TIL: Olje og energidepartementet

FRA: Hafslund Oslo Celsio AS

Oslo 2. mai 2023

Energikommisjonens rapport - høringsuttalelse

Det vises til høring om energikommisjonens rapport, sendt ut 1. februar 2023. Vi vil med dette både gi innspill til Energikommisjonens utredning "Mer av alt – raskere" og gi anbefalinger på hvordan utredningen kan følges opp politisk.

Det vises også til høringsuttalelsene til hhv. Hafslund, Hafslund Eco Vannkraft og Hafslund Vekst.

Hafslund Oslo Celsio (heretter Celsio) er Norges største selskap innen fjernvarme og avfallsforbrenning. Videre jobber vi med å etablere verdens første CO2-fangstanlegg innen avfallsforbrenning, eier og drifter et fiberselskap og utvikler for tiden områdekjøling i bestemte områder av Oslo. Celsio er eiet av hhv. Hafslund (60%), HitecVision (20%) og Infranode (20%).

I 2022 produserte vi 1,8 TWh fjernvarme, hvor nærmere 90 % av energikildene var basert på overskuddsvarme (70 %) og bioenergi (20 %). På den måten avlaster Celsio kraftsystemet og nettet inn til Oslo. Fjernvarmen dekker om lag 20 % av Oslos totale oppvarmingsbehov, og inntil 25 % av byens totale effektbehov. (Kilde; Celsio, Olje- og energidepartementet, 2022).

Oppsummering av vår uttalelse: Mer fjernvarme - raskere

Det er spesielt positivt at kommisjonen har anerkjent at fjernvarme er et effektivt og viktig verktøy for å avlaste kraftnettet, frigjøre kraft til fremtidens elektrifisering og øke forsyningssikkerheten for kraft. Vi vil i tillegg påpeke at områdekjøling har samme funksjon.

Celsio støtter kommisjonen der den sier at; «Fjernvarme er ofte den mest effektive måten å distribuere spillvarme på fra datasentre, kloakk og avfallsvarme. Spillvarmen kan sommerlagres og tas i bruk på årstider med større varmebehov».

For eksempel kan fjernvarme- og kjøleselskaper tilby datasentre både kjøling av servere og samtidig utnytte varmen fra serverne som energikilde inn i fjernvarmesystemet. Dette tilrettelegger for ny industri samtidig som det er klart energieffektivt og frigjør elektrisitet til andre elspesifikke formål.

For å få til raskere utbygging av både fjernvarme og områdekjøling må følgende tiltak prioriteres:

· Enova må støtte omlegging av bygg fra elektrisk oppvarming til fjernvarme/vannbåren varme

· Regulatoriske barrierer knyttet til energimerkeordningen, byggteknisk forskrift (TEK) og «nesten» nullenergi bygg må fremme og ikke hemme fjernvarmeutbyggingen.

Kommentarer til kommisjonens rapport

Vi er svært tilfredse med at kommisjonen er konkrete i sine beskrivelser og forslag. Derfor vil vi trekke frem følgende momenter tilknyttet deres beskrivelse av fjernvarme:

Fjernvarme – Sentralt for utvikling av bygningsmassen

"Lokal energiproduksjon og fjernvarme, der forholdene ligger til rette for det, må stå sentralt i

utviklingen av bygningsmassen. En slik utvikling legger også grunnlag for en større fleksibilitet i perioder med særlig høye priser og høy belastning i kraftnettet." (s. 12)

Kommisjonen peker her på at det er bruk av elektrisk oppvarming til bygninger som

bidrar mest til at forbruket av strøm er høyere vinterstid enn sommerstid, og dermed bidrar

sterkt til effekttoppene i kraftnettet.

Fordi fjernvarmen i stor grad er basert på gjenbruk av lokal overskuddsvarme i byer og tettsteder over hele landet, står oppvarmingsproduktet i en særstilling. En vekst i denne sektoren vil avlaste kraftsystemet ytterligere. Fjernvarmen dekker i dag om lag 20 % av Oslos totale oppvarmingsbehov, og inntil 25 % av byens totale effektbehov (Kilde; Celsio, Olje- og energidepartementet, 2022). Til sammenlikning dekkes opp mot 90 % av oppvarmingen i Stockholm med fjernvarme. Potensialet for utbygging av fjernvarme i Oslo vurderes som betydelig.

Fjernvarme basert på spillvarme frigjør kraft til industriformål

«Lokale ressurser som fjernvarme basert på spillvarmeressurser vil frigjøre kraft til industriformål med elektrisk effektbehov. Fjernvarme er ofte den mest effektive måten å distribuere spillvarme fra datasentre, kloakk og avfallsvarme. Spillvarmen kan sommerlagres og tas i bruk på årstider med større varmebehov.» (s.14)

Dette er en god beskrivelse av hvordan en del fjernvarmebedrifter fungerer i Norge i dag. Og potensialet for å ekspandere varmesalget er betydelig. Dermed kan vi i Norge realisere både energieffektivisering, økt kraftproduksjon og økt fornybar varmeproduksjon og virkeliggjøre «mer av alt – raskere».

Energimerkeordningen må premiere bruk av overskuddsvarme

"Energimerkeordningen for bygg må utformes slik at den ikke er i disfavør av utnyttelse av overskuddsvarme og utbredelsen av fjernvarme" (s.14).

Hvis overskuddsvarmen skal kunne bli utnyttet til fulle, må det bygges mer fjernvarme. Det å endre de regulatoriske barrierene er enkelt og kostnadseffektivt. Dette kan gjøres raskt.

Fjernvarme begrenser energi- og effektbehovet og styrker fleksibiliteten

"Varmesektoren kan permanent begrense energi- og effektbehovet på vinteren og bidra til å redusere eller utsette behovet for investeringer i ny nettinfrastruktur. Mulighetene for å øke omfanget av fleksible varmesystemer henger direkte sammen med utbredelsen av vannbåren varme. " (s 125)

Det er viktig og riktig at kommisjonen tallfester et potensial for vekst i fjernvarmen med et estimat på 2 til 4 TWh innen 2030. Men vi mener tallet kan økes ytterligere til nærmere 8 TWh hvis det settes i gang en målrettet satsing på omlegging fra elektrisk oppvarming til vannbåren oppvarming i eksisterende bygningsmasse i nærhet av et fjernvarmenett. Kommisjonen skriver også at potensialet er størst i den eksisterende bygningsmassen.

Kommisjonen beskriver videre at det er mye overskuddsvarme tilgjengelig i Norge som kan

utnyttes til varmeformål, helt uavhengig av vær og uten behov for nye naturinngrep. Det er kartlagt betydelig overskuddsvarme både i norsk industri (Kilde: Petter Røkke, SINTEF 2023) og i norske byer. Celsio har også kartlagt betydelig potensial for videre utbygging av fjernvarme i Oslo.

Tiltak for å redusere strømforbruk og frigjøring av kapasitet i kraftnettet

· Regjeringen må kartlegge potensialet for konvertering av oppvarmingsløsninger i eksisterende bygningsmasse der det er fjernvarmeinfrastruktur tilgjengelig. Celsio har i 2023 kartlagt et konverteringspotensial på nær 2,5 TWh i Oslo. I tillegg ligger det selvsagt et betydelig potensial for økt bruk av fjernvarme i nye prosjekter.

· Støtteordninger for konvertering av bygninger som ligger oppå eller i umiddelbar nærhet til fjernvarmenettet må prioriteres av ENOVA. Både konverteringspotensialet og installasjon av fjernvarme må realiseres, slik det er beskrevet i forrige punkt. Områdekjøling må også inkluderes i et slikt finansieringsprogram fra ENOVA, da det vil virke effektreduserende på elnettet og fremme utbygging av solceller på tak og øvrige fasader.

· Kravene til energifleksibel oppvarming i byggteknisk forskrift (TEK 17) må skjerpes. I dag er det bare krav i bygg over 1000 kvadratmeter. Denne grensen bør senkes til 500 kvadratmeter. I tillegg bør selve kravet om at energifleksible varmesystemer skal dekke minimum 60 prosent av en bygnings oppvarmingsbehov, økes til minimum 80 prosent. Dette vil, sammen med øvrige tiltak for vannbåren varme, sikre økt fjernvarmeutbygging og redusert bruk av elektrisitet til oppvarming.

· Der fjernvarmeinfrastruktur er tilgjengelig, bør krav til bruk av fjernvarme gjelde fra oppstart av selve byggeprosessen, noe som bidrar til fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser uten å belaste kraftnettet.

Det er ikke minst viktig at vi får en energimerkeordning som fremmer bruk av overskuddsvarme og lavverdige energikilder levert fra et fjernvarmesystem, eller lokalt der man f.eks. vil utnytte overskuddsvarme fra et datasenter til å varme opp en klynge med bygg. Dagens energimerkeordning fremmer ikke slike oppvarmingsløsninger, og det samme gjelder for den nylig publiserte definisjonen av nesten nullenergibygg.

Dette kan løses ved f.eks. å benytte primærenergifaktorer eller en annen vekting, slik EU legger opp til. Som Energikommisjonen helt riktig påpeker: "Energimerkeordningen for bygg må utformes slik at den ikke er i disfavør av utnyttelse av overskuddsvarme og utbredelsen av fjernvarme" (s.14).

Tiltak for videre utbygging av fjernvarmeinfrastruktur

Allerede i statsbudsjett for 2023 adresserte regjeringen mye av det sammen som

Energikommisjonen trekker fram om potensialet i fjernvarmen. Der skriver regjeringen at det

må bli et større samspill mellom fjernvarme og kraftnettet. Det var likevel få konkrete punkter

som viste til hvordan dette skal gjøres.

Tiltakene vi har skissert ovenfor, adresserer markedet for fjernvarmen, som i stor grad er

bygningsmassen i byer og tettsteder. Realisering av disse tiltakene vil i seg selv føre til mer

fjernvarmeutbygging, med de positive følgene dette vil ha for kraftnettet og kraftsystemet.

I tillegg vil vi trekke fram tre andre punkter som må endres for sikre at fjernvarme i enda større grad kan bidra til å avlaste kraftnettet i byene:

· Strømkompensasjonen til husholdningene må endres og innrettes etter samme prinsipper som ordningene som ble lagt fram til idretten og næringslivet. Altså ordninger der kjøp av fjernvarme og strøm blir kompensert likt av staten. Det vises til bransjeforeningen Norsk Fjernvarmes høringssvar i forbindelse med den siste utvidelsen av kompensasjonsordningen.

· Arbeidet med en ny prisregulering av fjernvarme må sørge for at det fortsatt er lønnsomt å investere i fjernvarmeproduksjon og infrastruktur. Dette innebærer en markedsbasert regulering som forholder seg til reelle energipriser og driftskostnader på alternativene. Det vises til vårt høringsinnspill til NVE datert 1. februar.

· Avgiften på avfallsforbrenning må endres slik at den reelt sett gjør det lønnsomt å sortere ut materialgjenvinnbar fossil plast, og dermed kutte utslippene fra forbrenningen – uavhengig av om forbrenningen finner sted i Norge eller ikke. Slik avgiften virker i dag, bidrar den først og fremst til at det er mer lønnsomt å sende restavfall ut av landet – og dermed forsvinner også den potensielle overskuddsenergien fra forbrenningen – noe som er negativt både for kraftbalansen, norsk verdiskaping og sysselsettingen. Det vises til en nylig fremlagt utredning fra konsulentselskapet Norwaste og bransjeforeningen Norsk Fjernvarme om forbrenningsavgiften.

Vi mener regjeringens satsing på å avlaste kraftnettet og frigjøre elektrisitet, raskt kan gjennomføres om man fokuserer på hvordan strøm til oppvarming i bygninger kan reduseres. Ruster vi bygningsmassen slik at fjernvarme og andre alternativer til strømbasert oppvarming tas i bruk, så har man gjort mye viktig for å redusere unødvendig bruk av strøm.

Elektrifisering av ny industri og transportsektoren krever store mengder kraft i årene fremover. Prognosene til Statnett m. fl angir et kraftunderskudd allerede i 2027. I vårt prisområde NO1 har vi allerede et kraftunderskudd. Da er det både logisk og samfunnsøkonomisk riktig å dekke oppvarmingsbehov i bygg med fjernvarme basert på et bredt spekter av overskuddsvarme og fornybare energikilder. Der fjernvarme ikke er tilgjengelig, finnes det gode alternativer i varmepumper og bioenergiløsninger.

Hvis regjeringen i tillegg endrer eksisterende, og ikke innfører nye, ordninger som rammer

lønnsomheten til fjernvarme, vil det føre til økt omlegging fra elektrisk oppvarming til vannbåren oppvarming. Det samme gjelder ordninger som energimerking og nesten nullenergibygg. I sum vil det vil bidra til mer energi og avlasting av kraftnettet – raskere.

Mange av tiltakene vi viser til, kan endres allerede i statsbudsjett for 2024. Vi stiller gjerne i møter for å gjennomgå våre innspill.

Vennlig hilsen

Hafslund Oslo Celsio AS

Knut Inderhaug

Administrerende direktør