Oppsummeringsbrev 07.07.2000

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA-ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 07.07.00

KOSTRA SPØRSMÅL MOTTATT I PERIODEN 20.03.00 - 05.06.00

En utfyllende redegjørelse for føring av avtalefestet pensjon (AFP) vil bli presentert før besvarelser av enkeltspørsmål.

Avtalefestet pensjon (AFP)

(Når det gjelder føring av AFP på art, vil departementet komme med en nærmere presisering/korrigering i et kommende oppsummeringsbrev)

Vi har mottatt flere henvendelser om føring av avtalefestet pensjon (AFP). Vi har derfor sett et behov for å utrede hvilken føring som vil være mest korrekt. Nedenfor følger en redegjørelse om hvordan AFP bør føres.

Kommunenes utgifter til AFP-ordningen kan deles i 2 deler:

  • Ordinær løpende premie til AFP-ordningen
  • Egenandel når ansatte tar ut AFP

Ordinær løpende premie til AFP-ordningen

Dette er den ordinære premien ("utligningspremien") som fastsettes for hvert år, og skal beregnes ut fra pensjonsgrunnlaget for de stillingene som skal være med i ordningen. "Utligningspremien" betales forskuddsvis og skal dekke utbetalingene i kommende kvartal.

Den ordinære løpende premien til AFP-ordningen er en av utgiftene ved å ha ansatte og representerer en aktivitet som fører til tjenesteyting i de funksjonene som de ansatte tilhører. Den ordinære løpende premien til AFP-ordningen bør derfor fordeles og belastes de ulike funksjonene hvor de ansatte hører til.

Når det gjelder føring på art, bør den ordinær løpende premien føres på art 120 "Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester."

I utgangspunktet bør en pensjonspremie føres på art 090. I artene 010-090 inngår imidlertid utgifter som er trekk- og oppgavepliktig. Den ordinær løpende premien til AFP regnes ikke som en trekkpliktig fordel, og den er heller ikke innberetningspliktig. Art 090 kan derfor ikke benyttes. En løsning som har vært foreslått, er å føre både premien og egenandelen på art 370 "Til andre/driftsavtaler med private." Artsserie 3 gjelder kun kjøp av tjenester som erstatter kommunale egenproduksjon. Etter departementets oppfatning, representerer AFP ikke kjøp av en tjeneste som erstatter kommunal egenproduksjon, men er derimot en produksjonsfaktor som inngår i kommunal egenproduksjon. Artsserie 3 kan dermed heller ikke brukes.

Art 120 fungerer som en samlepost for varer og tjenester som ikke kan plasseres i en av de øvrige kategoriene. Etter departementets oppfatning, bør den ordinær løpende premien dermed føres på art 120.

Egenandel når ansatte tar ut AFP

I år 2000 skal kommunene betale inn en egenandel på 25% av pensjonen for nye pensjonister etter 01.01.2000. Fra og med 01.01.2001 vil egenandelen øke til 50% for nye tilfeller. Dette er en egenandel som belastes de ulike kommuner ettersom deres ansatte tar ut AFP. KLP foretar selve utbetalingen av pensjonen til den ansatte, mens KLP i etterkant sender faktura for innbetaling av egenandel til kommunene.

Egenandelen representerer ikke en aktivitet som fører til tjenesteyting i en bestemt funksjon. Det vil derfor være hensiktsmessig å bruke funksjon 180 "Diverse fellesutgifter."

Når gjelder føring på art, bør egenandelen, i likhet med den ordinær løpende premien, også føres på art 120. Egenandelen er ikke trekkpliktig, og heller ikke oppgavepliktig, for kommunen. Redegjørelsen ovenfor om føring av den ordinær løpende premien på art, gjelder derfor også egenandelen.

Oppsummering

Kommunenes utgifter til AFP-ordningen kan deles i 2 deler:

  • Ordinær løpende premie til AFP-ordningen
  • Egenandel når ansatte tar ut AFP

Ordinær løpende premie til AFP-ordningen bør føres på korrekt funksjon og art 120. Egenandel når ansatte tar ut AFP bør føres på funksjon 180 og art 120.

Enkeltspørsmål

Fra Fylkesmannen i Telemark v/ Hogne West Furumo

1. Vil det være riktig å føre kompensasjonstilskuddet for investeringer ( omsorgsboliger ol. ) på art 810 og den funksjonen der investeringen er foretatt, eller skal funksjon 840 benyttes?

Svar:

Kompensasjonstilskuddet er todelt. Kommunen får en rente og avdragskompensasjon, og et engangstilskudd. Førstnevnte er et godt eksempel på en refusjon og bør derfor føres på art 700 og funksjon 840. Engangstilskuddet bør føres på art 810 og funksjon 840.

2. Oversender henvendelse ( 2 stk. ) fra Skien kommune til avklaring:

a). "Jeg har mottatt et spørsmål fra helseetaten vedrørende føring av utgifter til fysioterapi. Vi har forstått det slik at all fysioterapi skal føres mot funksjon 241, men ville det ikke være riktig å føre noe fysioterapi over på forebyggende, mot funksjon 232 og kanskje 233?"

Jeg har ikke funnet noe i oppsummeringsbrevene som tar opp denne problemstillingen. Derimot har jeg sett i veiledningshefte at det er konkludert med at (re)habiliteringsområde er vanskelig å fange opp i en kontoplan - og at kommunenes innsats når det gjelder dette området må synliggjøres på annen måte enn gjennom kontoplanene - og således at følgende funksjoner inngår innenfor (re)habiliteringsområde: 241, 232 og 233.(side 55 i veiledningshefte).

b). Jeg viser til tidligere korrespondanse.

"Jeg har nettopp fått en henvendelse fra fylkeslegen om rapportering på fysioterapi. De har bedt Skien, Porsgrunn og Bamble om å rapportere antall fysioterapeuter fordelt på behandling/forebyggende arbeid (funksjon 241, 232 og 233)

Dersom vi gjør dette vil det etter min mening slå feil ut på statistikken for KOSTRA - og også sammenlikning. Jeg har tatt kopi av KOSTRA-tilbakerapportering der Skien står i første

Kolonne 1 og kolonne 2 er et snitt for kommunen i gruppe 9. Ut av dette kan jeg lese at alle kommunene i gruppe 9 har rapportert som oss ( se spesielt det merkede området).

Fylkeslegens dilemma var såvidt jeg forsto at statistikken deres fra tidligere år var fordelt på behandling og forebyggende, og at de øvrige Telemarkskommunene fortsatt rapporterte etter gammel ordning.

Kunne du tatt dette opp med departementet/andre fylkesmenn."

Svar:

Utgifter til fysioterapi bør i utgangspunktet føres på funksjon 241. Vi viser for øvrig til del 5.1 "Håndtering av utgifter som inngår i flere funksjoner" i KOSTRA-veilederen.

3. I oppsummeringsbrev av 25.08.1999 står det: "KOSTRA definerer i utgangspunktet krav til kommunenes regnskapsrapportering, mens kommunene stilles fritt med hensyn til budsjettoppsett.

I og med at det ikke skal regnskapsføres på arter for budsjettreserver ("avsetninger" for tilleggsbevilgninger) skal art 490 ikke vise posterte beløp i en regnskapsoversikt.

I hovedoversiktene som er lagt ut på ODIN er art 490 likevel tatt med under overføringer, både i driftsregnskap og kapitalregnskap. Dette betyr at kommunene - for egen bruk - kan benytte hovedoversikten også for presentasjon av hovedtallene i budsjettet, uten at budsjettreserver faller ut."

Hvorfor er art 490 ( Overføringer ) tatt med i hovedoversikt driftsregnskap ( L20 ) og kapitalregnskapet ( L17 ), men utelatt i bevilgningsregnskapet ( Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler, bilag 1.2 ) i L8. Siden art 490 er tatt med i drifts- og kapitalhovedoversikten for at kommunene kan bruke denne arten i budsjettmessig sammenheng, burde da ikke denne arten også tas med i bevilgningsregnskapet siden dette er en sammenstilling av de to nevnte hovedoversikter?

Svar:

Vi har merket oss synspunktet.

4. På hvilken art skal kostnader tilknyttet AFP-pensjon føres? Skal det evt. skilles på den fysiske utbetalingen som belastes direkte i de kommunale regnskapene ( 25% ) og det resterende oppgjøret ( 75% )?

Svar:

En utfyllende redegjørelse for føring av AFP ble presentert ovenfor.

Fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/ Atle Aluwini

1. Hvor skal drift av kommunens ølmomopol føres, funksjon samt art vedr. ølinnkjøp/salg? De ansatte på ølmomopolet er kommunale arbeidtakere og overskuddet fra driften skal ifølge vedtektene gå til barne- og ungdomsarbeid, samt forebyggende virksomhet.

Svar:

Utgifter til drift av kommunens ølmonopol bør føres på funksjon 233 "Forebyggende arbeid, helse og sosial" og korrekt art, eksempelvis fastlønn på art 010 og drikkevarer på art 115. Salgsinntekter fra ølmonopolet bør føres på art 650 "Avgiftspliktig salg av varer og tjenester."

2. HVILKEN FUNKSJON?

En av kommunene i Vest-Agder får prosjektmidler fra Utenriksdep. via KS. Dette konkrete prosjektet er knyttet til demokratiseringsprosessen i Litauen hvor Mandal kommune bidrar med kunnskap om politiske og administrative styringsfunksjoner rettet mot hovedstaden i Litauen.

Flere kommuner i Norge får tildelt denne typen prosjektmidler. Jeg har foreslått funksjon 180 Diverse fellesutgifter, både når det gjelder inntektene og utgiftene.

Alternativt kunne vel F100 eller F120 være aktuelle?

Svar:

Inntektene og utgiftene kan føres på funksjon 100.

Fra Fylkesmannen i Nordland v/ Walter Tjønndal

1. Vi trenger en bedre definering av grensegangen mellom hovedpost 1 og 3, m.a.o en avgrensning mellom produksjonsfaktorer som en del av egenproduksjon og kjøp av tjenester som leveres brukerne uten videre bearbeiding fra kommunens side.

Bakgrunnen for dette er at en del besvarelser fra KRD spriker. Det blir sagt at kjøp av leirskoleopphold, komplett svømmetilbud og PPT (fra et interkommunalt selskap) skal føres over hovedpost 3. Mens skal skoleskyss, kjøp av teater-/kinobilletter føres på hovedpost 1 (170 og 120).

Det blir og sagt at skille går på om tjenesten er en deltjeneste i kommunal tjenesteproduksjon eller om tjenesten erstatter et kommunalt sluttprodukt til brukerne.

Ut fra dette synes vi det er naturlig at alle de forannevnte eksemplene hører hjemme under hovedpost 1. Både kjøp av leirskoleopphold, komplett svømmetilbud, PPT (fra et interkommunalt selskap), skoleskyss og teater-/kinobilletter er en deltjeneste/input i kommunal tjenesteproduksjon og bør føres på hovedpost 1 (artsgruppe 170 og 120).

Alle disse deltjenestene vil være med på å bidra til produksjonen av et kommunalt sluttprodukt til brukerne; som i dette tilfellet er en skole-/undervisningsplass.

Hadde vi derimot kjøpt en skoleplass i en annen kommune ville det vært snakk om å bruke hovedpost 3, fordi det vil kunne kategoriseres som kjøp av en tjeneste som erstatter et kommunalt sluttprodukt.

Svar:

Det sentrale punktet i avgrensningen mellom "kjøp av tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon" og "tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon" er om tjenesten som kjøpes er et sluttprodukt som leveres brukeren direkte fra en annen produsent. Det er vanskelig å angi en klar definisjon av et sluttprodukt. Del 5.3 i KOSTRA-veilederen diskuterer imidlertid denne problemstillingen nærmere.

Eksempelvis en skole-/undervisningsplass, en sykehjemsplass eller en barnehageplass kan, etter departementets oppfatning, anses som et sluttprodukt. Tjenestene som er beskrevet ovenfor, er alle innsatsfaktorer i produksjonen av dette sluttproduktet, og bør derfor føres på hovedpost 1. Tidligere besvarelser som avviker fra dette, opphører.

2. Vi trenger en forklaring på noe som er angitt direkte i veilederen, og som bør korrigeres/forklares. Det gjelder føringen av statstilskudd som vi mottar for private barnehager og SFO'er. Veilederen sier greit nok at utbetalingen av dette skal føres på 470, men problemet oppstår når det samtidig sies at den tilsvarende inntekten skal føres under 700 Refusjoner fra staten ("refusjon statstilskudd til barnehager").

Vi bruker 700 på de kommunale barnehagene, til private bør det ikke brukes 700 men 810 ut fra to momenter:

Helt fra starten av har alle veilederne vist en oppbygning som går på at hovedpost 4 og 8 bygges over samme prinsipp; overføringer (utgifter/inntekter) uten krav til motytelser fra mottakers/kommunens side i form av for eksempel produksjon av bestemte tjenester. Når vi da skal bruke hovedpost 4 ved utbetaling, er det prinsipielt logisk å bruke hovedpost 8 som "motpost" ved inntektsføring/mottak av de samme pengene, da både utgifts-og inntektsføringen bygger på samme begrunnelse.

Ser vi nærmere på hovedpost 7 Refusjoner, defineres den som "overføringer med krav til motytelser fra kommunens side i form av for eksempel produksjon av bestemte tjenester". Vi "produserer" ikke "bestemte tjenester" når vi kun teknisk videreformidler statlige midler/tilsagnsbrev !!

Kommunen mottar overføringer som ikke forutsetter motytelser fra kommunens side og vi anbefaler derfor bruk av hovedpost 8.

Vi ber om en utfyllende avklaring på ovennevnte, da vi ikke ser "den røde tråden"/logikken/prinsippene.

Dette er viktig for oss, siden vi prøver å formidle budskapet/"den røde tråden" på en troverdig måte ut i en stor organisasjonen!!

Svar:

Ved videreformidling av statstilskudd til andre vil det ikke være hensiktsmessig å bruke artsklasse 7. Artsklasse 7 vil bare være aktuell når kommunen selv produserer den tjenesten det er snakk om, eksempelvis dersom kommunen driver en barnehage. Dersom kommunen eksempelvis mottar statstilskudd til barnehager den selv driver, skal dette føres på art 700. Dersom kommunen imidlertid mottar statstilskudd til barnehager som skal videreføres til den som driver barnehagen, skal dette føres på art 810 når statstilskuddet blir mottatt og artserie 4 ved overføring.

Fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/ Frode F Klungerbo

Videresender et spørsmål fra Trondheim kommune.

KOSTRA-problemstilling: Hvordan håndtere bestiller - utførerorganisering ?

Det har etterhvert blitt mer vanlig å organisere kommunale virksomheter etter en bestiller- utførermodell hvor forholdet reguleres gjennom kontrakter. Dette reiser imidlertid spørsmål om hvordan man skal håndtere hhv. bestiller og utfører i regnskapsmessig sammenheng.

Bestiller og utfører vil i kontoplansammenheng tilhøre samme funksjon(er), hvor utgifter for bestiller er inntekter for utfører. Men det er nødvendigvis ikke slik at utførers regnskap går ut i null, kan f eks oppnå positivt regnskapsresultat gjennom kostnadseffektivisering, og utfører kan drive ekstern næringsvirksomhet i tillegg.

Spørsmålet er om det er nødvendig å synliggjøre noe annet enn bestillers utgifter og inntekter i eksternregnskapet på de riktige funksjoner ? Utførers virksomhet kan f eks føres på en funksjon som det ikke skal rapporteres på og således kun blir en del av internregnskapet hva gjelder funksjoner, men blir også summert opp i de eksterne hovedoversiktene som er basert på art.

Er dette en mulig løsning ?

Svar:

En vanlig metode for å håndtere denne problemstillingen på, er å benytte artene 290 og 790. Bestillers utgifter bør da føres på art 290. Utførers inntekter bør føres på art 790. Utførers utgifter bør føres på korrekt art. Artene 290/790 skal imidlertid bare brukes i de tilfeller der det er tale om reelt "kjøp" av varer og tjenester mellom kommunale enheter. Der hvor det er mulig å erstatte bruk av 290/790 med bruk av korrekt art og 690 bør dette gjøres.

Vi gjør oppmerksom på at art 290 og art 790 ved regnskapsavslutningen skal gå ut i null. Dersom det ved regnskapsavslutningen foreligger en differanse, krever dette derfor en ompostering.

Et tredje alternativ for håndtering av denne problemstillingen, kan være å bruke en "dummy-funksjon." Dette innebærer at en funksjonskode som ikke inngår i rapporteringen til SSB kan brukes for å samle opp utgiftene som skal fordeles. Vi viser for øvrig til del 5.1 i KOSTRA-veilederen.

Fra Fylkesmannen i Hordaland v/ Ingvild Hjelmtveit

Frå Bergen kommune har eg fått spørsmål om kvar utgifter til ambulanseteneste skal førast.

Kommunen har utgifter til ambulanse ut over det fylkeskommunen refunderer. Ambulansetenesta er interkommunal, og er lagt inn under Bergen brannvesen. Kvar skal utgiftene førast ? Er det rett å føre ambulanse på funksjon 241 diagnose, behandling og rehabilitering, eller skal den førast på funksjon 233 førebyggjande arbeid helse og sosial.

Eg meiner utgifta må førast på funksjon 339 beredskap mot brann og andre ulukker, etter som ambulansetenesta er lagt til brannvesenet. Kva er rett ???

Svar:

Ambulansetjeneste er et fylkeskommunalt ansvar. Dersom kommunen driver dette tiltaket etter avtale med fylkeskommunen, skal alle utgifter og inntekter føres på funksjon 285 "Asylmottak og andre tjenester."