Ordforklaringer og forkortelser
AECO: Association of Arctic Expedition Cruise Operators.
AIS: automatisk identifikasjon av skip; engelsk: Automatic identification system
ALARP: as low as reasonably practicable – prinsipp for valg av tiltak i risikohåndteringen.
AMK-sentral: Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. Ofte brukes bare forkortelsen AMK.
ARCSAR: Arctic Security and Emergency Preparedness Network, www.arcsar.eu
Arktisk råd: Arktisk råd er det eneste sirkumpolare politiske samarbeidsorgan på regjeringsnivå. Her møtes de åtte arktiske statene (Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA) og representanter for arktiske urfolk i disse landene for drøfting av saker av felles interesse.
BarentsWatch: avdeling i Kystverket med kontorsted i Tromsø, som gjennom en rekke tjenester og systemer skal samle, utvikle og dele informasjon om norske kyst- og havområder. Kilde: www.barentswatch.no
Beredskap: det å være forberedt til innsats for å møte uventede kritiske situasjoner; kilde: Redningshåndboken 2018, Hovedredningssentralen
Berging: enhver handling som har til formål å yte hjelp til et skip eller annen gjenstand som er forulykket eller i fare i hvilket som helst farvann, jf. sjøloven § 441
CLIA: Cruise Lines International Association
DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, underlagt Justis- og beredskapsdepartementet
Ekspedisjonscruise: cruise som kjennetegnes ved skip med vanligvis under 500 passasjerer. Ekspedisjonscruise er oftest cruise utenfor allfarvei som har søkelys på natur- eller kulturopplevelser på destinasjonen.
EPPR: Emergency Prevention, Preparedness and Response. Arbeidsgruppe under Arktisk råd
Evakuert: person som flyttes fra et innsatsområde, for eksempel et skip
FORF: Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum. Paraplyorganisasjonen for den frivillige redningstjenesten i Norge.
Felles ressursregister: ofte forkortet FRR. En tjeneste under BarentsWatch med oversikt over beredskapsressurser til bruk ved redningsaksjoner, aksjoner mot akutt forurensning med videre. Se også BarentsWatch;
Flaggstat: den stat hvor et fartøy er registrert, eller fører flagget til.
GISIS: Global Integrated Shipping Information System, www.gisis.imo.org
HF: en betegnelse på frekvenser mellom 3 og 30 MHz i det elektromagnetiske spekteret. Disse frekvensene befinner seg i radiobølgeområdet. Se også VHF.
HRS: Hovedredningssentralen – den sentrale offentlige virksomhet for ledelse og koordinering av redningsaksjoner i Norge, underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
IAMSAR: International Aeronautical Maritime Search and Rescue. Manual for felles tilnærming for luft- og sjøredning.
ICAO: International Civil Aviation Organization. FNs luftfartsorganisasjon.
IMO: International Maritime Organization. FNs sjøfartsorganisasjon.
ISM-koden: International Safety Management Code, et tillegg til sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) kapittel IX
KV: Kystvakten; betegnelse på kystvaktskip, for eksempel KV Senja
LRIT: Long Range Identification and Tracking (LRIT) er et globalt satellittbasert system for identifikasjon og sporing av noen typer fartøy i sanntid.
LRS: lokal redningssentral – det ledelses- og koordineringsapparatet som iverksettes i et politidistrikt under en redningsaksjon. De lokale redningssentralene er underordnet Hovedredningssentralen.
Masseredningsoperasjon: Mass Rescue Operation (MRO) – redningsoperasjon som innebærer et behov for umiddelbar assistanse til et større antall personer i nød som overstiger normalkapasiteten til redningstjenesten.
Medisinsk nødmeldetjeneste: landsdekkende, organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser ved behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helse- og omsorgstjenesten, der kommunenes legevaktnumre, nasjonalt legevaktnummer (116 117) og medisinsk nødtelefon (113) inngår; kilde: Redningshåndboken 2018, Hovedredningssentralen.
Nm: nautisk mil, se dette
Norges territorialfarvann: Norges territorialfarvann består av sjøterritoriet og de indre farvann. De indre farvann er alt farvann som ligger innenfor grunnlinjene. Grunnlinjene danner yttergrensen for de indre farvann. Er grunnlinjen ikke fastsatt i forskrift, følger den lavvannslinjen langs kysten. Sjøterritoriet omfatter havområdet fra grunnlinjene ut til 12 nautiske mil fra disse. Sjøterritoriets yttergrense er en linje trukket slik at hvert punkt på linjen ligger i en avstand av 12 nautiske mil (22 224 meter) fra nærmeste punkt på grunnlinjen. Kilde: territorialfarvannsloven §§ 1-3.
Mobilisering: samling av personell og materiell for å gjøre klar til innsats
MSC: Maritime Safety Committee, sjøsikkerhetskomiteen under den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), se dette.
Nautisk mil: (nm) en lengdeenhet som tilsvarer 1852 meter og brukes blant annet til å måle avstand innen navigasjon til havs og i luftfart.
Nødetat: offentlig instans med ansvar for å håndtere befolkningens og samfunnets behov for hjelp i nødsituasjoner. De tre nødetatene er helsevesenet, politietaten og brannvesenet.
On-scene coordinator (OSC): person som koordinerer søk- og redningsoperasjoner i et bestemt område; kilde: Redningshåndboken 2018, Hovedredningssentralen;
POB: antall personer om bord.
Polarkoden: Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMO) kode for skip som opererer i polare farvann.
Redningshendelse: en hendelse som krever redningstjeneste
Redningstjeneste: offentlig organisert øyeblikkelig innsats fra flere samvirkepartnere for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede virksomheter eller ved særskilte tiltak. Kilde: Organisasjonsplan for redningstjenesten, kgl. res. 6. desember 2019;
Regionalt helseforetak: statseid helseforetak som omfatter alle offentlige virksomheter innenfor spesialisthelsetjenesten i et geografisk definert område, en region.
Responstid: tid fra publikum henvender seg til en nødmeldesentral (110, 112 eller 113), til første ressurs er fremme på stedet. Kilde: Redningshåndboken 2018, Hovedredningssentralen
ROS-analyse: Risiko- og sårbarhetsanalyse.
SAR-Arktis-avtalen: multilateral avtale om samarbeid om søk og redning i forbindelse med luft- og sjøfart i Arktis av 5. desember 2011.
SARex: Search and rescue exercise. Øvelser for å teste krav til overlevelsesutstyr i Polarkoden, i regi av Universitetet i Stavanger og Kystvakten 2016–2018.
SARex-Svalbard: Toårig videreføring av SARex i regi av Maritimt forum nord 2019–2020
SARINOR: Search and rescue in the High North. To utredningsprosjekter om beredskap, søk og redning i arktiske strøk. To delrapporter er produsert, SARINOR 1 (søk og redning) og SARINOR 2 (beredskap mot akutt forurensning og bergingsoperasjoner).
Samleplass (for skadde): avgrenset del av innsatsområdet der pasienter samles, triageres, prioriteres for transport og mottar akutt helsehjelp i påvente av evakuering til sykehus; kilde: Redningshåndboken 2018, Hovedredningssentralen;
Samvirkepartner: offentlige organer, frivillige organisasjoner og private virksomheter og personer som kan bidra med kompetanse, personell, materiell og/eller infrastruktur under redningsaksjoner. Kilde: Organisasjonsplan for redningstjenesten, kgl. res. 6. desember 2019;
Sirkumpolar: om det som går eller finnes rundt polene; kilde: www.no.wikipedia.org
SOLAS: Safety of Life at Sea – Den internasjonale sjøsikkerhetskonvensjonen
Sporing og samhandling: en lukket tjeneste for sanntidsinformasjon, under BarentsWatch, se dette
STCW-konvensjonen: Den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers)
Triage: en prosess for å bestemme prioritering i behandling av pasienter, basert på hvor alvorlig deres medisinske tilstand er.
Trippelvarsling: umiddelbar varsling av de to andre nødetatene fra den nødmeldesentralen som mottar første melding om en hendelse som krever innsats fra alle nødetatene; Kilde: Redningshåndboken 2018, Hovedredningssentralen;
VHF: Veldig høy frekvens, elektromagnetiske bølger i frekvensområdet 30–300 MHz
VHF-samband: radiosamband i VHF-området. Sambandene kan være private (lukkede) for bestemte brukere som er tildelt konsesjon av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) (politi, brannvesen, legevakt, taxi, veivesen, firmaer og andre) eller inngå i offentlige teletjenester (mobiltelefoni, kystradiotjenesten)