Høringssvar fra Hafslund Eco Vannkraft

Mer vannkraft, raskere

Kommentarer til Energikommisjonens rapport

Hafslund Eco Vannkraft takker for muligheten til å gi vårt syn på Energikommisjonens vurderinger og forslag. Rapporten underbygger at vi raskt trenger å bygge ut mer vannkraft og annen fornybar kraftproduksjon. Vi slutter oss til denne analysen. Skal vi sikre forsyningssikkerheten og konkurransedyktige priser, samtidig som vi når ambisiøse klimamål og utvikler ny grønn industri, trenger vi betydelige mengder ny fornybar energi.

Vi viser også til høringsuttalelsene fra Hafslund, Hafslund Vekst og Hafslund Oslo Celsio.

Hafslund Eco Vannkraft er Norges nest største kraftprodusent, med en årlig produksjon på 21 TWh fra 81 kraftverk. Vi ønsker å utvikle og utvide produksjonen av fornybar energi. Hafslund-konsernet arbeider også for å realisere ny solkraft, vindkraft på land, havvind og fjernvarme. Vi arbeider for en verden i balanse, med fornybart.

Regulert vannkraft har en særlig viktig rolle fremover, både for forsyningssikkerheten, men også for å legge til rette for mer uregulert fornybar energi og dempe skadeflommer. Energikommisjonens rapport bekrefter dette.

Hafslund Eco Vannkrafts viktigste innspill er:

• Vannkraften må utvikles, både i form av økt produksjon og økt fleksibilitet.
• Et fortsatt markedsbasert kraftsystem er en avgjørende forutsetning for forsyningssikkerheten og for å lykkes med omstillingen til et samfunn som drives av fornybar energi.
• For å sikre investeringer trenger vi en forutsigbar skattlegging av vannkraft, med et nivå og en profil som legger til rette for de investeringene samfunnet trenger.
• Vi trenger en effektiv konsesjonsbehandling, med vesentlig kortere saksbehandlingstid enn i dag.

Utvikling av vannkraften

Energikommisjonen gir en god omtale av verdien av vannkraften, og har en nøktern tilnærming til mulighetene. Fremover må vi ta vare på verdien av den utbygde vannkraften, øke tilgangen på både energi og effekt, og samtidig finne de gode løsningene for vassdragsnaturen.

Energikommisjonen anslår at det kan være mulig å utvide vannkraftproduksjonen med 5-10 TWh innen 2030. Det er mye, spesielt på grunn av den lange konsesjonsbehandlingen hos myndighetene.

En videreutvikling av vannkraften innebærer nye kraftverk og prosjekter som øker verdien av eksisterende kraftverk. Et eksempel er vårt kraftverksprosjekt Sarp 2 i Sarpsborg kommune, som kan gi ca. 200 GWh ny kraftproduksjon. Prosjektet gir flomdemping og har små miljøkonsekvenser i en foss som ble bygget ut for kraftproduksjon for 125 år siden, men på grunn av en planlagt bro over Glomma er Sarp 2-prosjektet avhengig av en rask konsesjonsbehandling med større grad av parallelle prosesser. Hvis broen bygges før første del av kraftverksutbyggingen, kan ikke Sarp 2 kraftverk realiseres.

Vi stiller oss spørrende til Energikommisjonens forslag om frivillige avtaler om utbygging av vannkraft. Vi mener konsesjonsbehandlingen må være nøytral, saklig og basert på konkrete utredninger. Verken forvaltningens skjønn eller vannkraftselskapenes investeringsbeslutninger bør bindes opp av avtaler.

Markedet er en nyttig tjener

Kraftmarkedet er ikke et mål i seg selv, men et verktøy for å nå samfunnets mål. Markedet er ikke herre, men tjener.

Et velfungerende kraftmarked gir gjennom prisene signaler om når vannet i magasinene er mest verdt. Høye priser er et uttrykk for et stort kraftbehov i samfunnet. For oss som vannkraftprodusent gir prisene et grunnlag for å vurdere om vi skal produsere kraft eller vente til verdien er høyere.

Vi vil advare mot å innføre ordninger som gjør at prisen ikke lenger gir signaler om verdien av kraften. Det kan ta bort grunnlaget vi har for å drive ansvarlig, og ha uoverskuelige virkninger for forsyningssikkerheten.

En forutsigbar og formålstjenlig skattlegging

Energikommisjonen setter opp tre viktige prinsipper for skattleggingen av fornybar energiproduksjon: Skattesystemet bør oppmuntre til investeringer i energi og effekt, gi bidrag til fellesskapet og forutsigbarhet. Vi slutter oss til disse prinsippene.

Dessverre er ikke dagens skattlegging av vannkraft i tråd med disse prinsippene. Fjorårets økning av grunnrenteskatten fra 37 til 45 prosent og innføringen av et høyprisbidrag gjør at den marginale skattesatsen nå er 90 prosent når kraftprisen er over 70 øre/kWh. Dette svekker vannkraftbransjens investeringsevne og svekker insentivene til å disponere vannet for å kunne møte høy etterspørsel.

Vi har stor forståelse for at staten ønsker å hente inn mer av overskuddet som skapes i kraftbransjen under eksepsjonelle markedsforhold, men mener at kortsiktige tiltak i skattesystemet må gjøres med de langsiktige målene for øyet. Det betyr at skattleggingen må innrettes på en måte som tillater videreutvikling av eksisterende anlegg og investeringer i ny fornybar energi.

Vi støtter Energikommisjonens forslag om en helhetlig gjennomgang av skattleggingen av fornybar energi, dersom det gir et skattesystem som står seg over tid og i ulike situasjoner. Et slikt skattesystem må sikre fellesskapets interesser ved høye og lave priser, gi insentiver til god vanndisponering og legge til rette for investeringer.

En effektiv konsesjonsbehandling

Økningen i fornybar kraftproduksjon vil være summen av enkeltprosjekter som får konsesjon og som er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Dersom det skal bygges ut mye fornybar kraftproduksjon raskt, må det gis konsesjon til mange prosjekter raskt. Denne erkjennelsen må ligge til grunn for arbeidet med å effektivisere konsesjonsbehandlingen.

Det er mulig å korte ned saksbehandlingstiden for alle fornybarprosjekter. Energikommisjonen har mange forslag, og vi kan støtte de fleste.

Økte ressurser til forvaltningen vil løse noe. Derfor er det positivt at både NVE og OED får flere hoder fremover. Trolig er det ikke nok, og vi ønsker en enda sterkere satsing på kapasitet hos energimyndighetene.

Vi tror også det vil hjelpe å prioritere hvilke prosjekter som skal komme til behandling, slik at prosjekter med stor nytte og begrensede negative miljøvirkninger kan komme tidlig i køen. Kanskje kan det også være slik at konsesjonsprosessene tilpasses prosjektene, slik at enkle prosjekter får et enklere forløp enn mer kompliserte prosjekter. Vi mener Sarp 2 er et godt eksempel på et prosjekt som kan få en rask, tilpasset behandling.

Det er grundig behandling av sakene i både NVE og i Olje- og energidepartementet. Det vil være noe å hente på å redusere denne dobbeltbehandlingen. For eksempel kan departementet starte på sakene før NVE oversender innstilling, og klagesaker kan behandles raskere dersom det ikke er ny informasjon etter NVEs behandling.

Det er viktig å hegne om de demokratiske prosessene, slik at de som berøres får uttale seg. Samtidig er det ikke nødvendigvis en motsetning mellom effektivitet og demokrati. Lange prosesser kan gjøre det krevende for frivillige organisasjoner og lokale interesser å følge med på prosjektene gjennom de ulike stadiene i en konsesjonsprosess.

EU diskuterer nå forslag om en svært rask saksbehandlingstid for ny fornybar energi som en del av satsningen for å nå klimamålene. Vi mener Norge bør hente inspirasjon fra EUs forslag.

Med vennlig hilsen,

Kristin Lian (sign.),

administrerende direktør, Hafslund Eco Vannkraft AS