Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 111 (2008-2009)

Om lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)

Til innholdsfortegnelse

7 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

Til oppbyggingen av loven

Forslaget til ny lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i pravat sektor, er inndelt i åtte kapitler:

  • Kapittel 1 inneholder lovens formål og definerer enkelte grunnbegreper i loven.

  • Kapittel 2 inneholder de individuelle vilkårene for rett til statstilskott til ny AFP og kravene til beregning av den nye ytelsen.

  • Kapittel 3 omhandler reglene om kompensasjonstillegg til ny AFP for arbeidstakere født i årene 1944 til 1962.

  • Kapittel 4 omhandler ytelsene til arbeidstakere som er tilstått AFP med virkningstidspunkt før 1. januar 2011 (gammel AFP).

  • Kapittel 5 inneholder regler om administrasjon.

  • Kapittel 6 angir rammene for finansiering av ytelser som omfattes av loven.

  • Kapittel 7 inneholder bestemmelser om utbetaling og andre forvaltningsmessige regler.

  • Kapittel 8 omhandler ikrafttredelse og overgangsregler og endringer i andre lover.

Til § 1 Formål

I første ledd slås fast at lovens formål er å fastlegge vilkårene for statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor. Arbeidstakere vil bare ha krav på tilskott til pensjon som er forankret i en avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidsgivere og arbeidstakere eller mellom en bedrift og en landsomfattende organisasjon av arbeidstakere.

I andre ledd presiseres at avtalen må omfatte alle arbeidstakere i de tilsluttede bedriftene, med unntak av arbeidstakere som etter lov eller tariffavtale har lavere aldersgrense enn 62 år. Etter dagens regler gjelder det unntak fra avtalene for arbeidstakere som på annet grunnlag er sikret like gode eller bedre ytelser (i annen pensjonskasse eller i forsikring), se § 1 i gjeldende tilskottslov. Det gjelder også andre tilpasninger i virkeområdet for avtalefestet pensjon, som er nedfelt i vedtektene for ordningene. Slike tilpasninger må det i utgangspunktet være opp til avtalepartene å foreta ut fra hensyn knyttet til samarbeidet i arbeidslivet, og vil være aktuelle også under den nye AFP-loven. De bør i så fall tas inn i vedtektene som skal etableres etter lovforslaget § 19 (vedtektene skal godkjennes av departementet). Det er derfor tatt inn i lovforslaget at nærmere angitte grupper arbeidstakere kan unntas fra, eller inkluderes i, virkeområdet for avtalefestet pensjon etter bestemmelser i vedtektene. Det kan videre gis en nærmere definisjon av hva som menes med bedrift.

Til § 2 Definisjoner

Paragrafen definerer visse sentrale begreper som forekommer hyppig i lovteksten. Det gjelder «arbeidstaker», som defineres som enhver som arbeider i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, tilsvarende folketrygdloven § 1-8, og videre «grunnbeløpet», som defineres som grunnbeløpet i folketrygden, se folketrygdloven § 1-4. Med «inntekt» skal forstås pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15, det vil si lønn og annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag i og utenfor tjenesteforhold.

Til § 3 Hvem kapitlet gjelder for

Paragrafen avgrenser reglene om statstilskott til ny AFP til å gjelde for arbeidstakere som er født i 1944 eller senere og som tilstås avtalefestet pensjon med virkning tidligst fra 1. januar 2011.

Personer født i 1944 eller senere som er tilstått AFP før dette tidspunktet, omfattes av reglene i kapittel 4 om tilskott til AFP etter gamle regler, se merknaden til § 12. Personer som har tatt ut AFP etter gammel ordning, kan ikke gi avkall på denne ytelsen for så å gjøre krav på ytelser etter kapittel 2.

Personer født i 1943 eller tidligere har fylt 67 år før 1. januar 2011, og de yngste i dette årskullet (født desember 1943) som er tilstått gammel AFP, får alderspensjon fra folketrygden med virkning fra januar 2011.

Til § 4 Vilkår for rett til statstilskott

Paragrafen angir kravene til arbeidstakeres yrkesaktivitet og tilknytning til en bedrift som er bundet av en tariffavtale som omfatter AFP. Disse kravene må oppfylles for at arbeidstakere skal kunne få statstilskott. Vurderingen må skje på grunnlag blant annet av avtalen om pensjon og eventuelle nærmere vilkår i vedtektene.

Etter første ledd bokstav a kreves en pensjonsgivende inntekt på uttakstidspunktet som på årsbasis minst tilsvarer grunnbeløpet på dette tidspunktet. Videre må vedkommende ha hatt en inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i året før. Det stilles identiske krav etter gjeldende lov.

Første ledd bokstav b stiller som krav at arbeidstakeren på uttakstidspunktet må være reell arbeidstaker i en AFP-bedrift. I gjeldende vedtekter presiseres dette dit hen at vedkommende må være i minst 20 prosent stilling, og at dette må være vedkommendes hovedbeskjeftigelse. Samme eller tilsvarende presiserende krav vil ventelig bli stilt i nye vedtekter, jf. merknaden under til paragrafens tredje ledd.

Første ledd bokstav c krever at arbeidstakeren må ha vært omfattet av en avtale som nevnt i § 1 i minst 7 av de siste 9 årene fram til fylte 62 år. Det skal tas hensyn til samlet tid under slike avtaler i privat sektor. Bestemmelsen er ny og erstatter dagens relativt kompliserte minstekrav til yrkesaktivitet etter fylte 50 år og til gjennomsnittsinntekt i de beste inntektsårene.

Endringen i kvalifikasjonskravet har sammenheng med at det nå etableres en felles AFP-ordning for privat sektor. Ved at arbeid i de ulike tariffområdene blir likestilt i forhold til oppfyllelse av kravet, vil dette blant annet redusere sannsynligheten for at arbeidstakere taper retten til AFP på grunn av overgang mellom ulike ordninger. I dag kan slike tap oppstå ved jobbskifter og virksomhetsoverdragelser når gammel og ny arbeidsgiver er tilsluttet forskjellige AFP-avtaler.

Det nye kravet reduserer på den ene siden kravene til yrkesaktivitet totalt, men øker på den andre siden kravet til yrkesaktivitet i bedrifter som er tilsluttet en AFP-avtale. Dette kan være ønskelig for å styrke finansieringsgrunnlaget. Krav om ansiennitetstid i AFP-ordningen vil sikre at arbeidsgiverne har bidratt til finansieringen minst i en tilsvarende periode. At kravet settes til sju av siste ni år, gir rom for en periode som arbeidssøker eller som arbeidstaker i bedrifter uten den nødvendige tariffmessige tilknytningen, uten at en mister retten til AFP.

I samråd med avtalepartene foreslås det i andre ledd som en overgangsordning at kravet i første ledd bokstav c modifiseres for arbeidstakere født i årene 1944 til 1954. Kravet skal være 3 år av de siste 5 årene for arbeidstakere født i årene 1948 til 1951. Deretter økes disse tallene med ett år for hvert årskull etter 1951-kullet, slik at det kreves 4 av de siste 6 årene før fylte 62 år for arbeidstakere født i 1952 og 6 av de siste 8 årene for arbeidstakere født i 1954. Etter dette blir 1955-kullet det første som helt ut må fylle kravet om 7 års arbeid i en bedrift som er omfattet av en AFP-avtale. Som nevnt innebærer vilkåret i første ledd bokstav c en innstramming av kravene til tariffmessig tilknytning, samtidig som den enkelte arbeidstaker vil ha små muligheter til å tilpasse seg de nye kravene før de trer i kraft. Den foreslåtte opptrappingen av kravet vil sikre at man unngår urimelige rettighetstap i overgangsperioden.

Ulike presiseringer av kravene i § 4 vil kunne tas inn i vedtektene om ny AFP, jf. forslaget til § 19. Slike presiseringer av de individuelle avtalemessige vilkårene har hittil framgått av vedtektene for AFP, og i tredje ledd forankres dette i loven. Eksempelvis vil det som nevnt ventelig fortsatt være et krav etter vedtektene at arbeidstakeren må ha en stillingsandel på minst 20 prosent, og at arbeidsforholdet er vedkommendes hovedbeskjeftigelse. Det kan etter lovforslaget tas inn regler som modifiserer eller stiller tilleggskrav med hensyn til AFP-tilknytning. Det vil blant annet kunne være aktuelt å åpne for å ta hensyn til perioder der arbeidstakeren har vært omfattet av en avtale om AFP i offentlig sektor.

Til § 5 Krav til utforming av avtalefestet pensjon

Paragrafen fastsetter krav til utformingen av AFP-ordningen for at det skal kunne gis statstilskott.

Bokstav afastsetter at nedre aldersgrense for å kunne ta ut avtalefestet pensjon ikke kan være lavere enn 62 år, det vil si at pensjonen tidligst kan utbetales med virkning fra måneden etter den måneden man fyller 62 år. Dette er samme aldersgrense som for AFP i dag, med den forskjell at statstilskottet i dag ytes først fra fylte 64 år, se gjeldende tilskottslov § 2 første ledd bokstav a andre ledd.

Bokstav b slår fast at man ved uttak før fylte 70 år ikke kan ta ut AFP uten samtidig å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Minste uttaksgrad for alderspensjon fra folketrygden vil fra 1. januar 2011 være 20 prosent. AFP vil imidlertid ikke påvirkes av at man senere stanser alderspensjonen eller endrer uttaksgraden. (Tilsvarende påvirkes ikke ny AFP av en reduksjon i alderspensjonen under langvarig institusjonsopphold.) Kravet om å ta ut alderspensjon innebærer dermed også at vilkåret for tidliguttak av minimum 20 prosent av alderspensjon fra folketrygden må være oppfylt for å ta ut AFP. Den livsvarige delen av AFP medregnes i vurderingen av om dette vilkåret er oppfylt, se Ot.prp. nr. 37 (2008-2009). Etter lovforslaget etableres det ingen binding mellom uttak av alderspensjon og uttak av AFP ved uttak etter fylte 70 år.

Bokstav c innebærer at AFP bare kan tas ut som ugradert ytelse, og at AFP utbetales livsvarig etter at uttaket har startet. I motsetning til alderspensjonen fra folketrygden kan altså ikke AFP graderes. Dette har en praktisk begrunnelse, i hovedsak at reglene om kronetillegg ved uttak før 67 år (såkalt tonivå-uttak) ville blitt svært kompliserte ved større fleksibilitet, se også punkt 4.1.5. I bokstav c slås det også fast at AFP etter kapittel 2 ikke avkortes mot arbeidsinntekt.

Bokstav d viser til §§ 6 og 7 og fastsetter at pensjonen må beregnes etter disse bestemmelsene for at det skal kunne gis statstilskott.

Til § 6 Grunnlaget for beregning av avtalefestet pensjon

Paragrafen inneholder regler om grunnlaget for beregning av ny AFP. Grunnlaget skal være summen av registrert pensjonsgivende inntekt i tidligere år, oppjustert til nivået på uttakstidspunktet under hensyn til endringene i grunnbeløpet (fra 2010: lønnsveksten), i tillegg til at arbeidstakere født i 1948 eller senere vil bli godskrevet pensjonspoeng for omsorg for barn i årene før ordningen med omsorgspoeng ble innført i 1992 (omsorgspoeng med tilbakevirkning). Det skal bare tas hensyn til inntekt opp til 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i det enkelte år, og siste år som tas med skal være det år arbeidstakeren fylte 61 år.

Første ledd slår fast hovedprinsippet om at grunnlaget for AFP skal baseres på registrert pensjonsgivende inntekt i folketrygden. Registrerte poengtall må i den forbindelse omregnes til inntekt. Til og med 2009 vil dette være poengtall på grunnlag av arbeidsinntekt, på grunnlag av omsorgsarbeid fra og med 1992 og poengtall godskrevet personer som har hatt uførepensjon beregnet med antatte framtidige pensjonspoeng fra uføretidspunktet fram til pensjonsalderen (for personer med lang tid i utlandet kan det være gitt pensjonspoeng for bare en del av denne perioden). Slike uførepoeng blir etter hvert godskrevet som faktiske pensjonspoeng etter regler i folketrygdloven § 3-19 (i forhold til AFP vil det normalt dreie seg om personer som har hatt gradert uførepensjon og arbeidsinntekt ved siden av). Videre omfattes pensjonsopptjening etter reglene i folketrygdloven §§ 20-4 til 20-8 slik disse bestemmelsene vil lyde fra 2010 etter endringslov 5. juni 2009 nr. 32. De registrerte poengtallene i folketrygden fram til 2009 må omregnes til inntekt ved fastsettingen av grunnlaget for avtalefestet pensjon.

Andre ledd omhandler medregningen av pensjonsopptjening for omsorgsarbeid i tidsrom før 1992 («omsorgspoeng med tilbakevirkning»). Dette er begrenset til personer født i 1948 eller senere, dvs. de årskull som fullt ut kan bli omfattet av den nye løsningen for AFP. I likhet med den tilsvarende ordningen i ny alderspensjon (se Ot.prp. nr. 37 for 2008-2009 punkt 3.6), gis det tilbakevirkende omsorgsopptjening bare ved omsorg for små barn etter reglene i folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a. Rent praktisk gjennomføres ordningen ved at det for årene der vilkårene er oppfylt, medregnes minst en inntekt svarende til fire ganger gjennomsnittlig grunnbeløp (etter ordningen fra 1992 ble det godskrevet et poengtall inntil 3,00, som tilsvarer en inntekt på fire ganger grunnbeløpet). Faktisk opptjening i de samme årene vil gå til fradrag i den «garanterte» inntekten.

Tredje og fjerde ledd gir regler om oppjustering av inntekt fra tidligere år. Inntekt i de enkelte årene før 2010 oppjusteres ved hjelp av veksten i grunnbeløpet fram til 1. januar 2010. Videre oppjustering skjer i samsvar med lønnsveksten. Det samme gjelder inntekt opptjent i 2010 eller senere år. Reguleringsfaktoren skal være den samme som for regulering av pensjonsbeholdningen etter folketrygdloven § 20-18 slik denne bestemmelsen vil lyde fra 1. januar 2010.

Femte ledd fastslår at det ikke skal regnes med en høyere inntekt for noe år enn 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden. Dette tilsvarer grensen for opptjening for ny alderspensjon i folketrygden. Det slås videre fast at siste år for opptjening av AFP skal være det år arbeidstakeren fyller 61 år.

Til § 7 Beregning av pensjonen

Paragrafen gir reglene om beregning av ny AFP. Årlig pensjon skal utgjøre 0,314 prosent av grunnlaget etter § 6, det vil si 0,314 prosent av summen av arbeidstakerens pensjonsgivende inntekt til og med det året han eller hun fylte 61 år, se merknadene til § 6. Beløpet levealdersjusteres og justeres for uttaksalder ved hjelp av forholdstall. Forholdstallene skal være de samme som forholdstallene etter folketrygdloven § 19-7 slik den vil lyde fra 1. januar 2011. Paragrafen inneholder videre særregler om innfasingen av ny AFP for personer født i årene 1944 til 1947, regler om såkalt tonivå-uttak av AFP og om regulering av AFP under utbetaling.

Første ledd slår fast at pensjon med statstilskott må utgjøre 0,314 prosent av inntektsgrunnlaget slik det framgår av § 6. Videre angis hovedregelen om justering av pensjonen ved hjelp av forholdstall, som skal gjenspeile uttakstidspunkt og forventet levealder. I likhet med ny alderspensjon, skal ny AFP være nøytral i forhold til uttakstidspunkt (summen av utbetalt AFP blir den samme uansett alder ved uttaket). Årlig utbetalt AFP øker dermed med alderen ved uttaket. Forholdstallene skal være de samme som for alderspensjon ifølge folketrygdloven § 19-7 slik den vil lyde fra 1. januar 2011. Det slås videre fast at man ved uttak av AFP etter fylte 70 år skal legge forholdstallet ved fylte 70 år til grunn. Dette innebærer at utsettelse av uttaket etter nevnte tidspunkt ikke medfører økt årlig AFP, i motsetning til ny alderspensjon, der utsatt uttak medfører pensjonsøkning fram til fylte 75 år.

Andre ledd gir reglene om innfasing av ny AFP for årskullene 1944 til 1947. Pensjonen skal for disse årskullene utgjøre henholdsvis 10, 20, 40 og 60 prosent av fullt pensjonsbeløp etter første ledd, se i den forbindelse punkt 4.1.6.

Tredje ledd inneholder reglene om såkalt tonivå-uttak, som innebærer at AFP utbetales med et høyere beløp før fylte 67 år enn etter dette tidspunkt. Dette oppnås ved at det gis et fast kronetillegg pr. måned ved uttak før fylte 67 år. Summen av utbetalt kronetillegg fører imidlertid til en reduksjon av den livsvarige delen av pensjonen, slik at prinsippet om nøytralt uttak ivaretas. Justeringen gjennomføres ved pensjonsuttaket, slik at det som utbetales i perioden med det faste kronetillegget er den justerte livsvarige delen av pensjonen tillagt kronetillegget, som forutsettes satt til 19 200 kroner pr. år. Det vil kunne forekomme at pensjonen ikke er av en slik størrelse at den vil kunne dekke reduksjonen på grunn av kronetillegget. Kronetillegget skal da ikke tilstås. Dette slås fast avslutningsvis i leddet.

Fjerde ledd fastslår at AFP under utbetaling reguleres pr. 1. mai hvert år i samsvar med lønnsveksten. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven § 20-18 andre ledd, slik denne bestemmelsen vil lyde fra 1. januar 2010, skal legges til grunn. Reguleringen omfatter imidlertid ikke det faste kronetillegget etter tredje ledd. På tilsvarende måte som når det gjelder ny alderspensjon i folketrygden, skal AFP etter regulering fratrekkes 0,75 prosent. Ved uttak av AFP i månedene juni til april justeres fratrekket i forhold til uttakstidspunktet. Ved uttak i juni måned det ene året skal det ved reguleringen pr. 1. mai i det påfølgende året bare gjøres 11/12 av fullt fratrekk.

Til § 8 Forholdet til andre ytelser

Paragrafen omhandler forholdet til uførepensjon fra folketrygden og til avtalefestet pensjon i offentlig sektor og tilsvarende lov- eller avtalefestede ordninger.

AFP ytes i dag ikke i tidsrom hvor det ytes uførepensjon. For å få AFP, må man si fra seg uførepensjonen. Begge ytelsene utbetales som kjent i samme tidsperiode, det vil si fram til fylte 67 år. I første ledd foreslås det at denne begrensningen videreføres, slik at AFP ikke skal kunne ytes når en person har mottatt uførepensjon etter fylte 62 år. En person som ønsker å motta ny AFP, vil etter dette måtte treffe sitt valg før fylte 62 år. Valgmulighetene innskrenkes derfor i forhold til gjeldende regler. Når det gjelder personer født i årene 1944 til 1948, vil de imidlertid ikke ha hatt mulighet til å velge ny AFP da de fylte 62 år (i årene 2006 til 2010). Det foreslås derfor at denne gruppen avskjæres fra ny AFP bare dersom de har mottatt uførepensjon etter 31. desember 2010. Reglene om forholdet til uførepensjon vil ikke ha praktisk betydning for personer med full uførepensjon, siden man uansett må være i arbeid på det tidspunktet man tar ut AFP, med en inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet.

I visse tilfelle har en person en såkalt «hvilende» rett til uførepensjon mens vedkommende forsøker seg i arbeidslivet. «Hvilende» rett innebærer at vedkommende kan få tilbake uførepensjonen uten full søknadsprosedyre dersom arbeidsforsøket slår feil. I andre ledd foreslås at tidsrom med «hvilende» rett i henhold til folketrygdloven § 12-2 tredje ledd ikke skal regnes som tidsrom med mottak av uførepensjon ved anvendelsen av bestemmelsene i første ledd. En slik periode vil dermed kunne avsluttes ved uttak av AFP i stedet for eventuelt å gå tilbake til uførepensjon.

Det vil være behov for avklaring av forholdet til andre ytelser enn uførepensjon, men dette bør skje i sammenheng med de tilsvarende spørsmålene for fleksibel alderspensjon.

I tredje ledd foreslås at AFP i privat sektor heller ikke skal kunne tilstås personer som har hatt statlig eller kommunal avtalefestet pensjon etter fylte 62 år eller pensjon fra en lov- eller avtalefestet pensjonsordning som er bygd opp på samme måte som AFP i privat sektor

Til § 9 Kompensasjonstillegg

Paragrafen bestemmer at det skal ytes et kompensasjonstillegg til arbeidstakere født i årene 1944 til 1962. Tillegget skal kompensere for at disse aldersgruppene har hatt begrensede muligheter til å tilpasse seg nye opptjeningsregler. Kompensasjonstillegget må tas ut sammen med pensjonen. Det kan med andre ord ikke behandles som en separat ytelse.

Til § 10 Referansebeløp

Paragrafen omhandler størrelse og regulering av referansebeløpene for 2010, som er utgangspunktet for fastsetting av kompensasjonstillegget til den enkelte arbeidstaker.

Første ledd angir referansebeløpene for årskullene 1948 til 1962, som er de første årskullene som helt ut omfattes av ny AFP. Referansebeløpet skal utgjøre 10 000 kroner for 2010 for arbeidstakere født i 1948. Deretter stiger referansebeløpet med 400 kroner pr. årskull til og med årskullet født i 1953, der referansebeløpet utgjør 12 000 kroner. For årskullene 1954 til 1962 reduseres referansebeløpet for hvert årskull med 10 prosent av referansebeløpet for 1953-kullet (det vil si 1200 kroner for hvert årskull). For arbeidstakere født i 1962 utgjør referansebeløpet dermed 1200 kroner.

I andre ledd angis referansebeløpene i «innfasingsårskullene» 1944 til 1947 til henholdsvis 840, 1 760, 3 680 og 5 760 kroner. Disse beløpene framkommer ved å redusere referansebeløpet for 1948-kullet med 400 kroner pr. årskull. Dette gir fulle referansebeløp for de aktuelle årskullene på henholdsvis 8 400, 8 800, 9 200 og 9 600 kroner. Referansebeløpet settes deretter til henholdsvis 10, 20, 40 og 60 prosent av de fulle referansebeløpene, det vil si de samme «innfasingsandeler» som er angitt i § 7 andre ledd. For enkelhets skyld tas bare sluttresultatet av disse regnestykkene inn i loven.

Tredje ledd bestemmer at referansebeløpene reguleres 1. mai hvert år, første gang 1. mai 2011, i samsvar med lønnsveksten. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven § 20-18 første ledd (slik bestemmelsen vil lyde fra 1. januar 2010) skal legges til grunn, det vil si den samme reguleringsfaktoren som ved regulering av pensjonsbeholdningen for beregning av alderspensjon i form av inntektspensjon.

Til § 11 Fastsetting av kompensasjonstillegget

Paragrafen omhandler fastsetting av kompensasjonstillegget etter § 9.

Ifølge første ledd skal kompensasjonstillegget svare til referansebeløpet etter § 10, dividert med særskilte forholdstall. Ved uttak etter fylte 70 år legges forholdstallet ved fylte 70 år til grunn, se også merknadene til § 7 første ledd. Tillegget skal likevel ikke overstige halvparten av den livsvarige delen av AFP etter § 7 på uttakstidspunktet. Når AFP tas ut før fylte 67 år, blir maksimalt kompensasjonstillegg halvparten av den livsvarige delen av AFP justert for det faste kronetillegget etter § 7 tredje ledd.

Andre ledd omhandler fastsetting av kompensasjonstillegget ved uttak i månedene juni til april, dvs. mellom reguleringstidspunktene. Kompensasjonstillegget skal da svare til referansebeløpet ved siste reguleringstidspunkt, men ved neste regulering skal tillegget økes med en forholdsmessig andel av lønnsveksten mellom de to reguleringstidspunktene. Dersom AFP eksempelvis ble tatt ut i august, skal kompensasjonstillegget ved reguleringen påfølgende 1. mai økes med 3/12 av lønnsveksten. Det skal med andre ord kompenseres for antatt lønnsvekst fram til pensjonsuttaket. Bortsett fra denne justeringen, skal kompensasjonstillegg under utbetaling ikke reguleres.

Tredje ledd slår fast at forholdstallene nevnt i første ledd fastsettes det året et årskull fyller 61 år og skal være felles for kvinner og menn. Forholdstallene skal fastsettes under hensyn til tidspunktet for uttaket av AFP og forventet levealder, dvs. under ivaretakelse av prinsippet om nøytralt uttak av ytelser. I lovforslaget vises til prinsippene i folketrygdloven § 19-7 slik den vil lyde fra 1. januar 2011. Forholdstallene vil imidlertid avvike noe fra forholdstallene i folketrygden, blant annet ved at de skal normeres til 1 for hvert årskull ved fylte 62 år. Det vises i den forbindelse til Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) kapittel 5, særlig punkt 5.4, der forholdstallene i folketrygden omtales.

Til § 12 Hvem kapitlet gjelder for

Paragrafen avgrenser reglene om statstilskott til AFP etter gamle regler til å gjelde for arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon med virkningstidspunkt før 1. januar 2011. Dette er personer som tar ut AFP etter reglene i gjeldende tilskottslov, inkludert de som har ytelser fra en såkalt tilknyttet avtalefestet pensjonsordning etter gjeldende tilskottslov § 2 første ledd bokstav a andre ledd. Da AFP tidligst gis med virkning fra måneden etter den måneden man fyller 62 år, innebærer dette at personer født i november 1948 er de yngste som vil kunne være omfattet av kapittel 4.

Ettersom den nye AFP-tilskottsloven foreslås å tre i kraft 1. januar 2010 for å legge til rette for at det kan treffes vedtak etter loven i 2010, presiseres i § 12 at kapittel 4 gjelder utbetaling av AFP etter gamle regler fra 1. januar 2011. Tilståelser av pensjon med virkningstidspunkt i 2010 vil skje etter den gamle loven, som foreslås opphevet fra 1. januar 2011. Ny og gammel lov vil dermed gjelde side om side i 2010, men ny lov omfatter bare utbetalinger etter utløpet av dette året og omvendt. Personer som er født i 1943 eller tidligere, går over på alderspensjon senest i januar 2011. De omfattes dermed ikke av kapittel 4.

Personer som tar ut AFP med virkning tidligst fra 1. januar 2011, omfattes av kapittel 2, se nærmere merknaden til § 3.

Til § 13 Tilskottsperiode

Paragrafen fastslår at statstilskott til arbeidstakere med avtalefestet pensjon ytes fra og med måneden etter den måneden arbeidstakeren har fylt 64 år og til og med den måneden arbeidstakeren fyller 67 år.

Lovteknisk er bestemmelsen noe annerledes utformet enn i gjeldende tilskottslov: I gjeldende tilskottslov gis det tilskott til avtalefestet pensjon, men avtalefestet pensjon defineres som ordninger med pensjonsalder på 64 år. Ytelser mellom fylte 62 og 64 år regnes i dag som utbetalt fra en tilknyttet avtalefestet pensjonsordning, som det ikke gis statstilskott til. Det praktiske resultatet av § 13 er dermed det samme som etter gjeldende tilskottslov.

Til § 14 Pensjonen

Første ledd fastslår at pensjonen - som i dag - skal bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Pensjonen skal tilsvare ugradert uførepensjon beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3. Dette medfører blant annet medregning av antatt framtidig trygdetid og framtidige pensjonspoeng etter samme regler som gjelder for uførepensjon.

Etter gjeldende regler gjelder det visse unntak i forhold til beregningsreglene for uførepensjon. Disse unntakene videreføres. For det første gjelder dette regelen om at det ikke skal gis poengtillegg etter bestemmelsen i § 7-3 nr. 3 i tidligere folketrygdlov 17. juni 1966 nr. 12. Regelen om poengtillegg i folketrygdloven ble opphevet 1. april 1984. Regelen gjaldt bare for ektefeller som begge hadde folketrygdpensjon pr. 31. mars 1984. Dersom en av ektefellene som har poengtillegg i dag (i så fall til gradert uførepensjon) tar ut AFP, vil poengtillegget falle bort, og det vil, etter de overgangsreglene som ble gitt da regelen ble opphevet, heller ikke gjenopplives når vedkommende senere får alderspensjon fra folketrygden.

Videre skal beregningen av AFP skje uten at det tas hensyn til eventuell avdød ektefelles trygdetid eller poengopptjening - beregningen skal med andre ord foretas på grunnlag utelukkende av arbeidstakerens egne perioder som medlem i folketrygden og vedkommendes egne pensjonspoeng i folketrygden. Når det gjelder forsørgingstillegg, skal dette begrenses til tillegg for forsørging av ektefelle som har fylt 60 år.

Andre ledd viderefører regelen om at pensjonen, inkludert vedtektsfestede tillegg (AFP-tillegget), ikke kan overstige 70 prosent av tidligere inntekt. Bakgrunnen for regelen er at det ikke bør legges opp til et system som innebærer at man under visse forutsetninger kan øke sin inntekt ved å avstå fra arbeid, se Ot.prp. nr. 79 (1996-1997). Begrepet «tidligere inntekt» forutsettes som i dag definert i forskrift. Ifølge denne forskriften er tidligere inntekt gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de siste fem årene forut for året før pensjoneringsåret, avrundet opp til nærmeste 1000 kroner. Inntekten for det enkelte år oppjusteres ved hjelp av gjennomsnittlig grunnbeløp i det enkelte år. Det skal regnes med inntekt opp til 12 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Omsorgspoeng etter folketrygdloven § 3-16 og poengtall etter folketrygdloven § 3-19 omregnes til inntekt.

Til § 15 Forholdet til arbeidsinntekt

Paragrafen viderefører bestemmelsen i gjeldende tilskottslov § 2 første ledd bokstav d om pro rata avkorting av AFP mot arbeidsinntekt og om etteroppgjør dersom ytelsen er gitt med for høyt eller for lavt beløp. Pensjonen skal reduseres med samme prosent som arbeidsinntekten utgjør av tidligere inntekt. «Tidligere inntekt» vil bli definert i forskrift, se merknaden til § 14 andre ledd.

Til § 16 Forholdet til ytelser fra folketrygden mv.

Første ledd regulerer forholdet til ytelser fra folketrygden og tilsvarer § 2 første ledd bokstav f i gjeldende tilskottslov. AFP etter gamle regler kan ikke gis i perioder der det mottas ytelser fra folketrygden som regnet opp i leddet. Ifølge forskrift gitt i medhold av gjeldende lov, kan en person som velger en av de oppregnede ytelsene ikke senere gå over på AFP. Dette forutsettes videreført også etter 2010.

Ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad er i lovforslaget erstattet med den nye ytelsen arbeidsavklaringspenger, jf. Ot.prp. nr. 4 (2008-2009). Bestemmelsen forutsettes imidlertid gitt anvendelse for personer som etter overgangsbestemmelser mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad. Dette kan mest hensiktsmessig reguleres i forskrift, jf. lovforslaget § 30 bokstav d.

Alderspensjon fra folketrygden kan på visse vilkår tas ut før fylte 67 år med virkning fra 1. januar 2011. Før dette tidspunkt er samtidig rett til avtalefestet pensjon og alderspensjon fra folketrygden ikke mulig. I lovforslaget slås det fast at avtalefestet pensjon etter gamle regler faller bort i tidsrom det tas ut (fleksibel) alderspensjon fra folketrygden. Dette hindrer at man kan oppnå «dobbel» pensjonsytelse. Lovforslaget vil også medføre at personer med avtalefestet pensjon etter gamle regler normalt vil gå over på alderspensjon fra folketrygden ved fylte 67 år, som i dag.

I andre ledd foreslås - i tråd med gjeldende ordning - at avtalefestet pensjon etter gamle regler skal settes ned ved institusjonsopphold, inkludert fengselsopphold, i tråd med reglene i folketrygdloven §§ 3-27 til 3-29. I den forbindelse nevnes at reglene om reduksjon ved institusjonsopphold ikke videreføres i forhold til ny AFP.

Til § 17 Avgjørelsesmyndighet mv.

Paragrafen omhandler avgjørelsesmyndighet mv. ved behandlingen av saker om avtalefestet pensjon. I det vesentlige tilsvarer paragrafen gjeldende tilskottslov § 3, men det foreslås en mer uttømmende regulering av disse spørsmålene.

Når det gjelder avgjørelser om rett til pensjon, har bestemmelsene i paragrafen først og fremst betydning for saker om AFP etter nye regler, ettersom pensjoner etter kapittel 4 vil bli tilstått etter reglene i gjeldende tilskottslov. Det vil imidlertid også i 2011 og senere år også bli truffet nye avgjørelser for pensjonister med pensjon etter gamle regler. Dette vil gjelde overgangen til pensjon med statstilskott for pensjonister som ikke har fylt 64 år når den nye loven trer i kraft (arbeidstakere født i 1947 og 1948), tilståelse eller bortfall av tillegg for forsørget ektefelle og endringer i pensjonsgrad som følge av endringer i arbeidsinntekt.

Første ledd slår fast at saker som gjelder de individuelle avtalemessige vilkår for pensjon skal behandles av det eller de administrative organer partene skal opprette i henhold til § 18. Dette er for det første spørsmål knyttet til om den aktuelle gruppen arbeidstakere eller den aktuelle bedriften har den nødvendige tilknytning til avtalen om AFP, se § 1. Videre omfattes de individuelle kravene til arbeidstakeren slik de framgår av § 4 med eventuelle suppleringer i vedtektene, og også spørsmålet om vedkommende har mottatt avtalefestet pensjon i offentlig sektor eller fra tilsvarende ordning, jf. lovforslaget § 8 tredje ledd og merknadene til denne bestemmelsen. Leddet innebærer til slutt at det skal være et administrativt klageorgan, som kan være organets styre eller et organ som utpekes av styret. Klagefrist og eventuelle nærmere regler om klagebehandling forutsettes gitt i vedtektene. Organene etter lovforslaget § 18 omfattes ikke av forvaltningsloven, og det bør derfor gis nærmere regler om klage.

Etter andre ledd avgjøres de øvrige spørsmål om rett til AFP og kompensasjonstillegg av Arbeids- og velferdsetaten, slik ordningen er også etter gjeldende regler. For AFP etter nye regler, vil dette vedtaket dreie seg om beregning av pensjonen og kompensasjonstillegget, samt påse at det samtidig tilstås alderspensjon og avgjøre hvorvidt vilkårene for dette er oppfylt. Videre skal etaten ta standpunkt til om vilkårene i § 8 første og andre ledd om ikke-mottak av uførepensjon er oppfylt. Da beregningen av AFP er nært knyttet opp mot datagrunnlaget for beregning av inntektspensjonen i folketrygden, er det hensiktsmessig at Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for beregning av ytelsen. I forhold til AFP etter gamle regler vil Arbeids- og velferdsetaten også ha oppfølging av bestemmelsene om forholdet til arbeidsinntekt og ytelser fra folketrygden.

Også Arbeids- og velferdsetatens avgjørelse skal kunne påklages til overordnet organ etter reglene i folketrygdloven § 21-12, og deretter til Trygderetten etter de vanlige reglene i loven om anke til Trygderetten. Derved sikres en betryggende saksbehandling i ankeomgangen. Trygderetten skal ikke behandle saker som gjelder de individuelle avtalemessige vilkårene om arbeid i avtalebundet bedrift mv. Tvister på dette området behandles av avtalepartenes organer som angitt i paragrafens første ledd. De foreslåtte reglene er i samsvar med dagens ordning. AFP-avgjørelsene er ikke avgjørelser etter folketrygdloven, og det må også her gis egne regler.

Etter tredje ledd skal Arbeids- og velferdsetaten som i dag utføre administrative oppgaver knyttet til avtalefestet pensjon for så vidt gjelder utbetaling av pensjoner, utarbeidelse av statistikk og liknende. Arbeids- og velferdsetaten skal videre utbetale eventuelle tillegg til AFP som vil kunne følge av avtaler mellom partene. Som kjent utbetaler etaten det såkalte AFP-tillegget til pensjon etter dagens regler, og det vil kunne avtales tillegg også til AFP etter nye regler.

I fjerde ledd presiseres at saker om AFP ikke skal kunne bringes inn for domstolene før klage- eller ankeordningene etter paragrafen er nyttet fullt ut. Dette er prinsippet i trygdesaker, og det synes naturlig å overføre denne begrensningen i adgangen til domstolsprøving også til avtalefestet pensjon. Spørsmålet er ikke regulert i gjeldende tilskottslov.

Etter femte ledd skal utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid med AFP dekkes av staten. Det samme gjelder utgiftene ved Trygderettens arbeid med ankesakene. Dette tilsvarer gjeldende tilskottslov.

Til § 18 Administrasjon - avtalemessige spørsmål og forvaltning av midler

Paragrafen omhandler avtalepartenes egne organer for administrasjon av avtalefestet pensjon.

Første ledd slår fast at partene i de ulike avtalene om AFP skal etablere et felles organ for alle de berørte tariffområdene, og at dette organet skal ha et felles styre. Organet skal blant annet behandle spørsmålet om arbeidstakerne fyller de avtalemessige vilkårene for avtalefestet pensjon og sørge for innkreving og forvaltning av innbetalte premier, se også §§ 17 og 21 og merknadene til disse paragrafene. Organet skal være et eget rettssubjekt som bare hefter for egne forpliktelser. Innbetalte premier og det fond som bygges opp vil dermed være skilt fra avtalepartenes økonomi. Reglene tilsvarer for så vidt gjeldende regler, se tilskottsloven § 3, men det understrekes at det nå vil dreie seg om en felles løsning.

I andre ledd slås fast at organet skal ha statsautorisert revisor og aktuar, og at disse skal ha tilgang til alle opplysninger som er nødvendige for utførelsen av arbeidet.

Tredje ledd innebærer at de eksisterende organene for de tre tariffområdene med avtalefestet pensjon videreføres med sikte på saksbehandling og premieinnbetaling for AFP etter gamle regler. Partene i de ulike tariffavtalene kan imidlertid bli enige om helt eller delvis å integrere behandlingen av spørsmål knyttet til AFP etter gamle regler i det nye fellesorganet etter første ledd. I den utstrekning disse gamle organene opprettholdes, vil de kunne avvikles etter at overgangsordningen med avtalefestet pensjon etter gamle regler er faset ut.

I fjerde ledd presiseres at det felles organet kan overlate oppgaver til andre i samsvar med bestemmelser i vedtektene.

Til § 19 Vedtekter

Paragrafen fastsetter at AFP-ordningene skal ha vedtekter, og statstilskott skal ikke utbetales til arbeidstakerne før vedtektene er godkjent av departementet. Også endringer i vedtektene forutsettes godkjent av departementet.

I første ledd bestemmes det at vedtektene for avtalefestet pensjon etter kapittel 2 skal være felles for alle avtaler om avtalefestet pensjon som nevnt i § 1. Dette må ses i sammenheng med at ny AFP skal administreres av et felles organ, se § 18 første ledd.

Av andre ledd framgår det at de vedtektene som er etablert for dagens AFP-ordninger i medhold av gjeldende tilskottslov, videreføres for avtalefestet pensjon etter kapittel 4 (gamle regler). Det må imidlertid gjøres visse tilpassinger i vedtektene i tråd med ny tilskottslov, herunder at AFP etter gamle regler bare gis til personer som tar ut avtalefestet pensjon med virkningstidspunkt før 1. januar 2011. Tilpasningene må godkjennes av departementet for at det fortsatt skal kunne gis statstilskott fra 2011. Gjeldende vedtekter vil etter lovforslaget eventuelt kunne innarbeides i de nye vedtektene dersom dette finnes hensiktsmessig.

Til § 20 Premie fra arbeidsgivere

Første ledd slår fast at arbeidsgivere som omfattes av en avtale om AFP skal innbetale en premie til dekning av arbeidsgivernes andel av utgiftene til pensjon for arbeidstakere som benytter seg av ordningen. Dette gjelder utgiftene til AFP etter nye regler så vel som utgiftene for dem som har pensjon etter gamle regler.

I andre ledd presiseres at premieinnbetalingen som relaterer seg til pensjon etter gamle regler må holdes atskilt fra innbetalingene til ny AFP. Når det gjelder innbetalingene til gammel AFP, er det videre nødvendig å skille mellom de ulike avtaleområdene, idet finansieringen har vært svært ulikt lagt opp. Dersom partene i de ulike avtalene om avtalefestet pensjon er enige om dette, er det imidlertid i lovforslaget åpnet for at finansieringen av pensjonsutgiftene etter kapittel 4 integreres i fastsettingen og innkrevingen av premie etter § 21 for pensjon etter kapittel 2. Ettersom det i overgangsperioden kan oppstå skjevheter i belastningen for den enkelte bedrift, åpnes det også for å bestemme at det ved utskriving av premie til dekning av utgifter etter kapittel 2 skal tas hensyn til om bedriften også betaler egenandel knyttet til pensjon etter kapittel 4. Vedtektene skal kunne gi nærmere regler om premieberegning og samordning av premie.

Det vises ellers til merknadene til §§ 21 og 22.

Til § 21 Premie til dekning av pensjonsutgiftene etter kapittel 2

I første ledd presiseres innledningsvis at ny AFP (kapittel 2 i loven) skal ha en felles finansiering. Arbeidsgivere fra de berørte avtaleområdene skal foreta sine innbetalinger til en felles kasse etter en felles premiesats, som skal fastsettes av styret for ny AFP (se merknadene til § 18) som en prosentandel av lønnsutgiftene i bedriften. Lønnsutbetalinger til arbeidstakere for kalenderår etter det året de fylte 61 skal det ikke betales premie av, idet disse utbetalingene ikke fører til opptjening av AFP. Som det går fram av forslaget til § 6 femte ledd, skal ny AFP bare beregnes på grunnlag av inntekt til og med det år man fyller 61 år. Det skal videre bare betales premie av den del av årslønnen som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp.

Ifølge andre ledd skal premien fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter og dessuten gi grunnlag for å bygge opp et pensjonsfond som kan bidra til å dekke framtidige pensjonsforpliktelser ved eventuelt opphør av avtalene om AFP. Innføringen av AFP som et livsvarig påslag på ytelsene fra folketrygden gjør det i økt grad ønskelig med fondsopplegg. Det vil være aktuelt å utbetale AFP i svært lang tid etter et eventuelt opphør av avtalene.

På den andre siden bygger avtalen mellom partene i 2008 på at samtidig finansiering av gammel og ny ordning gjør det nødvendig med tilpasninger over tid og en evaluering etter at overgangsperioden er utløpt, og avtalene om avtalefestet pensjon innebærer også en implisitt forpliktelse for arbeidsgiverne til fortsatt premiebetaling så lenge dette er nødvendig for å dekke arbeidsgivernes andel av pensjonsutgiftene etter avtalenes eventuelle opphør. I lovforslaget er dette formulert slik at pensjonsfondet, sammen med arbeidsgivernes erkjente plikt til fortsatt premiebetaling, skal gi tilstrekkelig sikkerhet.

Som forventede framtidige forpliktelser skal regnes både pensjonsutbetalinger til arbeidstakere som er tilstått avtalefestet pensjon og mulige pensjonsutbetalinger til arbeidstakere som ikke er tilstått pensjon, men som fyller vilkårene, det vil blant annet si kravet til alder over 62 år. Medregningen av mulige forpliktelser til personer som fyller vilkårene, må ses på bakgrunn av at et forventet/varslet opphør av avtalene vil ha som virkning at disse vil forsøke å sikre seg avtalefestet pensjon før ordningen avvikles. Behovet for sikring av forpliktelser vil dermed bli undervurdert dersom det på et hvert tidspunkt bare ble tatt hensyn til pensjonsforpliktelser tilknyttet personer som allerede er tilstått avtalefestet pensjon.

Etter tredje ledd skal styret for ny AFP avgjøre plasseringen av fondsmidlene.

Til § 22 Premie til dekning av pensjonsutgifter etter kapittel 4

Hovedprinsippet etter paragrafen er at finansieringen av AFP etter gamle regler skal skje gjennom videreføring av de finansieringskilder som gjaldt da ytelsene ble tilstått, i 2010 eller tidligere. Ulikhetene på de aktuelle avtaleområdene blir dermed opprettholdt for pensjon etter de tidligere reglene. De gamle ordningene for arbeidsgiverfinansieringen avvikles gradvis etter hvert som disse pensjonistene fyller 67 år og går over på alderspensjon fra folketrygden. Etter 2015 vil det ikke lenger være pensjonister med gammel AFP, og det vil følgelig heller ikke være behov for finansieringsordningene knyttet til de gamle reglene.

Første og andre ledd retter seg i realiteten mot avtalefestet pensjon etter avtalen mellom LO og NHO, selv om bestemmelsene er nøytralt utformet. Det gis anvisning både på en premie pålagt alle arbeidsgivere som er omfattet av vedkommende avtale og på en såkalt «egenandel» på 25 prosent av pensjonsutgiftene for arbeidsgiveren der pensjonisten hadde sitt siste arbeidsforhold. Videre blir det presisert at fond etablert i henhold til § 4 i den tidligere AFP-loven skal anses å knytte seg utelukkende til AFP etter gamle regler. Fondsopplegg mv. skal vurderes på bakgrunn av at pensjonsutgiftene etter gamle regler i sin helhet vil være bortfalt ved utløpet av 2015. I realiteten vil arbeidsgivernes del av utgiftene til gammel AFP avta betydelig i løpet av 2011 og 2012, idet årskullene 1947 og 1948 i løpet av disse årene går over fra full til delvis arbeidsgiverfinansiering, idet disse pensjonistene suksessivt fyller 64 år og får krav på tilskott fra staten til dekning av 40 prosent av pensjonsutgiftene.

Tredje ledd omhandler finansieringsformene for gammel AFP i de to øvrige avtaleområdene med AFP. Det foreskrives at finansieringen alternativt kan skje ved en premie pålagt den som var arbeidsgiver da pensjonisten tok ut AFP, og at fondsopplegg kan erstattes med avgivelse av tilfredsstillende garantierklæringer.

Til § 23 Statstilskott

Paragrafen omhandler statstilskottet til pensjonistene, som ifølge første leddskal utgjøre 1/3 av pensjonsutgiftene ved ny AFP, og som hittil 40 prosent av pensjonsutgiftene for pensjonistene med gammel AFP. Forskjellen må blant annet ses på bakgrunn av at statstilskottet til gammel AFP bare gjelder perioden mellom fylte 64 og 67 år, se § 13 med merknader, mens statstilskottet til ny AFP gis allerede fra fylte 62 år og livet ut.

Det er for øvrig en grunnleggende forutsetning for finansieringen av ny AFP at utgiftsfordelingen mellom arbeidsgiverne og staten ikke skal endres i forhold til gjeldende ordning. Det er i den forbindelse en rekke elementer som må tas i betraktning. Statens bidrag til AFP har vært sammensatt. I tillegg til tilskottet til arbeidstakernes pensjon, er det godskrevet opptjening i folketrygden for årene med AFP etter de samme reglene som for personer som har hatt uførepensjon, slik at uttaket av AFP i utgangspunktet ikke har medført tap i form av alderspensjon. Videre har uttak av AFP utløst skattemessige fordeler.

Andre ledd slår fast at utgiftene til kompensasjonstillegget bæres av staten.

Til § 24 Tilsyn

Etableringen av AFP som et livsvarig påslag på alderspensjon og med en felles finansiering for de aktuelle avtaleområdene bringer en ny langsiktighet og bredde inn i bildet. Det er et klart behov for et betryggende tilsyn med ordningen, og det vil bli vurdert ulike tilsynsløsninger. I lovforslaget er det foreløpig innarbeidet at departementet skal gi regler om tilsyn med fellesorganet og forvaltningen av innbetalte midler.

Til § 25 Virkningstidspunkt for avtalefestet pensjon

Paragrafen bestemmer at avtalefestet pensjon etter kapitlene 2 og 4 og kompensasjonstillegg etter lovens kapittel 3 tidligst ytes fra og med måneden etter den måneden da kravet om ytelsene ble satt fram. Bestemmelsen om virkningstidspunkt for avtalefestet pensjon svarer til hva som er foreslått å gjelde for alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og 20, se Ot.prp. nr. 106 (2008-2009) punkt 7.3 og forslaget til endringer i folketrygdloven § 22-13 fjerde ledd bokstav c.

Til § 26 Utbetaling av avtalefestet pensjon i utlandet

Paragrafen gir regler for eksport av pensjon, det vil si utbetaling til personer bosatt i utlandet.

I første ledd slås fast at pensjon etter kapittel 2 og kompensasjonstillegg etter kapittel 3 skal utbetales i utlandet uten begrensninger. AFP etter kapittel 2 er i sin helhet egenopptjent og bygger på tilsvarende grunnlag som inntektspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 slik kapitlet vil lyde fra 1. januar 2010. AFP etter kapittel 2 bør derfor følge utbetalingsreglene for inntektspensjon, det vil si at den eksporteres fritt. Kompensasjonstillegget etter kapittel 3 gis derimot etter hovedregelen med samme beløp til alle, uansett tidligere inntekt. Dette kunne tilsi en avkorting ved utbetaling i utlandet tilsvarende reglene for eksport av garantipensjon etter folketrygdloven § 20-10 slik denne vil lyde fra 1. januar 2010, eller dagens regler om eksport av grunnpensjon. Kompensasjonstillegget er imidlertid et tillegg til en inntektsbasert ytelse, og skal dessuten ikke i noe tilfelle overstige halvparten av pensjonen. Det antas derfor ikke tilstrekkelig grunn til ytterligere avkortning, se i den forbindelse punkt 4.2.

Etter andre ledd skal AFP etter kapittel 4 (gamle regler) følge eksportreglene i folketrygdloven § 19-3. Ytelsen er sammensatt på samme måte som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19, med grunnpensjon, særtillegg og tilleggspensjon. AFP i form av tilleggspensjon vil dermed alltid kunne utbetales i utlandet. Det samme gjelder grunnpensjonsdelen, forutsatt at pensjonisten har minst 20 års botid i Norge i yrkesaktiv alder. I motsatt fall utbetales bare grunnpensjon og eventuelt særtillegg for det antall botidsår som svarer til det antall poengår som tilleggspensjonen ytes etter.

Til § 27 Tilbakekreving av feilutbetalinger

Første ledd gir folketrygdloven § 22-15 om tilbakekreving etter feilaktig utbetaling tilsvarende anvendelse ved feilutbetalt avtalefestet pensjon. Dette innebærer at en feilutbetaling som hovedregel kan kreves tilbake dersom mottakeren eller en representant for mottakeren forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Videre vil feilutbetalinger kunne innkreves ved trekk i framtidige pensjonsutbetalinger og vedtak om tilbakekreving av feilaktig utbetalt pensjon er tvangsgrunnlag for utlegg, slik at tvangsinndriving kan skje direkte for namsmannen uten å gå veien om søksmål. Folketrygdloven § 22-15 omfatter enhver utbetaling som Arbeids- og velferdsetaten har foretatt til noen som ikke hadde krav på den, også utbetalinger av AFP. Strengt tatt er derfor § 27 i lovforslaget i en viss forstand overflødig.

Avgjørelser om AFP bygger blant annet på opplysninger fra arbeidstakerens arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiveren gir feilaktig opplysninger, eller eventuelt unnlater å rette feilaktige opplysninger som arbeidstakeren har gitt, kan dette føre til at AFP blir tilstått på feilaktig grunnlag. Det kan være noe usikkert om arbeidsgiveren i disse tilfellene kan sies å opptre på vegne av arbeidstakeren, hvilket ville ha medført at tilbakebetalingskrav også kunne rettes mot arbeidsgiveren dersom vedkommende har opptrådt uaktsomt eller forsettlig i relasjon til feilen. For å klargjøre at krav kan rettes mot en uaktsom arbeidsgiver, foreslås tatt inn direkte bestemmelse om at arbeidsgiver i denne sammenhengen anses å opptre på vegne av arbeidstakeren.

I andre ledd presiseres at feilutbetalt AFP kan trekkes i avtalefestet pensjon og i alderspensjon fra folketrygden. Når det gjelder alderspensjon, antas at dette i og for seg følger av at folketrygdloven § 22-15 gis anvendelse, men det vil kunne oppstå tvil fordi det dreier seg om ytelser under forskjellige lover. I leddet presiseres det også at avregning av for meget utbetalt AFP etter § 15 kan foretas ved trekk i de samme ytelsene. Dette er en objektiv avregningsregel, slik at reglene i folketrygdloven § 22-15 ikke i noe tilfelle får anvendelse.

Til § 28 Tvangsgrunnlag for utlegg

Bestemmelsen svarer til gjeldende lov § 4 tredje ledd og bestemmer at vedtak om innbetaling av premie fra arbeidsgivere etter §§ 20 til 22 er tvangsgrunnlag for utlegg. Dette innebærer at tvangsinndriving av skyldig premie kan fremmes direkte for namsmannen uten å gå veien om søksmål. Innkrevingen foretas av fellesorganet etter § 18.

Bestemmelsen vil gi tvangsgrunnlag også for renter og utenomrettslige inndrivingskostnader, jf tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav e.

Til § 29 Taushetsplikt

I første ledd presiseres at de ansatte i de organer som er nevnt i § 18 har taushetsplikt etter de samme regler som i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 første ledd, det vil si en svært omfattende taushetsplikt.

I andre ledd gjøres det klart at disse organenes taushetsplikt og taushetsplikten som påhviler Arbeids- og velferdsetaten ikke skal være til hinder for at det utveksles opplysninger mellom disse instansene i den utstrekning det er nødvendig for å fremme oppgaver etter AFP-tilskottsloven. Organene kan herunder gis tilgang til opplysninger fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, hvilket vil være nødvendig i forbindelse med fastsetting av premien fra arbeidsgiverne.

Tredje ledd gir Arbeids- og velferdsetaten hjemmel til å gi inntektsopplysninger til andre pensjonsordninger uten hinder av taushetsplikt i forbindelse med etteroppgjør etter § 15. Dette gjelder AFP etter gamle regler og må ses i sammenheng med at endringer i AFP kan ha betydning for utbetalinger fra andre pensjonsordninger.

Til § 30 Forskrifter

Paragrafen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter til utfylling av loven. Bokstavene a til d angir de mest aktuelle områdene for forskriftsregulering.

Til § 31 Ikrafttredelse og overgangsregler

Etter paragrafens første ledd trer loven i kraft 1. januar 2010. Dette tar først og fremst sikte på å etablere grunnlag for behandling av krav om ny AFP, som må starte opp relativt tidlig i 2010. Bestemmelsene i kapitlene 2 til 4 om pensjoner får imidlertid etter sin egen ordlyd bare anvendelse fra 1. januar 2011.

Forholdstall som angitt i § 7 første ledd og § 11 første ledd for årskullene 1944 til 1949 skal fastsettes i 2010, men fastsettelsen er knyttet til folketrygdloven § 19-7, som først trer i kraft 1. januar 2011, se lov 5. juni 2009 nr. 32 avsnitt II tredje ledd. Det bør derfor presiseres i overgangsbestemmelsene at den nevnte paragrafen i folketrygdloven skal legges til grunn, se andre ledd.

Etter tredje ledd blir lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon opphevet fra 1. januar 2011, men bestemmelsene i loven skal legges til grunn ved tilståelsen av pensjoner i 2010. Fra 1. januar 2011 skal disse pensjonene ytes etter kapittel 4 i loven her.

Fjerde til sjette ledd angir ikrafttredelsestidspunkt for endringene i folketrygdloven og skatteloven, se § 32 med merknader.

Til § 32 Endringer i andre lover

Paragrafen inneholder forslag til enkelte endringer i øvrig lovgivning som følge av den nye AFP-tilskottsloven.

Til nr. 1. Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

Til § 3-13 nytt nr. 8

Fellesorganet etter § 18 er blant annet tillagt oppgaven med å fastsette premien som arbeidsgiverne skal betale, og skal også kontrollere om den enkelte arbeidstaker fyller de individuelle tariffmessige vilkår for pensjon. Lovforslaget innebærer at det etableres elektronisk tilgang til skatteetatens lønns- og trekkoppgaveregister for å muliggjøre utførelsen av disse oppgavene. Adgangen er begrenset til opplysninger om arbeidstakere hos arbeidsgivere som er omfattet av en AFP-avtale. Opplysningene skal bare kunne brukes av den som trenger opplysningene, og bare til det formålet de er innhentet for. Taushetsplikten etter ligningsloven § 3-13 skal gjelde for fellesorganet i relasjon til opplysningene, som også er underlagt personopplysningslovens regler om behandling og oppbevaring av opplysningene.

Til nr. 2. Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Til § 3-19 sjette ledd

Bestemmelsen slår i dag fast at personer med avtalefestet pensjon (fra 62 år) får godskrevet pensjonspoeng i folketrygden etter samme regler som gjelder for uførepensjonister, gitt at disse personene fyller vilkårene for statstilskott.

Bestemmelsen avgrenses til personer som får avtalefestet pensjon etter gamle regler, det vil si personer som omfattes av AFP-tilskottsloven § 12. Det skal ikke godskrives pensjonspoeng for personer som mottar avtalefestet pensjon etter nye regler. Endringen trer i kraft 1. januar 2011, samtidig med ny tilskottslov.

Til nr. 3. Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Til § 2-30 første ledd

Det tilføyes en ny bokstav o i bestemmelsen for å gjøre det klart at det ikke skal betales skatt av den inntekt eller formue som forvaltes av det felles organet for avtalefestet pensjon. Dette er situasjonen også i dag, og forslaget innebærer at unntaket fra skatteplikt formaliseres.

Til §§ 5-15 og 17-1

Bestemmelsene omhandler skattefordeler for 62- og 63-åringer som mottar AFP.

Reglene er i dag utformet slik at personer født i 1947 eller tidligere omfattes av skattebegrensningsregelen (§ 17-1) og kan motta AFP-tillegget fra LO/NHO-ordningen skattefritt (§ 5-15). Fordi ny AFP innføres fra 2011, vil også personer født i 1948 som tar ut pensjon i 2010 omfattes av dagens AFP-ordning. Årstallet 1947 erstattes derfor med 1948, slik at samme skatteregler vil gjelde alle AFP-mottakere i 2010. Endringen trer i kraft straks, med virkning fra inntektsåret 2010.

Det vises til at det i Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) ble varslet at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av i hvilken grad omleggingen av pensjonssystemet krever endringer i skattereglene. Etter dette vil det fremmes forslag om endringer i skatteloven fra 2011, herunder forslag om at kompensasjonstillegget skal være skattefritt.

Til nr. 4. Lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)

Til § 19-18

I folketrygdloven § 19-9 gjelder i dag en bestemmelse om at tilleggspensjonen mellom 67 og 70 år til tidligere AFP-mottakere beregnes på grunnlag av samme egenopptjente pensjonspoeng som AFP. Bestemmelsen flyttes til § 19-18 gjennom endringsloven til folketrygdloven (ny alderspensjon).

Første ledd første punktum om at pensjonen for tidligere AFP-mottakere først omregnes ved 70 år, avgrenses til personer født i 1942 eller tidligere. Dette skyldes at personer født i 1943 eller senere omfattes av fleksibel alderspensjon fra 2011, se merknad til tredje ledd. I første ledd andre punktumendres henvisningen til folketrygdloven fra § 3-23 andre ledd til § 3-23. Dette skyldes at § 3-23 foreslås endret gjennom Ot.prp. nr. 106 (2008-2009).

Andre ledd er uendret. Det vises samtidig til at omregningen ved 70 år må foretas etter nye prinsipper som følge av ny regulering av alderspensjon under utbetaling. Departementet gir forskrifter om omregning for personer født i 1942 eller tidligere etter overgangsbestemmelser, se endringslov til folketrygdloven 5. juni 2009 nr. 32 avsnitt II niende ledd.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi regler om beregningsgrunnlaget for alderspensjon til personer født i 1943 eller senere som har hatt avtalefestet pensjon etter gamle regler. Dette omfatter alle tidligere AFP-pensjonister i 1943-kullet, samt de i årskullene 1944 til 1948 som tar ut avtalefestet pensjon med virkningstidspunkt før 1. januar 2011. Etter folketrygdloven § 3-19 jf. § 3-14 vil AFP-pensjonister ha en ubetinget rett til å få de antatte framtidige pensjonspoengene godskrevet i perioder de har hatt AFP. Dette avviker fra det foreløpige poengtallet etter gjeldende folketrygdloven § 19-6 første ledd tredje punktum, som «tilfeldig» settes lik poengtallet for året før, og som senere byttes ut med et endelig poengtall. Det er derfor større grunner til å medregne det antatte framtidige pensjonspoenget for det 66. året allerede fra 67 år. I tillegg kan AFP-pensjonister få medregnet inntil 0,50 pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, men samlet poengtall kan ikke overstige 4,00 pr. år. Slik opptjening bør som hovedregel medregnes ved utløpet av det året inntekten er ferdigliknet. Hjemmelen til å gi regler om beregningsgrunnlaget omfatter både personer som har hatt avtalefestet pensjon etter gamle regler helt fram til 67 år, og personer som sier fra seg avtalefestet pensjon etter gamle regler for i stedet å ta ut andre folketrygdytelser før 67 år, herunder fleksibel alderspensjon.

Til toppen
Til dokumentets forside