Høringssvar fra Hydro Energi AS

Høringssvar fra Hydro Energi

Hydro mener at Kommisjonen svarer godt på mandatet de fikk, og tittelen «mer av alt raskere» er en god oppsummering av den viktigste jobben fremover. Hydro deler Kommisjonens hovedkonklusjon om at Norge har et prekært behov for ny fornybar kraft. I likhet med mange andre analyser peker Kommisjonen på at:

• vi kan gå fra en situasjon med overskudd til underskudd av kraft i løpet av noen få år, og bli avhengig av import,
• vi kan få priser som er høyere enn i naboland og svekket forsyningssikkerhet,
• vi risikerer at nye grønne industriarbeidsplasser ikke etableres i Norge.

Dette er en situasjon Hydro er svært bekymret for.

Sentralt i Energikommisjonens mandat var å foreslå tiltak som skal sørge for at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft til konkurransedyktige priser. Vi er enig i at Norge bør sikte mot et overskudd i normalår for å ha en forsvarlig og robust kraftbalanse. Beregninger fra NVE viser at kraftbalansen har stor betydning for den fremtidige kraftprisen, og i hvilken grad utenlandske priser smitter inn i Norge. Dersom regjeringen mener alvor med ambisjonen om kraftoverskudd og konkurransedyktige priser må de raskt etablere en troverdig plan for å overkomme de barrierene som energikommisjonen skisserer, først og fremst «Blant de viktigste er lange ledetider i konsesjonsbehandlingen for både produksjon og nett, naturhensyn, folkelig motstand mot vindkraft på land, flaskehalser i nettet som hindrer tilknytning, og uavklarte rammebetingelser for solkraft og vindkraft til havs. Vi har dårlig tid, og det skal ikke store forsinkelser til for at målet om kraftoverskudd blir vanskelig å oppfylle mot 2030».

Hydros kommentarer kan oppsummeres som følger:

1. Fornybar kraft må forbli et konkurransefortrinn for norsk industri
2. Det må tilrettelegges for vindkraft på land for å sikre tilgang til ny fornybar kraft og opprettholde industriens konkurranseevne
3. Skalere og øke tempo for havvind
4. Øke tempo i nettutvikling

Vi er enig med et flertall om at det bør settes en tydelig ambisjon for hvor vi ønsker å være ved inngangen til 2030-tallet, sammenliknet med i dag. Politikken for å nå ambisjonene bør være tydelig og gjennomførbar. For å lykkes må flere teknologier virke sammen, slik Kommisjonen presiserer.

Kommisjonen påpeker at vind på land har den laveste investeringskostnaden. Derfor er det viktig at vi utnytter potensialet og raskt finner gode løsninger der belastning for nærmiljøet og naturkostnaden ivaretas på en akseptabel måte. Legitimiteten må sikres med en tydeliggjøring av kraftbehovet, krav og forventninger til bærekraftig utbygging og sameksistens og økt lokal verdiskaping. Større verdier må ligge igjen i berørte kommuner.

Vi støtter forslaget om en nasjonal strategi for solkraft.

Vi må utnytte potensialet i vannkraften fullt ut. Dette får vi til dersom skattesystemet skaper forutsigbarhet rundt lønnsomheten, vertskommunenes interesser ivaretas og konsesjonsbehandlingen for kraftverk og nettanlegg er så effektiv som mulig. Det er uklart for oss hvordan forslaget om avtaler mellom staten og vannkraftprodusenter om økt kraftproduksjon skal kunne bidra. Det er bra at Energikommisjonen fremhever viktigheten av at rammeverket, blant annet skattesystemet, legger tilstrekkelig til rette for investeringer i fleksibilitet, eksempelvis økt effekt i vannkraft.

Havvind må dekke en stor andel av kraftbehovet på sikt, men behovet fram til 2030 må dekkes av andre teknologier som nevnt ovenfor. Vi støtter forslaget om en helhetlig plan for videre utvikling av produksjon og nett til havs, som på en troverdig måte viser at ambisjonen om 40 GW i 2040 nås. En slik plan vil gi forutsigbarhet for leverandørindustrien og utbyggere. Planen må inkludere tilstrekkelig insentivordninger. Det er viktig med tydelighet og dialog med bransjen i utforming av rammebetingelser for at havvindsatsingen skal bli en suksess.

Vi støtter Energikommisjonens forslag til effektivisering av konsesjonsbehandling og behov for parallelle prosesser der det er mulig. Tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet hos relevante myndigheter er fundamentalt for å fortgang samt at tydelige regelverk og prioriteringer vil forenkle saksbehandling og klageprosesser.

Ny kraftproduksjon og forbruk krever ofte mer nett. Storparten av all eksisterende og planlagt ny kapasitet i transmisjonsnettet er reservert. Dette er en stor bekymring. Standardisering og klargjøring av kriterier for nettilknytning er nødvendig. Informasjon om ledig kapasitet i nettet bør gjøres offentlig tilgjengelig på en egnet måte, og nettselskaper må ta i bruk ny teknologi for å øke overføringsevnen i eksisterende nett. OEDs «Handlingsplan for nett» som nylig ble offentliggjort omtaler en rekke viktige og positive tiltak for å fremme en raskere nettutvikling og bedre utnyttelse av nettet. Det pekes videre på en rekke viktige tema som departementet skal vurdere ytterligere, f.eks anleggsbidrag og reservasjonspris. Handlingsplanen gir store forventninger om raske og merkbare forbedringer som sikrer langt kortere tidsbruk for nettilknytning. Planen gir imidlertid få eller ingen målsettinger for redusert tidsbruk slik blant annet Strømnettutvalget har presentert. Vi mener departementet nå må utarbeide og iverksette en offensiv og rask framdriftsplan for utvikling av nytt regelverk og praksis. Tiltak for å sikre en «kø-ordning» med modne prosjekter bør ha fokus. Det bør ikke være kostnadsfritt eller uten krav til å reservere kapasitet (krav om fremdrift og modenhet, betaling for reservert kapasitet mv).

Vi støtter Energikommisjonens syn på at skatte- og avgiftspolitikken må være forutsigbar og investeringsnøytral. Videre må fordeling av skatteinntektene oppleves rettferdig. Brå endringer skaper usikkerhet blant investorer, og svekker Norge som attraktivt for investeringer. Dette vil på sikt gi et dyrere kraftsystem og høyere kostnader for forbrukerne.

Behovet for reform av markedsdesignet og prissettingsmekanismen for kraft til produsenter og forbrukerne har vært hyppig diskutert i EU og i Norge, og mange mer eller mindre gjennomarbeidede forslag har vært presentert. EU Kommisjonen har nylig presentert sine forslag til endringer. Vi mener EU Kommisjonen har en fornuftig tilnærming til utvikling av markedsdesign for kraftmarkedet i Europa, og viser forøvrig til vår høringsuttalelse til OEDs høring om kommisjonens forslag.

I et fremtidig fornybarsystem i Europa må vi forvente større prisvariasjoner enn vi er vant til. En markedsreform må fokusere på å etablere markedsbaserte og regulatoriske mekanismer som gir investorer i kraftproduksjon, lagringskapasitet og energieffektive løsninger akseptabel risiko og forutsigbarhet og forbrukere mulighet for prissikring, samt at kostnadene for kraftsystemet er lavest mulig og fordeles rettferdig. Vi må hele tiden legge til grunn at hovedutfordringen er å få frem mer kraft til lavest mulig kostnad samt bruke kraften og nettet effektivt.

OED har satt ned et Ekspertutvalg som skal vurdere prisfastsettelsen på strøm. Vi mener eventuelle endringer i kraftmarkedssystemet og avtaler med naboland må stå seg for ettertiden. Dagens prismodell sørger for størst mulig transparens og at ressursene blir brukt effektivt. Høye kraftpriser er et signal om knapphet på ressurser, og et signal om å spare og/eller bringe frem mer kraftproduksjon. Markedet må suppleres av tiltak som gir tilstrekkelig investeringer i produksjon og fleksibilitet hvis nødvendig for å nå politiske ambisjoner knyttet til kraftproduksjon, kraftbalanse, klimagassutslipp, industriutvikling etc. Dette kan inkludere finansielle støtteordninger og risikoreduserende mekanismer. Strømstøtte til husholdninger og bedrifter er et godt midlertidig tiltak, men ikke løsningen på problemet med underskudd på energi og omstillingen vi står foran.

Energieffektivisering er viktig, på tvers av sektorer. Vi støtter et nasjonalt løft for effektiv og fleksibel energibruk. Energikommisjonen skisserer flere gode forslag. En nasjonal handlingsplan for energieffektivisering, slik kommisjonen foreslår, kan være fornuftig. Vi støtter at en eventuell handlingsplan må inneholde egnede virkemidler som sikrer måloppnåelse og er rettet mot identifiserte barrierer. Det må være tydelige roller, ansvar og mandater i myndighets- og virkemiddelapparatet. Ved eventuelle krav til gjenvinning av overskuddsvarme må både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet hensyntas.

Skal vi utløse investeringene som trengs, både i kraftproduksjon og i industrien, må det stå et bredt politiske flertall bak hovedlinjene i kraftpolitikken. Investeringer blir bare til virkelighet om vi kan være trygge på at vi har langsiktige rammer for kraftpolitikken som ligger fast. Dette gjelder også for skattesystemet. Den senere tid er det foreslått og gjennomført endringer i rammebetingelsene for kraftproduksjon som har bidratt til å svekke tilliten til det norske systemet og redusere investeringsviljen betydelig. Vi viser til at skjerpelser av grunnrenteskatt for vannkraft, innføring av høyprisbidrag og grunnrenteskatt for landbasert vindkraft har skjedd uten utredning og forsvarlig prosess. Dette reduserer fornybarnæringens konkurranseevne og investeringsevne.

Industrien investerer med tiår som horisont. Brede forlik som står seg er viktig, også for vårt omdømme blant internasjonale investorer. Det er særlig fire ting et bredt forlik bør samle seg om:

1. Et konkret veikart med handlingsplaner for å utvikle nok kraft til å sikre solide, årlige kraftoverskudd frem til 2030. På kort sikt er igangsetting av landvind og oppgradering av vannkraft kritisk, og behandlingstid for kraft og nett må ned.
2. Et veikart for offshore vind i industriell skala raskest mulig (2030) for å få ned kost og muliggjøre salg av kraft til Norge til lønnsomme, grønne innlandsinvesteringer.
3. Et skattesystem for vind som er investeringsnøytralt og forutsigbart. Vi mener foreliggende forslag ikke representerer det.
4. Fortsatt energisamarbeid med våre naboland og et markedsbasert kraftsystem.