Mer solkraft og vindkraft, raskere

Kommentarer til Energikommisjonens rapport

Energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi er avgjørende for å kunne fase ut fossil energi og nå klimamålene. Hafslund Vekst ønsker å bidra ved å utvikle gode prosjekter innen solkraft, vindkraft og havvind, hvor vi samarbeider bl.a. med Obos, Magnora, Helios, Cloudberry, Eidsiva, Ørsted og Fred. Olsen Seawind. Vi viser til høringsuttalelsene til de andre selskapene i Hafslund-konsernet og til Fornybar Norges uttalelse.

Vi mener Energikommisjonens rapport gir en grundig og god gjennomgang av utfordringene, behovene og tiltakene som trengs for å nå målene. Rapporten peker retning framover for det som trengs - mer av alt, raskere.

Vi synes det er bra at flertallet i Energikommisjonen er konkrete på omfanget av utfordringen og at de tallfester et mål om minst 40 TWh høyere fornybar kraftproduksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft, og minst 20 TWh energieffektivisering til 2030. Og det er bra Energikommisjonen er tydelige på at vi skal løse klimakrisen samtidig som vi løser naturkrisen.

Våre viktigste innspill er:

• Det trengs raskere og bedre saksgang for kraftproduksjon og nett.
• For vindkraft trenger vi en raskere og bedre lokalt forankret konsesjonsprosess, og en økt andel av verdiskapingen til berørte kommuner.
• Havvind trenger rammebetingelser som reduserer risiko nå og tildeling av 3 GW havvind hvert annet år framover for en langsiktig, forutsigbar utvikling.
• Unntaket for søknadsplikt etter plan- og bygningsloven for solenergi bør utvides for alle typer bygg, og det bør innføres krav til solenergi på bygg i tråd med RePowerEU.
• Kommunene må få større ansvar for å legge til rette for mer fornybar energi lokalt.
• Rammebetingelsene må gi langsiktig forutsigbarhet for investeringene.

Vindkraft

Vi støtter Energikommisjonens vurdering av at mer vindkraft på land er avgjørende for en sunn kraftbalanse de nærmeste årene, og at 5-10 TWh ny vindkraft er realistisk innen 2030. Vindkraft er den produksjonsformen som har lavest kostnader per produsert kWh, har høy vinterproduksjon og kan ha kort realiseringstid.

Energikommisjonen trekker fram tiltak og anbefalinger som bør følges opp raskt. Vi vil særlig trekke fram raskere konsesjonsbehandlingsprosess og at en økt andel av verdiskapingen må gå til berørte kommuner.

Det er viktig at planlegging og gjennomføring av vindkraftutbygging framover har god involvering og innflytelse fra kommunene. Endringene i energiloven og plan- og bygningsloven som var på høring i februar må derfor ferdigstilles raskt. Vi viser til vår høringsuttalelse.

Vindkraft til havs

Vi støtter Energikommisjonens vurdering av at potensialet for havvind i Norge er stort, og at tempo samt gode helhetlige og langsiktige rammebetingelser, er avgjørende for suksess. For å nå målet om 30 GW havvind innen 2040 må rammebetingelsene som settes nå redusere risiko og muliggjøre en gjennomførbar, rask og bærekraftig utbygging. Vi mener det er nødvendig å tildele over 3 GW hvert andre år fremover. Slik jevnlig tildeling vil trygge den langsiktige attraktiviteten av det norske markedet, både for utviklere og leverandører.

Vi vil ikke lykkes med havvind i Norge uten tett dialog med andre interesser og berørte lokalsamfunn. Det må være gode prosesser med fiskeriorganisasjonene og andre interessenter for å finne de beste områdene for vellykket utbygging, sameksistens, ny kraft og industriutvikling.

Solkraft

Energikommisjonen vurdering er at det kan bygges 5-10 TWh solkraft i Norge innen 2030. Solenergi kan etableres raskt, og kan gi et godt bidrag til forsyningssikkerheten, særlig i vårknipa, med god produksjon om våren før snøsmeltingen for vannkraften. Vi støtter Energikommisjonens vurderinger.

For å få til en rask utbygging av solkraft trengs det en kombinasjon av å fjerne regulatoriske barrierer, rask saksbehandling og forutsigbare rammebetingelser.

Kommisjonen foreslår at det utarbeides en strategi for solkraft på bygg, som bl.a. kan omfatte byggesaksbehandling, krav om solkraft på nye og rehabiliterte bygg, krav om andel egenproduksjon av energi på nye bygg og områdedeling. Vi støtter dette forslaget, og Energikommisjonens forslag om at unntaket fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven for solenergi må utvides til å gjelde flere bygg og solkraftanlegg.

I RepowerEU foreslo EU-kommisjonen krav om solenergi på alle nye offentlige og kommersielle bygg med gulvareal over 250 m2 innen 31. desember 2026, og for alle eksisterende slike bygg fra året etter. Tilsvarende krav er foreslått for alle nye boligbygg, uavhengig av størrelse, innen 31. desember 2029.

For bakkemontert solkraft foreslår Energikommisjonen at det bør sikres tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet til det økende antallet konsesjonssøknader, og at det bør vurderes om kommunene kan få delegert myndighet til å godkjenne bakkemonterte solkraftanlegg opp til en viss størrelse. Det er i tråd med Stortingsvedtaket fra oktober 2022: «Stortinget ber regjeringen vurdere å øke effektgrensen for hvor stort et solenergianlegg kan være før konsesjonsplikt inntreffer.»

Søknader om mindre solenergianlegg (f.eks. opp til 5 MW) spesielt på gråareal som parkeringsplasser og lignende bør kunne behandles av kommunene. Det vil gi et mindre omfang av saker til konsesjonsbehandling og bidra til raskere behandling av større anlegg hos NVE.

Forutsigbarhet for investeringer

Skatte- og avgiftspolitikken må innrettes slik at den både bidrar til at lønnsomme investeringer gjennomføres og til en fordeling av skatteinntektene som oppleves rettferdig. Energikommisjonen trekker fram viktige prinsipper som må ligge til grunn for skatte og avgiftspolitikken. Investeringer i fornybar kraft krever langsiktighet, hvilket betyr at på det tidspunktet beslutningen om investering tas, må produsentene ha stor grad av trygghet om hvilket skatte- og avgiftssystem som vil gjelde på lang sikt

Vi støtter Energikommisjonens forslag om en helhetlig gjennomgang av skattleggingen av fornybar energi, dersom det gir et skattesystem som står seg over tid og i ulike situasjoner. Et slikt skattesystem må sikre fellesskapets interesser ved høye og lave priser, gi insentiver til god vanndisponering og legge til rette for investeringer.

Raskere og bedre saksgang

Lang saksbehandlingstid er en vesentlig flaskehals for å få bygd ut ny produksjon og nødvendig nettkapasitet. Vi er enige med Energikommisjonen i at det er mulig å effektivisere konsesjonsbehandlingen uten at det går på bekostning av kvalitet eller demokratiske prosesser. Tydelige politiske prioriteringer må gi retning til konsesjonspolitikken.

Viktige forslag fra kommisjonen som må gjennomføres raskt, er at det settes tidsfrister for saksbehandlingen, at saksbehandlerkapasiteten i NVE og OED må styrkes for å unngå kø og unødvendige forsinkelser. Krav til detaljplaner for mindre prosjekter må reduseres. Og behandlingen av klager på NVEs konsesjonsvedtak, særlig i de tilfeller der klagen ikke inneholder nye, relevante opplysninger, må forenkles.

Historisk har klagebehandling av vindkraftkonsesjoner bidratt til lang tidsbruk i konsesjonsprosessen for vindkraftprosjekter. Slik kan det ikke være i fortsettelsen. Det bør være konsistens i konsesjonsbehandlingen, og dermed bør det ikke være slik at klagebehandlingen vurderer alle sider ved en sak med samme grundighet som ved NVEs konsesjonsbehandling. Det bør vurderes å innføre en tidsfrist på maksimalt ett års behandlingstid for en klagesak.

I RepowerEU har EU-kommisjonen foreslått et forenklet og mer samordnet system for å effektivisere konsesjonsbehandlingen av prosjekter for fornybar energi og nett. Forslaget innebærer at medlemsstatene må opprette forhåndsdefinerte «go-to-områder» der det er naturlige forutsetninger for fornybar energi. I slike soner kan konsesjonsbehandlingen for mindre prosjekter ikke overstige seks måneder, og inntil ett år for større fornybar energiprosjekter. Norge bør ta inspirasjon fra dette og iverksette det som kan passe inn for å få til raskere og bedre saksprosesser her.

Med hilsen,

Martin Sleire Lundby,

administrerende direktør Hafslund Vekst (sign.)