Oppsummeringsbrev 12.01.2000

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål

Rettelse til oppsummeringsbrev av 13.12.99 til fylkesmennene

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 12.01.00

Angående føring av fri avis. Det er oppstått en feil i forklaringen til art 165 Andre oppgavepliktige godtgjørelser. Fri avis er en trekkpliktig godtgjørelse og skal dermed ikke føres på art 165. Riktig art skal være 050 Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser.

Fra fylkesmannen i Vest-Agder v/Lene Holtskog

En kommune gir kontantstøtte til barn mellom 0-1 år. Hvilken funksjon skal dette føres på?

Svar:

Kontantstøtte til barn mellom 0-1 år skal føres på funksjon 282 "økonomisk hjelp til pensjonister m.v." og art 470 "overføringer til andre (private)."

Fastsetting av avskrivningsgrunnlag. Hvordan "rekonstruere" avskrivningsgrunnlaget, dersom opprinnelig anskaffelseskostnad ikke finnes? KRD har anbefalt at kommunene kan ta utgangspunkt i gjenanskaffelsespris og deflatere gjenanskaffelsespris (f.eks. ved hjelp av SSBs byggekostnads-indeks) tilbake til anskaffelsesåret for å eliminere prisstigningen. Deretter trekke fra lineære avskrivninger for det antall år som driftsmiddelet har vært i bruk.

Kan et alternativ være å bruke forsikringstaksten som gjennanskaffelsespris og så deflatere denne? En kommune har nylig foretatt en gjennomgang av eiendomsmassen i forbindelse med forsikring og argumenterer for at forsikringstaksten gjenspeiler, i det vesentlige, gjenanskaffelsesprisen.

Svar:

Dersom en mangler fullstendige historiske data om opprinnelig anskaffelseskost (historisk pris), kan en gå fram på følgende måte:

  1. En stipulerer gjenanskaffelsespris (hva ville det koste å bygge/kjøpe et tilsvarende driftsmiddel i dag?).
  2. Denne gjenanskaffelsesprisen deflateres tilbake til opprinnelig anskaffelsesår. Det betyr at en trekker fra prisstigningen i henhold til SSBs byggekostnadsindeks for gamle anlegg fra gjenanskaffelsesprisen.
  3. Deretter trekkes fra lineære avskrivninger for den tiden som anlegget/driftsmiddelet har vært i bruk.

Når det gjelder stipulering av gjenanskaffelsespris skal prinsippet om beste estimat brukes. Gjenspeiler forsikringstaksten beste estimat i henhold til god kommunal regnskapsskikk kan denne brukes til å stipulere gjenanskaffelsesprisen.

En kommune har påtatt seg ansvaret for å drive PP-tjenesten for seg og 5 andre kommuner. PP-personalet er ansatt av denne kommunen, og kommunen finansierer ordningen ved bl.a å få tilskudd fra de andre kommunene. Tilskuddet baserer seg på budsjetterte utgifter. Virksomheten er ikke organisert som et eget interkommunalt selskap. Kan funksjon 190 Interne serviceenheter brukes i dette tilfellet?

Er en mulig måte å føre dette på funksjon 190, der vertskommunen fører utgiftene på rett art og tilskuddet fra de øvrige kommunene på art 750. Kommunen fordeler sin andel av utgiftene på de aktuelle funksjonene ved å kreditere funksjon 190 (art 690) og debitere aktuelle funksjoner/arter. De øvrige kommunene fører tilskuddet på art 350, og må i tillegg få spesifisert tilskuddet slik at de kan fordele utgiftene på de aktuelle funksjonene.

Svar:

Funksjon 190 gjelder bare interne serviceenheter og kan derfor ikke brukes. De aktuelle funksjonene skal brukes. Vertskommunen skal føre utgiftene på de aktuelle funksjonene og korrekt art, og tilskuddet på de aktuelle funksjonene og art 750. De øvrige kommunene skal føre tilskuddet på de aktuelle funksjonene og art 350, og fordele utgiftene på de aktuelle funksjoner og arter.

Fra fylkesmannen i Telemark v/Hogne West Furumo

Ønsker en avklaring på følgende spørsmål:

1. Kjøp av interne tjenester
I brev fra Nedre Telemark kommunerevisjon blir det stilt spørsmål i bruk av art 290 / 790. Skien kommune skriver følgende i brev til revisjonen:

"Når det gjelder bruk av art 290 for kjøp av kommunale barnehagetjenester, har vi vurdert det dithen at dette er reelle kjøp av kommunale tjenester. Vi kjøper kommunale barnehageplasser som tiltak inn i barnevernet. Vi har vært i diskusjon med skole / kultur om hvordan vi kan få ført dette på en riktig måte. Det vi fant frem til var enklest, og som ble gjort i 1998, var at de ved årets slutt fikk summer på våre 290-poster, og så tok de en ompostering fra art 600 til 790. Dette har vi også tenkt å gjøre i år."

I brev til Fylkesmannen skriver kommunerevisjonen:
"Vi mener fortsatt at Skien kommune bruker arten feil. Vi har forstått det slik at art 290 og 790 skal brukes i minst mulig grad. Dersom andre arter kan brukes, er det disse som skal benyttes. Imidlertid om dette har betydning for KOSTRA-rapporteringen vet vi ikke. Resultateffekten er den samme for kommunen. Spørsmålet da er hvor viktig det er at man fører posteringene på riktig art i KOSTRA, hvordan dette slår ut på den videre rapporteringen og om dette har økonomiske konsekvenser for kommunen ( f.eks. lavere tilskudd )? Disse spørsmålene har konsekvenser for vår prioritering når det gjelder revisjonsbehandling."

Ønsker å høre KRDs synspunkter mht. til disse spørsmålene.

Svar:

Art 290 og 790 skal bare brukes i de tilfeller der det er tale om reelt "kjøp" av varer og tjenester mellom kommunale enheter. Det hvor det er mulig å erstatte bruk av 290/790 med bruk av korrekt art og 690 bør dette gjøres. Vi anbefaler derfor at kjøp av kommunale barnehagetjenester normalt føres på korrekt art hos kjøper og art 690 hos selger. Gis barnehageplasser som vedtak etter barnevernsloven kan imidlertid art 290/790 brukes.

2. Fordeling av driftsutgifter til "flerbruks"-lokaler

Arbeidet med fordeling av driftsutgifter til "flerbruks"-lokaler er nå igang i flere kommuner. I denne annledning er det reist spørsmål til veiledningsheftets formulering på side 90 - "Dette innebærer at kommunene må foreta en fordeling av utgifter til lokaler i tilfeller der flere virksomheters bruk av lokaler går over en viss tid og utgjør en rimelig størrelse" Spørsmålet i denne sammenheng blir hva som egentlig skal betegnes for å være såkalt "rimelig størrelse". I et skolebygg kan det f.eks. være en rekke funksjoner representert. Ved fordeling av "internhusleie" etter en fordelingsnøkkel som tar utgangspunkt i kvm. kan f.eks en funksjon utgjøre 8 kvm. av et bygg på 1200 kvm. Er dette "rimelig størrelse"? Hvor detaljert skal kommunene gå til verks og hvordan skal man sikre at kommunene benytter noenlunde samme fordelingsmønster når oppfatningen av begrepet "rimelig størrelse" kan variere i alt fra 8 kvm til 50 kvm. i et bygg av denne størrelse fra kommune til kommune?

Svar:

Det må bero på en faglig vurdering i hver enkelt kommune å avgjøre hva "rimelig størrelse" innebærer. Rimelig størrelse bør delvis være basert på tidligere praksis i landets kommuner og en skjønnsvurdering utført av hver enkelt kommune. Momenter som en slik vurdering bør være basert på, vil nødvendigvis variere fra kommune til kommune. Det vil derfor være vanskelig å angi et absolutt tall for hva "rimelig størrelse" innebærer.

3. Styrket tilbud SFO

I en kommune har man valgt å sette av en dag i uken til såkalt "styrket tilbud SFO" der man gir funksjonshemmede barn en mulighet til å benytte seg av det samme tilbudet på lik linje med andre barn i skolepliktig alder. De ansatte i SFO står selv for oppfølgingen av dette tilbudet. Hva med kostnadsfordeling? Skal alle utgifter føres på funksjon 215 eller må denne ene dagen trekkes ut og føres på en annen funksjon?

Svar:

Alle utgifter, unntatt utgifter til lokaler, knyttet til styrket tilbud SFO skal føres på funksjon 215 Skolefritidstilbud. Utgifter til lokaler skal føres på funksjon 222 Skolelokaler og skyss.

4. Lønn til eget personale som driver arbeid av investeringsmessig karakter?

I arbeid av investeringsmessig karakter benytter kommunene ofte eget personale. I følge KOSTRA-veilederen skal denne type arbeid føres på art 070 i kapitalregnskapet. I veilederen står det også at "Statistisk Sentralbyrå vil anslå samlede lønns- og sosiale utgifter til vedlikehold / nybygg og nyanlegg ved prosentvis påslag på direkte lønnsutgifter som er ført på 070".
Hvorfor? Det ideelle for kommunene er å føre lønnsutgiftene i lønningssystemene og dermed vil de sosiale utgiftene tilknyttet art 070 i kapitalregnskapet automatisk bli regnet ut. Er det ikke mer hensiktsmessig at denne føringen gjøres direkte i lønningssystemene i den enkelte kommune enn som et prosentvis påslag i Statistisk Sentralbyrå?

Svar:

Statistisk Sentralbyrå vil anslå samlede lønns- og sosiale utgifter til vedlikehold/ nybygg og nyanlegg ved prosentvis påslag på direkte lønnsutgifter som er ført på 070. Grunnen til en slik praksis er at det skal være mulig å sammenligne nøkkeltall mellom kommunene. Hvis denne beregningen av sosiale utgifter blir foretatt i hver enkelt kommune, vil dette trolig medføre en lavere grad av sammenlignbarhet.

Fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/Frode F Klungerbo

Funksjon 810 er fjernet fra funksjonskontoplanen for år 2000. Vil det bety at kommunene skal inntektsføre eiendomsskatt på art 874 under funksjon 800? Dersom dette er tilfellet bør ikke "headingen" til funksjon 800 inneholde eiendomsskatt? Hva er bakgrunnen/begrunnelsen for å fjerne funksjon 810?

Svar:

Eiendomsskatt skal føres på funksjon 800 og art 874. En eventuell endring av overskriften til funksjon 800 vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Bakgrunnen for at funksjon 810 ble fjernet, er å samle inntekt fra skatt på en funksjon.

Fra Kvalsund kommune v/ Per-Ivar Olsen

Jeg viser til "Kostraveileder" av 8.11.99 og sosialdepartementets rundskriv "I.50/99".

For regnskapsåret 1999 er jeg usikker på hvilken funskjon og art skal brukes for:
1. Generelt tilsk. "psykisk utviklingshemmede - ressurskrevende"
2. "Tilskudd til psykisk helsearbeid", 8 kap. 743 post 62
3. "Tilskudd til omsorgsarbeid" 2 kap. 670 post 61.

Pga. av budsjettprossesen hadde det vært fint med et raskt svar på dette !

Svar:

Generelle statlige tilskudd skal føres på funksjon 840 Statlige rammetilskudd og øvrige generelle statstilskudd. Generelt tilskudd "psykisk utviklingshemmede - ressurskrevende" skal dermed føres på funksjon 840. Statlige tilskudd, eksklusive rammetilskudd, skal føres på art 810.

"Tilskudd til psykisk helsearbeid" skal føres på funksjon 840 og art 700 Fra staten. I samråd med SHD har KRD anbefalt kontering på slik funksjon/art ut fra at tilskudd kan nyttes på en rekke ulike kommunale tjenester hvor utgiftsføring skjer på en rekke funksjoner. Samtidig framgår det av tilsagnet at tilskuddet forutsetter aktiv handling fra kommunenes side. Altså er det tale om en refusjon.

"Tilskudd til omsorgsarbeid" skal føres på funksjon 253 eller 254, avhengig av om tjenesten blir utført til personer i institusjon (253) eller i hjemmet (254). Når det gjelder riktig art, vil tilskuddsordninger som er knyttet til produksjon av et bestemt antall tjenester defineres som refusjoner. Riktig art er derfor art 700 Fra staten.