Høringsuttalelse NOU 2023:3 «Mer av alt – raskere»

Innstillingen gir et godt kunnskapsgrunnlag og setter høye ambisjoner for videreutvikling av det norske energisystemet. Tittelen «Mer av alt – raskere» oppsummerer godt samfunnets behov for mer energiproduksjon, bedre nett og mer effektiv bruk av energi i en tid hvor vi skal nå våre klimamål og samtidig omstille norsk industri, verdiskapning og sysselsetting i en klimavennlig retning.

Eviny AS er aktiv på alle disse områdene. I november 2022 ble Jølstra Kraftverk offisielt åpnet, og vi ser på muligheter for ytterligere utbygging av vannkraft. Sammen med Shell og Lyse vil vi søke på konsesjoner på havvind, og i samarbeid med Hydro ser vi nå på mulighet for å bygge ut vindkraft på Snøheia i Sunnfjord/Høyanger. I tett samarbeid med Statnett bidrar vi også til forsterkning av nettet i Bergensområdet for å øke kapasitet til industriområdene Kollsnes og Mongstad.

Konsekvenser av å ikke lykkes

På det overordnede nivå er det bred enighet om hva som er samfunnets behov, men på det operative plan er det mange barrierer som hindrer eller forsinker tiltakene som trengs. Kommisjonen peker prisverdig på tre mulige konsekvenser av ikke å lykkes med å få nok kraft frem i tide: Negativ kraftbalanse med dertil hørende høye priser, manglende oppnåelse av klimamål eller begrenset omstilling og nyetablering av industri. Dette er alle alvorlige konsekvenser som må legges til grunn i vurderingen av tiltakene som må gjennomføres for at vi skal nå våre mål.

Saksbehandlingstid:

Unødvendig lang saksbehandlingstid for både nett og ny produksjon er en forsinkende faktor for nødvendig utbygging. Vi er enige med kommisjonen i at det er mulig å effektivisere disse uten at det går på bekostning av demokratiske prosesser. Lang ventetid på å få saksbehandler og/eller liggetid i etatene gir ingen demokratisk gevinst i saksbehandlingen. Vi støtter Energikommisjonens forslag til tiltak for raskere saksgang.

I den forbindelse vil vi peke på EUs regelverksendringer i Fornybardirektivet. Stramme og differensierte tidsfrister for myndighetsbehandling, arealavklaringer og arbeidsdeling med hensyn til miljøkonsekvensutredninger vil gi rask og høy utbyggingstakt av fornybar energi og nett i EUs medlemsland. Vi ser ingen grunn til at ikke tilsvarende regelverk kan innføres i Norge, uavhengig av politisk debatt om innlemmelse av direktivet som sådant. EUs nye regelverk vil styrke medlemslandenes attraktivitet for lokalisering av ny energiproduksjon, Norge har ikke råd til å bli ansett som et land hvor politisk og administrativ risiko blir sett på som en barriere for nye prosjekter.

Markedets rolle

Vi er enige i at et markedsbasert system også i fremtiden vil forvalte våre energiressurser på en god måte. Eventuelle endringer i markedsregelverk må ta sikte på å utvikle dagens system slik at vi får de investeringene vi trenger, og at våre energiressurser forvaltes mest mulig samfunnsøkonomisk

Skatt

Vi deler Energikommisjonens overordnede prinsipper om skatte- og avgiftspolitikken: at den ikke skal være hinder for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer, at den skal avspeile at sektoren høster av fellesskapets naturressurser og at den må gi forutsigbarhet.

Med dagens regime er vannkraft hardere beskattet enn olje- og gassproduksjon. Innrettingen er til hinder for nødvendige effektinvesteringer i vannkraft. Skattenivået reduserer også kraftbransjens evne til å investere i annen ny kraftproduksjon som for eksempel havvind.

Vi er enige med Energikommisjonen i at det trengs et godt gjennomarbeidet og forankret politisk forlik om kraftskatt. Skatte- og avgiftspolitikken må avspeile at vi går fra en fase hvor vi har høstet av tidligere investeringer og inn i en fase hvor det trengs store investeringer i energisystemet, samtidig som det er ønskelig med et sterkt offentlig eierskap i sektoren.

Energipolitisk samarbeid – EU

Det er i Norges interesse at Europa har et energisystem som gir forsyningssikkerhet, konkurransedyktighet og kutt i klimagassutslipp. EØS avtalen gir oss forpliktelser med hensyn til å innlemme regelverk i vår lovgivning, men også et handlingsrom i å påvirke utformingen. Ettersom vårt energisystem skiller seg vesentlig fra det kontinentale Europa har vi egne interesser å ivareta. Tidlig, og godt politisk forankret engasjement fra Norges side er i vår interesse. Mens EU nå er i ferd med å ferdigbehandle «Fit for 55» og «REPowerEU»-pakkene har vi enda ikke fått «Ren energi»-pakken fra 2019 til politisk behandling. Det er uheldig at norsk politisk energi brukes til diskusjon om innlemmelse av regelverk, heller enn hvordan vi kan påvirke utformingen av det i tråd med norske interesser. Vi er enige med Energikommisjonen i viktigheten av at Norge aktivt deltar i debatten der nye regler for markedsdesign og krafthandel utvikles, men vi mener at dette har gyldighet for hele det energi- og klimapolitiske spekteret.

For øvrig viser vi til Fornybar Norges høringsuttalelse.