Høringssvar fra Alta kommune
Alta kommune slutter seg til Energikommisjonens hovedbudskap om at det er behov for en betydelig satsning på mer fornybar energi med tilhørende infrastruktur, og at tempoet på denne energiomstillingen må økes betraktelig.
Det er derfor høyst nødvendig med en klar nasjonal politisk styring, og en tydelig energipolitikk med klare prioriteringer, knyttet til:
· Forbruk; hva vi skal bruke den tilgjengelige kraften på
· Produksjon; hvordan vi skal øke produksjonen av fornybar kraft
· Energieffektivisering; hvordan vi kan bruke tilgjengelig kraft på mest mulig hensiktsmessig måte
· Nettkapasitet; hvordan tilgjengelig nettkapasitet skal fordeles og økes
· Insentiver til forbrukere, produsenter, kommuner og næringsliv for å nå ønskede mål
Vi påpeker behovet for en kunnskapsbasert energipolitikk, og støtter Energikommisjonens innspill om at utviklingen må følges tett opp og jevnlig testes mot potensielle scenarioer som kan bidra til å sette den nødvendige retningen for arbeidet videre.
Finnmark og Nord-Norge går mot et helårlig kraftunderskudd i løpet av få år, og det er allerede i dag store utfordringer knyttet til nettkapasitet i landsdelen. Dette setter begrensninger på utviklingen av industri og næringsliv i nord, og situasjonen tilsier at det er høyst nødvendig med økt kraftproduksjon i regionen.
Med utgangspunkt i den sårbare kraftsituasjonen i landsdelen, vil Alta kommune presisere at vi er sterkt imot, og høyst bekymret, for en elektrifisering av sokkelen som vil gå på bekostning av nærings- og samfunnsutvikling i regionen. Utbygging av tilstrekkelig nett og tilstrekkelig produksjonskapasitet må derfor ligge som en ufravikelig forutsetning for gjennomføring av en eventuell elektrifisering.
Alta kommune stiller seg derfor bak Naturressurskommunene som i sitt høringssvar mener at det ikke kan herske tvil om at en satsing på CCS og CCU vil kunne gi et betydelig bidrag til norsk økonomi og sikre mange arbeidsplasser i Norge, hvis dette gjøres på en riktig måte. Det innebærer blant annet at departementet bør vurdere om anlegg for CO2-fangst og lagring i reservoarer på sokkelen skal skje via landanlegg i Norge.
I det videre ønsker vi å kommentere enkelte momenter og tiltak i rapporten, som særskilt berører kommunesektoren.
Energikommisjonen skriver:
- Energikommisjonen utfordrer kommunene til å vurdere mulighetene for, og legge til rette for, samlokalisering av industri som har overskuddsvarme og industri som har varmebehov, bl.a. gjennom reguleringsplaner, samarbeid med industriaktører og energiselskaper.
Alta kommune påpeker at for å lykkes med dette må kommunene involveres i myndighetenes arbeid og involveres i både nettselskap, kraftselskap og industribedrifters utviklings- og etableringsplaner på et mye tidligere tidspunkt enn det som er normalt i dag.
Energikommisjonen skriver:
- Offentlig sektor bør ha ambisjoner om å være et forbilde for private byggeiere på energiområdet. Energikommisjonen foreslår at:
- Det utredes krav til offentlige leietagere om at de kun kan leie kontorlokaler med energikarakter A og B.
- Det settes et ambisiøst mål for den årlige rehabiliteringstakten for offentlige bygg.
Alta kommune mener at intensjonene bak slike krav er gode, men eventuelle pålegg innen dette området må tilpasses de rammebetingelsene kommunene må forholde seg til mtp. geografisk beliggenhet, markedstilgang, økonomiske rammer etc. Ved innføring av slike krav må derfor kommunene gjøres i stand til å praktisk og økonomisk følge opp disse.
Energikommisjonen skriver:
- Lange ledetider er en vesentlig flaskehals for å få bygd ut ny produksjon og nødvendig nettkapasitet raskt. Energikommisjonen mener det er mulig å effektivisere konsesjonsbehandlingen uten at det går på bekostning av kvalitet eller demokratiske prosesser, … Konsesjonsbehandlingen må forbedres, slik at det oppnås større aksept og mindre grunnlag for å klage på vedtak.
Alta kommune støtter behovet for betraktelig hurtigere prosesser knyttet til kraft- og nettutbygging, men ønsker å understreke viktigheten av at tiltak for å redusere ledetiden ikke må gå på bekostning av demokratiske prosesser. Ved innføring av «hurtigspor» i konsesjons- og saksbehandling, må også fylkeskommunenes og kommunenes apparat styrkes, slik at eventuelle nye krav eller frister knyttet til planarbeid, utredninger, konsultasjoner m.m. på regionalt og lokalt nivå, er mulig å ivareta.
Energikommisjonen skriver:
- Det må etableres kriterier for samfunnsmessig betydning som basis for prioritering av behandlingen av søknader om nettilknytning.
Alta kommune er udelt positive til at det gjøres en endring i prioriteringen av hvem som får nettilknytning, fra dagens «først-til-mølla»-prinsipp og til en sterkere vektlegging av den samfunnsmessige betydningen av prosjektet. Vi viser til at kommunene som arealmyndighet normalt har god oversikt over ulike nærings- og industrietablerere i området, og påpeker at kommunene må gis anledning til å uttale seg i spørsmål knyttet til hvilke etableringer som skal prioriteres, og at disse uttalelsene må tillegges stor vekt.
Alta kommune støtter i det videre Energikommisjonens beskrivelse av kommunenes sentrale rolle i utviklingen av energi systemet, både som planleggingsmyndighet, byggesaksmyndighet, rådgiver overfor innbyggere og bygningsforvalter. Energikommisjonen foreslår å opprettet et nasjonalt kompetansesenter for kommunene, og dette kan etter Alta kommunes syn være et godt tiltak for å styrke og videreutvikle kommunenes rolle i klima- og energiomstillingen.
Alta kommune understreker videre viktigheten av lokal forankring og samfunnsaksept for å få gjennomført nye produksjons- og nettprosjekter. En vellykket energipolitikk fordrer dermed at kommunene gis tilstrekkelig medbestemmelse, og insitamenter for å legge til rette for dette.