Oppsummeringsbrev 07.04.2000

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 07.04.00

Fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/ Frode F Klungerbo

1. En kommune har påtatt seg å føre regnskap for andre kommuner i forbindelse med en interkommunal ordning for PPT. Det er svart tidligere i oppsummeringsbrev datert 15.02.00 og 12.01.00 at "vertskommunen" må føre dette i kontoklasse 1. Problemet med denne løsningen er at bruttoutgiftene til regnskapsførende kommune vil bli oppblåst og dermed vil de bli karakterisert som mindre produktive i forbindelse med publisering av nøkkeltall for produktivitet på de funksjonene som berøres av PPT. Kommunen fører i dag et skyggeregnskap(på kontoklasse 6) og spørsmålet blir om de fortsatt kan gjøre dette eller MÅ de føre utgiftene på riktig art under

kontoklasse 1?

Svar:

Samtlige utgifter og inntekter skal føres i regnskapet. Kommunen bør derfor føre utgifter og inntekter i forbindelse med PP-tjenesten som angitt i oppsummeringsbrev av 15.2.00 og 12.1.00. Kommunens bruttoutgifter vil, som fylkesmannen påpeker, bli høyere enn bruttoutgiftene til de andre kommunene som er med på ordningen. Ved sammenligning av nøkkeltall mellom kommunene bør en derfor legge vekt på kommunenes nettoutgifter. Vi går ut fra at regnskapet er kommunen sitt regnskap, og at effekten av det forhold som påpekes, er begrenset, samt gjelder funksjon 120.

2. Husbankmidler til boligtilskudd for etablering og tilpasning. Det er sosialetaten som har søkt om midlene og kommunen har fått tilsagn fra Husbanken. Hvilken funksjon og art ? Kompensasjonstilskudd R97. I flg. oppsummeringsbrev av 08.07.99 skal art 700 brukes. Spørsmålet er om

funksjon 222 er riktig ?

Svar:

Husbankens etablerings- og utbedringstilskudd skal føres på funksjon 310 og art 810. Dersom det gjelder tilskudd for tilrettelegging av boliger for PLO-brukere skal imidlertid funksjon 262 brukes, jf. del 4.3 i KOSTRA-veilederen. Kompensasjonstilskudd skal føres på funksjon 840 og art 700.

3. For rapporteringen 1999 ble det problematisk for en av kommunene i vårt fylke å rapportere tjenesteskjema 20 pkt 2. Årsaken til dette var at kommunen hadde regnskapsført all planlegging under funksjon 120, mens spørsmålet var rettet mot funksjon 300. I forskriften for 2000 er fortsatt utgifter knyttet til utarbeidelse av arealplaner (arealdel i kommuneplan) lagt under funksjon 120. I tillegg skal utgifter til forberedelse av planer som skal politisk behandles inkludert under funksjon 120. Under funksjon 300 er utgifter knyttet til utarbeidelse av reguleringsplan og bebyggelsesplan inkludert. Hva er det som skiller funksjon 120 og funksjon 300 vedr.

utgifter til planlegging?

Svar:

For rapporteringen 1999 skal utgifter knyttet til utarbeidelse av arealplaner (arealdel i kommuneplan, reguleringsplaner) inngå i funksjon 120. For år 2000 skal imidlertid reguleringsplaner inkluderes i funksjon 300.

Fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Ole Benum Alexandersen

I KOSTRA veilederen av 5. november 1999 er avskrivningstiden for: Tekniske anlegg (VAR), renseanlegg. Pumpestasjoner, forbrenningsanlegg m.v satt til 20 år. Veger og ledningsnett (VA) er derimot satt til 40 år.

I veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester av desember 1996 (utgitt av kommunal og arbeidsdepartementet, kommunalavdelingen), fremgår det en annen anbefalt avskrivningsperiode. Avskrivningstiden er her for:

Tekniske anlegg* (bygninger i tilknytning til tekniske anlegg avskrives over samme periode som anlegget) rensestasjoner m.v. er satt til 20-40 år.

Tekniske ledningsnett er satt til 20 år.

Vi ser her at KOSTRAs avskrivningsperiode er prinsipielt forskjellig fra veiledende retningslinjer av selvkost av 1996. Avskrivningsperioden er for tekniske ledningsnett og tekniske anlegg byttet om. Hva er bakgrunn for dette, og skal man se bort i fra dette og forholde seg til avskrivningsgrunnlaget som ligger til grunn i KOSTRA- forskriften.

Videre er det meddelt fra revisjon om at det er flere kommuner som i mange tilfeller vil få problemer med avskrivningsgrunnlaget da grunnlaget ofte bygger på et sammenfall av utgiftene på tekniske anlegg og teknisk ledningsnett. Spørsmålet som ble stilt i denne forbindelse var om det var anledning til å se dette under ett, og på den måten bruke 30 år som avskrivningstid. Regner med at dette ikke er en løsning departementet bifaller, men spørsmålet er blitt stilt.

Svar:

Avskrivningsperiodene som er angitt i KOSTRA-veilederen må følges dersom målet med pålitelig sammenligning skal oppnås. Når det gjelder avskrivningsperiode for tekniske anlegg, sammenfaller KOSTRA-veilederen prinsipielt med KADs rundskriv H-2095 (selvkostveilederen). Avskrivningsperioden er satt til 20 år i KOSTRA-veilederen av sammenligningsgrunner. Når det gjelder ledningsnett har vi tidligere uttalt oss om at den maksimale avdragstiden på 40 år kan benyttes ved lån til ledningsnett og at ledningsnett som regel har vesentlig lengre levetid enn 20 år. Det er hensiktsmessig at avdragstiden samfaller med avskrivningsperioden. Miljøverndepartementet har, som fagdepartement på VAR-området, tidligere lagt til grunn en avskrivningsperiode på 20 år. Dette var en av grunnene til at det i selvkostveilederen ble lagt til grunn 20 år som avskrivningsperiode for tekniske ledningsnett. Vi vil i fremtiden jobbe med Miljøverndepartementet for at retningslinjer for gebyrer skal baseres på samme prinsipper som i KOSTRA.

Når det gjelder spørsmålet om det er anledning til å se tekniske anlegg og tekniske ledningsnett under ett, bør en så langt det er mulig prøve å skille mellom objekter med ulik levetid. Dersom en ikke kan oppnå dette, verken ved hjelp av historiske tall eller på annen måte, er det mulighet for å se objekter med ulik levetid under ett. Er dette tilfelle bør avskrivningsperioden settes lik den del som utgjør den vesentligste del av anlegget. Dersom for eksempel ledningsnettet utgjør den vesentligste del bør 20 år brukes som avskrivningsperiode. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at objekter med ulik levetid skal, som hovedregel, ikke sees under ett. I de fleste tilfeller vil derfor denne problematikken ikke være aktuell.