NTP 2002-2011 - retningslinje 2 - brev til etatene

NTP-hovedside

Det kongelige Samferdselsdepartement

Dato: 03.11.98

ref. 98/2400-412.3

Likelydende til:
Vegdirektoratet
Luftfartsverket
Jernbaneverket
Kystdirektoratet

Retningslinje 2 for etatenes arbeid med Nasjonal transportplan 2002-2011

Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet gir med dette Retningslinje 2 for etatenes arbeid med Nasjonal Transportplan 2002-2011. Retningslinjene følger vedlagt. Hovedtrekkene i retningslinjene ble avklart i Regjeringen 29.10.98.

Retningslinje 2 supplerer Retningslinje 1 for planarbeidet som ble gitt 20.07.98. Retningslinje 1 omhandlet særlig planprosess og organisering av arbeidet. Det ble i tillegg gitt økonomiske rammer for arbeidet. I Retningslinje 1 ble det varslet at departementene ville følge opp med nye retningslinjer knyttet til utforming av alternative innretninger og virkningsberegninger, minimumskrav og andre bindinger - basert bl.a. på avklaringer av disse spørsmålene i samarbeid mellom etater og departementer. Formålet med Retningslinje 2 er å nærmere presisere utforming av og innhold i beslutningsunderlaget for departementenes og Regjeringens endelige utforming av Nasjonal transportplan.

Retningslinje 2 omfatter:

  • Nærmere omtale av alternative innretninger som skal utredes, jf kap 2.
  • Parametre og virkningsberegninger, jf kap 3.
  • Bindinger og minimumskrav, jf kap 4.
  • Håndtering av statlige kjøp av transporttjenester, jf kap 5.
  • Marginalvurderinger, jf kap 6.

Etatene ga sitt innspill til Retningslinje 2 i brev av 07.09.98 og 29.09.98. Basert på dette innspillet og dialogen med etatene for øvrig finner departementene at grunnlaget er utilstrekkelig til å gi så klare styringssignaler gjennom retningslinje 2 som tidligere forutsatt. Dette gjelder spesielt mht definering av alternative innretninger og fastsetting av sentral(e) måleparameter(tre) for distrikts- og regionalpolitiske hensyn. Det gjenstår også å avklare hvordan samlede virkninger for andre hensyn enn de som fanges opp av de sentrale måleparametrene skal vises/omtales. Dette gjelder bl.a. arealbruk med virkning for jordvern og naturvern.

Departementene understreker at mindre presise føringer i retningslinje 2 enn tidligere forutsatt, gir behov for en tettere oppfølging fra departementenes side. Slik oppfølging vil skje gjennom den sentrale samordningsgruppen for planarbeidet og på grunnlag av de retningslinjer som nå er gitt. Videre aktualiserer dette behovet for nærmere retningslinjer på et noe senere stadium i prosessen.

Retningslinje 2 forutsetter et nært samarbeid med Kommunal- og regional- departementet (KRD) om fastsetting av sentral(e) måleparameter/-metre for distrikts- og regionalpolitiske hensyn. Parameteren/parametrene skal anses som en del av Retningslinje 2 og må avklares raskt. Vi vil derfor snarlig ta initiativ til et eget møte mellom departementene, KRD og den tverretatlige prosjektgruppen for å drøfte dette nærmere. Også i det videre arbeidet vil vi legge vekt på samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet om hvordan overordnede distrikts- og regionalpolitiske mål også på andre måter kan konkretiseres i planarbeidet.

Retningslinje 2 definerer en avgrensning av hvilke investeringsprosjekter som skal regnes som bundne i planarbeidet. Dette innebærer at det som hovedregel er lagt opp til at etatene selv ut fra en skjønnsmessig vurdering, må fastlegge hvilke konkrete prosjekter som skal regnes som bundne på grunnlag av definisjonen. Det må legges vekt på ensartet praksis mellom etatene i denne sammenheng. Samferdselsdepartementet vil likevel vise til etatsmøtet mellom Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket mandag 26. oktober hvor spørsmålet om hva som skal regnes som bundne prosjekter på jernbanesiden ble tatt opp.

Opplegget for økonomiske marginalvurderinger av planene for luftfarts- infrastrukturen må drøftes nærmere med Luftfartsverket. For å gi grunnlag for en slik avklaring ber Samferdselsdepartementet Luftfartsverket så snart som mulig legge fram et notat for departementet med Luftfartsverkets vurderinger av hvordan dette bør gjøres. Det vises til kap. 6 i retningslinjene.

Det er ikke tatt endelig stilling til hvordan fiskerihavner skal behandles i meldingen. Dette vil bli vurdert nærmere i samarbeid mellom Fiskeri- departementet og Kystverket, og i samråd med Samferdselsdepartementet.

Vi ber etatene formidle retningslinjene videre til fylkeskommunene, storbykommunene, fylkesmennene og statlige fagmyndigheter som er involvert i planarbeidet.

Med hilsen

Kjell Rosanoff e.f.
Tarjei Weseth

Kopi m/vedlegg til:
Fiskeridepartementet
Finansdepartementet
Miljøverndepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Nærings- og handelsdepartementet