Høringssvar fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerheten må ivaretas

Energikommisjonen har hatt et bredt mandat med formål om å fremme økt produksjon og bruk av fornybar energi med bakgrunn i behovet for reduksjon av klimautslipp. Utvalget drøfter i særlig grad forutsetninger for og konsekvenser av økt bruk av elektrisk kraft. Elektrifisering er allerede et dominerende utviklingstrekk i samfunnet som gjennomføring av utvalgets forslag vil forsterke ytterligere. Vi registrerer imidlertid at de sikkerhetsmessige implikasjonene i all hovedsak er avgrenset til spørsmål om forsyningssikkerhet. Dette er en svakhet ved kommisjonens rapport. Som nasjonal elsikkerhetsmyndighet ønsker DSB med denne høringsuttalelsen å rette oppmerksomheten mot bredden av sikkerhetsmessige følger av økt elektrifisering. I tillegg til forsyningssikkerheten gjelder dette også behovet for å vurdere konsekvenser knyttet til driftssikkerhet og elektrisitet som farlig vare, med tilhørende risiko for liv, helse og materielle/økonomiske verdier. Etter DSBs syn er en helhetlig vurdering av risiko også viktig for alminnelig oppslutning om kommisjonens mange forslag. Vi gir ikke her en uttømmende vurdering av slik risiko, men trekker fram noen sentrale momenter som bør vurderes.

Elsikkerhetsregelverket gir føringer

Generelt vil kommisjonens forslag ha konsekvenser for både produksjons-, nett- og brukersiden som igjen medfører utfordringer for både driftssikkerhet og sikkerhet knyttet til brann, personskade mv. Her burde det vært påpekt at elsikkerhetsregelverket (el-tilsynsloven med forskrifter og tilhørende standarder) gir føringer for at produksjonsanlegg, overføringsanlegg og anlegg på forbrukssiden dimensjoneres og vedlikeholdes for sikker drift og bruk. Anlegg for kraftproduksjon skal planlegges, bygges, vedlikeholdes og driftes etter dette regelverket og omfatter både tekniske, sikkerhetsmessige og administrative forskrifter (herunder krav til elektrovirksomheter og kvalifikasjoner). Regelverket gjelder også for forsyningsnettet med linjer, kabler og transformatorstasjoner.

Sikkerhet skal ivaretas ved prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold

I kapittel om utvikling av kraftproduksjonen, 10.1.2 om saksbehandling er det nevnt at nye produksjons- og overføringsanlegg skal avklares mot relevante lover. Her kunne også elsikkerhetsregelverket vært nevnt, bl.a. forskrift om elektriske forsyningsanlegg. Denne har som formål at forsyningsanlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjonen de er tiltenkt uten å fremby fare for liv helse og materielle verdier. I dette ligger det at mange krav i forskriften også bidrar til drifts- og forsyningssikkerhet. Materielle verdier omfatter omgivelser, men også i høy grad de elektriske anleggene i seg selv. Regelverket har bl.a. krav til at anlegg skal være beskyttet mot forventede klimatiske forhold og feil som kan ramme strømforsyningen. Vi nevner også at regelverket innebærer meldeplikt om nye anlegg og at disse skal bygges av registrerte elektrovirksomheter med krav til kvalifiserte og godkjente elektrofagfolk.

Samlet sett vil økt produksjon gjennom flere ulike kraftproduksjonsanlegg og økt forbruk, gi økt/endret belastning på produksjonsanleggene, nettet og elektriske anlegg i bygg. Det er viktig i det videre å være oppmerksom på hvordan dette kan utfordre elsikkerheten.

Forbrukerfleksibilitet – sikkerhet må hensyntas

Kommisjonen omtaler og foreslår tiltak knyttet til energieffektivisering og økt forbrukerfleksibilitet. Solcelleanlegg og lagring i form av batterier i bygg inngår her som eksempler. Slike tiltak kan optimalisere forbruket til bygget opp mot pris på strøm og pris på effektuttak fra nettet man er koblet til. Slik forbrukerfleksibilitet gir en mulighet til å få mer energi tilgjengelig for forbruk i det nettet som vi allerede har. Moderne smarte bygg vil gi forbrukere mulighet til å tilby fleksibilitet til de som drifter nettet lokalt og nasjonalt. Slike bygg er gjerne plusshus og de vil i mindre grad være avhengig av nettet. Selv om det foreløpig ikke er utbredt i dag, kan nye bygg også klargjøres for å kunne gå i såkalt 'øydrift', dvs. at bygget kan driftes uten at det er koblet til strømnettet.

Nye løsninger og økt forbrukerfleksibilitet gjennom bl.a. egen produksjon, solceller og lagring i batterier, vil imidlertid medføre sikkerhetsmessige utfordringer man må ta hensyn til. Brannbekjempelse på bygg med solceller kan være utfordrende med hensyn til elektriske farer og fysisk tilgang gjennom solcelleanlegget. For disse byggene vil det være vanskelig for brann- og redningspersonell å vite hvorvidt anleggene er spenningsløse. For nettselskapet som skal jobbe på distribusjonsnettet vil det være en fare for at bygg i 'øydrift' lekker strøm ut på nettet som er ment å være spenningsløst under arbeid. Videre er det store utfordringer knyttet til sikkerhet og brannbekjempelse i moderne batterier, typisk gjenbrukte høyenergi batterier fra elektriske kjøretøy. Spesielt gjelder dette i lukkede rom. Det foreligger en betydelig eksplosjonsfare og en batteribrann kan ikke slukkes på vanlig måte, men må kjøles ned for å hindre videre spredning i batteriet eller til omgivelsene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Avdeling for kjemikalie-, produkt- og elsikkerhet