Elvias høringsinnspill til NOU 2023:3
Energikommisjonens rapport «Mer av alt - raskere»

Vi viser til OEDs høringsbrev av 1. februar 2023 om Energikommisjonens rapport (NOU 2023:3 Mer av alt - raskere). Elvia AS vil med dette gi våre innspill og kommentarer til rapporten. Vi vil bemerke at Energikommisjonen er gitt et omfattende mandat, med både store og sammensatte tema. I sum synes vi rapporten beskriver totaliteten av og kompleksiteten i disse på en god måte. Elvia vil svare på Energikommisjonens meninger i den rekkefølgen de er listet opp i NOUen.

At samfunnet klarer å erstatte fossilt forbruk med elektrisitet fra fornybar energi, økt energieffektivisering og massiv realisering av ny produksjon på kort tid er kritisk for måloppnåelsen av Parisavtalen. Dette fordrer både bransjefelles digitalisering, samarbeid om utvikling av ny teknologi og et markedsdesign som muliggjør at forbruk og lokalproduksjon i større grad kan bli bidragsytere i energisystemet generelt og nettet spesielt. Brukernes muligheter og samspill med kraftsystemet er helt avgjørende for å få til denne omstillingen.

Samtidig vil elektrifiseringen kreve store nettinvesteringer. I den sammenheng må både vi og andre nettselskap ta ansvar for å sikre en effektiv utnyttelse og utvikling av strømnettet. Sammen må vi finne gode løsninger med kundene våre og relevante myndigheter, og i den videre utviklingen av kraftsystemet blir det viktig å opprettholde et aktivt samspill. Nettselskapenes grensesnitt mot kunder og myndigheter bør etter vår mening derfor styrkes ytterligere.

Forrige uke publiserte regjeringen sin politiske handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Elvia ønsker handlingsplanen velkommen. Vi registrerer at det både er satt stort fokus på konsesjonsprosessen med mål om å forenkle og effektivisere denne, i tillegg til at konsesjonsmyndigheten har fått viktige ressurser til oppbemanning. Det er vi godt fornøyd med, og tror dette blir et viktig bidrag til å redusere ledetiden for både nett- og produksjonsanlegg fremover.

Flere andre deler av tilknytningsprosessen er også adressert, hvor regjeringen blant annet peker på behovet for å sortere tilknytningskøen basert på modenhetskriterier. Dette er noe Elvia og de andre nettselskapene allerede er godt i gang med, og ser frem til å diskutere mulige politiske føringer nærmere. Parallelt med dette mener vi det i tillegg er et klart behov for å få en god definisjon av vanlig forbruk. Forslagene om en mer aktiv forvaltning av nettkapasitet har vi også stort fokus på, og ønsker å samarbeide nærmere om for å få implementert endringene inn i forskrifter på en hensiktsmessig måte.

1.3 Tiltak for en mer effektiv og fleksibel energibruk

Energikommisjonen foreslår at det utarbeides en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering.

Elvia er enig i at det er nødvendig å utarbeide en helhetlig plan for energieffektivisering, som også er innrettet mot at forbrukssiden kan bidra til god forsyningssikkerhet for energi og effekt. Det bør utarbeides en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering som har et større perspektiv enn det vi i dag tenker på som ENØK. Elvia er veldig positiv til forslaget om at handlingsplanen skal ha et energisystemperspektiv, rettes mot alle sektorer og tilrettelegge for sektorkobling.

Redusert energiforbruk er nyttig også for strømnettet, spesielt om det kommer i perioder der strømnettet er tungt belastet. Redusert forbruk som også reduserer effekttopper kan bidra til å redusere tap i nettet, gi bedre utnyttelse av nettkapasiteten og redusere behovet for nytt nett. I tillegg vil fjern- og nærvarme kunne avlaste energisystemet når det er kaldt, og er et godt bidrag til energieffektivisering i et energisystemperspektiv.

Energikommisjonen forslår at handlingsplanen skal ha mål og delmål for energieffektivisering, og for varme og fleksibilitet der det er hensiktsmessig. Den må også inneholde en tiltaks-/virkemiddelpakke som samlet vil sikre måloppnåelse og inneholde nye og justerte virkemidler som er egnet til å oppnå målene. Nettselskapene har ingen definert rolle i forbindelse med energieffektivisering i dag. Nettselskapene har direkte kontakt med kundene, vi har kunnskapen til å se energieffektivisering i sammenheng med effektbelastningen i strømnettet, og vi er regulerte monopoler som ikke tillates profittmaksimerende adferd. Dette gjør oss godt rustet til å ta en større rolle innen utrulling av effektive energieffektiviseringstiltak som sikrer både energieffektivitet og smartere bruk av strømnettet.

Olje- og energidepartementets (OED) koordinerende rolle i arbeidet med å fremme en mer effektiv og fleksibel energibruk må konkretiseres.

Elvia mener det er fornuftig at OEDs koordinerende rolle knyttet til disse temaene konkretiseres. Dette vil være bra for koblingen Norges totale og type energibruk har til det elektriske kraftsystemet og nettreguleringen, slik at helheten kan ivaretas på en god måte. Vi støtter derfor denne anbefalingen, gitt at OED får tilstrekkelige ressurser til å følge opp arbeidet.

NVE skal analysere hvordan markedstrender, markedsreguleringer og eksisterende virkemidler bidrar til utviklingen i energieffektivitet og forbrukerfleksibilitet, og peke på hensiktsmessig justering av virkemidler. NVE må følge opp, måle og regelmessig rapportere om resultater innen energieffektivisering og energifleksibilitet i alle sektorer, ikke bare bygg.

Elvia støtter i utgangspunktet å videreutvikle og utvide NVEs mandat, så lenge det ikke går på bekostning av konsesjonsbehandlingskapasiteten. Her er behovet klart størst ut fra køen og tiden det tar å konsesjonsbehandle både nett- og produksjonsanlegg. Kapasitet i konsesjonsprosessen må være hovedfokus hvis vi skal få til mer av alt - raskere.

Enovas mandat må endres slik at det omfatter energieffektivisering for alle sektorer. Det må etableres en klar rolledeling mot andre virkemiddelaktører. Enova må også støtte energieffektivisering, og såkalt moden teknologi som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsom.

Energikommisjonen mener det må gjøres et nasjonalt løft for effektiv og fleksibel energibruk, som følges opp med økonomiske og regulatoriske virkemidler.

Hittil er Enovas ordninger rettet mot demonstrasjonsprosjekter og markedsutvikling. Elvia mener at mandatet til Enova bør utvides og i større grad innrettes mot private husholdninger. Det er kostbart å investere i energieffektivisering, og dagens løsninger er ikke lett tilgjengelige for husholdningene. Dersom vi skal utnytte potensialet i energieffektivisering må vi gi husholdningene insentiver til å ta det i bruk. Blant annet er tiltak for energieffektivisering sammen med installering av styringssystem som kan muliggjøre forbruksfleksibilitet i tidspunkt der strømnettet blir overbelastet, noe både kundene og samfunnet vil få gevinst av.

Vi mener det er nødvendig å utarbeide støtteordninger og rådgivning rundt energieffektivisering på en måte som også reduserer presset på nettet. Redusert energiforbruk er bra, men redusert energiforbruk som også bidrar til utjevning av strømforbruket over døgnet er enda bedre. Sol på tak er bra, men sol på tak sammen med løsninger for batteri eller annen lagringskapasitet, er enda bedre. Et slikt perspektiv i Enovas mandat vil være i samsvar med systemperspektivet som ligger i forslaget om handlingsplan for energieffektivisering.

1.4 Tiltak for fjernvarme, bioenergi og varmepumper

Oppvarming av bygninger og vann er i dag en betydelig forbruker av elektrisk energi og effekt. I denne sammenheng bidrar allerede bruk av fjernvarme og annen termisk energi i stor grad til å avlaste strømnettet, også på kalde og vindstille dager. Her er det imidlertid fortsatt et stort potensial, og Elvia mener vi kan avlaste nettet ytterligere ved å ta i bruk lokal og fornybar termisk overskuddsenergi, for eksempel ved bruk av spillvarme, energigjenvinning, bioenergi og lignende, slik Energikommisjonen også påpeker. Energifleksibel oppvarming, det vil si en kombinasjon av termiske kilder og elektrisitet, er en viktig del av energiomstillingen, og illustrerer samtidig en vesentlig sektorkobling i energisystemet. Her tror vi også at flere av Enovas virkemidler kan rettes inn for å forsterke utviklingen og energieffektiviseringen ytterligere.

1.5 Tiltak for økt kraftproduksjon

Som Energikommisjonen skriver, er det et stort behov for mer kraftproduksjon i Norge ut fra de innmeldte forbruksplanene som foreligger, og de massive framskrivningene vi nå ser i forbindelse med elektrifiseringen. I den videre utviklingen av kraftsystemet er det viktig at helheten og sammenhengen mellom produksjon, forbruk og nett både ivaretas og går i takt. Her vil alle nye energikilder være av avgjørende betydning, og nettselskapene må i samarbeid med aktørene sørge for at disse spiller på lag i hele prosessforløpet fra behov, utredning, investeringsbeslutning og utbygging til planlagt og operativ drift.

Den storskala satsingen på sol- og vindkraft Energikommisjonen skisserer vil kreve mye nett både lokalt, regionalt og nasjonalt. Samtidig har det kommet en del ny teknologi på markedet som kan gjøre det enklere å regulere variasjonen i produksjon og forbruk opp mot de langsiktige og kortsiktige behovene i nettet. Her opplever Elvia at flere av produksjon- og forbruksaktørene er interesserte i å diskutere muligheter for dette med oss ut fra tilgjengelig kapasitet og nettsituasjon i aktuelle områder. At flere aktører tar initiativ og ønsker å bidra aktivt til å se på nettløsninger ser vi som svært positivt.

I lavspenningsnettet mener vi det er viktig å få avklart om dagens praksis knyttet til utnyttelse av hovedsikring (OV) vil bli videreført eller endret. Elvia støtter derfor RMEs arbeid på dette området. Det er bra at både nettselskap, solbransjen og andre relevante aktører vil bli involvert, og vi ønsker også fra Elvias side å ha dialog med berørte parter om temaet.

Potensialet for nærvind bør utredes. Det gjelder mindre anlegg, f.eks. langs større veier, i industriområder eller områder som må antas å ha mindre miljøvirkninger enn anlegg som bygges i uberørte områder.

Elvia tror nærvind kan være interessant å vurdere for det norske kraftsystemet og er enig med Energikommisjonen i at temaet bør ses nærmere på. Ved å bygge i nærheten av eksisterende infrastruktur og industrivirksomhet kan inngrep i større grad samles og naturinngrep minimeres. Nærvind innebærer ikke store punklasttilknytninger og kan derfor være enklere å tilknytte i eksisterende nett eller med mindre nettiltak. Denne typen uregulerbar kraftproduksjon vil imidlertid kun ha et begrenset potensiale til å bidra med effekt på en kald og vindstille vinterdag når forbruket er høyt, og derav påvirke dimensjoneringen av nettet.

Det er viktig å komme raskt i gang med utbyggingen av havvind. [...] Det må legges til rette for utbygging av havvind langs hele kysten.

Vindkraft til havs har et potensiale i å levere mye kraft inn i det norske kraftsystemet, selv om den skisserte storskala utbyggingen vil ta tid. Det er derfor viktig at Statnett fremover bygger ut tilstrekkelig nettkapasitet til å både tilknytte, ta imot og transportere kraften som kommer til land. For Elvia sitt forsyningsområde på Østlandet er det særlig viktig at det bygges ut kapasitet i de store transportkanalene inn mot og gjennom Østlandet for å få nytte av vindkraften.

Det må utarbeides en strategi for solkraft på bygg [...] og må sikre smart integrering av solkraft i kraftsystemet for en rask og trygg innfasing og utbygging.

Elvia er enig med Energikommisjonen i at solkraft har et stort potensial i Norge, og vi støtter en mer helhetlig strategi på området. Dette er viktig for å bidra til mer fornybar energiproduksjon og sikre et godt samspill mellom alle involverte aktører.

Flertallet i Energikommisjonen mener at strategien må legge til rette for områdeløsninger og deling av lokalprodusert strøm og energilagring, der dette ikke påfører kraftnettet vesentlige ekstrakostnader som må dekkes av andre kunder over nettleien.

Elvia er positive til delingsløsninger som kan bidra til bedre nettutnyttelse, lavere strømregning for tilknyttede kunder og senke terskelen for konstellasjoner av private- og/eller bedriftskunder som ønsker å investere i felles solkraftanlegg.

Hvis de skisserte områdeløsningene bidrar med både mer fornybar kraft og ny fleksibilitet som reduserer de totale kostnadene for energi og nett kan dette være fordelaktig for alle våre kunder, uavhengig av om de selv har mulighet til å være med på investeringene.

1.6 Tiltak for raskere og bedre saksgang

Anbefalingene i dette kapittelet er i stor grad sammenfallende med forslagene til Strømnettutvalget. At konsesjonsprosesser og ledetider sees i sammenheng mellom nett- og produksjonsanlegg mener vi er svært viktig. Elvia velger derfor å gjengi deler av høringssvaret vårt derfra (side 26 og 27) knyttet til behovet for å

1. oppdatere konsesjonsmyndighetens veiledere,

2. forenkle myndighetsbehandling med fast-track og rammekonsesjoner,

3. innføre tidsfrister i konsesjonsbehandlingen,

4. utvikle støttesystemer,

5. forenkle der det er mulig, og

6. gi ressurser til økt bemanning i NVE.

1. Elvia er enig, og OED ba NVE for ca. et halvt år siden å gjennomføre en nærmest ordrett beskrivelse av forslaget. Dette stiller vi oss bak, og NVE er allerede godt i gang. De jobber blant annet med en oppdatert veileder for konsesjonssøknad nettanlegg og en sektorveileder for samfunnsøkonomisk analyse.

2. Elvia støtter forenklet myndighetsbehandling med fast-track, og anbefaler samtidig flere utvidede rammekonsesjoner for stasjonsanlegg.

3. Elvia støtter at konsesjonsmyndigheten bør få bedre oversikt over tidsbruk og samkjøre fremdriftsplaner i det enkelte prosjekt, men vi anbefaler ikke å innføre rigide tidsfrister per nå. I dagens situasjon kan mer detaljregulering og innføring av rigide tidsfrister for delprosessene virke byråkratiserende. Tidsplaner og eventuelle tidsfrister bør derfor utvikles stegvis og ses i sammenheng med anbefalte digitale støttesystemer i konsesjonsbehandlingen når disse er på plass.

4. Elvia støtter utvikling av styringsverktøy i konsesjonsbehandlingen, og at prosessen er transparent for tiltakshavere. Arbeidet bør ses i sammenheng med andre av myndighetenes digitaliseringsinitiativ, f. eks PlanNett.

5. Elvia er enig i anbefalingen, og dette sammenfaller også med OEDs mening om at konsesjonsprosessene bør tilpasses sakenes omfang.

6. Kø- og saksbehandlingstid hos NVE er ett av områdene hvor det er mulig å redusere ledetiden for nett- og produksjonsanlegg betraktelig. Eksempelvis kan saker under dagens situasjon bli liggende i over et halvt år før de får tildelt saksbehandler. Økte ressurser og saksbehandlingskapasitet hos konsesjonsmyndigheten er derfor et svært viktig tiltak. For at økt saksbehandlingskapasitet skal bidra til redusert ledetid når sakene behandles, bør konsesjonsprosessen tydeligere differensieres og effektiviseres i tråd med både Energikommisjonens og Strømnettutvalgets anbefalinger.

1.7 Tiltak for økt nettkapasitet

Anbefalingene i dette kapittelet baserer seg i stor grad på å understøtte Strømnettutvalgets anbefalinger, selv om Energikommisjonen i enkelte tilfeller ønsker å gå lenger. Elvia leverte et omfattende høringsinnspill til denne utredningen. Vi vil bemerke at vi synes Strømnettutvalgets rapport ga en god beskrivelse av bakgrunn og tiltak for å

· redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg

· ivareta viktige prinsipper for en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet i en tid med stor usikkerhet ved forbruksutviklingen

· forbedre systemet med tilknytningsplikt

Anbefalingene la viktige premisser for nettutviklingen i Norge, og utvalget anslo at vi kan redusere ledetiden med 1-6 år for realisering av store nettanlegg. Dette mener Elvia er realistisk, samtidig som det vil kreve betydelig innsats, prioritering og ressurser fra alle involverte aktører i parallell med at prosessene kontinuerlig forbedres. I dagens nett er det i flere områder store kapasitetsbegrensninger i transmisjonsnettet. Effektiviseringstiltak i prosessene knyttet til behov og utbygginger i transmisjonsnettet, og hvordan disse virker sammen med nettutviklingen regionalt, tror vi særlig har potensial til å redusere ledetidene.

I områder med eksisterende infrastruktur, og hvor andre forhold ligger til rette for økt industriforbruk og kraftproduksjon, kan utbyggingen av nettet ligge i forkant av at de konkrete forbruksplanene har materialisert seg. Det må vurderes hvordan nettselskapene skal velge områder og prioritere mellom kunder, samt hvorvidt investeringene skal finansieres som en ordinær del av nettleien.

Til en viss grad investerer Elvia i forkant i dag. Ved reinvesteringer som gjøres grunnet alder og tilstand, gjør vi en vurdering av hvor stor kapasitet vi skal bygge ut. Denne vurderingen hensyntar faktorer som langsiktig strategi for nettutviklingen, informasjon om kjente planer i området, prognoser på forbruksvekst og lignende. Dette gjør vi fordi det er mer kostnadseffektivt enn å legge seg på et absolutt minimum og risikere å måtte investere på nytt innenfor en relativt kort tidshorisont. Større punktlaster i regionalnettet, det vil si kunder med stort enkeltuttak av effekt i samme tilknytningspunkt, er det imidlertid vanskelig å hensynta i de langsiktige strategiene. Dette fordi de som regel vil kreve spesifikke nettløsninger i og rundt ønsket punkt for uttak. En forsering her vil gi stor risiko for feilinvesteringer ved at vi ikke treffer på kapasitetsbehovet.

Vi støtter Strømnettutvalgets anbefaling om at en proaktiv tilnærming til å tilgjengeliggjøre nettkapasitet raskere kan være å gjennomføre flere områdevise utredninger, selv om behovet ikke har materialisert seg. Ved å gjennomføre flere utredninger kan vi peke på mulige løsninger i planstadiet betinget av ulike behovsutviklinger. På denne måten vil vi i større grad kunne gå i takt med kundenes fremdrift, og tilpasse løsningen til utviklingen i behovet.

Ved å gjøre flere tidlige utredninger vil vi i tillegg ha bedre grunnlag for å veilede kunder på et tidligere tidspunkt, for eksempel ved å gi raskere oversikt over omfanget av tiltak som kan være nødvendige å gjennomføre for ønsket kapasitetsøkning. Her vil også Statnetts områdeplaner spille en rolle fordi de gir informasjon om planlagte kapasitetsøkende tiltak i transmisjonsnettet.

Elvia er positive til Energikommisjonens forslag over, gitt at prioritering mellom områder og kunder underlegges klare føringer fra myndigheter og er lokalt forankret. Hvordan slike utredninger og investeringer skal finansieres er en viktig del av de etterlyste vurderingene fra Kommisjonen.

Mulighetene for innmating av kraftproduksjon må inngå i et nasjonalt kapasitetskart, jf. Strømnettutvalgets anbefaling om å etablere et slikt kart.

Elvia har tro på at et nasjonalt kapasitetskart som bidrar til å synliggjøre ledig kapasitet kan være et viktig bidrag til å få utnyttet kapasiteten i nettet bedre, og vi er allerede godt i gang med utviklingen av tilsvarende for etablering av forbruk gjennom det nylig opprettede bransjeselskapet ElBits. Det jobbes nå aktivt med å tilgjengeliggjøre anslag for ledig kapasitet for forbruk over flere tidsrom, og dette testes mot et bredt utvalg av brukergrupper for å sikre at kartet, med tilhørende funksjonalitet, gir verdi for kundene våre. Etter videre eksperimentering- og tilretteleggingsfase, er vi utover høsten åpne for å både involvere flere av landets nettselskaper og utvide scopet til å omfatte potensielt tilgjengelig kapasitet for kraftproduksjon.

Det må etableres kriterier for samfunnsmessig betydning som basis for prioritering av behandlingen av søknader om nettilknytning.

I Elvia sitt forsyningsområde er det store begrensninger i transmisjonsnettet, og tilknytning av større punktlaster medfører også gjerne behov for tiltak i regionalnett. Grunnet begrenset tilgjengelig kapasitet, særlig i transmisjonsnettet, har det oppstått en kapasitetskø av kunder med store effektbehov som ønsker tilknytning. Køen består av flere ulike virksomheter, og disse har igjen ulik grad av modenhet. Å organisere køen er svært krevende, både når det kommer til å reservere omsøkt kapasitet til en spesifikk aktør og det å tildele potensiell fremtidig kapasitet til flere aktører over et langt tidsrom.

Som adressert i høringsinnspillet til Strømnettutvalget har denne utviklingen introdusert et behov for nye prioriteringskriterier hvor «først i tid, best i rett» ikke nødvendigvis alltid er det mest hensiktsmessige for en samfunnsmessig rasjonell utvikling og verdiskaping i Norge. Spørsmålet er da hvordan prioritering av enkelte kunder i køen bør gjøres ut fra det Energikommisjonen omtaler som samfunnsmessig betydning. Det er opplagt utfordrende å lage konkrete prioriteringskriterier og det vil nok også være utfordrende å skulle forvalte disse. Det er dog viktig at det ikke er opp til nettselskapene å lage eventuelle kriterier, men at dette er noe som blir satt fra myndighetshold. Vi registrerer at regjeringen i handlingsplanen for raskere nettutbygging har forslag som bringer oss noe videre i forhold til dette, og det er vi godt fornøyd med.

I regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet skriver regjeringen at de vil forskriftsfeste at nettselskapene skal hensynta prosjektenes modenhet i sine vurderinger av tilknytnings-forespørsler. Dette sammenfaller i stor grad med hvordan Elvia praktiserer modenhetsvurderinger i dag. Elvia er positive til å bidra til detaljering og forskriftsfesting av anbefalingene i handlingsplanen.

Det må innføres krav om at nettselskapene må utrede om økt overvåking av nettet i kombinasjon med forbrukerfleksibilitet og ny teknologi kan dekke det samme behovet som en tradisjonell oppgradering av nettet i et område, slik som Storbritannia innfører fra 2023.

For raskt å kunne møte forventet forbruksvekst bør det vurderes om ikke nettselskapene kan ta noe mer risiko ved å redusere kravene til reserve (N-1), slik at de kan tildele mer kapasitet til kundene uten å bygge ut nye anlegg. Sammen med bruk av ny teknologi til overvåking av nettet og tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning av kundens forbruk/produksjon vil dette gjøre at kapasiteten i det eksisterende strømnettet kan utnyttes bedre.

I dag bruker nettselskapene en beregnet termisk lastgrense til å vurdere den maksimale belastningen forskjellige nettanlegg kan tåle. Denne grensa har tradisjonelt sett vært konservativ og ment å dekke kapasitets-etterspørselen over et langt tidsrom gjennom nettanleggenes levetid, så hypotesen er dermed at nettet kan utnyttes enda bedre ved å gå over til dynamisk satte grenser for kapasitet. For å kunne bruke dynamisk kapasitet jobber Elvia og de andre nettselskapene allerede aktivt med å ta i bruk flere målinger og nye former for sensorer. Dette krever store investeringer i ulike systemer og kompetansebygging innenfor flere forskjellige fagfelt. Resultatene herfra må både håndteres, analyseres og presenteres på en håndterbar måte for operatørene som skal ta kritiske avgjørelser i sanntid, parallelt med at vi gjennomfører endringer av interne prosesser. Dette er et viktig arbeid vi er godt i gang med, og vil føre til at Elvia fremover kan bruke flere verktøy for bedre nettutnyttelse (eksempelvis ulik driftspolicy, forbrukerfleksibilitet og driftstiltak). Elvia mener derfor at dette handler vel så mye om å få enda bedre oversikt over den faktiske driftsrisikoen, som det å ta mer risiko ved å redusere kravene til reserve.

Sistnevnte moment blir i så fall mer en politisk/regulatorisk diskusjon om samfunnet ønsker at vi øker risikoen for større utfall mot at flere aktører kan tilkobles nettet. Dette vil sannsynligvis øke antall avbrudd hos kundene våre. Med en slik tilnærming vil det være viktig at de regionale nettselskapene og Statnett sitt drift- og planmiljø finner muligheter for å etablere gode gjenopprettingsplaner og optimale delinger i nettet gjennom å samarbeide tettere enn i dag. Statnett bør også se på sin egen driftspolicy og praktiseringen av denne i forbindelse med dette, for blant annet å utnytte kapasiteten i underliggende nett. I tillegg må vi sammen utforske muligheter for å utnytte fleksibilitet fra både eksisterende og nye kunder.

Gjeldende nettregulering må vurderes med det formål at reguleringen i langt større grad gir insentiver til utbygging. Det kan være verdt å sørge for at nettstrukturen i større grad bygges ut i forkant enn i etterkant av sikkerhet for etterspørsel og produksjon.

Statnetts mandat må tydeliggjøres for å understøtte de overordnede samfunnsmålene og slik at de kan ligge i forkant med nettinvesteringer.

Prinsippene er i dag slik at reguleringens krav rundt tilknytnings- og leveringsplikt, krav til vedlikehold, sikkerhet m.v skal sørge for at nettselskapene investerer, mens den økonomiske reguleringen skal sørge for at dette blir gjort uten at nettleien blir for høy.

Diskusjonen rundt proaktiv nettutbygging bør deles i to

1. Raskere nett der det finnes en reell, moden etterspørsel fra en kunde

2. Proaktiv nettutbygging der det ikke er en kjent/moden etterspørsel

Utfordringen rundt å få til raskere nett der det finnes en moden etterspørsel, er nøye gjennomgått av Strømnettutvalget. Dette handler i liten grad om økonomisk regulering, men mer om konsesjonsprosess, høringsprosess, prioritering av kø etc.

Proaktiv nettutbygging hvor man ikke har en kjent etterspørsel handler igjen om to ulike ting

· Hensynta mer framtidig forbruk/kapasitet når man først bygger nett

· Bygge ut/gjøre klart områder i nettet, før man har kunder/etterspørsel

Dagens inntektsrammeregulering har flere hensiktsmessige virkninger. Disse bør etter Elvias mening opprettholdes, samtidig som det med fordel kan gjøres justeringer i modellen for å styrke evnen til nok nett i tide til elektrifiseringen. Styrken ved inntektsrammemodellen er at den bidrar til kostnadseffektivitet gjennom en skapt konkurranse, slik at nettleien ikke blir høyere enn nødvendig. I tillegg gir dagens inntektsrammemodell insentiv til avveining mellom nettinvesteringer og driftstiltak, og tiltak i nettet veies opp mot kvaliteten i nettet/avbrudd for å sikre kostnadseffektive beslutninger. Driftstiltak i form av teknologiutnyttelse og nye måter å drifte og vedlikeholde nettet på, som alternativ til nettutbygging, er viktig for å utnytte eksisterende nett til å knytte til økt forbruk og produksjon både raskt og kostnadseffektivt.

For at strømnettet skal spille sin rolle i elektrifiseringen, trengs det økte nettinvesteringer og økt utnyttelse av nettet på alle nettnivåer. Dette handler om flere forhold enn økonomisk regulering, og flere tiltak for raskere nettutbygging er igangsatt i bransjen og vil igangsettes som følge av Regjeringens handlingsplan. Først og fremst er utfordringen rundt nettkapasitet i dag knyttet til transmisjonsnettet, som skaper køer for nettilknytning i underliggende nett. Det er viktig at myndighetene legger til rette for rask tilgjengeliggjøring av nettkapasitet i transmisjonsnettet.

Det bør også gjøres justeringer i investeringsinsentivene for regionalt distribusjonsnett, for å sikre tilstrekkelig proaktivitet og at nettet dimensjoneres godt nok for å legge til rette for framtidig behov og rask tilknytning. En egenskap ved dagens inntektsrammeregulering er at et nettselskap som avventer investeringer mens de andre selskapene investerer, har lavere kostnader enn de andre på kort sikt og blir premiert for det i form av høyere effektivitet og avkastning. Tilsvarende vil gjelde dersom alle selskapene avventer, da vil ingen tape effektivitet og avkastning i konkurransen mot de andre. Hovedutfordringen med dagens regulering er at det er frivillig å være proaktiv, og at den økonomiske risikoen kan holde tilbake proaktivitet og tilstrekkelig dimensjonering.

Det bør vurderes justeringer i direkte regulering kombinert med ytterligere insentiv i den økonomiske reguleringen, og slik at de hensiktsmessige virkningene i inntektsrammereguleringen opprettholdes. Noen forslag som kan utredes nærmere:

· Direkte regulering av proaktivitet i planer for regionalt distribusjonsnett; stille krav til å legge til rette for framtidig økte kapasitetsbehov i større grad ved investering i regionalt distribusjonsnett. Dette kan reguleres gjennom krav til kapasitetsscenarioer i regionale kraftsystemutredninger og gjennom konsesjonsprosessen, og slik sikre at nettselskapene øker kostnader i takt. Tidlig fase utredninger av behov i nettet i samarbeid med kunder og lokale myndigheter bør kostnadsdekkes utenfor inntektsrammen for alle regionalnettseiere.

· Premiere kortere ledetid for tilknytning; premiering av korte ledetider for tilknytning vil gi insentiv til å sikre tilstrekkelig kapasitet i regionalt distribusjonsnett, siden dette nettet har relativt lange ledetider for utbygging. Utformingen av dette virkemiddelet må ta hensyn til hvilke deler av ledetiden nettselskapene kan påvirke selv og sikre god nok sammenlignbarhet.

· Tidligere inntekt i investeringens levetid; I inntektsrammereguleringen får nettselskapene inntekt for investeringen gradvis over levetiden til anlegget (40-50 år). Kan mer inntekt gis tidligere i levetiden, gis mer opplevd sikkerhet ved investeringsbeslutning. Tiltaket kan gjøres ved å styrke allerede etablert ordning med tillegg for investeringer i dagens modell.

· Inntekt på anlegg under utførelse; I dag kan anlegg aktiveres først når det er ferdig bygd/spenningssatt. Siden det tar tid å bygge nettanlegg i regionalt distribusjonsnett, vil inntekt på anlegg under utførelse gi inntekt tidligere og mindre risiko ved investeringsbeslutning.

· Skattemessig insentivering av nyinvesteringer; i dag gir modellen en skattemessig fordel for reinvesteringer, mens nyinvesteringer tilfører økt kapasitet i nettet og bør derfor også gis minst tilsvarende skattemessig virkning. Økt skattemessig fradrag (økte skattemessige avskrivninger) vil generelt sett være et virkningsfullt tiltak for å legge til rette for nettinvesteringer.

· Øke NVE-renten; dette gir mer inntekt og mer insentiv til investeringer uten å fjerne konkurranseelementet i modellen som gir insentiv til kostnadseffektivitet. Eventuelt kan det gjelde kun for nyinvesteringer.

· Anleggsbidrag i etterkant for egeninitierte reinvesteringer; ved etablering av nettanlegg der det er usikker utvikling i kundebehov (for eksempel flere kunder som kan komme i et næringsområde), kan det være hensiktsmessig at nettselskapet forskutterer kostnaden for større nettkapasitet og har anledning til å ta anleggsbidrag fra kunder som tilkommer etter at anlegget er bygget.

Elvia mener det er viktig at justeringer av inntektsrammereguleringen gir insentiv til mer proaktiv nettutbygging uten at det går på bekostning av de gode sidene av dagens regulering.

Med vennlig hilsen
Elvia AS

Anne Sagstuen Nysæther

Administrerende direktør