NOU 2020: 14

Ny barnelov — Til barnets beste

Til innholdsfortegnelse

Litteratur og rapporter

A

Aagre, W. (2014). Ungdomskunnskap: hverdagslivets kulturelle former. 2. utg. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke.

Aarli, R. (2020). Om offentliggjøring av opplysninger om egne barn på internett. I Schütz, S. E., Aarli, R. og Aasen, H. S. (2020). Likestilling, barn og velferd. Rettsfelt i utvikling (s. 256–272). Gyldendal.

Aarseth, H. (2018). Familie og intimitet i endring – sosiologiske perspektiver. Fokus på familien, (02), side 84–102.

Aasen, H. S. (2008). Barns rett til selvbestemmelse og medbestemmelse i beslutninger om helsehjelp. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 01 / 2008 (Volum 6).

Alston, P. (1994) The best interests principle: towards a reconciliation of culture and human rights. International Journal of Law, Policy and the Family (Volume 8, Issue 1, April 1994, s. 1–25).

Andenæs, A., Kjøs, P. og Tjersland, O. A. (2017). Delt bosted – hva sier forskningen? Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 55, nummer 3, 2017, side 276–283.

Andersland, G.K. (red.) 2015. De Castbergske barnelover 1915–2015. Cappelen Damm.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2009). Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo.

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. (2018). Barn og unges rett til medbestemmelse og selvbestemmelse. Rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe i forbindelse med et samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge under 24 år.

Ask, H. og Kjeldsen, A. (2015). Samtaler med barn. Folkehelseinstituttet.

B

Backer, I. L. (2007). Hvor bor vi?. Rett og toleranse: festskrift til Helge Johan Thue: 70 år. Oslo. Gyldendal akademisk.

Backer, I. L. (2008). Barneloven. Kommentarutgave (2. utg.). Universitetsforlaget.

Backer, I. L. (2013). Loven – hvordan blir den til? Universitetsforlaget.

Bakken, A. (2018). Ungdata 2018. Nasjonale resultater. Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet.

Bakken, A. (2019). Ungdata 2019. Nasjonale resultater. Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet.

Bakken, A. og Elstad, J. I. (2012). For store forventninger?: Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA-rapport nr. 7/2012.

Bakken, A., Frøyland, L. R. og Sletten, M. A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA-rapport nr. 3/2016.

Barneombudet (2012). Barnas stemme stilner i stormen – En bedre prosess for barn som opplever samlivsbrudd. Barneombudet.

Barneombudet (2015). Grenseløs omsorg. Om bruk av tvang mot barn i barnevern og psykisk helsevern. Barneombudets fagrapport 2015.

Barneombudet (2018). Eksperthåndbok. Medvirkningshåndboka – Metoder for å involvere barn og unge i viktige saker. 2. utgave – desember 2018. Hentet fra http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2013/09/eksperthandbok.pdf

Barneombudet (2019). Ungdom om digitale medier: vurderinger og forslag fra Barneombudets ekspertgruppe om en tryggere digital hverdag. Barneombudet. Hentet fra https://barneombudet.no/wp-content/uploads/2019/06/digitaltrygghet.pdf

Barnombudsmannen i Sverige (2008). Rätten till delaktighet och inflytande för samiska barn och ungdomar. Ett samarbetsprojekt mellan Barnombudsmannen i Finland, Barneombudet i Norge och Barnombudsmannen i Sverige. Hentet fra http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2013/09/retten_til_medvirkning_og_innflytelse_for_samiske_barn_og_unge.pdf

Bendiksen, L.R.L og Haugli, T. (2018). Sentrale emner i barneretten. (3. utg.). Universitetsforlaget.

Berge, O. K., Angelo, E., Heian M. T. og Emstad A. B. (2019). Kultur + skole = sant. Kunnskapsgrunnlag om den kommunale kulturskolen i Norge. Telemarksforskning og NTNU.

Berman, R. (2015). (Re)doing parent-child relationships in dual residence arrangements: Swedish children’s narratives about changing relations after separation. Zeitchrift für Familienforschung/Journal of Family research, 27.

Blaasvær, N., Nøkleby, H. og Berg, R.C. (2017). Hva er konsekvensene av delt bosted for barn? En systematisk oversikt. Rapport. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Blandhol, S. og Kõhler-Olsen, J. (2018). Juridisk utredning av ordningen samvær med støttet tilsyn. Utredningen er utført på oppdrag fra Barne- ungdoms og familiedirektoratet. Oslo.

Bogdan, M. (2014). Svensk internationell privat- och processrätt, åttonde upplagen. Stockholm, Sverige. Norstedts Juridik AB.

Buchanan, A. og Flouri, E. (2007). UK Data Archive Study Number 6075 – Involved Grandparenting and Child Well-Being.

Buchanan, A. og Rotkirch, A. (2016). Grandfathers: Global Perspectives. London: UK: Palgrave Macmillan.

C

Conger, R.D. og Donnellan, M.B. (2007). An Interactionist Perspective on the Socioeconomic Context of Human Development. Annual Review of Psychology. Vol. 58:175–199.

D

Dearing, E., McCartney, K., og Taylor, B. A. (2006). Within-child associations between family income and externalizing and internalizing problems. Developmental Psychology, 42(2), side 237–252.

Dolva, A. S., Kollstad, M. og Kleiven, J. (2013). Fritidsaktivitet for ungdom med utviklingshemming – hvilke muligheter blir brukt? Ergoterapeuten 06 / 2013.

Drugli, M.B., og Nordahl, T. (2016). Forskningsartikkel: Samarbeidet mellom hjem og skole. En oppsummering av aktuell kunnskap om hva som skaper et godt samarbeid mellom hjem og skole. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/samarbeid-mellom-hjem-og-skole/samarbeidet-mellom-hjem-og-skole

E

Elgesem, F. (2013). Vurdering av fordeler og ulemper ved eventuell norsk tilslutning til FNs barnekonvensjons tilleggsprotokoll om individuell klagerett – en juridisk analyse. En utredning avgitt til Utenriksdepartementet, 3. juni 2013.

Enjolras, B., Rasmussen, T. og Steen-Johnsen, K. (2014). Status for ytringsfriheten i Norge. Institutt for samfunnsforskning.

Evans, G. W., Gonnella, C., Marcynyszyn, L. A., Gentile, L., og Salpekar, N. (2005). The role of chaos in poverty and children’s socioemotional adjustment. Psychological Science, 16(7), side 560–565.

F

Folkestad, B., Christensen, D.A., Strømsnes, K., og Selle, P. (2015). Frivillig innsats i Noreg 1998–2014. Kva kjenneteikner dei frivillige og kva har endra seg? (Rapport 2015:4). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Institutt for samfunnsforskning. Bergen/Oslo.

Forandringsfabrikken 2020. Råd fra barn og unge til barnelovutvalget.

Foster, E. M. (2002). How economists think about family resources and child development. Child Development, 73(6), 1904–1914.

Friberg, J. H. (2019). Konflikt, fellesskap og forandring. Foreldreskap og sosial kontroll i innvandrede familier fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka. Cappelen Damm Akademisk.

Friberg, J. H. og Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport 2019:01).

Frønes, I. (2011). Moderne Barndom. 3. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Frønes, I. (2017). Kompetansesamfunnets utfordringer. I M. Bunting og G. H. Moshuus (Red.), Skolesamfunnet: kompetansekrav og ungdomsfellesskap. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

H

Haavet, I. E. (2015). De Castbergske barnelover. https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1642-de-castbergske-barnelover.html

Hafstad, G. S., og Augusti, E. M. (Red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 4/2019).

Harold, G. T. and Sellers, R. (2018). Interparental conflict and youth psychopathology: An evidence review and practice focused update. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 59(4), 374– 402.

Haugen, G.M.D. (2010). Children’s Perspectives on Everyday Experiences of Shared Residence: Time, Emotions and Agency Dilemmas. Children and Society, 24(2), 112–122.

Haugli, T. (2020) Hensynet til barnets beste. I Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (Red.) (2020). Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge, 4. utgave. Universitetsforlaget. Oslo.

Hennum, R. (2020). Retten til beskyttelse mot vold, overgrep og utnyttelse. I Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (Red.) (2020). Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge, 4. utgave. Universitetsforlaget. Oslo.

Heyerdahl, F. (2020). Retten til ikke-diskriminering. I Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (Red.) (2020). Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge, 4. utgave. Universitetsforlaget. Oslo.

Høstmælingen, N. (2020). Sivile rettigheter og friheter. I Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (Red.) (2020). Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge, 4. utgave. Universitetsforlaget. Oslo.

I

Isdal, Per (2000) Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget.

K

Kittelsaa, A. og Tøssebro, J. (2014). Oppvekst med funksjonshemming, kap.7 Foreldrenes erfaringer med hjelpeapparatet. Gyldendal Akademisk.

Kitterød, R. H. (2005). Når mor og far bor hver for seg. Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen. SSB 2005.

Kitterød, R. H. and Lyngstad, J. (2014). Characteristics of parents with shared residence and father sole custody. Evidence from Norway 2012. Discussion paper no. 780. Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, R. H., Lyngstad, J., Lidén, H. og Wiik, K. A. (2015). Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før? SSB-rapport 2015/3.

Kitterød, R. H. (2016). Mot et symmetrisk foreldreskap?: Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge. I Frønes, I. og Kjølsrød, L. (Red.). Det Norske samfunn: B. 2 (7. utg., bd. B. 2). Oslo: Gyldendal akademisk.

Kitterød, R.H., Lidén, H., Wiik, K.A. og Lyngstad, J. (2016). Delt bosted for barna etter samlivsbrudd – en praksis for folk flest? Sosiologisk Tidsskrift, 24(1), side 27–50.

Kjørholt, E. S. (2020a). Prinsippet om barnets rett til liv, overlevelse og optimal utvikling i Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (Red.) (2020). Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge, 4. utgave. Universitetsforlaget. Oslo.

Kvisberg, T. (2019). Barnebeskyttelseskonvensjonen, Haagkonvensjonen 1996. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 01/2019, s. 89–108.

Koch, K. (2008). Evaluering av saksbehandlingsreglene for domstolene i barneloven – saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2016). Handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020.

L

Lagarde, P. (1996). Explanatory Report on the 1996 HCCH Child Protection Convention. Hague Conference on Private International Law.

Lappegård, T. (2001) Fruktbarhet blant innvandrerkvinner: Myter og fakta. Samfunnsspeilet, 2001(1), s. 21–27. Statistisk sentralbyrå.

Lidén, H. (2007). Barns erfaringer med delt bosted. I K. Skjørten, R. Barlindhaug og H. Lidén (Red.), Delt bosted for barn (s. 151–257). Oslo: Gyldendal akademisk.

Lidén, H. og Kitterød, R. H. (2019). Delt bosted – Barns perspektiver og utfyllende kunnskap. (Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:3).

Lundeby, H. og Tøssebro, J. (2006). «Det er jo milepæler hele tiden.» Om familien og «det offentlige». I Tøssebro, J. og Ytterhus, B. (Red.). (2006). Funksjonshemmete barn i skole og familie. Inkluderingsideal og hverdagspraksis. Oslo: Gyldendal Akademisk: side 244–279.

Lyngstad J., Kitterød R. H. og Nymoen, E. H. (2014a). Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012, Endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg. SSB-rapport 2014/2.

Lyngstad, J., Kitterød, R. H. og Nymoen, E. H. (2014b). Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg. Hos mor, hos far eller delt bosted? SSB-rapport 2014/27.

Læreplan Kunnskapsløftet (2006). Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Lødrup, P., Agell, A. og Singer, A. (2004). Nordisk børneret I. Farskap, morskap og underhåll till barn: et sammenlignende studie af dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk ret med drøftelser af harmoniseringsmuligheder og reformbehov. Nordisk Ministerråd. København.

Løvgren, M. og Svagård, V. (2019). Ungdata junior 2017–2018. Resultater fra en spørreundersøkelse blant elever i alderen 10 til 12 år. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Rapport 7/19.

M

Mahrer, N.E., O’Hara, K.L., Sandler, I.N. and Wolchik, S.A. (2018). Does Shared Parenting Help or Hurt Children in High-conflict Divorced Families? Journal of Divorce & Remarriage.

McIntosh, J.E., Smyth, B., Kelaher, M., Wells, Y. and Long, C. (2010). Post separation parenting arrangements and developmental outcomes for infants and children. Canberra: Attorney-General’s Department.

Medietilsynet. (2018a). Barn og medier-undersøkelsen 2018: 9–18-åringer om medievaner og opplevelser.

Medietilsynet. (2018b). Foreldre og medier-undersøkelsen 2018. Foreldre til 1–18 åringer om medievaner og bruk.

Medietilsynet (2020). Barn og medier 2020. Om sosiale medier og skadelig innhold på nett. Delrapport 1, 11. februar 2020.

Meland, E. og Furuholmen, D. (2020). Trygge familiebånd – også etter skilsmisse. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 57(2020:8), s. 561–565. Hentet fra https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2020/08/trygge-familieband-ogsa-etter-skilsmisse

Mossige, S. og Stefansen, K. (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2015. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Rapport 5/16.

N

Nielsen, L. (2018). Joint Versus Sole Physical Custody: Children’s Outcomes Independent of Parent–Child Relationships, Income, and Conflict in 60 Studies. Journal of Divorce & Remarriage, side 1–35.

O

Ottosen, M. H., Stage, S. og Jensen, H. S. (2011). Børn i deleordninger. Rapport. København. SFI – Det Nationale Forskningscenter for velfærd.

Ottosen, M. H. og Stage, S. (2012). Delebørn i tal. En analyse af skilsmissebørns samvær baseret på SFI’s børneforløbsundersøgelse. Rapport. København. SFI – Det Nationale Forskningscenter for Velfærd.

Ottosen, M. H. (2016). Delebørn. Det vi ved, det vi gør og det børnene siger. København: Akademisk forlag.

Oxford Research og Proba Samfunnsanalyse (2016). Kartlegging av foreldretvister etter barneloven. Domstolsbehandlingen av foreldretvister. Rapport fra Oxford Research i samarbeid med Proba Samfunnsanalyse. Oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

P

Pettersen, T. (2015). Sámi ethnicity as variable. Premises and implications for population-based studies on health and living conditions in Norway. PhD. The Arctic University of Norway (Tromsø).

Press – Redd Barna Ungdom (2019). Barn i byråkratiet – Om barns deltakelse i offentlige beslutningsprosesser. Oslo

Pressens faglige utvalg (2019). Sak 136/19. Ann-Magrit Austenå mot NRK.

R

Ravn, A., K., L. og Skjørten, K. (2016) Offentlig oppnevning av tilsynsperson i samværssaker etter barneloven. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. Årgang 14, nr. 2, s. 201–221.

S

Sandberg, K. (2016a). Barnets beste i lovgivningen. Betenkning til Barnevoldsutvalget 21. desember 2016.

Sandberg, K. (2016b). Barnets beste som rettighet. I Ikdahl, I. og Strand, V. B. (2016). Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier. Oslo. Gyldendal juridisk.

Sandberg, K. (2020). Barns rett til å bli hørt. I Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (Red.) (2020). Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge, 4. utgave. Universitetsforlaget. Oslo.

Skarstad, K. (2019). Funksjonshemmedes menneskerettigheter. Fra prinsipper til praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Skjørten, K., Barlindhaug, R. og Lidén, H. (2007). Delt bosted for barn. Oslo: Gyldendal Akademisk Norsk Forlag AS.

Skjørten, K. (2016). Normer i endring. Barns rettigheter og domstolspraksis i foreldretvister med påstander om vold. I R. Førde, M. Kjelland og U. Stridbeck (Red.) Cand.mag., cand.med., cand.jur., cand.alt. Festskrift til Aslak Syse (s. 421–434). Gyldendal Juridisk.

Skjørten, K. (2019). Samvær med tilsyn i saker etter barneloven. I Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M og Mossige, S (Red.) (2019) Vold i nære relasjoner. Forståelser, konsekvenser og tiltak. Universitetsforlaget. Oslo.

Skjørten, K. and Sandberg, K. (2019). Children’s participation in Family Law proceedings. I M. Langford, M. Skivenes and K. H. Søvig (Red.) Children’s Rights in Norway: An Implementation Paradox? (s. 300–331). Universitetsforlaget.

Skuland, S. E., Borgeraas, E. og Bakkeli, N. Z. (2020). Barnekostnader. En systematisk vurdering av barns kostnader i Referansebudsjettet for beregning av barnebidrag. Prosjektnotat 2020. SIFO-NOTAT 1–2020.

Smart, C. (2006). Children’s narratives of post-divorce family life: from individual experience to an ethnic disposition. The Sociological Review.

Smeby, K. W. (2017). Likestilling i det tredje skiftet? Heltidsarbeidende småbarnsforeldres praktisering av familieansvar etter 10 uker med fedrekvote. NTNU. Doktoravhandlinger ved NTNU 2017:226.

Smeby, K. W. og Brandth, B. (2013). Mellom hjem og barnehage: Likestilling i det tredje skiftet. Tidsskrift for kjønnsforskning nr 3–4. Idunn Forlag.

Smith, L. (1980). Foreldremyndighet og barnerett. Oslo. Universitetsforlaget.

Smith, L. (2011). Om barns personvern, Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål nr. 2 2011 s 106–126 – (FAB-2011–106).

Staksrud, E. (2013). Digital mobbing. Hvem, hvor, hvordan, hvorfor – og hva kan voksne gjøre? Oslo. Kommuneforlaget.

Stang, Elisabeth Gording (2020) Barns rett til familie og omsorg, særlig om barnevernet. I Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (Red.) (2020). Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge, 4. utgave. Universitetsforlaget. Oslo.

Stefansen, K., and Aarseth, H. (2011). Enriching intimacy: the role of the emotional in the ‘resourcing’ of middle-class children. British Journal of Sociology of Education, 32(3), side 389–405.

Stiklestad, S. S. (2012). Planlagte lesbiske familier – kontroverser og kunnskap. Ph.d. NTNU (2012:23).

Strandbu, A., Thørnblad, R. og Handegård, B.H. (2016). Involvering av barn i foreldremekling. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernsrettslige spørsmål 4/2016.

Strandbu, A., Thørnblad, R. og Salamonsen, A. (2020). Hvordan kan vi forstå barns tilfredshet med egen involvering i foreldremekling? Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernsrettslige spørsmål 1/2020.

Statistiska centralbyrån (2014). Olika familjer lever på olika sätt – om barns boende och försörjing efter en separation (Rapport 2014:1). SCB, Prognosinstitutet. Stocholm.

Synovate (2011). Telefonundersøkelse – Lovspråk. Laget for «Klart språk i Staten» (Difi) av Johannesen, B. O., og Pran, K. R. Synovate Ltd.

Syse, A. (2017). Barns med- og selvbestemmelsesrett – etter ulike lover. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 02 / 2017, s. 99–105.

Søvig, K. H. (2009a). Barnets rettigheter på barnets premisser – utfordringer i møtet mellom FNs barnekonvensjon og norsk rett. En utredning gjort på oppdrag fra Barne- og Likestillingsdepartementet.

Søvig, K. H. (2009b). Barnekonvensjonen art. 7. Barns rett til å kjenne sitt opphav og knytte rettslige bånd til primære omsorgspersoner. Vedlegg 1 til NOU 2009:5 Farskap og annen morskap.

T

Thoresen, S. og Hjemdal, O.K. (Red.). (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv (Rapport nr 1/2014). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress A/S.

Thue, H. J. (2002). Internasjonal privatrett. Personrett, familierett og arverett. Alminnelige prinsipper og de enkelte reguleringer. Oslo: Gyldendal akademisk.

Tjersland, O. A. (1992). Samlivsbrudd og foreldreskap. Oslo: Universitetsforlaget.

Tjersland, O. A. (2017). Rapport knyttet til Bufdirs evaluering av ordningen med støttet tilsyn.

Tobin, J. (Red.) (2019). The UN Convention on the Rights of the Child. A Commentary. Oxford University Press.

Tobin, J. and Seow, F. (2019). I Tobin, J. (Red.) The UN Convention on the Rights of the Child. A Commentary. Oxford University Press.

Tornello, S., Emery, R., Rowen, J., Potter, D., Ocker, B. and Xu, Y. (2013). Overnight custody arrangements, attachment and adjustment among very young children. Journal of Marriage and family, 75, side 871–885.

U

Ugelvik, T. (2019). Sosial kontroll. Oslo: Universitetsforlaget.

V

Vogt, K. (2019). Barn og unges hverdagssteder i endring. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE), 3(3), side 8–23.

W

Warshak, R.A. (2014). Social science and parenting plans for young children: A consensus report. Psychology, Public Policy, and Law, 20(1), side 46–67.

Warshak, R.A. (2017). Stemming the tide of misinformation: International consenus on shared parenting and overnighting. Journal of the American Academy of Matrimonial Lawyers, 30, side 177–217.

Wiik, K. A., Kitterød, R. H., Lyngstad J. og Lidén, H. (2015a). Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. SSB-rapport 2015/1.

Wiik, K. A., Kitterød, R. H., Lyngstad J. og Lidén, H. (2015b). Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg? SSB-rapport 2015/2.

Wiik, K. Aa., Seierstad, A. and Noack, T. (2014). Divorce in Norwegian Same-sex Marriages and Registered Partnerships: The Role of Children. Journal of Marriage and Family, 76(5), side 919–929.

Y

Yoshikawa, H., Aber, J.L., Beardslee, W.R. (2012). The effects of poverty on the mental, emotional, and behavioral health of children and youth: implications for prevention. The American psychologist. May-Jun; 67(4): 272–84.

Ø

Ødegård, G., Bakken, A., og Strandbu, Å. (2016). Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo. Barrierer, frafall og endringer over tid (Rapport 2016:7). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Institutt for samfunnsforskning. Bergen/Oslo.

Øia, T., og Fauske, H. (2010). Oppvekst i Norge (2. utg.). Oslo: Abstrakt Forlag.

Å

Ådnanes M., Haugen, G.M.D, Jensberg, H., Rantalaiho M. og Husum T.L. (2011). Evaluering av mekling etter ekteskapslov og barnelov. Utarbeidet av SINTEF Teknologi og samfunn og NTNU Samfunnsforskning for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Til dokumentets forside