7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Enkelte høringsinstanser har påpekt at forslaget om kommunal beredskapsplikt vil kunne medføre økte kostnader for kommunene, og at eventuelle merkostnader bør kompenseres.

Lovfesting av kommunal beredskapsplikt innebærer systematisering av oppgaver som allerede tilligger kommunene gjennom ulovfestede prinsipper for sikkerhet og beredskap på lokalt nivå. Beredskapsarbeidet forutsettes ivaretatt av de ordinære beslutningsprosesser i kommunene. Det legges til grunn at kommunene har kompetanse til å utarbeide overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser. Undersøkelser viser for øvrig at nær sagt alle kommuner har planer for kriseledelse og informasjon.

De økonomiske konsekvensene av lovbestemt beredskapsplikt antas derfor å være minimale, men vil variere ut fra kommunens størrelse, risikoforhold i den enkelte kommune, og eksisterende status for beredskapsarbeid i kommunen.

Tilsyn med kommunal beredskapsplikt foreslås gjennomført av fylkesmannen. Den kontroll som fylkesmannen i dag gjennomfører med kommunenes samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid er kun av veiledende karakter, men er bygget opp under samme metodikk som fylkesmannen benytter innen andre fagområder, og som øvrige tilsynsmyndigheter benytter. De administrative konsekvenser for fylkesmannen ved overgang til formaliserte tilsynsoppgaver, antas derfor å kunne ivaretas gjennom enkle justeringer.

Under forutsetning av at dagens tilsynsfrekvens videreføres (årlig «tilsyn» med 1/4 av kommunene), anslås lovforslaget ikke å ville innebære nevneverdige økonomiske konsekvenser for fylkesmannsembetene.

Departementet legger til grunn at eventuelle økonomiske konsekvenser av forslagene dekkes innenfor berørte aktørers eksisterende budsjettrammer.