Oppsummeringsbrev 21.12.2000

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 21.12.00

KOSTRA SPØRSMÅL MOTTATT I PERIODEN 04.05.00 - 18.10.00, SAMT NÆRMERE PRESISERING VEDRØRENDE AVTALEFESTET PENSJON (AFP)

Departementet ga i oppsummeringsbrev 07.07.2000 en redegjørelse for hvordan avtalefestet pensjon (AFP) skal føres i KOSTRA. Departementet har imidlertid i den senere tid mottatt flere henvendelser hvor det stilles spørsmål ved hensiktsmessigheten knyttet til anbefalinger departementet har gitt vedrørende føring av AFP. Vi vil derfor presentere en presisering av redegjørelsen gitt i oppsummeringsbrev 07.07.2000 før vi besvarer andre kontoplanspørsmål.

Spørsmålene knyttet til AFP kan hovedsakelig oppsummeres slik:

  1. Utgifter til AFP bør føres på en lønnsart
  • Dersom dette ikke blir gjort, blir avstemming av arbeidsgiveravgiften vesentlig vanskeligere
  • Det oppfattes som ulogisk å benytte andre arter enn 010-090 som grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift (art 090)
  • Mer naturlig å anse AFP som en lønnspost enn en vanlig driftskostnad
  1. I oppsummeringsbrev av 07.07.2000 argumenteres det med at AFP ikke er trekkpliktig og derfor ikke kan føres på art 090, men at pensjonsinnskudd heller ikke er trekkpliktig og føres på art 090. Hvorfor blir AFP behandlet annerledes på artsnivå i forhold til ordinær pensjon?
  2. Det ønskes en nærmere redegjørelse om hva som menes med oppgaveplikt i denne sammenhengen.
  3. Fordi premien/regningen ikke kan refereres til en konkret person, menes det at belastningen bør foretas under funksjon 180.

I utgangspunktet bør alle ytelser som i realiteten er en form for lønn føres på lønnsartene. Departementet slutter seg derfor til oppfatningen om at AFP bør føres på en lønnsart. I oppsummeringsbrev 07.07.2000, anbefalte departementet at AFP bør føres på art 120. Bakgrunnen for departementets anbefaling var bl.a. utformet på grunnlag av at artene 010-090 skal være forbeholdt trekk- og oppgavepliktige ytelser. AFP er avgiftspliktig men verken trekkpliktig eller oppgavepliktig for kommunen. Departementet konkluderte derfor med at det ville være mest korrekt å benytte art 120.

I et av spørsmålene som departementet har mottatt, ble det påpekt at pensjonsinnskudd heller ikke er trekkpliktig og føres på art 090. Skattedirektoratet har overfor departementet bekreftet denne opplysningen. Idet både pensjonsinnskudd og AFP behandles likt i forhold til trekkplikt, ser departementet ingen grunn til å skille mellom føring av pensjonsinnskudd og AFP på artsnivå. Departementet har derfor valgt å trekke tilbake anbefalingen om at AFP bør føres på art 120.

I et av spørsmålene departementet har mottatt vedrørende AFP, ønskes det en presisering av hva som menes med oppgaveplikt i denne sammenhengen. Med oppgaveplikt menes kommunens innberetningsplikt.

Et utsagn som har gått igjen, er at når AFP ikke føres på en lønnsart, blir avstemmingen av arbeidsgiveravgiften desto vanskeligere. Pga. at departementet nå anbefaler at AFP bør føres på art 090, vil denne problemstillingen kunne anses som uaktuell. Vi gjør likevel oppmerksom på at kommunenes kontoplan i størst mulig grad skal ivareta og lette arbeidet med lønnsinnberetning og avstemming av arbeidsgiveravgift. Dette ble det tatt hensyn til ved utarbeidelsen av artskontoplanen i KOSTRA. Det er imidlertid ikke mulig å utarbeide en kontoplan som tar hensyn til avstemming av alle avgiftspliktige utgifter.

I et annet av spørsmålene som departementet har mottatt, menes det at premien til AFP bør føres på funksjon 180 fordi premien ikke kan refereres til en bestemt person. Departementet anbefalte i oppsummeringsbrev 07.07.2000 at premien til AFP bør føres på korrekt funksjon. Dette var basert på at den ordinære løpende premien til AFP-ordningen er en av utgiftene ved å ha ansatte og representerer en aktivitet som fører til tjenesteyting i de funksjonene som de ansatte tilhører. Den ordinære løpende premien til AFP-ordningen bør derfor fordeles og belastes de ulike funksjonene hvor de ansatte hører til. Departementet opprettholder denne anbefalingen.

Oppsummering

I oppsummeringsbrev 07.07.2000 anbefalte departementet at den ordinære løpende premien til AFP-ordningen bør føres på korrekt funksjon og art 120 og at kommunenes egenandel når ansatte tar ut AFP bør føres på funksjon 180 og art 120. I forhold til føring på funksjon, opprettholder departementet sin anbefaling i oppsummeringsbrev 07.07.2000. Når det gjelder føring på art, anbefaler departementet at AFP føres på art 090.

Andre kontoplanspørsmål

Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Arild Kormeseth

1. Lønn/utbetaling for småjobber

Spørsmål fra Oppegård kommune om hvilken art lønn/utbetaling til personer som utfører mindre oppdrag for kommunen skal føres på. Dette er den typen utbetalinger som er under 1 000 kroner og ikke er trekk- og oppgavepliktige. Fylkesmannen antar at det ikke hører hjemme under artsgruppe 000-099 siden dette bare omfatter trekk- og oppgavepliktige ytelser. Den mest aktuelle artsgruppen er dermed 100-299, avhengig av tjenestens art. Det antas at denne utgiften vil falle inn under art 120 Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester i de aller fleste tilfeller.

Svar:

Dersom det dreier seg om utbetalinger som verken er oppgavepliktig eller trekkpliktig skal disse føres på art 120.

2. Føring av tippemidler

Spørsmål fra Bærum kommune om tippe-/spillemidler skal føres på 700 eller 810. Bærum kommune selv står som utbygger og skal drifte anlegget.

Forskjellen fra spørsmål 00-035er at kommunen selv skal eie anlegget. Ofte er det andre eierformer av idrettsanlegg (BA, AS, idrettslag, etc). I disse tilfellene overføres midlene videre til "eierne". Det er vel bare fylkeskommunene som administrerer og utbetaler tippe-/spillemidlene. Dette blir å betrakte som et tilskudd uten motytelse og føres på art 830. Alternativt hvis tippemidlene kommer fra staten skal art 810 benyttes.

Svar:

I dette tilfellet skal tippemidlene føres på art 700 og funksjon 380.

3. Føring av gaver gitt av privatpersoner til bestemte formål

Spørsmål fra Oppegård kommune om hvor en skal føre gaver til kommunen som skal brukes til bestemte formål innenfor et helt spesielt område (f.eks. boblebad til sykehjemmet...). Fylkesmannen antar at dette hører inn under artsgruppe 7 da det ut fra kommunens henvendelse virker som om gaven forutsetter at kommunen skal anskaffe bestemte produksjonsfaktorer som bidrar til kommunal tjenesteyting. Det virker også fra kommunens beskrivelse at gaven kommer fra privatperson. Fylkesmannens forslag på art vil da være 770.

Svar:

Departementet støtter fylkesmannens tilråding. Vi gjør oppmerksom på at gaver til investeringsformål skal føres i kontoklasse 0. Andre gaver skal føres i kontoklasse 1.

4. Virkningstidspunkt av endringer

Det vises til konklusjoner fra regnskapsgruppen vedrørende bl a sammenslåing av boligfunksjonene 263 og 310. Spørsmålet fra et par kommuner er hvorvidt endringene trår i kraft umiddelbart eller med virkning fra 2001. Det samme spørsmålet gjelder endringer og presiseringer som blir foretatt gjennom departementets oppsummeringsbrev. Fylkesmannen antar at endringer skjer med virkning fra påfølgende år.

Svar:

Tilrådinger foretatt av regnskapsgruppen tidligere i høst trer i kraft fra 01.01.2001 forutsatt at departementet slutter seg til regnskapsgruppens tilrådinger. Endringer foretatt gjennom departementets oppsummeringsbrev trer i kraft fra og med påfølgende år. Presiseringer utdyper innholdet i forskrift eller veileder og trer derfor i kraft fortløpende.

5. Lærlinger

Nittedal kommune har inngått avtalen med forholdsvis mange lærlinger. I den forbindelse er det opprettet en ^2 stillingshjemmel knyttet til oppfølgingen av lærlingene både hva gjelder kontakten med fylkeskommunen, refusjonsberegninger, personalspørsmål, veiledning (ikke yrkesfaglig-), etc. Kommunen fører denne utgiften i dag mot funksjon 271 Sysselsetting, men ønsker en avklaring om denne funksjon er korrekt.

Fylkesmannen ser på lærlingeordningen som en del av et opplæringstiltak mer enn et sysselsettingstiltak og mener at det i likhet med at utgiften til lærlingene ikke skal plasseres på funksjon 271. En antar at tilsvarende oppfølging av lærlinger i mindre kommuner blir løst ved at for eksempel personalkontoret følger opp de praktiske forholdene rundt lærlingene. Fylkesmannen ser dette som en administrativ oppgave som er en forutsetning for at lærlingetiltakene skal kunne fungere tilfredsstillende og foreslår derfor at utgiften føres på funksjon 120 administrasjon.

Svar:

Tiltaket skal føres på funksjon 120.

Fra Fylkesmannen i Telemark v/ Hogne West Furumo

1. Ønsker en avklaring på følgende spørsmål:

I veilederen står det under art 050 "Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser" at sivilarbeidere skal føres "med forbehold inntil svar fra Skattedirektoratet foreligger". Hva er status på dette?

Svar:

I henhold til skatteloven § 5-15 nr. 1. pkt f, anses ytelser til sivilarbeidere ikke som skattepliktig inntekt. Utgifter til sivilarbeidere bør føres på art 120. Endringen vil tre i kraft fra og med regnskapsåret 2001.

2. I brev av 06.10.2000 om lønnsfordelingsprosjektet konkluderte regnskapsgruppen som følger: "Regnskapsgruppen går for full fordeling av lønn, men med en minimumsgrense på 20%" Dette må tolkes i retning av at alle stillinger i kommunene kan fordeles, også etats- og enhetsledere som tidligere skulle føre hele sin stilling på funksjon 120 - administrasjon. Er dette en riktig tolkning? Vil ikke dermed en etatsleder innenfor teknisk sektor kunne fordele lønnen sin på ulike funksjoner hvis han har klart definerte tjenesterettede oppgaver i sitt daglige arbeid ( eks. 60% funksjon 120; 20% funksjon 340; 20% funksjon 350 )? Dette vil være utslagsgivende for en kommunes avgiftsgrunnlag og trenger derfor en avklaring.

Svar:

Lønnsutgifter til ledere som tidligere skulle føres i sin helhet på funksjon 120 skal fra 2001 fordeles fullt ut. Dvs. at lønnsutgifter vedr. denne personen skal fordeles på alle funksjoner hvor den ansatte bidrar med minst 20% av sin ordinære arbeidstid.

Vi minner om at føring på funksjon 120 kun er aktuell for "ledere som leder ledere." Det laveste ledernivå skal derfor føres på aktuell tjenestefunksjon, ev. fordeles på flere tjenestefunksjoner.

Fra Fylkesmannen i Aust-Agder v/ Per Damsgård

Jeg videreformidler spørsmål fra et av revisjonsdistriktene i Aust-Agder:

En kommune har tilført kapital til det tilhørende interkommunale renovasjonsselskapet. Hvilken funksjon og art er det korrekt å postere dette på ?

Svar:

Tilskudd til egenkapital i interkommunale renovasjonsselskaper skal føres på funksjon 357 og art 480 i investeringsregnskapet.

Fra Fylkesmannen i Finnmark v/ Jan Ole Flenstad

Har et spørsmål fra en tospråklig kommune (norsk - samisk). Skal ekstrakostnader forbundet med at kommunen er tospråklig føres på funksjon 180 diverse fellesutgifter ? Funksjon 180 omfatter bla. styrking av samisk språk og kultur.

Svar:

Særskilte tiltak for å fremme samisk språk føres på funksjon 180. Andre utgifter i forbindelse med at kommunen er tospråklig føres på korrekt funksjon.

Fra Fylkesmannen i Østfold v/ Tormod Lund

Videresender et spørsmål fra Fredrikstad kommune til en prinsipiell vurdering.

Jeg vil tro at utgifter til rettspleie, advokatbistand, bøter o.l i hovedsak bør føres på funksjon 180 som en fellesutgift. Det kan vel også i noen tilfelle være aktuelt å belaste kostnadsstedet/funksjonen, men i dette tilfellet vil jeg anbefale fellesutgiftene.

Det stilles også spørsmål om hvor en eventuell bot for miljøkriminalitet bør belastes. Dette kan være aktuelt å få klarlagt. Flere kommuner kan også få utgifter til advokatbistand ifm. saker i strandsonen. Hvor bør i tilfelle disse føres?

Spørsmålet fra Fredrikstad kommune:

"Vi har i Fredrikstad kommune blitt ilagt et forelegg i forbindelse med en dødsulykke på en lekeplass som var under rehabilitering. I samme sak har vi inngått forlik med etterlatte. Problemet rundt dette er hvilken funksjon dette skal føres på.

Ved å gå gjennom de veiledningshefter og forskrifter vi har som gjelder KOSTRA finner jeg to funksjoner som kan være aktuelt;

Funksjon 335 Rekreasjon i tettsted

Denne funksjonen omfatter også opparbeidelse, drift og vedlikehold av lekeplasser.

Funksjon 180 Diverse fellesutgifter

Funksjonen omfatter blant annet politi og rettspleie. Her er jeg usikker på hva som omfattes av begrepet rettspleie. Kan vi benytte denne?

Problemstillingen omfatter ikke bare denne spesielle saken, men kan også dukke opp på generelt grunnlag dersom kommunen blir ilagt bøter/forelegg i forbindelse med for eksempel miljøspørsmål."

Svar:

Departementet vil begrense seg til å besvare spørsmålet om funksjon/art i det konkrete tilfellet som er beskrevet. Utgifter skal føres på aktuell funksjon så langt utgiftene med rimelighet kan knyttes til utførelse av de oppgaver som inngår i funksjonen. Tilsvarende vil bygge- og anleggsarbeid som skal nyttes ved utførelsen av oppgavene føres på aktuell funksjon i investeringsregnskapet. Hvis en virksomhet drives på en måte som gir grunnlag for bøter/forelegg, må slike utgifter anses som relatert til virksomheten. Det fremgår ikke av saken om forelegget gjaldt en bruker av lekeplassen, eller en arbeider ved rehabilitering . Vi har antatt at forelegget gjelder en bruker, og at forelegget da bør føres på funksjon 335.

Når det gjelder erstatningen er det fullt mulig å trekke forbindelsen til aktuell funksjon. Departementet mener likevel at både mulighetshensyn og hensyn til relevante nøkkeltall kan tilsi at erstatningen føres på funksjon 180.

Fra Fylkesmannen i Vestfold v/ Gunn-Lise Olsen

Har fått spørsmål fra Sandefjord kommune:

Kommunen eier et bygg som leies ut til privat grunnskole og barnehage. Hvilke funksjon skal brukes når det gjelder leieinntekter, avskrivninger etc. i dette tilfelle?

"Spørsmål (oppsum.brev datert 14.02.00)

Kommunen eier en bygning som blir utleid til en privat barnehage. Er det her riktig å bruke funksjon 310, og burde ikke teksten i så tilfelle endres til også å inneholde utleie av kommunale bygg og ikke bare kommunale "boliger" i ulike varianter.

Svar:

Det er ikke korrekt å bruke funksjon 310. Funksjon 221 bør brukes."

Svar:

Funksjon 221 Førskolelokaler og skyss og 222 Skolelokaler og skyss skal benyttes her. Vi viser for øvrig til oppsummeringsbrev av 14.02.00.

Fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/ Frode F Klungerbo

Sender deg en problemstilling med forslag til svar. Gledelig om du kan sende et foreløpig svar/respons på mail dersom denne problemstillingen må besvares formelt i oppsummeringsbrev.

Støttekontakt til barn kan være hjemlet i sosialtjenesteloven eller barnevernsloven (bvl). Hvilket grunnlag som gjelder avgjøres av hvem sitt behov man dekker. Sosialtjenesteloven benyttes dersom det er foreldrenes behov som skal dekkes og bvl benyttes ut fra barnets interesser. Det er i tidligere oppsummeringsbrev sagt at alle støttekontakter utenom barnevernet skal føres på funksjon 234. Dette er en funksjon som dekker eldre og funksjonshemmede og passer derfor dårlig for denne problemstillingen. Dersom det er hjemlet i bvl benyttes funksjon 251, men hvilken funksjon benyttes for støttekontakter til barn hjemlet i sosialtjenesteloven?

Jeg har ikke funnet tidligere spørsmål som tar opp denne problemstillingen.

Mitt forslag til løsning er å føre støttekontakter hjemlet etter sosialtjenesteloven på funksjon 231 : Aktivitetstilbud barn og unge. Denne funksjonen skal i følge teksten dekke sosial trening for barn og unge. Sosial trening vil jo nettopp være formålet med å oppnevne en støttekontakt til et barn. Et annet alternativ er å føre støttekontakter under funksjon 242 : sosial rådgivning og veiledning.

Svar:

Tiltak i forbindelse med støttekontakter som retter seg til barnet (bvl) må føres på funksjon 251. Særskilte tiltak hjemlet i sosialtjenesteloven skal føres på funksjon 242.

Fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/ Vigdis Halle

Så fikk jeg et spørsmål fra en kommune som lurte på hvilken art de skulle føre utgiftene til en sivilarbeider. Dette har jeg forstått skulle tas opp med Skattedirektoratet, og har det i såfall kommet noen konklusjon derifra? Det blir på en måte feil å føre det under lønnsart 050, når det egentlig er en overføring til staten.

Svar:

Vi viser til tilsvarende spørsmål fra fylkesmannen i Telemark ovenfor. I henhold til skatteloven § 5-15 nr. 1. pkt f, anses ytelser til sivilarbeidere ikke som skattepliktig inntekt. Utgifter til sivilarbeidere bør føres på art 120. Endringen vil tre i kraft fra og med regnskapsåret 2001.