Høringssvar fra FME CINELDI

Centre for Intelligent Electricity Distribution (CINELDI) er et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) som bidrar til å utvikle et bærekraftig strømnett for fremtiden. Det betyr et nett som legger til rette for ny fornybar kraftproduksjon, elektrifisering av transport og andre sektorer, samt mer effektiv effekt- og energibruk. Fremtidens strømnett må være fleksibelt og intelligent for å møte behov og utfordringer på veien mot nullutslippssamfunnet. CINELDI’s hovedmål er å bidra til en kostnadseffektiv realisering av fremtidens strømnett samtidig som forsyningssikkerheten ivaretas.

I vårt høringssvar fokuserer vi på forhold relatert til strømnettet. Vi viser ellers til CINELDIs høringssvar til NOU 2022:6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, fra 30. september 2022.

Energikommisjonen påpeker helt riktig at kraftnettet har en helt sentral rolle for å muliggjøre elektrifisering og energiomstilling, og at det vil kreves massive investeringer og utbygginger i tillegg til at vi må utnytte det eksisterende nettet best mulig. En høy grad av elektrifisering gir også økte krav til forsyningssikkerhet for elektrisitet. Et velfungerende strømnett og en tilfredsstillende forsyningssikkerhet er helt avgjørende for å legge til rette for økt verdiskaping i samfunnet.

I det følgende gis noen kommentarer og innspill til forslagene fra Energikommisjonen:

Nettreguleringen, samarbeid i bransjen og innovasjon

Reguleringen må tilpasses dagens akutte behov for utbygging av transmisjonsnettet, slik at en i større grad kan være i forkant – dette gjelder også i regionalt og lokalt distribusjonsnett. Dagens regulering kan hevdes å være «konserverende» og selvoppfyllende profeti kan oppstå om kundene får nei til nettilknytning med begrunnelse i kapasitet. Lasten øker da selvsagt ikke, og dermed er det tilsynelatende heller ikke behov for nettutbygging. På den annen side skal det skal være riktig samfunnsøkonomisk å bygge ut nett. Å være i forkant av forbruksplanene kan gi en viss risiko for at eksempelvis industriutbygginger ikke blir realisert og at det derfor er bygget for mye nett. Det kan føre til at nettet overdimensjoneres for «sikkerhetsskyld». Vi anbefaler heller en risikobasert tilnærming til planlegging av nettinvesteringer, som inkluderer andre alternativer til nettutbygging, som bruk av fleksibilitet (som også er nevnt i rapporten og som vi støtter).

Relatert til å skaffe tilstrekkelig kapasitet for nettilknytning bør kostnaden ved «uteblitt nettilknytning» tydeliggjøres i vurderingene rundt tilgjengelig nettkapasitet. Når det sies nei til en nettilknytning må det antas at denne etableres enten i en annen region, eller i et annet land, og vi har gått glipp av mulig (lokal) verdiskaping.

Utfordringene vi står overfor gjør at vi må ta i bruk ny teknologi og kunnskap for å oppnå en best mulig nettutnyttelse og hurtigst mulig elektrifisering. Reguleringen må fremme investeringer, som vil være utløsende for å øke innovasjonstakten og fremme samarbeid mellom nettselskaper og leverandørindustrien.

Kapasitetskart

Vi støtter forslaget om å etablere kapasitetskart. Det er viktig at kartene representerer en helhetlig vurdering av tilstrekkelig kapasitet i nettet, og er standardiserte og transparente med hensyn på hva de tar utgangspunkt i og hvilken informasjon som fremstilles. Kartene bør kunne brukes for sammenligninger på tvers av nettselskaper.

Økt nettutnyttelse og realisering av fleksibilitet

Det er essensielt å utnytte det nettet vi har best mulig for å unngå å bygge ut mer strømnett enn det som er nødvendig, og å realisere fleksibilitet i perioder mens man venter på utbygging av nytt nett for å kunne legge til rette for raskere tilknytning. Dette kan blant annet gjøres ved ta i bruk fleksibilitet i kraftproduksjon, elektrisk forbruk og energilagre, disse mulighetene er det forsket mye på i FME CINELDI. Ved hjelp av nye sensorer og smarte komponenter, kan kraftnettet overvåkes og driftes på nye måter slik at det eksisterende nettet kan utnyttes bedre. Vi støtter forslaget om krav til nettselskapene om å utrede såkalte aktive tiltak på linje med tradisjonelle passive tiltak (nettutbygging). Det bør også gis insentiver til å utnytte nettet godt uten at det blir uakseptabelt lav forsyningssikkerhet

Risikobasert pålitelighetskriterium

Vi er enige i at det bør vurderes å gå bort fra det deterministiske N-1-kriteriet og heller innføre et risikobasert kriterium som bidrar til mer samfunnsmessig rasjonelle løsninger. Det kan gjøres en rekke tiltak både korrigerende (etter at en feil har inntruffet, for eksempel systemvern) og gjenoppbyggende (for eksempel beredskap) som gir et riktig risikonivå.

Forsyningssikkerhet

Vi er enige i at det er et politisk spørsmål hva som er akseptabel forsyningssikkerhet og at det må lages løpende prognoser for utviklingen i forsyningssikkerheten. Men i tillegg til energi og effekt som nevnes spesielt er det også behov for å se på de andre sidene av forsyningssikkerhet; leveringspålitelighet og spenningskvalitet og strømnettets rolle for forsyningssikkerheten. Utviklingen av energisystemet med mer omformerbasert tilknytning av fornybar kraftproduksjon (sol og vind) og uregulert produksjon i nettet kan ha konsekvenser for de to sistnevnte dimensjonene av forsyningssikkerhet. Videre gir mer ekstremvær og økte værpåkjenninger og økt digitalisering i kraftsystemet nye typer feil og sårbarheter, og økt risiko for langvarige strømbrudd og hendelser med lav sannsynlighet og stor konsekvens (HILP). Det vil være viktig å følge med på utviklingen i forsyningssikkerhet relatert til slike forhold. Anbefaling knyttet til å gå bort fra N-1 kriteriet er et eksempel på et område som vil kreve mer kunnskap og forskning, det gjelder også anbefalingen om å følge utviklingen i forsyningssikkerheten.

Omdømme og aksept i befolkningen

En generell utfordring ved omstillingene vi står overfor synes å være å få aksept blant befolkningen for at omstillingene er nødvendige og at tiltakene får konsekvenser for noen. Dette gjelder også for bygging av strømnett. Vi mener at en bør søke å etablere bedre kompetanse og forståelse hos befolkningen om behovene for elektrifisering og hvilke konsekvenser dette får for strømnettet og forsyningssikkerheten. Dette kan igjen bidra til å skape aksept for hva som må gjøres.