Høringssvar fra Asbjørn Solberg
Det er stor forskjell på miljøvern og rasering av natur og miljø i det grønne skiftets navn.
Jeg er helt klart for naturvern og innser at det vil kreve litt av oss. Det mest fornuftige vil være en langsiktig kurs der vi over tid sikter mot lavere forbruk. De lar seg sågar gjøre å få et minst like bra liv med litt lavere tempo dersom skatteincentiver og rådende politikk støtter redusert forbruk.
-
Mer av alt raskere er det diametralt motsatte av en fornuftig langsiktig politikk der vi tar sikte på redusert forbruk. Mer av alt raskere øker forruket, er kortsiktig, ødelegger fauna,natur og miljø og med dagens tilknytning til strømmarkedet på kontinentet så øker vi i realiteten de globale utslippene av CO2 (Lødeng og Eidsvig, link til rapport). Lødeng og Eidsvig overbragte sitt notat i juni 2020 så dett er kjent for bl.a regjeringen at de globale CO2 utslippene øker som en konsekvens av dagens politikk.
-
I tillegg til skadelige konsekvenser på natur og miljø så forårsaker vindturbiner på land og i enda større grad turbiner til havs store utslipp av PFAS og Bisfenol A. Begge stoffene er så giftige at bl.a Norge har deltatt i arbeidet med å disse stoffene forbudt. Senest nå siste uke er det blitt kjent med at det i Danmark er lagt ned beiteforbud på 30.000 mål grunnet at det er infisert av PFAS (av ukjent årsak, men vindkraft er en av de mistenkte)
-
Det grønne skiftet forårsaker i realiteten en økt gruvedrifte etter sjeldne jordmetaller (REE), som ikke er så veldig sjeldne men det krever mye graveinnsats og store mengder oppgravd masse for å få lite. I sum blir dette store mengder med gruveavfall, gruveavfallet forurenser svært mye og det forårsaker paradoksalt store utslipp av radioaktivt materiale som er begreunnelsen for å legge ned eller nekte atomkraft her hjemme. Med andre ord vi forårsaker stor, forurensende gruvedrift som vi i tillegg vet er uetisk gjennom at det drives manuelt, til dels av barn under svært helseskadelige arbeidsforhold.
-
Enda mer påfallende er det at det ikke finnes forskning som kan dokumentere konsekvensene av vindkraft. Man vedtar med andre ord å bruke opp samfunnets midler på noe an ikke aner konsekvensene av. den "grønne politikken"
-
Mikro og nano-plastutslippene bl.a vindkraftindustrien forårsaker gir allerede og vil i fremtiden gi uante konsekvenser. En av disse konsekvensene er at planteplankton som blir forurenset av plast potensielt kan gi CO" utslipp som er av en annen dimensjon, dette er oe NMF-Norges miljøvernforbund har varslet om for en tid tilbake (jan.21).
-
NTNU, SINTEF, UIA og universietet i Delft har deltatt i forskning i Nederland som viser at det er store utslipp, LEP, leading edge protection er slitt gjennom på 8-10 mnd (Hoek van Holland). Deres funn underbygger den norske rapporten som bygger på funn fra University of Strathclyde, rapporten viser at utslippene av Bisfenolholdig mikroplast kan være på mer enn 50-100 kg. https://drive.google.com/file/d/1z8YFP0JFmR-0ywpijtClfDEy2gT-6wFB/view?usp=sharing Det er verdt å merke seg at heller ikke rapporten fra forskningen i Nederland kvantifiserer eller dokumenterer, forskingen er utført for vindkraftindustrien med mål om å redusere et kjent og hemmeligholdt problem. To nye forskningsrapporter, fra Sverige, og fra Sør Korea viser at mye av den tilgjengelige forskningen og kunnskapen er drevet av den samme industrien som lager problemene, og at forskning og kunnskap dermed gjerne er “farget”. Dette er dokumentert i rapport som har sett på forskning.
-
Kost nytte vurderinger viser at denne store satsingen, mer av alt, ikke har noe fundament i forskning eller blamdt økonomer. Til og med Kjetil Lund, leder av NVE advarer og sier at dette koster for mye.
To norske studenter ved NHH, Eivind Trym Wikshåland and Sondre Arne Hoff, publiserte sin masteroppgave der de med Nåverdibetraktninger viste at vindkraft (havvind) ikke er lønnsomt selv med en levetid på 25 år. https://hdl.handle.net/11250/3014267 Realistisk økonomisk levetid er rundt 15 år og det er dermed betydelig mer ulønnsomt enn deres beregninger.
Den forskeren, Hughes, som har sett på flest turbincaser i verden har sammen med Constable vurdert britisk havvind og sier at I virkeligheten er Investeringskostnadene dobbelt så store, vedlikeholdskostnadene tre ganger så store, levetiden 2/3 av oppgitt og de produserer mindre. Samlet kostnad er 4 ganger høyere og det er uten balansekraft medregnet. Et eksempel fra deres funn er at vedlikeholdsutgiftene for havvind er oppgitt til å være 20 øre/kWh mens de i realiteten er 260% høyere-72 øre kWh. https://www.briefingsforbritain.co.uk/the-costs-offshore-wind-power-blindness-and-insight/
Nedenfor er siste tilgjengelige oversikt fra NVE`s sider med oversikt over leveransen fra Frøya vindkraftverk nov.20 til nov 21.
Grafen viser tydelig at sammenligningen med husstander og påstanden om at de kan forsyne industri og husstander med strøm er rent tull, ingen husholdninger eller industri kan fungere med et slikt leveransemønster. (Mindre off grid annlegg er en annen diskusjon).
Når man ikke kan drive noe samfunn på leveransen så er det heller ingen grunn til å ødelegge både natur, samfunn og økonomi med å innføre noe som egentlig ikke virker godt nok.
Det er kjent at havvind krever store investeringer, mindre kjent er det at vedlikeholdskostnadene er store og de øker over turbinens levetid samtidig som virkningsgraden går ned, etter 12 år har en havturbin mistet 20% av sin virkningsgrad samtidig som vedlikeholdskostnadene øker, turbinen nærmer seg da følgelig den økonomiske levetid som av noen av verdens fremste forsker på vindkraft hevder er nærmere 15 år enn 20 år eller de 25-30 år som bransjen bruker. (Hughes and Constable, https://www.briefingsforbritain.co.uk/the-costs-offshore-wind-power-blindness-and-insight/?fbclid=IwAR0D_UxkI_JwaDYlsgGzith9sS5LjW6wVmYdNqWJzuQSH4MT76Mmhi-DhoE)
I tillegg til økonomiske og miljøkonsekvenser vil det ha meget stor effekt på fiskeriene. Ankersystemene vil beslaglegge et område der det ikke kan fiskes på hele 3,8 kvadratkilometer pr.turbin (Ø2,2 km), arealkravene havvindindustrien nå krever er allerede 10 ganger større enn når de solgte inn ideen. Harvard har forsket på dette og sier at man må regne med 10 ganger så store arealer som man kalkulerer med ved moderat store anlegg og betydelig mer ved store havvindkraftsystemer. Et bilde på dette kan være at nUlykke ved Anholdt i DK, Hele rotoren ble skilt fra Nacelle og falt i vannet. Selskapet Ørsted ønsker seilingsforbud der det er Siemens Gamesa 3,6-4MW turbiner i bruk.
Klimapåvirkninger, Danmarks meterologiske har forsket på vær og klimakonsekvenser og sier at vær og klima blir direkte berørt så langt unna som 100 km og kan ha konsekvenser så langt unna som Russland (fra Danmarks vestkyst). Jyske vindturbiner kan gi tørke på Sjælland. Når der sker en voldsom udbygning med vindmøller i både Nordsøen og Østersøen, kan det påvirke vejret flere tusinde km væk. https://jyllands-posten.dk/indland/ECE13982477/store-vindmoelleparker-paa-havet-aendrer-vejret-inde-paa-land/
EIGIL KAAS, LEDER AF NATIONALT CENTER FOR KLIMAFORSKNING, DM
Også turbulensen bak turbiner gir konsekvenser på omrøring og dermed temperatur både i vann og i luft. Fra vanlige såkalte parker er det turbulent så langt ut som 32 km og fra større klynger så langt unna som 72 km, Kilde til avstandene: https://jyllands-posten.dk/indland/ECE13982477/store-vindmoelleparker-paa-havet-aendrer-vejret-inde-paa-land/
Når det gjelder forurensning så har mange henvendt seg til miljøvernsmyndighetene. Både NVE og miljøverndep mottok allerede i sept okt 2019 henvendelser (mail) med ganske omfattende informasjon om utslipp og forurensning fra vindkraft.
Miljømyndighetene har fremdels ikke satt noen krav til vindkraftsindustrien, et minimumskrav for å gi konsesjoner må være at det sttes krav om risikovurderinger og miljøkonsekvenser som er offentlig tilgjengelige, vår natur og vårt miljø er ikke en bedriftshemmelighet. Kravliste til risikovurdering er vedlagt. All vindkraft frarådes, men skal man gi konsesjoner så må det være full transparens, folk må i det minste hva dette innebærer så å etablere en kravspraksis omtrent slik som vedlegget viser er et minimum.