene fra folketrygden reduseres eller vil bli redusert. Blir fradraget for ytelser fra folketrygden større enn lagt til grunn ved premieberegningen, skal overskytende premiereserve tilføres premiefondet.
Viser det seg ellers at vesentlige forutsetninger for beregningsgrunnlag som er benyttet ved beregning av premier i tidligere år svikter, skal det fastsettes nytt beregningsgrunnlag og i tilfelle endrede vilkår for pensjonsordningen. Forbehold om rett til endring av premie i slike tilfelle skal fremgå av vilkårene for pensjonsordningen.
Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 9–5 første og annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 9–9. Innbetaling av premie
Blir premie for et forsikringsår ikke innbetalt ved årets utgang eller ved utløpet av annen frist fastsatt i nytt premievarsel etter forsikringsavtaleloven § 14–2, bortfaller den økning av forsikringsforpliktelsene som den ikke innbetalte premien skulle dekke. Medlemmene i pensjonsordningen eller pensjonsordningene skal i tilfelle varsles om dette. Det kan likevel ikke som følge av slikt bortfall kreves tilbakebetaling av for meget utbetalt pensjon.
Departementet kan fastsette nærmere regler om innbetaling av premie.
§ 9–10. Minstekrav til premiereserve
Premiereserven for pensjonsordningen skal til enhver tid være så stor at den etter det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre rett til opptjent pensjon for medlemmene, herunder rett til uførepensjon og etterlattepensjon.
Premiereserven for en pensjonsordning skal minst tilsvare summen av de premiereserver som trengs for å sikre retten til opptjent pensjon for hvert enkelt medlem i pensjonsordningen, herunder premiereserve opptjent av arbeidstakere som har fratrådt sin stilling. Dette gjelder likevel ikke premiereserve for fratrådt arbeidstaker som får medregnet tjenestetiden i annen ordning dersom tilhørende premiereserve er overført. For medlem som har fått medregnet tjenestetid fra annen pensjonsordning, jf. § 9–7 første ledd, uten overføring av tilhørende premiereserve, skal det gjøres fradrag tilsvarende den premiereserve som vil være tilstrekkelig for å sikre rett til pensjon opptjent ved slik medregnet tjenestetid.
Ved beregningen av premiereserve skal det gjøres fradrag i pensjonsytelsene for de ytelser som, ut fra de til enhver tid gjeldende regler for folketrygden, kan antas å bli utbetalt av folketrygden, jf. § 9–5 fjerde ledd.
Ved beregningen av premiereserve skal det også gjøres fradrag for forsikringsforpliktelser som er bortfalt etter § 9–9.
§ 9–11. Pensjonsordningens midler
En kommunal pensjonsordnings midler tilsvarer premiereserve til sikring av opptjent pensjon til enhver tid, samt tilleggsavsetninger, kursreserve og premiefond.
§ 9–12. Rådighet over pensjonsordningens midler
Pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra forsikringstakerens midler. Midlene hefter ikke for forsikringstakerens forpliktelser og kan ikke ved pantsettelse eller på annen måte benyttes til å sikre eller å dekke dennes kreditorer.
Midlene kan ikke benyttes til å utbetale pensjoner eller andre ytelser til arbeidstakere som ikke er opptatt som medlem.
For premiefond knyttet til pensjonsordningen gjelder lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 10–2 til 10–4 tilsvarende så langt de passer.
§ 9–13. Kapitalforvaltningen
Pensjonsordningens midler skal forvaltes i samsvar med de regler for kapitalforvaltningen i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser som gjelder til enhver tid, med mindre annet følger av § 9–15.
Renten for lån til forsikringstaker eller medlemmer skal settes lik vanlig markedsrente for tilsvarende lån. Lånevilkårene skal gi adgang til å endre renten i samsvar med utviklingen av markedsrenten.
Avkastning av midler knyttet til premiefond skal årlig tilføres premiefondet.
§ 9–14. Overskudd
Overskudd tilført pensjonsordningen skal godskrives forsikringstakeren og overføres til pensjonsordningens premiefond.
Overskudd på premiereserve knyttet til pensjon under utbetaling eller knyttet til oppsatt pensjonsrettighet til fratrådt arbeidstaker skal likevel tilføres premiereserven dersom pensjonsytelsen eller pensjonsrettigheten ikke blir regulert i samsvar med årlig endring av grunnbeløpet i folketrygden.
§ 9–15. Egen investeringsportefølje
Forsikringstakeren kan i samsvar med bestemmelser i regelverket for pensjonsordningen avtale at midler tilsvarende pensjonsordningens premiereserve skal forvaltes som en investeringsportefølje tilordnet pensjonsordningen. Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal sammensettes og hvilken adgang det er til å endre sammensetningen, samt den avkastningsgaranti som i tilfelle er knyttet til porteføljen.
Avkastning ut over det som er lagt til grunn i pensjonsordningens beregningsgrunnlag overføres til premiefondet.
Er avkastningen på investeringsporteføljen i en regnskapsperiode ikke så stor som forutsatt i beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen, skal differansen kreves dekket ved overføring fra premiefondet eller tilskudd fra forsikringstakeren. Pensjonsinnretningen svarer overfor de forsikrede for at differansen blir dekket.
Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 11–3 til 11–5 gjelder tilsvarende.
§ 9–16. Pensjonsinnretningens opplysningsplikt
Pensjonsinnretningen skal opprette og føre egen konto for hver pensjonsordning. Kontoen skal inneholde regnskap og status pr. 31. desember for det enkelte år. Nærmere regler fastsettes av Kredittilsynet.
Pensjonsinnretningen skal hvert år sende forsikringstakeren utskrift av kontoen for pensjonsordningen sammen med opplysninger som vil være av vesentlig betydning for forsikringstakerens vurdering av forsikringsforholdet. Kredittilsynet gir nærmere regler om dette.
Pensjonsinnretningen skal utstede et pensjonsbevis til arbeidstakere som fratrer sin stilling uten rett til straks begynnende pensjon. Pensjonsbeviset skal opplyse hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har opptjent (oppsatte rettigheter) på fratredelsestidspunktet. Pensjonsinnretningen skal senere på forespørsel fra innehaveren av pensjonsbeviset gi oppdatert informasjon. Ved flytting av pensjonsordningen som omfatter den oppsatte rettighet i medhold av § 10–11, skal pensjonsinnretningen som pensjonsordningen flyttes fra, informere den fratrådte arbeidstaker.
§ 9–17. Flytting av pensjonsordning
Pensjonsordningen og dens midler kan flyttes til annen pensjonsinnretning etter reglene i kapittel 10.
§ 9–18. Opphør av pensjonsordningen
Dersom et foretak med kommunal pensjonsordning går konkurs eller det er truffet vedtak om at foretaket eller dets virksomhet skal avvikles, skal pensjonsordningen opphøre. Det samme gjelder om foretaket slutter å betale premie til pensjonsordningen og premien ikke kan dekkes av midler i premiefondet.
Når en pensjonsordning opphører, skal pensjonsordningens midler fordeles mellom medlemmene, pensjonistene og arbeidstakere som har fratrådt sine stillinger på grunnlag av premiereserven knyttet til opptjente pensjonsrettigheter til hver enkelt person, og benyttes til å sikre deres rett til pensjon i pensjonsinnretningen.
Kapittel 10. Flytting
§ 10–1. Virkeområde og flytterett
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder flytting mellom pensjonsinnretninger av:
pensjonsordninger i henhold til lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon,
pensjonsordninger i henhold til innskuddspensjonsloven,
pensjonsordninger som omfattes av kapittel 9,
andre kollektive pensjonsordninger,
fripoliser, pensjonskapitalbevis og tilsvarende individuelle pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger,
individuelle pensjonsavtaler (pensjonsforsikrings- og livrentekontrakter, og andre pensjonsavtaler),
andre livsforsikringskontrakter.
Kontrakt som nevnt i første ledd bokstav a til g kan flyttes til annen pensjonsinnretning. Med flytting menes oppsigelse av kontrakten for overføring av tilhørende midler til en tilsvarende kontrakt opprettet i en annen pensjonsinnretning.
Som pensjonsinnretning regnes her livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Omdanning, sammenslåing og deling av pensjonsordning i forbindelse med flytting kan foretas i henhold til ellers gjeldende regler. Tilsvarende gjelder for sammenslåing og omdanning av fripoliser, pensjonskapitalbevis og andre individuelle pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger.
Departementet kan gi nærmere regler til utfylling, gjennomføring og avgrensning av reglene i kapitlet her.
A. Flytting av kollektive pensjonsordninger
§ 10–2. Flytting av kollektive pensjonsordninger
For foretak som flytter pensjonsordning som nevnt i § 10–1 første ledd bokstav a til c eller en kollektiv livrenteordning, gjelder reglene i §§ 10–2 til 10–10. Som foretak regnes her også kommune eller foretak som har kommunal pensjonsordning.
Flytting må omfatte hele pensjonsordningen. Ved flytting av kommunal pensjonsordning omfattes også oppsatte pensjonsrettigheter og midler knyttet til slike rettigheter.
Gjelder flyttingen et foretak som har felles pensjonsordning med ett eller flere andre foretak, skal foretaket og dets gruppe av medlemmer med tilhørende del av midlene i pensjonsordningen skilles ut fra den felles pensjonsordningen.
§ 10–3. Rettigheter i den nye pensjonsordningen
Arbeidstakernes og pensjonistenes rettigheter etter flyttingen skal fastsettes i regelverket for den nye pensjonsordningen.
Det nye regelverket kan ikke inneholde bestemmelser som innebærer reduksjon av arbeidstakeres rett til opptjent pensjon med tilhørende premiereserve eller til opptjent pensjonskapital. Pensjonister skal sikres pensjonsytelser med tilhørende premiereserve eller pensjonskapital som minst tilsvarer den rett til ytelser som gjaldt før flyttingen.
Bestemmelsene i paragrafen her er ikke til hinder for at regelverket for pensjonsordningen endres etter ellers gjeldende regler med virkning for opptjening av pensjon ved tjenestetid etter flyttingen, og heller ikke for at pensjonsordningens midler etter flyttingen forvaltes helt eller delvis som egen investeringsportefølje etter ellers gjeldende regler.
§ 10–4. Medlemmenes uttalerett mv.
Før foretaket flytter pensjonsordningen, skal det sørge for at medlemmene mottar fullstendige opplysninger om flyttingen av pensjonsordningen og hvilke rettigheter de vil få i den nye pensjonsordningen. Avgivende og mottakende pensjonsinnretning plikter å påse at foretakets informasjon er korrekt og utfyllende.
Spørsmålet om flytting av pensjonsordningen skal forelegges styringsgruppen for pensjonsordningen til uttalelse.
Medlemmer i pensjonsordningen skal også gis anledning til å uttale seg. For øvrig kan en arbeidstakerorganisasjon uttale seg på vegne av sine medlemmer. Annet kan fastsettes i tariffavtale.
§ 10–5. Oppsigelse. Flyttegebyr
Kontrakt om pensjonsordning kan sies opp med en frist på to måneder. Oppsigelse skal skje skriftlig. Kravet om skriftlighet er ikke til hinder for at oppsigelse kan oversendes elektronisk, dersom det er benyttet en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer meldingens innhold.
Første ledd er ikke til hinder for at det avtales at oppsigelsesfristen ikke skal utløpe før ved første kvartalsskifte, halvårsskifte eller årsskifte for pensjonsordninger med årspremie beregnet etter reglene i § 9–6 eller § 11–5.
Ved utløpet av fristen for oppsigelse går risiko knyttet til medlemmer og pensjonister i pensjonsordningen over på den pensjonsinnretning pensjonsordningen flyttes til.
Foretaket skal betale et flyttegebyr til dekning av kostnader som pensjonsinnretningen har ved å avslutte kontrakten og overføre pensjonsordningens midler til annen pensjonsinnretning. Departementet kan gi nærmere regler om flyttegebyr.
§ 10–6. Oppgjørsfrist
Ved oppsigelsesfristens utløp skal pensjonsinnretningen overføre pensjonsordningens midler til den nye pensjonsinnretningen. Oppgjørsfristen er likevel to måneder etter utløpet av oppsigelsesfristen når pensjonsordningens midler overstiger NOK 300 mill.
Pensjonsinnretningene kan ved avtale fastsette annen frist for etteroppgjør enn det som følger av første ledd.
§ 10–7. Beregning av pensjonsordningens midler
En ytelsesbasert pensjonsordnings midler omfatter premiereserve til sikring av opptjent pensjon, herunder premiereserve for uføre- og etterlatteytelser, samt tilleggsavsetninger , pensjonistenes overskuddsfond og premiefondet. Pensjonsordningens andel av overskudd i flytteåret omfattes også.
I pensjonsordninger med innskuddspensjon omfatter pensjonsordningens midler pensjonskapitalen og innskuddsfondet, samt pensjonsordningens andel av overskudd i flytteåret.
Pensjonsordningens midler skal tilsvare forsikringsteknisk beregnet verdi på tidspunktet for oppsigelsesfristens utløp. Ved beregningen kan det tas utgangspunkt i kontoutskriften for siste regnskapsår og senere endringer i tiden fram til utløpet av oppsigelsesfristen. Pensjonsordningens andel av årets overskudd beregnes med utgangspunkt i den dato oppsigelsesfristen utløper.
Forvaltes pensjonsordningens midler i egen eller egne investeringsporteføljer, legges markedsverdien av porteføljen ved utløpet av oppsigelsesfristen til grunn ved verdiberegningen. Dette gjelder også avkastnings- og verdisikringsgarantier knyttet til porteføljene. Foretakspensjonsloven § 11–1 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 10–8. Premiereserve for uføreytelser
Premiereserve for uføreytelser til medlemmer som er blitt uføre før utløpet av oppsigelsesfristen, skal tilsvare kravet til full avsetning beregnet etter det beregningsgrunnlag som gjaldt for pensjonsordningen ved utløpet av oppsigelsesfristen. Fastsatt uføregrad legges til grunn selv om uføregraden blir fastsatt etter dette tidspunkt.
Medlem som er sykmeldt ved utløpet av oppsigelsesfristen, skal her anses som ufør dersom den sykdom som da var konstatert, har gitt rett til rehabiliterings- og attføringspenger eller uføreytelser innen ett år etter utløpet av oppsigelsesfristen.
Tidsfristen i annet ledd kan fravikes ved avtale mellom pensjonsinnretningene. Slik avtale berører ikke foretakets eller de forsikredes rettigheter overfor avgivende pensjonsinnretning etter annet ledd med mindre foretaket samtykker til at forpliktelsene overtas av mottakende pensjonsinnretning.
§ 10–9. Oppgjørsmåte
Pensjonsordningens midler beregnet etter reglene i §§ 10–7 og 10–8 skal overføres i penger. Det kan avtales mellom pensjonsinnretningene at oppgjør for midler plassert i egen investeringsportefølje skal skje ved overføring av porteføljen.
Ved overføring av midler etter utløpet av oppsigelsesfristen skal det svares avkastning av midlene fra utløpet av oppsigelsesfristen og frem til den dag midlene blir overført. Avkastningen beregnes etter renten på folioinnskudd i Norges Bank tillagt to prosentenheter, med mindre en høyere rente avtales mellom pensjonsinnretningene.
§ 10–10. Anvendelse av overførte midler
Overført premiereserve skal anvendes til sikring av medlemmenes og pensjonistenes rettigheter i samsvar med det nye regelverket for pensjonsordningen og det beregningsgrunnlag som dette bygger på.
Tilleggsavsetninger , pensjonistenes overskuddsfond og premiefond skal etter overføringen fortsatt være en del av pensjonsordningens midler og anvendes etter ellers gjeldende regler.
Er overført premiereserve ikke tilstrekkelig til å sikre rettighetene til de enkelte medlemmer eller pensjonister, skal manglende premiereserve tilføres fra premiefondet. Resten dekkes i tilfelle ved overførte tilleggsavsetninger eller ved overføringer fra foretaket.
Er overført premiereserve knyttet til medlemmenes og pensjonistenes rett til opptjent pensjon større enn nødvendig for å sikre deres rettigheter, skal overskytende premiereserve benyttes til engangspremie for tillegg til pensjonsytelsene. I kommunale pensjonsordninger skal overskytende premiereserve overføres til premiefondet.
Pensjonskapital og innskuddsfond i pensjonsordning med innskuddspensjon skal etter overføringen forvaltes i samsvar med det nye regelverket for pensjonsordningen og det beregningsgrunnlag dette i tilfelle bygger på.
B. Flytting av pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger
§ 10–11. Flytting sammen med pensjonsordningen
Ved flytting av en kommunal pensjonsordning skal oppsatte pensjonsrettigheter i pensjonsordningen med tilhørende midler, samtidig overføres til den nye pensjonsinnretningen. Bestemmelsene i §§ 10–3, 10–5 tredje og fjerde ledd, 10–7 første, tredje og fjerde ledd, 10–8, 10–9 og 10–10 første til fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Ved flytting av andre pensjonsordninger overføres ikke pensjonsrettigheter knyttet til fripoliser eller pensjonskapitalbevis til den nye pensjonsinnretningen, med mindre den som har rett til fripolisen eller pensjonskapitalbeviset krever det etter reglene i § 10–13.
§ 10–12. Flytting ved medregning av tidligere tjenestetid
Blir en arbeidstaker medlem av pensjonsordning med foretakspensjon som har bestemmelser om medregning av tjenestetid, gjelder reglene i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 4–11 til 4–13. Ved beregningen av de midler som skal overføres, gjelder § 10–7 første, tredje, og fjerde ledd tilsvarende. For øvrig gjelder §§ 10–5 fjerde ledd, 10–9 og 10–10 første til fjerde ledd tilsvarende så langt de passer.
§ 10–13. Flytting av fripolise og pensjonskapitalbevis
Den som har rett til pensjonsrettigheter knyttet til fripolise eller pensjonskapitalbevis, kan flytte kontrakten til en annen pensjonsinnretning.
Bestemmelsene om oppsigelsesfrist, risikoovergang og flyttegebyr i § 10–5 første, tredje og fjerde ledd, samt oppgjørsfrist i § 10–6 gjelder tilsvarende.
Ved beregning, oppgjør og anvendelse av de midler som skal overføres, gjelder bestemmelsene i §§ 10–7, 10–8, 10–9 og 10–10 første, andre og femte ledd tilsvarende.
C. Flytting av individuelle pensjonsavtaler
§ 10–14. Flytteretten
Den som har en individuell pensjonsavtale, eller en individuell livrenteforsikring, kan flytte kontrakten til en annen pensjonsinnretning.
Bestemmelsene om oppsigelsesfrist, risikoovergang og flyttegebyr i § 10–5 første, tredje og fjerde ledd, samt oppgjørsfrist i § 10–6, gjelder tilsvarende.
Ved beregningen av de midler som skal overføres, gjelder bestemmelsene i §§ 10–7 og 10–8. Oppgjør foretas etter reglene i § 10–9.
Overførte midler skal anvendes til å sikre rettighetene etter den nye pensjonsavtalen etter reglene i § 10–10 første og annet ledd. Er premiereserve for pensjonsforsikring ikke tilstrekkelig til å sikre rettighetene etter den nye kontrakten, kan resten dekkes ved overføring fra premiefondet eller i tilfelle fra tilleggsavsetninger knyttet til forsikringen. Overskytende premiereserve benyttes til å øke ytelsene, med mindre forsikringstakeren krever at midlene skal overføres til premiefond.
Person som er oppnevnt som begunstiget under pensjonsavtalen, skal underrettes om flyttingen.
For individuelle pensjonsavtaler kan avgivende pensjonsinnretning ta forbehold om at det skal beregnes et fradrag i premiereserven (seleksjonsfradrag). Slikt fradrag kan bare kreves dersom den pensjonsinnretningen kontrakten flyttes til, legger til grunn ny helseprøving av forsikrede. Departementet kan gi nærmere regler.
Kapittel 11. Fellesordning for premieberegning for pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon
§ 11–1. Virkeområde mv.
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon hvor finansieringsordningen er basert på premieberegning i fellesordninger.
En felles pensjonsordning for konsernforetak kan utgjøre en fellesordning.
En kommunal pensjonsordning kan inngå i fellesordning som nevnt i første ledd.
En pensjonsinnretning som har en eller flere fellesordninger skal føre regnskap for hver fellesordning.
Kongen kan gi nærmere regler til ufylling, gjennomføring og avgrensning av reglene i kapitlet her.
§ 11–2. Årets premier
Årlig premie for en pensjonsordning skal tilsvare summen av ordinær årspremie, reguleringspremie og særskilte engangspremier for ytelser som ikke kan premiesettes på forhånd.
Premier beregnes etter § 11–3 for så vidt annet ikke følger av reglene i §§ 11–4 og 11–5 om fellesordning for premieberegning.
§ 11–3. Premieberegning
Pensjonsordningen skal årlig tilføres en premie som etter beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre rett til pensjon som medlemmene vil opptjene i løpet av året, med tillegg av årets risikopremier og kostnader for tjenester (ordinær årspremie). Premie for hvert år beregnes ved årets begynnelse og senere i året i takt med lønnsutviklingen.
Pensjonsordningen skal i tillegg hvert år tilføres premie til dekning av oppregulering i løpet av året av opptjente pensjonsrettigheter (reguleringspremie). Reguleringspremien beregnes på tidspunktet for oppreguleringen ut fra lønnsutviklingen i løpet av året.
Pensjonsordningen skal også hvert år tilføres premie til dekning av pensjonsrettigheter som medlemmene i tilfelle får i løpet av året, og som ikke kan premiesettes på forhånd. Slik premie beregnes på det tidspunkt pensjonsrettighetene oppstår.
§ 11–4. Vilkår for fellesordning for premieberegning
Bestemmelsene i § 8–5 er ikke til hinder for at det opprettes fellesordninger som består av flere pensjonsordninger, for at premie for den enkelte pensjonsordning som inngår i en fellesordning, skal bli fastsatt ved beregning basert på prinsipper som vil motvirke at pensjonskostnaden for de enkelte medlemmer for tilsvarende pensjonsrettigheter vil variere med medlemmenes kjønn og alder.
Alle pensjonsordningene i en fellesordning skal ha pensjonsplaner som gir samme typer av pensjonsytelser. Forholdet mellom alderspensjonsytelse og etterlatteytelse for det enkelte medlem, skal være det samme etter pensjonsplanene for alle pensjonsordningene. Alle pensjonsordningene skal bygge på samme beregningsrente og i hovedsak samme beregningsgrunnlag.
Pensjonsordninger med pensjonsplaner som gir forskjellig ytelsesnivå for alderspensjon, kan inngå i samme fellesordning.
§ 11–5. Premieberegning i fellesordninger
En fellesordning opprettet etter § 11–4, skal hvert år tilføres premie tilsvarende summen av ordinær årspremie fastsatt etter forsikringsteknisk beregning for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet ordinær premie til fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom den rett til alderspensjon som vil bli opptjent i løpet av året for samtlige medlemmer av hver av pensjonsordningene. Kostnader for tjenester kan unntas fra fordeling i fellesordningen.
Opptas en arbeidstaker som medlem av en pensjonsordning i løpet av et forsikringsår, belastes tilleggspremie for den del av året som da gjenstår. Tillegget beregnes ut fra pensjonsordningens andel av samlet årspremie til fellesordningen og den prosentvise økning av pensjonsordningens beregningsgrunnlag etter første ledd annet punktum som det nye medlemmet representerer. Avvik fra forsikringsteknisk beregnet premie inngår ved beregningen av ordinær årspremie til fellesordningen i det etterfølgende år. Bestemmelsene i første til tredje punktum gjelder tilsvarende ved beregning av premietillegg for særskilt lønnsøkning for et medlem av pensjonsordningen.
Dersom det i løpet av et forsikringsår opptas en ny pensjonsordning i en fellesordning, skal den ordinære årspremie beregnes ut fra den samlede ordinære årspremie til fellesordningen som er beregnet for året, og den prosentvise økning av det samlede beregningsgrunnlag etter første ledd annet punktum som pensjonsordningen representerer.
En fellesordning skal hvert år tilføres reguleringspremier tilsvarende summen av årlig reguleringspremie etter § 11–3 annet ledd for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet reguleringspremie til fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom samlet premiereserve for hver av pensjonsordningene på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettighetene. Kostnader for tjenester kan beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.
Det skal fastsettes i forsikringsavtalen i hvilken utstrekning premier som nevnt i § 11–3 tredje ledd skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning som nevnt i første ledd.
§ 11–6. Eldre arbeidstakere
Alle pensjonsordninger i en fellesordning skal ha samme regler om opptak av medlemmer som har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen, og om rett til pensjon og medregning av tidligere tjenestetid for slike arbeidstakere når de er opptatt som medlemmer, jf. foretakspensjonsloven § 3–9 annet og tredje ledd, jf. § 5–6 første ledd bokstav c.
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som ikke opptas som medlem av pensjonsordning i en fellesordning fordi de har mindre enn et fastsatt antall år igjen til pensjonsalderen, sikres rett til pensjon i pensjonsordning med innskuddspensjon eller engangsbetalt foretakspensjon.
§ 11–7. Innbetaling av premie
Ordinær årspremie beregnet etter § 11–3 første ledd og § 11–5 første til tredje ledd, skal innbetales i like kvartalsvise terminer, med mindre det er fastsatt i forsikringsavtalen at den ordinære årspremien skal betales på forskudd før forsikringsåret begynner eller i like mange månedlige terminer. Premietillegg for nye medlemmer eller som følge av lønnsøkning for medlemmene skal kreves innbetalt så snart tillegget er beregnet, men innbetalingen kan fordeles i like deler over de premieterminer som da gjenstår.
Reguleringspremie skal kreves innbetalt så snart den årlige reguleringspremien kan fastsettes. Innbetalingen kan fordeles i like deler over de premieterminer som gjenstår når reguleringspremien er fastsatt.
Engangspremier som nevnt i § 11–3 tredje ledd skal kreves innbetalt så snart de er fastsatt. Det kan i påkravet fastsettes at innbetaling først skal skje samtidig med årets siste premietermin eller senest ved årets utgang.
Blir premie for et forsikringsår ikke innbetalt ved årets utgang eller ved utløpet av annen frist fastsatt i nytt premievarsel etter lov om forsikringsavtaler § 14–2, bortfaller den økning av forsikringsforpliktelsene som den ikke innbetalte premie skulle dekke. Medlemmene i pensjonsordningen skal i tilfelle varsles om dette. Det kan likevel ikke som følge av slikt bortfall kreves tilbakebetaling av for meget utbetalt pensjon.
Når det er gitt varsel om krav på premie med betalingsfrist i samsvar med reglene i paragrafen her, skal kravet inntektsføres som forfalt premie selv om kravet forfaller til betaling på et senere tidspunkt.
§ 11–8. Minstekrav til premiereserve
Premiereserven for en pensjonsordning som inngår i en fellesordning, skal i samsvar med foretakspensjonsloven § 9–1 til enhver tid minst tilsvare summen av de premiereserver som trengs for å sikre retten til opptjent pensjon for hvert medlem av pensjonsordningen, herunder premiereserve for rett til pensjon opptjent av arbeidstakere som har fratrådt sin stilling med rett til utbetaling av pensjon ved fratreden.
Ved beregning av premiereserve etter første ledd skal det gjøres fradrag for økning av forsikringsforpliktelsene som er bortfalt etter § 11 -7 fjerde ledd.
IV. Skadeforsikring
Kapittel 12. Alminnelige regler om skadeforsikring
§ 12–1. Premier
Et skadeforsikringsselskap skal benytte premier som står i rimelig forhold til den risiko som overtas og de tjenester som ytes.
Selskapets premier skal være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for at forpliktelsene etter inngåtte kontrakter blir oppfylt og skal være betryggende ut fra selskapets økonomi.
Selskapet skal påse at premietariffene utformes slik at det ikke vil skje urimelig forskjellsbehandling mellom produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.
Kredittilsynet skal føre kontroll for å påse at de premier som benyttes er i samsvar med reglene i første til tredje ledd. Kongen kan forby bruk av premier som Kongen finner er ubetryggende eller urimelige.
§ 12–2. Forsikringstekniske avsetninger
Et skadeforsikringsselskap skal til enhver tid ha forsvarlige forsikringstekniske avsetninger til sikring av sine forsikringsforpliktelser.
Kongen gir nærmere regler om beregningen av avsetningskravene, herunder om sikkerhetsavsetninger og andre avsetninger til dekning av risikofaktorer avledet av forsikringsvirksomheten.
§ 12–3. Aktuar- og takseringstjenester
Kongen kan gi regler om aktuarkompetanse i skadeforsikringsselskaper. § 8–24 gjelder tilsvarende.
Kongen kan gi nærmere regler om takseringstjenester i skadeforsikringsselskap.
V. Øvrige bestemmelser
Kapittel 13. Alminnelige regler om forsikringsmegling
§ 13–1. Forskrifter
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om forsikringsmegling.
Kapittel 14. Garantiordninger
§ 14–1. Skadeforsikringsselskapenes garantiordning
Alle selskaper som har konsesjon til å drive direkte skadeforsikring, unntatt kredittforsikring, plikter å være medlem av skadeforsikringsselskapenes garantiordning.
Medlemmene plikter å bidra til garantiordningen i forhold til deres direkte premieinntekt i Norge de siste tre regnskapsår. I løpet av en periode på tre år kan et medlem ikke pålegges større bidrag enn 1,5 prosent av direkte premieinntekt i Norge de siste tre regnskapsår.
Kredittilsynet gir regler for medlemmenes årlige avsetninger til garantiordningen.
§ 14–2. Styre
Garantiordningen har et styre på fem medlemmer med personlige varamedlemmer, som alle oppnevnes av Kongen. Gyldig vedtak i styret er fattet når minst tre styremedlemmer stemmer for.
Kredittilsynet har rett til å sammenkalle styret når dette finnes nødvendig. Kredittilsynet har plikt til straks å sammenkalle styret når det er grunn til å frykte for at et medlem av garantiordningen ikke vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter forsikringskontraktene.
De omkostninger som er forbundet med garantiordningen, utlignes etter de regler som gjelder for utligning av utgiftene til forsikringstilsyn.
§ 14–3. Garantiordningens virksomhet
Styret beslutter innkalling av bidrag fra medlemmene, og avgjør hvordan midlene skal benyttes for å forhindre eller redusere tap for de sikrede etter forsikringskontraktene. Det kan settes vilkår for støtte til et selskap.
Styrets vedtak kan påklages til eller omgjøres av Kongen etter reglene i forvaltningslovens kapittel VI.
Garantiordningen trer inn i de sikredes krav mot selskapet i den utstrekning kravene dekkes gjennom garantiordningen. Styret avgjør disponeringen av de midler som kommer inn ved at krav blir innfridd.
§ 14–4. Livs- og kredittforsikringsselskaper
Kongen kan gi forskrifter om garantiordninger for livsforsikringsselskaper og kredittforsikringsselskaper.
Kapittel 15. Avvikling mv.
§ 15–1. Avvikling av forsikringsselskap
Vedtak om avvikling eller oppløsning av forsikringsselskap må godkjennes av Kongen. Dette gjelder ikke hvis selskapets konsesjon trekkes tilbake. I så fall plikter styret straks å iverksette avvikling.
Etter at vedtak som nevnt i første ledd første punktum er godkjent, må tegning av nye og fornyelse av eldre forsikringer ikke finne sted.
Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved anvendelsen av reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 16. Aksjeloven kapittel 16 får tilsvarende anvendelse på gjensidige selskaper.
§ 15–2. Plikt til å avvikle gjensidig selskap
Synker forsikringsbestanden i et gjensidig forsikringsselskap under det som er vedtektsfestet etter § 4–3 bokstav c, plikter styret straks og med høyst 14 dagers varsel å sammenkalle det selskapsorgan som har myndighet til å vedta avvikling av selskapet.
Blir avvikling ikke vedtatt, og er bestanden fortsatt for lav tre måneder etter at selskapsorganet holdt sitt møte, plikter styret å iverksette avvikling. Tegning av nye og fornyelse av eldre forsikringer må ikke finne sted etter at avvikling er vedtatt eller iverksatt.
§ 15–3. Overdragelse av forsikringsbestanden
Avviklingsstyret kan inngå avtale med annet forsikringsselskap om overføring av hele forsikringsbestanden. Avtalen må godkjennes av Kredittilsynet.
§ 15–4. Omdanning til annen selskapsform
Kontrakter inngått med forsikringsselskap før omdanning til annen selskapsform er også etter omdanningen bindende for forsikringsselskapet og dets medkontrahenter.
§ 15–5. Fusjon og fisjon
Et gjensidig forsikringsselskap kan overdra eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet til et annet gjensidig forsikringsselskap mot at medlemmene blir medlemmer i det overtakende selskap.
Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 13–15 og § 14–7, jf § 13–15. Reglene i aksjeloven kapitlene 13 og 14 og § 4–26 gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper.
Kapittel 16. Utenlandske forsikringsselskapers virksomhet i Norge
§ 16–1. Filial av utenlandsk selskap
Utenlandsk forsikringsselskap kan drive forsikringsvirksomhet i Norge gjennom filial. Bestemmelsene i § 3–1 t.o.m. § 3–7, kapittel 4, 5 og 15 og §§ 6–3, 6–4, 6–5 og 12–2 gjelder ikke for filialer av utenlandske selskaper.
Tillatelse etter første ledd kan kun gis utenlandsk forsikringsselskap som har tillatelse i sitt hjemland til å drive forsikringsvirksomhet og som er underlagt betryggende tilsyn der. Før forsikringsselskapet starter sin virksomhet i Norge gjennom filial, skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forsikringsselskapets hjemland og Kredittilsynet.
Et utenlandsk selskap som i sitt hjemland ikke oppfyller kravene i § 1–3, kan opprette flere filialer i Norge i samsvar med § 1–3. Disse må hver for seg oppfylle vilkårene i §§ 16–2 til 16–8. Selskap som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og som driver virksomhet i Norge som skadeforsikringsselskap, kan også overta kredittforsikringer.
§ 16–2. Generalagent
Selskapet skal utpeke en fullmektig (generalagent) til å lede filialen her i riket. Generalagenten representerer selskapet utad, og har fullmakt til å forplikte selskapet overfor tredjemann, og til å motta søksmål på selskapets vegne. Generalagenten skal være bosatt her i riket.
Et selskap må kun ha én generalagent innenfor hver av de forsikringsbransjer som etter § 1–3, jf. § 16–1 tredje ledd, må drives i separate filialer. En generalagent kan imidlertid benytte underagenter.
Et norsk selskap med begrenset ansvar kan være generalagent hvis samtlige styremedlemmer er bosatt her i riket. Et selskap av en annen art kan være generalagent hvis alle ansvarlige deltakere er bosatt her i riket.
§ 16–3. Norsk rett
Dersom ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov, skal det utenlandske selskapet i alle rettsforhold som springer ut av filialens virksomhet, være underkastet norsk rett og norske domstolers avgjørelser. Selskapet har verneting der filialen har forretningssted.
§ 16–4. Kapitalkrav i skadeforsikring
Et utenlandsk skadeforsikringsselskap med filial i Norge skal her i riket være i besittelse av en kapital bestemt etter regler gitt av Kongen.
§ 16–5. Kapitalkrav i livsforsikring
Et utenlandsk livsforsikringsselskap med filial i Norge skal her i riket være i besittelse av en kapital beregnet etter reglene i §§ 8–15, 8–16 og 8–25. Kongen kan gi regler om minstekrav til kapital her i riket.
§ 16–6. Deponering, offentlig administrasjon, avvikling
Den kapital som et utenlandsk forsikringsselskap etter §§ 16–4 og 16–5 skal ha her i riket, skal deponeres i norsk bank og forvaltes etter de regler som gjelder for tilsvarende norsk forsikringsselskap. Vedkommende bank er ansvarlig for at kapitalen ikke frigis eller utbetales uten Kredittilsynets samtykke.
Dersom det utenlandske selskap kommer under insolvensbehandling i sitt hjemland, eller dersom Kredittilsynet ellers har grunn til å tro at selskapet ikke vil komme til å oppfylle sine forpliktelser etter forsikringsavtaler inngått gjennom filialen i Norge etter hvert som de forfaller, gjelder reglene i lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner kapitlene 3 og 4 tilsvarende så langt de passer for selskapets kapital her i riket.
Ved nedleggelse av filialen kan det deponerte beløp ikke frigis før selskapet har dekket alle sine kjente forpliktelser etter forsikringsavtaler inngått gjennom filialen. Før beløpet frigis, skal det innrykkes i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg innen en av Kredittilsynet fastsatt frist.
Reglene i denne paragraf gjelder ikke for selskap som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Kongen kan gi nærmere regler om deponering, om nedleggelse av filial og om fremgangsmåten ved insolvensbehandling fra selskap med hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde som utøver virksomhet gjennom filial i Norge.
§ 16–7. Konsesjonssøknad
I tillegg til det som følger av kapittel 2, skal konsesjonssøknaden for en utenlandsk filial være bilagt:
Bevis for at den valgte representant er i besittelse av de i § 16–2 nevnte egenskaper.
Offisiell bekreftelse på at selskapet er lovlig stiftet i sitt hjemland med opplysninger om hvor lenge det har drevet den anmeldte virksomhet i sitt hjemland, og om hjemlandets tilsynsmyndigheter i de siste tre år har hatt bemerkninger til den måte forsikringsvirksomheten er utøvet.
Selskapets regnskaper og årsberetninger for de tre siste regnskapsår.
En erklæring fra selskapets øverste organ om at det forplikter seg til å underkaste seg norsk rett og norske domstolers avgjørelser for de rettsforhold som oppstår av forsikringsvirksomheten i Norge.
Den originale fullmakt for generalagenten. I fullmakten skal det stå at generalagenten er rette vedkommende også til å motta søksmål for norske domstoler.
Et eksemplar av selskapets vedtekter.
En fortegnelse over selskapets styremedlemmer,
Erklæring om at selskapet er villig til å oppfylle kapitalkravene.
Ovennevnte bilag kan av Kredittilsynet kreves oversatt til norsk av godkjent translatør.
Filialen skal meldes til Foretaksregisteret etter reglene som gjelder for anmeldelse av utenlandsk foretak.
Kongen kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning bestemmelsene i denne paragraf og bestemmelsene i kapittel 2 skal gjelde for selskap som har sitt hovedsete i en annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og fastsette nærmere regler for slike selskapers virksomhet i Norge.
§ 16–8. Oppnevnelse av ny generalagent
Taper generalagenten noen av de i § 16–2 foreskrevne egenskaper, eller blir han av noen grunn ute av stand til å utøve sitt verv, eller opphører han å fungere som generalagent, skal Kredittilsynet utpeke en annen til på selskapets vegne å motta søksmål, og for øvrig lovlig representere selskapet med hensyn til allerede inngåtte forpliktelser. Denne fungerer inntil hindringen for representanten er opphørt, eller Kredittilsynet har godkjent en annen representant. Kredittilsynet sørger for å kunngjøre dette i Norsk lysingsblad. Inntil dette er kunngjort, skal enhver forsikringstaker ha rett til å betale forfalt forsikringspremie til Kredittilsynet.
Kapittel 17. Unntaksbestemmelser
§ 17–1. Stat
Denne lovs bestemmelser kommer ikke til anvendelse på ordninger som styres av staten. Kongen kan likevel fastsette at denne lov helt eller delvis skal gjelde for Norges Banks pensjonskasse.
§ 17–2. Husdyrforsikring
Med unntak av § 2–1 kommer denne lovs bestemmelser ikke til anvendelse på forsikring av husdyr administrert av slakterier eller meierier. De skal imidlertid årlig sende inn oppgave over virksomheten til Kredittilsynet. Kredittilsynet kan, hvis det er påkrevet av hensyn til forsikringstakerne, bestemme at også disse ordninger skal være undergitt denne lov helt eller delvis.
§ 17–3. Begravelseskasser og hjelpekasser
Denne lovs bestemmelser kommer ikke til anvendelse på begravelseskasser og hjelpekasser som yter en maksimumsstøtte lik folketrygdens grunnbeløp. Disse innretninger kan imidlertid av Kredittilsynet pålegges å sende oppgave om sin virksomhet til Kredittilsynet. Kredittilsynet kan, hvis det er påkrevet av hensyn til de berettigede til ytelsene, bestemme at også disse ordninger skal være undergitt denne lov helt eller delvis.
§ 17–4. Mindre gjensidige forsikringsselskaper
Kongen kan gjøre helt eller delvis unntak fra denne lovs bestemmelser for mindre gjensidige forsikringsselskaper.
§ 17–5. Sjøtrygdelag
Denne lovs bestemmelser kommer ikke til anvendelse på forsikringsforeninger som går inn under lov om sjøtrygdelag av 3. juli 1953 nr. 2.
§ 17–6. Gjenforsikring
Kongen kan gjøre helt eller delvis unntak fra denne lovs bestemmelser for selskaper som bare driver gjenforsikringsvirksomhet.
§ 17–7. Krigsrisiko til sjøs
Kongen kan gjøre helt eller delvis unntak fra denne lovs bestemmelser for selskaper som bare driver forsikring av krigsrisiko til sjøs.
§ 17–8. Andre unntak
Bestemmelsene i § 3–5 og § 5–1 første ledd gjelder ikke for forsikringsselskaper som ifølge sine vedtekter bare kan overta direkte forsikring for en nærmere angitt krets av forsikringstakere, og eventuelt gjenforsikring i tillegg. Kongen kan for slike selskaper gjøre unntak også fra andre av lovens bestemmelser.
Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om et selskap faller inn under første ledd.
Også ellers kan Kongen unnta enkelte selskaper fra deler av loven når særlige hensyn gjør seg gjeldende.
Kapittel 18. Straffebestemmelser
§ 18–1. Straffeansvar
Tillits- eller tjenestemenn i institusjoner som er underlagt denne lov og som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven eller som overtrer ellers gjeldende regelverk for virksomheten eller som medvirker til dette, straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.
Hvis et pålegg av tilsynet ikke blir etterkommet, kan vedkommende departement bestemme at de personer og eller den institusjon, institusjonens morselskap eller morselskapet i det konsern institusjonen er en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
II
I lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold gjøres følgende endringer:
§ 2–2 første ledd skal lyde:
(1) Pensjonsordning etter loven her kan opprettes ved avtale med institusjon som har tillatelse til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse, innskuddspensjonsforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.
III
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
Ikrafttredelse og overgangsregler
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Reglene i §§ 7–3, 7–4 og 7–14 kommer til anvendelse på saker som avgjøres etter lovens ikrafttredelse.
Kongen kan fastsette overgangsregler, herunder regler om pensjonskassers oppfyllelse av solvensmarginkravet i § 6–4, jf. § 7–9.
Eksisterende virksomhet
Loven får anvendelse på virksomhet som drives ved lovens ikrafttredelse.
Endringer av organisasjonsmessig og annen art som er nødvendig på grunn av lovens bestemmelser, må være gjennomført innen ett år etter lovens ikrafttredelse. Eksisterende pensjonskasse må sende inn søknad om konsesjon innen den nevnte frist. Det samme gjelder lovhjemlet søknad om unntak fra lovens bestemmelser.
Kongen kan gi nærmere regler om overgangsordninger.