Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale i innledningen under programkategorien. Posten dekker lønns- og driftsutgifter for departementet og utenriksstasjonene. Størstedelen av utgiftene under posten er bundet opp i lønnsutgifter og leieutgifter ved utenriksstasjonene.

Posten dekker også utgifter under Særavtale i utenrikstjenesten. Avtalen omfatter de økonomiske betingelser som det utsendte personalet ved utenriksstasjonene har i tillegg til regulativlønnen. De forskjellige ytelsene i avtalen er fastlagt i forhandlinger mellom Utenriksdepartementet og de lokale arbeidstakerorganisasjonene. Ytelsene er ment å kompensere for merutgifter som følger av tjenestegjøring i utlandet.

Under henvisning til omtalen under kap. 3100 Utenriksstasjonene, post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene og post 05 Refusjon spesialutsendinger mv., foreslås merinntektsfullmakt under kapitlet til dekning av volumøkning av gebyrpliktige handlinger innenfor utlendingsfeltet og utgifter for andre institusjoners andel av utgiftene ved utenriksstasjon.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 1 691,595 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningsforslaget omfatter midler til utredning, opplæring og kompetansebygging, diverse EØS- og internasjonale tiltak m.v.

Bevilgningsforslag omfatter midler til ordinære skjøtselarbeider på grensen mot Sverige og Finland samt til grenseoppgang av riksgrensene med Russland.

Budsjett 2011

Det foreslås bevilget 7,670 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget under denne posten dekker utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider i departementet og ved utenriksstasjonene.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 15,5 mill. kroner.

Post 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader

Posten dekker erstatning av skadeverk som måtte påføres utenlandske representasjoner i Norge, i henhold til de forpliktelser Norge har ifølge Wien-konvensjonene om diplomatisk og konsulært samkvem.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 852 000 kroner.

Post 71 Diverse tilskudd

I tillegg er det satt av 1 mill. kroner under kap. 160, post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid.

Opplysningsarbeid for fred

Tilskuddet går til frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers prosjekter for å fremme forståelse i Norge for betydningen av fred i samsvar med FNs målsettinger. Regjeringen er opptatt av de frivillige organisasjonenes deltakelse og involvering i departementets arbeid, og deres kompetanse og sentrale rolle når det gjelder å spre informasjon. Norges innsats for å bidra til fred og forsoning må derfor ses i sammenheng med betydningen av frivillige organisasjoner og andre som arbeider med nedrustning, fredsbygging, konflikthåndtering m.v.

Det foreslås avsatt 3,357 mill. kroner til formålet i 2011.

Nordisk samarbeid

Midlene er i hovedsak øremerket den norske avdelingen av Det nordiske administrative forbund.

Det foreslås avsatt 120 000 kroner til formålet i 2011.

Informasjon om europeisk samarbeid.

Tilskuddet går til frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers informasjonsvirksomhet overfor norske målgrupper om europeisk samarbeid. Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til debatt i Norge om sentrale europapolitiske spørsmål, samt oppmuntre ikke-offentlige aktører til nettverksbygging i Europa. Ved tildelingen vektlegges en rimelig fordeling mellom ulike interessegrupper og bred geografisk spredning.

Regjeringen ønsker en aktiv og bred debatt om Europa. En viktig forutsetning for en slik debatt er å styrke norske organisasjoner og aktører som bidrar til dette. Denne tilskuddsordningen bidrar til å styrke de mange frivillige organisasjoner som arbeider med europapolitiske spørsmål, og til et stort mangfold i europadebatten i Norge. I 2010 er det gitt tilskudd til 72 prosjekter i regi av til sammen 35 ulike organisasjoner/aktører.

Det foreslås avsatt 5,31 mill. kroner til formålet i 2011.

Fremme av transatlantisk samarbeid

Posten dekker tilskudd til arbeid for opprettholdelse og styrking av forbindelsene mellom USA og Norge, og foreslås øremerket Nordmannsforbundet i 2011.

Det foreslås avsatt 490 000 kroner til formålet i 2011.

Tilskudd til nedrustningsformål

Tilskuddet benyttes til å støtte opp om det viktige arbeidet frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner og internasjonale organisasjoner gjør på områdene nedrustning og rustningskontroll, konfliktløsning og annet fredsarbeid. Det er lagt vekt på en balansert tildeling av midler til organisasjoner med ulike syn. Midlene under denne budsjettposten kan også brukes til å støtte opp om internasjonale organisasjoners nedrustningsarbeid gjennom støtte til oppfølging av handlingsprogram, konferanser og arrangementer, samt sekonderinger til organisasjonene. Arbeidet ses i lys av politiske prioriteringer, dagens komplekse sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til nedrustning, samt målet om å forebygge spredning av masseødeleggelsesvåpen og internasjonal terrorisme.

Det foreslås avsatt 900 000 kroner til formålet i 2011.

Utenrikspolitisk forskning og utvikling

Midlene benyttes til forskning, utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap knyttet til utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske spørsmål. Midlene skal bidra til økt kunnskap og samfunnsdebatt om utforming av utenrikspolitikken og utenriksøkonomien gjennom å heve kompetansen i Norge om relevante utenrikspolitiske områder. Innenfor rammen av tilgjengelige midler prioriteres støtte til europaforskning. Dette er i tråd med målsettingene i St. meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken, som slår fast at regjeringen vil bidra til å sikre et godt europaforskningsmiljø i Norge.

Bevilgningen i 2010 har gått til seks ulike mottakere hvor forskning om europeiske samarbeidsspørsmål har blitt prioritert.

Det vil også i 2011 bli lagt opp til å prioritere forskning om europeiske samarbeidsspørsmål i tråd med målsettingene i St. meld. nr. 23 (2005-2006).

Det foreslås avsatt 4,691 mill. kroner til formålet i 2011.

Tilskudd til europapolitisk dialog

Regjeringen legger vekt på at arbeidslivets organisasjoner skal delta i den europapolitiske dialog og bidra til å bygge den sosiale dialog i hele EØS. Det ble i 2006 opprettet en tilskuddsordning som bidrar til å dekke reiseutgifter i forbindelse med dette. Reisetilskuddet går til de norske organisasjonene som er medlem av EFTAs konsultative komité. Medlemmene er nå Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Unio, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) og Kommunenes sentralforbund (KS). I 2009 gikk tilskuddet til deltakelse i møter i EFTAs Konsultative Komité og EØS-Konsultative komité samt møter under EUs sosiale dialog.

Det foreslås avsatt 460 000 kroner til formålet i 2011.

NORSAR

Situasjonsbeskrivelse

NORSAR (Norwegian Seismic Array) på Kjeller har ansvaret for driften av de seks norske stasjonene som under Den kjernefysiske prøvestansavtalen (CTBT) utgjør deler av det internasjonale overvåkingssystemet (International Monitoring System – IMS). NORSARs aktivitet knyttet til norsk gjennomføring av Prøvestansavtalen er et viktig bidrag for å hindre bruk og ytterligere spredning av masseødeleggelsesvåpen.

NORSAR skal gjennomføre Norges verifikasjonsoppgaver i tilknytning til Prøvestansavtalen i samsvar med internasjonale forpliktelser og de pålegg som ble gitt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 41 (1998-1999) Om ratifikasjon av traktat om totalforbod mot kjernefysiske prøvesprengninger (CTBT).

Rapport 2009

Fem av de seks norske målestasjonene er i drift og er sertifisert av Prøvestansorganisasjonen (CTBTO). Den planlagte byggingen av infralydstasjonen (IS 73) i Karasjok ble skrinlagt på grunn av lokale innsigelser mot foreslåtte stedsvalg. Forslag om endret lokalisering til Målselv kommune er behandlet i CTBTs styrende organer.

I ulike multilaterale og bilaterale fora tok Norge til orde for en snarlig ikrafttreden av Prøvestansavtalen og ferdigstillelse av det internasjonale overvåkingssystemet.

Budsjett 2011

Det foreslås avsatt 10,7 mill. kroner til NORSAR til verifikasjonsoppgaver under Prøvestansavtalen.

Det forutsettes videreføring av refusjonsordningen fra 2001, som innebærer at CTBTO tilbakebetaler deler av utgiftene til drift av målestasjoner i Norge.

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er et tverrfaglig nasjonalt senter for menneskerettigheter. Senterets virksomhet omfatter tematiske og landspesifikke programmer, blant annet om menneskerettigheter i Kina, Indonesia, Vietnam og Sør-Afrika. Disse internasjonale programmene finansieres hovedsaklig gjennom støtte fra Utenriksdepartementet og Norad. Utenriksdepartementets støtte gis over kap. 163, post 71.

Senteret ble i 2001 gitt status som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Som nasjonal institusjon arbeider SMR gjennom forskning, overvåkning, rådgiving, utdanning og informasjon for å fremme gjennomføring av menneskerettighetene i Norge. De krav som stilles til nasjonale institusjoner knyttet til bl.a. uavhengighet, er fastsatt av FN. For å understreke den uavhengige stilling SMR i egenskap av nasjonal institusjon (NI) har i forhold til Staten, ble det i 2006 besluttet at bevilgningen til denne delen av SMRs virksomhet med virkning fra 2007 skulle tas ut av den bevilgning SMR tidligere har mottatt gjennom Universitetet, og overføres til Utenriksdepartementet. I samarbeid med SMR iverksatte UD i 2010 en gjennomgang av NI. Denne gjennomføres av et eksternt nedsatt team av eksperter. Bakgrunnen for gjennomgangen er et ønske om å styrke NI som virkemiddel for å fremme respekt for menneskerettighetene i Norge, og å sikre at institusjonen har mandat og fungerer i samsvar med internasjonale prinsipper for slike institusjoner (de såkalte Paris-prinsippene). Den internasjonale komiteen for nasjonale institusjoner skal våren 2011 gjennomgå NI ved SMR for å vurdere om den fortsatt fullt ut tilfredsstiller Paris-prinsippene.

Det foreslås avsatt 6,287 mill. kroner til formålet i 2011.

Tilskudd til styrking av sosial dialog i sentral-europeiske land

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringen legger vekt på utvikling og styrking av sosial dialog i EUs nyeste medlemsland. Sosial dialog kan bidra positivt i utviklingen av samfunnet, arbeidsmarkedet og faglige rettigheter i de nye medlemslandene som fremdeles er i omstilling. Arbeidslivets parter i Norge kan spille en positiv rolle i fremme av sosial dialog i land i Sentral-Europa. Det ble tildelt 1,03 mill. kroner under denne posten for 2010.

Mål

Formålet med ordningen er å fremme samarbeid og utvikling av prosjekter mellom arbeidslivets parter og partnere i de nye EU-landene i tilknytning til EØS-finansieringsordningene.

Rapport 2009

1 mill. kroner ble fordelt mellom arbeidslivets parter (LO, YS, Unio, NHO og KS). Egne omforente retningslinjer for tildeling og bruk av midlene ble utarbeidet. LO sammen med NHO og Unio har brukt deler av midlene til en felles utredning utarbeidet av FAFO. Utredningen danner et fundament for fremtidig arbeid under EØS-ordningene 2009-2014 hva gjelder prioriterte land og sektorer under det nyetablerte Fond for fremme av anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid. Andre gjennomførte aktiviteter under ordningen har vært deltagelse på relevante seminarer og utarbeidelse av informasjonsmateriell.

KS har under EØS-ordningen 2004-2009 tre prosjekter om Work life balance i Spania, Portugal og Tsjekkia. Dette er prosjekter som er tett knyttet opp til sosial dialog. KS har valgt å bruke tildelingen til å vurdere hvorvidt dette temaet også kan være relevant i andre mottagerland under EØS-ordningene 2009-2014. Konkrete aktiviteter inkluderer utredninger av relevante problemstillinger, oversettelse av avtaleverk, besøk fra interesserte potensielle partnere i Bulgaria, Estland og Latvia og deltagelse på nordisk-baltisk konferanse.

Det foreslås avsatt 1,03 mill. kroner til dette formål i 2011.

Informasjon og debatt om globalisering

Departementet skal videreføre et prosjekt med fokus på norske interesser i en globalisert verden. Prosjektet skal bidra til debatt og informasjon om norske utenrikspolitiske interesser og globale endringer. Det foreslås avsatt 1,515 mill. kroner til formålet i 2011, hvorav 515 000 kroner under denne posten. 1 mill. kroner av avsetningen skal kunne rapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA), og foreslås bevilget under kap. 160, post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid.

Styrking av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringen anser at det er en viktig oppgave for Norge å bidra til å sikre effektiviteten og fremtiden til EMD. Dette har senest kommet til uttrykk i Meld. St. 14 (2009-2010) om Norges deltaking i Europarådet 2009. På grunn av en eksplosiv vekst i antall klagesaker, har EMD behov for en vesentlig budsjettmessig styrking. Gjennom flere år har man sett at EMD ikke får tilstrekkelige ressurser over Europarådets ordinære budsjett og at domstolens restanser stadig blir større. Det foreslås derfor at Norge bidrar til styrking av EMD gjennom frivillige bidrag til domstolen.

Mål

Bidra til å sikre effektiviteten og fremtiden til EMD.

Budsjett 2011

Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til dette formål i 2011.

Post 72 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Posten dekker bl.a.uforutsette utgifter i forbindelse med bistand til nordmenn i utlandet.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 145 000 kroner.

Post 89 Agio/disagio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3100, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 360 000 kroner.

Post 01 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

Inntektsforslaget omfatter i hovedsak gebyrer for konsulære tjenester og bistand til enkeltpersoner ved utenriksstasjonene.

Post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

Inntektsforslaget omfatter visumgebyrer og behandlingsgebyrer på søknader om statsborgerskap, oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser, samt fornyelse av slike tillatelser.

Borgere av Serbia, Montenegro og Makedonia er blitt fritatt fra visumplikt til Norge og Schengen-landene.

Posten er derfor foreslått redusert med 1,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010 til 62,4 mill. kroner.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter med tilsvarende merinntekter under kap. 3100, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 05 Refusjon spesialutsendinger mv.

Utenriksdepartementet mottar refusjon fra institusjoner til dekning av enkelte utgifter ved utenriksstasjonene der rammeoverføring av forskjellige grunner ikke er aktuelt. Posten benyttes videre til oppgjør fra Statsbygg til dekning av utenrikstjenestens utlegg for huseiers regning, avregning av utgifter med Innovasjon Norge for de steder Innovasjon Norge er samlokalisert med utenriksstasjonene og leieinntekter fra andre statlige institusjoner.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under post 05 Refusjon spesialutsendinger, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Budsjett 2011

Posten dekker utgifter til departementets egen virksomhet i inn- og utland innen feltene utenrikskulturell virksomhet, norgesfremme og informasjon. Posten dekker engasjement i departementets regi innen nordområdesatsingen, utenrikstjenestens egne tiltak ute for å styrke den internasjonale dimensjonen ved regjeringens kulturløft og bildet av Norge som en moderne kultur- og kunnskapsnasjon, presse- og besøksprogrammene, samt drift og videreutvikling av webbasert informasjon og kommunikasjon, inkludert Norgesportalen

Post 70 Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 01

Budsjett 2010

Posten dekker tilskudd til utenrikskulturell virksomhet, norgesfremme og informasjon, herunder reisestøtteordningene som forvaltes av kulturlivets egne organisasjoner. Videre dekker posten støtte til undervisning i norske emner ved utenlandske universiteter og høyskoler.

For 2011 foreslås det bevilget totalt 109,3 mill. kroner.

Forsikring av norske kunstutstillinger i utlandet

Det foreslås fullmakt fra Stortinget om at Kongen i 2011 kan inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsinstitusjoner i utlandet innenfor en totalramme på inntil 3,3 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Forsikringsansvaret omfatter tap og skade under transport og lagring i visningsperioden. Økningen skyldes i hovedsak den store utstillingen Edvard Munch – L’Oeil Moderne som skal vises i Centre Pompidou fra oktober 2011 til januar 2012.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Internasjonale organisasjoner/institusjoner som forvalter norske midler, forventes å ha gode forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner som tilfredsstiller kravet om nulltoleranse for økonomiske misligheter. Dette må organisasjonene/institusjonene kunne dokumentere. Dersom forvaltningen ikke er tilfredsstillende, må forbedringstiltak drøftes i egnede fora, inkludert i styrende organer. Ansvaret for kontroll med forvaltningen av midler og for at nødvendige oppfølgingsrutiner er på plass, skal avklares i avtaler.

De forente nasjoner (FN)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoner (FN) er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk og Norge har deltatt som medlem av verdensorganisasjonen siden opprettelsen i 1945. Fra denne underposten bevilges det fastsatte bidraget til FNs regulære budsjett og de fredsbevarende styrker.

Mål

Målet er en sterk og handlekraftig organisasjon som hovedgrunnlag for en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Regjeringen går inn for å styrke organisasjonens rolle når det gjelder fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeid for demokrati, fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Oppfølging av Tusenårserklæringen er viktig, og regjeringen vil aktivt støtte opp under den videre reformprosessen i FN for å gjøre organisasjonen best mulig i stand til å oppfylle organisasjonens målsettinger med særlig vekt på Tusenårserklæringen og erklæringen fra oppfølgingstoppmøtene i 2005 og 2010.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås avsatt 573 mill. kroner, fordelt med 145,3 mill. kroner til FNs regulære budsjett og 427,7 mill. kroner til FNs fredsbevarende operasjoner.

1 FNs regulære budsjett

Situasjonsbeskrivelse

FNs regulære budsjett for perioden 2010–2011 ble vedtatt under den 64. generalforsamlingen i 2009, og er fastsatt til USD 5,16 mrd., en økning på om lag 6 pst. fra foregående toårsperiode. Det regulære budsjett omfatter bl.a. arbeidet med politiske spørsmål, internasjonal lov og rett, menneskerettigheter og humanitære saker. FNs 61. generalforsamling vedtok å renovere bygningsmassen i FN-hovedkvarteret i New York, med planlagt ferdigstillelse i 2014. Finansieringen av prosjektet (Capital Master Plan) skjer med utliknete bidrag fra medlemslandene over en femårsperiode. Utregningen er basert på bidragsskalaen for FNs regulære budsjett.

Rapport 2009

FNs 64. Generalforsamling var preget av at verden står overfor enorme utfordringer som er knyttet til blant annet fred, utvikling og menneskerettigheter, og behovet for en global møteplass er stort. Fra norsk side er det overordnete målet å markere Norge som fredsnasjon og aktiv bidragsyter i internasjonale fredsoperasjoner og som pådriver i klima- og miljøspørsmål, i samarbeidet om utvikling, global helse og oppnåelse av tusenårsmålene, for styrking av kvinners situasjon og i arbeidet for et styrket og samordnet FN. Generalforsamlingen ble ledet av den tidligere libyske utenriksministeren og FN-ambassadøren Ali Abdussalam Treki. Generalforsamlingen har stort sett foregått uten store konflikter, men også uten store gjennombrudd.

Ved åpningen av generalforsamlingen var deltakelsen rekordstor, med over 100 stats- og regjeringssjefer til stede. USAs president Barrack Obama deltok for første gang, det samme gjorde Kinas president Hu Jintao. Høynivåuken under generalforsamlingen viste tydelig at FN er unik som global politisk arena. Hovedinntrykket er at USA nå melder seg inn i en rekke prosesser som har liten reell fremdrift. Den amerikanske administrasjonen har betalt all utestående gjeld til FN, har stort engasjement på en rekke felt, og har i stor grad har sammenfallende interesser og prioriteringer med Norge. FNs generalsekretær Ban Ki-moon, som var på et vellykket besøk til Oslo og Svalbard i august, har ønsket å markere seg i behandlingen av klimaspørsmål og finanskrisen. Generalsekretæren lyktes i å få med ei imponerende samling statsledere på et eget klimatoppmøte under høynivåuken. I lys av den finansielle og økonomiske krisen søkte generalsekretæren etter en måte å knytte medlemslandene i FN tettere opp til G20-prosessene. Land både i og utenfor G20 ser at det trengs større global forankring og legitimitet i finansielle og økonomiske prosesser.

Etter langvarige forhandlinger mellom EU, USA, Japan og G77 kunne generalforsamlingen vedta et nytt budsjett ved konsensus. Finanskrisen ga lite rom for omfattende økning i budsjettet og førte til at flere viktige land hadde en mer budsjettkonservativ holdning enn normalt. Norges utliknede andel av det regulære FN-budsjettet ble øket fra 0,782 pst til 0,871 pst.

Budsjett 2011

I henhold til gjeldende bidragsskala som ble vedtatt av FNs 64. generalforsamling er Norges andel av FNs regulære budsjett fastsatt til 0,871 pst. Hovedkriteriet for fastsettelse av andelene er medlemslandenes BNI. Av det regulære budsjettet beregnes 12 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres på kap. 170, post 78 under programområde 03.

Finansieringen av Capital Master Plan skjer som et tillegg til den ordinære medlemskontingenten, fordelt på fem årlige rater fra 2008 til 2012. Norges andel av Capital Master Plan for 2011 anslås til 18,4 mill kroner. Av dette budsjetteres 16,2 mill. kroner under programområde 02 og 2,2 mill. kroner under programområde 03.

For 2011 foreslås avsatt 145,3 mill. kroner til FNs regulære budsjett under programområde 02.

2 FNs fredsoperasjoner

Situasjonsbeskrivelse

FNs fredsoperative innsats er en bærebjelke i FNs rolle som den globale organisasjonen for fred og sikkerhet. Ved utgangen av 2009 deltok rundt 123 000 personell i til sammen 16 FN-ledede fredsoperasjoner. Afrika er det klart tyngste innsatsområdet.

Antall personell er det høyeste i organisasjonens historie, samtidig som mandatene er mer komplekse enn tidligere. Dette representerer en betydelig utfordring både i forhold til kapasiteten ved FN-hovedkvarteret i New York, og i forhold til tilgang på personell og utstyr fra FNs medlemsland. Norge støtter aktivt opp om FN-sekretariatets nye reforminitiativ (New Horizon) for å styrke FNs fredsoperative evne. Det er også positivt at Sikkerhetsrådet har intensivert dialogen med personellbidragsytende land, samt lagt opp til mer fokusert resultatstyring av operasjonene.

Støtte til FN-ledet fredsoperativ innsats er et sentralt element i regjeringens FN-satsing. Som ledd i denne deltok Norge fra våren 2009 til mai 2010 bl.a. med et militært feltsykehus og et brønnborelag i FNs operasjon i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. Den norske politiinnsatsen er konsentrert om FNs operasjoner i Liberia og i Sudan.

Mål

FNs fredsoperasjoner har som hovedmålsetting å bistå land i konflikt med å tilrettelegge for bærekraftig fred gjennom en multidimensjonal integrert tilnærming som kombinerer militær-, politi- og justissektorinnsats med humanitær og utviklingsrettet innsats.

Rapport 2009

Den dramatiske forverringen av situasjon i Øst-Kongo i 2008, samt de vedvarende utfordringene i Darfur, Sør-Sudan og Tsjad førte til forsterket fokus på beskyttelse av sivile som en hovedmålsetting med den fredsoperative innsatsen. Utviklingen var positiv i Haiti, Liberia, Elfenbenskysten og Øst-Timor, men med fortsatt behov for fredsoperativ assistanse.

Norges personellbidrag til FNs fredsoperasjoner utgjorde ved utgangen av 2009 191 militære, 23 sivilt politi, samt et mindre antall menneskerettighetsobservatører. De største bidragene var i Tsjad og Sudan.

Budsjett 2011

Norges pliktige bidrag er 0,871 pst. av totalbudsjettet, som forventes å utgjøre om lag 8 mrd. dollar i 2011. Norges bidrag vil bli om lag 455 mill. kroner. Av dette vil 27,3 mill. kroner bli bevilget under programområde 03. Beløpets størrelse vil imidlertid avhenge av utviklingen både når det gjelder eventuell styrking og utfasing av pågående og iverksettelse av nye operasjoner.

FNs særorganisasjoner

1 Verdens helseorganisasjon (WHO)

Situasjonsbeskrivelse

Verdens helseorganisasjon (WHO) er FNs særorganisasjon for helse. WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle, og å være det ledende samordningsorganet for internasjonalt helsesamarbeid. WHO er som normativ aktør i en særstilling når det gjelder å uttrykke helsepolitiske utsagn basert på helsefaglige vurderinger som er etisk og vitenskapelig baserte. WHO er, som FNs særorganisasjon innen helse, forpliktet til å bidra til å nå tusenårsmålene for utvikling. WHOs arbeid kan beskrives langs to akser:

En normativ akse, der organisasjonen i egenskap av sin helsefaglige rolle setter globale normer og standarder og støtter medlemslandene i utformingen av nasjonal helsepolitikk.

En utviklingsrettet akse, som består i å yte faglig støtte til utviklingsland for å gjøre landene i stand til å iverksette anbefalinger og standarder, styrke helsesystemene og å utvikle og gjennomføre helhetlige nasjonale helseplaner og standarder.

Vedtatt totalt budsjett for programperioden 2010-2011 er på vel USD 4,5 mrd. WHO er i en kritisk finansiell situasjon fordi flere giverland reduserer bidragene pga. finanskrisen.

WHO finansieres gjennom en fastsatt kontingent samt gjennom frivillige bidrag. Frivillige bidrag for perioden 2010-2011 forventes å utgjøre 79 pst. av totalbudsjettet, en større andel enn noen gang. For å tilrettelegge for en økning i ikke-øremerkede midler og sikre at frivillige bidrag i økt grad brukes til å støtte opp under prioriteringer gjort av WHOs styrende organer, har WHO opprettet et eget fond for dette («Core Volountary Contribution Account»). Norge og andre likesinnede land har gitt støtte til dette fondet, jf. omtale under kap. 170, post 76.

Det forhandles om en ny toårig programavtale mellom Norge og WHO for 2010-2011.

Norge er i perioden 2010-2013 valgt inn til å sitte i WHOs globale styre. I den forbindelse er det utarbeidet en norsk strategi for styreperioden som fastsetter overordnede mål og prioriteringer for det norske WHO-arbeidet og utgjør grunnlaget for en tydelig og enhetlig norsk WHO-politikk.

Mål

WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle og å være verdens ledende, normgivende og samordnende autoritet i det internasjonale helsearbeidet. Mandatet skal oppfylles gjennom seks hovedoppgaver.

• Utøve globalt lederskap og samarbeid om helse.

• Finansiere og gjennomføre forskning og kunnskapsutvikling.

• Fastsette normer og standarder.

• Utvikle kunnskapsbaserte strategier og tiltak.

• Gi teknisk støtte gjennom opplæring og faglig bistand.

• Følge utviklingen i global helse og helseutfordringer.

Strategiplanen har indikatorer for måloppnåelse. Innenfor mandatet har generaldirektør Margareth Chan pekt ut seks hovedprioriteringer: (i) Fremme utvikling av helse for å redusere fattigdom; (ii) fremme helsesikkerhet, (iii) styrke oppbygging av helsesystemer på landnivå og lik tilgang til helsetjenester, (iv) styrke forskning, informasjon og dokumentasjon, (v) etablere mer effektive helsepartnerskap og (vi) bedre effektiviteten i organisasjonen.

Norge skal i styreperioden 2010-2013 bidra til å styrke WHO som ledende, normativ organisasjon for global helse. Med utgangspunkt i målet om helse i alle politikkområder skal WHO bidra til å tydeliggjøre helsefaglige hensyn. Norge skal gjennom WHO bidra til utbygging av universell tilgang til helsetjenester basert på den grunnleggende retten til helsetjenester for alle gjennom helsefremmede livsbetingelser og styrking av helsesystemer.

Norge vil i styreperioden spesielt arbeide for å bedre WHOs budsjett og styringsmekanismer; fremme global helseforskning som grunnlag for kunnskapsbasert politikk; styrke helsesystemer, herunder tilgang på helsepersonell; styrke arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer; styrke WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer; og styrke WHOs arbeid med smittsomme sykdommer og helsesikkerhet. Kvinners rettigheter og likestilling er et tverrgående hensyn som skal ivaretas og styrkes i samarbeidet med WHO.

Rapport 2009

WHO arbeider for å synliggjøre betydningen av helse som forutsetning for økonomisk utvikling og hoveddelen av WHOs ressurser er rettet mot utviklingslandenes behov. WHO vektlegger sosiale determinanter for helse, helseutfordringer knyttet til klimaendringer og håndtering av globale helsetrusler og epidemier på tvers av landegrensene, herunder gjennomføring av et internasjonalt helsereglement.

WHO har spilt en ledende rolle i det globale arbeidet med å få på plass systemer for kontroll og forebygging av fugle- og humaninfluensa, og i mobiliseringen av beredskap mot bl.a. influensa. Mange medlemsland fikk bistand fra WHO under pandemien tidligere i 2010. WHO arbeider også for å sikre fattige land tilgang til vaksiner og medisiner mot influensa. WHO har også arbeidet for at det utvikles systemer for raskere utveksling av virus mellom laboratoriene samt øke den alminnelige tilgangen til influensavaksiner i et globalt perspektiv. Gjennom mellomstatlige forhandlinger i WHO foreligger det et forslag til løsning som både ivaretar behovet for fri deling av virus i tråd med intensjonen i det internasjonale helsereglementet og samtidig tar hensyn til at virus representerer en verdi det er viktig at det gis gjenytelser for, bl.a. i form av å sikre fattige land tilgang på vaksiner, legemidler og kompetanse. Norge har spilt en ledende rolle i dette arbeidet.

WHO arbeider også for å forebygge kroniske sykdommer med fokus på tobakk, alkohol og ernæring, som i økende grad representerer en helseutfordring også i lav- og middelinntektsland. Oppbygging av helsesystemer på landnivå er en sentral prioritering, med fokus på bl.a. nasjonale helseplaner, utvikling av en sterk primærhelsetjeneste, effektive finansieringsordninger, systemer for helsestatistikk og helseinformasjon og systemer som sikrer tilgang til medisiner og teknologi samt imøtekommer helsepersonellutfordringen.

WHOs utviklingsrettede arbeid er konsentrert om å bidra til at FNs helserelaterte tusenårsmål nås, med fokus på reduksjon av mødre- og barnedødelighet og bekjempelse av smittsomme sykdommer som hiv, malaria og tuberkulose samt andre smittsomme tropiske sykdommer og utryddelse av polio. Det er de siste årene gjort betydelige fremskritt i forhold til tuberkulosekontroll, men det gjenstår likevel store utfordringer bl.a. knyttet til hiv-relatert tuberkulose, resistensutvikling, og manglende tilgang til medisiner og effektive vaksiner. Gjennom den globale vaksinealliansen GAVI arbeider WHO for å sikre alle barn i utviklingsland et fullverdig vaksinetilbud, jf. omtale under kap. 169, post 70 og kap. 170, post 76.

Budsjett 2011

Norges pliktige bidrag til WHOs programbudsjett for 2010-2011 er fastsatt til 0,871 pst. av det regulære budsjettet. Av denne andelen forutsettes 76 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp som budsjetteres over kap.170, post 78 under programområde 03.

For 2011 foreslås avsatt 6,4 mill. kroner under programområde 02. Det fremlegges i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i WHO, jf. forslag til romertallsvedtak.

2 Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO)

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) ble etablert i 1919. ILO ble innlemmet i FN-systemet da dette ble dannet i 1945, som FNs særorganisasjon for arbeidslivsspørsmål. ILOs mandat er å arbeide for sosial rettferdighet gjennom full sysselsetting der hensyn tas til arbeidstakernes rettigheter, sosial dialog mellom partene i arbeidslivet og sosial beskyttelse gjennom trygder osv. ILO skiller seg ut fra øvrige FN-organisasjoner ved at ikke bare statene, men også arbeidstakerne og arbeidsgiverne er fullverdige medlemmer med beslutningsmyndighet.

ILO arbeider for å spille en mer sentral og relevant rolle i den globaliserte økonomien, både som folkerettslig instrument, som politisk arena, samt som aktør på landnivå og overfor andre internasjonale organisasjoner. Den økonomiske krisen, som følger i kjølvannet finanskrisen, fører til økende arbeidsledighet og press på arbeidstakerrettigheter, arbeidsstandarder og ordninger for sosial beskyttelse. Det er avgjørende at et globalt «race to the bottom» unngås i denne situasjonen. ILOs «decent work – agenda» er av særlig relevans og prioriteres i økende grad også i utviklingssamarbeidet. Regjeringens strategi for anstendig arbeidsliv vektlegger styrking av arbeidstakeres rettigheter globalt. Styrking av ILO er et av hovedpunktene i strategien.

Mål

ILOs overordnede målsetning er å fremme sosial rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold verden over. Dette følges opp gjennom fire strategiske målsetninger:

• Fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter.

• Øke muligheten for kvinner og menn til å få anstendig arbeid.

• Utvide adgangen til og effekten av sosial beskyttelse.

• Styrke trepartssamarbeidet og den sosiale dialogen.

Rapport 2009

I 2009 videreførte ILO arbeidet med «ILO Declaration on Social Justice for a Fair Globalization» som ble vedatt under arbeidskonferansen i 2008. Erklæringen er en formalisering av agendaen for anstendig arbeidsliv og en styrking av ILOs rolle i den globale økonomien. Erklæringen er også en plattform for videre gjennomføring av agendaen, samt retningslinjer for ILOs arbeid i forhold til medlemsstatene og andre internasjonale organisasjoner, slik at det blir mer koherens og en integrert tilnærming. Den fastslår også at å ignorere arbeidstakeres rettigheter enten som en strategi for skjult proteksjonisme eller for å oppnå konkurransefortrinn ikke er akseptabelt. Norge har vært en aktiv pådriver i dette arbeidet, og som en oppfølging av konferansen om anstendig arbeid «Decent work – a key to social justice» som ble holdt i Oslo 5. september 2008, arrangerte man i samarbeid med ILO en konferanse i Geneve i juni 2009 under tittelen «Decent Work – tools to counter the crisis».

ILOs fokus på anstendig arbeidsliv er nå et mål som er støttet av hele FN-systemet og under arbeidskonferansen i juni 2009 ble ILOs (Recovering from the Crisis) – Global Jobs Pact vedtatt. Dette viste at ILO tidlig greide å være relevante i forhold til finanskrisen. ILOs relevans ble igjen stadfestet gjennom erklæringen fra G8 toppmøtet i juli 2009 og i G20 erklæringen fra Pittsburgh- møtet i september samme år. I begge erklæringene er anerkjennelsen av anstendig arbeid som den rette og eneste veien ut av finanskrisen tydelig. ILO har også innledet et tettere samarbeid med Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Her har Norge vært en pådriver politisk gjennom fokus på koherens og finansielt gjennom vår programavtale.

For å lykkes med å oppnå anstendig arbeid for alle har ILO trukket fram betydningen av å satse på kvinner og likestilling. I 2008-2009 hadde de en tolvmåneders kampanje kalt «Gender Equality at the Heart of Decent Work» som bidro til økt forståelse for kvinner og likestilling. Kampanjen kartla også betydningen av kjønn i forhold til rettigheter på arbeidsplassen, sosial dialog, sysselsetting og sosial beskyttelse. På arbeidskonferansen i 2009 ble også kvinner og likestilling et av hovedtemaene. Både den ovennevnte kampanjen samt foreberedelsene til arbeidskonferansens diskusjon om kvinner og likestilling ble støttet av Norge gjennom vår programavtale med ILO.

ILO har i 2009 utviklet sine landprogammer for anstendig arbeidsliv (DWCP)ytterligere med det fokus at disse skal integreres i FNs rammeverk for utviklingshjelp (UNDAFs). Ved utgangen av 2009 hadde man utviklet over 80 slike landprogrammer og 65 av disse var i samsvar med prioriteringene i de respektive UNDAFs. ILO viser også til at i løpet av 2009 har involvering av sosiale partnere i prosessene omkring landprogrammene blitt forbedret. Det ble foretatt 119 ratifiseringer av ILO konvensjoner i løpet av 2008/2009 noe ILO selv ser på som bra i forhold til målsettingen om universell ratifikasjon innen 2015. ILO har vedtatt en handlingsplan for likestilling for 2008/2009. Norge er en pådriver for at likestilling skal være et hovedtema i agendaen for anstendig arbeidsliv. ILO startet en ettårig kampanje «Gender equality at the heart of decent work» i juni 2008.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås avsatt 7,6 mill. kroner. Av det regulære bidraget klassifiseres 60 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA), som budsjetteres under kap. 170, post 78 på programområde 03.

3 FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har som sitt primære mandat å oppnå matsikkerhet for alle. FAO arbeider for å bedre ernæring, og for å bidra til bedre levekår for folk på landsbygda og ved kysten. FAO er en av de største særorganisasjonene i FN-systemet, og er den viktigste organisasjonen for utarbeidelse av internasjonale retningslinjer for primærnæringene. FAO har 191 medlemsland. FAO har programmer i nærmere hundre av de fattigste medlemslandene, og bidrar med informasjon, kapasitetsbygging og faglig veiledning til landbruks- og fiskeridepartementer og andre sentrale institusjoner.

FAOs budsjett for 2010-2011 er på USD 2,26 mrd., inkludert beregnete frivillige tilleggsmidler på USD 1,36 mrd. Norge bidro i 2009 med 154 mill. kroner i tilleggsmidler, hvorav 35 mill. kroner over kap. 170, post 76. Norge var femte største bidragsyter av tilleggsmidler blant medlemslandene i 2009.

Norge deltar i FAOs styre i perioden 2009-2011 og har som hovedmål å bidra til gjennomføring av reformen av organisasjonen. FAOs generalkonferanse skal velge ny generaldirektør i juni 2011.

Mål

• Reduksjon av antallet mennesker som lider av sult og gradvis sikre en verden der alle mennesker til enhver tid har tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse.

• Reduksjon av fattigdom og bidra til økonomisk og sosialt framskritt for alle, med økt matproduksjon, bygdeutvikling og bærekraftig livsgrunnlag.

• Bærekraftig forvaltning og bruk av naturressurser, inkludert land, vann, luft, klima og genetiske ressurser til fordel for nåværende og fremtidige generasjoner.

Rapport 2009

FAOs mandat innebærer at organisasjonen bør være en hjørnestein i den internasjonale arkitekturen for matsikkerhet og landbruk. FAO har en spesielt sentral rolle i håndteringen av den globale matkrisen. Det ble i forbindelse med toppmøtet om matsikkerhet i 2009 vedtatt at FAOs komité for verdens matsikkerhet (CFS) skal reformeres for å bli den viktigste globale plattformen for matsikkerhet og samle land, FN-organisasjoner, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og private aktører til styrket partnerskap.

FAO har også en viktig rolle å spille i klimaspørsmål, både relatert til skog og jordbruk. Det er beregnet at jordbrukssektoren bidrar med om lag 14 pst. av de totale globale klimagassutslippene, mens utslipp fra avskoging bidrar med opp mot 17 pst. Tiltak innenfor skog- og jordbrukssektoren er relevante både ut fra effekt på klimagassreduksjoner og tilpasning til klimaendringer, inkludert matsikkerhet, og det er viktig å se disse elementene i sammenheng og søke synergier.

FAO er den viktigste skogfaglige institusjon i FN-systemet. FAO har i en årrekke drevet kompetansebygging og bidratt til oversikter og kunnskap om verdens skogressurser og støtte til arbeidet med en mer bærekraftig forvaltning av verdens skoger. Dette arbeidet inngår som en nødvendig basis også for arbeidet med skog og klima. Norge legger vekt på FAOs betydning for å skape en helhetlig forståelse av bærekraftig forvaltning av jord- og skogressurser, og at slik forvaltning er grunnleggende også i arbeidet med klimautfordringene. Sammen med UNDP og UNEP har FAO etablert et felles FN-program for bekjempelse av avskogning (UN REDD Programme), som er en viktig kanal for norske midler under Klima- og skoginitiativet.

FAO har ansvar for det globale arbeidet for å sikre det genetiske mangfoldet innen landbruk og matproduksjon. Fra norsk side er man sterkt engasjert i dette og deltar aktivt i fora under den Internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Videre deltar Norge aktivt i FAOs kommisjon for genetiske ressurser, derunder gjennomføring av den flerårige handlingsplanen som omfatter genetiske ressurser til skog og fisk i tillegg til planter- og husdyrgenetiske ressurser.

Handel med landbruksvarer over landegrenser utgjør en økt trussel for bl.a. miljø og helse. FAO, i samarbeid med partnere, arbeider for å bedre mattrygghet og motvirke miljøødeleggelse gjennom internasjonale ordninger som har sitt sekretariat i FAO. Dette gjelder bl.a. retningslinjer for matvarestandarder (Codex Alimentarius) og systemer for å forebygge spredning av sykdommer og skadedyr som rammer avlinger og husdyr på tvers av nasjonale grenser. FAO har videre en sentral rolle i arbeidet mot fugleinfluensa, noe som har bidratt til at antall utbrudd har latt seg kontrollere.

FAO spiller en sentral rolle i utviklingen av globale retningslinjer innen fiskeri og havbruk, og for faglig og forvaltningsmessig kompetansebygging. Det ble i 2009 oppnådd enighet om en bindende havnestatskontrollavtale. Når den trer i kraft, vil den være et viktig skritt på veien mot bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Globale retningslinjer for dyphavsfiske på det åpne hav ble vedtatt i 2008, og et program for implementering ble presentert på møtet i FAOs fiskerikomite i 2009. Norge har vært en pådriver i begge disse prosessene.

Arbeidet med å følge opp anbefalingene i den eksterne evalueringen av FAO fortsatte i 2009. Dette er den mest omfattende reformprosess som er satt i gang i en FN-organisasjon noensinne, og omfatter bl.a. innføring av et nytt resultatrammeverk for mer strategisk fokus, restrukturering av administrasjonen i hovedkvarteret, økt delegering til landkontorer og endringer i styringsstrukturen. Omtrent 20 pst. av anbefalingene er nå gjennomført. Norge har gjennom sin styreplass i FAO og i bilaterale møter med FAO vært kritiske til for langsom gjennomføring av anbefalingene i reformen og etterlyst bedre styring med større fokus på resultatoppnåelse. Dette medførte at Norge i 2009 besluttet å redusere sin frivillige støtte til FAO og ikke inngå ny samarbeidsavtale for 2010-2011, jf. omtale under kap. 170.76.

Budsjett 2011

Norges faste andel av FAOs regulære budsjett er fastsatt til 0,786 pst. Av det regulære bidraget forutsettes 51 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 170, post 78 under programområde 03. For 2011 foreslås bevilget 11,7 mill. kroner under programområde 02 for dekning av pliktige bidrag.

NATO

Situasjonsbeskrivelse

NATO har en nøkkelrolle for transatlantisk sikkerhet. Alliansen har siden den kalde krigens avslutning vært i kontinuerlig omforming for å tilpasse seg nye oppgaver. For Norge er det viktig at omformingen videreføres og sikrer NATOs relevans og troverdighet som forsvarsallianse og sikkerhetspolitisk instrument. NATO må fortsatt være det sentrale forum for transatlantisk dialog, solidaritet og samhold, og være i stand til å møte nye sikkerhetsutfordringer. Det er viktig å finne en god balanse mellom engasjementet i freds- og stabiliseringsoperasjoner som i Afghanistan og tilstrekkelige ressurser og oppmerksomhet om utfordringene i alliansens nærområder. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å sette disse problemstillingene høyt på NATOs dagsorden fram mot vedtak om et nytt strategisk konsept for NATO på toppmøtet i Portugal høsten 2010.

ISAF-operasjonen i Afghanistan forblir NATOs høyest prioriterte operasjon. I tillegg til de pågående stabiliseringsoperasjonene vil det i tiden framover bli lagt vekt på å videreføre og styrke innsatsen for trening og opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker. NATO er i dag også involvert i oppdrag på Balkan, i Middelhavet og Irak. Alliansen gir også noe støtte til Den afrikanske unions arbeid for fred og sikkerhet i Afrika, og bidrar til å bekjempe piratvirksomhet utenfor Somalia. Alliansen legger stor vekt på styrket samarbeid og koordinering med andre aktører, inkludert den afghanske regjering, FN og EU.

NATO har et eget samarbeid med Russland, Ukraina og Georgia. Samarbeidet med Russland ble pga. Georgia-konflikten lagt på is en periode, men er nå gjenopptatt og gjenstand for omstrukturering og fornyelse. Regjeringen vil legge stor vekt på praktisk samarbeid og dialog mellom NATO og Russland og at NATO-Russlandrådet (NRC) aktivt benyttes for konsultasjoner også på politisk nivå. NATO samarbeider i tillegg nært med et trettitalls andre land i Europa, Asia, Midtøsten og Afrika om fremme av sikkerhet, stabilitet og sivil kontroll over de militære styrker. Partnernasjonene gir viktige bidrag til NATOs operasjoner. Regjeringen vil legge vekt på å videreutvikle dette samarbeidet.

NATO har satt i verk en rekke tiltak for å følge opp FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet. Norge er blant pådriverne for å styrke NATOs gjennomføring av SR1325. Det skal til NATOs toppmøte i november ferdigstilles en omfattende handlingsplan med anbefalinger knyttet til videre integrering av SR1325 i alliansens operasjoner.

Et nytt strategisk konsept for NATO vil bli vedtatt på toppmøtet i Portugal i 2010. I utarbeidelsen av et nytt konsept vil Norge særlig fremheve betydningen av NATOs kjerneoppgaver, kollektivt forsvar gjennom artikkel V i Atlanterhavspakten. Fra norsk side vil også revitalisering av NATOs partnerskap – særlig partnerskapet med Russland –samt NATOs rolle når det gjelder nedrustning og ikkespredning, tillegges stor vekt. I tillegg vil NATOs operasjoner, samarbeidet med EU og andre internasjonale aktører og reform av NATO, være viktige spørsmål for Alliansen.

Mål

• Videreføre NATO-medlemskapet som bærebjelke i Norges sikkerhetspolitiske engasjement.

• Trygge medlemslandenes frihet og sikkerhet med utgangspunkt i Atlanterhavspakten, FN-pakten og på grunnlag av felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet.

• Ivareta norsk sikkerhet og bidra til alliert solidaritet og internasjonal fred og stabilitet gjennom deltakelse i alliansens operasjoner. Operasjonen i Afghanistan er en hovedprioritet.

• Bidra til å sikre NATOs evne til å gjennomføre fredsoperasjoner på anmodning fra og til støtte for FN.

• Videreføre den politiske og militære omforming med sikte på å bevare NATOs relevans og rolle som det viktigste transatlantiske forum for sikkerhetsspørsmål.

• Styrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer så vel innad i alliansen som med Russland og andre partnerland, med FN, EU, OSSE og AU.

Rapport 2009

Arbeidet i 2009 var i stor grad preget av oppfølgingen av toppmøtet i Strasbourg/Kehl i april 2009 samt de første faser av prosessen fram mot et nytt strategisk konsept. Alliansen videreførte i 2009 stabiliseringsoperasjonen i Afghanistan (ISAF), fredsoperasjonen i Kosovo (KFOR), treningsmisjonen i Irak (NTM-I) samt den maritime overvåkningsoperasjonen i Middelhavet (OAE). En NATO-operasjon til støtte for kampen mot piratvirksomhet ble gjennomført. Samtidig ble støtte til AUs operasjon i Somalia (AMISOM) videreført. Disse ulike operasjonene illustrerer klart NATOs brede ansvarsområde.

Samarbeidet mellom NATO og EU forble begrenset også i 2009. Man maktet ikke å utvikle det strategiske partnerskap mellom de to organisasjonene, som Norge og et flertall andre allierte mener er viktig. For å søke å komme noe videre i prosessen tok Norge del i flere initiativ på NATO-siden, uten at dette førte til konkrete resultat. Samtidig er det positivt å notere større engasjement for dette spørsmålet hos NATOs nye generalsekretær og EUs nye høyrepresentant for utenrikssaker. Det er et visst håp om at dette vil kunne bidra til å skape noe mer fremdrift på dette feltet.

Norge orienterte NATOs faste råd om utviklingen i Nordområdene og samarbeidet nært med Island om en NATO-konferanse i Reykjavik om sikkerhet i Nordområdene.

Forholdet mellom NATO og Russland var i 2009 fremdeles preget av uenighet om en rekke spørsmål som særlig kom til uttrykk etter Georgiakonflikten i 2008, da samarbeidet i NATO-Russlandsrådet (NRC) ble suspendert. Samtidig har man i alliansen tatt fatt i arbeidet med å omstrukturere og fornye NATO-Russlandsrådet for bedre å kunne drøfte og behandle felles sikkerhetsutfordringer. Russiske tanker om en ny europeisk sikkerhetsstruktur og et konkret forslag til en egen sikkerhetstraktat mellom Russland og NATO-landene har vært diskutert internt i alliansen. Det er generell enighet om at det ikke er grunnlag for å endre den bestående sikkerhetsarkitekturen der NATO utgjør et tyngdepunkt for medlemslandene, men relevante aspekter ved det russiske forslaget, som ønsket om åpenhet og forutsigbarhet i forholdet, vil trolig bli gjenstand for en diskusjon med Russland i tiden fremover. Norge har vært aktiv i arbeidet med å styrke og videreutvikle den politiske dialogen mellom NATO og Russland i NATO-Russlandsrådet. Norge har også i 2009 tatt til orde for at NRC aktivt må brukes som forum både for samlende og splittende saker. Norge ønsker at NRC blir et mer robust forum som er bedre i stand til å motstå politiske klimaskifter.

Samarbeidet mellom NATO og partnerlandene har vært et viktig tema også etter toppmøtet Strasbourg/Kehl i 2009. Det gjelder særlig forholdet til landene på Vest-Balkan samt til Ukraina og Georgia. I tillegg ble kontakten med land i Sentral-Asia, Kaukasus, Middelhavs-regionen, Midtøsten og med kontaktlandene Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand videreført. Både Albania og Kroatia tiltrådte formelt alliansen på toppmøtet i Strasbourg/Kehl. Makedonia vil starte medlemsskapforhandlinger med NATO når uenigheten med Hellas om navnespørsmålet er løst. Toppmøtet i Bucuresti i 2008 gjorde det videre klart at både Ukraina og Georgia vil bli medlemmer av NATO, og dette ble bekreftet i Strasbourg/Kehl. Det er imidlertid nødvendig at begge land gjennomfører omfattende reformer før medlemskap er aktuelt. Det praktiske samarbeidet med begge land ble videreført i 2009. Etter presidentskiftet i Ukraina er imidlertid NATO-medlemskap ikke lenger på den politiske agendaen, men den nye politiske ledelsen ønsker å fortsette det praktiske samarbeidet med NATO.

Samarbeidet med Bosnia-Hercegovina og Montenegro ble videreført i form av intensivert dialog, som innebærer forberedelser til eventuell status som kandidatland. Begge land søkte om kandidatstatus (MAP) i 2009. Som følge av god framdrift i reformprosessen fikk Montenegro innvilget MAP i desember 2009. I april 2010 ble MAP også innvilget til Bosnia-Hercegovina, men på den betingelse at alle faste forsvarseiendommer registreres som statseiendom. Samarbeidet med Serbia ble i 2009 ytterligere styrket innenfor rammen av Partnership for Peace (PfP). Serbia fikk på plass sitt første individuelle partnerskapsprogram og en egen sendemann ble akkreditert til NATO. Den serbiske regjeringen fortsatte med å gi uttrykk for at de ønsker å gjøre full nytte av PfP-medlemskapet, samtidig som de ikke har medlemskap i NATO som mål.

Toppmøtet i Strasbourg/Kehl i april 2009 ga generalsekretæren i oppdrag å starte arbeidet med et nytt strategisk konsept for alliansen. Norge har arbeidet aktivt i denne prosessen for å fremme viktige norske synspunkter som nevnt foran.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås avsatt 52 mill. kroner til NATOs sivile budsjett og NATOs parlamentarikerforsamling.

Internasjonale nedrustningsforhandlinger

Situasjonsbeskrivelse

I flere år har tradisjonelle nedrustningsfora vært preget av stillstand, men dette bildet kan nå endre seg. Skiftet av amerikansk administrasjon har skapt ny dynamikk i de internasjonale nedrustningsforhandlingene. Blant de oppmuntrende trekk de siste månedene er ikke-spredningsavtalen (NPTs) tilsynskonferanse, som i 2010 fikk et positivt utfall med vedtak av et offensivt arbeidsprogram på nedrustning og ikke-spredning. Det er oppløftende at NPT-konferansen besluttet konkrete tiltak for å få fart i arbeidet med å opprette en sone fri for masseødeleggelsesvåpen i Midtøsten. Washington-toppmøtet om atomsikkerhet i april 2010 forpliktet statene til å sikre alt følsomt kjernefysisk materiale innen fire år. Den nye avtalen mellom USA og Russland om kontrollerbare nedskjæringer av de strategiske atomvåpnene i 2010, kan være første skritt på veien mot dypere kutt i de kjernefysiske arsenalene, alle kategorier atomvåpen og etterhvert alle kjernevåpenstater.

Det er av stor betydning å få engasjert de andre atomvåpenmaktene i nedrustningsprosessen. Iran og Nord-Korea er imidlertid fortsatt de store usikkerhetsfaktorene. Det er viktig å oppnå en løsning på uenigheten mellom NATO og Russland om veien videre for Konvensjonen om konvensjonelle våpen i Europa (CFE). CFE-avtalens fremtid er fortsatt preget av usikkerhet. Fra NATO-hold arbeides det nå med et forslag til et rammeverk med Russland som grunnlag for en ny avtale for konvensjonell nedrustning i Europa. Spørsmålet om utvikling av et missilforsvar for Europa i NATO-regi vil kunne komplisere nedrustningsarbeidet med Russland. Mens det i 2009 var enkelte tegn på at Nedrustningskonferansen i Genève omsider kunne komme til enighet om et arbeidsprogram, er situasjonen i 2010 like fastlåst. Dette illustrerer behovet for dyptgripende reformer av det internasjonale nedrustningsmaskineriet. Amerikansk ratifikasjon av avtalen om forbud mot kjernefysiske prøver (CTBT) ville trolig føre til at andre nøkkelland som Kina også ville la seg folkerettslig binde av avtalen.

Imidlertid vil en ikke oppnå ikrafttredelse av CTBT før også land som Nord-Korea, Iran, Syria og Egypt har sluttet seg til. Innenfor Konvensjonen om kjemiske våpen (CWC) er det voksende usikkerhet om USA og Russland makter å gjennomføre sine forpliktelser om å ødelegge lagrene av kjemiske våpen innen tidsfristen i 2012. I tillegg er det en voksende spenning mellom vestlige land som ønsker økt fokus på CWCs ikke-spredningsforpliktelser, og utviklingslandene som er opptatt av å få lagt forholdene bedre til rette for å nyte godt av fremskritt innen kjemisk vitenskap. Samme type motsetning, dvs. ikke-spredning versus fredelig bruk, gjør seg også gjeldende blant partene til Biologivåpenkonvensjonen.

Mål

Norske målsettinger ligger nedfelt i St.meld. nr. 27 (2007-2008) Nedrustning og ikke-spredning, som Stortinget sluttet seg til høsten 2008. De viktigste er:

• Arbeide aktivt for sikkerhet på lavest mulig rustningsnivå gjennom folkerettslige bindende avtaler.

• Fortsette arbeidet for å oppnå en verden fri for masseødeleggelsesvåpen basert på forpliktende og verifiserbare avtaler som omfatter alle land.

• Arbeide aktivt for å motvirke et nytt kjernefysisk våpenkappløp og identifisere konkrete tiltak for å nå målet om en kjernevåpenfri verden.

• Gjennom tilnærmingsmåten humanitær nedrustning fortsette arbeidet med avskaffelse av våpen som forårsaker uakseptable humanitære lidelser basert på dokumentasjon og erfaring fra felt, bidra til styrket implementering av eksisterende avtaler som Konvensjonen om klaseammunisjon og Minekonvensjonen, samt fremme forståelsen av forbindelsen mellom væpnet vold og utvikling.

• Videreføre den pådriverrolle Norge har internasjonalt for å oppnå enighet om et styrket ikke-spredningsregime samtidig som det gjennomføres nye kutt i de kjernefysiske arsenaler.

• Gitt NATOs betydelige konvensjonelle avskrekningsevne, vil Norge arbeide for at NATO legger mindre vekt på atomvåpen i sin sikkerhetspolitikk. Dette er viktig for å legge forholdene til rette for nye nedrustningstiltak og for NPT-prosessen. Norge vil arbeide aktivt for å gjenopprette internasjonal enighet om kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning og derved bidra til at NPT kan bane vei for en verden fri for atomvåpen. Et viktig bidrag til slikt brobyggingsarbeid vil være å forene utviklingslandenes legitime ønsker om å høste fordel av vitenskapelige fremskritt innenfor områder som atomkraft, helse og kjemisk industri, med nødvendige tiltak for å hindre at følsomt materiale kommer på avveie eller brukes til våpenformål. Norge vil derfor arbeide nært med allierte, likesinnede land og toneangivende land i Den alliansefrie bevegelsen (NAM).

• Regjeringen vil videreføre samarbeidet med norske og internasjonale forskningsmiljøer om nedrustning og ikke-spredning. Norge vil videre bidra aktivt i konsultasjonene om å løse utestående spørsmål knyttet til CFE og missilforsvar i NATO.

Rapport 2009

Norge videreførte sitt sterke engasjement for å støtte opp om de globale og folkerettslige bindende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene NPT, Biologivåpenkonvensjonen (BTWC) og CWC. I NPT-sammenheng har Norge bidratt med midler til prosjekter for å styrke det kjernefysiske ikke-spredningsarbeidet i utviklingsland, og Norge var med på å støtte et prosjekt som førte til at Traktaten om en atomvåpenfri sone i Afrika omsider kunne tre i kraft. Norge har ytterligere styrket sitt engasjement i NATO for å øke vektlegging av nedrustningsdimensjonen i alliansen. Norge har vært en aktiv pådriver for at CTBT skal tre i kraft så snart som mulig. Norge har videreført sin tradisjon med å arbeide på tvers av politiske og geografiske grupperinger med sikte på å bygge bro over motsettinger og motvirke polarisering.

Dette har vært viktig i NPT-sammenheng (herunder 7-landssamarbeidet), men også i BTWC og CWC. I den forbindelse har Norge utviklet spesielt gode samarbeidsrelasjoner med Indonesia, hvor begge land sammen med FN-sekretariatet har arrangert seminarer om masseødleggelsesvåpen (MØV) og BTWC-relaterte spørsmål. Innenfor CWC har Norge bidratt med midler til Afrika-programmet til Organisasjonen for forbud av kjemiske våpen (OPCW) for å tydeliggjøre vårt engasjement for å bistå utviklingsland i å gjennomføre sine CWC-forpliktelser og legge forholdene bedre til rette for at afrikanske land kan høste fordelene av fremskritt innenfor kjemisk vitenskap.

Norge har videre støttet opp om FN-sekretariatets arbeid med å fremme nasjonal oppfølging av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1540 mot spredning av MØV. Denne støtten har hovedsakelig vært rettet mot utviklingsland, og dermed bidratt til at disse landene får lettere tilgang på kunnskap og teknologi innenfor sivile kjernefysiske anvendelser, og biologisk og kjemisk vitenskap. Norge har i perioden støttet aktivt opp om internasjonale bestrebelser på å nå frem til politiske forhandlingsløsninger på striden omkring de kjernefysiske aktivitetene til Iran og Nord-Korea.

Norge har støttet opp om initiativer for å skape ny bevegelse i dialogen om fremtiden til CFE-regimet, og i denne sammenheng holdt fast ved viktigheten av å sikre et regime som opprettholder stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

Norge har samarbeidet med internasjonale forskningsorganisasjoner og FN om gjennomføring av opplæringsprogrammer innenfor nedrustning og ikke-spredning. Engasjering av det sivile samfunnet har vært en viktig prioritering for norske myndigheter.

Budsjett 2011

Det foreslås avsatt 11,7 mill. kroner.

Europarådet

Situasjonsbeskrivelse

Europarådet skal bidra til å sikre respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i hele Europa. Europarådet er det fremste forumet for regelverks- og standardutvikling på disse områdene. Organisasjonens samarbeidsområder omfatter i dag bl.a. utenrikspolitiske spørsmål, menneskerettigheter og rettslige spørsmål, likestilling, interkulturell dialog, utdanning, kultursamarbeid, mediespørsmål, sosiale spørsmål, helsevern, miljø- og landskapsvern, barne- og ungdomsspørsmål, idrett og samarbeid mellom kommuner og regioner. En rekke av fagdepartementene deltar i og er berørt av Europarådets aktiviteter.

Europarådet forvalter over 200 konvensjoner og utfører et viktig arbeid for å fremme medlemslandenes etterlevelse av inngåtte forpliktelser. Det er opprettet en rekke overvåkningsmekanismer hvorav den viktigste er Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Europarådet bidrar til stabilitet, konfliktforebygging og utvikling av demokratiske standarder i de 47 europeiske land organisasjonen omfatter. Det er samtidig klart at organisasjonen trenger modernisering og reform. Dette er generalsekretær Thorbjørn Jaglands viktigste prioritet. Blant annet er Menneskerettsdomstolen inne i en dyptgående krise på grunn av en drastisk økning i antall klagesaker de senere årene.

Mål

De overordnede prioriteringene for Norges innsats i Europarådet er å fremme menneskerettighetene, rettsstaten, demokratiet og godt styresett. Handlingsplanen fra Europarådets toppmøte i Warszawa i 2005 er fortsatt retningsgivende for regjeringens arbeid.

Regjeringens viktigste mål for samarbeidet i 2011 er å:

• sikre det europeiske menneskerettighetssystem og styrke Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å bringe balanse mellom antall klager og Domstolens evne til å behandle disse

• arbeide for reform og modernisering av organisasjonen, herunder gjennom støtte til generalsekretærens omfattende reformprogram

• styrke Europarådets arbeid i de nye demokratiene for å fremme organisasjonens kjerneverdier og bidra til stabilitet og konfliktløsning, bl.a i Sør-Kaukasus og på Vest-Balkan

• utvikle samarbeidet og bedre koordineringen mellom Europarådet og EU og mellom Europarådet og OSSE

• styrke Europarådets arbeid for å hindre menneskehandel og arbeidet med inter-kulturell dialog, likestilling, godt styresett på lokalplan og tiltak for sårbare grupper.

Rapport 2009

Tidligere stortingspresident Thorbjørn Jagland ble i september 2009 valgt til generalsekretær i Europarådet på grunnlag av et program for omfattende reformer og modernisering. Hovedområder i programmet er sterkere politisk lederskap, reform av budsjettprosessen, gjennomgang av alle aktiviteter med sikte på klarere prioriteringer, og styrking av Europarådets rolle i den europeiske samarbeidsarkitekturen. Behovet for reformer har lenge vært fremhevet fra norsk side. Regjeringen besluttet derfor i 2009 å støtte den nye generalsekretærens reformprogram også økonomisk. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2009-2010) omdisponerte Stortinget 1,75 mill. kroner til dette arbeidet innenfor Utenriksdepartementets budsjett.

Selv med betydelig økning i Menneskerettsdomstolens kapasitet siste år, fortsetter problemene å forverre seg fordi antall nye klager er høyere enn de som avsluttes. Etterslepet er nå på om lag 125 000 saker. Arbeidet med å bedre den vanskelige situasjonen har hatt høyeste prioritet for regjeringen også i 2009.

Norge deltok aktivt i forberedelsen og gjennomføringen av Interlaken-konferansen i februar 2010 om reform av Domstolen. Norge legger særlig vekt på å bedre gjennomføringen av Menneskerettskonvensjonen i medlemstatene, redusere flommen av klare avvisningssaker, øke saksbehandlingskapasiteten gjennom opprettelse av en bedre silingsmekanisme og arbeide for tilstrekkelige ressurser.

Regjeringen er tilfreds med at Russland som siste medlemsland i 2010 ratifiserte Protokoll 14 til Den europeiske menneskerettskonvensjon om effektivisering av Domstolen. Protokoll 14 trådte i kraft i juni 2010.

Etter at utenriksminister Støre og Europarådets generalsekretær i mars 2008 undertegnet avtalen om opprettelse av et menneskerettsfond i regi av Europarådet, har Norge og andre givere bidratt med 3,7 mill. euro til fondet. Med midler fra fondet arbeides det nå med flere prosjekter for å forbedre den nasjonale gjennomføring av menneskerettighetskonvensjonen og bidra til å redusere antall klager til Domstolen.

Europarådet utfører et omfattende arbeid for å påse at medlemslandene følger opp sine forpliktelser. Situasjonen i Sør-Kaukasus og på Vest-Balkan har preget arbeidet i 2009. Det gjelder særlig konflikten mellom Georgia og Russland om utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia i august 2008, situasjonen i Kosovo etter uavhengighetserklæringen og situasjonen i Bosnia-Hercegovina. Norge bidro også i 2009 med støtte til handlingsplaner for enkelte land.

En avtale av 2007 har gitt ny dynamikk til samarbeidet mellom Europarådet og EU. Styrking av politiske konsultasjoner, bedre samordning og mer aktiv deltagelse fra EU og EU-kommisjonen i prosjekter i regi av Europarådet har gitt gode resultater. EU er en stor bidragsyter til Europarådets aktiviteter. Fokus nå er på Lisboa-traktatens konsekvenser for samarbeidet og EUs tilslutning til Den europeiske menneskerettskonvensjon. Samarbeidet med OSSE på de fire identifiserte områdene toleranse og ikke-diskriminering, menneskehandel, nasjonale minoriteter og kamp mot terrorisme, anses å være i god framgang.

En rekke tiltak for sårbare grupper ble gjennomført i 2009, bl.a. mot menneskehandel, diskriminering og intoleranse, mot vold mot kvinner og for funksjonshemmedes og barns rettigheter. Arbeidet for likestilling er høyt prioritert.

Regjeringen ser det som viktig å styrke Europarådets innsats for tverkulturell dialog. Norge yter et verdifullt bidrag til dette arbeidet gjennom Det europeiske Wergelandsenteret. Senteret åpnet i mai 2009. Det er stor interesse for senteret i Europarådets medlemsland

Budsjett 2011

Kap. 116, post 70 dekker Norges pliktige bidrag til Europarådets ordinære budsjett, pensjonsbudsjett og ekstraordinære budsjett, samt budsjett for delavtalene om Europarådets utviklingsbank, Venezia-kommisjonen og Nord/Sør-senteret.

For 2011 foreslås avsatt 39,5 mill. kroner til dette.

Det foreslås videre avsatt 1,75 mill. kroner til reformtiltak i Europarådet. Midlene foreslås i 2011 bevilget under kap. 118, post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter, jf. mer omtale under denne posten. Disse midlene til reformtiltak i Europarådet inngår ikke som del av Norges pliktige bidrag til organisasjonen.

Internasjonale råvareorganisasjoner

Mål

Bevilgningen dekker Norges forpliktelser til Den internasjonale kaffeorganisasjonen. Midlene skal sette organisasjonen i stand til å bidra med statistikk- og informasjonsarbeid samt noe faglig bistand. Kaffe er en viktig eksportvare for mange utviklingsland, og er den nest største omsatte råvare i verdi etter olje. Samarbeidet innen kaffeorganisasjonen er viktig for å fremme bedre forhold innenfor denne sektoren når det gjelder informasjonsutveksling, samarbeidsprosjekter rettet mot kompetansebygging for å forbedre produksjonsforhold, arbeidsforhold, samt leveranser og kvalitet. Norge er en av verdens største konsumenter av kaffe og har således interesse av godt samarbeid og gode produksjonsforhold samt sikre leveranser av kaffe av god kvalitet.

Budsjett for 2011

For 2011 foreslås avsatt 185 000 kroner.

Ymse organisasjoner

1 Østersjørådet

Mål

• Norsk deltakelse i Østersjørådet utgjør en del av Norges nærområdepolitikk.

• Samarbeidet gir en god mulighet for Norge til politisk dialog og konkret prosjektsamarbeid i et forum der alle land i regionen er medlemmer, inkludert Norge og Island. Europakommisjonen er også medlem.

• At Russland også er medlem i Østersjørådet, innebærer at landet deltar i et samarbeid på linje med både EU-medlemmer og EØS-medlemmer. Dette er i norsk interesse.

• Østersjørådet vedtok en reform i juni 2008, den såkalte Riga-beslutnigen, der det ble lagt vekt på at rådet må bli mer operativt og ha større fokus på prosjekter. Denne er blitt fulgt opp i 2009 og 2010 av det danske og litauiske formannskapet med sterk støtte fra Norge.

• Det er viktig å gjøre Østersjørådet mer synlig, slik at dets rolle som et sentralt forum for både politisk dialog og prosjektsamarbeid kommer klarere frem. Norge vil bidra til dette under sitt formannskap 2010-11.

Rapport 2009

Østersjørådet er et råd av utenriksministre og utgjør det sentrale koordinerende rådet for det brede samarbeidet i østersjøregionen. Midlene til posten i 2009 ble benyttet til å dekke Norges pliktige bidrag til driften av rådets sekretariat i Stockholm. En del av bevilgningen er øremerket for miljøformål. Formannskapet i Østersjørådet går på rundgang mellom medlemslandene etter en avtalt rotasjon, og formannskapet i løpet av året ble delt mellom Danmark og Litauen. Det danske formannskapet hadde blant annet energisamarbeidet høyt på sin prioriteringsliste, mens Litauen la mest vekt på innovasjon innenfor næringslivssamarbeidet, regionalt og grenseoverskridende samarbeid samt utvikling av forholdet til den russiske oblasten Kaliningrad og Hviterussland. Hviterussland er observatør i Østersjørådet.

Norge har i 2009, i likhet med foregående år, hatt fokus på en videreutvikling av Østersjørådet som organisasjon, energi, bærekraftighet, miljø, menneskehandel og organisert kriminalitet. Energisamarbeidet er organisert i Baltic Sea Region Energy Co-operation, der Olje- og energidepartementet er engasjert. Bærekraftig utvikling ivaretas av Baltic 21, der Finansdepartementet representerer Norge. Menneskehandel har Task Force on Trafficking in Human Beings som sitt viktigste arbeidsredskap. Norske departement, direktorater og andre statlige, regionale og kommunale institusjoner samt privat sektor, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner var engasjert i til sammen om lag 30 saksfelter med relevans for samarbeidet i regionen.

Budsjett 2011

Norge har i perioden juli 2010 til juni 2011 formannskapet i Østersjørådet og vil legge Østersjørådets fem egne prioriterte satsingsområder til grunn. I tillegg vil Norge ha tre særskilte prioriterte felt: Styrking og forbedring av organisasjonen med sikte på å gjøre den mer prosjekt- og resultatorientert; maritim politikk, samt menneskehandel. Formannskapet vil ikke ha noen innvirkning på Norges faste bidrag til budsjettet.

For 2011 foreslås avsatt 1,3 mill. kroner. Beløpet vil i likhet med tidligere år gå til å dekke Norges pliktige bidrag og benyttes til drift av Østersjørådets sekretariat i Stockholm, inklusive Rådets arbeid med miljø/bærekraftighet. Beløpet utgjør Norges andel av budsjettet, som er 12 pst.

2 Det europeiske institutt

Situasjonsbeskrivelse

Gjennom samarbeidet med amerikanske myndigheter, Kongressen, Europakommisjonen, EUs medlemsland og andre europeiske land gjør Det europeiske institutt en betydelig innsats for fremme av transatlantisk dialog i Washington. Instituttets mål er å spre informasjon om betydningen av transatlantisk samarbeid. Det har vist stor evne til å kunne treffe et bredt publikum med høyt profilerte innledere og dagsaktuelle tema. Også representanter fra norske myndigheter har gjennom instituttets arrangementer mulighet til å presentere norske synspunkter på ulike spørsmål. Samarbeidet med instituttet er også verdifullt sett fra et norsk synspunkt, fordi det gir inntak i europeiske prosesser og europeiske samtalepartnere.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås avsatt 85 000 kroner.

3 Den internasjonale havrettsdomstol

Mål

Den internasjonale havrettsdomstol i Hamburg ble opprettet gjennom FNs havrettskonvensjon av 1982, som Norge ratifiserte 24. juni 1996. Konvensjonspartene kan ved skriftlig erklæring akseptere denne domstolen og/eller en eller flere av de andre tvisteløsningsorganene som er listet opp for å løse tvister på en bindende måte. Havrettsdomstolen har en sentral rettsskapende funksjon innen deler av den moderne havrett. En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge. Havrettskonvensjonen sikrer vesentlige nasjonale interesser og fremmer internasjonal stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette innebærer også aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av Havrettskonvensjonen.

Rapport 2009

Havrettsdomstolen avholdt to sesjoner i 2009, og har for øyeblikket to saker til behandling. Den første saken gjelder tvist om den maritime avgrensing mellom Bangladesh og Myanmar, den andre er en forespørsel fra Havbunnsmyndigheten om rådgivende uttalelse fra Havrettsdomstolens kammer for havbunnstvister om den garanterende stats ansvar under Havrettskonvensjonens del XI for skadevoldende handlinger foretatt i Området av private aktører.

Budsjett 2011

I 2010 ble det vedtatt et toårig budsjett. For 2011 foreslås derfor avsatt 1,0 mill. kroner til dekning av Norges pliktige bidrag.

4 FNs internasjonale straffedomstoler

Jugoslaviadomstolen

Mål

Jugoslaviadomstolen (ICTY) ble etablert av Sikkerhetsrådet i 1993 (resolusjon nr. 827). Domstolens mandat er å straffeforfølge personer som er ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia etter 1. januar 1991. Domstolen har sete i Haag, Nederland.

Rapport

ICTY opererer nå med full kapasitet. Domstolen estimerer at de fleste rettssakene vil være behandlet i løpet av 2013, med unntak av Karadzic-saken som har estimert sluttdato i 2014. Domstolen er av denne grunn forsinket i forhold til tidligere estimert sluttdato. To arrestordrer er fortsatt utestående. Eventuelle arrestasjoner og overlevering av disse personene vil føre til ytterligere forsinkelser.

Det forutsettes at tiltalte personer blir pågrepet og overlevert til domstolen, men domstolen opplever fremdeles samarbeidsproblemer med stater i det tidligere Jugoslavia. Domstolen arbeider med å overføre saker som involverer mellomledere og tjenestemenn på lavere nivå, til nasjonale domstoler. En forutsetning for overføring er oppbygging av effektive og betryggende nasjonale rettssystemer. Domstolen har iverksatt interne effektivitetstiltak for å implementere avviklingsstrategien. Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i ICTY, som spiller en viktig rolle for det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i det tidligere Jugoslavia. Norge har inngått soningsavtale med domstolen. Norge har også inngått avtale med domstolen om gjenbosetting av vitner. Norge har støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle. Fra norsk side vil man fortsatt arbeide aktivt for at domstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold slik at den kan få fullført sitt mandat.

Rwandadomstolen

Mål

Den internasjonale straffedomstol for Rwanda (ICTR) ble etablert av FNs Sikkerhetsråd i 1994 (resolusjon nr. 955). Domstolens mandat er å straffeforfølge alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett i Rwanda, samt rwandiske borgere ansvarlige for slike brudd i nabolandene, i perioden mellom 1. januar og 31. desember 1994. Domstolen har sitt sete i Arusha, Tanzania.

Rapport

Domstolen jobber for at alle rettssaker i første instans vil være gjennomført i løpet av 2010. Det kan imidlertid være faktorer utenfor domstolens kontroll som kan føre til forsinkelser, så som arrest og overlevering av tiltalte på et sent stadium. I tillegg kan ICTR i enkelte tilfeller være avskåret fra å overføre straffesaker til nasjonale domstoler. Dette har vært tilfellet med saker som er forsøkt overført bl.a. til Rwanda. Domstolen har på nåværende tidspunkt 11 utestående arrestordrer.

Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i ICTR, som spiller en viktig rolle for det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i regionen. Overføring av saker det er tatt ut tiltale i, forutsetter utbedringer i det rwandiske rettssystemet. Domstolen og det internasjonale samfunnet arbeider for å oppnå disse. Det følger av avviklingsstrategien at noen av sakene skal overføres til straffeforfølgning i samarbeidende tredjestater. Norge har også støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle.

Budsjett 2011

Det foreslås avsatt 7,8 mill. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til Jugoslaviadomstolen og 6,3 mill. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til Rwandadomstolen.

5 Havbunnsmyndigheten

Mål

Den internasjonale havbunnsmyndigheten er en av institusjonene etablert under FNs havrettskonvensjon av 1982 som Norge ratifiserte i 1996. Havbunnsmyndigheten skal forvalte mineralressursene på havbunnen på de store havdyp utenfor nasjonal jurisdiksjon til gagn for hele menneskeheten. Den kan tildele rettigheter til å søke etter og utnytte forekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og kan selv delta i slik virksomhet gjennom et særskilt foretak. Havbunnsmyndigheten vedtar regler, forskrifter og prosedyrer for undersøkelse og utnyttelse av mineralforekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og fører tilsyn med at regelverket overholdes. En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge fordi Havrettskonvensjonen sikrer vesentlige nasjonale interesser og fremmer fred og stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette innebærer også aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av Havrettskonvensjonen.

Rapport 2009

Havbunnsmyndigheten vedtok i 2000 den såkalte «Mining Code», med regler for utvinning av mangannoduler. Dette åpnet for muligheten for lete- og utvinningstillatelser for 15 år. Myndigheten har inngått avtaler med flere såkalte pionerinvestorer hvor det innvilges letetillatelser for 15 år. Selskapene avgir årsrapporter til Havbunnsmyndigheten. Forberedelsene til kommersiell mineralutvinning fortsetter. Under det siste statspartsmøtet 26. april til 7. mai 2010 kom man til enighet om et regelverk for undersøkelse etter og kartlegging av polymetalliske sulfider i det internasjonale havbunnsområdet. Forhandlingene om reguleringen av koboltrike ferromanganesiske jordskorper fortsettes på havbunnsmyndighetens 17. sesjon 25. april – 6. mai 2011.

Budsjett 2011

Havbunnsmyndighetens budsjett vedtas for toårsperioder og er basert på et nullvekstprinsipp. Det ble i 2010 vedtatt budsjett for 2011/2012. For 2011 foreslås derfor avsatt 480 000 kroner til dekning av Norges andel.

6 Den internasjonale straffedomstol

Mål

Den internasjonale straffedomstol (ICC) er en fast, internasjonal domstol med myndighet til å straffeforfølge og dømme enkeltindivider for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er opprettet gjennom en traktat (Roma-vedtektene) av 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten 16. februar 2000. Roma-vedtektene trådte i kraft den 1. juli 2002. Domstolen har jurisdiksjon dersom forbrytelsen har funnet sted på territoriet til en statspart eller dersom forbryteren er borger av en statspart. Videre vil både enkeltstater og Sikkerhetsrådet kunne bringe situasjoner inn for domstolen, og hovedanklageren kan på gitte vilkår iverksette etterforskning på eget initiativ. Domstolen bidrar til økt beskyttelse for grunnleggende verdier forankret i folkeretten. Det er i tråd med regjeringens mål i Soria Moria-erklæringen å videreutvikle folkeretten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner. Domstolens sete ligger i Haag, Nederland.

Rapport 2009

Domstolen er nå fullt operativ. Den har hittil fått henvist fem situasjoner til behandling. Tre fra statsparter: situasjonen vedrørende The Lord’s Resistance Army i Uganda, situasjonen i Ituri i DR Kongo og situasjon i Den sentralafrikanske republikk i tiden etter landets ratifikasjon av Roma-vedtektene i 2002. Hovedanklageren har henvist situasjonen i Kenya etter valget i 2007 – 2008. I tillegg har FNs sikkerhetsråd har referert situasjonen i Darfur til domstolen (resolusjon nr. 1593).

Domstolen disponerer midlertidige lokaler frem til 2012. Det ble vedtatt på domstolens sjette statspartsmøte, som ble avholdt i New York i desember 2007, at Domstolen skal bygge et permanent lokale på Alexanderkazerne i Haag. Denne byggingen vil føre til en økning av domstolens budsjett. De totale kostnader for byggeprosjektet er anslått til om lag 190 mill. kroner. De årlige utgiftene til nedbetaling av lån og renter vil inkluderes i det foreslåtte budsjettet for etterfølgende år, som presenteres og vedtas på hvert statspartsmøte. Et tilbud om lån fra den nederlandske stat er akseptert, med 30 års nedbetalingstid. Betjeningen av lånet vil starte når medlemsstatene ikke lenger betaler leie for Domstolens midlertidige lokaler, mens renter vil påløpe fra 2010. Statenes bidrag vil beregnes årlig ut fra den gjeldende bidragsskalaen. Den samlede norske andelen av prosjektets totalkostnad vil iht. nåværende fordeling utgjøres om lag 2 mill. euro. Dette vil utlignes over 30 år, og fremkomme som en økning av det norske pliktige bidraget til Domstolens budsjett.

Budsjett 2011

Den internasjonale straffedomstols budsjett for 2011 fastsettes først i november 2010. Foreløpige anslag viser at Norges andel for 2011 vil være om lag 9,8 mill. kroner.

7 Urfolksdeltakelse Arktisk råd, Barentsrådet m.v.

Situasjonsbeskrivelse

Samarbeidet i Arktisk råd omfatter alle de åtte arktiske statene: Canada, Danmark (Grønland og Færøyene), Finland, Island, Norge, Sverige, Russland og USA. Formålet er å utvikle miljøsamarbeid og fremme bærekraftig utvikling i de arktiske områdene. Samarbeidet innen Arktisk råd er nå i betydelig vekst. Det legges fra norsk side stor vekt på betydningen av de arktiske urfolkenes aktive deltakelse i rådet der seks urfolksorganisasjoner, deriblant Samerådet, har status som faste deltakere.

Barentsrådet omfatter Norge, Sverige, Finland, Russland, Island, Danmark og EU-kommisjonen. Formålet er, gjennom samarbeid over grensene, å bedre økonomi, levekår og samarbeidsforhold i Barentsregionen. Det eksisterer innenfor Barentssamarbeidet en arbeidsgruppe for de tre urfolkene samer, nenetsere og vepsere, samt et eget urfolkskontor, i tillegg til at urfolkenes representanter alltid inviteres til Barentsrådets møter.

Mål

Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til urfolksrepresentanters deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene på områder der deres interesser er særlig berørt, samt å styrke deres forutsetninger for å delta i denne type samarbeid. Bevilgningen vil i første rekke nyttes til tilskudd til samisk deltakelse i Arktisk råd og Barentsrådet.

Rapport 2009

Midlene gikk i 2009 i all hovedsak til dekning av Sametingets deltakelse i Barentsrådet samt Samerådets og russiske urfolksrepresentanters deltakelse på Arktisk råds møter.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås avsatt 600 000 kroner.

8 Sekretariatet for Antarktistraktatsamarbeidet

Situasjonsbeskrivelse

Ved avslutningen av annen verdenskrig hevdet sju land suverenitetskrav i Antarktis (Storbritannia, Australia, Frankrike, New Zealand, Norge, Chile og Argentina). Storbritannias, Chiles og Argentinas kravområder dekker delvis hverandre. I tillegg hevdet USA og Sovjetunionen at de, uten å anerkjenne kravene og uten selv å fremme krav, hadde grunnlag for krav i Antarktis. Det vellykkede internasjonale forskningssamarbeidet som ble gjennomført i Antarktis under det internasjonale geofysiske år i 1957-58 førte til at Antarktistraktaten ble opprettet i 1959. Traktaten sikrer Antarktis som et demilitarisert område. Det er fri inspeksjonsrett og fri tilgang for forskning. Striden om suverenitetsspørsmålene er lagt til side ved at partene er enige om at verken traktaten selv eller tiltak truffet i dens levetid skal foregripe (prejudisere) partenes syn på suverenitetsspørsmålet. Alle traktatparter med særlig interesse og forskningsinnsats møtes til et årlig møte (Antarctic Treaty Consultative Meeting, ATCM) for å drøfte spørsmål av felles interesse og treffe beslutninger om forvaltningen av Antarktis. Traktatsamarbeidet har holdt en hel verdensdel utenfor skiftende konjukturer i verdenspolitikken og har åpnet for et enestående internasjonalt vitenskapelig samarbeid og lagt grunnlaget for internasjonalt samarbeid om bevaring av det sårbare og enestående naturmiljøet.

Mål

Et sekretariat for samarbeidet under Antarktistraktaten ble opprettet i 2004 i Buenos Aires. Sekretariatet skal bidra til en styrking og effektivisering av samarbeidet mellom partene til Antarktistraktaten. Viktigste oppgave er å betjene det årlige konsultative møtet under Antarktistraktaten (Antarctic Treaty Consultative Meeting ATCM) i nært samarbeid med vertslandet. En annen viktig oppgave er informasjonsspredning om Antarktistraktat-systemet og aktiviteter i Antarktis.

Rapport 2009

Sekretariatet har fungert etter hensikten, og har for tiden ni ansatte, hvorav seks i full stilling og tre på deltid. Sentrale oppgaver i 2009 var forberedelse og gjennomføring av det 32. konsultative møte under Antarktistraktaten (ATCM XXXII) i Baltimore, USA, og forberedelse av ATCM 33 i Punta Del Este, Uruguay. Man har også jobbet med utvikling en elektronisk dokumentdatabase med alle møtedokumenter og vedtak siden starten av Antarktistraktatsamarbeidet.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås avsatt 394 000 kroner.

Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

Situasjonsbeskrivelse

OSSE er et viktig forum for dialog og samarbeid om europeisk sikkerhet der både USA, europeiske land, samt Russland og øvrige land i Eurasia deltar. En rekke av medlemslandene har utfordringer som kun kan møtes gjennom en bred innsats som omfatter både militær-politiske, økonomiske og menneskerettslige aspekter.

Regjeringen ser OSSEs brede feltnærvær som organisasjonens fremste styrke. Gjennom såkalte sendelag i 18 av OSSEs 56 deltakerland støtter organisasjonen demokratisk utvikling, menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper i land på Vest-Balkan, i Sør-Kaukasus og Sentral-Asia.

Mål

• OSSE skal være en alleuropeisk sikkerhetsorganisasjon som gjennom politisk samarbeid og dialog skal forebygge konflikter og håndtere nye trusler mot europeisk sikkerhet så som organisert kriminalitet, menneskehandel og terrorisme.

• OSSE skal være pådriver for militær nedrustning og tillitsskapende tiltak mellom landene i regionen.

• OSSE skal bidra til utviklingen av stabile demokratier med respekt for menneskerettighetene og en bærekraftig økonomisk utvikling som et ledd i arbeidet for et fredelig og enhetlig Europa.

• OSSE skal bistå deltakerlandene i å bygge demokratiske institusjoner, gjennomføre demokratiske valg, beskytte menneskerettighetene og styrke rettsstaten, og således bistå deltakerlandene i å oppfylle sine OSSE-forpliktelser.

• OSSE, som en regional samarbeidsorganisasjon under FN, skal bistå deltakerlandene i å gjennomføre forpliktelser landene har påtatt seg i FN og andre internasjonale organisasjoner når disse forpliktelsene faller inn under OSSEs brede sikkerhetsbegrep.

• OSSE skal styrke sitt partnersamarbeid, herunder med land i Asia og Midtøsten.

Rapport 2009

På et uformelt utenriksministermøte på Korfu i juni 2009 ble det igangsatt en bredt anlagt dialog om europeisk sikkerhet, den såkalte Korfu-prosessen. Norge har i denne prosessen gitt uttrykk for viktigheten av å føre dialog samtidig som en ikke svekker etablerte sikkerhetspolitiske institusjoner.

OSSEs virksomhet i Kosovo spiller en viktig rolle, især i spørsmål knyttet til minoriteter. Regjeringen vil arbeide for et mindre, men mer fokusert OSSE-nærvær i Kosovo. Regjeringen ønsker at OSSEs betydelige engasjement i Serbia og Bosnia-Hercegovina videreføres.

OSSE har fortsatt ugjort arbeid i Øst-Europa (Moldova, Ukraina og særlig Hviterussland) og i Sør-Kaukasus, der organisasjonen rådgir og bistår landene med reformarbeidet for å sikre langsiktig sikkerhet, stabilitet og demokratiske reformer. OSSE er involvert som forhandler og observatør i de uløste konfliktene om Transnistria i Moldova og Nagorno-Karabakh i Aserbajdsjan. Det har vært betydelig aktivitet i 2009, men dessverre har det ikke lyktes å oppnå noe gjennombrudd i arbeidet med disse konfliktene heller i 2009. Regjeringen støtter formannskapets bestrebelser i dette arbeidet.

Regjeringen beklager at OSSEs sendelag i Georgia i 2009 ble nødt til å innstille virksomheten da Russland ikke godtok en videreføring av sendelaget som ikke innebærer direkte eller indirekte anerkjennelse av utbryterregionene Abkhasia og Sør-Ossetia. Norge støtter Georgias suverenitet og territorielle integritet og oppfordrer partene til å overholde våpenhvileavtalen av 12. august 2008 og tilleggsavtalen av 8. september samme år.

Sendelagene i Sentral-Asia er OSSEs ryggrad i regionen, og regjeringen vil arbeide for at mandatene forblir så robuste som mulig. Norges økende engasjement i Sentral-Asia ble synliggjort gjennom etableringen av norsk ambassade i Astana i 2010.

OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) gjennomførte 11 valgobservasjoner i 2009. ODIHR bidro i tillegg under valget i Afghanistan i august 2009. Norge deltok i syv valgobservasjoner med totalt 12 korttidsobservatører og syv langtidsobservatører. ODIHR foretok dessuten flere mindre omfattende vurderinger av valg i regionen, spesielt i vestlige land, og blant disse av stortingsvalget i Norge.

OSSEs høykommissær for nasjonale minoriteter (HCNM), Knut Vollebæk, spilte også i 2009 en viktig rolle i arbeidet for beskyttelse av minoriteters rettigheter. Han besøker jevnlig særlig Sentral-Asia, Sør-Kaukasus, Vest-Balkan og Baltikum, men også flere EU-land. OSSEs institusjoner opplever i økende grad at deres uavhengighet kommer under press.

Norge har også i 2009 vært en pådriver for OSSEs kamp mot menneskehandel basert på regjeringens handlingsplan. På dette området er det et utbredt samarbeid mellom OSSE og Europarådet, som har fått på plass en ny overvåkingsmekanisme.

Budsjett 2011

Norges andel av OSSEs regulære budsjett er 2,05 pst., mens andelen av den såkalte Wien-skalaen for støtte til sendelag er 2,07 pst.

For 2011 foreslås avsatt totalt 26 mill. kroner.

Tilskudd til EFTA og EFTA-organer

1 EFTA-sekretariatet

Mål

Sekretariatets hovedoppgave er å fremme EFTAs samlede interesser så vel i en EØS-sammenheng som overfor tredjeland, herunder å sikre en effektiv beslutningsprosess og en parallell regelutvikling i EU og EØS. Sekretariatet har et viktig koordineringsansvar for gjennomføringen av EØS-avtalen i forhold til EU, i første rekke Kommisjonen. EFTA-sekretariatet betjener komitéstrukturen i EØS og i EFTA-sidens arbeid med utvikling av nytt EØS-regelverk. I EFTAs arbeid i forhold til tredjeland skal sekretariatet bistå medlemslandene med den nødvendige ekspertise i forhandlinger og gjennomføring av frihandelsavtaler med land utenfor EU.

Rapport 2009

Arbeidet var konsentrert om den løpende oppdatering av EØS-avtalen, samt drøftelser med Kommisjonen om utestående saker. Det ble innlemmet 283 rettsakter i EØS-avtalen. Viktige rettsakter som ble innlemmet var blant annet tjenestedirektivet, legemiddelpakken og takdirektivet om luftforurensning. Det ble også tatt beslutninger om EØS/EFTA-statenes deltakelse i EUs satelittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS, og om et felles system for risikohåndtering av gods i handelen med tredjeland. Det ble undertegnet frihandelsavtaler med Serbia og Albania. En frihandelsavtale med Peru ble ferdigforhandlet.

2 Overvåkingsorganet (ESA)

Mål

Overvåkingsorganets hovedoppgave er å føre tilsyn med at EFTA/EØS-landene gjennomfører og anvender reglene i EØS-avtalen i samsvar med avtalens forpliktelser. En viktig oppgave for overvåkingsorganet er å håndheve regelverket innenfor områdene offentlig innkjøp, statsstøtte og konkurranse.

Rapport 2009

Hovedoppgaven i 2008 var knyttet til en omfattende generell overvåking av landenes gjennomføring i nasjonal rett av de rettsakter som inngår i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2009 var antall bindende EØS-rettsakter om lag 6 400. Norge hadde pr. november 2009 gjennomført 99,5 pst. av direktivene for det indre marked, ifølge ESAs halvårlige resultattavle.

3 EFTA-domstolen

Mål

Domstolens hovedoppgave er å avgi rådgivende uttalelser om fortolkning av EØS-avtalen på anmodning fra nasjonale domstoler og å dømme i de saker som Overvåkingsorganet reiser mot et EFTA/EØS-land, eventuelt av et annet EFTA/ EØS-land. Domstolen behandler også anker mot avgjørelser tatt av Overvåkingsorganet i konkurransesaker, herunder statsstøtte.

Rapport 2009

Domstolen ferdigbehandlet fem saker i 2009, alle ved domsavsigelser.

Budsjett 2011 for EFTA og EFTA-organer

Bevilgningen dekker de norske bidrag til EFTAs organer: EFTA-sekretariatet, Overvåkingsorganet (ESA) og EFTA-domstolen. EFTA-organenes budsjett går i hovedsak til personell og drift. I tillegg finansieres tilskudd til faglig bistand og andre støtteprosjekter overfor tredjeland over EFTA-sekretariatets budsjett. Bevilgningsforslaget for 2011 tar hensyn til forventet lønns- og prisstigning. I 2010 er Norges budsjettandel for EFTA-sekretariatet 56,29 pst. For EØS-organene ESA og Domstolen, der Sveits ikke er bidragsyter, er budsjettandelen 89,0 pst.

For 2011 foreslås avsatt totalt 220 mill. kroner til EFTA og EFTA-organer.

Tilskudd til Nordisk Ministerråds virksomhet

Situasjonsbeskrivelse

Det formelle nordiske regjeringssamarbeidet blir forvaltet av Nordisk Ministerråd. Statsministrene har det overordnede ansvar for samarbeidet mens samarbeidsministrene har det løpende koordineringsansvar. Viktige områder for Norge er utdanning og forskning, klima og miljø, helse og velferd. Dessuten legges det stor vekt på samarbeidet med Nordvest-Russland og med EU. Norge legger stor vekt på arbeidet med å avvikle unødige grensehindre mellom de nordiske land. Norge har et stort engasjement innenfor Nordisk Ministerråd og arbeider for å utvikle potensialet gjennom det nordiske globaliseringsinitiativet og i tilknytning til europeiske samarbeidsspørsmål. Samarbeidet er bredt og omfatter de fleste politikkområder.

Det nordiske globaliseringsinitiativet, som ble initiert av statsministrene i 2007, videreføres med nye tiltak innenfor bl.a. helse og velferd, klimavennlige bygg, eScience og bærekraftig transport. Programmet om helse og velferd handler om den nordiske velferdsmodellens bærekraft og sentrale utfordringer velferden i de nordiske land står overfor idag.

Mål

Formålet er å bidra til bedre resultater på nasjonalt nivå og til nordisk nytte. En viktig målsetting er også fortløpende å sikre fornying og effektivisering av samarbeidet.

Rapport 2009

I det nordiske toppforskningsinitiativet (TFI) er samtlige delprogram satt i gang. Det omfatter seks områder: effektstudier og tilpassing til klimaendringer, klimaendringens vekselvirkning med kryosfæren, enerigeffektivisering med nanoteknologi, integrering av storskala vindkraft, bærekraftig biodrivstoff og CO₂ fangst og lagring. TFI skal profilere Norden innenfor ovennevnte områder og bidra til nordisk merverdi ved å styrke fag- og innovasjonsmiljøene på tvers av landegrensene og legge til rette for økt mobilitet av kompetanse.

40 000 nordboere arbeidspendler til et annet nordisk land, mange av dem mellom Norge og Sverige. Det er positivt at mobiliteten i Norden er blitt større, men det stiller samtidig store krav til de nordiske landene om sammen å bidra til å løse eksisterende grensehindre og arbeide aktivt for å unngå at nye oppstår. Grensehinderforum spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Forumet tok en rekke initiativ overfor nasjonal forvaltning og det politiske systemet i de nordiske land for å lette flytting over grensene på grunn av arbeid, studier og annet. Statsministrene har forlenget grensehinderforums mandat, og Bjarne Mørk-Eidem fortsetter som norsk grensehinderrepresentant.

Fagdepartementene har vært aktive innenfor sine respektive områder. Under Expo-2010 i Shanghai har det vært felles nordiske arrangementer. Det var et utstrakt samarbeid før klimatoppmøtet i København med seminarer og workshops. Det ble utarbeidet en rapport «Nordic Climate Change Research» som viser de nordiske landenes deltakelse internasjonalt på feltet, med eksempler på hvordan Norden kan støtte u-landene i deres klimainnsats. Norge var i mars vertskap for et møte mellom justisministrene i de nordiske og baltiske land, der bl.a. alternative straffereaksjoner ble drøftet.

Budsjett 2011

Andelen er en BNI-basert nordisk fordelingsnøkkel, og norsk andel for 2011 forventes å være 29,0 pst.

Det foreslås avsatt 284,9 mill kroner i 2011.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Situasjonsbeskrivelse

OECD er et forum hvor Norge møter de største aktørene i verdensøkonomien som for eksempel G7-landene og sentrale G20-aktører. OECD har de senere år innledet samarbeid med viktige ikke-vestlige medlemsland som Kina, India, Sør-Afrika, Brasil og Indonesia som innehar en stadig viktigere rolle i verdensøkonomien.

OECD har unike forutsetninger for å håndtere felles problemstillinger innenfor økonomi, miljø, handel, utvikling, utdanning, sosiale spørsmål og en rekke andre områder. OECDs analyser er viktige innspill til den nasjonale politikkutformingen og de fleste norske departementer er involvert i arbeidet.

Mål

Norge arbeider for at OECD skal befeste sin posisjon som et sentralt samarbeidsforum i møtet med globaliseringens utfordringer i det 21. Århundre og bidra til å utvikle balansert og bærekraftig vekst for sine medlemmer. Regjeringen legger vekt på OECDs ekspertise på miljøområdet som en viktig premissleverandør i den globale klimadebatten, samt at OECD skal bruke sin tverrfaglige styrke til å bidra til globale løsninger, som også inkluderer utviklingsland.

Rapport 2009

OECD konsentrerte i stor grad sin innsats rundt håndteringen av finanskrisen, med tilhørende anbefalinger innen økonomisk politikk i vid forstand. OECD har vært en sentral bidragsyter til G-20s reformarbeid, og organisasjonen spiller en viktig rolle på områder som klima, antikorrupsjon og i arbeidet mot skatteparadiser. I tillegg har det vært fokusert på å styrke OECDs utadrettede virksomhet og relevans i en verden preget av en ny økonomisk maktbalanse. Som ledd i arbeidet for å finne nye og bærekraftige områder for økonomisk vekst, har organisasjonen særlig jobbet med grønn vekst og innovasjon.

OECD gjennomførte forhandlinger om medlemskap med Chile, Estland, Israel, og Slovenia. Forhandlingene med Chile ble fullført i desember 2009 og Chile ble OECDS 31. medlem i mai 2010. Forhandlingene med Estland, Israel og Slovenia ble fullført våren 2010. Disse landene ble formelt invitert til å slutte seg til OECD i mai 2010. OECD-medlemskapet trer først formelt i kraft etter ratifikasjon i de tre landenes nasjonalforsamlinger. Med denne utvidelsen vil OECD bestå av 34 medlemmer. Utvidelsen gjør OECD mer global og styrker organisasjonen som premissleverandør for robuste reformer i medlemslandene. OECD forhandler med Russland om medlemskap. Norge har tatt aktiv del i tiltredelsesforhandlingene med nye medlemsland, og vært en pådriver for at israelsk OECD-medlemskap ikke skal ha noen innvirkning på sluttstatusforhandlingene om grensedragning i okkuperte områder. Muligheten for å skille statistikk fra Israel og bosettinger skal drøftes videre i en ekspertgruppe i OECD.

Regjeringen har arbeidet for å utnytte bedre OECDs tverrfaglige styrke ved å fremme mer horisontalt samarbeid innenfor organisasjonen og inkludering av utviklingsaspektet for å sikre globale løsninger. Norge har bidratt inn mot OECDs arbeid med strategiene for grønn vekst og innovasjon, samt i arbeidet med forslag til bærekraftige løsninger på finans- og økonomikrisen. Norge har vært en aktiv deltaker i fornyelsen av OECDs utviklingskomité, for at den bedre skal kunne møte nye utfordringer innenfor dagens utviklingsarkitektur.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås det avsatt 26 mill. kroner. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i OECD, jf. forslag til romertallsvedtak.

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

Situasjonsbeskrivelse

WTO har nå 153 medlemmer, hvorav hovedparten er utviklingsland. Ytterligere 29 land forhandler om medlemskap. Organisasjonen har som hovedmålsetting å videreutvikle et regelbasert og åpent multilateralt handelssystem for å skape bedre forutsetninger for økonomisk vekst og velferd, ikke minst i utviklingslandene.

WTOs regelverk er omfattende, og gir medlemmene tilgang til en juridisk bindende tvisteløsningsmekanisme. I likhet med Norge understreker de fleste av WTOs medlemsland, og ikke minst utviklingslandene, betydningen av å nå frem til et godt forhandlingsresultat i den såkalte Doha-runden, men det er usikkert om det vil være mulig å nå frem til en avtale med det første.

Mål

Norge har sterk interesse av å delta i et bredt og forpliktende multilateralt handelssystem som bidrar til å gi norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammevilkår. Regjeringen legger stor vekt på å bidra til å videreutvikle WTOs regelverk samt sikre implementeringen av denne til et best mulig redskap for rettferdig global styring på handelsområdet. Regjeringen vil derfor videreføre Norges aktive deltakelse i WTO, og vil søke å bidra konstruktivt til å føre Doha-runden frem til et tilfredsstillende sluttresultat. Regjeringen vil i den forbindelse legge stor vekt på at utviklingslandenes, og spesielt de minst utviklede landenes, interesser ivaretas i forhandlingene.

Rapport 2009

Norge videreførte sin aktive deltakelse i den pågående forhandlingsrunden i 2009. Utover dette ble det regulære arbeidet i WTOs mange ulike organer ivaretatt. Norge har videreført sin deltakelse i forhandlinger om WTO medlemskap for en rekke land, med særlig vekt på Russland og landene på Balkan. Norge deltok i WTOs gjennomgang av handelsrelatert bistand, og i desember ble det avholdt den første ordinære ministerkonferanse siden 2005, der WTOs betydning for global vekst og stabilitet ble bekreftet.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås avsatt 9,6 mill. kroner. Det fremmes forslag om at Stortinget som i foregående år samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i WTO, jf. forslag til romertallsvedtak.

Internasjonalt energisamarbeid

1 OECDs atomenergibyrå (NEA)

Situasjonsbeskrivelse

NEAs oppgaver er å fremme bruk av atomenergi for fredelige formål. Norge deltar i NEAs arbeid. NEA er sekretariat for komiteen som ivaretar MNEPR-avtalen (multilateral juridisk rammeavtale for bistand til Russland på atomsikkerhetsområdet).

Mål

Blant målene er forskning, informasjonsutveksling og faglig bistand om driftssikkerhet og atomavfallsbehandling/-lagring ved atominstallasjoner i Sentral- og Øst-Europa.

Rapport 2009

Utvikling av god sikkerhetskultur står sentralt i NEAs bistand til land i Sentral- og Øst-Europa. De viktigste virkemidlene er samarbeidsprogrammer, utveksling av informasjon, seminarer og opphold for eksperter ved anlegg i NEAs medlemsland, inkludert ved Institutt for energiteknikk på Kjeller og i Halden.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås avsatt 1,4 mill. kroner til OECDs atomenergibyrå (NEA).

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)

Situasjonsbeskrivelse

IAEA spiller en sentral rolle i arbeidet for å hindre spredning av kjernefysiske våpen. Samtidig legger organisasjonen til rette for fredelig utnyttelse av kjernekraft basert på strenge kontrollordninger. IAEA har utviklet en rekke instrumenter for å hindre at kjernefysisk materiale kommer på avveie eller rammer miljøet. Organisasjonen har også et viktig ansvar for å påse at ikke-spredningsforpliktelsene i Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) overholdes. Videre arbeider IAEA aktivt for å avdekke ulovlige nettverk for spredning av kjernefysisk teknologi og materiale. IAEA bistår også utviklingsland med å nyttiggjøre seg kjernefysisk teknologi innen helse, landbruk, vannforsyning og miljøovervåkning. IAEA forventer at bruken av kjernekraft vil øke i årene som kommer. Dette vil stille nye krav til trygghetstiltak for driften av kjernekraftanlegg og håndtering av avfall.

Mål

• Arbeide for bred internasjonal politisk støtte til IAEAs oppgaver og sikre de finansielle rammer for gjennomføringen av organisasjonens mandat.

• Styrke IAEAs ikke-spredningsarbeid og kontrolloppgaver i blant annet Iran og Nord-Korea.

• Styrke IAEAs muligheter til å utføre sikkerhetskontroll og verifikasjon av sivile kjernefysiske aktiviteter, begrensning i bruken av høyanriket uran i sivil sektor, og for å få plass internasjonale mekanismer for kjernefysisk brenselproduksjon.

• Styrke IAEAs innsats for kjernefysisk trygghet og når det gjelder bistand til utviklingsland for bruk av kjernefysisk teknologi.

• Arbeide for at likestillingsperspektivet integreres bedre i de ulike deler av organisasjonens arbeid og at flere kvinner tilsettes på saksbehandler- og ledernivå.

Rapport 2009

Norge var ikke medlem av IAEAs styre i 2009, men deltok på alle styremøtene og holdt egne innlegg i prioriterte saker. Den 1. desember 2009 tok japaneren Yukiya Amano over som ny generaldirektør for IAEA etter Mohamed ElBaradei som hadde denne stillingen i 12 år. I 2009 var det stor oppmerksomhet om Irans kjernefysiske program. IAEAs rapporter slo fast at Iran fortsatt ikke utviste det samarbeid og den åpenhet som er nødvendig for å gjenopprette landets internasjonale troverdighet. Norge har arbeidet for å få Iran til å etterkomme de internasjonale påleggene om å suspendere sensitive kjernefysiske aktiviteter og samarbeide fullt ut med IAEA. Samtidig understreket Norge nødvendigheten av å nå frem til en politisk forhandlingsløsning.

Etter at Norge gikk ut av styret i 2007, har Norge i ulike fora fortsatt tatt til orde for en styrking av IAEAs politiske og økonomiske evne til å gjennomføre sitt inspeksjons- og bistandsregime for å sikre at kjernefysisk aktivitet og anlegg opererer i tråd med inngåtte sikkerhetsavtaler. Fra norsk side støttet man også forsterket innsats fra IAEA i arbeidet for å sikre at statspartene til ikke-spredningsavtalen (NPT) etterlever sine folkerettslige forpliktelser gjennom de forsterkede verifikasjonsmekanismene (tilleggsprotokollen). Norge har støttet opp om arbeidet for å utvikle multilaterale mekanismer for produksjon av kjernefysisk brensel og håndtering av dets avfall. Dette er viktig for å unngå at mange nye land utvikler slik produksjonskapasitet, noe som kan representere både en spredningsrisiko og en miljørisiko.Videre har Norge fortsatt arbeidet med å begrense bruken av høyanriket uran i sivil sektor. Norge har også arbeidet for at IAEA ytterligere skal styrke sin faglige bistand innen helse, matproduksjon, kartlegging av rent drikkevann og miljøovervåking. I lys av den forventede økningen i bruken av kjernekraft videreførte Norge arbeidet for å sikre IAEA en tilstrekkelig og forutsigbar finansiering av trygghetsarbeidet.

Budsjett 2011

Av det regulære bidraget forutsettes 33 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 170, post 78 under programområde 03. For 2011 foreslås avsatt 12,6 mill. kroner under programområde 02.

3 Det internasjonale energibyrå (IEA)

Situasjonsbeskrivelse

Det siste året har vært preget av økonomisk usikkerhet og i 2009 falt energietterspørselen globalt. Usikkerhet knyttet til pris og etterspørsel påvirker investeringsnivået og -takten. Imidlertid forventes etterspørselen etter energi å øke fremover, særlig i fremvoksende økonomier. Andelen fra fossile brensler som kull, olje og gass forventes å være høy også de kommende årtier, også under et mer klimavennlig regime. Energisektoren står for større utslipp av klimagasser enn noen annen sektor. For å redusere klimagassutslippene er det nødvendig å bruke energi mer effektivt, øke andelen av fornybar energi og annen energiproduksjon med lave klimagassutslipp, samt fortsette utviklingen av klimateknologi for fangst og lagring av CO₂.

Energi- og klimarelaterte problemstillinger står høyt på den internasjonale dagsordenen og IEA, OECD-landenes samarbeidsorganisasjon innenfor energiområdet, er en svært viktig aktør med sine analyser av globale energi- og klimaspørsmål. IEAs energi- og klimafaglige analyser og tilhørende anbefalinger tillegges betydelig vekt. IEA spiller en sentral rolle når det gjelder å fremme karbonfangst og lagring som nødvendig klimateknologi. IEAs bidrag til energiforsyningssikkerhet, og en stadig styrking av båndene til ikke-medlemsland, som bl.a. Kina, India og Russland, er av stor betydning.

Mål

IEAs målsetting er å bidra til forsyningssikkerhet for deltagerlandene og fremme av en mer bærekraftig energibruk. Gjennom analyser og rapporter er IEA en viktig premissleverandør til diskusjonene om globale energi- og klimautfordringer. Datainnsamling, analyse og utarbeidelse av energistatistikk utgjør en sentral del av IEAs arbeid. Energisektorens rolle for klimapolitikken blir et stadig mer dominerende tema for organisasjonen. IEA er også blitt en aktiv deltager i den globale energidialogen mellom produsenter og konsumenter. Dette skyldes erkjennelsen om et stadig mer globalt energimarked, økende gjensidig økonomisk avhengighet land imellom og de globale miljø- og klimautfordringer. Den har etablert strukturerte dialoger med ikke-medlemsland, der Russland, Kina og India er prioritert. IEA er en sentral organisasjon i internasjonal energi- og klimapolitikk og et viktig organ for å gjøre norske energipolitiske syn og interesser gjeldende.

Rapport 2009

Hovedinnsatsområdene i 2009 har vært forsyningssikkerhet og energipolitikk som sikrer nasjonal og internasjonal økonomisk og sosial utvikling, samt globale klima- og miljøhensyn. Analyse av energisektorens betydning for klimautviklingen har stått sentralt, ikke minst gjennom publikasjonen World Energy Outlook, som skisserer forskjellige energi- og utviklingsscenarier. World Energy Outlook for 2009 (WEO2009) hadde et særlig fokus på klimaanalysene og utgav et eget klimabilag forut for COP15. Videre inneholdt WEO2009 en analyse av globale gassmarkedsutsikter, inkludert ukonvensjonell gass, og en presentasjon av energitrendene i Sørøst-Asia. WEO2010 vil ha fokus på følgende seks områder: utsiktene for fornybar energi, klimapolitikk, subsidier på fossile brennstoff, energifattigdom, energipotensialet i Kaspiregionen og ukonvensjonell olje. Publikasjonen Energy Technology Perspectives (ETP), som har et perspektiv fram til 2050, ble publisert i juli 2010. ETP analyserer hvilke teknologier for energibruk og -produksjon som vil være viktige framover. Studien identifiserer 17 nøkkelteknologier og angir veikart for disse.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås avsatt 2 mill. kroner.

4 Det europeiske energicharter (ECT)

Situasjonsbeskrivelse

ECT var et initiativ fra Nederlands statsminister på EUs toppmøte i 1990 for å legge forholdene til rette for utenlandske investeringer innenfor energisektoren i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa, samt integrere landenes energisektorer med Europa og verdensmarkedet. Norge undertegnet ECT i 1994, men har ikke ratifisert med begrunnelse i at traktatens tvisteløsningsmekanisme (internasjonal voldgift) er i strid med Grunnloven. Norge har imidlertid implementert charteret i praksis. ECT trådte i kraft i 1998 og i dag har alle 52 signatarstater ratifisert med unntak av Russland, Norge, Island, Hviterussland og Australia.

Mål

ECTs målsetting er å bidra til større sikkerhet i energileveranser, økt effektivitet i bruk av energi, reduksjon av miljøproblemer knyttet til energiaktiviteter og økte investeringer i slike aktiviteter i området som dekkes av chartersamarbeidet. Med charteret er det også avgitt en politisk erklæring som bl.a. henviser til statenes suverene rettigheter over energikildene basert på ikke-diskriminerende og markedsorientert prisdannelse. Det er senere inngått en juridisk bindende chartertraktat for langsiktig samarbeid, et liberalisert energimarked og beskyttelse av investeringer.

Rapport 2009

ECT har avholdt en rekke arbeidsgruppemøter og konferanser i 2009, i tillegg til den årlige ECT-konferansen som fant sted i Roma. Russlands beslutning i juni 2009 om å ikke ville bli part i ECT, samt president Medvedev forslag om nye prinsipper for globalt energisamarbeid preget deler av ECTs arbeid i 2009. Romauttalelsen som ble vedtatt under den årlige ECT-konferansen i desember 2009 gir støtte til så vel ECT som til viktige prinsipper i Medvedevs forslag, samt viktigheten av at ECT-prosessen reflekterer endringer og utfordringer i de internasjonale energimarkeder. En permanent strategigruppe er nedsatt for å se på mulige måter å modernisere energicharterprosessen. Gruppen ledes av Norge, og erstatter den tidligere ad hoc gruppen.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås avsatt 578 000 kroner.

5 Norsk deltakelse i Det nye byrået for fornybar energi (IRENA)

Situasjonsbeskrivelse

Norge undertegnet vedtektene for opprettelsen av Det nye byrået for fornybar energi (International Renewable Energy Agency – IRENA) i Bonn 26. januar 2009 og ratifiserte 4. september 2009. Hittil har 145 land undertegnet vedtektene og 20 land har ratifisert. Organisasjonen er åpen for alle land som er medlem av FN.

Mål

Målsettingen er å utvikle IRENA til et kompetansesenter for å spre satsingen på bærekraftig fornybar energi globalt, ikke minst til utviklingsland og land med raskt voksende økonomi. Alle bærekraftige fornybare energikilder omfattes av IRENAs virkeområde, herunder vannkraft. Ingen eksisterende internasjonal organisasjon har fremme av fornybar energi som sitt eneste formål. Norges ambisjon om å være en aktiv utenrikspolitisk aktør på energi- og klimaområdet, som innen Ren energi for utvikling, Klima- og skogprosjektet, samt karbonfangst og lagring, skaper forpliktelser og forventninger om å støtte initiativ for fremme av fornybar energi. Norge ønsker å bidra til at IRENA utvikles til en effektiv organisasjon som fremmer utbredelsen av bærekraftig fornybar energi globalt.

Det er nedsatt en forberedende kommisjon som skal ta seg av alle administrative oppgaver og arbeidsprogrammet fram til IRENAs vedtekter er trådt i kraft. Dette vil skje når 25 land har ratifisert vedtektene.

Under møte i den forberedende kommisjon 29. juni 2009 ble det besluttet at Abu Dhabi i De arabiske emirater (FAE) skal være midlertidig hovedsete for IRENA. Permanent hovedsete velges på den første generalforsamlingen, etter at 25 land har ratifisert og statuttene da er trådt i kraft.

Budsjett 2011

Medlemslandenes finansielle bidrag skal baseres på FNs bidragsskala. Fram til vedtektene til IRENA trer i kraft, er budsjettbidragene basert på frivillighet. Norge vil i 2010 betale USD 151 454 i frivillig bidrag. Det norske bidraget til IRENAs driftsbudsjett i 2011 anslås til om lag 2,5 mill. kroner

Multilaterale eksportkontrollfora

Situasjonsbeskrivelse

Aktiviteten i de multilaterale eksportkontrollregimene har økt betydelig de siste årene. Det er vedtatt en rekke nye forpliktelser når det gjelder nasjonale tiltak for å hindre spredning av våpen, militært materiell, samt leveringsmidler og flerbruksvarer for masseødeleggelsesvåpen, bl.a. til ikke-statlige aktører. Det har vokst frem en betydelig utadrettet virksomhet, hvor det føres dialog med ikke-medlemmer om ikke-spredning og nødvendigheten av å gjennomføre nasjonal eksportkontroll basert på internasjonale regimestandarder. Fra norsk side arbeides det aktivt innenfor regimene for å sikre at retningslinjer og varelister er relevante i forhold til dagens spredningstrussel og den teknologiske utviklingen. Australia-gruppen arbeider mot spredning av kjemiske og biologiske våpen og Nuclear Suppliers Group (NSG) og Zangger-komiteen mot spredning av kjernefysiske våpen. Regimet mot spredning av missilteknologi (MTCR) søker å hindre spredning av missiler for levering av slike våpen. Wassenaar-samarbeidet har som mål å samordne eksportkontrolltiltak for konvensjonelle våpen og høyteknologiske flerbruksvarer. Eksportkontroll basert på regimenes retningslinjer og varelister gjennomføres i nasjonale lovverk og nasjonal praktisering. Regimene har de siste årene også oppnådd betydelig anerkjennelse som effektive kontrollregimer, særlig ved at FNs Sikkerhetsråd anvender eksportkontrollregimenes varelister og retningslinjer i sanksjonene mot Iran og Nord-Korea.

Mål

Målsettingen for arbeidet i de multilaterale eksportkontroll- og ikkespredningsregimene er å hindre spredning av varer, materialer, substanser og teknologi som kan bidra til utvikling og produksjon av masseødeleggelsesvåpen, samt levering av slike våpen. I tillegg skal det multilaterale samarbeidet hindre destabiliserende konvensjonelle våpenleveranser gjennom åpenhet og ansvarlighet i nasjonal eksportpolitikk. Gjennom det multilaterale arbeidet søkes det å bygge høye internasjonale eksportkontrollstandarder. Norge vil fortsette å bidra aktivt i dette arbeidet. Norge leder Wassenaar-samarbeidets politiske arbeidsgruppe (GWG) i 2010. Regjeringen har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO. Regjeringen vil arbeide for at merking og sporingsmekanismer for norske våpen og ammunisjon utbedres, og jobbe for tilsvarende systemer internasjonalt.

Rapport 2009

Etter terroranslagene i USA i september 2001 har de multilaterale eksportkontrollregimene intensivert sine aktiviteter bl.a. når det gjelder utveksling av relevant informasjon samt styrking av retningslinjer og varelister. Norge deltar aktivt i dette arbeidet. Med sikte på å hindre spredning av sensitive varer og teknologi til terrorister og ikke-statlige aktører har Norge gjennomført en rekke forskriftsendringer for å styrke gjennomføringen av den strategiske eksportkontrollen de siste årene. Et forslag om å ta inn kontroll med transport av sensitive varer i eksportkontrolloven er nå til vurdering. Utenriksdepartementet har også tatt initiativ for å avklare mulige tiltak for å hindre spredning gjennom kunnskapsoverføring. EUs utenriksministre besluttet i desember 2008 en felles holdning om våpeneksport. I mai 2009 ble fellesholdningens åtte normative kriterier tatt inn i det norske regelverket.

Budsjett 2011

Norges faste bidrag til Wassenaar-samarbeidet antas å utgjøre 130 000 kroner i 2011.

Marine ressurser

1 Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC)

Situasjonsbeskrivelse

IWC har i flere år vært preget av sterk og tildels lammende polarisering mellom tilhengere og motstandere av fangst, og den fungerer derfor ikke i samsvar med sitt folkerettslige grunnlag, nedfelt i den internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst. Årsmøtet 2010 lyktes ikke i å bryte den fastlåste situasjonen.

Mål

Norges målsetning er å få kommisjonen til å utføre sine forvaltningsoppgaver i samsvar med konvensjonen, hvilket bl.a. innebærer å fastsette kvoter for kommersiell fangst der dette kan skje innen bærekraftige grenser.

Rapport 2009

Årsmøtet 2008 brakte ingen fremgang i arbeidet med sentrale instrumenter som Den reviderte forvaltningsordning (RMS) og bekreftet den fastlåste situasjonen. For å få kommisjonen ut av denne fastlåste situasjonen hadde årsmøtet i 2008 besluttet å opprette en egen arbeidsgruppe for å stake ut en kurs for den fremtidige virksomheten. Gruppen møttes flere ganger i 2009, uten å gjøre nevneverdig fremskritt i retning av en felles plattform. Norge har deltatt i gruppen.

Budsjett 2011

Norge vil fortsette sine anstrengelser for å få kommisjonen til å fungere som det forvaltningsorgan den er ment å være. Medlemslandenes bidrag kalkuleres, i likhet med tidligere år, på grunnlag av bl.a. BNI og hva slags fangst landet driver, og Norges bidrag for 2011 antas å ville utgjøre 589 000 kroner.

2 Kommisjonen for bevaring av levende ressurser i Antarktis (CCAMLR)

Situasjonsbeskrivelse

Kommisjonen for bevaring av levende ressurser i Antarktis (CCAMLR) ligger langt fremme i bekjempelsen av urapportert, uregulert og ulovlig fiske (IUU- fiske) gjennom blant annet svartelisting av IUU-fiskefartøyer, sentralisert satellittovervåkning og et internasjonalt system for fangstdokumentasjon. Fangstoppgaver og -overslag tyder på at dette arbeidet nå begynner å bære frukter. CCAMLR er blant de fiskeriorganisasjoner som er kommet lengst i anvendelse av en økosystembasert tilnærming i ressursforvaltningen. Organisasjonen er en integrert del av det internasjonale samarbeidet om Antarktis-spørsmål.

Mål

CCAMLR har som formål å forvalte levende marine ressurser i området rundt Antarktis.

Rapport 2009

Norske fartøy deltar i fisket etter både tannfisk og krill, og interessen for denne virksomheten er stigende. I 2007-2008 ble det gjennomført et norsk forskningstokt i Sørishavet ledet av Havforskningsinstituttet i Bergen. Norge støtter aktivt opp under Vitenskapskomiteens arbeid for å legge til rette for vitenskapelig basert forvaltning.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås avsatt 770 000 kroner.

Post 71 Finansieringsordningen under EØS-avtalen (1999-2003), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det ble i 2000 opprettet en ordning for økonomiske overføringer rettet mot sosial og økonomisk utjevning i EU for perioden 1999-2003 (jf. Innst. S. nr. 19, 2000-2001). Ordningen avløste den tidligere finansieringsordningen (låne- og tilskuddsordningen) for perioden 1994-1998. Fristen for å gi tilsagn om støtte under ordningen løp ut 31. desember 2003, men utbetalingene fortsetter utover denne dato.

Rammen for finansieringsordningen var på totalt 119 mill. euro. Den norske andelen ble beregnet til om lag 113,5 mill. euro.

Mål

Finansieringsordningen ble opprettet for å bidra til reduksjon av de økonomiske og sosiale forskjellene mellom regionene i EØS-området. Mottakerland var Portugal, Spania, Hellas, og Irland. Målsettingen var at minst 2/3 av tilskuddene skulle gå til miljøprosjekter. Videre kunne prosjekter innen transport, utdanning og akademisk forskning motta støtte under ordningen.

Rapport 2009

Over 90 pst. av midlene går til miljøtiltak og resten til de øvrige prioriterte formål. Prosjektene er i stor grad avsluttet og utbetalingene er i avslutningsfasen.

Post 72 EØS-finansieringsordningen (2004-2009), kan overføres

Post 73 Den norske finansieringsordningen (2004-2009), kan overføres

De to EØS-finanseringsordningene under post 72 og post 73 omtales nedenfor under ett på grunn av store likheter mellom de to ordningene. Ulikheter er presisert i teksten.

Situasjonsbeskrivelse

EØS-finansieringsordningen

Som følge av EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 er EØS/EFTA-landene forpliktet til å stille til rådighet totalt 600 mill. euro for perioden 1. mai 2004 – 30. april 2009 gjennom EØS-finansieringsordningen. I forbindelse med Bulgarias og Romanias inntreden i EØS-avtalen ble den eksisterende EØS-finansieringsordningen utvidet til også å omfatte Bulgaria og Romania fra og med 1. januar 2007. Dette medfører at EØS/EFTA-landene stiller til rådighet ytterligere 72 mill. euro i perioden 1. januar 2007 - 30. april 2009. Totalt bidrag under EØS-finansieringsordningen blir etter dette 672 mill. euro. Norges andel av beløpet utgjør om lag 94,6 pst. Mottakerland under EØS-finansieringsordningen etter utvidelsen i 2007 er Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn.

Den norske finansieringsordningen

I forbindelse med EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 ble det i tillegg inngått en særskilt avtale mellom Norge og Det europeiske fellesskap om å opprette en norsk finansieringsordning. Gjennom denne ordningen stiller Norge til rådighet 567 mill. euro. i perioden 1. mai 2004 – 30. april 2009. Mottakerlandene under den norske finansieringsordningen er de ti landene som ble medlemmer av EU i 2004, dvs. Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. Bulgaria og Romania inngår ikke i den norske finansieringsordningen, men er underlagt egne bilaterale samarbeidsprogram, se post 74.

For begge ordningene ble prosjektforslag vedtatt av giverlandene innen fristen 30. april 2009, mens prosjektkostnader for vedtatte prosjekter kan påløpe frem til og med 30. april 2011. Hovedansvar for gjennomføring av prosjekter er lagt til mottakerlandene. Utenriksdepartementet har forvaltningsansvar for ordningene på norsk side, mens et eget sekretariat, Financial Mechanism Office (FMO), står for den daglige forvaltningen. Det er etablert en egen styringskomité for EØS-finansieringsordningen, Financial Mechanism Committee (FMC), bestående av de tre giverlandene. Administrative utgifter knyttet til forvaltningen av ordningene dekkes over postene. I alle landene som omfattes av ordningene er det risiko forbundet med å gi finansiell støtte. Det er derfor lagt stor vekt på kontroll og revisjon i regelverket som er etablert. Videre har man fokus på mål- og resultatoppnåelse både på prosjektnivå og i forhold til ordningene som helhet.

Mål

Formålet med ordningene er å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området. Dette er i norsk interesse. I tillegg er det et ønske om å styrke de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene gjennom ordningene. Støtte gis til prosjekter/fond i mottakerlandene innenfor områdene:

• Miljøvern og fremme av bærekraftig utvikling.

• Bevaring av europeisk kulturarv.

• Utvikling av menneskelige ressurser.

• Helse og barn.

• Akademisk forskning innen de nevnte områdene.

For å bidra til å styrke de nye medlemslandenes evne til fullt ut å delta i det indre marked i EØS er det under den norske ordningen i tillegg mulighet for å støtte:

• Schengen-tilpasning og styrking av rettsvesenet.

• Regionalpolitikk.

• Grenseoverskridende samarbeid.

• Gjennomføring av EU-regelverket.

Rammeavtaler med de enkelte mottakerlandene fastlegger nærmere mål og prioriteringer for hvert av landene. Likestilling, bærekraftig utvikling og godt styresett er tverrgående hensyn som skal ivaretas i alle prosjekter som støttes.

Likestilling er ikke et eget målområde definert i rammeavtalene med mottakerlandene, men likestillingsprosjekter kan støttes som en del av andre målområder. I tillegg vil det gjennom fondene for frivillige organisasjoner i noen land bli rettet spesiell oppmerksomhet mot likestilling.

Rapport 2009

Alle midlene ble tildelt enkeltprosjekter eller fond innen den oppsatte fristen 30. april 2009. Det ble i 2009 utbetalt 940,5 mill. kroner over post 72 og 938,9 mill. kroner over post 73. Pr. 1. september 2010 er 113 prosjekter ferdigstilt. Fremdriften i prosjektgjennomføringen varierer mellom land og mellom sektorer.

Miljøvern og fremme av bærekraftig utvikling

Miljøvern og bærekraftig utvikling er det området som mottar mest midler. 60 av 326 enkeltprosjekter er ferdigstilt. Støtte til energieffektivisering, fornybar energi og reduksjon av klimagasser utgjør 40 pst. av alle prosjektene på dette området. En uavhengig gjennomgang foretatt i 2009 konkluderer med at disse prosjektene fyller viktige behov og er godt forvaltet. Gjennomsnittlig kostnadseffektivitet er på linje med sammenlignbare prosjekter finansiert fra andre kilder, men det er stor variasjon mellom prosjektene. Når alle prosjekter er ferdigstilt, er det forventet en årlig energisparing på om lag 155 500 MWt. Prosjektene gir også en betydelig reduksjon i utslipp av helsefarlige stoffer. Støtte til bevaring av biologisk mangfold er et annet viktig innsatsområde. En uavhengig gjennomgang av denne sektoren i 2009 viste at de aller fleste prosjektene vil nå de resultatmålene som er satt innenfor gitte tidsrammer og budsjetter.

Bevaring av europeisk kulturarv

De fleste prosjektene innen dette målområdet retter seg mot rehabilitering av faste kulturminner, i hovedsak historiske bygninger, men det gis også støtte til kompetanseutvikling, digitalisering av historiske dokumenter og konservering av gjenstander. 22 av 226 enkeltprosjekter er fullført, og det er svært god måloppnåelse, særlig når det gjelder gjenstander som er bevart og gjort tilgjengelig for publikum. Det forventes at prosjektene vil bidra til sysselsetting og økt turisme.

Utvikling av menneskelige ressurser

I 11 av mottakerlandene er det igangsatt stipendfond. I 2009 fikk 573 høyskole- og universitetsstudenter støtte til studieopphold i Norge. I tillegg kommer kortere studieopphold for akademisk og administrativt personale og elever i videregående skole. Stipendfondene støtter også rundt 350 samarbeidsprosjekter mellom utdanningsinstitusjoner i Norge og mottakerlandene, særlig Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. 141 norske institusjoner er involvert i arbeidet. Innenfor denne sektoren gis også støtte til kompetanseheving og utvikling av offentlig sektor, særlig innen regional og lokal forvaltning.

Helse og barneomsorg

Innsatsen innen dette området bidrar til å bedre oppvekstmiljøet for barn og unge, forebygge smittsomme sykdommer og bedre helsetilbudet i mottakerlandene. Støtte til barneomsorg utgjør 42 pst. av prosjektene under dette målområdet. Når alle disse prosjektene er avsluttet skal bl.a. 278 barnehager og førskoler stå ferdig, mange av disse for funksjonshemmede barn. Andre viktige områder er bekjempelse av smittsomme sykdommer, kreftbehandling og helseadministrasjon. Den årlige kapasiteten for diagnostisering og/eller behandling av smittsomme sykdommer skal økes med 15 500 pasienter innen avslutningen av disse prosjektene.

Akademisk forskning

Miljøforskning utgjør en stor del av bevilgningene. Forskning innen helse er et annet viktig område, bl.a. støttes en rekke kreftforskningsprosjekter i Litauen. En rekke norske institusjoner deltar i forskningsprosjekter og drar nytte av samarbeid med europeiske fagmiljø. Med støtte fra EØS-midlene har Polen etablert et program som skal bidra til å få unge polske forskere på utenlandsopphold til å returnere til hjemlandet. Programmet er med på å motvirke hjerneflukt, noe som har vært et stort problem for det polske vitenskapelige miljø.

Schengen-tilpasning og styrking av rettsvesenet

Flesteparten av vedtatte prosjekter er relatert til mottakerlandenes forberedelse til medlemskap i Schengen-samarbeidet. Det er gitt støtte til 55 prosjekter og seks av disse er nå ferdigstilt. Polen og Latvia har flest prosjekter. Støtten går i hovedsak til oppgradering av grenseoverganger og anskaffelse av nødvendig teknisk utstyr. Noen av prosjektene omfatter opplæring av politifolk og grensevakter. Det er også vedtatt flere prosjekter som er rettet inn mot fengselsvesen og kriminalomsorg i de baltiske landene. En evaluering i 2009 viser at støtten går til høyt prioriterte oppgaver, og at den har fremskyndet Schengen-tilpasning i mottakerlandene. Det påpekes imidlertid også at støtten er fragmentert og at sterkere fokusering kunne ha gitt enda bedre virkning. Om lag en tredel av prosjektene involverer samarbeid med norske politi-, justis- og fengselsmyndigheter.

Regionalpolitikk og grenseoverskridende samarbeid

Det er etablert prosjekter og fond i flere av landene for å styrke administrativ kapasitet på lokalt og regionalt nivå og bidra til næringsutvikling i utkantområder. I Litauen er det f. eks. etablert et eget fond for kompetanseutveksling med norske institusjoner. KS og norske kommuner og fylkeskommuner er aktive bidragsytere også i andre prosjekter. Det gis videre støtte til prosjekter med hovedmål å bidra til bærekraftig utvikling i grenseområder. Prosjektene omfatter både samarbeid mellom EU-land, samt mellom EU-land og tredjeland som Ukraina og land på Vest-Balkan.

Gjennomføring av EU-regelverket

Tilpasning til EUs regelverk er et viktig element innen alle målområder. I tillegg gis det særskilt støtte til gjennomgang og tilpasning av lov- og regelverk i Polen og Latvia. I støtten til Latvia legges det vekt på internasjonalt politisamarbeid og kriminalomsorg.

Budsjett 2011

Det foreslås bevilget 1 485,8 mill. kroner under kap. 117, post 72 EØS-finansieringsordningen og 1 147,5 mill. kroner under kap. 117, post 73 Den norske finansieringsordningen. I tillegg foreslås det tilsagnsfullmakter på hhv. 156 mill. og 151 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania, kan overføres

Som følge av EØS-utvidelsesavtalen som trådte i kraft 1. august 2007 har Norge etablert to bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania. Forslag til bevilgning for 2011 knyttet til samarbeidsprogrammene følger under denne posten. Norge støtter i tillegg de to landene gjennom EØS-finansieringsordningen, se post 72.

Situasjonsbeskrivelse

I følge nevnte avtale skal Norge stille til rådighet totalt 68 mill. euro i perioden 1. januar 2007 - 30. april 2009 til etablering av bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania på hhv. 20 mill. euro og 48 mill. euro. Midlene betales ut i perioden 2008 -2011.

Innretningen og organiseringen av de bilaterale samarbeidsprogrammene for Bulgaria og Romania er noe forskjellig fra den norske finansieringsordningen som ble etablert for de ti nye medlemslandene under utvidelsen i 2004. Det overordnede ansvaret for gjennomføring av samarbeidsprogrammene ligger i Utenriksdepartementet, men Innovasjon Norge står for den daglige forvaltningen. Aktører fra Romania, Bulgaria og Norge kan søke om støtte fra programmene, og alle prosjekter gjennomføres i partnerskap med norske partnere. Utvelgelse av prosjekter er drøftet i en samarbeidskomité med mottakerlandenes myndigheter.

Mål

Formålet er å fremme sosial og økonomisk utvikling i Bulgaria og Romania gjennom bilaterale samarbeidsprosjekter mellom partnere fra de respektive land innenfor områdene:

• Effektiv energibruk og fornybar energi.

• Reduksjon av utslipp av drivhusgasser og andre utslipp til vann og luft.

• Fremme av bærekraftig produksjon.

• Støtte til Schengen-relaterte tiltak i Bulgaria.

• Helsesektoren i Romania.

Kompetanse- og kapasitetsbygging, innovasjon, forskning og utvikling, teknologioverføring, utveksling av eksperter og nettverksbygging er relevante aktiviteter innenfor ovennevnte prioriterte områder. Likestilling, bærekraftig utvikling og godt styresett er tverrgående hensyn som skal ivaretas i alle prosjekter som støttes.

Rapport 2009

Det er en klar målsetting at det skal fremgå at det er merverdi i at Norge effektivt forvalter midlene og at programmene fremmer kulturelt, sosialt, politisk og økonomisk samarbeid mellom landene. De aller fleste prosjektene er kommet godt i gang og det har vært et godt samarbeid med rumenske og bulgarske myndigheter. Ved utgangen av 2009 hadde Innovasjon Norge utbetalt totalt om lag 155 mill. kr til prosjekter i Romania og Bulgaria.

I Romania er fire sektorer prioritert med til sammen 29 prosjekter. Under miljøvern er det bl.a. under etablering joint-venture for produksjon av avfallspresse og videre tas det sikte på forbedret avfallshåndtering i offentlig sektor. Under energieffektivisering vil det bl.a. bli utarbeidet et strategidokument for nasjonal energisikring. Under helse vil det bli opprettet et senter for mental helse samt helsesentre og hjemmehjelptjenester i fattige regioner, i tillegg til helsesenter for barn med autisme. Det er flest prosjekter under bærekraftig produksjon. Fjorten prosjekter er under utvikling.

I Bulgaria er tre av de samme sektorene som i Romania prioritert. Imidlertid er helse ikke prioritert, mens Schengenprosjekter er lagt til. Antall prosjekter under ferdigstillelse er 22. Eksempler på prosjekter er etablering av solenergi park og energieffektivisering i kommunale bygninger.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 118,1 mill. kroner.

Post 75 EØS-finansieringsordningen (2009-2014), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I forbindelse med at EØS-finansieringsordningen (2004-2009) utløp 30. april 2009 er det fremforhandlet ny EØS-finansieringsordning mellom EØS/EFTA statene og kommisjonen for perioden 2009-2014. Avtalen ble undertegnet 28. juli 2010. EØS/EFTA statene forplikter seg til å stille til disposisjon 988,5 mill. euro for perioden 1. mai 2009 til 30. april 2014. Støtten skal ytes i form av tilskudd. Norges andel av beløpet utgjør om lag 95 pst. Beløpets størrelse i norske kroner vil variere avhengig av kursen på norske kroner. Mottakerland under EØS-finansieringsordningen er Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn. Spania faller utenfor EUs fordelingsnøkkel for samhørighetsfondene. I samsvar med EUs samhørighetspolitikk vil Spania imidlertid få en særskilt overgangsstøtte på 45,85 millioner euro, som skal fordeles i perioden 1. mai til 31. desember 2013.

Mål

Formålet med ordningen er å bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området. Innenfor de avtalte innsatsområdene vil støtte bli gitt til tiltak som er i tråd med EUs og mottakerlandenes nasjonale planer og strategier for økonomisk og sosial utvikling, og således bidra til å redusere skillelinjer i Europa og til å sikre en bærekraftig utvikling. Dette er i norsk interesse. I tillegg er det nedfelt i avtalene at de nye ordningene også skal bidra til å styrke det bilaterale samarbeidet mellom mottakerlandene og EØS/EFTA-landene. Prioriterte innsatsområder som støttes under EØS-finansieringsordningen 2009-2014 er:

• Miljøvern og miljøforvaltning

• Klimatiltak og fornybar energi

• Sivilt samfunn

• Utvikling av menneskelige ressurser

• Kulturarv

Akademisk forskning kan være tilskuddsberettiget i den grad den er rettet mot en eller flere av de prioriterte sektorene. De indikative måltallene for tildeling til hvert land er at minst 30 pst. skal benyttes til miljøvern og tiltak mot klimaendring, og at 10 pst. skal benyttes til å utvikle det sivile samfunn.

Budsjett 2011

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 1 mrd. kroner i 2011, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 76 Den norske finansieringsordningen (2009-2014), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I femårsperioden 1. mai 2009 til 30. april 2014 forplikter Norge seg til å stille til rådighet 800 mill. euro. Beløpets størrelse i norske kroner vil variere avhengig av kursen på norske kroner. Støtten skal ytes i form av tilskudd. Mottakerland under den norske finansieringsordningen er Bulgaria, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn.

Mål

Formålet med ordningen er å bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området. Innenfor de avtalte innsatsområdene vil støtte bli gitt til tiltak som er i tråd med EUs og mottakerlandenes nasjonale planer og strategier for økonomisk og sosial utvikling, og således bidra til å redusere skillelinjer i Europa og til å sikre en bærekraftig utvikling. Dette er i norsk interesse. I tillegg er det nedfelt i avtalene at de nye ordningene også skal bidra til å styrke det bilaterale samarbeidet mellom mottakerlandene og Norge. Prioriterte innsatsområder under Den norske finansieringsordningen 2009-2014 er:

• Karbonfangst og –lagring

• Grønn næringsutvikling

• Forskning og stipend

• Utvikling av menneskelige ressurser

• Justis- og innenrikssaker

• Fremme av anstendig arbeid og trepartssamarbeid.

Til karbonfangst og –lagring er det indikative måltallet 20 pst. Videre skal én pst. av beløpet som tildeles hvert land settes av til et fond for å fremme anstendig arbeid og trepartssamarbeidet.

Budsjett 2011

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 1 mrd. kroner i 2011, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forvaltning av ordningene under postene 75 og 76

De administrative kostnadene ved forvaltningen av ordningene skal i sin helhet dekkes innenfor de avtalefestede rammer for ordningene. Forvaltningen av begge ordningene skal, så langt det er mulig, samordnes. Sammenhengen med EUs egne prioriteringer må sikres fordi mottakerlandene mottar betydelige utviklingsmidler fra EU. For å bedre styringsmulighetene vil fordelingen av midler innen det enkelte land bli basert på et fremforhandlet flerårig rammeprogram. Mottakerlandene vil deretter utarbeide detaljerte programmer for det enkelte innsatsområde, og disse skal godkjennes av giverne. Det vil være mottakerlandenes ansvar å utvikle, gjennomføre og kontrollere programmene innenfor de prioriterte sektorene. Giverlandene vil på sin side følge opp og kontrollere at implementeringen i de ulike landene er innenfor gjeldende regelverk og i tråd med det som er godkjent av giverne.

For forvaltning av de nye ordningene vil giverlandene bygge videre på og tilpasse det eksisterende sekretariatet i Brüssel (Financial Mechanism Office), som har hatt ansvar for EØS-finansieringsordningene for 1999-2003 og 2004-2009.

Retningslinjer for forvaltning av den felles EØS-ordningen vil bli vedtatt i samarbeid med Liechtenstein og Island, på bakgrunn av erfaring med tidligere og nåværende EØS-ordninger.

For den norske finansieringsordningen vil retningslinjene bli vedtatt av Utenriksdepartementet på bakgrunn av bl.a. erfaringer med nåværende norsk finansieringsordning.

Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres

Prosjektsamarbeidet med Russland

Mål

• Gi fortsatt høy prioritet til folk-til-folk samarbeidet i Barentsregionen, som omfatter samarbeid mellom lokale myndigheter, institusjoner, organisasjoner og foretak.

• Støtte utviklingen av det sivile samfunn i Russland gjennom partnerskap mellom frivillige organisasjoner og innen media, som grunnlag for en langsiktig demokratisk utvikling.

• Utvikle fornybare og ikke fornybare ressurser i nordområdene, samtidig som sameksistens mellom tradisjonelle og nye næringer sikres og det tas hensyn til områdets rene og unike miljø.

• Videreføre miljøvernsamarbeidet med Russland med vekt på økosystembasert forvaltning av Barentshavet, miljøovervåking i grenseområdene, biodiversitet, klima og miljøgifter.

• Fremme samarbeidet om energieffektivisering og fornybare energikilder.

• Videreutvikle samarbeidet innen utdanning og forskning samt kultursamarbeid.

• Videreføre innsatsen mot spredning av smittsomme sykdommer og livsstilrelaterte sykdommer samt tiltak for styrking av folkehelsen i russisk del av Barentsregionen.

Rapport 2009

I 2009 ble det i alt utbetalt 124,2 mill. kroner til samarbeidsprosjekter med Russland. Under bevilgningen for 2009 ble følgende midler disponert gjennom eksterne forvaltere: Barentssekretariatet 35,0 mill. kroner, Miljøverndepartementet 21,0 mill. kroner, Helse- og omsorgsdepartementet 17,5 mill. kroner samt Norges forskningsråd og SIU med 13,0 mill. kroner. De øvrige midler ble fordelt direkte fra Utenriksdepartementet.

Folk-til-folk samarbeidet i Barentsregionen

Den overordnete målsettingen for Barentssekretariatets virksomhet er å legge til rette for bred folkelig kontakt og samarbeid over grensene i nord, noe som i 2009 ble fulgt opp gjennom støtte til 170 ulike samarbeidsprosjekter mellom norske og russiske partnere for til sammen 28 mill. kroner. Prosjektene fordeler seg på fem ulike satsingsområder – kultur, kompetanse/utdanning, næringsutvikling, urfolk og miljø/helse – som til sammen dekker de fleste områder av samfunnslivet i nord. Prosjekter innen kompetanse/utdanning mottok den største delen av prosjektmidlene med 8,2 mill. kroner i 2009. Kulturprogrammet BarentsKult for profesjonelt samarbeid mellom kunstnere og kulturaktører ble igangsatt høsten 2008 og er videreført som en viktig satsing i 2009 og 2010. Et eget program for norsk–russisk idrettssamarbeid ble etablert i 2009 og videreføres i 2010. Som ledd i arbeidet med å støtte opp om utviklingen av det sivile samfunn i Barentsregionen, har Barentssekretariatet i 2009 hatt særlig fokus på samarbeidstiltak mellom journalister og frivillige organisasjoner.

Innenfor næringsutvikling er det gitt prioritet til aktører som er aktive innenfor petroleum offshorevirksomhet. Barentssekretariatet har videre bidratt i arbeidet med utvikling av Pomorsonen og med Nordlige Maritime Korridor (NMC) hvor sekretariatet er prosjektleder for «Strategic Motorway of the Seas». På miljøvernområdet er det gitt støtte til prosjekter innenfor områdene alternativ energi, avfallshåndtering og samarbeid mellom frivillige miljøvernorganisasjoner. Det har vært en økning i antallet urfolkstiltak. Støtte fra norsk side til språkopplæring for russiske urfolk har blitt prioritert. Det er også gitt støtte til prosjekter med fokus på bevaring av urfolkskultur- og tradisjoner, urfolksrettigheter og entreprenørskap. Multilaterale ungdomsprosjekter er blitt støttet gjennom et eget ungdomsprogram for Barentsregionen som fremmer aktivt medborgerskap, ungdomsinitiativ og kunnskap om menneskerettigheter, og som forebygger fremmedfrykt og rasisme.

Det internasjonale Barentssekretariatet i Kirkenes (IBS) har siden sin opprettelse i 2008 bidratt aktivt til å fremme prosjektsamarbeidet på regionalt nivå i Barentsregionen. Utenriksdepartementet og Sametinget har i fellesskap sekondert en urfolksmedarbeider til sekretariatet som et bidrag til å styrke det multilaterale urfolkssamarbeidet. Sverige har på sin side meddelt at de vil finansiere en medarbeider ved IBS som har et særskilt ansvar for å holde oversikt over aktuelle finansieringskilder nasjonalt og internasjonalt.

Miljøvernsamarbeidet

Miljøverndepartementet har i 2009 tildelt 20,9 mill. kroner til miljøprosjekter i Russland, hvorav 5 mill. kroner som tilskudd til den Nordlige dimensjons miljøpartnerskap (EBRD) og 3,3 mill. kroner til Nordisk miljøutviklingsfond (NEFCO). De resterende 12,6 mill. kroner ble disponert til prosjekter som bidrar til beskyttelse av nordlige havområder, grensenært miljøvernsamarbeid, reduksjon av forurensning og renere produksjon, klimaendringer, bevaring av biologisk mangfold og kulturminner. Havmiljø og grensenært samarbeid, inklusive påvirkning av russiske myndigheter til å stille strengere utslippskrav til Petsjenganikelverket like ved norskegrensen, har vært prioritert. En milepæl innen arbeidet for en forsvarlig forvaltning av Barentshavet ble nådd da en felles norsk-russisk miljøstatusrapport for hele Barentshavet ble lagt frem for den norsk-russiske miljøvernkommisjonen. Det har også blitt etablert en egen miljødataportal på internett for presentasjon av miljødata fra Barentshavet, som vil bli et viktig verktøy i forbindelse med det planlagte felles norsk-russisk miljøovervåkningssystem for Barentshavet.

Det har vært gjennomført felles kartlegging av miljøgifter i vann og sedimenter etter Oslo-Paris-konvensjonens (OSPAR) metodikk og utveksling av informasjon om norsk og russisk miljøkontroll innen petroleumsvirksomhet offshore. I det grensenære samarbeidet har arbeidet med felles miljøovervåkning innenfor Pasvikprogrammet bidratt til å avdekke virkningen av utslippene fra nikkelproduksjonen på russisk side. Luftovervåkningen i de grensenære områdene på norsk side har blitt styrket, men Norsk institutt for luftforsknings (NILU) søknad om gjenåpning av den norske målestasjonen i Nikel er blitt avslått av russiske myndigheter. Et flerårig tverrfaglig samarbeid med russiske myndigheter om Kenozero nasjonalpark i Arkhangelsk fylke om bevaring og rekonstruksjon av levende natur- og kulturlandskap, brannsikring av istandsatte bygninger og vannforsyning, ble avsluttet med meget godt resultat. Innenfor arbeidsgruppen for reduksjon av forurensning ble det blant annet satt i gang prosjekter for utvikling av et bærekraftig kommunalt/interkommunalt system for avfallshåndtering i Arkhangelsk-regionen og arrangert erfaringsutveksling om håndtering av PCB. Det mangeårige programmet for renere produksjon ble videreført.

Helsesamarbeidet

Til helse- og sosialprosjekter i Nordvest-Russland ble det i 2009 utbetalt 17,5 mill. kroner. Hovedprioritet er forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer, livsstilsrelaterte problemer, fremme av sunn livsstil samt utvikling og integrasjon av primærhelsetjeneste og sosiale tjenester.

Et viktig prosjekt som nærmer seg avslutning er oppbyggingen av en folkehelseutdanning i Arkhangelsk. Studiet er blitt etablert i samarbeid med sentrale nordiske folkehelseinstitusjoner og vil bidra til varig kompetansespredning i Nordvest-Russland. Flere prosjekter var rettet mot oppbyggingen av mer helhetlige oppfølgingstilbud for utsatte barn og unge i regionen. Barentssekretariatets helsefond har bidratt med støtte til mindre helse- og sosialrelaterte prosjekter, herunder kontaktarbeid, forprosjekter og nye initiativ, med ungdom og urfolk som prioriterte grupper.

Et nytt norsk-russisk helsesamarbeidsprogram ble undertegnet i mai 2009. I tillegg har det vært økt kontakt på politisk nivå mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Det russiske helse- og sosialdepartementet. Begge deler er viktig når det gjelder forankringen av helsesamarbeidet på sentralt nivå også i Russland. Norge er for øvrig en viktig bidragsyter til prosjekter som gjennomføres innenfor rammen av Nordlig dimensjons Helsepartnerskap.

Demokratifremme/menneskerettigheter (MR)

Det ble i 2009 gitt støtte til demokratiprosjekter for til sammen 15 mill. kroner. I lys av den utsatte stillingen til det sivile samfunn og media i Russland, ble det gitt prioritet til prosjekter som bidrar til å styrke respekten for menneskerettighetene gjennom et samarbeid mellom norske og russiske frivillige organisasjoner, og som støtter opp om uavhengige russiske media. Denne type samarbeid er det vanskelig å måle effekten av på kort og mellomlang sikt, men er likefullt viktig som et langsiktig bidrag til endringsprosesser.

Norsk Journalistlag gjennomfører et 3-årig prosjekt sammen med det russiske journalistforbundet som bl.a. omfatter organisasjonsutvikling og fremme av kritisk journalistikk. Det er videre gjennomført kurs og utveksling av journalister fra Nordvest-Russland. Fra og med 2009 omfatter denne utvekslingen også hospitering av russiske journalister i nord-norske aviser. Helsingforskomiteen har i flere år vært aktiv i Murmansk-regionen med sitt prosjekt for undervisning i menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon, og har med grunnlag i erfaringene fra Kola utvidet prosjektet til også å omfatte Arkhangelsk og Karelen. Stiftelsen Bellona har også i 2009 mottatt støtte til sitt arbeid for å fremme respekten for menneskerettighetene i Nordvest-Russland. Det er også gitt støtte til MR-undervisning i Kaliningrad. Det langsiktige fagforeningssamarbeidet mellom LO og den russiske fagforeningen er særlig rettet mot de russiske nordområdene. Fengselssamarbeidet med Russland har et menneskerettighetsperspektiv, og omfatter støtte til utdanningstilbud for innsatte, utvikling av tilbud til innsatte som skal løslates, samt kunnskapsoverføring til ansatte i russisk fengselsadministrasjon. Justisdepartementet leder dette arbeidet i samarbeid med kriminalomsorgsforvaltningen.

Næringsfremme, energi og ressursforvaltning

I 2009 ble det samlet gitt støtte for 17 mill. kroner for prosjekter på dette området. De tiltak som støttes har fokus på kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling. Det er inngått avtale med russiske myndigheter om å forlenge programmet for utveksling av unge næringsledere (Presidentprogrammet) for en ny 3-års periode, med NHO som koordinator på norsk side. De kontakter som på denne måten knyttes mellom norsk og russisk næringsliv, gir verdifulle impulser til en langsiktig utvikling av det økonomiske samarbeidet. Mens det tidligere kun var tale om utplassering av russiske ledere i Norge, arbeides det nå aktivt med å øke utplasseringen av norske ledere ved firmaer og organisasjoner i Russland.

Det faglige samarbeidet om forvaltning av petroleumsressurser og om oljevern i nordområdene er videreført i 2009. I fiskerisektoren er støtten til samarbeid innen havforskning, fiskeriforvaltning og -kontroll samt mellom organisasjoner for fiskere og fiskerinæring i Norge og Murmanskregionen blitt videreført. WWF-Norge og Norges Naturvernforbund gjennomfører langsiktige kompetanseprosjekter innen henholdsvis maritim ressursforvaltning og klima/energisparing. Som oppfølging av et flerårig norsk-russisk enøkprosjekt i Nordvest-Russland, hvor det ble opprettet seks regionale enøksentra i russisk del av Barentsregionen, er det under gjennomføring et samarbeid med Arkhangelsk om styrking av enøkvirksomheten i kommunal sektor. Det er videre gjennomført tiltak for omstilling av lokale varmekraftverks energiforbruk til fornybare energikilder i St. Petersburg-regionen og i Karelen. Det er igangsatt arbeid for å kartlegge mulighetene for å bygge ut små vannkraftverk i Nordvest-Russland. I Arkhangelsk er NTNU og andre norske undervisningsinstitusjoner i ferd med å fullføre et prosjekt for oppbygging av undervisning på universitetsnivå innen økonomiske og teknologiske aspekter av offshore petroleumsvirksomhet. Gjennom Norsk-Russisk Handelskammer er det gjennomført flere tiltak for å styrke kontakter og samarbeid mellom norsk og russisk næringsliv, med hovedvekten på Nordvest-Russland.

Utdanning og forskning

Under rammeavtalen (2007-2010) med Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) og Norges forskningsråd om støtte til samarbeid med Russland innen høyere utdanning og forskning, med en årlig økonomisk ramme på 12 mill. kroner, er det gitt støtte til langsiktige prosjekter innenfor områdene miljøvern, ressursforvaltning, helse og samfunnsvitenskap. En evaluering av dette programmet vil finne sted etter dets avslutning primo 2011.

Satsingsområder 2011

Regjeringen ønsker å videreføre sin støtte til utviklingen av et åpent og demokratisk samfunn i Russland. Hovedparten av støtten vil gå til samarbeidsprosjekter mellom norske og russiske frivillige organisasjoner som arbeider for å fremme respekt for menneskerettighetene og som støtte til uavhengige media. Generelt vurderes det som viktig å fortsette det nære samarbeidet på prosjektnivå, for både å styrke og videreutvikle folk-til-folk-samarbeidet i nord samt støtte opp om en utvikling i Russland som kan tjene norske interesser.

Regjeringen ønsker å stimulere til grenseoverskridende næringsutvikling på land som kan bidra til utvikling av både petroleumsrelatert industri og annen type næringsvirksomhet, herunder samarbeid mellom leverandør- og servicebedrifter på norsk og russisk side.

Barentssekretariatet vil fortsatt vektlegge folk-til-folk samarbeidet i Barentsregionen, med særlig fokus på tiltak for ungdom. Det vil også fokuseres på mangfold og kvinneperspektiv i nordområdene. Prosjekter med tema som berører demokratiutvikling eller MR prioriteres. Prioritet vil bli gitt til kultursamarbeid og urfolksamarbeid. Kulturprogrammet BarentsKult vil bli videreført i 2011. Sekretariatets idrettsprogram for Barentsregionen videreføres i 2011.

Støtte til næringssamarbeid over grensen og nettverksbygging mellom norsk petroleumsvirksomhet og russisk oljeindustri vil også ha prioritet. Av viktighet for fremtidig næringsutvikling er også arbeidet med kartlegging og nettverksbygging når det gjelder utvikling av gode systemer for transport og logistikk mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland. Barentssekretariatet vil fortsette å støtte samarbeid mellom frivillige miljøorganisasjoner på tvers av landegrensene. Overføring av norsk kompetanse til energiøkonomisering i Russland vil stå sentralt sammen med prosjekter knyttet til norsk–russisk oljevernberedskap. Støtten til samarbeid mellom norske og russiske utdanningsinstitusjoner vil bli videreført.

Miljøvernsamarbeidet med Russland skal fremme økosystembasert forvaltning av hele Barentshavet gjennom å bidra til et konsept for en helhetlig forvaltningsplan for russisk del av Barentshavet. Basert på den felles norsk-russiske miljøstatusrapporten for Barentshavet fra 2009 vil det også arbeides med å utvikle et felles miljøovervåkningssystem for hele Barentshavet. Det vil søkes innledet et samarbeid om klimaendringer med vekt på regionale problemstillinger, bl.a. oppbygging av kunnskap om klimaendringenes virkning på havmiljøet og på biodiversitet. I tillegg vil siktes det mot å identifisere mulige samarbeidstiltak som kan bidra til å begrense menneskeskapte klimaendringer og tiltak for tilpasning til klimaendringer i Barentsregionen med utgangspunkt i norske og russiske studier. Samarbeidet om miljøforvaltning i grenseområdet og miljøovervåking med hensyn til de store utslippene fra Nikel skal videreføres og styrkes, og norske myndigheter vil fortsette påvirkningsarbeidet overfor russiske myndigheter til å stille strengere utslippskrav til smelteverket i Nikel. Myndighetssamarbeid innen kontroll av petroleumsvirksomhet offshore skal styrkes, og arbeidet med forurensningskontroll og håndtering av miljøfarlig avfall skal videreføres. Det bilaterale samarbeidet om klima, biodiversitet og miljøgifter vil bli innrettet slik at det støtter opp under det multilaterale samarbeidet i Barentsregionen og i Arktisk råd.

Innen høyere utdanning og forskning vil arbeidet for å styrke norsk-russisk kunnskapssamarbeid av relevans for nordområdene innen petroleum og energi, bærekraftig ressursutnyttelse, næringsutvikling samt humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag bli videreført.

Norges samarbeid med Russland på helse- og sosialfeltet vil fortsatt være knyttet til Barents helse- og sosialprogram og Partnerskapet for helse og livskvalitet under Den nordlige dimensjon, hvor Russland har formannskapet for 2010 – 2011. Det bilaterale prosjektsamarbeidet skal videreutvikles, blant annet med enda sterkere vekt på gjensidighetsaspektet i samarbeidet. Tiltak knyttet til den pågående satsingen for utsatte barn og unge under Barents helse- og sosialprogram vil bli prioritert. Høsten 2011 overtar Norge formannskapet i Barentsrådet etter Sverige. Styrket samarbeid om transport, logistikk, næringsutvikling, miljø og energisparing vil også stå sentralt under det norske formannskapet.

Atomsikkerhet

Mål

Konsentrasjonen av atominstallasjoner og kjernefysisk materiale i Nordvest-Russland representerer fremdeles en potensiell fare for radioaktiv forurensning også i Norge. Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland skal bidra til å:

• redusere risikoen for ulykker og forurensing fra disse installasjonene

• hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie

• styrke russiske forvaltnings- og tilsynsmyndigheter, og våre kontakter med disse.

Rapport 2009

Det ble i 2009 utbetalt 105,6 mill. kroner over Regjeringens handlingsplan for atomsaker. Dette året markerte avslutningen på to hovedsatsingsområder under atomhandlingsplanen, ubåtopphugging og fyrlyktprosjektet i russisk del av Barentsregionen.

St. meld. nr. 11 (2009-2010), Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene, er bl.a. en gjennomgang av oppnådde resutater. Det er vektlagt at Norge har vært blant de større bidragsytere når det gjelder finansiering av opphugging av utrangerte ikke-strategiske atomubåter i Nordvest-Russland. Siden 2003 har Norge støttet hugging av fem ubåter. Alle reaktorseksjonene fra de fem opphuggingsprosjektene ble samlet i det landbaserte langtidslageret i Sajdabukta sommeren 2009. Norsk bistand til opphugging er dermed avsluttet.

Arbeidet med å fjerne 180 høyradioaktive strontiumbatterier (RTG-er) fra fyrlykter langs kysten i Nordvest-Russland og installasjon av solcellepaneler som erstatning har pågått siden 2001. I St. meld. nr. 11 (2009-2010) fremgår det at prosjektet ble avsluttet i 2009, og norsk kompetanse og erfaring fra det vellykkede samarbeidet på dette feltet er videreført til Østersjøen.

I 2009 ble 22 RTG-er samlet inn i Østersjøen. Finland bidrar finansielt til prosjektet. Arbeidet med å utbedre fysisk sikring og infrastruktur ved Nordflåtens lageranlegg i Andrejevbukta ble videreført, med fokus på planlegging av strømforsyning, vann og veinett i den forurensede delen av Andrejevbukta. Videre ble bygging av kantine og øvingssenter for mannskapene som skal arbeide med fjerningen av det brukte kjernebrenselet startet opp. Samarbeidet om sikkerhetstiltak ved russiske kjernekraftverk i våre nærområder er videreført.

Satsingsområder 2011

Norge stilte til disposisjon 100 mill. euro over 10 år da Norge sluttet seg til G8-landenes Globale partnerskapet mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og materiale i 2003. Med en videreføring av de nåværende hovedprioriteringer vil Norge fylle denne rammen. I lys av at mye av den internasjonale bistanden ventes å avta rundt 2012, er det viktig å få gjennomført planlagte og nødvendige tiltak samtidig som det foreslås å nedjustere nivået noe allerede i 2011. Innenfor denne tidshorisonten identifiserer regjeringens atomhandlingsplan to viktige oppgaver. Disse er en videreføring av innsatsen for å rydde opp i Andrejevbukta og arbeidet med å fjerne strålefarlige kilder fra fyrlykter i de russiske delene av Østersjøen, i samarbeid med Finland, Sverige, Frankrike og Russland. I St. meld. nr. 11 (2009-2010), Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene, trekker regjeringen fram prioriterte satsingsområder i årene fremover. Sentrale hoveprioriteringer for 2011 vil bl.a. være Andrejevbukta og en videreføring av RTG-prosjektet i Østersjøen. Målet er å samle inn 71 RTG-er i perioden 2009-2012 og erstatte disse med alternative strømkilder der det er nødvendig.

Prosjektet for fysisk sikring og rehabilitering av lageranlegget for brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i Andrejevbukta vil bli videreført. Her er de tekniske utfordringene store og tidsperspektivet strekker seg mot 2030. I 2011 vil arbeidet med å etablere strømforsyning, vann, avløp, og veinett i den forurensede delen av Andrejevbukta være en viktig oppgave. På lengre sikt vil arbeidet i Andrejevbukta komme over i en fase hvor fjerningen av det brukte kjernebrenselet skal gjennomføres. Norge samarbeider nært med Storbritannia, som er ledende donorland i arbeidet oppryddingen i Andrejevbukta, og deltar i den internasjonale koordineringsgruppen som bistår russiske myndigheter i å utvikle planer for arbeidet og koordinerer gjennomføringen av praktiske tiltak.

Samarbeidet om sikkerhetstiltak ved russiske kjernekraftverk i våre nærområder videreføres med fokus på tiltak som bidrar til økt kompetanse som kan bidra til sikker stenging og dekommisjonering av gamle reaktorer.

Et norsk engasjement bør ha et langsiktig perspektiv siden det fortsatt eksisterer betydelige atomsikkerhetsutfordringer i våre nærområder. Innsatsen vil imidlertid bli redusert etter hvert som viktige oppgaver finner sin løsning.

Riksrevisjonens rapport om atomsikkerhetssamarbeidet med Russland (Dok. 3:9 2009-2010) som er gjennomført som del av en norsk-russisk parallellrevisjon, viser at samarbeidet har gitt gode resultater og at midlene har blitt brukt i henhold til intensjonene. De norske og russiske riksrevisjonenes parallelle undersøkelse av atomsikkerhetssamarbeidet gir grunnlag for videre oppfølging med hensyn til forbedring av kontrollrutiner, samhandlingsprosesser og prosjektoppfølging.

Arktisk samarbeid

Mål

Den overordnede målsetningen for det arktiske samarbeidet er å opprettholde Arktis som en fredelig og stabil region og møte utfordringene fra økt aktivitet som resultat av havisens tilbaketrekning, samt å sikre en bærekraftig utvikling i nord og å ivareta områdets store miljøverdier. Bevilgningen skal bidra til en styrket profilering av Norge som polarnasjon og fremme av norske prioriteringer i det arktiske samarbeidet. Hovedtyngden av samarbeidet foregår innen Arktisk råd. Arktisk råd er det viktigste multilaterale samarbeidsforum i nord og det eneste regionale samarbeidsorgan som omfatter alle de åtte arktiske land – Danmark (Grønland, Færøyene), Finland, Island, Norge, Sverige, Canada, Russland og USA.

Rapport 2009

Norge hadde formannskapet i Arktisk råd fra høsten 2006 og fram til og med ministermøtet i Tromsø 29. april 2009. Det norske formannskapet bidro til å styrke det arktiske samarbeidet om helhetlig ressursforvaltning og klimaendringer, samt til en effektivisering av rådets arbeid. Målsetningene videreføres gjennom formannskapssamarbeidet Norge-Danmark-Sverige 2006-2013.

Bevilgningen for 2009 som var på totalt 20 mill. kroner ble i hovedsak brukt til prosjekter og drift av det norske formannskapet i Arktisk råd samt arbeidet med konferanse og rapport om global issmelting. Av store utgifter kan særlig nevnes 5,6 mill. kroner til klimaprosjektet «Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic» om de sentrale utviklingstrekk i arktisk klimaendring, 4,6 mill. kroner til Arktisk råd-sekretariatet i Tromsø, 3,9 mill. kroner til ministermøtet, issmeltingskonferansen og andre møter i siste delen av formannskapet, 1,4 mill. kroner til rapporten om global issmelting, 2,3 mill. kroner til overvåkning og analyse av arktisk forurensning, samt diverse mindre prosjekter innen miljø og bærekraftig utnytting av polarområdene. I oppfølgingen av issmeltingskonferansen ble det nedsatt en internasjonal ekspertgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide en rapport om status og konsekvenser av issmelting verden over. Rapporten «Melting Snow and Ice – a call for action» ble presentert i forbindelse med klimatoppmøtet i København 14. desember for å øke kunnskapen om regionale konsekvenser og de globale virkninger i form av forsterket oppvarming og havnivåøkning.

Satsingsområder 2011

Oppmerksomheten internasjonalt om utviklingen i Arktis er stor og interessen for Arktisk råd som det sentrale forum for arktiske spørsmål er økende. Regjeringen vil styrke Norges rolle som pådriver for kunnskapsutvikling og politikkutforming i Arktis. Viktig i denne sammenheng er arbeidet for en bindende avtale om søk og redning i Arktis, og regjeringen foreslår en økning i bevilgningen på dette innsatsområdet med 25 mill. kroner. Norge arbeider aktivt for utvikling av regler for styrket sikkerhet for skipsfart i Arktis og Antarktis i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO). Norge støtter opp om det danske formannskapet i Arktisk råd, hvor flere tunge prosjekter og initiativer videreføres inn i Danmarks og senere Sveriges formannskapsperioder i tråd med det norsk-dansk-svenske formannskapssamarbeidet. Dette forutsetter fortsatt norsk finansiering. Dette gjelder særlig den felles arktiske kunnskapsinnhentingen om status, konsekvenser og tiltak rundt arktisk klimaendring, tiltak mot kortlivede klimadrivere, helhetlig ressursforvaltning, miljøovervåking, utvikling av retningslinjer og standarder for skipstrafikk og annen økonomisk aktivitet i Arktis, styrket samarbeid på søk og redning, beredskap mot forurensning mm. Det er også nødvendig med fortsatt innsats for å sikre en god oppfølging av det omfattende forskningssamarbeidet under Det internasjonale polaråret 2007-2008. Det planlegges også prosjekter for markering av Nansen-Amundsen-jubileet i 2011: 150 år siden Fridtjof Nansens ble født 10. oktober 1861 og 100 år siden Roald Amudsen nådde Sydpolen 14. desember 1911.

Klimastudien Arctic Climate Impact Assessment følges opp med en omfattende studie av status og virkninger av havisens tilbaketrekning, smeltingen av Grønlandsisen og redusert permafrost/snødekke. Dette er sentrale utviklingstrekk i nord med store regionale og globale konsekvenser. Prosjektet er en hovedsatsing under det skandinaviske formannskapssamarbeidet og vil legge fram sluttrapport til ministermøtet i 2011. Delstudien om smeltingen av Grønlandsisen ble presentert på klimakonvensjonens partsmøte i København i desember 2009, mens sluttrapporten blir et viktig innspill til neste hovedrapport til FNs klimapanel (International Panel on Climate Change, IPCC).

Arbeidet med analyse og tiltak mot kortlivede klimadrivere som bl.a. sot, metan og bakkenær ozon, har blitt en viktig del av det arktiske samarbeidet. Mens CO₂ oppholder seg i atmosfæren i generasjoner har kortlivede klimadrivere en virkningstid i atmosfæren fra uker (sot) til opptil ti år (metan). Tiltak mot kortlivede klimadrivere vil derfor raskt kunne få effekt på issmeltingen. Det arktiske samarbeidet omfatter analyse av virkninger og mottiltak samt utvalgte demonstrasjonsprosjekter.

Sekretariatet for Arktisk råd ble opprettet i 2007 som del av samarbeidet med Danmark og Sverige og vil som et minimum være i drift fram til ministermøtet i 2013. Det er et mål at sekretariatet blir permanent ved at alle medlemsland i Arktisk råd ser seg tjent med et fast sekretariat framfor at alle sekretariatsoppgaver følger det til enhver tid sittende formannskap.

Regjeringen vil også satse på utvalgte prosjekter i Antarktis for å støtte opp under norske interesser som en polarnasjon. Man vil også støtte tiltak for styrking av urfolkenes situasjon og engasjement i nord.

Barents 2020

Mål

Barents 2020-ordningen ble etablert høsten 2005. Tilskuddsordningen skal bidra til realiseringen av regjeringens nordområdestrategi (2006) og Nye byggesteiner i nord (2009) ved å stimulere til økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord. Nordområdene er definert som regjeringens viktigste strategiske satsningsområde, og Barents 2020-midlene skal være med på å omsette dette i praktisk politikk ved å støtte utvalgte prosjekter som produserer kunnskap i, om og for nordområdene. Barents 2020 er et supplement til den øvrige omfattende forsknings- og utredningsvirksomheten relatert til nordområdene. Barents 2020 skal videre stimulere til etableringen av arenaer for samarbeid mellom norske og utenlandske kompetansemiljøer på nordområderelevante fagfelt.

Rapport 2009

I 2009 ble det budsjettert med 35,127 mill. kroner til Barents 2020. I tillegg ble det overført 24 mill. kroner fra 2008. Av de totalt 59 mill. kroner ble 55 mill. kroner brukt på en rekke prosjekter, og 4,7 mill. kroner ble overført til 2010.

I 2009 ble det under Barents 2020-tilskuddsordningen i hovedsak gitt tilskudd til prosjekter innenfor fire kategorier:

• 11,5 mill. kroner til opprettelse av gjesteprofessorater, kursutvikling og stipendier ved universiteter og høgskoler. Av disse mottok Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) 3,28 mill. kroner til ordningen med nordområdestipendier. Stipendordningen bidro til at rundt 50 studenter på alle studienivå fra Canada, Russland og USA tilbrakte opptil to semestre ved Universitetet i Tromsø, høgskoler i Nord-Norge eller Universitetssenteret på Svalbard.

• 11 mill. kroner til samfunnsvitenskapelig forskning i, om og for nordområdene hvorav 7 mill. kroner til forskningsprosjektet Geopolitics in the High North (2008-2012). Programmet administreres av Norges Forskningsråd og er rettet mot kartlegging og analyse av utenrikspolitiske aktører og interesser i nordområdene. Videre innvilget man i 2009 4 mill. kroner til opprettelsen av NORUSS – et forskningsprogram om russisk politikk og samfunn i regi av Norges Forskningsråd. Programmet vil bidra til å genere kunnskap Russland av betydning for norsk utenrikspolitikk og utvidelsen av internasjonale relasjoner i nordområdene, og med relevans til norsk-russiske forbindelser innen næringssamarbeid, den politiske sfæren, offentlig forvaltning og det sivile samfunn.

• 22,3 mill. kroner til naturvitenskapelig forskning, blant annet mottok Norges Forskningsråd 10 mill. kroner til oppfølging av den nasjonale strategien «Marin bioprospektering – en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping», og 5 mill. kroner til økt satsning på forskning og analysekapasitet innen jordobservasjon.

• 6,8 mill. kroner til oppfølging av prosjekter omtalt i Barents 2020-rapporten, herunder 5,6 mill. kroner til det treårige norsk-russiske samarbeidsprosjektet «Harmonisering av standarder for helse, miljø og sikkerhet i Barentshavet».

Satsingsområder 2011

Regjeringen vil i 2011 fortsette satsingen på ulike tiltak som bidrar til kunnskapsutvikling i tilknytning til nordområdene og foreslår en økning i bevilgningen på dette innsatsområdet med 25 mill. kroner. Det vil legges vekt på strategiske prosjekter i tråd med «Nye byggesteiner i nord», og som særlig kan stimulere det grensenære samarbeidet i nord. Grenseoverskridende samarbeid og partnerskap med forskningsmiljøer og næringsliv vil stå sentralt. I tillegg vil flere prosjekter påbegynt i 2009 og 2010 videreføres. Grenseoppgangen med Russland, som også legger til rette for en videreutvikling av grensesamarbeidet, vil fortsette i 2011. Regjeringen legger opp til at støtten til det strategiske forskningsprogrammet Geopolitics in the High North, NORUSS og ordningen med nordområdestipendier videreføres. Det samme gjelder en rekke opprettede nordområderelevante lærestoler ved norske kunnskapsinstitusjoner, blant annet ved Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Alta, Universitetet i Tromsø og UNIS. I tillegg støttes internasjonale aktiviteter i regi av det nyopprettede «Fram- Nordområdesenter for klima og miljøforskning» i Tromsø. Regjeringen har oppnevnt et kontaktforum for nordområdene med mandat for to år. Utgiftene knyttet til kontaktforumets virksomhet dekkes over tilskuddsordningen Barents 2020.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 348,8 mill. kroner over kap. 118, post 70, som fordeles på de fire innsatsområdene som følger:

• Prosjektsamarbeidet med Russland 135 mill. kroner.

• Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland 88,8 mill. kroner.

• Arktisk samarbeid 45 mill. kroner.

• Barents 2020 80 mill. kroner.

En rekke større og mellomstore prosjekter i Russland har en forholdsvis lang implementeringstid fra tilsagn om støtte gis til iverksetting og behov for utbetaling. Det kan også være usikkerhet knyttet til de tidspunkt hvor det er behov for tilføring av midler. Ordningen med tilsagnsfullmakt har vist seg å være et formålstjenlig virkemiddel i så hensende, hvor tilsagn om støtte kan gis det ene budsjettår og faktiske utbetalinger finner sted neste år.

Det foreslås at Utenriksdepartementet gis tilsagnsfullmakt på 188 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv. kan overføres

Målet med denne bevilgningen er å støtte prosjekter som bidrar til en demokratisk utvikling og respekt for menneskerettigheter i Nord-Kaukasus, samt til forsoningsprosjekter mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkning på Kypros, herunder drift av Institutt for fredsforsknings (PRIO) senter på Kypros.

1 Nord Kaukasus

Mål

Hovedformålet med tilskuddsordningen er å bidra til en stabil og fredelig utvikling i Nord-Kaukasus. Ordningen skal

• Bidra til konfliktforebygging, bedring av menneskerettighetssituasjonen og en styrking av demokratiske institusjoner, det sivile samfunn og rettssikkerheten;

• Bidra til reintegrering av hjemvendte flyktninger og internt fordrevne;

• Bidra til å avhjelpe fattigdom og sosial nød og bedre livssituasjonen for spesielt sårbare grupper.

Situasjonsbeskrivelse

Nord-Kaukasus preges av mangel på sosial og økonomisk sikkerhet, med utbredt fattigdom, arbeidsledighet og offentlig korrupsjon. Den økonomiske krisen i kombinasjon med en akselererende voldsspiral bidrar til at den humanitære situasjonen i regionen forverres. Flyktninger og internt fordrevne, som de siste årene i økende grad har vendt hjem, er i særdeleshet sårbare.

Konflikten mellom styresmakter og religiøse og klanbaserte opprørsgrupperinger har i 2009 flammet opp med ny styrke, fremfor alt i Ingusjetia og Dagestan. Dødstallene er økende blant sikkerhetsstyrker og sivile tjenestemenn såvel som i befolkningen forøvrig. Terror rettet mot tilfeldige sivile har spredd seg fra regionen til den russiske hovedstaden.

Føderale myndigheter avsluttet offisielt sin antiterror-operasjon i Tsjetsjenia i april 2009. President Kadyrov har en relativ kontroll på sikkerhetssituasjonen i republikken, men hans styrker har tilnærmet total straffrihet for egne overgrep. Vilkårlige arrestasjoner, forsvinninger, tortur og drap på mistenkte opprørere eller kidnapping av familiemedlemmene deres og straffebrenning av husene deres er utbredt.

Menneskerettighetssituasjonen i Nord-Kaukasus er således forverret. Lokale og internasjonale organisasjoner rapporterer om et økende antall overgrep begått av alle sider i konflikten og manglende rettssikkerhet og straffeforfølging. Ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet er begrenset.

Handlingsrommet for menneskerettighetsorganisasjoner og andre uavhengige aktører i regionen er blitt sterkt redusert. Det rapporteres om forfølgelse fra myndighetenes side av kritiske, uavhengige organisasjoner. En rekke fremtredende menneskerettighetsforkjempere og journalister som arbeidet med spørsmål knyttet til Nord-Kaukasus ble drept i 2009.

Rapport 2009

Målet om gradvis å fase den humanitære bistanden til flyktninger og internt fordrevne over i langsiktig reintegrering ble søkt oppnådd ved å støtte Røde Kors og Flyktningehjelpens bredt anlagte tiltak. Kapasitetsbygging i helsesektoren ble fremmet gjennom støtte til Verdens helseorganisasjons arbeid i regionen. Særlig vekt ble lagt på å styrke kvinners stilling.

Etter henvendelse fra FNs utviklingsprogram ble det bevilget midler til ferdigstillelse av en internatskole i Beslan i Nord-Ossetia. Prosjektet ble opprinnelig støttet av Norge i 2005, etter terroraksjonen mot en av byens skoler i 2004.

Målet om å styrke det sivile samfunn og ytringsfriheten ble søkt oppnådd gjennom å videreføre støtten til samarbeidsprosjekter mellom norske, russiske og internasjonale frivillige organisasjoner innen menneskerettighetsovervåking og -opplæring, kompetanseheving for jurister, fremme av uavhengig journalistikk og bistand i lokale, nasjonale og internasjonale rettsinstanser til ofre for alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Den forverrede sikkerhetssituasjonen i regionen og i særdeleshet de vanskelige arbeidsvilkårene for menneskerettighetsorganisasjoner gjorde det nødvendig for samarbeidspartnerne å vurdere nye praktiske ordninger for å sikre at prosjektene ble gjennomført under så trygge forhold som mulig. Som følge av dette ble det innvilget støtte til hospitering av to russiske menneskerettighetsforkjempere ved Den norske Helsingforskomiteens kontorer i Oslo.

Satsingsområder 2011

Russlands økonomiske utvikling tilsier at en fortsetter utfasingen av humanitær bistand til fordel for langsiktige reintegreringstiltak for hjemvendte flyktninger og internt fordrevne. Samtidige tilsier den forverrede menneskerettighetssituasjonen i regionen økt fokus på menneskerettigheter og demokratibygging. Sikkerhetssituasjonen og de vanskelige arbeidsvilkårene for menneskerettighetsorganisasjoner utgjør en betydelig utfordring i dette arbeidet.

Bevilgningen vil i all hovedsak bli brukt til prosjekter innen følgende hovedområder:

• Fremme av menneskerettigheter, sivilt samfunn, demokratiske institusjoner og konfliktforebyggende tiltak, herunder samarbeid med og støtte til menneskerettighetsorganisasjoner og uavhengig presse.

• Styrking av rettssikkerheten gjennom juridisk bistand til ofre for alvorlige overgrep og støtte til Europarådets menneskerettighetsfond.

• Reintegreringstiltak rettet mot hjemvendte flyktninger og internt fordrevne, herunder bistand til yrkesopplæring og gjenoppbygging av infrastruktur og boliger.

• Fremme av godt styresett og økonomisk utvikling gjennom lokal kapasitetsbygging.

• Fremme av likestilling ved å styrke kvinners juridiske rettigheter og deltakelse i politikk og arbeidsliv samt bekjempe vold mot kvinner.

Videre vises det til kommentar til kap 116.70, Europarådet, pliktige bidrag og forslag om tilskudd på 1,75 mill. kroner til reformtiltak i Europarådet.

2 Kypros

Mål

Midlene vil bli benyttet til drift av Institutt for fredsforsknings (PRIO) senter på Kypros samt dets forsoningsprosjekter. Prosjektene har som mål å utvikle kontakt og forståelse mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros, gjennom forsknings-, dialog- og informasjonsprosjekter om konflikten. Midlene kan også bli benyttet til medfinansiering av prosjekter hvis PRIO mottar støtte fra EU.

Rapport 2009

PRIOs engasjement på Kypros startet i 1997, og ble utvidet med etableringen av PRIO Cyprus Centre i 2005. PRIOs aktiviteter omfatter informasjon, dokumentasjon, kapasitetsbygging, dialog og forskning. PRIO er den eneste organisasjon av sitt slag på Kypros, med kompetanse som er etterspurt av mange, også av partene på øya. PRIOs arbeid ses på med stor velvilje i det internasjonale miljøet.

De nye forhandlingene som kom i gang i 2008, førte til at PRIO intensiverte sin aktivitet. Prosjektene bidrar til å klargjøre spørsmål som må håndteres uansett hvilken forhandlingsløsning partene måtte komme fram til. Blant temaene i 2009 var eiendomsspørsmål, tyrkiske innvandrere i nord, kulturarv, sivile samfunns rolle, interreligiøs dialog, økonomi, og historieforståelse. PRIO legger vekt på å inkludere kvinnelige forskere, i tillegg til å ha både gresk- og tyrkiskkypriotiske forskere.

PRIO mottar forskningsmidler fra EUs 6. og 7. rammeprogram samt mindre beløp fra andre kilder.

Budsjett 2011

Bistand til Nord-Kaukasus har tidligere år vært bevilget under budsjettet for utviklingshjelp, programområde 03 Internasjonal bistand. Deler av denne bistanden er imidlertid ikke ODA-godkjent. Det foreslås derfor at 30 mill. kroner bevilges under programområde 02 Utenriksforvaltning.

Det foreslås avsatt 1,75 mill. kroner til reformtiltak i Europarådet. Disse midlene til reformtiltak i Europarådet inngår ikke som del av Norges pliktige bidrag til Europarådet, og foreslås i 2011 bevilget over denne posten.

For 2011 foreslås bevilget 34,8 mill. kroner fordelt med om lag 29 mill. kroner til Nord-Kaukasus og 3,8 mill. kroner til Kypros, samt 1,75 mill. kroner til reformtiltak i Europarådet.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

FNs Klimakonferanse i København endte uten enighet om en ny klimaavtale, og med «Copenhagen Accord» som det mest konkrete resultat. Copenhagen Accord ble utarbeidet av et antall stats- og regjeringsledere og kun tatt til etterretning av Partskonferansen ettersom ikke alle land stilte seg bak. Dermed har den ingen formell status under Klimakonvensjonen, men er å regne som en politisk erklæring fra de parter som velger å assosiere seg med den. Et viktig element i avtalen er løftet fra i-land om inntil USD 30 mrd. til utslippsreduserende tiltak og tilpasning til klimaendringer i utviklingsland for perioden 2010-2012. Neste partskonferanse under Klimakonvensjonen og partsmøte under Kyotoprotokollen holdes i Cancun i Mexico i november-desember 2010. Uansett resultat her, vil det være nødvendig med betydelige oppfølgingsaktiviteter i 2011. Gjennomføring av disse er avhengig av frivillige bidrag fra industrilandene. Bidrag over denne posten må ses i sammenheng med innsatsen på klima i utviklingssamarbeidet.

Verdens 3. Klimakonferanse ble arrangert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i september 2009, der ble det vedtatt å etablere et Globalt rammeverk for klimainformasjon og –tjenester. Det ble samtidig tatt initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe under WMO som skal utarbeide anbefalinger om rammeverket. Det videre arbeidet med rammeverket og dekking av data- og kunnskapshull innen klimavariabilitet og -endringer, effekter og sårbarhet vil ha prioritet i 2011. Dette anses som strategisk riktig, sett i lys av norsk satsing på klimatilpasning i klimaforhandlingene og i utviklingspolitikken.

Etter en justering av ODA-andelen av bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF – Global Environment Facility) bevilges fra og med 2011 hele den norske støtten til GEF (inkludert til viktige områder som klima og biologisk mangfold) under utviklingsbudsjettet, jf. omtale under kap. 170 post 78. Utvikling av det globale karbonmarkedet er hovedmålet bak Norges bidrag til Verdensbankens karbonfond. Fondet leverer også utslippskvoter til Norge.

Mål

• Forhandlingene under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen fører til en ambisiøs klimaavtale ved støtte til blant annet strategisk klimadialog, til FNs klimasekretariat, til tilleggsmøter og reisestøtte, samt andre relevante initiativ og aktiviteter.

• Økt kunnskap på miljø- og klimaområdet, inkludert tilpasning, ved støtte til forskning og utredninger, samt styrket formidling og tilgjengeliggjøring av kunnskap og informasjon.

• Et videreutviklet globalt karbonmarked.

Rapport 2009

I 2009 ble det utbetalt 26,8 mill. kroner til internasjonale klima- og miljøtiltak. Norges bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF) utgjorde 57 mill. kroner. Av dette ble 13,1 mill. kroner (23 pst.) dekket over kap. 118, post 76. Det resterende ble dekket over kap. 170, post 78. Til Verdensbankens karbonfond ble det utbetalt 10,7 mill. kroner. Øvrige bidrag gikk bl.a. til arbeidet med et framtidig internasjonalt klimaregime og til studier og seminarer i regi av OECDs klimaekspertgruppe. I 2009 ble det utbetalt 2,1 mill. kroner til å støtte klimainitiativet til FNs Generalsekretær. Dette har blant annet muliggjort etablering av et eget klimateam for Generalsekretæren. Norge bidro med det til å gi Generalsekretæren og FN en tydeligere rolle og profil på klimaområdet.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 35,1 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Post 01 dekker 03-områdets andel av driftskostnader for departementet og utenriksstasjonene.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 1 054,2 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget under denne posten dekker utgifter til større anskaffelser og ombygginger i departementet og ved utenriksstasjoner i utviklingsland.

For 2011 foreslås bevilget 14,3 mill. kroner.

Post 89 Agio/disagio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3140, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter

Kapitlet dekker administrasjonen av Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid.

Norads hovedoppgaver er å sikre høy faglig og forvaltningsmessig kvalitet av all norsk bistand, foreta uavhengige evalueringer, informere om bistand og resultater samt å forvalte deler av norsk bistand, med hovedvekt på tilskudd gjennom norske organisasjoner. Norad bidrar med bistandsfaglig rådgivning til hele utenrikstjenesten innenfor samtlige av regjeringens utviklingspolitiske satsingsområder. Norad skal bidra til at hensynet til miljø og klima, likestilling og korrupsjonsbekjempelse integreres i all bistandsvirksomhet.

Norad utarbeidet første halvår 2010 et strategisk dokument som skal tydeliggjøre Norads rolle som fagdirektorat med et spesielt ansvar for å måle og kvalitetssikre resultatene i utviklingssamarbeidet, og gi råd om bruk av bistand i utviklingspolitikken. Med utgangspunkt i dette og i departementets Strategi 2013 fra 2010, vil det foretas en helhetlig gjennomgang av ansvarsfordeling og arbeidsoppgaver mellom UD og Norad.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 207,4 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Fredskorpsets kjernevirksomhet er internasjonal utveksling av personell mellom virksomheter, jf. omtale under kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset.

Instruks for Fredskorpsets virksomhet ble fastsatt ved Kgl. resolusjon 05.02.2010. Kapittel 144 post 01 dekker Fredskorpsets administrasjon, samt drift av utvekslingsprogrammene og tilknyttede aktiviteter.

Som ledd i arbeidet med ny strategi for perioden 2010–2014, gjennomfører Fredskorpset i 2010 en større intern organisasjonstilpasning som skal støtte opp om den nye strategien. I årene framover legger Fredskorpset vekt på disse fokus- og målområdene: forvaltning og effektivitet, partnerskap og utveksling, kunnskap og læring, nettverk og samfunn, organisering og samordning. Anbefalinger fra en ekstern evaluering fra 2009 og Norads forvaltningsgjennomgang i 2010 følges opp, bl.a. gjennom reviderte rutiner og retningslinjer fra 2011.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 51,7 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Burundi

Etter nærmere 13 år med væpnet konflikt har Burundi siden august 2005 hatt en demokratisk valgt regjering. Dette er den lengste perioden med demokratisk styre i landets historie. De mange interne konfliktene har påvirket den generelle utviklingen i landet negativt, og er en hovedårsak til at Burundi i dag er et av verdens fattigste land. Den økonomiske veksten i 2009 var på 3,5 pst., en reduksjon fra 4,5 pst. i 2008 som i hovedsak skyldtes reduserte private overføringer og reduserte direkte utenlandske investeringer. Den siste væpnede gruppen, FNL, ble enig med regjeringen om avvæpning, demobilisering og integrering av stridende fra FNL i hæren og i politiet i april 2009. Fredsprosessen har vært tilrettelagt av Sør-Afrika med viktig støtte fra det «Regionale Initiativet» bestående av Tanzania, Kenya og Uganda. FNs sikkerhetsråd forlenget i desember 2009 mandatet til FNs integrerte operasjon i Burundi til ut 2010.

I fravær av en demokratisk kultur har regjeringen lykkes i å vedlikeholde og styre en delikat etnisk balanse i sikkerhetssektoren og i det politiske systemet. Det trange politiske rommet for opposisjonen og sivilt samfunn gir grunn til bekymring. Parlamentet vedtok i 2009 en ny straffelov som bl.a. kriminaliserer homofili, på initiativ fra regjeringspartiet. Justissektoren lider fortsatt av politisk innblanding og er tynget av manglende kapasitet. Det skal gjennomføres valg i Burundi i 2010.

Norge ledet frem til sommeren 2008 arbeidet knyttet til Burundi i FNs Fredsbyggingskommisjon. Sverige overtok lederrollen frem til sommeren 2009 etterfulgt av Sveits.

Det økte norske engasjementet siden 2007 har skapt et relativt stort handlingsrom for Norge i Burundi, og Norges stemme blir hørt hos myndighetene, multilaterale organisasjoner, og blant andre bilaterale givere.

Norsk støtte til Burundi kanaliseres i hovedsak som budsjettstøtte gjennom Verdensbanken og gjennom norske og internasjonale frivillige organisasjoner med spesielt fokus på å forebygge seksualisert vold og bistå kvinner som utsettes for dette, samt tiltak rettet mot varige løsninger for tidligere flyktninger og internt fordrevne. (Jf. også omtale under kap. 162 Overgangsbistand).

Etiopia

Etiopias sterke økonomiske vekst fortsatte til tross for finanskrisen og anslås til 7,8 pst. i 2009. Omfattende utbygging av bl.a. veier og vannkraft over flere år har ført til strukturendringer og økt produksjon i landbruket, og i neste omgang til investeringer i foredlingsindustri, turistindustri, eiendom og annet. De viktigste produktive investeringene har kommet i bygningsbransjen og mineralutvinning, blomsterproduksjon, tekstil-, lær- og skinnproduksjon. Kaffeproduksjonen har også økt, men utgjør allikevel i dag bare 35 pst. av eksportvolumet mot tidligere 65 pst.

Langtidsutsiktene trues imidlertid av underliggende strukturelle svakheter i etiopisk økonomi. Investeringer og kreditt-tilgjengelighet rammes av finanskrisen, og det knytter seg usikkerhet til nivået på utenlandsk bistand, pengeoverføringer fra diasporaen, samt finansiering av fremtidig vei- og vannkraftutbygging.

Anti-korrupsjonsarbeidet gis prioritet. Alvorlige saker er avslørt av pressen, og den føderale etikk- og antikorrupsjonskommisjonen har etterforsket, påtalt og fått pådømt en rekke alvorlige saker.

Regjeringspartiet (EPRDF) gikk seirende ut av valget 23. mai 2010. I motsetning til i 2005, gikk valgavviklingen fredelig for seg. Imidlertid påpekte valgobservatører, frivillige organisasjoner og presse at det demokratiske rom ble innsnevret foran valget, og at regjeringspartiet hadde gjort utstrakt bruk av statens ressurser under valgkampen. Det er god grunn til å følge nøye med på Etiopias demokratiske utvikling når opposisjonen, som var sterkt splittet under valgkampen, nå er nærmest fraværende i parlamentet.

Menneskerettighetssituasjonen i landet ble bedret gjennom løslatelsene av de fremtredende opposisjonelle i juli 2007, men gjenarrestasjonen av lederen for opposisjonspartiet UDJ, Birtukan Medeksa, for brudd på kausjonsvilkårene legger en klam hånd over det politiske klima. Manglende respekt for grunnloven og forståelse for grunnleggende demokratiske spilleregler hos både regjeringen og opposisjonspartiene, vanskeliggjør demokratistøtte. På landsbygda preges det politiske klima fortsatt av at mange fengsles grunnet mistanke om tilknytning til opprørsbevegelser (særlig i Oromia og Ogaden).

Sikkerhetssituasjonen i landet er i hovedsak meget god, men kamper i Ogaden i Somaliregionen i grenseområdet mot Somalia gjør denne regionen utrygg med anklager om alvorlige menneskerettighetsbrudd. Likeledes gir den uavklarte konflikten med Eritrea grunnlag for en viss bekymring for fremtiden. Et stort antall eritreiske flyktninger kommer til Etiopia.

Kulturen i Etiopia er svært diskriminerende i forhold til kvinner. Positive endringer i familieloven og andre lover i de senere år har bedret den rettslige situasjonen, men iverksettingen er svak. Den nye NGO-loven setter begrensninger for utenlandske bidrag til rettighetsbaserte organisasjoner. Det har vært flere endringer i strukturen på det sivile samfunn, og en rekke organisasjoner som tidligere mottok mye utenlandsk støtte har måttet redusere sin virksomhet.

Bistanden til Etiopia er hovedsakelig innenfor energi, miljø, klima og forvaltning av naturressurser, samt demokrati og godt styresett. Bistanden til kvinner og likestilling vil ventelig bli trappet opp. Det gis også støtte til regionalt samarbeid innenfor vann- og ressursforvaltning. Etter en periode der bistanden primært ble kanalisert gjennom frivillige organisasjoner og FN, vris den i økende grad over på direkte samarbeid med myndighetene.

Liberia

Liberia og president Ellen Johnson Sirleafs regjering har fortsatt arbeidet med gjenreisingen av økonomien, gjenoppbygging av infrastrukturen og sosiale tjenester i landet. Finanskrisen har gjort utslag ved at bistandsoverføringene fra ulike givere ble mindre enn forventet, og offentlige budsjetter måtte reduseres tilsvarende. BNP vekstraten falt i 2009 til 4,6 pst., fra 7,3 pst. i 2008. Kampen mot korrupsjon har bidratt til å få Liberia ned til nr. 87 av 180 land på Transparency Internationals liste. Likevel er landet fortsatt et av verdens fattigste. Pressen er relativt fri i Liberia, men landet har fortsatt store utfordringer på det menneskerettslige området. Rettssikkerheten er mangelfull, fengselsforholdene dårlige og sikkerheten for befolkningen generelt svak. Kjønnsbasert vold og andre voldsforbrytelser er utbredt.

Sannhetskommisjonens rapport om forbrytelser og brudd på menneskerettighetene under borgerkrigen, som ble lagt fram i 2009, er ikke ferdigbehandlet. En lov om opprettelse av en nasjonal Menneskerettighetskommisjon er vedtatt, i tråd med fredsavtalen av 2003. Kommisjonen skal ha ansvar for å følge opp anbefalingene i Sannhetskommisjonens rapport. Opprettelsen av Menneskerettighetskommisjonen har tatt tid, da president Ellen Johnson Sirleaf ikke har flertall i Senatet og ulike interesser gjør seg gjeldende. En del elementer ønsker ikke fokus på krigsforbrytelser. FN-misjonen i Liberia, UNMIL, er trappet ned fra 15 000 til 8000 soldater. Dette antallet vil ventelig opprettholdes til etter valget høsten 2011. Ellen Johnson Sirleaf har erklært sitt kandidatur, men utfallet er åpent. Valget blir en viktig milepæl i Liberia.

Hovedsatsinger i den norske støtten til landet er energisektoren (strømforsyning), opplæring av politiet med et særlig fokus på vold mot kvinner og barn, opprusting av skole- og helsevesen, samt styrking av kvinners stilling.

Madagaskar

Maktskiftet som fant sted på Madagaskar i mars 2009 karakteriseres som et statskupp. Det nye regimet anerkjennes ikke av det internasjonale samfunn. Forhandlinger mellom president for de facto-regjeringen og de tre gjenlevende tidligere presidenter på Madagaskar om opprettelse av en samlende overgangsregjering brøt sammen i desember 2009.

Konsekvensene for den madagassiske økonomien av den politiske krisen i 2009 kombinert med den internasjonale finanskrisen antas å være svært alvorlige, og landets økonomi anslås å ha kommet inn i en negativ vekst grunnet redusert aktivitet i sentrale industri- og tjenestesektorer, lavere offentlige inntekter fra skatter og avgifter og økt press mot landets valuta. Krisen har også store konsekvenser for landets fattigdomsutvikling. Presset mot Madagaskars naturressurser har tatt seg sterkt opp i løpet av det siste året. Hogst og eksport av verneverdig skog antas å være en viktig inntektskilde for regimet.

Menneskerettighetssituasjonen på Madagaskar, særlig når det gjelder ytringsfrihet og politiske fanger, har fått økt oppmerksomhet på grunn av krisen. Kampen mot korrupsjon har også hatt et stort tilbakeskritt i forbindelse med sammenbruddet i landets styresett. Dette har fått negative ringvirkninger innenfor sentrale områder som skogforvaltning, gruvedrift og utdanning.

Norge ga frem til statskuppet i 2009 støtte til utdanning, godt styresett/antikorrupsjon og petroleumsforvaltning. Siden militærkuppet har de fleste giverland av betydning for Madagaskar redusert bistanden til landet, og Norge har frosset den bilaterale stat-til-stat bistanden. Den Afrikanske Union har også iverksatt sanksjoner overfor en rekke personer forbundet med landets ukonstitusjonelle regime. Norges bistand til utdanning opprettholdes imidlertid gjennom FN og frivillige organisasjoner. I tillegg støttes frivillige organisasjoner på området skog/klima og kvinners deltakelse i politiske prosesser.

Malawi

Malawi kan vise til fortsatt robust vekst i 2009 på 7,6 pst. til tross for en viss nedgang sammenlignet med 2008 (9,8 pst.). Landet har i stor grad vært skjermet for den globale finanskrisen, men har sett en negativ utvikling gjennom lavere eksportpriser på varer som tobakk, kaffe, te og bomull, redusert tilgang til kreditt fra internasjonale banker, redusert turisme og en betydelig nedgang i finansiering til sivilt samfunn. Valutamangel har gjort seg gjeldende gjennom hele året og rammebetingelsene for privat sektor har vært vanskelig. Det ble avholdt parlaments- og presidentvalg i mai 2009 og regjeringspartiet fikk over to-tredels flertall i parlamentet. Myndighetenes innsats for økt matvaresikkerhet har gitt flertallet av befolkningen et styrket livsgrunnlag. Bare 7 pst. av befolkningen har tilgang til strøm, og behovet for brensel har ført til betydelig avskoging. Følgene er erosjon og utarming av jorda, jordras og forslamming av innsjøene. Matsikkerheten i flere distrikter, særlig sør i landet, er truet av konsekvenser fra klimaendringer.

Vold og overgrep mot kvinner og barn, svak beskyttelse av minoriteters rettigheter, ikke minst homofiles rettigheter, samt dårlig rettssikkerhets- og fengselsforhold, utgjør de største utfordringene relatert til menneskerettigheter. Kvinner har dårligere rettssikkerhet enn menn og forholdene for kvinner i fengsel er svært dårlige.

Kampen mot korrupsjon har vist fortsatt fremgang i løpet av året. En nasjonal antikorrupsjonsstrategi ble lansert i februar 2009. Malawi hadde betydelig framgang på korrupsjonsindikatoren til «Transparency International» med opprykk 26 plasser i forhold til året før.

Norsk støtte til Malawi bygger på landets nasjonale vekst- og utviklingsstrategi. Støtten konsentreres om styresett inkludert budsjettstøtte, helse, hiv og aids, miljø- og naturressursforvaltning med fokus på klimatilpasning gjennom bærekraftig landbruk. Støtte for å fremme kvinners rettigheter og likestilling står sentralt og tiltak for å bekjempe vold mot kvinner, menneskehandel og diskriminering av minoriteter inngår i samarbeidet.

Mali

Mali har de senere år hatt en økonomisk vekst på 4-5 pst. men forblir et av Afrikas minst utviklede land. Landets inntekter påvirkes av økte gullpriser og økt bomullsproduksjon i sør. Samtidig merkes sviktende markeder i Elfenbenskysten og nedgang i turisme. Inntektsfordelingen er ujevn og 80 pst. av sysselsettingen er i jordbruk. Den utstrakte fattigdommen i Mali forklares med høy befolkningsvekst og lav produktivitet i jordbrukssektoren.

Mali representerer stabilitet og demokrati i en urolig region til tross for store utfordringer knyttet til konfliktene nord i landet. To år før valget i 2012 var landets innenrikspolitikk preget av konsensus og desentralisering. Krav om økt lokal autonomi, frustrasjon over sosial og økonomisk marginalisering samt kriminalitet og nærværet av religiøse fundamentalister utgjør det komplekse bakteppet for situasjonen i Nord-Mali. Kidnapping av vestlige statsborgere skjer jevnlig, samtidig som smuglervirksomheten gjennom Sahara synes å øke i omfang. Landets håndtering av disse problemene påvirker forholdet til nabolandene.

Det høye antall uregistrerte fødsler, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er utfordringer for barns og kvinners rettigheter i Mali. Kvinners deltakelse i politikken er svak. Forslag til ny familielov som vil kunne bedre kvinners stilling ble vedtatt av parlamentet i 2009, men ble stoppet etter store protester i befolkningen. Det synes å være økt politisk vilje til å bekjempe korrupsjon.

Et utvidet norsk engasjement er under oppbygging i Mali med vekt på utvikling og stabilisering i nordområdene. Bistandsporteføljen vil fokusere på lokaldemokrati/konfliktforebygging, klimatilpasset landbruk og naturressursforvaltning.

Mosambik

Landet kan vise til fortsatt god økonomisk vekst, om enn med en nedgang fra 7 pst. i 2008 til 6 pst. i 2009. Økonomisk har finanskrisen ikke rammet Mosambik så hardt som mange fryktet. De første prøveboringene etter olje er positive. Mosambik er fortsatt blant verdens fattigste land og er nummer 172 av 182 land på FNs indeks for menneskelig utvikling, og forventes å innfri kun to av FNs tusenårsmål, hhv. nr. 4 om barnedødelighet og nr. 5 om mødrehelse. Gjennomgangen til African Peer Review Mechanism viste i februar 2009 til en økning i antall personer som lever i fattigdom. Sosiale og økonomiske ulikheter øker. Det er en tendens til at fattigdommen i økende grad rammer kvinner og jentebarn spesielt, og virkningene av den økonomiske veksten når i liten grad landsbygda.

Skatteinngangen og statens inntekter har økt jevnt de senere årene og utgjør nå over 17 pst. av BNP. For 2010 nådde statens egen finansiering av statsbudsjettet over 50 pst., noe som er en positiv utvikling i retning av redusert bistandsavhengighet. Budsjettstøtten alene utgjør noe under 20 pst. av statsbudsjettet.

Regjeringspartiet Frelimos rolle er styrket etter valgene i oktober 2009, hvor regjeringspartiet fikk over tre-fjerdedels flertall. Det har i 2009 vært flere alvorlige hendelser knyttet til sivile og politiske menneskerettigheter. Fengselssektoren fikk mye oppmerksomhet i 2009 etter at et stort antall fanger omkom av surstoffmangel, sult og tortur. Ytringsfriheten sikres gjennom konstitusjonen, men særlig i forbindelse med valgkampen forekom det trakassering og ulovlige arrestasjoner av journalister. Det sivile samfunnet i Mosambik er fortsatt svakt og har begrenset handlingsrom. Mosambik er både opprinnelsesland og transittland for handel med kvinner og barn. Kriminaliteten i byene involverer stadig oftere våpen.

Oppfølging av den nasjonale anti-korrupsjonsstrategien vedtatt i 2006 går langsomt, likeledes arbeidet med å reformere og styrke justissektoren. Det er imidlertid klart mer oppmerksomhet rundt korrupsjon i media og blant befolkningen enn tidligere.

Norsk støtte til Mosambik bygger på landets fattigdomsstrategi og konsentreres om godt styresett inkludert budsjettstøtte, energi og fiskeri. Satsing på ren energi for utvikling står sentralt. Styrking av menneskerettigheter, særlig kvinners rettigheter, og rammebetingelser for økonomisk vekst i privat sektor, vektlegges.

Sudan

Den politiske situasjonen i Sudan i 2009 var preget av dragkampene omkring fredsavtalen (CPA) mellom det statsbærende partiet i nord (NCP) og det ledende partiet i sør (SPLM), herunder forberedelse til folkeavstemningene i 2011 om Sør Sudans fremtid; arrestordren mot president al-Bashir; de ulike fredsprosessene i Darfur; og forberedelsene til valgene på nasjonalt, regionalt og delstatsnivå som ble gjennomført i april 2010.

I mars 2009 ble det utstedt arrestordre på president al-Bashir fra den internasjonale strafferettsdomstolen (ICC) for anklager om forbrytelser mot menneskeheten for overgrep i Darfur. I nord vant imidlertid regjeringspartiet og al-Bashir overlegent valgene i 2010. I Sør-Sudan, hvor SPLM har hatt makten siden fredsavtalen i 2005, vant president Salva Kiir valget med tilsvarende stor margin. Både i nord og i sør ble det påvist omfattende mangler ved valgprosessen.

Sudan som helhet har en olje- og landbruksbasert økonomi. Landet hadde en relativt høy vekst på 7-8 pst. årlig i 2000-2008 særlig på grunn av oljeinntektene. Landet hemmes av USAs økonomiske sanksjoner, men dette kompenseres til dels av økonomisk støtte, handel og kreditter fra Kina og arabiske land. Sudan har en voksende utenlandsgjeld.

Den humanitære situasjonen i Sudan er fortsatt meget alvorlig, med omkring to mill. internt fordrevne, for det meste i Darfur, og opp mot 11 mill. mennesker som er avhengig av ekstra matforsyning i kortere eller lengre perioder. Etter arrestordren mot presidenten i mars 2009, ble 13 internasjonale hjelpeorganisasjoner, herunder Flyktninghjelpen, beordret til å forlate Sudan umiddelbart. Dette hadde imidlertid ikke konsekvenser for organisasjonenes arbeid i sør.

Generelt er menneskerettighetssituasjonen i stor grad uendret fra tidligere år. De store utfordringene omhandler utenomrettslige henrettelser, tortur, handlingsrommet for politiske aktivister og menneskerettighetsforkjempere, beskyttelse av internt fordrevne, retten til matsikkerhet, og kapasiteten og tilgangen til et uavhengig rettsvesen.

Flere institusjonelle og lovgivende reformer i samsvar med fredsavtalen ble vedtatt i 2009, deriblant en ny barnelov, sensurlov og lov om opprettelsen av en menneskerettighetskommisjon. I Nord er det fortsatt ikke enighet omkring kommisjonens sammensetning. Sør-Sudan har opprettet en egen menneskerettighetskommisjon.

Omfanget av voldelige sammenstøt i Darfur er betydelig redusert siden tidligere år, selv om situasjonen fortsatt er meget usikker og sårbar. Samtidig økte omfanget av væpnede konflikter i Sør-Sudan spesielt i første halvdel av 2009, slik at antall drepte og sårede der langt oversteg konfliktene i Darfur.

Korrupsjon er relativt utbredt i Sudan, og landet kommer langt ned på Transparency Internationals persepsjonsindeks (nr. 176 av 180 land). I Nord-Sudan er korrupsjonen systemisk, og særlig knyttet til forbindelsene mellom næringslivet, det statsbærende partiet og forsvaret. I Sør-Sudan er både korrupsjon og nepotisme utbredt, men mer uforutsigbar og knyttet til enkeltpersoner. Anti-korrupsjonskommisjonen har fått utvidet sitt mandat, men heller ikke i Sør-Sudan var det synlige tegn på framgang i kampen mot korrupsjon i 2009.

Norsk bistand til Sudan skal bidra til å støtte opp under fredsavtalen. Innsats for stabilitet, gjenoppbygging og statsbygging i Sør-Sudan, samt opptrapping av bistanden til de tre grenseområdene – Sør-Kordofan, Abyei og Blå-Nilen – prioriteres. I Sør-Sudan konsentreres innsatsen spesielt rundt kapasitetsbygging, tjenestelevering/utdanning og økonomisk utvikling/naturressursforvaltning.

Tanzania

To tema dominerte den politiske arena i Tanzania i 2009: en positiv utvikling mot forsoning på Zanzibar, samt en tydelig og åpen debatt om korrupsjon.

Etter 15 år med politisk uro og vold knyttet til valg, ser det ut til at de to største partiene har blitt enige om en maktdeling som kan bringe forsoning til Zanzibar. Under debatten i parlamentet ble det flere ganger uttrykt takknemlighet for Norges støtte til forsoningsprosessen. Norge har, som ett av få land, fulgt forhandlingene tett og vært informert av begge de to partene.

Debatten om korrupsjon er tett sammenvevd med indre splittelse og intern maktkamp i regjeringspartiet (CCM). 2010 er valgår for Tanzania, og allerede i 2009 ble det klart at effektiv bekjempelse av korrupsjon vil bli et sentralt tema i valgkampen. Korrupsjonsdebatten i det offentlige rom viser at det er relativt gode vilkår for presse- og ytringsfrihet. Det tas ut tiltale i flere saker enn tidligere, også i saker med storskalakorrupsjon. Etterforsknings- og rettsprosessene trekker imidlertid ut. Det er vanskelig å vurdere om korrupsjonen har blitt verre eller bedre i Tanzania det siste året, men åpenheten rundt korrupsjon har klart blitt større.

Den høye økonomiske veksten som Tanzania har oppnådd over det siste tiåret avtok i 2009, da effekten av den globale økonomiske krisen halverte den økonomiske veksten til rundt 4 pst. Inflasjonen, spesielt økningen i matvareprisene, lå på et bekymringsfullt høyt nivå. Skatteinntektene kom under press som følge av den økonomiske krisen, men myndighetene håndterte krisen godt fra et makroøkonomisk ståsted. Gjennom økte offentlige utgifter ble den mest utsatte delen av befolkningen skjermet for effekten av den økonomiske krisen. Mot slutten av 2009 så man tegn til at den økonomiske veksten igjen ville tilta.

Drap på albinoer fortsetter å være en alvorlig sak for menneskerettighetene i Tanzania. Myndighetene har imidlertid jobbet seriøst med denne kriminaliteten, og drapstallene har gått klart ned, fra 27 i 2008 til 7 i 2009. Dødsdommer er gitt flere av de skyldige, men disse blir i praksis ikke gjennomført.

Den norske innsatsen er rettet mot energi og miljø/skog/klima, pluss et betydelig bidrag til budsjettstøtte. I tillegg er regjeringens satsing på tusenårsmålene knyttet til å bekjempe barne- og mødredødelighet et viktig innsatsområde i Tanzania. Godt styresett prioriteres gjennom arbeid for antikorrupsjon og bedre offentlig finansforvaltning. Norge har gjennom mange år bidratt til utdanning og forskning innen naturressurser og landbruk, og bygget opp et sterkt innenlandsk fagmiljø som nå bidrar i avgjørende grad til arbeidet med redusert avskoging.

Uganda

I løpet av de siste 10 årene har Uganda kunnet vise til en sterk økonomisk vekst og stabil makroøkonomisk styring. Uganda har samtidig gjennomført flere strukturelle reformer som har åpnet for privat næringsvirksomhet. Etter en økning i den økonomiske veksten opp mot 9 pst. på 2000-tallet, ble veksten for 2008/2009 redusert til 7 pst. I lys av den internasjonale finanskrisen er dette fremdeles en sterk utvikling, både i et regionalt og i et globalt perspektiv. Den sterke befolkningsøkningen på 3,4 pst per år fører imidlertid til at den totale effekten av veksten blir redusert.

Til tross for makroøkonomisk stabilitet og vedvarende økonomisk vekst er Uganda fortsatt å regne som et svært fattig land, spesielt i forhold til grunnleggende velferdsindikatorer. Landet er av FN rangert som 157 av 182 land.

Regjeringspartiet har fortsatt stor oppslutning, og opposisjonen er preget av svak organisering og interne stridigheter. Forsøk på politiske innstramminger og manglende respekt for rettstatsprinsipper fra regjeringens side har imidlertid blitt møtt med sterke motkrefter fra det sivile samfunn, media, opposisjonspolitikere, politikere fra regjeringspartiet og ikke minst fra statlige etater. President- og parlamentsvalgene i 2011 vil være svært viktige for landet. Opposisjonen har i denne forbindelse uttrykt manglende tillit til valgkommisjonens evne til å sikre frie og rettferdige valg.

Menneskerettighetssituasjonen i Uganda ble ikke vesentlig endret i 2009, og er fortsatt bekymringsfull. Utviklingen innenfor sentrale områder som mediafrihet, lik tilgang til media og respekt for retten til å organisere politiske demonstrasjoner går foreløpig i negativ retning. Situasjonen for kvinner og likestilling tok for øvrig et viktig skritt fremover i 2009 med parlamentets vedtak om skjerpet lovgivning for vold mot kvinner, og ny lovgivning mot kjønnslemlestelse.

Selv om rammeverket for å bekjempe korrupsjon gjennom lover og institusjoner har blitt bedre, tyder internasjonale indikatorer på at korrupsjonssituasjonen sannsynligvis har blitt verre. Det er således grunn til å reise spørsmål ved den politiske viljen til virkelig å ta fatt i korrupsjonen.

Den humanitære situasjonen er betydelig forbedret i Nord-Uganda, til tross for enkelte tilbakeslag i Karamoja-regionen som fortsatt trenger betydelig humanitær innsats. Bistanden overfor Nord-Uganda rettes derfor nå til mer langsiktig gjenoppbygging og utvikling av landsdelen. Det er lite trolig at man i nær fremtid vil få en fornyet konflikt i Nord-Uganda.

Hovedinnsatsområdene for norsk bistand til Uganda i 2011 vil være styresett/budsjettstøtte, miljø/naturressurser, energi, kvinner og likestilling samt fred, forsoning og gjenoppbygging av Nord-Uganda. Regjeringens initiativ for ren energi i utviklingssamarbeidet legger opp til betydelig økning i energibistanden i årene fremover.

Zambia

Den politiske situasjonen i Zambia var preget av at 2009 var en periode mellom to valg. President Rupiah Banda, som var valgt med knapt flertall i oktober 2008 måtte befeste sin stilling og sette sitt preg på administrasjonen. Samtidig startet forberedelsene til det ordinære president- og parlamentsvalget i 2011. Økonomisk var situasjonen preget av rask bedring etter tilbakegangen under den internasjonale finanskrisen.

Den økonomiske utviklingen var positiv i 2009, med en BNP-vekst på 6,3 pst., noe over gjennomsnittet for årene forut for den internasjonale finanskrisen. Skatteinntektene falt imidlertid fra 18,3 pst. av BNP i 2008 til 15,7 pst. av BNP i 2009. Dette skyldtes blant annet reduserte importavgifter.

Korrupsjon er et betydelig samfunnsproblem. Rupiah Bandas administrasjon framstår som mindre opptatt av kampen mot korrupsjon enn under den forrige presidenten. Tidligere president Chiluba ble frifunnet i korrupsjonssaken mot ham i august 2009. En stor korrupsjonssak ble avslørt i helsedepartementet, og mistanker om omfattende misbruk i veisektoren ble reist.

Zambia har langt igjen for å bedre kvinners situasjon og oppnå likestilling i samfunnet. Selv om grunnloven forbyr kjønnsdiskriminering, tillater den samtidig bruk av tradisjonell sedvanerett i saker relatert til ekteskap, skilsmisse og arv. Arbeidet med å få på plass en lov mot kjønnsbasert vold hadde noe fremgang i 2009.

Gjennomføringen av sentrale reformer knyttet til blant annet landbruk, energi, desentralisering, offentlig finansforvaltning og lønnsreform, var preget av forsinkelser og tilsynelatende svakt politisk lederskap.

Miljø har blitt satt høyere på den politiske agenda og klimarobust landbruk fremmes av landets ledere som sentralt for matsikkerheten. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at den høye avskogingsraten har avtatt. Vernet skog selges til utenlandske firma for avvirkning. Dette henger sammen med begrensede lokale rettigheter til naturressurser og lav kapasitet hos lokale forvaltningsorganer. Bedret styresett er avgjørende for framtidig forvaltning av naturressursene.

Norsk støtte til Zambia bygger på prioriteringer i landets nasjonale utviklingsplan og konsentreres om styresett, inkludert budsjettstøtte, samt klima/miljø og naturressursforvaltning. Norge gav faglig bistand til omlegging av Zambias skattesystem for gruvesektoren for å sikre at landet får større inntekter fra gruveindustrien jf. omtale under rapport 2009.

Andre land

Det ble i 2009 vedtatt nye retningslinjer for samarbeidet med Angola for perioden 2010-2014. Prioriterte områder er faglig samarbeid med fokus på olje, energi og miljø og støtte til utvikling av godt styresett og menneskerettigheter, med særlig vekt på kvinners rettigheter. Utover bistanden prioriteres også fremme av næringslivssamarbeid med vekt på energibasert industriutvikling og bedrifters samfunnsansvar.

Norges bilaterale bistandssamarbeid med Ghana er under oppbygging. Hovedfokus for samarbeidet er Olje for Utvikling som beskrevet under kap. 165, post 71 Faglig samarbeid. Norge støtter også Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) i Accra gjennom Training for Peace.

Det er undertegnet en ny samarbeidserklæring med Sør-Afrika som har lagt grunnlaget for en utfasing av det tradisjonelle bistandssamarbeidet og åpnet for et samarbeid basert på et likeverdig forhold. Samarbeidet er rettet mot områder av felles interesse med særlig vekt på klima, godt styresett og menneskerettigheter, fred og sikkerhet samt forskning/høyere utdanning og kultursamarbeid. Faglig samarbeid og regionale utfordringer, med særlig vekt på ressursforvaltning, står sentralt. Det regionale samarbeidet rettes i økende grad inn mot klimatilpasning hvor energisektoren og landbrukssektoren står sentralt, samt ressursforvaltning med særlig vekt på marine ressurser.

Bistanden til Kenya fokuserer på nøkkelområder innenfor godt styresett som i stor grad faller sammen med hovedutfordringene etter den politiske krisen våren 2008. Den innenrikspolitiske situasjonen er preget av indre splid i koalisjonsregjeringen og en forsinket gjennomføring av reformagendaen igangsatt av Kofi Annan. Spesielt vanskelig er den pågående valgreformprosessen, reform av justis- og politivesenet og saker som omhandler overgangsjustis. Korrupsjonssakene fra den forrige Kibaki-regjeringen er videre ennå uløste. En grunnlovsreform er imidlertid i god gjenge frem mot en folkeavstemning i juli/august 2010.

I lys av myndighetenes utilfredsstillende oppfølging av reformer har bistanden til Kenya skiftet fokus, og kanaliseres i dag hovedsaklig gjennom FN-organisasjoner og det sivile samfunn.

Det bilaterale samarbeidet med Nigeria fokuserer på Olje for Utvikling, godt styresett, kampen mot korrupsjon, kvinners rettigheter og arbeidet mot menneskehandel. Norge har bidratt til Nigerias administrasjon av petroleumsressurser for å utvikle disse på en effektiv og bærekraftig økonomisk måte, som beskrevet under kap. 165, post 71 Faglig samarbeid. I tillegg gis det støtte til mødre- og småbarnshelse (Tusenårsmål 4/5) som beskrevet under programkategori 03.20 Globale ordninger.

Mål

Målet for regionbevilgningen for Afrika er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett i de land Norge samarbeider med. Basert på situasjonen i det enkelte land og landenes egne fattigdomsstrategier skal bevilgningen for 2010 brukes til å støtte opp om:

• Klima, miljø og bærekraftig utvikling.

• Likestilling, og kvinner og barns rettigheter.

• Økonomisk utvikling med vekt på energi.

• Offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte.

• Godt styresett og menneskerettigheter.

Det vil også bli gitt støtte til regionale tiltak.

Rapport 2009

Norges bistand over regionbevilgningen ble i 2009 spesielt benyttet til å støtte opp under godt styresett; miljørettede tiltak og klimatilpasning; likestilling samt kvinner og barns rettigheter; økonomisk utvikling med vekt på energi og offentlige velferdstjenester. Det ble også gitt støtte til regionale tiltak.

For total framstilling av bilateral bistand på tvers av budsjettstrukturen til enkeltland vises til vedlegg og til norsk bistand i tall på Norads nettside/www.norad.no.

Godt styresett

Støtten til godt styresett har i stor grad vært rettet mot anti-korrupsjonsarbeidet og mot styrking av demokratiutvikling inkludert valg og det sivile samfunn.

I Tanzania har antikorrupsjonsbyrået gjennom norsk støtte fått styrket sin kapasitet og etterforsket i 2009 flere saker enn i tidligere år. Gjennomføringen av sentrale reformer har stagnert de siste årene, men den omfattende dialogen knyttet til budsjettstøtten ser ut til å ha bidratt til positiv utvikling av riksrevisjonsfunksjonen, etablering av et eget kontor for internrevisjon i forvaltningen og mer regelstyrt tilnærming til offentlige innkjøp. I Malawi har Norge videreført samarbeidet med Malawis riksrevisjon, og etterslepet i avlevering av reviderte statsregnskap ble i 2009 redusert. Det ble også registrert framgang i arbeidet mot korrupsjon gjennom Malawis antikorrupsjonsbyrå, og det ble i 2009 fattet beslutning om etterforskning av 495 korrupsjonssaker (410 i 2008). Norge bidro til forbedringer i offentlig finansforvaltning i Zambia, som nye forskrifter for offentlige innkjøp. Videre bidro norsk støtte til at flere regulære og spesialiserte revisjoner ble gjennomført av zambisk riksrevisjon. Analyser av revisjonsrapportene fra 1995-2007 indikerte at misbruket av offentlige midler gikk ned i perioden. I Uganda har Norge også støttet samarbeid med den nasjonale riksrevisjonen, og dette har blant annet bidratt til at institusjonen nå kan gjennomføre forvaltningsrevisjoner,

I kjølvannet av valgene i Mosambik i oktober 2009 sto styresettutfordringer sentralt i dialogen mellom budsjettstøttegiverne og myndighetene. Giverne ba om tydeligere forpliktelser fra myndighetene knyttet til politisk pluralisme, behov for reform av valglovene, større åpenhet og fremdrift i kampen mot korrupsjon. Dialogen bidro til at myndighetene våren 2010 forpliktet seg til en handlingsplan knyttet til styresett. Handlingsplanen angir i tillegg til reform av valglover, en rekke tiltak for bl.a. å forebygge interessekonflikter, bedre anbudsprosesser, styrke tilsyn med store prosjekter og forenkle rammebetingelser for næringslivet. Det har allerede blitt et økende offentlig fokus på straffeforfølgelse av korrupsjon i Mosambik, og i 2009 ble det reist tiltale i 178 saker knyttet til korrupsjon eller misbruk av offentlige midler, mot 151 i 2008. Flertallet av sakene var imidlertid knyttet til småskala korrupsjon, og økt fremdrift i kampen mot korrupsjon ble etterlyst fra giverne.

I Madagaskar hadde den politiske krisen store konsekvenser for det uavhengige anti-korrupsjonsbyrået BIANCO, som Norge siden 2004 har bidratt med kapasitetsbygging til. Byråets leder ble byttet ut og budsjettet kraftig kuttet. Mens byrået i 2008 håndterte 1092 nye etterforskbare korrupsjonssaker, var det i 2009 kun 432 nye saker. BIANCO har ikke selv påtalemyndighet, og ineffektivitet i justissektoren forblir en bremsekloss i kampen mot korrupsjon. Gjennom samarbeid med ILO bidro Norge til opplæring i utvalgte kommuner på Madagaskar i budsjettregler og forvaltningsprosesser.

I Angola bidro Norge til økt åpenhet og bedre forvaltning i petroleumssektoren samt styrket offentlig innsyn i de nasjonale budsjettprosessene.

I samarbeidet med Zambia legger Norge økt vekt på å støtte landets egen inntektsgenerering gjennom skatt fra sentrale sektorer. I 2009 har dette arbeidet ført tiløkt fokus på inntekter, naturressurser og skatt i dialogen med myndighetene, opprettelse av et eget gruveskattekontor i skattedirektoratet, samt støtte til omfattende revisjon av de største gruveselskapene i Zambia.

En fri og uavhengig presse er viktig for utviklingen av godt styresett, og Norges partnerskap med organisasjonen Media Council of Tanzania har styrket kapasiteten hos Tanzanias presseforbund og økt kompetansen i journaliststanden, som i 2009 har fått en tydeligere stemme i den offentlige debatt. Den norske støtten har i Angola bidratt til økt evne og kapasitet hos sivilt samfunn til å delta i offentlig debatt om demokratisering og menneskerettigheter, også i tilknytning til utarbeidelse av ny grunnlov. I Liberia har International Center for Transitional Justice med norsk støtte bidratt med kapasitetsstyrking av liberisk presse, sivilt samfunn og administrasjonen i Sannhetskommisjonen. Dette har satt søkelys på innhold og anbefalinger i Sannhetskommisjonens rapport og dermed bidratt til den offentlige debatt om rapportens videre behandling, et viktig ledd i forsoningsprosessen i Liberia.

I Malawi har utviklingen hva gjelder fri flyt av informasjon, opposisjonens kår og minoriteters rettigheter forverret seg. I lys av denne situasjonen støttet Norge blant annet et arbeid med å innhente informasjon om situasjonen for seksuelle minoriteter i Malawi.

I Mosambik støttet Norge en sentral menneskerettighetsorganisasjon som ga gratis juridisk bistand i 4305 saker over hele landet i 2009. Norsk støtte bidro også til dokumentasjon av brudd på menneskerettigheter i Mosambik ved utgivelse av en årlig rapport. Norge bidro i Angola til økt kunnskap om menneskerettigheter og menneskehandel innen politi og rettsvesen. I Nord-Mali har Norge gjennom frivillige organisasjoner bidratt til konfliktforebygging gjennom etablering av lokale organer for felles forvaltning av grensekryssende beiteområder.

Norge har støttet Etiopias forberedelser til parlamentsvalget i 2010 gjennom den etiopiske valgkommisjonen, samt bidratt til arbeidet til statlige institusjoner som ombudsmannen, menneskerettighetskommisjonen, riksrevisjonen, antikorrupsjonskommisjonen, parlamentet, samt støttet en paraplyorganisasjon som gir velgeropplæring.

I Kenya er det gitt støtte til et landsdekkende folkeopplysningsprogram som har bidratt til å sikre en bred og representativ nasjonal grasrot-deltakelse i den pågående grunnlovsprosessen. 50 organisasjoner har fått støtte til å drive opplysningsarbeid og å samordne synspunkter på grunnlovsutkastet.

I Sudan gav Norge i 2009 støtte til forberedelsene for gjennomføringen av valgene i 2010, og bidro blant annet til velgeropplæring, partiopplæring og mediakampanjer.

Parallelt med budsjettstøtten som omtales nedenfor, bidro Norge til å styrke den offentlige finansforvaltningen og økonomistyringen i flere land.

I Malawi viste en gjennomgang at norsk støtte til kapasitetsbygging for statistikk og planlegging bidro til at nasjonalregnskapstall ble mer pålitelige og ga således et bedret grunnlag for økonomisk politikk. Videre bidro norsk støtte til kapasitetsstyrking i Malawis sentralbank til institusjonell kapasitet og bedret grunnlaget for politikkutforming.

Miljørettede tiltak og klimatilpasning

Den norske støtten på dette området hadde fokus på landbruk, hvor Afrika er særskilt sårbar i forhold til klimaendringene, men støtte ble også gitt til andre klima- og miljørelaterte tiltak. Støtten på energiområdet omtales under avsnittet om økonomisk utvikling.

Klimatilpasset landbruk er prioriterte innsatsområder i blant annet Malawi og Zambia. I Malawi har Norge vært en aktiv støttespiller til utviklingen av et sektorprogram for landbruk, og dette fikk Parlamentets godkjenning våren 2009. I det nye sektorprogrammet for landbruk er kvinneaspektet aktivt ivaretatt, mye som et resultat av norsk oppfølging. Et nasjonalt initiativ for iverksetting av regjeringens klimatilpasningsstrategi er påbegynt med støtte fra Norge. Det er gjennomført tiltak for å tilrettelegge for bevaringslandbruk i fire pilotdistrikt og bøndene har vist nye ferdigheter og god innsikt i de nye metodene. Gjennom den norske støtten til landbruksuniversitetet og 18 praktiske forskningsprosjekter ble det i 2009 produsert relevant kunnskap om klimatilpasset landbruk, naturressursforvaltning og miljø, og det er blitt tatt i bruk nye tilnærminger for økt matproduksjon og inntektsskaping. Norge har videre bidratt med støtte til den nasjonale organisasjonen for småbønder (NASFAM) og til ulike programmer som har ført til økende vektlegging av klimarelaterte aktiviteter og bærekraftige jordbruksmetoder. To av tre deltakere i disse programmene var kvinner. Mange av målgruppene kunne vise til doblede og i noen tilfeller firedoblede avlinger. Små vanningsanlegg har bidratt til større forutsigbarhet og gitt bøndene muligheter for flere innhøstinger. I Zambia bidro norsk støtte til at rundt 200 000 hushold fikk opplæring i klimarobust landbruk, noe som har bidratt til økt matsikkerhet for familiene. 48 pst. av deltakende bønder var kvinner. Flere delegasjoner fra regionen besøkte Zambia i 2009 for å lære av de norskfinansierte programmene. Målet for opplæring av kvinner i klimatilpasset landbruk ble i 2009 oppjustert fra 30 til 50 pst.

Norsk støtte til et zambisk selskap som driver handel og veiledning i bærekraftig landbruk og viltforvaltning førte til redusert krypskyting i South Luangwa nasjonalpark. Aktiviteten i Luangwadalen ble utvidet med flere handelssentre, og 14 000 hushold fikk solgt sine produkter til kooperativet i 2009. Samarbeidet med zambisk viltforvaltning var forøvrig begrenset i 2009 på grunn av finansielle misligheter i et infrastrukturprosjekt i South Luangwa nasjonalpark. Et klimasekretariat ble etablert i Zambias miljøverndepartement med norsk støtte. Sekretariatet bisto myndighetene i forberedelsen til klimakonferansen i København og er ansvarlig for utarbeidelse av Zambias nye klimastrategi.

I Tanzania var støtten til Departementet for Naturressurser og Turisme stilt i bero i påvente av at korrupsjonssaken i det norskstøttede miljøprogrammet blir løst. Oppfølgingen av denne ventes imidlertid å få en positiv effekt på styresett i naturressurssektoren.

I Sør Afrika var klimasamarbeidet i særlig grad rettet mot fangst og lagring av CO₂. Det ble gitt støtte til et senter for karbonfangst og lagring, med formål å bygge teknisk og menneskelig kompetanse. Miljøsamarbeidet med Sør Afrika bidro til å styrke miljøforvaltningen i landet, særlig på områdene luftforurensing, avfallshåndtering samt lovgivning og metodikk ved utarbeiding av miljøkonsekvensanalyser.

I Mosambik støttet Norge igangsetting av et nasjonalt program for å etablere kompetanse i forhold til klimakvoter knyttet til utslippsreduserende teknologi.

I Etiopia inngikk Norge et samarbeid om en tredje fase av et matsikkerhets- og naturressursprogram i regi av Hawassa University, Mekelle University og Universitetet for Miljø- og biovitenskap, for å styrke nasjonal kompetanse innen feltet. Som et ledd i oppfølgingen av FNs forørkningskonvensjon, arbeidet Utviklingsfondet og deres partnere i Tigray, Afar og Somaliregionen for bærekraftig landbruksforvaltning og bedret matsikkerhet. Støtte til etableringen av en øko-region rundt Bale nasjonalpark har resultert i en mer bærekraftig og deltakende skogforvaltning.

Norge er den viktigste giveren innen skogsektoren i Uganda og den eneste giveren med et helhetlig program på skog, dvs. både offentlig skogforvaltning og støtte til privat sektor. Planting av skog utgjør en stor del av det norske programmet.

Gjennom norsk støtte har organisasjonen Norskog, i samarbeid med det sudanske landbruks- og skogministeriet Forestry, bidratt til å etablere en enhet for kartlegging og bærekraftig forvaltning av alle skogressurser i Sør Sudan. Kapasitets- og kompetansebygging er viktige elementer i samarbeidet. Oppgavene så langt har bestått i å samle inn kartdata fra alle kilder, inkludert Khartoum og Durham (UK); kartlegge skogområder og plantasjer, utarbeide et konsesjonsrammeverk, samt omfattende opplæringsprogrammer, bl.a. i samarbeid med Universitetet i Kampala.

Likestilling samt kvinner og barns rettigheter

Den norske støtten på dette området gikk i 2009 blant annet til tiltak for å bekjempe vold mot kvinner og barn og til å styrke kvinners deltagelse i politikken og samfunnet for øvrig. Dette er et arbeid som krever langsiktig innsats og hvor holdningsendringer er viktig.

I Liberia bidro Norge til at 10 fylkespolitistasjoner ble fredigstilt med egne enheter for mottak av mishandlede og voldsutsatte kvinner og barn. Politifolkene som var tilknyttet enhetene fikk opplæring. Flyktninghjelpen gjennomførte første fase av et samarbeidsprosjekt med Liberias Kvinne- og likestillingsdepartement, der holdningsskapende arbeid gjennom lokalsamfunn (kvinner og menn) og støtte til politiets oppfølging av kjønnbaserte voldssaker sto sentralt. Dette har bidratt til at temaet vold mot kvinner og barn har fått økt oppmerksomhet i Liberia.

Norsk støtte til det zambiske koordineringsorganet for kvinneorganisasjoner bidro til å styrke den zambiske kvinnebevegelsen, og til økonomisk og institusjonell støtte til 106 kvinneorganisasjoner rundt om i landet. På nasjonalt nivå var koordineringsorganet en viktig stemme i kampen for kvinners rettigheter og en av deres hovedsaker var kvinnemishandling. Gjennom støtten til det zambiske bygdeutviklingsprogrammet har Norge også bidratt til å mobilisere tradisjonelle ledere som endringsaktører for å endre kvinnediskriminerende holdninger. I 2009 ble arbeidet fokusert på bevisstgjøring om kjønnsbasert vold og undertrykkelse. I Malawi har Norge i budsjettstøttedialogen lagt vekt på nødvendigheten av økt innsats for å bekjempe vold mot kvinner. En database for rapportering av tilfeller av kjønnsrelatert vold ble etablert i 2009. I Mosambik ble lov mot vold i hjemmet vedtatt av parlamentet i 2009. Norskstøttede kvinneorganisasjoner og FN bidro i formuleringsarbeidet og har jobbet systematisk gjennom mange år med parlamentet for å få loven vedtatt. Gjennom UNICEFs program for barns rettigheter i Mali bidro Norge til beskyttelse av barn gjennom økt fødselsregistrering og arbeidet mot kjønnslemlestelse. Norge innledet i 2008 i Uganda et samarbeid med FN-organisasjonen UNFPA innenfor området kjønnsbasert vold i Nord- og Øst-Uganda. Programmet tar sikte på å forhindre slik vold, og å bidra til å bygge opp et apparat for å hjelpe voldsofre. Programmet kan allerede vise til viktige resultater, bl.a. når det gjelder politikkutforming.

I Malawi bidro norsk støtte til et nettverk for kvinners likestilling til at flere kvinner meldte seg som kandidater til parlamentsvalget i mai 2009 og til økt kvinneandel i parlamentet etter valget. Samarbeid med frivillige organisasjoner i Mali for støtte til lokaldemokrati har ført til økt antall kvinnelige kandidater i lokalvalg og til at flere kvinner ble valgt inn i kommunestyrene i Nord-Mali. I Angola har norsk støtte gjennom sivilt samfunn skapt større bevissthet rundt kvinne- og likestillingsspørsmål og bidratt til økt andel kvinner i lærerutdanningen.

Et norskstøttet pilotprosjekt i Malawi for bekjempelse av menneskehandel, hovedsakelig kvinner og barn, har ytt krisehjelp til ofre, utviklet et støttende nettverk og vært en viktig bidragsyter i utarbeidelse av et lovforslag til ny lovgivning mot menneskehandel. I Mosambik ble kampanjen «Rødt Kort» etablert med norsk støtte for å informere om menneskehandel og risiko for seksuelt misbruk av spesielt kvinner og barn under fotball VM i Sør-Afrika. Bakgrunnen var at det ble fryktet økt migrasjon fra Mosambik til Sør-Afrika i forbindelse med fotball VM. I Sør Afrika ble støtten til den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) sitt program mot menneskehandel gjennomgått. Siden 2003 har 306 ofre for menneskehandel fått bistand, og over 11 000 personer har gjennomgått IOMs kursopplegg (politi, tollmyndigheter, sosialarbeidere, frivillige organisasjoner).

I Etiopia ble omlag en tredjedel av den samlede bistanden i 2009 brukt til bekjempelse av kjønnslemlestelse gjennom et nytt program utviklet av UNICEF/UNFPA. Det er for tidlig å vise til konkrete resultater da programmet fremdeles er i oppstarten. Norge har gjennom Norad tatt del i utviklingen av relevante og kjønnssensitive indikatorer som senere vil synliggjøre resultater. I tillegg ble et strategisk partnerskap med Kirkens nødhjelp videreført for å yte støtte til lokale frivillige organisasjoner som fremmer kvinners rettigheter og tilbyr fri rettshjelp.

I Sudan følges kvinner og likestiling opp gjennom Verdensbanken og flergiverfondene. Norsk støtte gjennom Flyktninghjelpen økte antall jenter som fikk grunnskoleopplæring og teknisk utdannelse. Det er i tillegg igangsatt et samarbeid med Norsk Folkehjelp om etablering av kvinnesentre i Sør-Sudan.

Målområdet finansieres også over kap. 168 Kvinner og likestilling.

Økonomisk utvikling med vekt på energi

Støtten til økonomisk utvikling over regionbevilgningen hadde i 2009 spesielt fokus på energisektoren. Dette er en forutsetning for økonomisk vekst, og et innsatsområde hvor norsk kompetanse er etterspurt. Støtte til utvikling av ren energi var også et bidrag til klimaarbeidet. I tillegg ble også noe petroleumsrelatert støtte gitt over denne posten, samt støtte til fiskeriforvaltning.

Norsk støtte til energisektoren i Mosambik og Tanzania ble trappet opp i 2009, og førte til økt aktivitet innenfor utbygging av vannkraft, overføringslinjer og institusjonsbygging. Det største prosjektet i Tanzania var den undersjøiske kabelen for overføring av strøm til øya Pemba. Kabelen ble levert i desember 2009. I Mosambik ble en nasjonal masterplan for utbygging av små og mellomstore kraftverk ferdigstilt og landsbyelektrifiseringen i fire distrikter startet opp med norsk støtte. De store planlagte kraftproduksjonsanleggene er imidlertid forsinket i forhold til opprinnelige planer. På nasjonalt nivå ble omlag 115 000 nye mosambikiske abonnenter tilknyttet strømnettet i 2009. Sosioøkonomiske analyser, som Norge har bidratt til fra Cabo Delgado provinsen nord i landet, peker på behovet for større oppmerksomhet rundt utviklings- og likestillingseffekter av landsbygdelektrifisering. I Liberia bidro Norge til oppstarten av elektrifiseringen av Monrovia, som er avgjørende for gjenreiseringen av landet etter den 14 år lange borgerkrigen. Et synlig resultat av dette var at gatelys kom på plass flere steder, noe som er viktig for sikkerheten. Sykehus og andre offentlige institusjoner fikk tilknytning. Bruken av private generatorer, som er svært lite miljøvennlige, ble redusert. En avtale om videre utbygging av nettet i Monrovia ble inngått.

På petroleumssiden støttet Norge i Angola utvikling av forskrifter vedrørende helse, miljø og sikkerhet til petroleumsloven. Videre ble det utviklet lære- og undervisningsplaner innen viktige felt for oljesektoren (hydraulikk, industriell elektronikk, sveising). I Zambia bidro Norge til strategisk miljøanalyse av petroleumsvirksomhet og til reformatering og organisering av geologiske data. I Mosambik ble støtten til det nasjonale petroleumsinstituttet videreført og bidro strategisk til en positiv utvikling av petroleumssektoren. I juni 2009 markerte Mosambik åpningen av et nytt gassfelt.

I Uganda er manglende energiforsyning en alvorlig hemsko for økonomisk vekst og utvikling, og Norge har på bakgrunn av sin spesielle kompetanse innen energisektoren valgt å gi høy prioritet til ulike energitiltak og videreføring av olje for utviklingsprogrammet (OfU). Norge la i 2009 til rette for deltakelse i videre utvikling av infrastrukturen, herunder nye vannkraftanlegg, større overføringslinjer og elektrifisering i distriktene. Vannkraftverket Bugoye i regi av Trønder Energi ble offisielt åpnet i oktober 2009 med president Museveni til stede. Prosjektet har vært svært vellykket, og et godt eksempel på offentlig/privat samarbeid i utviklingshjelpen.

En ny femårs avtale mellom OfU og Uganda er nettopp inngått, og innebærer rådgivning innen ressursforvaltning, inntektsforvaltning og miljø. Olje- og gassforekomstene vil sannsynligvis være en viktig faktor for å øke den økonomiske veksten i Uganda og redusere fattigdommen.

I Sudan fortsatte Norge den nære rådgivning overfor partene i sør og i nord angående fordelingen av oljeinntektene fra feltene i Sør-Sudan, og man lyktes med å sikre en viss kommunikasjon og gjensidig forståelse om dette. En rapport om miljømessige og sosiale konsekvenser av oljeutvinning i Sør-Sudan ble fullført i januar 2009, og blir fulgt opp av nye tiltak som diskuteres innen rammen av programmet for 2010. En kartlegging av kapasiteten og opplæringsbehov innen oljesektoren hos myndighetene i Sør-Sudan, ble gjennomført i annen halvdel av 2009 og et mer omfattende opplæringsprogram blir startet opp i 2010. Gjennomgangen av organiseringen av oljeforvaltningen hos sentralmyndighetene ble startet opp i 2009 og skal fullføres i 2010. En rekke fagfolk fra både Nord- og Sør-Sudan har deltatt på opplæringskurs og seminarer gjennom Petrad på spesialiserte områder innen oljeforvaltning.

Norsk støtte til fiskerisektoren i Mosambik ble videreført og bidro til å styrke fiskeriadministrasjonens kapasitet, blant annet gjennom opplæringstiltak. 37 personer med tilknytning til fiskerisektoren fikk stipend for studier på universitetsnivå, to av disse på doktorgradsnivå. Et norskfinansiert overvåkningsfartøy som seilte langs kysten av Mosambik gjennomførte i 2009 1869 inspeksjoner og avdekket til sammen 164 uregelmessigheter. Det ble registrert en nedgang i fiskerieksporten i 2009, noe som skyldes høye drivstoffutgifter, fall i rekepriser og behov for fornyelse av fiskeriflåten.

Offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte

Gjennom budsjettstøtten bidro Norge til å styrke de offentlige velferdstjenestene i flere land. Budsjettstøtten bidro til forutsigbar grunnfinansiering av statsbudsjettet, og således indirekte til å dempe konsekvensene av finanskrisen. Det ble også gitt støtte til andre tiltak for å styrke landenes velferdstjenester.

I Burundi bidro budsjettstøtten til at budsjettstyringen ble bedret og det ble gjort fremskritt i arbeidet med å gi budsjettet en profil i tråd med prioritetene i fattigdomsstrategien.

Offentlige tjenester, spesielt innen grunnskoleutdanning og helse ble forbedret, selv om fremgangen var ujevn. I Mosambik viste oppsummeringen etter en felles gjennomgang av budsjettstøtten for 2009 at nesten halvparten av avtalte resultatmål ble fullt ut oppnådd, og at det har vært god fremgang i ytterligere en fjerdedel av målene. Over 10 000 nye lærere og helsepersonell var eller ville snart bli ansatt, og målet om et gjennomsnitt på 68 elever pr. lærer i barneskolen ble nådd. Antallet jenter som gjennomførte barneskolen økte til 42 pst. 13 000 spedbarn mottok antiretrovirus-behandling og over 12 000 nye vannposter ble installert. Utfordringene var likevel store, og Mosambik var kun i rute til å innfri to av FNs tusenårsmål, hhv. nr. 4 om barnedødelighet og nr. 5 om mødrehelse.

I Malawi viste oppsummeringen etter en felles gjennomgang av budsjettstøtten for 2009 at over halvparten av avtalte resultatmål ble fullt ut oppnådd, og at det har vært god fremgang i ytterligere en tredjedel av målene. Innenfor helsesektoren har andelen av ettåringer som er vaksinert mot meslinger økt fra 82 til 88 pst. Fødsler ved godkjente fødestuer økte fra 48 til 52 pst., og 66 pst. av hiv-smittede gravide kvinner mottok forebyggende medisin for å forhindre mor-barn smitte under svangerskapet. Antall pasienter på hiv-behandling har økt fra 147 479 i 2008 til 198 846 i 2009. Den malawiske utdanningssektoren kunne vise til mindre gode resulater. Andelen lærer pr. elev var på 91:1 og kun 51 pst. av jenter fullførte barneskolen (femte klasse). Bare 23 pst. av jentene fullførte ungdomsskolen i 2009. Malawi ligger godt an til å innfri FNs tusenårsmål, hhv. nr. 4 om barnedødelighet, men ligger fortsatt dårlig an til å nå nr. 5 om mødrehelse og nr. 3 om kvinners rettigheter.

I Tanzania bidro Norge gjennom budsjettstøtten blant annet til at andelen barn under 2 år som fikk trippelvaksine økte fra 71 pst. i 2005 til 86 pst. i 2009, og tilgangen til rent drikkevann økte fra 73 til 83 pst. i byene og fra 53 til 58 pst. på landsbygda i samme periode. Ved det norsk-støttede Haydom-sykehuset ble det registrert fortsatt økning i antall fødsler samt bedre tilgang til og kvalitet på helsetjenester til mor og barn. Norges samarbeid med Clinton Foundation bidro til å hindre overføring av HIV smitte fra mor til barn. I Zambia bidro budsjettstøtten til at fattigdommen ble redusert til rundt 60 pst. av befolkningen. Dette er fortsatt høyt, og landsbygda har ikke tatt del i denne positive utviklingen. Norsk støtte til Zambias AIDS-råd bidro til økt koordinering av HIV/AIDS-innsatsen i landet, bedret overvåking, og mobilisering rundt en felles strategi for forebygging av HIV. Utbredelsen av HIV i Zambia er halvert siden 1990, og var i 2009 om lag 14 pst.

Gjennom Norges støtte til utdanning via UNICEF på Madagaskar mottok 29 800 lærere opplæring gjennom skolenettverk og det ble utviklet 20 lesebøker for barn. Mer enn 10 000 lærere fikk opplæring i forbindelse med nye læreplaner forbundet med skolereformen for forlengelse av barneskolen fra 5 til 7 år, og omlag 1,9 millioner lesebøker ble trykket og distribuert. I samarbeid med ILO bidro Norge også til bygging av klasserom.

Norsk støtte til det nasjonale subsidieprogrammet i Malawi bidro til at over 60 pst. av landets hushold fikk finansiell hjelp til å skaffe seg gjødsel og såkorn, og bidro således til bedret matsikkerhet og kosthold for den jevne malawier. Foreløpige data indikerte at 72 pst. av alle kvinneledede hushold mottok subsidier, sammenlignet med 62 pst. av alle hushold ledet av menn.

Budsjettstøtten til Uganda er rettet mot gjennomføringen av den nasjonale utviklingsstrategien, og skal bidra til bedret finansforvaltning og styresett, samt støtte opp under myndighetenes strategi for gjenoppbygging av de krigsherjede distriktene i Nord-Uganda. Selv om betydningen av budsjettstøtten til Uganda er relativ i forhold til Ugandas totale statsfinanser, kan Norge gjennom samarbeid med andre givere øve innflytelse på landets totale forvaltning av budsjettstøttemidler, og dette har bidratt till god resultatoppnåelse innen sektorene utdanning og vann/sanitær.

I Sudan bidrar Flergiverfondet for Sør-Sudan, som er koordinert av Verdensbanken, til bedre tilgang til rent og trygt vann for befolkningen, samt bedre hygiene og sanitærforhold. Over 600 brønnhull er blitt drillet eller rehabilitert, noe som gir over 245 000 personer i alle ti delstatene rent vann. I tillegg er seks distribusjonssystemer for vann i semi-urbane strøk forbedret. Rundt 160 lokale grupper har fått opplæring om bedre hygiene og sanitære forhold, og 700 enkeltpersoner har fått opplæring for å vedlikeholde pumper og andre installasjoner og bedre forvaltning av vannressurser lokalt. Over 1000 helsestasjoner har fått leveranser av medisiner og malarianett, som har hjulpet over 2,5 millioner pasienter med nødvendige medisiner. Over 1 million malarianett er blitt distribuert.

Gjennom finansiering av over seks millioner arbeidsbøker, over 20 000 lærepakker for lærere og elever, og 24 000 lærebøker i arabisk, som er distribuert til alle delstater, har flergiverfondet nådd fram til ca 1,7 millioner elever, studenter og lærere. I alt 658 studenter er blitt ferdigutdannet fra yrkesskolen i Juba. Disse forventes å bidra til økt bruk av sudanske håndverkere og fagfolk i en rekke yrkesfaglige områder.

Gjennomføringen av de fleste programmene er blitt kraftig forsinket, og både Norge og øvrige givere har gjentatte ganger tatt dette opp med Verdensbanken for å få større fortgang i gjennomføringen.

I det nasjonale Flergiverfondet har det vært framgang i antall barn på skole, særlig for jenter, og bedre tilgang på helsetjenester, men kvaliteten er ikke merkbart bedret. Kriseprogrammene i Sør-Kordofan og Blå-Nilen har bidratt med pulter og annet utstyr for til sammen nær 400 000 elever. Både i Sør-Kordofan og Blå-Nilen har vannprogrammene gitt resultater.

Over 100 000 har fått bedret vannforsyning; 100 000 skoleelever har fått bedre tilgang til vann; og det er skaffet vannforsyning til 50 000 husdyr. Fondet har også bidratt med finansieringen av rehabilitering av 309 km jernbanelinjer, og gjenåpning av jernbanen fra Nord-Sudan til Wau i Sør-Sudan.

Regionale tiltak

I 2009 ble samarbeidet styrket med Den afrikanske union (AU), den mellomstatlige utviklingsinstitusjonen IGAD og FNs økonomiske kommisjon for Afrika (UNECA). I AU-Kommisjonen støttet Norge arbeidet med kapasitetsbygging innenfor konfliktløsning og sivile dimensjoner av fredsbevaring. IGADs program for regional sikkerhet og anti-terrorisme ble støttet, og UNECAs Senter for klimapolitikk ble opprettet med norsk støtte. Samarbeidet med AU og UNECA bidro til å bygge afrikansk kunnskap om finansiering av klimatilpasning og styrket forutsetningen for deres deltakelse i klimaforhandlingene. Samarbeidet med UNECA bidro også til å sette ulovlig kapitalflyt på agendaen i Afrika.

Fredsbygging, menneskerettigheter, godt styresett: Programmet Training for Peace (TfP) bidro gjennom trening av politi og sivile eksperter til styrking av afrikanske lands kapasitet til å delta i fredsbevarende operasjoner i Afrika, og til relevant policyutvikling i AU og de regionale institusjonene. Avtalen om et trepartssamarbeid mellom Norge, Sør-Afrika og Sudan om støtte til politiopplæring i Sudan ble undertegnet i november, og vil kunne bli et viktig bidrag til utvikling av en mer profesjonell politistyrke. Støtten til demokratibygging og dialogprosesser i Burundi gav gode resultater når det gjelder dialog mellom partene og konfliktløsning på lokalt hold. Støtten til organisasjoner engasjert i Zimbabwe-konflikten har bidratt til å utvikle dialogen mellom sivilt samfunn og giverlandene om situasjonen i landet og virkemidler for å drive den politiske prosessen framover.

Miljø, naturressursforvaltning og bærekraftig utvikling: Norsk støtte har bidratt til økt kunnskap og forskningskapasitet om marine forhold og fiskeriforvaltning i havet utenfor Angola, Namibia og Sør-Afrika. Forskningsstøtte har videre bidratt til samarbeid mellom regionale institusjoner om publisering av viktige utredninger om forvaltning av naturressurser i regionen. Norsk støtte til et regionalt klimaprogram bidro til utarbeidelse av afrikanske posisjoner til klimakonferansen i København (COP-15). Programmet styrket kunnskapen i Afrika om klimaendringer og forholdet mellom klima, landbruk, skog og fattigdom. Programmet har ført til konkrete politiske målsettinger om å fremme klimatilpasset landbruk. Støtte til arbeidet med å konkretisere hva klimaendringer vil bety for afrikansk landbruk resulterte i utarbeidelse av et kontinentalt rammeverk for klimatilpasning og klimaforebygging under den afrikanske handlingsplanen for landbruk (CAADP).

Energi: Kapasitetsbygging av regulerende myndigheter i regionen ble styrket gjennom et vellykket program som dekker seks land. Det ble videre inngått avtale om støtte til krafthandel mellom åtte land i Øst-Afrika, hvor målet er å bygge opp en regional kraftbørs og legge til rette for harmonisering av overføringslinjer mellom landene. I det sørlige Afrika åpnet Southern African Power Pool i desember 2009 sitt konkurransebaserte kraftmarked etter modell av den nordiske løsningen. Støtte til oppgradering av dokumentasjon for overføringslinje mellom Kenya og Tanzania var et viktig bidrag til økt regional integrasjon og energisikkerhet. Videre ble det inngått avtale om støtte til East African Community (EAC) sitt energisekretariat. Norge videreførte i 2009 sin rolle som leder for gruppen av internasjonale samarbeidspartnere for energi i SADC. Dette arbeidet har vært utfordrende på grunn av SADCs manglende kompetanse og kapasitet. Avtalen med Verdensbanken om etablering av et Trust Fund på 500 mill. kroner for samfinansiering av overføringsprosjekter av regional betydning ble undertegnet, og vil være sentral i finansieringen av overføringsanlegg av stor betydning for regional krafthandel i regionen.

Regional integrasjon og økonomisk utvikling: Norsk støtte til det Østafrikanske fellesskapet (East African Community) bidro til kapasitetsbygging og studier for styrket regional integrasjon. Beslutningen i EAC i 2009 om etablering av et felles marked for varer og tjenester var viktig i denne sammenheng. Norsk støtte gikk videre til forbedring av finansiell ledelse og makroøkonomisk styring ved sentrale finansielle institusjoner i regionen. Dette bidro til kompetansebygging i sentralbanker og finans- og planleggingsdepartementer i 13 land. Støtte gikk også til utvikling av ny tenkning omkring rollen til staten og sivilt samfunn innen landspørsmål. Dette bidro til kunnskap og utvikling av et bredt nettverk av aktører i regionen som gir faglige bidrag til jordreformprosesser både nasjonalt og regionalt.

Høyere utdanning og forskning: Norsk støtte bidro til tiltak for økt rekruttering, bedret læringsmiljø, akademisk støtte og oppgradering av administrative systemer ved ni universiteter i Sør-Afrika. Partnerskap ble etablert mellom universitetene i Malawi, Namibia, Zambia og Western Cape i Sør-Afrika for å bekjempe hiv/aids. Institusjonelt samarbeid er også innledet i ingeniørfag, naturfag og økonomi mellom universitetene i Mosambik, Namibia og Witwatersrand i Sør-Afrika. En gjennomgang av programmet i 2009 konkluderte med at programmet hadde høy relevans, at støtten i store trekk hadde vært bærekraftig og at viktige prosjekter vil bli videreført innenfor rammen av myndighetenes egne bevilgninger etter 2010.

Helse og hiv/aids: Norsk støtte til regional HIV/AIDS-bekjempelse ble i hovedsak kanalisert gjennom det norsk-svenske hiv/aids teamet i Lusaka. Teamet spilte en sentral rolle regionalt ift. regionale myndighetsorganisasjoner (SADC, EAC, AU) og har styrket giverkoordinering i Afrika. Den videre støtten til regionale organisasjoner, forskningsmiljøer/tankesmier og sivilt samfunn har gitt viktige policybidrag og økt lokal kompetanse og kapasitet. Støtte ble videre gitt til helsesektoren i Botswana i form av norsk helsepersonell og innsats innen hiv/aids arbeid og ARV terapi. Støtten bidro til å styrke landets kapasitet til å håndtere den svært alvorlige hiv/aids situasjonen i landet.

Kultur: Det regionale programmet CIIMDA som støtter et senter for afrikansk musikk og dans, var i 2009 i et overgangsår pga. spørsmål relatert til framdrift, forankring av aktiviteter i samarbeidslandene og administrative forhold. Organisasjonen har levert godt med hensyn til å avklare disse forhold, og har i tillegg nådd et stadium hvor den har potesial til å bli selvfinansiert. Den har i tillegg opprettholdt et høyt aktivitetsnivå når det gjelder kjernevirksomheten, som er kursing av musikklærere i regionen innenfor tradisjonell afrikansk musikk.

Budsjett 2011

For 2010 foreslås bevilget 2618,5 mill. kroner. Det legges opp til følgende plantall for fordelingen av bevilgningen:

• Tanzania 390 mill. kroner

• Mosambik 360 mill. kroner

• Malawi 290 mill. kroner

• Zambia 272 mill. kroner

• Uganda 220 mill. kroner

• Sudan 200,5 mill. kroner

• Liberia 110 mill. kroner

• Etiopia 110 mill. kroner

• Mali 68 mill. kroner

• Madagaskar 59 mill. kroner

• Burundi 50 mill. kroner

• Til andre land og regionale tiltak planlegges avsatt 489 mill. kroner.

Post 72 Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan overføres

Afghanistan

Situasjonsbeskrivelse

Med støtte fra det internasjonale samfunnet har den afghanske regjeringen økt anstrengelsene for å styrke sikkerheten, fremme forsoning og reintegrering samt iverksette nasjonale reformer og utviklingstiltak i tråd med forpliktelsene fra den internasjonale konferansen om Afghanistan i London i slutten av januar 2010.

Et sentralt punkt på konferansen var enigheten om å vektlegge kapasitetsbygging og institusjonsutvikling i samarbeidet med myndighetene, for å sette de i stand til å ivareta egen sikkerhet og utvikling. Fokus vil være på å trene opp afghanske styrker slik at sikkerhetsansvaret gradvis kan overføres til myndighetene.

De afghanske myndighetene har fulgt opp forpliktelsene gjennom å presentere en freds- og reintegreringsplan samt gjennomføre en nasjonal fredskonferanse (Peace Jirga) 2-4. juni i år, med deltakelse fra over 1600 delegater fra samfunnsliv og ulike institusjoner.

Som en oppfølging av Londonkonferansen ble det avholdt en ny internasjonal konferanse 20. juli 2010 i Kabul. Konferansen markerte at de afghanske myndighetene var forberedt på å ta ansvaret for den videre fredsprosessen, og at det internasjonale samfunnet forpliktet seg til å støtte opp under dette arbeidet.

Sikkerhetssituasjonen har blitt forverret de siste årene, og mulighetene for å drive humanitær innsats er blitt vanskeligere. Afghanistan har imidlertid hatt en sterk makroøkonomisk utvikling det siste året. Samlet BNP-vekst var på hele 22,5 pst., bl.a. som følge av sterk vekst i jordbrukssektoren. Ca 90 pst. av Afghanistans samlede statsbudsjett (kjernebudsjettet og utviklingsbudsjettet) finansieres av givermidler og store deler av dette går til sikkerhetstiltak. Afghanistan har reserver av olje, gass og mineraler, som kan få økt betydning for den formelle økonomien fremover, men det betinger bl.a. en bedring av sikkerhetssituasjonen samt at myndighetene får på plass en effektiv lovgivning og hensiktsmessige rammeverk for utvikling av ressursene. Afghanistan har for øvrig en stor uformell økonomi innen områder som jordbruk, handel og transport samt en omfattende ulovlig økonomi knyttet til opiumsproduksjon. I følge United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC) har opiumsproduksjonen i Afghanistan gått ned de siste årene. Opiumsøkonomien medfører imidlertid fremdeles store utfordringer både når det gjelder sikkerhet, korrupsjon og fattigdomsbekjempelse, ikke minst i lys av den tette koblingen til opprørsgruppenes virksomhet.

Den sosiale utviklingen har hatt viktige fremskritt de senere år, særlig innen utdanning og helse. Afghanistan står imidlertid fortsatt overfor store utfordringer når det gjelder å skape en sosial og økonomisk utvikling som kommer hele befolkningen til gode. Det er en forsiktig positiv utvikling når det gjelder mødrehelse, selv om Afghanistan fortsatt har svært høy mødredødelighet og er nest dårligst i verden på FNs indikator for forskjellen mellom menns og kvinners utvikling. Barnedødeligheten er også svært høy, selv om man også her ser en bedring. Analfabetismen er en av de høyeste i verden, men det har vært oppnådd fremskritt innen utdanningssektoren med en økende andel barn i skolen. Det har vært en bevisst satsing på å legge til rette for at flere jenter tar utdanning.

Lav kapasitet i den offentlige forvaltningen og korrupsjon er sentrale hindringer for stabilitet og utvikling. Kampen mot korrupsjon må derfor holdes høyt oppe på den politiske agendaen.

Pakistan

Situasjonsbeskrivelse

Også 2010 har vært et utfordrende år for Pakistan. Den katastrofale flommen som har rammet landet vil kreve enorme ressurser til gjenoppbygging, og den økonomiske utviklingen er blitt satt flere år tilbake. Flommen har medført en omfattende humanitær krise som landet trenger hjelp til å håndtere. Sikkerhetssituasjonen er fremdeles svært alvorlig, og terroraksjonene fortsetter å kreve et stort antall menneskeliv, også mange sivile. Myndighetenes krig mot militante grupperinger har ført til en økning i internt fordrevne. Den politiske situasjonen må fortsatt karakteriseres som skjør. Partiene som brøt ut av regjeringskoalisjonen har fortsatt å sette Pakistans folkeparti (PPP) og president Zardari under et betydelig press som til tider har nærmet seg regjeringskrise. I 2009 ble president Zardari tvunget til gjeninnsettelse av høyesterettsjustitiarius Chaudry etter et betydelig folkelig press. Høyesterett utviklet seg til en selvstendig politisk kraft, og bidro raskt til at forbudet om at brødrene Nawas og Shabaz Sharif kunne stille til valg ble opphevet. Videre ble amnestiet som annullerte korrupsjonstiltaler etc. mot en rekke politikere, inkludert presidenten selv, tilsidesatt. Presset kulminerte våren 2010 med grunnlovsendringen som fratok presidenten de utvidede fullmaktene som var tillagt embetet under Musharraf.

Den økonomiske situasjonen forble svak, og veksten var på sitt laveste nivå på flere år. Den nasjonale energikrisen skaper problemer for videre investeringer og næringsliv, og hindrer utvikling og fremgang i det pakistanske samfunnet. Direkte utenlandske investeringer uteble, og inntektssiden viste få tegn til forbedringer. Låneopptakene økte i takt med myndighetenes behov for penger. Myndighetenes finansielle handlingsrom ble innskrenket og førte til kutt i statsbudsjettets utgiftsside, særlig til myndighetenes utviklingsprogrammer. Friends of Democratic Pakistan (FoDP) har avholdt flere møter på forskjellige nivåer siden oppstarten. Under FoDP-møtet i New York høsten 2009 ble en arbeidsgruppe for energi nedsatt som skal utarbeide en integrert energiplan for Pakistan. Denne planen er ventet i løpet av 2010. Norge er interessert i å støtte utvikling av energisektoren i Pakistan med fokus på institusjonelt samarbeid.

Fortsatt er menneskerettighetssituasjonen i Pakistan preget av systematiske og alvorlige brudd og mangler. Et lyspunkt er ytringsfriheten som står sterkere i Pakistan enn i mange andre land i regionen. Norge jobber med en rekke partnere innenfor det sivile samfunn som arbeider med MR og godt styresett, bl.a. Human Rights Commission Pakistan

Godt styresett står høyt på myndighetens reformagenda og er en forutsetning for økonomisk vekst og humanitær utvikling. Pakistan har innført flere reformer innen justissektoren og offentlig forvaltning, men store utfordringer gjenstår med hensyn til å sikre tjenester og rettigheter til befolkningen. Et nytt stort norskfinansiert prosjekt er under etablering i Khyber Pakhtoonkhwa provinsen (tidligere North Western Frontier Province) hvor et viktig element er å styrke distriktsmyndighetenes kapasitet og evne til sosial og økonomisk utvikling.

En ny rammeavtale om institusjonelt samarbeid har som formål å styrke båndene mellom Norge og Pakistan gjennom å bidra til bærekraftig kapasitets- og kompetanseutvikling i strategisk viktige offentlige institusjoner. Prioritet gis til godt styresett (menneskerettigheter og demokratiutvikling), grunnutdanning og kultur. Det er pågående samarbeid blant annet på områdene fiskeriforvaltning, spesialutdanning, universitetssamarbeid, geoteknologi og seismologi.

Pakistans arbeid med oppgaver knyttet til klimaendring har vært preget av svak kapasitet og dårlig koordinering. Norge støtter kapasitetsbygging hos pakistanske myndigheter på dette feltet. Det har også vært et økt fokus på å integrere miljødimensjonen innenfor rammene av institusjonelt samarbeid.

Det økonomiske samkvem mellom Norge og Pakistan domineres av Telenor som har investert flere milliarder i Pakistan. Telenor har nå en markedsandel på 25,5 pst. De har også lansert bankvirksomheten «Mobile Wallet».

Den fortsatt ustabile politiske situasjonen, som har en klar negativ innvirkning på sikkerheten, vil fortsette å utgjøre en betydelig risiko for gjennomføringen av prosjekter. Nært samarbeid med andre givere og FN-systemet, samt god dialog med pakistanske myndigheter, gjør norskstøttede prosjekter mindre sårbare. Så vel innen kultur som annet utviklingssamarbeid engasjerer og ansvarliggjør Norge pakistanske myndigheter, samtidig som vi støtter utvalgte endringsagenter innen det sivile samfunn.

Mål

Målet for Norges samarbeid med Afghanistan og Pakistan gjennom regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse, sikkerhet og utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i det enkelte land skal bevilgningen i hovedsak brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett og kampen mot korrupsjon

• Utdanning

• Landsbygdutvikling

• Kvinner, likestilling og menneskerettigheter

• Institusjonelt samarbeid

• Ren energi og olje for utvikling

• Miljø og klima, bærekraftig utvikling

Norges engasjement i Afghanistan skjer på bakgrunn av et klart FN-mandat og etter ønske fra afghanske myndigheter. Konflikten i Afghanistan kan imidlertid ikke vinnes militært eller gjennom utviklingsbistand alene. Den må først og fremst løses politisk. En politisk løsning må inkludere alle landets etniske grupper, og den må være forankret blant Afghanistans naboland. Norge søker å bidra til dette gjennom sitt arbeid i og med Afghanistan og regionen.

Det legges opp til en gradvis overføring av sikkerhetsansvar fra ISAF til afghanske myndigheter fra 2011. Dette vil innebære betydelige utfordringer, blant annet sikkerhetsmessige. Vi må i planleggingen og gjennomføringen av utviklingsbistanden være rede til å gjøre raske tilpasninger i tråd med endringer i politisk situasjon og sikkerhetssituasjon. Vi må i vår planlegging også ta høyde for at langsiktig bistand kan bli omprioritert til mer kortsiktige humanitære tiltak hvis situasjonen skulle kreve dette.

Norsk støtte til Pakistan fokuserer på godt styresett, herunder demokratisk utvikling, styrking av menneskerettighetene og likestilling, samt grunnutdanning og institusjonelt samarbeid. Utviklingssamarbeidet er i større grad enn tidligere konsentrert om nordvestprovinsen. Gjenoppbyggingen etter flommen vil være en målsetting som det internasjonale giversamfunnet vil måtte prioritere.

Den nasjonale utviklingsplanen, Afghan National Development Strategy (ANDS), ble presentert for giversamfunnet i Paris i 2008, og danner grunnlaget for giversamfunnets samarbeid med Afghanistan om utvikling og statsbygging. På denne konferansen lovet Norge å bidra med minst 750 mill. kroner pr. år i femårsperioden 2008-2012.

Innretningen av den norske støtten til Afghanistan ligger fast. Støtten vil vektlegge en helhetlig, langsiktig og forutsigbar tilnærming til utviklingssamarbeidet med vekt på afghansk eierskap og styring.

En større del av midlene vil gis som en form for budsjettstøtte til afghanske programmer og prioriteringer, men kanalisert gjennom multinasjonale organisasjoner som Verdensbanken og FN. Samtidig vil en tilstrebe at en større del av midlene ikke øremerkes, slik at afghanske prioriteringer i større grad kan legges til grunn for utviklingsinnsatsen.

Rapport 2009

For Pakistan vises det til omtale under «Rapport 2009» for kap. 151, post 78 Regionbevilgning for Asia.

Afghanistan

Økt sikkerhet

Norge ble i 2009 en betydelig giver til det UNDP-administrerte Law and Order Trust Fund Afghanistan, LOTFA, med 60 mill.kroner. Programmet er det internasjonale samfunnets hovedmekanisme for understøttelse av sivil sikkerhetssektor og fondets hovedformål er å bidra til driftsstøtte og lønninger til afghansk politi.

Godt styresett/respekt for menneskerettighetene

Gjennom UNDP støttet Norge i 2009 valgprogrammet ELECT (37 mill. kroner), lokalt styresett gjennom Afghanistan Sub-national Governance Programme, ASGP (15 mill. kroner), samt avvæpning av illegale væpnede grupper gjennom programmet Disbandment of Illegal Armed Groups, DIAG (10 mill. kroner). I tillegg har Norge fulgt programmet rettet mot anti-korrupsjon, ACT, hvor Norge var en av de første giverne ved oppstart. I 2009 ble det imidlertid besluttet å vente med ytterligere finansiell støtte pga. fremdriftsproblemer og uklare rammevilkår. Gjennom ARTF ble National Justice Programme støttet med 15 mill. kroner.

Norge videreførte i 2009 prosjektstøtten til Integrity Watch Afghanistan. Norge har arbeidet aktivt for å utvikle mer kompetanse for å motvirke korrupsjon i programmer og prosjekter og har bl.a. arrangert to seminarer med bistand fra U4-senteret i Bergen og ett seminar sammen med NGO-partnere.

Gjennom støtte til medieorganisasjoner har ambassaden bidratt til opprettelse av mediesentre og utdanning av journalister.

Kvinners deltakelse i politiske og økonomiske prosesser

Kvinners deltakelse i valg har vært et viktig politisk fokus for Norge. Ambassaden deltar i giverkoordineringsfora for kvinner og likestilling, og temaet drøftes jevnlig i dialog med samarbeidspartnere. De nordiske land ble i 2009 enige om en handlingsplan for arbeidet med kvinner og likestilling. Norge har vært en pådriver i dette arbeidet. En helhetlig handlingsplan for oppfølging av FNs sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet er blitt utviklet i det norsk-ledete Provincial Reconstruction Teamet i Faryab-provinsen. Høsten 2009 ble det iverksatt en gjennomgang av United Nations Development Fund for Women, UNIFEM, for å legge grunnlaget for en ny rammeavtale med organisasjonen som strategisk partner, og en tre-årig avtale er blitt inngått på basis av dette.

Økonomisk og sosial utvikling med vekt på utdanning og landsbygdutvikling

Norge har bidratt til landsbygdutvikling og styresett ved å støtte en rekke ulike programmer både gjennom UNDP og Verdensbanken. Støtten har gjennom flere år vært en flersektoriell satsning i hovedsak gjennom nasjonale programmer, henholdsvis gjennom det Verdensbank-administrerte National Solidarity Programme (NSP) og UNDPs National Area Based Programme (NABP). Programmene bygger på samme modell og utfyller hverandre på en god måte fordi de innrettes mot utbygging av sivile institusjoner på henholdsvis landsby- og distriktsnivå. NSP er implementert i mer enn 70 pst. av landet gjennom rammetilskudd som har kommet om lag 18 millioner landsbybeboere til gode. Gjennom Olje for utvikling-programmet har Norge bistått myndighetene med å utvikle en petroleumslovgivning.

Norge har i 2009 støttet grunnutdanning gjennom det nasjonale programmet EQUIP, som har bidratt til å bygge mer enn 800 skoler, organisert mer enn 1000 skolekomiteer, samt trent mer enn 45 000 lærere. Gjennom støtten til National Institute for Management and Administration har Norge støttet utdanning innen ledelse og administrasjon, regnskap og finansiell styring samt IKT. I tillegg har Norge støttet bygging av grunnskoler i Faryab-provinsen. Av 82 planlagte skoler er pr. dags dato 53 ferdigstilt.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 574,5 mill. kroner.

Det legges opp til følgende plantall for fordeling av bevilgningen: Afghanistan 500 mill. kroner, Pakistan 68,5 mill. kroner og regionale tiltak 6 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Nepal

Den politiske situasjonen var i 2009 preget av utfordringer knyttet til freds- og grunnlovsprosessen og politisk maktkamp. Det var et regjeringsskifte i mai der Maoistpartiet gikk av etter en konflikt om forsvarssjefen. Nepal fikk en ny koalisjonsregjering under ledelse av Kommunistpartiet (UML) med støtte fra 22 andre partier. Verken den maoistledete regjeringen eller den påfølgende koalisjonsregjeringen har maktet å føre fredsprosessen vesentlig videre. Grunnlovsarbeidet gikk i 2009 svært sakte fremover. Interne stridigheter i regjeringen og mellom regjeringen og opposisjonen gjorde myndighetene handlingslammet, og den politiske polariseringen vokste. Fristen for å ferdigstille grunnlovsarbeidet gikk ut den 28. mai 2010. Partene ble i siste øyeblikk enige om å forlenge fristen med et år, uten å ha kommet videre med de mest sentrale spørsmålene i fredsprosessen. Fortsatt gjenstår integreringen av maoistsoldatene i sikkerhetsstyrkene og etableringen av flere kommisjoner som skal følge opp og gjennomføre fredsavtalen fra 2006. Maoistpartiet har heller ikke levert tilbake okkuperte eiendommer til tross for gjentatte løfter.

Sikkerhetssituasjonen ble ikke nevneverdig bedret til tross for regjeringens nye sikkerhetspolitikk. MR-situasjonen er fortsatt utilfredsstillende. Myndighetene har unnlatt å pågripe mistenkte MR-overgripere selv om det foreligger arrestordre på dem. Nepal falt ned til 143. plass på Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2009, et fall på 22 plasser sammenlignet med året før. Den politiske eliten viser ikke evne og vilje til å prioritere kampen mot korrupsjon. Den grunnlovsgivende forsamling har bred representasjon, men sosial ekskludering av marginaliserte grupper (kasteløse, urfolk, kvinner etc.) er fremdeles svært utbredt. Den politiske oppmerksomheten omkring klimaendringer ble betydelig styrket i forkant av Københavntoppmøtet, men Nepal kom ikke i mål med sin nasjonale tilpasningsplan.

Det kan nå se ut til at den globale finanskrisen har en forsinket effekt på Nepals makroøkonomi. Valutareservene har falt betraktelig pga reduksjon i overføringer fra utlandet kombinert med økt import. Lave valuttareserver har forårsaket et negativt press på bankenes likviditet og en stopp i kredittoverføringer etter mange års storsatsing i boligmarkedet. Etter en reell økning i BNP vekst på 4,75 pst. i 2008/09 er denne redusert til 3 pst. for 2009/10 pga dårlig regntid, lavere overføringer fra utenlandsarbeidere og en strammere pengepolitikk. Inflasjonen antas å ligge på 11 pst. ved slutten av Nepals finansår.

Norges hovedmål i Nepal er å bidra til en positiv utvikling i fredsprosessen og støtte arbeidet med grunnloven. Samtidig som støtten til sentrale politiske prosesser og tillitsbygging mellom partene opprettholdes, blir tiltak som bidrar til konkrete og varige forbedringer i folks hverdag videreutviklet. Satsingen på ren energi og utdanning vil økes.

Sri Lanka

Etter harde kamper vant Sri Lankas regjering i mai 2009 en full militær seier over De tamilske tigrene. Tusener av sivile ble drept. Omkring 300.000 tamiler ble, etter å ha flyktet ut av tamiltigerkontrollert område, satt i regjeringskontrollerte leire uten bevegelsesfrihet. Regjeringen begynte i slutten av 2009 å la sivile få slippe ut av leirene, og de gjenværende i leirene fikk større grad av bevegelsesfrihet. Per september 2010 har nesten 90 prosent av de sivile sluppet ut av leirene, selv om mange fremdeles ikke kan vende tilbake til sine gamle hjem. I tillegg sitter omkring 8 000 tidligere LTTE soldater i forvaring.

Håndteringen av spørsmålet om krigsforbrytelser og brudd på humanitærretten i krigens siste fase vil være viktig for mulighetene for forsoning og varig fred i Sri Lanka.

President Mahinda Rajapakse vant i januar 2010 presidentvalget med klar margin, og i parlamentsvalget i april vant hans valgallianse nesten 2/3 flertall, kravet for å endre grunnloven. Dermed har presidenten fått mandat til å styre Sri Lanka i seks nye år, nesten uten støtte fra minoritetene. Det er så langt få utsikter til at han vil bruke dette til å skape en politisk løsning som er akseptabel for minoritetene.

Etter krigens slutt har det ikke vært registrert terrorangrep i Sri Lanka. Samtidig har menneskerettighetssituasjonen fortsatt å være vanskelig, med forsvinninger, straffefrihet og trusler mot media med følgende selvsensur. Antall forsvinninger gikk noe ned i første del av 2010, men unntakstilstanden opprettholdes, om enn moderert, og gir president og politi vide fullmakter.

Etter en periode med negativ økonomisk vekst var veksten i 2009 på 3,5 pst. Budsjettunderskuddet er imidlertid stort. Sri Lanka er et mellominntektsland, men omkring 15 pst. av befolkningen i sør lever under fattigdomsgrensen. I nord eksisterer ikke statistikk, men fattigdommen har trolig økt dramatisk som følge av krigens sluttfase.

Norge har ikke lenger noen spesiell rolle som tilrettelegger av en fredsprosess i Sri Lanka, og norsk fredsinnsats vil bli gjenstand for en uavhengig evaluering. Norges hovedmål i Sri Lanka er fortsatt å bidra til en varig og stabil fred hvor minoritetenes rettigheter blir ivaretatt. Bevilgningene til fred og forsoning og den tradisjonelle bistanden over regionalbevilgningen reduseres, parallelt med at Norge vil søke å tilrettelegge for næringslivs- og institusjonssamarbeid med landet. Norsk humanitær bistand og støtte til gjenbosetting til fordel for den krigsherjede befolkningen i nord og øst vil også gis i 2011.

Øst-Timor

Øst-Timor har store olje- og gassforekomster on- og offshore, og landets Petroluemsfond forventes å passere USD 6,2 mrd. ved utgangen av 2010. Landets raskt økende oljeinntekter har medført store forventinger fra befolkningens side, som landets myndigheter så langt ikke har maktet å innfri. Øst-Timor er fortsatt en av verdens fattigste nasjoner, og står overfor store utviklingsutfordringer som høyt fattigdomsnivå, stor befolkningsvekst, meget høy arbeidsledighet, lavt kompetanse- og utdanningsnivå, manglende kapasitet i offentlig sektor og et svakt utbygd justissystem.

Fattigdomsreduksjon og utvikling, samt styrking av rettsvesenet og parlamentet, reform av sikkerhetssektoren og overgangsrettferdighet fortsetter å være de største utfordringene for Øst-Timor i prosessen med å bygge opp et stabilt og demokratisk rettsamfunn.

Den internasjonale finanskrisen har ikke hatt vesentlig innflytelse på utviklingen i Øst-Timor. Den økonomiske veksten har de siste to årene vært på rekordhøye 12 pst., men skyldes i all hovedsak økt offentlig forbruk og ikke investeringer som på sikt kan medføre økonomisk vekst og arbeid. Statsbudsjettet for 2010 er på USD 660 mill., hvorav hele USD 502 mill. tilføres fra avkastning av petroleumsfondet. Utviklingspartnerne forventes å bidra med USD 129 mill. i bistand.

Den politiske situasjonen er stabilisert, men forblir skjør. Over 150 000 mennesker flyktet fra sine hjem i forbindelse med den politiske krisen i 2006, og først i 2009 ble de siste leirene for internt fordrevne avviklet. Spesialutsending Gunnar Stålsetts arbeid med forsoningsdialogen har pågått siden 2006 og forventes videreført ut året. Den politiske prosess som pågår i landet for å finne en måte å håndtere fortiden på har bred tilslutning i Parlamentet, og det er besluttet at det skal opprettes en egen institusjon for gjennomføring og oppfølging av anbefalingene som er gitt i CTF («Commission of Truth and Friendship») og CAVR («Commission for Reception, Truth and Reconciliation») vedrørende overgrep begått under Indonesias okkupasjon og under frigjøringen.

Det er økende oppmerksomhet om negative konsekvenser av klimaendringer og behovet for bærekraftig utvikling. Kunnskapen om dette er imidlertid lav og kravet om rask økonomisk vekst høy.

Øst-Timor har signert Konvensjonen for eliminering av diskriminering mot kvinner (CEDAW), og har etablert et eget statssekretariat for likestilling. 28 pst. av parlamentsmedlemmene er kvinner, og kvinner deltar aktivt i lokal og distriktspolitikk. Samtidig er forekomsten av vold mot kvinner høy, og fattigdom og manglende helsetilbud rammer kvinner hardt.

Antikorrupsjonsarbeidet har fått økt fokus, og det etableres en antikorrupsjons-kommisær i 2010. Øst-Timor har etter en lengre prosess, og som det første landet i Asia, kvalifisert seg til å tilfredsstille de krav som settes av «Extractive Industries Transparency Initiative» (EITI) vedrørende åpenhet og etterrettelighet knyttet til pengetransaksjoner relatert til utvinning av naturressurser.

Norsk støtte til Øst-Timor tar sikte på å støtte myndighetenes arbeid for godt styresett, fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst. Norge har siden Øst-Timors uavhengighet vært den mest sentrale giver på energisiden (olje, gass, vannkraft og strømforsyning). Det er fortsatt behov for, og ønske om, norsk støtte til disse sektorene, og Norge inngikk i hhv 2008 og 2009 nye femårige samarbeidsavtaler innen oljesektoren og vannkraft med øst-timoresiske myndigheter. Miljøhensyn inngår som en sentral komponent i begge avtalene.

Gitt Øst-Timors begrensete kapasitet innen styresett og administrasjon, vil fortsatt faglig bistand være nødvendig for å videreutvikle godt styresett og en velfungerende administrasjon. Den norske styresettsinnsatsen fokuserer på justissektoren og parlamentet, samt kvinner, barn og unges rettigheter.

Andre land

Bangladesh har en stabil makroøkonomisk situasjon, og har klart seg meget bra gjennom den globale finanskrisen sammenlignet med mange andre land. Landet har hatt en økonomisk vekst på 5-6 prosent årlig i 20 år, med stor fattigdomsreduksjon, redusert barne-og mødredødelighet, økt skoledeltakelse, bedre helse og ernæring samt økt levealder. Bangladesh kommer imidlertid dårlig ut mht. styresett og korrupsjon og er preget av lov og ordensproblemer samt mangelfull kapasitet på de fleste nivåer i statsforvaltningen. MR- situasjonen har i tillegg generelt vært vanskelig i lang tid. Samarbeidet med Bangladesher under omlegging. Det blir erstattet av et strategisk innrettet samarbeid innen prioriterte områder hvor Norge har særlig kompetanse. Gitt landets utsatte situasjon når det gjelder klimaendring vil klima/miljø være særlig prioritert, med vekt på tilpasning og forebygging av humanitære katastrofer. Videre vil næringsutvikling, MR og styresett, herunder korrupsjonsbekjempelse stå sentralt. Tradisjonell bistand vil i mange tilfeller bli erstattet av faglig samarbeid mellom norske og bangladeshiske institusjoner.

Vietnam er ett av svært få land med fortsatt høy økonomisk vekst til tross for finanskrisen, bl.a. som følge av tidlige økonomiske mottiltak fra myndighetenes side. 2009 har likevel vært et utfordrende år med en betydelig lavere økonomisk vekst (5,3 pst.) enn landets potensial. Vårt samarbeid med Vietnam støtter opp om landets arbeid for fattigdomsbekjempelse og reformarbeid og baseres i økende grad på en aktiv støtte via FN-systemet samt et faglig/institusjonelt samarbeid med norske partnere. Sentrale samarbeidsområder inkluderer støtte til godt styresett, miljø/klimatilpasning, kvinner og likestilling, olje/energi, fiskeri og næringsutvikling.

Indonesia fremstår i dag som en av de mest demokratiske og stabile regimer i Asia, men landet står fortsatt overfor store utfordringer. Gjenvalget av president Yudhoyono i 2009 tolkes primært som ønske om videreføring av politisk stabilitet og økonomisk vekst. Presidentens reformprogram innbefatter kamp mot landets store korrupsjons- og fattigdomsutfordringer, samt intensivert innsats for klima, godt styresett, bedret investeringsklima, fungerende justissektor og styrket menneskerettighetssituasjon. Den norske støtten til Indonesia tar sikte på å støtte opp under bedre miljø- og naturressursforvaltning, godt styresett og anti-korrupsjonstiltak, samt kvinner og likestilling. Dette gjøres gjennom støtte til tiltak innen klima og skog, samt demokrati og menneskerettigheter.

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Asia gjennom regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i det enkelte land Norge samarbeider med skal bevilgningen brukes til å støtte opp om:

• Klima, miljø og bærekraftig utvikling

• Likestilling, og kvinner og barns rettigheter

• Utdanning

• Ren energi og olje for utvikling

• Godt styresett

Rapport 2009

Norges bistand over regionbevilgningen ble i 2009 benyttet til å støtte opp under fattigdomsbekjempelse, klima, miljø og godt styresett. Dette inkluderte støtte til demokrati – og menneskerettighetstiltak, miljø- og klimatiltak, kvinner og likestilling, olje for utvikling og andre energitiltak, utdanning, helse samt økonomisk utvikling. Det ble også gitt støtte til regionale tiltak.

For total framstilling av bilateral bistand på tvers av budsjettstrukturen til enkeltland vises til vedlegg og til «Norsk bistand i tall» på www.norad.no.

Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte

På Øst-Timor videreførte Norge sin støtte til FNs programmer innen oppbygging av justissektoren og styrking av parlamentet. Justisprogrammet har bidratt til opplæring og profesjonalisering av dommere, etterforskere, private advokater og forsvarere på nasjonalt og lokalt plan, mens Parlamentsprogrammet har bidratt til mer strategisk arbeid i parlamentet med fokus på effektivitet, åpenhet og tilgjengelighet. Det ble også gitt støtte til menneskerettighetstrening for deltakere fra det sivile samfunn og menneskerettighetsforsvarere i Asia og Stillehavsregionen.

I Indonesia støttet Norge programmer rettet mot myndigheter og deres arbeid for reformer av styresett og rettsvesen. Støtten ble kanalisert gjennom United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC) og United Nations Development Program (UNDP) med særskilt fokus på korrupsjonsbekjempelse og – forebygging, samt myndighetenes utviklings – og effektiviseringsagenda. Støtte til styresettstiltak og korrupsjonsbekjempelse var også sentralt innefor støtten til miljøsektoren.

Gjennom Ett FN-reformen i Vietnam, som Norge gir ikke-øremerket støtte til, ser man nå klare tegn på at FN innen styresett fokuserer sitt arbeid på policydialog med vietnamesiske myndigheter. Dette ser vi både ift. forvaltningsreform og justissektorreform. Vietnam er i front når det gjelder reformarbeidet, og det er tett samarbeid mellom FN-systemet, giverne og myndighetene gjennom Programme Coordination Groups (PCGs). Norge deltar primært i PCGene på likestilling og bærekraftig utvikling. FN fokuserer i økende grad på policydialog med myndighetene, og talsmannsarbeid er et viktig område for den samordnende innsatsen. Bilaterale menneskerettighetsprosjekter ble rettet mot institusjonssamarbeid og nærmere tilknyttet den norsk-vietnamesiske menneskerettighetsdialogen.

Norsk støtte til nepalske myndigheters desentraliseringsprogram er videreført og det er lagt vekt på å få til desentralisering og lokalt styresett gjennom overføring av ansvar og ressurser til lokalt nivå. Deltakelse fra lokalsamfunnet og det sivile samfunn er prioritert. Norge har ved flere anledninger tatt opp spørsmålet om manglende prioritet av kampen mot korrupsjon i Nepal med sentrale politikere og myndighetspersoner. Norge har bidratt til å kartlegge menneskerettighetssituasjonen i Nepal gjennom dokumentasjon og synliggjøring av overgrep. Norge har støttet arbeidet med å inkludere konvensjonen om urfolks rettigheter i det nasjonale lovverket.

I Pakistan har Norge bidratt med NOK 29 millioner i 2009 innen godt styresett og menneskerettigheter gjennom desentraliseringsprogrammet Devolution Trust for Community Empowerment (DTCE). Storbritannia og Norge samfinansierer tiltak for kapasitetsbygging og økt lokal deltakelse i samfunnsutviklingen. I 2009 ble 2167 nye komiteer for lokal utvikling registrert. DTCEs viktigste nysatsning i 2009 var å introdusere en lokal deltakelsesmodell i postkonfliktområder. Dette var viktig for å avhjelpe de humanitære behovene. I 2009 igangsatte DTCE også en landsomfattende undersøkelse (Social Audit) om befolkningens holdning til lokalforvaltning, og om man faktisk mottar tjenester fra lokale myndigheter.

Norge støttet National Democratic Institute (NDI) i dets arbeid for å styrke det indre demokrati i politiske partier i Pakistan, bl.a. kvinners deltakelse i politiske prosesser.

I Sri Lanka har man også i 2009 støttet organisasjoner som fremmer økt forståelse og fredelig utvikling i lokalsamfunn gjennom informasjon, bevisstgjøring, mobilisering og språkopplæring. Norge har videreført støtte til Transparancy International (TI) sitt antikorrupsjonsarbeid.

Norge har også støttet tiltak for utvikling av en fri presse gjennom Sri Lanka Press Institute (SLPI). SLPI er den eneste institusjonen som driver videreutdanning av journalister. National Peace Council (NPC) har fortsatt sine bevisstgjøringskampanjer i pluralisme og har hatt kurs i 10 distrikter. De har gjennomført språkopplæring i tamil på 13 steder i ni forskjellige distrikter for økt forståelse mellom folkegruppene.

I Bangladesh legger Norge stor vekt på styresett og finansforvaltning i utviklingssamarbeidet og var bl.a. representert i undergruppen for innkjøp og finans i utdanningsprogrammet. Det ble bevilget 10 mill. kroner til Manosher Jonno Foundation som støtter 120 rettighetsorganisasjoner i landet.

Miljø- og klimatiltak

Styrkingen av miljøsamarbeidet med Indonesia fortsatte i 2009, med særskilt fokus på skogforvaltning og bekjempelse av ulovlig hogst. Norge videreførte sin støtte til det nasjonale programmet for styresettreform (Forest Governance Program,FGP) og til senteret for skogforskning (CIFOR) og Instituttet for miljø og naturressursøkonomi (ELSDA). Styresettprogrammet har bidratt til at nasjonale og lokale myndigheter har samarbeidet med lokalbaserte organisasjoner for en bedre skogsforvaltning på lokalt nivå i fem regioner av landet. FGP arbeider også sammen med myndighetene og frivillige organisasjoner i utforming av policy programmer og bidrar til koordinering mellom ulike regjeringsinstitusjoner på klimaspørsmål og på UN REDD1. Støtten til CIFOR og ELSDA bidrar til å bekjempe ulovlig hogst. Den norske støtten har blant annet ført til at anbefalinger fra CIFOR om tilnærming til anti-hvitvasking av penger ble iverksatt av Bank of Indonesia.

Samarbeidet med Vietnam om miljø- og klimaspørsmål er blitt et stadig mer sentralt element i det bilaterale samarbeidet. Vietnams miljøutfordringer er knyttet til vedvarende sterk økonomisk vekst, manglende integrering av miljøhensyn, lav ressurseffektivitet, ujevn fordeling av ressurser og befolkningspress. Vietnam er pilotland for UN REDD og landet er også aktiv i Verdensbankens Forest Carbon Partnership Facility.

Norge samarbeidet i 2009 bi- og multilateralt med Vietnam for å bidra til gjennomføring av internasjonale miljøforpliktelser, samt bygge opp nasjonal kapasitet og kompetanse på miljøfeltet. Norge støttet bl.a. opplæring av Vietnams COP 15-delegasjon på karbonfangst og -lagring i 2009.

Vietnam er blant verdens mest utsatte land for naturkatastrofer, og antas å være stadig mer utsatt som følge av klimaendringer. I tråd med St.meld. 9 (2007-2008) om norsk politikk for å forebygge humanitære katastrofer, hvor Vietnam er nevnt som potensiell bilateral samarbeidspartner, ble det i 2009 igangsatt faglig norsk-vietnamesisk samarbeid omkring forebygging av naturkatastrofer.

Satsing på ren energi og kraftutbygging i Nepal har en sterk miljø- og klimakomponent. I prosjekter om landsbygdelektrifisering er det innarbeidet avbøtende miljøtiltak og programmene bidrar positivt til lavere utslipp. Med tilgang til elektrisitet og vedbesparende ovner har programmet bidratt til redusert bruk av ved og bedre inneklima. Støtte til et fiskeprosjekt i regi av NTNU har bidratt til å ivareta miljøhensyn i forbindelse med vannkraftutbygging og – drift. Som en del av den interne oppfølgingsplanen etter miljøgjennomgangen i 2007 har ambassaden inkludert miljø i vurdering av nye prosjekter og i oppfølging av eksisterende prosjekter. Videre signerte Norge en felles givererklæring om å samarbeide og koordinere med myndighetene og andre givere i forhold til klimaarbeidet. Nepal maktet ikke i 2009 å ferdigstille den nasjonale klimatilpasningsplanen (NAPA), som ville kunne bidratt med flere og nye føringer for ambassadens arbeid med å integrere miljø og klima.

Miljø- og klimasamarbeidet med Kina ble styrket i 2008 med inngåelse av en rammeavtale om klima samt fornying av MoUen om norsk-kinesisk miljøsamarbeid. Norge støtter China Council, og har spesielt bidratt til at klima blir et gjennomgripende tema i fase IV og til opprettelsen av arbeidsgruppen på lav-karbon energi. Sammen med kinesiske myndigheter gir Norge støtte til et klimaprosjekt gjennom UNDP. Prosjektet styrker klimaarbeidet i Kina ved at det etableres klimahandlingsplaner på provinsnivå.

Støtte til den første gjenoppbyggingsfasen etter jordskjelvet i Sichuan i mai 2008 er gitt til miljøsektoren for opprydding av farlig avfall og utredning av skade på dammer.

I Bangladesh støtter Norge Verdensbankens Pilot Program for Climate Resilience, og som ledd i den videre omleggingen av bistanden støttes også UNDPs Comprehensive Disaster Management Programme (CDMP). Norge har gitt 0,7 mill. kroner til den frivillige organisasjonen Bangladesh Center for Advanced Studies (BCAS) for å øke oppmerksomheten nasjonalt og internasjonalt om landets sårbarhet for klimaendringer.

Kvinner/likestilling og barns rettigheter

På Øst-Timor er det spesielt fokus på kvinner innen styresett-programmene, og i parlamentsprogrammet har det vært en egen enhet som har arbeidet med kvinner og likestilling. Kjønnsperspektivet står også sentralt i kapasitetsbyggingstiltakene innen energisatsningen. Kvinners deltakelse og sikkerhet var også høyt prioritert i programmene for gjenoppbygging etter konflikten i 2006. Norge støttet i tillegg et nasjonalt program gjennom UNICEF for fremme av barn og unges rettigheter. Programmet har blant annet bidratt til at alle barn under fem år har mottatt fødselsattest, samt at det er blitt opprettet institusjoner på distriktsnivå for ivaretakelse av barns rettigheter. Det er videre blitt utarbeidet forslag til barnelov og rettslige ordninger for ungdomskriminalitet («Children’s Code and Juvenile Justice«), og arbeid er i gang for å utarbeide retningslinjer for barnesentre og barnehjem.

I Indonesia har kvinner og likestilling vært en prioritert målgruppe for en av komponentene i miljøprogrammet med Partnership for Governance Reform.

Samarbeidet med Vietnam om likestillingsspørsmål er under oppbygging både gjennom støtten til FN og bilateralt. Norsk støtte i 2009 gikk bl.a. til bekjempelse av menneskehandel og vold i hjemmet, samt lederopplæring av kvinnelige ledere på lokalt nivå. Norge og Vietnam har tett samarbeid om videre gjennomføring av de nasjonale likestillingslovene, og spesielt samarbeidet mellom norske og vietnamesiske institusjoner og eksperter under rammen av den bilaterale menneskerettighetsdialogen står sentralt. Likestillingsseminaret «Noras søstre» ble gjennomført i ulike deler av landet i løpet av 2009. Partnerinstitusjonen i Vietnam har vist til at det konkrete samarbeidet om seminaret bidro til å styrke institusjonens rolle som fagansvarlig for oppfølgingen av likestillingspolitikken i en kritisk fase.

I Bangladesh har Norge fulgt opp Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling gjennom direkte støtte til flere lokale kvinneorganisasjoner som spiller en viktig rolle i den nasjonale debatten om kvinner og likestilling.

Norge har bistått Nepal som et foregangsland i å fremme rettigheter for seksuelle minoriteter, inkludert for det «tredje kjønn». Gjennom UNICEF har Norge videre bidratt til å integrere kvinner og likestilling i myndighetenes lokale styresettprogram.

Innen ren energi er det elektrifisering og vedbesparende ovner, som støttes gjennom nepalske myndigheters energisektorprogram (ESAP), som kan sies å ha størst gevinst for kvinner. Programmet bidrar til redusert bruk av biomasse og mindre innendørs forurensing, og dette gir positive helsegevinster. Redd Barna implementerer et program som favner bredt, og som i stor grad handler om likestillingsarbeid gjennom ulike måter å bedre barns oppvekstvilkår på. Utdanningsprogrammet har et uttalt mål om å sikre jenter og gutter lik tilgang til kvalitetsutdanning og et trygt og sikkert læringsmiljø. Herunder er det viktig å sørge for at nok kvinnelige lærere blir utdannet og rekruttert. De målrettede incentivene for å tilrettelegge for jenters tilgang til utdanning virker godt. Det arbeides gjennomgående med likestilling i utdanning med betydelig påtrykk fra Norge og andre givere.

Norge har vært aktiv pådriver i etablerte fora som Peace Support Working Group (PSWG) og en ny arbeidsgruppe for LHBTI2 for å fremme likestillingssaker i et rettighetsperspektiv. Aktiv oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjoner 1325 og 1820 har ført til at myndighetene nå er i ferd med å ferdigstille en nasjonal handlingsplan. UNIFEM har med norsk støtte jobbet med holdningsendringer blant sikkerhetstyrkene.

De ulike kvinneorganisasjonene i et kvinnenettverk knyttet til grunnlovsprosessen har samlet seg om en felles agenda for å sikre at kvinners rettigheter og interesser blir ivaretatt i den grunnlovsgivende forsamlingen og i den nye grunnloven. Norsk støtte til nettverket har bidratt til at kvinner fra alle lag og ulike interessegrupper rundt omkring i landet har fått en politisk stemme. Dette er sikret gjennom lokale konsultasjoner og støtte til kvinnelige medlemmer i parlamentet, særlig i forbindelse med skrivingen av ny grunnlov.

Social Inclusion Research Fund har bidratt til mer kunnskap om kvinners situasjon, som blir aktivt formidlet til en rekke brukere, inkludert politiske partier og den grunnlovsgivende forsamling.

I Pakistan erkvinner og likestilling integrert som tverrgående hensyn i hele bistandsporteføljen. Innen utdanning prioriteres kvinnelige lærere og skoleledere for kurs og det settes krav til kvinnelig ledelse av foreldreforeningene ved jenteskoler. Også innen helse satser Norge tungt på mødre- og barnehelse. Norge støtter også et program i regi av UNDP for etablering og kompetansebygging av kvinnegrupper som ønsker å søke om midler fra det statlige utviklingsfondet. Gjennom norsk støtte har også UNIFEM sterkere kunnet inkludere kjønnsperspektivet i den humanitære responsen.

Norge vektlegger at frivillige organisasjoner som støttes integrerer kjønnsperspektivet i sitt arbeid, det være seg menneskerettighetsforkjempere, organisasjoner med barn og ungdom som målgrupper, så vel som kulturorganisasjoner. Organisasjonene Aurat Foundation og Shirkat Gah har for eksempel som hovedmålsetning å øke kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv, og har særlig markert seg i arbeidet for økt kvinnerepresentasjon i nasjonalforsamlingen.

Norge finansierer koordineringsgruppen Inter Agency Gender and Development (INGAD) bestående av 32 bilaterale og multilaterale aktører. Norge bidrar gjennom dette aktivt til å holde kvinne- og likestillingsperspektivet høyt på dagsordenen både internt i givermiljøet og i kommunikasjonen med nasjonale myndigheter.

I Sri Lanka har Norge gjennom et kvinnenettverk med over 7 000 singalesiske, tamilske og muslimske medlemmer gitt små lån til 1 049 kvinner for å starte eget inntektsgivende arbeid. Tilbakebetalingsraten er på 95 pst. Gjennom norsk støtte mottok nærmere 5 000 fattige kvinner på landsbygda yrkesutdanning. 80 pst. av kvinnene sikret seg etter dette et nytt og tilfredsstillende inntektsgrunnlag.

Målområdet finansieres også over kap. 168 Kvinner og likestilling.

Olje for utvikling og andre energitiltak

Øst-Timor er den største mottakeren av støtte innen Norges «Olje for uvikling» initiativ. Programmet har stort fokus på ressurs- og finansforvaltning, mens den tredje komponenten – miljøforvaltning – ennå ikke har kommet i gang grunnet blant annet uavklart lovverk og ansvarsdeling på timoresisk side og dårlig mottakerkapasitet. Miljøkomponenten er imidlertid høyt prioritert fra norsk side og arbeidet med å inkludere og forankre dette i programmet fortsetter. Ettårs-gjennomgangen av programmet på slutten av 2009 viste at Øst-Timors forpliktelse og eierskap til programmet har økt, og at de øst-timoresiske institusjonene føler at innholdet i programmet er i tråd med landets behov. Opplæringsprogrammet, inkludert mastergradsstipender, har hatt meget god progresjon, og det er også blitt lagt vekt på kvinnelig deltakelse.

Norge og Øst-Timor inngikk i 2009 en ny femårig avtale innen vannkraft. Programmet er et institusjonelt samarbeid mellom Ministry of Infrastructure og Norges Vassdrags og Elektrisitetsvesen, NVE, der Norge bidrar med rådgivere og finansiell støtte til vannkraftbygging. Programmet har slitt på grunn av et større jordskred i februar 2009 som satte det nyinnvidde Gariuai minikraftverket ut av funksjon. Det har vanskeliggjort arbeidet med å markedsføre vannkraft som en god energikilde. Mye kompetanse er dog bygd opp om forvaltning av vannkraftsektoren i løpet av 2009.

Norsk innsats på ren energi i Nepal har bidratt til at mer enn 50 000 husstander har fått tilgang til strøm og 60 000 hushold har fått installert energibesparende ovner. Det er politisk fokus på kraftutbygging, men langsomme beslutningsprosesser og lav implementeringsevne forsinker imidlertid arbeidet med å komme i gang. Norge har bidratt gjennom utredningsstudier, seminarer og støtte til forskningssamarbeid. Dette har til sammen ført til økt fokus og kjennskap til norsk energikompetanse blant nepalske partnere. Norsk privat sektor og norske institusjoner viser økt interesse for samarbeid i Nepal.

I Bangladesh gikk 8,8 mill. kroner til Asiabankens «Gas Transmission Development Project», hvor Norge finansierer en komponent som skal bygge opp kapasiteten i Ministry of Power, Energy and Mineral Resources, spesielt Hydrocarbon Unit, samt i Bangladesh Oil, Gas and Mineral Corporation (Petrobangla).

Utdanning og helse

På Øst-Timor har Flyktninghjelpen bistått myndighetene med reparasjon av ødelagte skoler og styrking av læreres kompetanse. 1500 barn fra avsidesliggende områder har vært målgruppen, og programmet har blant annet bidratt til istandsettelse av 22 skoler, fem ungdomssentre og en klinikk. I samforstand med myndighetene ble prosjektet finansiert med tilbakeførte midler opprinnelig bevilget som budsjettstøtte.

Et grunnutdanningsprogram for svakerestilte grupper i Vietnam har pågått i snart seks år med støtte fra Norge, Verdensbanken og andre givere. Programmet er nå i en avsluttende fase og midtveisgjennomgangen viser at programmet er på god vei til å nå sine mål. Blant annet har antallet skoler som har nådd en definert kvalitetsstandard, økt fra under halvparten ved starten av programmet til over 70 pst. ved avslutningen. Norge støtter også et forskningsprosjekt i regi av UNICEF med fokus på etniske minoriteters tilgang til undervisning. Gjennom prosjektet er det utarbeidet undervisningsmateriale på tre etniske minoritetsspråk, 90 lærere har fått opplæring i tospråklig undervisning og anvendt forskning på området, og nær 400 femåringer har fått morsmålsundervisning hittil. Støtten til utdanning vil fases ut i takt med avslutning av løpende avtaler.

Norge har bidratt til å heve kvaliteten på grunnutdanning i Nepal, og har hatt et spesielt fokus på inkludering av marginaliserte grupper generelt, og jenter spesielt. En ny avtale på 219 mill. kroner for de neste fem årene ble inngått i 2009. Det er sannsynlig at Nepal vil nå tusenårsmål 2 innen utgangen av 2010. 94 pst. av alle barn begynner nå i første klasse. Kvaliteten på lærere er forbedret og forholdstallet mellom lærer og elever er nå 1:32 i grunnskolen. Norges støtte har styrket frivillige organisasjoner og FNs arbeid for marginaliserte barn, og barn som ble rammet under konflikten i Nepal. Redd Barna og Unicefs program «Decentralized Action for Women and Children» (DACAW) leverer positive resultater i tråd med avtalene. De utfyller staten på skole og landsbynivå, særlig der myndighetene er for svake, samt bidrar til å utvikle mer barnevennlig læringsmiljø. Sikkerhetssituasjonen fortsetter å påvirke antall skoledager i deler av landet.

Norge har i 2009 utbetalt 12 mill. kroner til utdanningstiltak i Pakistan. Det femårige programmet Basic Education Improvement Project (BEIP) i Nordvestprovinsen (nå: Khyber Pakhtoonkhwa-provinsen) ble sluttført i 2009. Prosjektet har hatt som mål å forbedre tilgangen på skoleplasser, øke jenters skolegang og styrke utdanningssystemet. Norsk støtte har gjort myndighetene i stand til å etablere 251 lokale pedagogiske sentre og gitt etterutdanning til 27 000 lærere, noe som har vært en viktig forutsetning for å innføre nye og bedre læringsmetoder.

En mindre del av utdanningsstøtten har gått til innføring av sekulære fag ved 117 religiøse skoler, gjennom støtte til skolebøker, etterutdanning av lærere, og forbedring av sanitære forhold, spesielt for jenter. Støtten ble sluttført i 2009 med unntak av fire skoler hvor arbeidet ikke kunne ferdigstilles på grunn av sikkerhetssituasjonen. En uavhengig gjennomgang i 2008 konkluderte med at forutsetningene for prosjektet var oppfylt ved at barna hadde fått tilgang til sekulær utdanning i tråd med pakistansk pensum. Det var i løpet av året en økende etterspørsel fra religiøse skoler om lignende støtte, noe som indikerer at prosjektet har bidratt til en bevisstgjøring om behovet for å innføre sekulære fag i de religiøse skolene. Det pakistanske parlamentet vedtok i 2009 en utdanningsreform som pålegger de religiøse skolene å innføre sekulære fag. Videre norsk støtte vil bli vurdert på bakgrunn av en fornyet gjennomgang som skal kartlegge alle aspekter ved støtten.

I Bangladesh ble det bevilget 58,6 mill. kroner, som var siste utbetaling, til Primary Education Development Programme II ( PEDP II).

Økonomisk utvikling

På Øst-Timor ga Norge i 2009 støtte til International Labour Organisation (ILO) og deres assistanse til myndighetene i veibygging og sysselsettingstiltak for arbeidløs ungdom. Programmet har bidratt til forbedret livssituasjon og sosial stabilitet i de berørte områdene, og har gitt arbeid og arbeidserfaring til 17.000 personer, hvorav 58 pst. ungdommer og 30 pst. kvinner. Ved utgangen av 2009 var 130 km ny vei etablert og 1400 km vei oppgradert/vedlikeholdt. Programmet representerer den største ikke statlige arbeidsgiver i Øst-Timor, og har så langt vært største bidragsyter for å løse det enorme arbeidsledighetsproblemet i landet.

Den norske støtten over regionbevilgningen til næringsutvikling i Vietnam fokuserte i 2009 bl.a. på forskning og bedre fiskeriforvaltning. Norads resultatrapport i 2009 viser til at dette har bidratt til økt fiskeproduksjon for vietnamesiske småskalaprodusenter. Fiskerilovprosjektet nærmer seg slutten og 2009 ble brukt til å prøve ut det nye lovverket med høringsrunder på bakkenivå. Det er samlet inn tilbakemeldinger fra sentrale steder i landet, og på bakgrunn av disse vil lovverket revideres. Universitet i Nha Trang har nå en grunnstamme av forelesere og lærere innen fiskerifag som har fått utdanning gjennom prosjektet. Norske partnere er Fiskeri- og Kystdepartmentet og universitetene i Tromsø, Trondheim og Bergen.

Målet for støtten til økonomisk utvikling er å bidra til Sri Lankas nasjonale mål gjennom tiltak som bidrar til vekst og næringsutvikling, fortrinnsvis i fattigere regioner, samt økt sysselsetting og stabilitet. Over 70 pst. av tildelingen over regionbevilgningen gikk til økonomisk utvikling i 2009. Porteføljen er konsentrert og består nå av større programmer hvor kvinner og likestilling har fått en mer sentral rolle. Interessekonflikter, styresettsituasjonen og redusert mottakerkapasitet, medførte derimot utfordringer for resultatoppnåelsen i flere programmer i 2009.

Rammebetingelsene for privat sektor utvikling ble styrket gjennom bl.a. kapasitetsutvikling i seks banker. Norge avsluttet og inngikk en ny avtale om yrkesopplæring av arbeidsløse og vanskeligstilte kvinner og ungdom på landsbygda i 2009. En vesentlig del av næringslivssamarbeidet mellom Norge og Sri Lanka er tilrettelagt gjennom et Match Making Program (MMP) støttet av Norad og ambassaden. I 2009 bidro programmet til etablering av 9 nye samarbeidsavtaler.

I forbindelse med omleggingen av samarbeidet med Bangladesh jobbes det bl.a med å etablere et Business to Business (B2B) program i løpet av 2010. Norge har også tatt initiativ til et samarbeid med Bangladesh innen skipsopphugging.

Regionale tiltak

Norge videreførte støtten til en rekke regionale tiltak i regi av International Labour Organisation (ILO), regionale organisasjoner og FN rettet mot tvangsarbeid og menneskehandel i Indonesia, Malaysia og Mekongområdet. ILO-programmet har blant annet bidratt til å styrke ASEANs regionale rammeverk for å sikre immigrantarbeidere og myndighetenes bruk av internasjonale standarder.

Norge støttet også tiltak for å styrke regional og nasjonal kapasitet innen miljøforvaltning og implementering av internasjonale miljøkonvensjoner, bl.a. gjennom Det asiatiske instituttet for teknologi (AIT). Det ble videre gitt støtte til kapasitetsbygging innen petroleumsforvaltning i ni land i Sørøst og Øst-Asia gjennom den regionale geologi- og petroleumsorganisasjonen CCOP.

Norge var en sentral bidragsyter til etableringen av den sør-asiatiske sammenslutningen for frie media (SAFMA) som gir en årlig oversikt over sentrale politiske og aktuelle temaer i regionen gjennom «South Asian Journal». En rekke konferanser og opplæringstiltak ble gjennomført i regionen med fokus på pressefrihet, fred og fattigdomsbekjemping. SAFMA har brakt sammen journalister, men også parlamentarikere og politikere, og har derfor vært sentral i arbeidet med å etablere forståelse og tillit blant disse gruppene på subkontinentet. SAFMA mobiliserer videre kvinnelige journalister i et eget nettverk. Det ble ikke utbetalt støtte til SAFMA i 2009 i påvente av ferdigstillelse av en større organisatorisk og finansiell gjennomgang.

Verdensbanken tok i 2007 initiativet til økt samarbeid om vannressursene i Sør-Asia. Dette involverte de syv landene Afghanistan, Bhutan, Bangladesh, India, Kina, Nepal og Pakistan, og resulterte i opprettelsen av flergiverfondet South Asia Water Initiative (SAWI). Norge inngikk i 2009 en treårig intensjonsavtale med Verdensbanken om finansiering av SAWI med inntil 18 mill. kroner. Første utbetaling fant sted i desember 2009. Norge, Storbritannia og Australia er inne med omtrent likelydende beløp. Knapphet på vannressursene i regionen utgjør en vesentlig interessekonflikt mellom landene, en utfordring som er ventet å tilta med økt befolkning og antatt større uforutsigbarhet i vannføringen fra Himalaya. Programmet skal bidra til samordnet forvaltning av og utviklingsprogrammer for vassdragene. For å oppnå dette skal fondet finansiere kapasitetsbygging, konsensusbygging, kunnskapsdeling og formidling mellom både nasjonale og sub-nasjonale organer, og gjennom dette bygge institusjonell og menneskelig kapasitet i hele regionen. Sett fra norsk side er tiltaket støtteverdig både med hensyn til konfliktforebygging, miljø- og klimahensyn og fattigdomsreduksjon.

Norge opprettholdt støtten til den regionale miljø og klimaorganisasjonen ICIMOD som skal bidra til levedyktig forbedring av levevilkårene i Himalaya. Den norske støtten har bidratt til å styrke regional kapasitet og kunnskap innen miljøforvaltning og klima. Det er også arbeidet for større grad av samarbeid med og involvering av nasjonale myndigheter i ICIMODs arbeid.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 375 mill. kroner. Det legges opp til følgende plantall for fordelingen av bevilgningen:

• Nepal 196 mill. kroner

• Øst-Timor 40 mill. kroner

• Sri Lanka 35 mill. kroner

• Til andre land og regionale tiltak planlegges avsatt 104 mill. kroner

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det palestinske området

På tross av betydelig arbeidsinnsats fra Obama-administrasjonen har fredsprosessen vært preget av svært lite fremgang. Den interne palestinske politiske situasjonen er fortsatt dominert av splittelsen mellom Hamas og Fatah, som kontrollerer hhv. Gaza og Vestbredden. Avstanden mellom partene og beskyldningene de retter mot hverandre forsterkes jo lenger konflikten vedvarer uten en løsning. I august 2009 lanserte statsminister Salam Fayyad programmet for den 13. palestinske regjering, Palestine; Ending the Occupation, Establishing the State. Dokumentet er en toårig handlingsplan for ferdigstillelsen av den palestinske statsstrukturen innen utgangen av 2011. Planen ble ønsket velkommen av giverlandene under AHLC-møtet i New York i september 2009, og anses nå som retningsgivende for internasjonale og palestinske prioriteringer.

Den økonomiske utviklingen i Det palestinske området var i 2009 preget av en vekst på om lag 7 pst., og med en vekst på over 8 pst. på Vestbredden. Denne økonomiske utviklingen kan i stor grad tilskrives Fayyad-regjeringens fortsatte reformarbeid og betydelig internasjonal bistand. I tillegg har Israel gjennomført enkelte lettelser i stegningsregimet som har hatt en viss effekt på den økonomiske situasjonen på Vestbredden. I Gaza fører stengningsregimet til en økonomi på lavbluss, og hvor bistandsfinansiert aktivitet via FN og De palestinske selvstyremyndigheter (PA) utgjør kjernen i den økonomiske aktiviteten. Mens nivået på forsyninger via Israel bidrar til å holde en minimumsstandard for matforsyninger og medisinsk utstyr, kommer alle øvrige konsumvarer via tunneller fra Egypt.

Israels okkupasjon er fortsatt det vesentligste hinderet for en signifikant positiv utvikling i Det palestinske området både økonomisk og politisk. Stengningsregimet på Vestbredden og blokaden av Gaza hindrer ytterligere økonomisk utvikling.

Menneskerettighetssituasjonen i Det palestinske området gir fortsatt grunn til bekymring. Den senere tid har man sett en urovekkende utvikling der både palestinske og israelske MR-organisasjoner settes under stadig større press fra israelske myndigheter. Aktivister har blitt anholdt, kontorer raidet og utstyr og dokumenter konfiskert.

Også i forhold til den palestinske sivilbefolkningen er det en økende tendens til husransakelser og utkastelser. Situasjonen oppfattes som særlig vanskelig i Øst-Jerusalem. På palestinsk side rapporteres det om vilkårlige fengslinger, tortur, mishandling og dødsfall både i Gaza og Vestbredden.

Utviklingen i Øst-Jerusalem er særlig bekymringsfull. Ensidige israelske handlinger som endrer geografi og demografi har preget utviklingen i lengre tid. Denne utviklingen reduserer mulighetene for en fremforhandlet løsning mellom partene og med Jerusalem som hovedstad for to stater. Endringene omfatter en rekke israelske tiltak som samlet sett gjør det stadig vanskeligere for palestinere i Øst-Jerusalem å beholde sin Jerusalemstatus. Til tross for at nær 40 pst. av befolkningen av Jerusalems samlede befolkning bor i Øst-Jerusalem, allokeres bare ca. 12 pst. av samlede kommunale budsjetter til bydelen for ulike typer offentlige tjenester, velferdsytelser, helse og utdanning. Fortsetter utviklingen langs samme spor er det kun et spørsmål om tid før Øst-Jerusalem fysisk sett er helt avskåret fra Vestbredden. En forutsetning for en forhandlet løsning er derfor at utviklingen bremses, stanses eller i beste fall reverseres.

AHLC-møter ble avholdt på embetsnivå i Oslo i juni og i New York i september 2009. Den langsiktige statsbyggingsagendaen og støtten til de palestinske institusjonene som en hovedmålsetting for norsk og internasjonal bistand til Det palestinske området består. Samtidig er det vedvarende humanitære behov i den palestinske befolkningen.

FNs undersøkelseskommisjon for Gaza leverte sin rapport 15. september 2009, Report of the United Nations Fact Finding Mission on the Gaza Conflict, også kjent som Goldstone-rapporten. Rapporten ble behandlet i FNs menneskerettighetsråd og FNs generalforsamling.

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Midtøsten er å bidra til statsbygging og utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i regionen skal bevilgningen for 2011 brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte

• Klima, miljø og bærekraftig utvikling

• Likestilling, og kvinner og barns rettigheter

• Utdanning

Rapport 2009

Norges bistand over regionbevilgningen ble i 2009 benyttet til å støtte opp under godt styresett inklusiv budsjettstøtte, miljø- og klimatiltak; likestilling, kvinner og barns rettigheter, utdanning, samt økonomisk utvikling.

For total framstilling av bilateral bistand på tvers av budsjettstrukturen til enkeltland vises til vedlegg og til Norsk bistand i tall på Norad.no.

Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte

Den fortsatte implementeringen av PAs reform- og utviklingsplan (Palestinian Reform and Development Plan- PRDP) for perioden 2008-2010 har ligget til grunn for Norges støtte til PA i 2009.

Som et bidrag til palestinsk statsbygging har Norge støttet kompetanseoppbygging ved hhv. presidentens kontor og statsministerens kontor med det formål å styrke implementeringen av regjeringens 13. politiske program.

Den lovgivende forsamling er ikke-fungerende grunnet israelske arrestasjoner av folkevalgte og den interne politiske krisen. Norsk støtte har derfor gått til å styrke organisasjoner som sikrer et visst oversyn av nye lover som vedtas gjennom presidentdekreter. Norge har vært en hovedbidragsyter til arbeidet i Den uavhengige valgkommisjonen. Norge har også støttet et samarbeidsprosjekt mellom Riksrevisjonen og Den palestinske riksrevisjonen. Støtten til det palestinske statistikkbyrået er også videreført.

Norges og andre giveres støtte til ombudsmannskontoret har resultert i en årlig rapport om menneskerettighetssituasjonen i Det palestinske området. Norge støtter også utvalgte sivile samfunnsorganisasjoner som arbeider med antikorrupsjon og borgerrettigheter.

EUs politistyrke i Det palestinske området (EUPOLCOPPS) fungerer som faglig rådgiver for det palestinske politi og giverne i forbindelse med støtte til sektoren. Norge sekonderte en norsk politioffiser til EUPOLCOPPS i 2010. Samlet støtte til politisamarbeidet med PA var på 12 mill. kroner i 2008.

Norge bidro i 2009 med 320 mill. kroner i budsjettstøtte til PA. Formålet med budsjettstøtten har vært å opprettholde viktige offentlige tjenester som helse og utdanning og hindre økonomisk sammenbrudd for PA. Med en dramatisk svinnende privat sektor, ikke minst i Gaza, har offentlige sysselsetting bidratt både direkte og indirekte til opprettholdelsen av økonomisk liv i Det palestinske området. Den norske budsjettstøtten overføres via et fond ledet av Verdensbanken. I 2009 mottok PA i alt USD 79 mill. gjennom dette fondet som er knyttet til reform- og utviklingsplanen PRDP. Overføringene fra fondet er basert på PAs periodiske rapportering ift. fremdrift i reformer innenfor makroøkonomisk styring og offentlig finansforvaltning, utgiftskontroll og regnskapsføring. Budsjettstøtten forvaltes i tråd med PAs finansforvaltningssystem og under overvåking av Verdensbanken og IMF.

Miljørettede tiltak og klimatilpasning

Norge inngikk i 2008 en treårig avtale med PA om støtte til energimyndighetenes arbeid med å sikre strømforsyningen til Det palestinske området og øke innbetalingsraten. Planen omfatter store investeringer i infrastruktur, blant annet forhåndsbetalte strømmålere som nå innstalleres i stor skala. Disse reformene bidrar til å redusere underskuddene på statsbudsjettet, og er ett av resultatkravene Verdensbanken stiller for utbetaling av budsjettstøtte. Norge har også bidratt aktivt til økt giverkoordinering og samordning innenfor energifeltet. Energisektoren ble støttet med 1,6 mill. kroner i 2009.

Likestilling samt kvinner og barns rettigheter

I tråd med det overordnete formålet med norsk engasjement i Det palestinske området, har Norge bidratt til kapasitetsbygging i forhold til kvinners rettigheter. Norge har støttet Palestinian Women Research and Documentation Center (PWRDC) som i 2009 gjennomførte forskning knyttet til kvinner og utdanning, arbeidsmarked, samt situasjonen for kvinner i flyktningleire. Forskningsresultatene brukes til å fremme kvinners behov overfor myndigheter og beslutningstakere. Videre har senteret dokumentert palestinske kvinners historier, blant annet for å kunne vise deres aktivisme og politiske deltakelse. Formålet er å inkludere kvinners stemme i den palestinske historieskrivingen.

Norsk støtte har også gått til rettighetsbaserte organisasjoner. Women’s Centre for Legal Aid and Counseling arbeider med å endre «Personal Status Law» slik at den tar større hensyn til kvinners behov. Women Association of Committees for Social Work har bidratt til å øke bevisstheten om vold i hjemmet i det palestinske samfunn. Palestinian Family Planning & Protection Association har bidratt til informasjon og bevisstgjøring om ungdommers og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter i Øst Jerusalem og omkringliggende landsbyer.

I samarbeid med UNIFEM har Norge bidratt til at det palestinske utdanningsdepartementet har etablert en modell for drift av skolekantiner hvor lokale kvinnesentre har fått opptrening i planlegging, produksjon, administrasjon og drift av skolekantiner. Næringsrik og attraktiv mat blir solgt til lave priser samtidig som aktiviteter for bevisstgjøring om ernæring blir gjennomført for elever, lærere, foreldre og lokalsamfunn.

Totalt er det utbetalt 14 mill. kroner til kvinnerettede tiltak i 2009.

Utdanning

Det er femårsplanen for strategisk utvikling av utdanningssektoren i Det palestinske området (EDSP 2008-2012) som ligger til grunn for norsk støtte til undervisningssektoren. Styrking av kvaliteten på utdanning er hovedfokus for planen. Som en oppfølging av lanseringen av den nasjonale strategien for lærerutdanning i 2008, ble det med norsk støtte i 2009 etablert en kommisjon som vil ha det overordnete ansvaret for implementering av strategien. Norge har finansiert programmer for industriell yrkesutdanning for jenter. Dette arbeidet anses av utdanningsmyndighetene som nybrottsarbeid, og tilbudet vil bli utvidet til å omfatte flere distrikter.

Videre har Norge vært en viktig pådriver og aktør for å etablere samfinansiering av et utdanningssektorprogram som et første skritt mot sektorbudsjettstøtte. En felles vurdering av EDSPen med potensielle samfinansieringsgivere ble gjennomført primo 2009 med sikte på inngåelse av en avtale i første halvdel av 2010.

Støtte til utdanning i 2009 var på 21 mill. kroner.

Økonomisk utvikling

Den vedvarende vanskelige situasjonen i Det palestinske området har bidratt til store hindringer for økonomisk utvikling og en stadig svinnende privat sektor. Uten fremdrift i de politiske forhandlingene og lettelser i stengningsregimet er ikke rammebetingelsene for økonomisk utvikling tilstede. Det fører til at sysselsetting i offentlig sektor og internasjonale organisasjoner som UNRWA utgjør et svært viktig bidrag til å holde liv i økonomien. Dette er også grunnlaget for at hovedinnsatsen fra norsk side må sees i lys av budsjettstøtten og støtten til internasjonale humanitære organisasjoner, som beskrevet ovenfor.

Øst-Jerusalem

Utviklingen i Øst-Jerusalem har medført et økt fokus på tiltak som kan bidra til å understøtte palestinsk tilstedeværelse. Innsats for å styrke den økonomiske utviklingen, bidra til sysselsetting, utdanning og helsetjenester for den palestinske befolkningen økes. Dette innebærer blant annet strategiske partnerskap med organisasjoner som NORWAC og Kirkens Nødhjelp. Norge støtter også Flyktninghjelpens prosjekt for juridisk bistand til palestinere som trues med utkastelse fra sine hjem. Prosjektet er en viktig motvekt til økende antall husutkastelser i bydelen.

Regionale tiltak

Norge har også finansiert flere politiske initiativ av regional karakter, eksempelvis politiske dialogprosesser, samt regionale bistandstiltak i nabolandene, som støtter oppunder fredsbestrebelsene.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 500 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Nicaragua

Nicaragua er Latin-Amerikas nest fattigste land etter Haiti. BNI per innbygger var i 2008 på USD 1122. President Daniel Ortega er en kontroversiell politiker, men for sin økonomiske politikk får han relativt gode skussmål av de internasjonale finansieringsinstitusjonene. Ortega har som målsetting å redusere fattigdommen ved å føre en relativt konservativ økonomisk politikk karakterisert ved at gjeldsbyrden er brakt under kontroll, et håndterlig handelsunderskudd og solide valutareserver. Landet er imidlertid bistandsavhengig, og om lag 26 pst. av statsbudsjettet finansieres med givermidler. Norge besluttet i 2009 at budsjettstøtten til Nicaragua ikke skulle videreføres, dels pga. bekymring for den demokratiske utviklingen, og dels fordi det knapt fantes andre givere igjen slik at dette bistandsinstrumentet ikke ville være effektivt. Norge besluttet derfor å kanalisere de frigjorte midlene til ytterligere satsing på ren energi og elektrifisering, jf. omtale nedenfor.

Andre land

I Guatemala har Norge trappet ned de mange bistandsaktivitetene som fulgte i kjølvannet av undertegningen av fredsavtalen i 1996, og ambassaden ble i løpet av 2008 omdannet til en ordinær norsk stasjon med kun begrenset bistandsinnsats knyttet til støtte til urfolksflertallets rettigheter. I januar 2009 undertegnet Norge en avtale med guatemalanske myndigheter og FNs stedlige representant om et fireårig Maya-program som skal fokusere på gjennomføring av urfolks kollektive og individuelle rettigheter gjennom justisvesenet, utdanning på eget språk til mayabarn, samt politisk deltakelse. FN (UNDP, UNHCR og UNICEF) er ansvarlige for gjennomføringen av dette nye programmet.

Brasils raske fremvekst som en global aktør, både politisk og økonomisk, gjør landet til en stadig viktigere samarbeidspartner for Norge. Dette gjelder klimasamarbeid, der Norge har inngått et partnerskap om avskoging, jf kap.166 post 73, men også på mange andre områder. Brasil er et viktig land for norsk næringsliv og en sentral aktør i globale politiske prosesser. Derfor har regjeringen besluttet å utvikle en egen strategi for samarbeidet med Brasil. I samarbeidet med Brasil legger Norge også vekt på en helhetlig sosial - og miljømessig bærekraftig utvikling av Amazonas ved at urfolks rettigheter ivaretas.

Landene i Andes-regionen (Ecuador, Peru, Colombia og Bolivia) står overfor en rekke utfordringer som utspiller seg på det politiske, så vel som på det sosiale og økonomiske området. Sentralt står utfordringene i forhold til å etablere mer representative og inkluderende strukturer som igjen legger grunnlag for å skape demokratier som er i stand til å bekjempe fattigdom og sosiale ulikheter.

Jordskjelvkatastrofen på Haiti i januar 2010 førte til at nærmere 230 000 mennesker mistet livet og over en million ble hjemløse. Norge besluttet tidlig å gå tungt inn i gjenoppbyggingsarbeidet, med midler fra ulike budsjettposter, jfr kap. 162 og kap. 163. Det er store utfordringer knyttet til samordning av overgangen mellom den humanitære innsatsen og langsiktig utvikling basert på myndighetenes handlingsplan. Norge bidrar aktivt for å fremme haitiansk eierskap, koordinering, resultatfokus og åpenhet i gjenoppbyggingsarbeidet.

Norge besluttet i 2009 å innlede en politisk dialog i El Salvador med den da nye regjeringen som hadde sprunget ut av geriljabevegelsen FMLN. Fokuset på dialogen vil være kompetanseoverføring om den norske velferdsmodellen.

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Latin-Amerika gjennom regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett, sosial og økonomisk inkludering og bevaring av miljø/bærekraftig bruk av naturressurser. Bevilgningen for 2011 skal, gjennom nasjonale og regionale tiltak, i hovedsak brukes til å støtte opp om:

• Klima, miljø og bærekraftig utvikling inkludert forvaltning av naturressurser og ren energi.

• Likestilling, og sosial og økonomisk inkludering (urfolk, afrolatinere, kvinner).

• Godt styresett, herunder menneskerettigheter.

Rapport 2009

Norges bistand over regionbevilgningen ble i 2009 benyttet til å støtte opp under godt styresett inklusiv menneskerettigheter, miljø- og klimatiltak inklusiv bærekraftig forvaltning av naturressurser, likestilling og sosial og økonomisk inkludering. Støtten ble også gitt som regionale tiltak. For total framstilling av bilateral bistand på tvers av budsjettstrukturen til enkeltland vises til vedlegg 3 og til Norsk bistand i tall på Norad.no.

Styresett og menneskerettigheter

Norge har støttet IDEAs (International Institute for Democracy and Electoral Assistance) arbeid for å styrke demokratiene i Andes-regionen gjennom styrking av politisk dialog og politiske partier, institusjonsutvikling av parlamenter, opplæring av politiske ledere og lovutvikling. Evalueringer viser at IDEAs arbeid har bidratt til økt deltakelse i politiske prosesser inklusive grunnlovsreform og valglover, særlig i Bolivia og Ecuador. Programmet har i økende grad fokusert på kvinners politiske deltakelse.

IDEAs norsk finansierte aktivitet i Bolivia over de siste par årene har hatt som målsetting støtte opp under en kontinuerlig dialog i forhold til grunnlovsendringer, og nye visjoner om overordnede retningslinjer for landets olje og gass sektor. IDEA har bidratt til å utvikle en dialog mellom regjeringen, opposisjonen og sivilt samfunn i utviklingen av forslaget til ny grunnlov. Innsatsen har bidratt til den politiske enighet som partene har kommet frem til i forslaget.

Norge er blant de største utenlandske finansielle støttespillerne til den Interamerikanske MR-domstolen (CIDH) som er del av det Interamerikanske MR-systemet tilknyttet Organisasjonen for amerikanske stater (OAS). Denne støtten har gitt økt slagkraft til og bidratt til at MR-domstolen har fått økt anseelse i regionen. Domstolen har sete i Costa Rica, men gjennomfører også sesjoner i andre land i regionen, hvilket har bidratt til at domstolen har kunnet følge opp gjennomføringen av tidligere dommer og fremme bruk av sin rettspraksis i regionen. Gjennom støtten til CIDH støttet Norge også opplæring av 117 offentlige forsvarere fra 17 land, noe som vil bidra til å styrke situasjonen for ofre for menneskerettighetsbrudd i de 21 landene i regionen hvor CIDH har jurisdiksjon. Den gjennomsnittlige tiden for å avgjøre saker ble redusert fra 40 måneder i 2001 til 17 i 2009.

Norge støtter også særskilte menneskerettighetsorganisasjoner i regionen som bl.a. forbereder og fører saker for ofre for MR-brudd for MR-domstolen. Flere av sakene var relatert til brudd på kvinners rettigheter i regionen og til beskyttelse av MR-forsvarere etter statskuppet i Honduras. Norge bidrar også med midler til Det Interamerikanske MR-instituttet (IIDH) som er sentral i å overvåke samt holde kurs om menneskerettighetene i regionen. Alle tiltakene fører til økt fokus på menneskerettighetene.

Norge bidrar også på ulike måter til latin-amerikanske myndigheters arbeid med hiv og aids forebygging, og spesielt arbeidet rettet mot ungdom. Norge har også trappet opp støtte til lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner for å bevisstgjøre dem på de rettighetene de har, bl.a. i forbindelse med forebygging og behandling av hiv og aids.

Når det gjelder styresett og korrupsjon har Norge bidratt med betydelig støtte i Nicaragua, hvor dette er et stort problem. Norge leder Antikorrupsjonsfondet hvor 4 givere støttet anti-korrupsjonsarbeidet i 5 statlige institusjoner. En rekke nyere evalueringer har bekreftet at kapasiteten i disse institusjonene til å bekjempe korrupsjon har økt. Norge støttet også et universitetsprogram for utdanning av journalister med fokus på undersøkende journalistikk, bl.a. teknikker for avdekking av korrupsjon.

Naturressursforvaltning, klima og miljø

I 2008 inngikk Norge og Brasil et partnerskap om bevaring av regnskogen, jf. kap. 166, post 73. I tillegg til dette omfattende partnerskapet inngikk Norge et 4-årig program med Regnskogfondet om en helhetlig utvikling av Amazonas, som er sosialt og miljømessig bærekraftig ved at urfolks rettigheter ivaretas. Det forventes at programmet vil bli videreført, etter at det er foretatt en grundig gjennomgang av erfaringene fra dette samarbeidet som viser positive resultater. Norge er en betydelig bidragsyter til urfolk i Brasil og støttet i 2008 gjennom UNDP også opp om brasilianske myndigheters plan for forvaltningen av Amazonas.

I Mellom-Amerika støttes tiltak innen bærekraftig bruk og forvaltning av naturressurser og biodiversitet gjennom organisasjoner med regionalt mandat. Gjennom stipender til studenter fra økonomisk vanskeligstilte familier til jordbruksuniversitetet EARTH, bidro Norge til regional kapasitets- og kunnskapsutvikling innen bærekraftig bruk av naturressurser. Videre bidro Norge til samme formål gjennom støtte til forsknings- og utdanningsinstitusjonen CATIE. Et samarbeid med Costa Ricas biodiversitetsinstitutt ble videreført og bidro til en styrking av nøkkelinstitusjoner i Mellom-Amerika i klassifisering og vern av biodiversiteten. Norsk støtte har også bidratt til forebygging av jordskred og jordskjelv i regionen.

I Nicaragua ble det i 2008 igangsatt et prosjekt med 5 kommuner i det sørlige nedfallsområdet til Managuasjøen for å gjenopprette grunnvannsnivået i området, noe som vil gagne 525.000 mennesker. Støtten vil også bidra til å redusere jorderosjon og sikre området mot jordras og flom. Den norske støtten er koordinert med Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) som har bidratt med et betydelig lån for å bedre vannforsyningen i Managua.

Norge støtter også et sektorprogram for de nicaraguanske myndighetene innen jordbruksutvikling (PRORURAL). Programmet ga direkte støtte til 16 000 fattige familier i form av utdeling av dyr; drektige kuer og griser, høns mv.

Mot slutten av 2009 ble de nordlige delene av Nicaragua rammet av tørke, og sammen med FAO og WFP ble det igangsatt et arbeid for mat program for 40 000 personer, som har bidratt til at en har unngått sult. Norge inngikk i 2009 en avtale med UNDP og energi- og gruveministeriet om støtte til et program for bygging av små vannkraftverk og installering av turbiner i isolerte landsbyer som ligger utenfor det nasjonale strømforsyningsnettet. Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til å redusere fattigdommen i disse isolerte landsbyene i den sentrale regionen av Nicaragua og i den Nordlige Autonome Atlanterhavsregionen. Dette inngår i et samfinansieringsprogram med Sveits og IDB.

Fase IV av den norske støtten til petroleumssektoren ble avsluttet i desember 2009. Denne fasen inkluderte opplæring og bistand fra det norske Oljedirektoratet til det nicaraguanske energi- og gruveministeriet og har bl.a. styrket landets kapasitet i forhandlinger med utenlandske oljeselskaper. Det ble gjennomført en evaluering av den norske innsatsen i sektoren, og den konkluderte med at resultatene av samarbeidet hadde vært svært positive. Som et resultat av den norske støtten har 3 utenlandske selskaper kunnet starte prøveboring etter olje og gass. Resultatene av prøveboringene er positive og det er håp om kommersiell oljeutvinning.

Likestilling og sosial og økonomisk inkludering

Norge legger stor vekt på at kvinners stilling og rettigheter ivaretas i alle prosjekter som støttes i Latin-Amerika. Fokuset har særlig vært på kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv. I 2008 ble det nedlagt et betydelig arbeid med å utvikle Maya-programmet i Guatemala, hvor kvinners rettigheter og deltakelse står helt sentralt. Norge støttet bl.a. den guatemalanske kvinneorganisasjonen Molojs kontorer, slik at organisasjonen kunne bedrive opplæring av fremtidens mayakvinne-ledere og politikere. Gjennom IDEA ble det gitt støtte til et program for kvinnelige parlamentarikere i Andeslandene.

Vold mot kvinner er et betydelig problem i Nicaragua. Gjennom fortsatt samarbeid med FN-organisasjoner og lokale frivillige organisasjoner har ambassaden bidratt til å gi juridisk og psykologisk støtte, herunder midlertidig opphold på krisesentre om nødvendig, til 9 400 kvinner. Det ble også gitt støtte til det nicaraguanske statlige kvinneinstituttet for å styrke arbeidet med forebygging av familievold.

Norge ved ambassaden i Nicaragua leder et flergiverfond for kvinner og likestilling og seksuelle og reproduktive rettigheter. Pilotfasen ble avsluttet i 2009, og støtten har gått til 39 lokale organisasjoner. Støtten fra giverne har bl.a. bidratt til bedre respekt for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, bedre tilgang på informasjon om hiv og aids, bedre tilgang på hiv- og aids-tester m.m. Det ble også gitt støtte til kampanjer for å oppheve den strenge abortloven i Nicaragua.

Støtten til en gruppe på 5 nicaraguanske lokale frivillige kvinneorganisasjoner som arbeider med forebygging av hiv og aids har bidratt til utarbeidelsen av et forslag til reform av den nasjonale lovgivning om hiv og aids. Forslaget vil bli oversendt parlamentet. Den norske støtten gikk også til hiv-forebygging og til bistand (medisinsk, juridisk, psykologisk) til mennesker som lever med hiv og aids, samt til lettere tilgang til hiv-testing (fokus på unge personer).

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 200,5 mill. kroner, som tentativt fordeles som følger: Nicaragua 50 mill. kroner, og andre land og regionale tiltak 150,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Norges befolkning er engasjert i utviklingspolitiske spørsmål. Samtidig er kunnskapen om utviklingspolitikk og bistand som virkemiddel for utvikling forholdsvis lav. Det er derfor behov for å fortsette informasjonsarbeidet, i mange former og kanaler. Tiltakene som finansieres fra denne posten er hovedsakelig i regi av Norad.

Mål

Bevilgningen skal bidra til å stimulere interessen for utviklingspolitiske spørsmål og økt forståelse for Norges rolle i det internasjonale arbeid, bl.a. gjennom:

• Formidling av kunnskap om utviklingspolitiske spørsmål og synliggjøring av resultater av bistand.

• Tilrettelegging av og deltakelse i bistandsdebatt i relevante kanaler og fora.

Rapport 2009

Kampanjen Reisen tilbake tok erfarne bistandsarbeidere tilbake for å se på resultater av norsk bistand i Vietnam, Etiopia og Guatemala sammen med representanter fra forskjellige steder i Norge. Gjennom deltakernes øyne og opplevelser ble resultater av norsk bistand rapportert tilbake til lokalmiljøer gjennom lokalaviser, nettaviser, egne internettsider og sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube og Flickr.

Rapporten Resultatrapport 2009 – Bistand og økonomisk utvikling: Ringer i vannet eller dråper i havet? ble lagt frem i november 2009, den tredje i rekken av årlige resultatrapporter fra Norad. Sammen med de tidligere utgavene Bistanden virker, men ikke godt nok (2007) og Veivalg i bistanden: Ingen snarveier til resultater (2008) har rapportserien gitt gode innspill til bred debatt om bistand som virkemiddel for utvikling.

Årsrapport for bilateral bistand er fra 2009 erstattet med landvise rapporter på www.norad.no.

Tema for fattigdomskonferansen 2009 var Finanskrisen og utviklingslandene. Konferansen hadde ca. 180 deltakere og ble holdt på Nobels Fredssenter på verdens fattigdomsdag 16. oktober.

Bistandsaktuelt som kom med ti utgaver i 2009 fortsatte å øke i opplag. Det var også en økning i antall saker hvor tidsskriftet siteres. Bladet fikk «Hederlig omtale» i konkurransen Årets fagblad arrangert av Den norske fagpresses forening.

Utviklingshuset som åpnet i august 2009, med utstillinger, aktiviteter og interaktiv kommunikasjon med barn og unge som viktig målgruppe, har så langt vist seg å være populært for skoleklasser.

Det ble også i 2009 gitt stipend til journalister som fulgte miljø- og utviklingsministeren på reiser.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 33,5 mill. kroner.

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen er den viktigste finansieringskilden for norske frivillige organisasjoners langsiktige utviklingsarbeid.

Et aktivt sivilt samfunn har en viktig påvirkningsrolle og kontrollfunksjon overfor myndighetene for å fremme demokratisk utvikling og respekt for menneskerettighetene. Det sivile samfunnet kan også ha stor betydning for tjenester som helse og utdanning der myndighetene ikke kan ha eller ta dette ansvaret. De norske organisasjonene har et særlig ansvar for å bidra til å styrke kompetanse og kapasitet hos sine partnere, slik at de kan være talspersoner for fattige og marginaliserte grupper og endringsagenter på viktige områder i det enkelte land.

Det legges vekt på å kunne dokumentere resultater, bedre kostnadseffektivitet en og bekjempe korrupsjon. Det er nødvendig å dokumentere den merverdien som faktisk kommer ut av samarbeidet mellom norske aktører og deres partnere i Sør. Det legges vekt på å styrke de beste organisasjonene og konsentrere støtten til noe færre partnere, samt vurdere nye og innovative aktører i et felt som er i stadig endring.

Det tilstrebes flerårige samarbeidsavtaler med norske organisasjoner. Antall ettårige avtaler vil bli redusert. Samtidig legges det opp til å utvide samarbeidet med diasporaorganisasjoner.

I arbeidet for fattigdomsbekjempelse forutsettes det at organisasjonene tilpasser seg de politiske og samfunnsmessige forholdene i de enkelte land, og at man følger lokale partneres og myndigheters egen innsats og planer for fattigdomsbekjempelse og utvikling.

Mål

Mål for denne bevilgningen er redusert fattigdom, økt demokrati og respekt for menneskerettigheter gjennom et sterkt og uavhengig sivilt samfunn. Støtten skal bidra til å nå overordnede mål for norsk utviklingspolitikk. Med utgangspunkt i egen kompetanse og verdigrunnlag, og i dialog med sine samarbeidspartnere i sør, skal organisasjonene bl.a. legge vekt på:

• Grunnleggende rettigheter og muligheter til samfunnsdeltakelse.

• Likestilling mellom kjønnene, kvinners deltakelse i sosiale og politiske prosesser og tiltak mot menneskehandel.

• Klima, miljø, ren energi og naturressursforvaltning.

• Bekjempelse av korrupsjon og ulovlig kapitalflyt fra utviklingsland.

• Åpenhet om kapitalstrømmer, tiltak mot ulovlig kapitalflyt, økt offentlig inntektsgenerering og bedre forvaltning av offentlige inntekter.

Rapport 2009

Samlet utbetaling i 2009 var 1,2 mrd kroner. Over 90 prosent ble tildelt 29 organisasjoner med flerårige samarbeids- eller kjernestøtteavtaler. Resten av tildelingen ble fordelt på 72 mindre organisasjoner med ett- eller flerårige prosjektavtaler. Tre av disse organisasjonene var diasporaorganisasjoner, i tillegg til Pilotprosjekt Pakistan. Det ble gitt noe økning i tilskudd til et fåtall organisasjoner med begrunnelse i oppnådde resultater eller særlig relevant innsats innenfor områdene likestilling, klima og miljø, i tråd med målene for 2009.

I løpet av 2009 ble det gjennomført i alt 11 organisasjonsgjennomganger innenfor sivilsamfunnsstøtten. Generelt fremstår organisasjonene som kompetente bistandsaktører, men enkelte organisasjoner har fortsatt utfordringer knyttet til likeverdig partnerskap og bidrag til kompetansebygging i Sør. Alle organisasjoner er pålagt å publisere sine eksternt utførte evalueringer av tiltak finansiert over bevilgningen.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 1228 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Grundig, kritisk og etterrettelig informasjon om nord/sør- og utviklingsspørsmål er viktig for å heve det norske kunnskapsnivået om globale forhold, motvirke fordommer og styrke den utviklingspolitiske agendaen. Opplysningsstøtten bidrar til at norske frivillige organisasjoner og relevante institusjoner kan drive folkeopplysning om sentrale og aktuelle nord/sør-spørsmål. Mottakerne av opplysningsstøtte har et spesielt ansvar for å ivareta rollen som pådriver i den offentlige utviklingsdebatten, og aktører som kan bringe inn flere perspektiver i debatten, er en målgruppe for bevilgningen.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til

• Økt kunnskap om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål hos den norske befolkningen

• Fremme og heve kvaliteten på den offentlige utviklingsdebatten.

Rapport 2009

Klimakrisen, mottakerkunnskap, sammenhengen mellom norsk forsvarsindustri og konflikter i utviklingsland og Sør-perspektiv er blant temaene som har fått støtte fra denne posten i 2009. I tillegg til de store organisasjonene Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd barna fikk ulike FN-organisasjoner støtte til sitt informasjonsarbeid. Blant enkelttiltakene fikk Handelshøyskolen BI støtte til seminaret «After the aid rush», hvor norske og utenlandske bistandsforskere og politikere bidro til å fremme nye meninger i debatten, med særlig fokus på mottakerperspektivet. Fellesrådet for Afrika fikk støtte til åpne, nettbaserte seminarer som gjorde det mulig å sikre internasjonal deltakelse i debatten om norske posisjoner på afrikansk utvikling. For å tydeliggjøre hvordan klimakrisen rammer land i Sør, arrangerte Framtiden i våre hender og Kirkens Nødhjelp «klimaseilas» til toppmøtet i København, med støtte fra denne posten.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 81 mill. kroner.

Post 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Norske politiske partier kan være en ressurs for demokratibygging i utviklingsland. Politiske partier representert på Stortinget og deres partinære organisasjoner kan søke støtte fra denne tilskuddsordningen. Det gis støtte til kapasitetsbygging og langsiktig demokratisk organisasjonsbygging i partier i ODA-land.

Etter avviklingen av Norsk senter for demokratistøtte i 2009 er det i 2010 etablert en ny modell for forvaltning av tilskuddsordningen. For å sikre tilgang til kunnskap om prosjektforvaltning i utviklingsland og de politiske og økonomiske forhold i de aktuelle samarbeidsland, forvaltes tilskuddsordningen av Norad. Forvaltningsmodellen er mindre ressurskrevende enn den tidligere modellen og legger bedre til rette for å samle erfaringer og bygge opp kompetanse om denne formen for utviklingssamarbeid. Samtidig er det nødvendig å ha realistiske forventninger til hvilke resultater som kan oppnås i forhold til den innsats bevilgningen gir rom for. Grunnlaget for at den nye modellen skal fungere godt er allerede lagt gjennom nær dialog med partiene. Regelverk for ordningen og vurderingskriterier kunngjøres.

Mål

Målet for ordningen er å bidra til velfungerende og demokratiske partiorganisasjoner i utviklingsland.

Rapport 2009

Norsk senter for demokratistøtte ble våren 2009 besluttet avviklet. Organisasjonsmodellen viste seg ikke å fungere som forutsatt. Dette bekreftes av en ekstern evaluering, foretatt av Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) i 2009. Rapporten ble fremlagt i februar 2010. Senterets og partienes aktivitet knyttet til dette var i 2009 preget av selve avviklingen.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 8 mill. kroner.

Post 73 Kultur, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Norsk bistand har gjennom flere tiår inkludert støtte til kultursektoren som en viktig endringsagent i utvikling av sivilt samfunn. Kultur er en utfordrende kraft i alle samfunn, og støtte til kultur skal fremme menneskerettighetene generelt og ytringsfrihet spesielt. Ikke minst har den økte deltakelsen fra sentrale norske kunst- og kulturinstitusjoner bidratt til å sette fokus på rettighetsperspektivet, både nasjonalt og internasjonalt. Kulturelle rettigheter er nært knyttet til ulike gruppers og samfunns identitet gjennom tradisjon og nyskaping og innbærer retten til å utøve og delta i kulturell virksomhet samt til å oppleve kultur. Strategien for Norges kultursamarbeid med utviklingsland (2006-2015) er basert på dette. Strategien reflekterer nyere internasjonal tenkning som fremhever kulturfeltets avgjørende betydning for utvikling og fattigdomsbekjempelse.

Mål

Den overordnede målsettingen for bevilgningen er å styrke kultursektoren i sør og derigjennom å styrke det sivile samfunn som drivkraft og endringsagent for å skape mer åpne og demokratiske samfunn.

Bevilgningen skal brukes til:

• Etablering og styrking av kulturell infrastruktur i sør.

• Kulturutveksling mellom Norge og utviklingsland, hovedsaklig gjennom institusjonssamarbeid.

• Vern og fremme av kulturarven.

Rapport 2009

I tillegg til norske utenriksstasjoner er norske kunst- og kulturinstitusjoner/organisasjoner hovedkanalene for kulturstøtten. Hovedfeltene for innsatsen er institusjons- og kapasitetsbygging i sør, støtte til og etablering av opphavsrettsorganisasjoner, fredsbyggende tiltak og tiltak som fremmer menneskerettigheter generelt.

Interessen for samarbeid med land i sør øker fra norske kulturinstitusjoners side. Som eksempler på virksomheten kan nevnes:

• Norges faglige forfatterforenings arbeid med å bygge opp en tilsvarende organisasjon i Sør-Afrika.

• Norsk innsats gjennom Norcode som bidrar til opphavsrettprosjekter og etablering av forvaltningsorganisasjoner for opphavsmenn, utøvere og produsenter/utgivere i så langt 8 land i Asia og Afrika.

• Etablering av en scenekunstorganisasjon i Burkina Faso etter demokratiske prinsipper, et arbeid som har fått stor oppmerksomhet utover kulturfeltet.

• Etablering av kunstutdanning i Ramallah og i Mosambik.

• Film fra Sør og Norsk Filminstitutts arbeid mot det mål å etablere et Sør-Fond for filmskapere fra utviklingsland.

Regjeringens landstrategier for India og Kina har også ført til økt kulturinnsats i disse landene. Norges innsats på kulturarvfeltet foregår i all hovedsak gjennom UNESCO. Arbeidet har særlig bidratt til å øke representativitet og balanse på verdens kulturarvliste slik at det afrikanske kontinent samt Karibia og Stillehavsregionen er blitt mer synlige. Norges støtte til kulturarvfeltet gjennom UNESCO ble evaluert og vil bli fulgt opp.

Satsingsområder 2011

Støtten skal gå til utviklingstiltak og oppbygging av institusjoner av betydning for et fritt og variert kulturliv. Styrking av kulturell infrastruktur, dvs rammebetingelsene for kulturell deltakelse, produksjon, konsum og vern av kulturarv i våre samarbeidsland prioriteres. Norges kultursamarbeid med utviklingsland skal stimulere til kreativitet, nye samarbeidsformer og profesjonalitet, langsiktige relasjoner og gjensidighet. Hensynet til kvinner er en utfordring også på kulturfeltet.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 106 mill. kroner.

Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Støtte over denne posten gis til globalt og regionalt arbeid i regi av internasjonale organisasjoner og nettverk som har kompetanse innenfor prioriterte områder for norsk utviklingspolitikk. Globalisering og kommunikasjonsteknologi har på få år åpnet helt nye muligheter for internasjonalt påvirkningsarbeid. Sivile aktørers tilstedeværelse ved internasjonale forhandlinger har brakt nye perspektiver inn i debatten, skapt større offentlig interesse og tilført politisk dynamikk. Flere av organisasjonene har en viktig pådriverrolle overfor statlige myndigheter til å etterleve internasjonale konvensjoner og til å påvirke internasjonale, regionale og nasjonale beslutningsprosesser.

Dette arbeidet foregår gjennom ulike nettverk og på mange arenaer.

Mål

Bevilgningen benyttes til å finansiere internasjonale organisasjoner og nettverk som bidrar til å nå overordnete mål for norsk utviklingspolitikk, og som utfyller andre bistandskanaler. Det legges vekt på å støtte organisasjoner som har sitt utspring i Sør, og som representerer kvinner, fattige og marginaliserte grupper.

Særlig er det aktuelt å støtte organisasjoner som bidrar til kunnskapsutvikling og kapasitetsbygging på følgende områdene:

• Miljø, naturressursforvaltning, ren energi og klimaspørsmål

• Helse, med vekt på reproduktiv helse og hiv/aids

• Likestilling, kjønnsperspektiv og økt deltakelse av kvinner i beslutningsprosesser.

• Menneskerettigheter, med særlig vekt på ytringsfrihet ved å styrke uavhengige medier

• Tiltak mot korrupsjon og ulovlig kapitalflyt og for økt inntektsgenerering gjennom beskatning.

• Åpenhet om kapitalstrømmer, tiltak mot ulovlig kapitalflyt, økt offentlig inntektsgenerering og bedre forvaltning av offentlige inntekter.

Rapport 2009

I 2009 ble 32 internasjonale organisasjoner og nettverk støttet med til sammen 154,4 mill. kroner. Sør-baserte aktører ble prioritert. I tråd med målene for denne perioden gikk hoveddelen av støtten til tiltak innenfor helse og miljø, men også likestilling, godt styresett og demokratisk utvikling/MR.

En samarbeidspartner gjennom flere år er Panos Southern Africa, basert i Zambia. Gjennom avdelinger i 11 land i det sørlige Afrika jobber Panos med miljø, helse, likestilling og rettigheter. Å gi de fattige, spesielt fattige kvinner, en stemme er et viktig mål, og Panos har opprettet diskusjonsklubber. Selvtillit, egenverd og bevissthet om egne rettigheter står sentralt i arbeidet.

Tankesmien IISD (International Institute for Sustainable Development) er en samarbeidspartner som påvirker på et annet nivå. I skjæringspunktet mellom miljø og marked påvirker organisasjonen regelverk og lovgivning for bærekraftig produksjon i Vietnam, slik at varene faktisk kan eksporteres etter internasjonale standarder og slik skape vekst. IISD vurderes av parter i Vietnam som viktige i denne prosessen.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 172,5 mill. kroner.

Post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Fredskorpset utarbeider ny strategi for perioden 2010 – 2014 med utgangspunkt i følgende kriterium: Konsentrasjon om Fredskorpsets kjernevirksomhet: Internasjonal utveksling av personell mellom virksomheter. Økt integrering av funksjoner rundt prosjektsyklus med høyere grad av kompetansedeling mellom ulike funksjoner og en intern organisasjonstilpasning for å støtte opp om en slik strategi, vil være på plass i løpet av 2010.

Fredskorpset beholder en ungdommelig profil og vil fortsatt støtte opp om utviklingspolitiske prioriteringer gjennom sine utvekslingsprogrammer.

Gjennom utvekslingsordningen for helsepersonell, og et tilknyttet helsenettverk for utveksling av erfaring og kompetanse som Fredskorpset administrerer, kan FK spille en viktig rolle i Norges engasjement for global helse.

Mål

• Legge til rette for utvekslingsprogrammer og forvalte tilskudd til et mangfold av organisasjoner, institusjoner og virksomheter i Norge og i utviklingsland.

• Stimulere og legge til rette for erfaringsutveksling og læring og bidra til tilbakeføring av kunnskap og erfaring til eget samfunn.

• Bidra til utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland.

Rapport 2009

På oppdrag fra Fredskorpset gjennomførte Nordic Consulting Group en evaluering i 2009 med utgangspunkt i utvekslinger og aktiviteter i Nepal, Norge og Etiopia. Evalueringen var bestilt som ledd i arbeidet med Fredskorpsets strategi for 2010-2014 som startet høsten 2009. I følge rapporten er størst effekt å finne innenfor institusjonell kapasitetsbygging. I de fleste organisasjoner og institusjoner som ble evaluert ble det påvist kompetanseutvikling på individnivå, som i stor grad var overført til institusjonen. Samtidig peker rapporten på utfordringer og forbedringsområder, blant annet institusjonenes evne til å holde på deltakerne etter hjemkomst, samt et behov for å forsterke arbeidet med å dokumentere resultater. Prosjektdokumenter er omarbeidet for å innføre resultatindikatorer, og en praktisk veileder for kompetanseoverføring etter utveksling, rettet mot partnere og deltakere, er utviklet.

Helseutvekslingsprogrammet Esther har fått en god start og det er etablert et helsenettverk, Norsk helsenettverk for utvikling, som Fredskorpset administrerer.

Brukerundersøkelser viser en klar økning når det gjelder rekruttering av organisasjonenes egne ansatte til utvekslinger. Dette har vært en ønsket utvikling med tanke på kompetanseoverføring og institusjonsutvikling.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 135 mill. kroner.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 144 Fredskorpset, post 01 Drift.

Post 70 Næringsutvikling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringen ønsker at norsk næringsliv skal øke sine investeringer i utviklingsland og vil legge til rette for dette gjennom risikoreduserende tiltak og tiltak for å styrke utviklingseffektene av slike investeringer. Det gis støtte til bl.a. forundersøkelser, matchmaking, opplæring/kompetansebygging og miljøtiltak. Prioritet gis tiltak som fremmer investeringer i ren energi, samt i miljørelatert teknologi, landbruk, skogbruk, marin og maritim virksomhet.

Regjeringen ønsker også å stimulere til offentlig-privat samarbeid gjennom strategiske partnerskap med enkeltbedrifter som viser villighet til å investere i fattige land, og kan i slike sammenhenger bidra finansielt til bl.a. grunnlagsinvesteringer i infrastruktur, dersom dette er nødvendig for å utløse betydelige investeringer fra den private bedriften. Samarbeid om bedriftenes samfunnsansvar vil være en vesentlig komponent i et partnerskap mellom offentlige og private aktører. Støtteordningene kan også brukes til pilotprosjekter for entreprenørskap, hvor kommersielle aktører trenger offentlige bidrag til å dekke noe av risikoen i en pilotfase.

Det ligger nye muligheter for samarbeid mellom myndighetene og næringslivet i klima- og skogsatsingen. Det er behov for teknologioverføring, teknologiutvikling og investeringer både når det gjelder utslippsreduksjon og tilpasning. Klimarelaterte tiltak skal prioriteres under denne posten.

Veiledningskontoret for næringsutvikling i utviklingsland har blitt en nyttig førstelinjetjeneste for effektiv informasjon, rådgivning og veiledning til bedrifter som vurderer å investere i utviklingsland og etterspør offentlig støtte til dette. Etterspørselen hos norske bedrifter etter slik støtte er økende.

Rammevilkårene for næringsutvikling er fortsatt vanskelige i storparten av de fattigste utviklingslandene, selv om det har skjedd vesentlige forbedringer gjennom det siste tiåret. Regjeringen vil videreføre bistanden til dette reformarbeidet, i hovedsak gjennom støtte til større regionale programmer i regi av multilaterale organisasjoner som ILO, UNIDO og Verdensbanken. Regjeringen vil også videreføre innsatsen for å styrke utviklingslandenes handelskompetanse og eksport.

Ordningen med blandede kreditter ble avviklet 31.12.2008, men inngåtte forpliktelser vil bli oppfylt.

Mål

Bevilgningen skal bidra til bedring av rammevilkårene for næringsvirksomhet i utviklingsland; fremme investeringer med høy utviklingseffekt bl.a. gjennom å stimulere norsk bedrifter til slike etableringer i utviklingsland; og styrke utviklingslandenes evne til å dra nytte av internasjonal handel. I 2011 skal følgende gis prioritet:

• Tiltak for å stimulere kommersielle investeringer i ren energi og andre klimavennlige prosjekter i utviklingsland

• Tiltak for å stimulere kommersielle investeringer i miljørelatert teknologi, landbruk og maritim sektor i utviklingsland

• Tiltak for å øke kvinners deltakelse i økonomisk virksomhet

• Tiltak for å bedre rammevilkårene for næringsvirksomhet i utviklingsland

• Tiltak for å øke utviklingslands handelskompetanse og eksport

• Tiltak for å styrke utviklingseffektene av investeringsprosjekter, inkludert opplæring og miljøtiltak

• Tiltak for å fremme næringslivets samfunnsansvar i utviklingsland

• Utbetalinger til inngåtte forpliktelser knyttet til ubundne blandede kreditter

Rapport 2009

Posten omfatter i hovedsak tilskudd basert på søknader fra bedrifter samt handelstiltak. Det var i 2009 stor etterspørsel fra norske bedrifter etter midler til forstudier og opplæringsstøtte. De næringslivsbaserte tilskuddsordningene er benyttet i hovedsak av små og mellomstore bedrifter, med forholdsvis små søknadsbeløp. Ordningene er et viktig virkemiddel for norsk næringsliv for å undersøke og etablere næringsvirksomhet i utviklingsland.

I 2009 ble det foretatt en kartlegging av hvorvidt Norads støtte til forundersøkelser hadde bidratt positivt til bedrifters beslutning om å investere i utviklingsland eller ikke. Undersøkelsen dekket perioden 2004 -08 og viste at ca 50 pst. av dem som hadde mottatt støtte bestemte seg for å gå videre med sine planer.

Ny femårig samarbeidsavtale mellom NHO og Norad for perioden 2010-2014 ble undertegnet. Etablerte institusjonssamarbeid med arbeidsgiver- og næringsorganisasjoner i seks utviklingsland videreføres under avtalen. I tillegg samarbeides det i Kina om energieffektivisering, og i Nigeria samarbeider man med Industrial Training Fund om yrkesopplæring. Norad har også flerårige rammeavtaler med Handelens og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH), Initiativ for etisk handel og Fairtrade Norge om støtte til ulike næringsutviklingsprogram og aktiviteter.

Business matchmaking-programmer blir gjennomført av Innovasjon Norge i India, Sør-Afrika og Vietnam, og av Advance Business Partners i Sri Lanka. Disse har som formål å knytte kontakt mellom norske bedrifter og partnere i utviklingsland. Den første fasen i matchmakingprogrammet i Vietnam, ’Trade and Industry Programme’ ble avsluttet i 2009 etter 2 ½ år. Programmet har gitt gode resultater med etablering av i underkant av 20 nye samarbeidsavtaler mellom norske og vietnamesiske bedrifter. Spesielt innen marin og maritim sektor viser norsk næringsliv stor interesse.

Det skjer en rivende utvikling i oppdrettsnæringa i mange land, spesielt i Vietnam og en del andre asiatiske land. Gode rammebetingelser som sikrer at miljø, fiskehelse og gode produksjonsforhold ivaretas i oppdrettssektoren er grunnleggende for en vedvarende produksjon. Norge har etterspurt kompetanse på dette. Norge og Vietnam har et mangeårig samarbeid på denne sektoren, og dette vil videreføres med fokus på marint merdoppdrett.

I 2009 gjennomførte Norad en kartlegging av investeringsmulighetene i afrikansk oppdrett og fiskeforedling. Basert på rangering av investeringsklimaet i landene og hvorvidt de faller inn under de norske støtteordningene for næringsutvikling, tok studien spesielt for seg investeringsmulighetene i Ghana, Mosambik, Tanzania og Uganda.

Bruk av Garantistøtte ved import til Norge har økt betydelig for import av landbruksprodukter som kjøtt og sjømat i de senere år. De siste to årene har Norads samlede garantiansvar blitt doblet, og utgjorde i 2009 ca. 28 mill. kroner. Pga. behov for sikring mot helserisiko ved import til Norge er slik import avhengig av garantistøtte for å komme i gang, og den bidrar til lokal kompetanseutvikling for å kvalitetssikre eksporten i forhold til markedskravene i EU/EØS. Garantistøtten går i hovedsak til Nambia, Swaziland, Bangladesh og Sri Lanka.

Man har i 2009 utvidet samarbeidet med bedrifter som ønsker å foreta større investeringer i utviklingsland. Slikt samarbeid inkluderer bl.a. Yara i Tanzania, Malawi og Mosambik; Green Resources i Tanzania; Honningsentralen i Zambia og Etiopia; Mester Grønn i Tanzania, Kenya og Etiopia; Nortura i Uganda, samt Norsk Mikrofinans Initiativ. Det mest omfattende utviklingsrettede offentlig-private samarbeidet rettes mot utbygging av ren energi i utviklingsland, der sentrale partnere er Scatec Solar, Statkraft og regionale kraftselskaper som BKK og TrønderEnergi.

Behov og forutsetninger og mål varierer mellom sektorer, land og aktører, og offentlig-privat samarbeid innebærer støtte til ulike mottakere og bruk av ulike støtteordninger. For eksempel omfatter samarbeidet med Yara i Afrika også støtte til organisering av et bredt antall deltakere i verdikjeder for produksjon av mais og ris i Tanzania, og for bomull og ris i Malawi. Hovedtanken er at offentlig støtte til risikoavlastning, grunnlagsinvestering, etableringskostnader og pilotprosjekter i regi av private bedrifter skal utløse betydelige investeringer.

På feltet fornybar energi er det inngått institusjonssamarbeid mellom SINTEF Energiforskning og Kathmandu universitet om et anvendt forskningsprogram og kursmoduler innen prosjektstyring og ledelse for deltakere fra kraftindustrien og offentlige myndigheter. Det er videre under etablering et institusjonssamarbeid mellom Statnett og Nepal Electricity Authority NEA på områder innen planlegging og utvikling av transmisjonskapasitet og systemutvikling samt oppbygging av kompetanse for å delta i et regionalt kraftmarked. Det ble 2009 også etablert samarbeid med Scatec Solar, med hensikt å utvikle finansieringsmodeller for å gjøre investeringer i solenergi-basert landsbyelektrifisering attraktive for kommersielle aktører.

Det gis støtte til et betydelig institusjonssamarbeid med Kina konsentrert om klima og miljø-arbeid, spesielt innenfor energieffektivisering. Blant annet har et treårig institusjonssamarbeid mellom NHO og den kinesiske søsterorganisasjonen CEC vist gode resultater, for eksempel etablering av et nytt senter for energieffektivisering i et industriområde nord-øst i Kina. Samarbeidet har videre bidratt til å øke kinesisk industris bevissthet og kunnskap om muligheter og teknologi for energieffektivisering.

Samarbeidet med FNs organisasjon for industriutvikling UNIDO er videreført med støtte til oppbygging av nødvendig infrastruktur for kvalitetssikring av eksportprodukter, bl.a. ble samarbeidsavtalen med Bangladesh forlenget med en fase to. Det er inngått ny avtale med UNIDO/WTO om støtte til utvikling av et rammeverk for oppbygging av kapasitet og kompetanse innen handel i Zambia.

Med henvisning til Hong Kong-konvensjonen som omhandler skipsopphugging og Bangladesh sine muligheter for å kunne ratifisere konvensjonen, er det med norsk assistanse satt i gang planlegging av nødvendige tiltak for industrien i landet. Både myndighetene i Bangladesh og industrien har anmodet Norge om bistand til å bedre forholdene for arbeiderne og bærekraften i industrien. Hong Kong-konvensjonen ligger under International Maritime Organization (IMO).

Samarbeidet med Norsk Form om programmet Design uten grenser ble videreført. Design uten grenser gjennomfører industridesignprosjekter i samarbeid med lokalt næringsliv, det sivile samfunn og myndigheter, primært i Uganda og Guatemala. Industridesign brukes som verktøy innen industri- og næringsutvikling, og for å bidra til løsning av sosiale og miljømessige utfordringer.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 309 mill. kroner.

Norfund

Post 75 Norfund – tapsavsetning

Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Situasjonsbeskrivelse

Norfund er et statlig eid investeringsfond som sammen med partnere skal etablere levedyktig, lønnsom virksomhet i utviklingsland, som ellers ikke ville blitt igangsatt som følge av høy risiko. Norfund investerer i nystartede eller ekspanderende bedrifter, og skal balansere hensynet til lønnsomhet mot det overordnede målet om å fremme utvikling, samt miljømessige og sosiale hensyn.

For å dokumentere resultater trenger Norfund målesystemer som gjør både dem selv og Utenriksdepartementet som eier i stand til å vurdere investeringene langs en rekke utviklingsrettede dimensjoner. Det er lagt ned et betydelig arbeid i å dokumentere utviklingseffekter av Norfunds investeringer, et arbeid som vil bli videreført. Følgende aspekter skal vurderes og følges opp i alle investeringer: arbeidsplasser, skatteinntekter til vertslandet, utvikling av markedet, anti-korrupsjon og virksomhetsstyring, opplæring og teknologioverføring, effekt for kvinner, samt sosiale, etiske og miljømessige standarder.

Norfund skal prioritere investeringer i Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene (MUL) i andre regioner, og fokusere på områder hvor Norge har spesiell kompetanse og interesse, spesielt fornybar energi. Konsentrasjonen om Afrika og MUL-land innebærer at Norfund opererer i regioner med vanskelige og usikre rammebetingelser for næringsvirksomhet. Dette medfører betydelig risiko i porteføljen. Samtidig har investeringer i afrikanske selskaper de siste 5-10 årene generelt gitt god avkastning, så utsiktene for å lykkes med godt forberedte nyetableringer er relativt gode. Bedriftsetablerere i disse landene har størst problemer med å tiltrekke seg investeringer i form av egenkapital, ettersom den vanligvis har høyere risiko enn lån. Norfund har bevisst valgt å investere det aller meste som egenkapital, og ved utgangen av 2009 utgjorde lån bare 15 pst. av porteføljen.

Om lag halvparten av Norfunds investeringer er i fornybar energi. Omstruktureringen av SN Power Invest og etableringen av datterselskapet SNP AfriCa med fokus på Afrika og Mellom-Amerika vil gjøre fondets energiinvesteringer mer målrettede og mer i tråd med prioriteringene i utviklingspolitikken. Norfund er gitt en sentral rolle i regjeringens foreslåtte storsatsing innen ren energi i 2011: 485 mill. kroner av den planlagte økningen på 800 mill. kroner kanaliseres via fondet. Målsettingen er å mobilisere flere selskaper til å investere i utvikling av fornybar energi i utviklingsland, og Norfund gis den sentrale rollen i å identifisere egnede virkemidler.

Stortinget vedtok 2006 en ordning med små lån (normalt 250.000-2,5 mill. kroner) til norske bedrifter som ønsker å investere i de fattigste utviklingslandene. Ordningen, som forvaltes av Norfund, har til nå vært lite utnyttet. Årsaken til dette er at lånene har vært for dyre eller kravene til dokumentasjon har vært for omfattende for investorene, gitt størrelsen på prosjektene og de vanskelige og usikre rammebetingelsene for næringsinvesteringer i de fattigste utviklingslandene. Det er imidlertid interesse for en slik låneordning hos mindre, norske bedrifter. Utenriksdepartementet legger derfor opp til en oppmykning av lånevilkårene, i form av reduserte krav til avkastning i prosjektene og forenkling av saksbehandlingen. Samtidig foreslås det at låneordningen avgrenses til de land og regioner Norfund generelt fokuserer på. Dette er primært MUL-land i Afrika, Mellom-Amerika og Asia, men omfatter også enkelte andre utviklingsland, så som Kenya, Zimbabwe, Namibia og Swaziland. Det foreslås videre at låneordningen tilføres 10 mill. kroner i ny kapital i 2011, innenfor rammen av det generelle kapitalpåfylling til Norfund. I tråd med Stortingets tidligere vedtak vil 40 pst. (4 mill. kroner) av dette gå til tapsavsetting, mens de resterende 6 mill. kroner går som tilskudd til Norfunds grunnfondskapital.

Mål

Bevilgningen har som mål å sette Norfund i stand til å fremme utvikling av lønnsom, bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland ved finansiering av:

• Direkte investeringer og deltakelse i lokale investeringsfond

• En særskilt satsing på ren energi, blant annet i samarbeid med norske kraftselskaper og andre kommersielle investorer

• Mikrofinans, blant annet i samarbeid med norske private investorer

• Låneordningen for mindre norske bedrifter som ønsker å investere i fattige utviklingsland

• Forvaltningen av porteføljen av utestående lån under Norads tidligere låneordning

• Norfund skal arbeide særskilt med å styrke selskapets evne til å investere i de fattigste, minst utviklede landene (MUL) og i Afrika sør for Sahara

Rapport 2009

Samlede overføringer til Norfund i 2009 var 585 mill. kroner, hvorav 341,25 mill. kroner over post 95 Grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland, og 143,75 mill. kroner over post 75 Tapsavsetting. I tillegg disponerte Norfund 32 mill. kroner over kap.161 post 70 Nærings- og handelstiltak til faglig bistand innenfor sitt virksomhetsområde og 60 mill. kroner til investering i industriproduksjon i Uganda.

Pr. 31.12.2009 hadde Norfund avtalefestet 5,3 mrd. kroner i investeringer i bedrifter og investeringsfond. Det ble i 2009 inngått investeringsavtaler verdt 944 mill. kroner. 36 pst. av de nye investeringene var i land som er definert som de minst utviklede landene (MUL) og 78 pst. i Afrika sør for Sahara, noe som sammen med den globale økonomiske krisen medfører at risikoen i porteføljen øker.

Fornybar energi er Norfunds største investeringsområde, og utgjør 44 pst. av fondets portefølje. Det aller meste av energiinvesteringene skjer gjennom SN Power Invest, der Norfund holder 40 pst. av aksjene og Statkraft resten, og datterselskapet SNP AfriCa, der også de regionale kraftselskapene TrønderEnergi og BKK er medeiere. Utover dette har Norfund bl.a. samarbeidet i Uganda med TrønderEnergi om bygging av vannkraftverket Bugoye, som ble satt i drift i 2009. SN Power Invests første vindkraftprosjekt, Totoral i Chile, startet i 2009 produksjon av strøm. Norfunds samlede aktive portefølje i fornybar energi bidrar til en strømproduksjon tilsvarende 11,4 millioner menneskers forbruk av strøm og bidrar til en CO₂ reduksjon på 2 mill. tonn.

Norfunds øvrige investeringer er konsentrert om finansinstitusjoner i utviklingsland (22 pst. av porteføljen) og fond for små og mellomstore bedrifter (26 pst.), samt noen direkte investeringer i bl.a. landbruksbedrifter i Afrika (8 pst.). Investeringene i finansinstitusjoner omfatter primært mikrofinans og banker som retter seg mot landbrukssektoren og små- og mellomstore bedrifter. Til sammen hadde disse institusjonene i 2009 utlån på mer enn 21 mrd. kroner fordelt på 8,7 millioner låntakere.

Norfund hadde i 2009 en avkastning (IRR) på sine investerte midler på 4 pst. målt i investeringsvaluta. Dette var betydelig lavere enn foregående år og skyldtes den globale økonomiske krisa. Siden etableringen har Norfund hatt en internrente i investeringsvaluta på 11 pst. Den gode avkastningen betyr at Norfund har bidratt til mange lønnsomme, verdiskapende virksomheter som har skapt varige arbeidsplasser i utviklingsland.

Ved utgangen av 2009 var det om lag 148 000 arbeidsplasser i virksomheter som Norfund har investeringer i, og 29 pst av de ansatte var kvinner. I tillegg skapes det positive ringvirkninger og ytterligere arbeidsplasser ved at underleverandører og andre næringer nyter godt av økte investeringer i området. Norfunds virksomhetsrapport for 2009 redegjør grundig for utviklingseffekter som følge av Norfunds investeringsvirksomhet.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 1 010 mill. kroner, fordelt mellom en bevilgning på 252,75 mill. kroner under post 75 Tapsavsetning og en bevilgning på 757,25 mill. kroner under post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.

Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen skal kunne møte uforutsette situasjoner som krever rask reaksjon og finansiering. Det kan være etter den umiddelbare nødhjelpsfasen etter naturkatastrofer eller for å støtte opp om fredsbygging, statsbygging og utvikling i sårbare og konfliktberørte land og regioner i en kritisk tidlig-fase.

I land med svak myndighetsstruktur er multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken sentrale kanaler for overgangsbistanden. Der hvor det er mange givere er felles tilnærming og koordinering gjennom felles finansieringsmekanismer viktig. Norske frivillige organisasjoner som kan bidra med særskilt kunnskap, kompetanse eller nettverk spiller også en stor rolle i overgangsbistanden.

Det må likevel legges stor vekt på å bruke og styrke den lokale kapasiteten slik at de som er rammet selv så langt som mulig inntar en ledende rolle i gjenoppbyggingen. I områder preget av langvarig krig er det ofte kvinnene som utfører viktige samfunnsfunksjoner, gjerne uten at deres erfaringer og kunnskap gjenspeiles i deres posisjon og deltakelse i fredsarbeidet. Regjeringen vilstøtte kvinners deltakelse i gjenoppbygggingsarbeid. Likeledes vektlegges tiltak for barn som en særlig utsatt og marginalisert gruppe i konfliktområder.

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til å:

• Støtte tidlig gjenoppbygging, utvikling og stats- og fredsbygging i sårbare stater og regioner etter en fredsslutning eller naturkatastrofe

• Støtte lokal kapasitet i gjenoppbygging samt forebygging av humanitære katastrofer etter fredsslutning eller naturkatastrofe

• Støtte sårbare stater som søker å ende voldelige konflikter og reformere dårlig styresett

• Bistå ofre for seksualisert vold og fremme kvinners rettigheter og deltakelse på like vilkår i sårbare stater og regioner

Bevilgningen kan også benyttes til å styrke det internasjonale samfunns kapasitet til å bidra i land i overgangs- og tidlig gjenoppbyggingssituasjoner, samt til tiltak som bidrar til god giverpraksis og samordning mellom FN og internasjonale finansinstitusjoner. Relevante møter, konferanser, seminarer, dialogtiltak og delegasjonsbesøk i regi av utenriksdepartementet kan finansieres over denne bevilgningen.

Rapport 2009

Fem av de tolv mottakerne av overgangsbistand 2009 er blant verdens mest sårbare stater; Somalia, Zimbabwe, Sudan, republikken Kongo og Elfenbenskysten, og bare tre av dem befinner seg utenfor Afrika: Burma, Øst-Timor og Nepal. Nesten halvparten av midlene ble kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner, mens drøyt en tredel ble tildelt norske frivillige organisasjoners arbeid i disse landene. Resten av utbetalingene gikk gjennom myndigheter, nasjonale organisasjoner, forskningsmiljøer og andre.

Afrika

Innsatsen i Eritrea fokuseres på naturresursforvaltning (mat), fred/stabilitet og godt styresett. Den norske innsatsen har i 2009 bidratt til gjenbosetting og matvaresikkerhet for internt fordrevne, bekjemping av kvinnelig kjønnslemlestelse, hiv/aids-forebygging, statistikkutvikling og god gjennomføring av nasjonal helseundersøkelse. I tillegg ble teaterforestillingen Et Dukkehjem satt opp, det ble avholdt et seminar om ytringsfrihet/trykkefrihet, samt igangsatt opplæring om meningsmålinger. FN er den største samarbeidspartneren for Norge i Eritrea. Samarbeidet med UNFPA har ført til at færre jenter blir kjønnslemlestet, og i 2007 vedtok Eritrea forbud mot kjønnslemlestelse av jenter. Samarbeidet med Unicef/UNAIDS/UNFPA har bidratt til bekjemping av hiv og aids, blant annet ved at barn/unge mellom 12-18 på alle skolene læres å håndtere farene for hiv-smitte gjennom opplæringsprogrammet «integrated life-skills» og kondomutdeling. Gjennom det fellesstøttede UNDP-programmet har Norge bidratt til gjenbosetting av de omlag 70 000 internflyktningene.

Norsk overgangsbistand til Somalia var i 2009 på totalt ca. 32 mill. kroner. Midlene har i stor grad blitt benyttet til å støtte opp om landets overgangsmyndigheter, både i form av kapasitets- og institusjonsbygging og sikkerhetstiltak. Fokus har vært rettet mot kapasitetsbygging (nasjonale så vel som regionale), konstitusjonsarbeidet, samt styrking av justissektoren (politi, fengselsvesen og domstoler). Norsk støtte til opplæring av sivilt politi gjennom UNDP har bidratt til å trene hundretalls politioffiserer i forskjellige typer treningsopplegg – både til Somaliland, Puntland og resten av Somalia. Støtten til konstitusjonsarbeidet har resultert i ny uavhengig kommisjon som arbeider med konstitusjonen. Første konsultajonsutkast vil foreligge 1. juli 2010. Kapasitetsbyggingselementet har fortsatt arbeidet med institusjonene, til tross for en tidvis utfordrende politisk situasjon. Norge har videreført støtte til utviklingstiltak i Somaliland innen utdanningssektoren, for å bidra til å sikre stabiliteten i denne regionen. Med norsk støtte til utdanning i Somaliland og Puntland bidro vi blant annet til at flere tusen barn fikk skolegang.

Det ble bevilget 123,9 mill kroner til Sudan i 2009. Programmet for tidligere soldater omfatter avvæpning, demobilisering og reintegrering av soldater fra flere grupperinger. Programmet er en sentral del av fredsavtalen fra 2005, og målet er at 180 000 ekssoldater skal gjennomgå programmet innen 2012. Programmet har hatt en langsom start, og en revisjon tidlig i 2010 førte til styrking av kriteriene for hvem som skal inkluderes. Resultater fra dette programmet vil derfor bli synlige først i løpet av 2010.

Sosiale tjenester gjennom Basic Services Fund (BSF) nådde ved utgangen av 2009 hele 550 000 personer. 13 barneskoler ble bygget, to helsesentra og fem helsestasjoner er ferdigstilt – og det samme er 40 borehull med vannpumper og 48 latriner tilknyttet institusjoner. I tillegg er det gitt opplæring til lærere, helsearbeidere og lokalt ansvarlige for vann og sanitær. BSF-fondet er regnet som en god mekanisme for levering av lokale sosiale tjenester.

Abyei Recovery and Reconstruction Programme (ARRP) har møtt flere utfordringer grunnet konflikten i 2008. Utvisningen av to norske organisasjoner forsinket arbeidet. Resultatene i 2009 var derfor færre en forventet. UNDPs støtte til administrasjonen i Abyei har ført til bygging av nytt, lokalt parlament og faglig støtte til administrasjonen. Videre har prosjektet bidratt til lokale konsultasjoner mellom misseriya og dinka ngok befolkningen, gjenoppbygging av to skoler, samt støttetiltak for ungdom.

Nærmere 190 klasserom er blitt bygget gjennom UNICEF i Blå-Nilen, noe som har gitt 12 500 elever muligheter for undervisning.

Norsk overgangsstøtte (45 mill. kroner) til Uganda i 2009, gikk primært til gjennomføring av Ugandas treårige rammeverk for fred, gjenoppbygging og utvikling i Nord-Uganda (PRDP). Hovedinnsatsområdene er tjenesteyting i returområdene, samt politi, rettsvesen og tiltak for økonomisk vekst. Øvrig norsk engasjement inkluderer støtte til freds- og forsoningstiltak i regi av en lokal frivillig organisasjon. Den humanitære støtten og overgangsbistand er fremdeles sentral for at internflyktninger skal kunne returnere til sine hjemsteder. Etter mer enn 20 år er det fremdeles omlag 200 000 mennesker igjen i leirene. De fleste trenger hjelp for å kunne returnere.

Innsatsen i Kongo hadde fokus på bekjempelse av seksualisert vold, hjelp til ofre for slik vold, støtte til tidligere barnesoldater, tiltak for internt fordrevne og avvæpning. Støtten, som ble kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner, bidro til at mange tusen kvinner og barn utsatt for seksualiserte overgrep fikk medisinsk og psykososial behandling og praktisk oppfølging. Over tusen tidligere barnesoldater, blant disse en firedel jenter, har fått assistanse til rehabilitering gjennom utdanning og sysselsettingstiltak. Lærere ble utdannet og 6807 barn, for det meste internt fordrevne, fikk skolegang. Antallet var likt fordelt på jenter og gutter. Et stadig høyt konfliktnivå i Øst-Kongo og grufulle angrep på lokalbefolkningen har skapt utfordringer med hensyn til beskyttelse av sivile og for gjennomføringen av prosjekter i perioden. Mange internt fordrevne har returnert til sine hjemsteder, men et minst like stort antall er drevet på flukt.

I Zimbabwe var fokus for innsatsen å bidra til en demokratisk utvikling. Støtten ble kanalisert gjennom frivillige organisasjoner og FN-systemet, og prioriterte innsatsområder var demokratibygging, valgprosesser, godt styresett, menneskerettigheter og mediefrihet. Norsk støtte bidro til kapasitetsbygging for den kommende valgprosessen. Parlamentsmedlemmer fra de fleste distriktene i landet ble kurset for å skape en plattform for dialog i parlamentet. Støtten til lokale frivillige organisasjoner som dokumenterer klare og grove brudd på menneskerettighetene ble videreført. Dokumentasjonen muliggjorde senere rettsforfølgelse og dom av overgriperne. Norsk innsats bidro også til rådgivning for oppfølging av vold, tortur og andre brudd på menneskerettigheter. Det ble også gitt støtte til tiltak i sosial sektor, blant annet ble det kjøpt inn undervisningsmateriell til alle de 5300 grunnskolene i landet. Kunstgjødsel og såkorn ble distribuert til omlag en million småbønder, noe som bidro til en økning av landets matproduksjon med ca. 20 prosent. Antall pasienter som mottok hiv- og aidsmedisiner økte med 14 000. 4000 helsearbeidere ble gitt opplæring.

I Liberia gikk støtten til et undervisningsopplegg for barn og unge som gikk glipp av skolegang under krigen. Grunnskoleutdanning ble gitt på halvparten av normal tid og avsluttet med vanlig, nasjonal eksamen. Tiltaket omfattet også støtte til skolebygg, yrkesopplæring, lærerutdanning og voksenopplæring. Videre ble det gitt støtte til et program for løsing av tvister om jordeiendomsforhold, en kilde til mange konflikter i Liberia. Programmet omfattet formalisering av eiendomsforhold og involverte Liberias myndigheter på nasjonalt og lokalt plan.

I Burundi ble overgangsbistanden kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner, norske og internasjonale frivillige organisasjoner. Norge støttet et demobiliserings- og reintegreringsprogram i regi av Verdensbanken, der 6500 soldater er blitt demobilisert. Gjennom UNHCR bidro Norge til repatriering av flyktninger fra Tanzania til Burundi. Støtten gjennom norske og internasjonale frivillige organisasjoner har spesielt fokus på å bistå kvinner som utsettes for seksuell vold, tiltak rettet mot varige løsninger for tidligere flyktninger og internt fordrevne samt tiltak rettet mot barn. Den norske støtten førte til at 19 711 flyktninger og intern fordrevne bodde i leire, fikk utdelt mat og bygget hus. 2473 jenter og 2793 gutter fikk undervising på skoler i leirene og det ble bygget 45 klasserom og 21 latriner. 24 000 flyktninger og internt fordrevne (50 prosent kvinner) deltok på arrangementer om rettigheter på temaer som familierett, kjønnsbasert vold, landkonflikt og rettssystemet. 462 ungdommer med mangelfulle lese- og skriveferdigheter, herav 50 prosent jenter, fikk opplæring i inntektsbringende aktiviteter. 359 ofre for seksuell og kjønnsbasert vold fikk medisinsk, psykologisk og juridisk hjelp. 29 000 barn og unge, en drøy tredjedel jenter, fikk tilgang til regelmessig sport – og lekeaktiviteter.

Asia

Norge ga i 2009 støtte til siste fase i Flyktninghjelpens arbeid for internt fordrevne på Øst-Timor. Flyktninghjelpen var ansvarlig for oppbygging og administrasjonen av fem overgangsleire i Dili, der de ga humanitær bistand til mer enn 800 internt fordrevne familier og koordinerte servicetilbudene for vann, sanitære forhold, matleveringer og sikring av leirene. Etter beslutning fra myndighetene i Øst-Timor ble samtlige av landets leire for internt fordrevne avviklet i fjor. Flyktninghjelpen avsluttet sin virksomhet i oktober 2009.

I Burma videreførte Norge sin støtte til gjenoppbyggingsarbeidet etter syklonen Nargis som rammet landet i mai 2008. To år etter syklonen er det fortsatt enorme humanitære behov i deltaet. Det humanitære rommet som oppsto etter syklonen, og koordineringssamarbeidet mellom burmesiske myndigheter, FN og ASEAN, har vist at det er mulig å drive god bistand i Burma. Gjennom Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, IDE, Care, Redd Barna, UNDP og UNOPS støttet Norge i 2009 ulike gjenoppbyggingstiltak som husly, skole, utdanning og helse, kapasitetsbygging av lokale organisasjoner, samt styrking av FNs koordineringsmekanismer.

I Nepal har Norge brukt overgangsbistanden til å støtte opp om konkrete tiltak som vil bringe fredsprosessen videre. Det er gitt støtte til dimittering av 4000 diskvalifiserte maoistsoldater. Støtten omfatter rehabiliteringstilbud for soldatene. Norge har også støttet grunnlovsarbeidet. Fredsprosessen har vært preget av manglende implementering, noe som har forsinket mulighetene for norsk støtte. Norge valgte å ikke støtte det nasjonale fredsfondet på grunn av manglende framgang og implementering. Muligheten til å kombinere langisktig bistand med tiltak finansiert over 162.70.11 har blitt satt pris på av partene i fredprosessen og gjort Norge til en respektert aktør i Nepal.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 410 mill. kroner.

Post 70 Naturkatastrofer, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Naturkatastrofer påvirker folks liv og levekår. Antallet katastrofer øker og vil mest sannsynlig fortsette å øke som en følge av klimaendringer. I tillegg rammes flere mennesker av slike katastrofer fordi urbanisering og befolkningsvekst samler flere mennesker i utsatte områder. Norge vil være en betydelig giver i arbeidet med å lindre nød som følge av naturkatastrofer.

Mennesker rammes hardest der kapasiteten til å forebygge og håndtere ekstremhendelser er svakest. Afrika, små øystater og de store asiatiske deltaene er særlig utsatt. I disse områdene vil befolkningen oppleve økt vannmangel, dårligere matsikkerhet og nye sykdomstrusler. De mest utsatte gruppene vil være befolkningen i tørre regioner, tropiske kystområder, fattige i de store og mellomstore byene, samt allerede sårbare grupper.

Myndigheter, lokalsamfunn og organisasjoner i landene som rammes oftest av humanitære kriser, står for den viktigste hjelpeinnsatsen når katastrofen inntreffer.

Utviklingslandenes evne til å gjennomføre forebyggende tiltak, og ikke minst til å gi en effektiv respons på en katastrofe avhenger av utviklingspolitiske faktorer som godt styresett, tilgang på ressurser og et aktivt sivilt samfunn. Arbeidet for forebygging og beredskap må derfor ses i sammenheng med utviklingspolitikken.

Sammen med internasjonale og regionale partnere tar Norge sikt på å være en pådriver i arbeidet med å endre rammebetingelsene for det humanitære arbeidet slik at det investeres i forebygging, klimatilpasning og humanitær beredskap i større grad enn i dag. Innsatsen har som mål å sikre rettighetene til de som rammes av humanitære katastrofer, styrke beredskapen og deres evne til krisehåndtering. Arbeidet er en sentral del av norsk engasjementspolitikk, slik denne er presentert i St. meld. nr. 40 (2008-2009) Norsk humanitær politikk og gjennomføres i nært samarbeid – men også med en klar rolledeling – mellom norske myndigheter og frivillige humanitære organisasjoner. Stortingsmeldingen utdyper den norske politikken, herunder Norges innsats i konfliktområder og overfor følgene av globale klima- og miljøendringer. St. meld. nr. 9 (2007-2008) om Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer legger vekt på en helhetlig tilnærming til utviklingspolitikk for å styrke det forebyggende arbeidet og få til effektiv klimatilpasning, bl.a. ved økt støtte til lokal sårbarhetsreduksjon og styrking av lokal beredskap.

Regjeringen ser forebygging av naturkatastrofer i nært samarbeid med arbeidet for klimatilpasning. En global effektiv innsats på dette området krever en aktiv dialog mellom internasjonale, nasjonale og lokale myndigheter og sivile organisasjoner. I tillegg vil det kreve bedre koordinering mellom humanitær innsats, klimatilpasning og utviklingssamarbeid.

Norge arbeider for at strategier for tilpasning forankres i landenes egne utviklingsstrategier, basert på kunnskap om risiko og sårbarhet. Norge er pådriver for at det internasjonale samfunnet skal stille kapasitet til rådighet slik at klimahensyn tas inn i nasjonale utviklingsplaner for jordbruk, vannforvaltning og i planer for bl.a. energi, helse og utdanning.

FN-organisasjoner, Røde Kors og frivillige humanitære organisasjoner er de mest benyttede kanalene for norsk naturkatastrofebistand. Fra norsk side kanaliseres betydelige beløp til ulike beredskapstiltak i utviklingsland, og beredskapskomponenter er inkludert i mange andre tiltak. Som et ledd i å styrke det internasjonale arbeidet med å bygge kompetanse på forebygging, har regjeringen inngått en rammeavtale med Norges Røde Kors over tre år (2009-2011). Avtalen er på 34 mill. kroner pr år. Norges Røde Kors har en sentral rolle på dette feltet og arbeider aktivt med kapasitetsbygging i en rekke nasjonale foreninger gjennom det globale IFRC-nettverket. Som del av dette samarbeidet ble det holdt en internasjonal konferanse i mars 2009 med bred internasjonal deltakelse med støtte fra norske myndigheter.

Regjeringen legger i 2010 om det norske beredskapssystemet NOREPS slik at dette er tilpasset internasjonale regler for offentlige anskaffelser og det internasjonale beredskapssystemet. Samtidig flyttes nå beredskapslagre til regioner der katastrofene rammer for å være raskest mulig tilgjengelige.

Det er et mål for Norge å utvikle samarbeidet med pilotlandene Kina, Bangladesh, Vietnam og Cuba, som alle er gode på kriseberedskap og som vil kunne bidra regionalt til økt beredskap og forebygging. Arbeidet videreføres i 2011.

Norge er opptatt av å integrere kjønnsperspektivet i all bistands- og utviklingsinnsats og forutsetter at jenters og kvinners behov ivaretas på lik linje med gutters og menns i humanitære kriser.

Mål

• Bidra til å lindre nød og redde menneskeliv ved akutte naturkatastrofer

• Styrke den internasjonale beredskapen ved naturkatastrofer

• Bidra til å sette de humanitære konsekvensene av klima- og miljøendringene på den internasjonale dagsorden, bl.a. gjennom samarbeidet med FNs klimapanel om en egen spesialrapport

• Videreutvikle det bilaterale samarbeidet med Kina, Vietnam, Bangladesh og Cuba om forebygging og styrket nasjonale kriseberedskap med sikte på økt regional erfaringsutveksling og samarbeid

• Støtte globale tiltak som bidrar til å forebygge humanitære konsekvenser av naturkatastrofer, bl.a. bedre varslingssystemer og styrket nasjonal beredskap og responskapasitetøke, samt øke antallet samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner om forebygging og kriseberedskap

I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer Norges satsningsområder, brukes midlene under posten til humanitær-politiske prosseser, inkludert bl.a. ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

Rapport 2009

Norge la i 2009 vekt på et styrket samarbeid med relevante FN-organisasjoner for å sikre et mest mulig raskt, fleksibelt og robust system for akutt nødhjelp, herunder en mest mulig effektiv bruk av FNs nødhjelpsfond (CERF) - hvor Norge er en av de største bidragsyterne. Norge bidro til å lindre akutt nød etter naturkatastrofer i Indonesia, Filippinene, Burkina Faso, Senegal, Kenya, Etiopia, Eritrea, Sudan og Somalia.

Det ble besluttet å legge om det norske beredskapssystemet for humanitære kriser (NOREPS) slik at dette i større grad er tilpasset det internasjonale systemet for beredskap ved naturkatastrofer og EØS-regelverket for offentlig innkjøp. Endringene trådte i kraft 1. juli 2010.

Norsk beredskap er ytterligere styrket gjennom et utvidet samarbeid med Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap, som tar over viktige funksjoner knyttet til varsling av og respons på naturkatastrofer inkludert utsendelse av norske beredskapstyrker.

Det er gjort et betydelig arbeid for å følge opp St.meld.nr.9 (2007-2008) om norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer, bl.a. gjennom økt fokus på klimatilpasning og samarbeid med FNs klimapanel (IPCC) og Røde Kors-systemet. Norge har tatt initiativ til større oppmerksomhet rundt forebygging innenfor ulike giverfora.

Bilateralt innledet Norge et samarbeid med Kina om forebygging av humanitære kriser, blant annet gjennom kontakt mellom norske faginstanser, som Norges Geotekniske Institutt (NGI) og kinesiske fagmyndigheter, National Disaster Risk Reduction Center of China. Det er også innledet et samarbeid med Bangladesh, Vietnam og Cuba om forebygging. Målet er å videreutvikle nasjonale forebyggingsplaner og beredskapstiltak gjennom et samarbeid med norske fagmiljøer, men basert på landenes egne erfaringer, planer og behov. Det er også et mål å bidra til at disse landenes kompetanse kan komme til anvendelse i regionen gjennom utvidet sør-sør samarbeid. Det treårige samarbeidet som Norge og Vietnam inngikk i 2008 ble ført videre i 2009 og i form av direkte samarbeid mellom vietnamesiske og norske institusjoner. Forskning inngår i dette samarbeidet. Norge deltar aktivt i det internasjonale forebyggende arbeidet rettet mot naturkatastrofer. Fra norsk side er det lagt vekt på å se forebygging i nær sammenheng med bærekraftig forvaltning av naturressurser og utviklingsarbeid i bredere forstand. I tillegg til klimatilpasningstiltak støtter Norge oppbyggingen av robuste regionale, nasjonale og lokale varslings- og beredskapssystemer. Norge samarbeider med Asian Disaster Prepardness Centre i Bangkok, som spiller en ledende rolle på dette området i Asia.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 463 mill. kroner.

Post 71 Humanitær bistand, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Hovedprioriteringene for denne posten fremgår av St.meld. nr. 40 (2008-2009) Norsk humanitær politikk. Selv om humanitær innsats skiller seg grunnleggende fra øvrig politisk og bistandsmessig innsats gjennom sitt sterke fokus på assistanse til og beskyttelse av enkeltmennesker i nød, er det, også på grunn av krisenes sammensatte årsaker, viktig å se den humanitære innsatsen i sammenheng med den øvrige utenriks- og utviklingspolitikken. Regjeringen legger derfor vekt på å bidra til bedre samordning mellom humanitære og andre utenriks- og utviklingspolitiske tiltak. Å forebygge, respondere på og arbeide for gjenoppbygging av samfunn rammet av humanitære katastrofer stiller store krav til koordinering mellom ulike aktører og fagmiljøer. Det krever også et nært samarbeid med sivilt samfunn og en forståelse og engasjement i den norske opinionen. Det er en viktig begrunnelse for «den norske modellen», dvs. et tett samarbeid basert på klar rolledeling mellom norske myndigheter og de frivillige humanitære organisasjonene. En betydelig del av de norske humanitære midlene kanaliseres gjennom disse organisasjonene og deres lokale partnere.

Udemokratiske regimer og væpnede opprørsgrupper blokkerer fortsatt livreddende hjelp til millioner av sårbare medmennesker. Sammen med FN og likesinnede land vil Regjeringen at Norge skal arbeide for at sivilbefolkninger og nødstedte grupper får tilgang til hjelp. Komplekse og langvarige konflikter, som i Afghanistan, Somalia, Sudan og Den demokratiske republikken Kongo, krever omfattende og samordnet internasjonal innsats for å bistå ofrene, få slutt på konfliktene og forebygge nye lidelser. Et bredt internasjonalt humanitært engasjement med stater fra alle regioner er nødvendig for å få dette til.

FN har en sentral rolle i det internasjonale humanitære arbeidet, som normsetter, koordineringsorgan og aktør på det humanitære området. Sentrale FN-organisasjoner er FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), FNs barnefond (UNICEF) og FNs matvareprogram (WFP). FNs nødhjelpsfond (CERF) sikrer at et minimum av økonomiske ressurser alltid er tilgjengelig for FNs nødhjelpskoordinator til å igangsette og videreføre livreddende operasjoner. Av økende betydning er også de humanitære fondene på landnivå, slik man har blant annet i Sudan og i DRC, men etter hvert også får i flere andre land.

Fem år etter at FN starter prosessen med humanitær reform, kan vi konstatere at samordningen på landnivå har blitt betraktelig bedre. Den såkalte klyngetilnærmingen har etablert seg som en fast praksis. De finansielle instrumentene har også gitt FNs nødhjelpskoordinator og de humanitære koordinatorene på landnivå økt gjennomslag. Det er likevel en utfordring for FN-systemet å leve opp til intensjonene, ikke minst i større naturkatastrofer, som jordskjelvet som rammet Haiti i januar 2010. Det er også nødvendig å ha en tett oppfølging av de humanitære landfondene, som mottar betydelige finansielle bidrag fra Norge. Norge bør derfor som giverland fortsette å være en kritisk støttespiller til FN. Norge er fra juli 2010 med i ledertroikaen i givergruppen for FNs kontor for koordinering av humanitær virksomhet (OCHA) og blir fra juli 2011-juli 2012 leder av givergruppen, et verv som innebærer tett kontakt med OCHA på strategisk nivå. Gjennom NORCAP, som driftes av Flyktninghjelpen, bidrar Norge med sekondert personell for å styrke FNs evne til å respondere raskt og adekvat på humanitære kriser.

Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen, herunder Norges Røde Kors, er en sentral partner for Norge i det humanitære arbeidet. Gjennom sitt mandat for å beskytte og hjelpe mennesker i krig og konflikt, er Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) en bærebjelke i det humanitære arbeidet. Den internasjonal Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen er sentral i arbeidet for å styrke lokal og nasjonal kapasitet, samt støtte til humanitære arbeid.

I tillegg til FN-organisasjonene og Røde Kors-systemet er frivillige norske og internasjonale organisasjoner viktige kanaler for norsk humanitær bistand. Innsatsen dekker både støtte til umiddelbar nødhjelp, beskyttelse og assistanse til flyktninger og internt fordrevne i langvarige humanitære kriser og forebyggende tiltak. Prioriterte grupper er barn, kvinner og minoriteter.

Humanitær innsats er også et viktig bidrag til arbeidet med FNs tusenårsmål, i første rekke tusenårsmål én (fattigdomsreduksjon og matsikkerhet), to (utdanning), fire (barnedødelighet) og fem (mødredødelighet).

Det stilles stadig strengere krav til kvalitet og resultater i den humanitære innsatsen. Regjeringen vektlegger oppfølgingen av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon på dette området. Humanitær bistand gis ofte under tidspress, i en ustabil og uoversiktlig situasjon og til land og regioner med svake eller manglende institusjoner. Derfor står vi overfor mange risikofaktorer. Regjerningen tilstreber nulltoleranse mot korrupsjon i den humanitære bistanden. Det er nødvendig med større fokus på måloppnåelse, kvalitetskontroll og effektivitet. De som mottar norsk bistand møter i dag økte krav til resultatbasert budsjettering, oppfølging og rapportering.

Humanitær nedrustning og væpnet vold

Humanitær nedrustning vil fortsatt være et satsingsområde for regjeringen. Landminer, klaseammunisjon og illegal bruk og omsetning av håndvåpen utgjør et alvorlig humanitært problem i mange konflikt- og postkonfliktområder. FN anslår at væpnet vold dreper rundt 2000 mennesker per dag, og mange flere blir lemlestet for livet. Væpnet vold er et alvorlig humanitært og sikkerhetsmessig problem og hindrer utvikling, også utenfor krig og konflikt. Betydelig midler brukes i arbeidet på dette området, herunder rydding i felt av miner og klasevåpen, og støttet til dem som er rammet av disse våpnene. Innsatsen ses i sammenheng med tiltak under kap. 164, post 72 Utvikling og nedrustning.

Regjeringen har engasjert seg sterkt for et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon på grunn av de humanitært uakseptable konsekvensene slike våpen har. Norge stod sentralt i arbeidet med å framforhandle Konvensjonen om klaseammunisjon, som ble åpnet for undertegning i Oslo 3.-4. desember 2008. Fra norsk side vil arbeidet med å sikre bredest mulig tilslutning til konvensjonen være en prioritert oppgave, sammen med støtte til ofre for klaseammunisjon og rydding av blindgjengere i felt. Norge skal fortsatt være en pådriver i det internasjonale arbeidet for å hindre nye ofre og hjelpe allerede rammede individer og samfunn.

Etter at Minekonvensjonen ble vedtatt i 1997, har bruken av landminer nærmest opphørt, og humanitære lidelser avtatt i stort omfang. Konvensjonens andre tilsynskonferanse ble holdt i det minerammede landet Colombia i november 2009, med norsk presidentskap. Norge har presidentskapet for Minekonvensjonen fram til statspartsmøtet i slutten av 2010. En sentral oppgave er å sikre at de 156 statspartene oppfyller sine folkerettslige forpliktelser. Norge tilstreber en god balanse mellom nasjonalt eierskap i de rammede landene og internasjonalt samarbeid og assistanse.

Det finnes i dag ingen internasjonal avtale om forbud eller regulering av bruk av håndvåpen. Det pågår derimot flere relevante multilaterale prosesser, slik som FNs håndvåpenprogram, arbeidet i FN for å forhandle fram en internasjonal standard for handel med konvensjonelle våpen (Arms Trade Treaty-prosessen) og Genève-erklæringen om væpnet vold, hvor Norge sitter i kjernegruppen.

Sammenhengen mellom spredning og ukontrollert bruk av konvensjonelle våpen og mangel på utvikling er gjenstand for økt oppmerksomhet, også fra norsk side. Norge har sammen med UNDP tatt initiativ til at væpnet vold skal anerkjennes som et sentralt hinder for å nå tusenårsmålene om utvikling. Over 60 stater sluttet seg til dokumentet «Oslo Committments» på konferansen om væpnet vold som ble arrangert av Norge og UNDP i Geneve 12. mai 2010. Dette dokumentet forplikter stater til å arbeide for at innsats for å forhindre og redusere væpnet vold skal inngå i sluttdokumentet fra høynivågjennomgangen av Tusenårsmålene under FNs 65. Generalforsamling.

Kjønnssensitiv humanitær innsats

Norge er opptatt av å integrere kjønnsperspektivet i all bistands- og utviklingsinnsats og forutsetter at jenters og kvinners behov ivaretas på lik linje med gutters og menns i humanitære kriser.

• Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 slår fast at kvinner skal delta på like vilkår i beslutningsprosesser knyttet til konfliktløsning, fred og sikkerhet, og at barn og kvinner skal beskyttes mot seksualisert vold.

• Sikkerhetsrådsresolusjonene 1820 og 1888 behandler voldtekt på linje med andre våpen og metoder i krig og slår fast at seksuell vold kan være et våpen i krig og en forbrytelse mot menneskeheten. Overgrep skal straffeforfølges, men så langt er det bare et fåtall som er straffet. Det er behov for å styrke oppfølgingen av internasjonal rett på dette området samt styrket overvåking.

• Mangel på reproduktive helsetjenester rammer kvinner hardt i konfliktsituasjoner og slike tjenester må sikres som en del av bistanden.

• Kvinner må i langt større grad få innflytelse i det humanitære arbeidet. Det er et særlig satsingsområde for Norge å bidra til en mer balansert behovs- og rettighetsbasert innsats, hvor alle berørte grupper blir tatt med på råd.

• Norge krever av sine humanitære partnere at kjønnsaspektet integreres i alle norskstøttede tiltak.

Beskyttelse av sivile

Regjeringen vil fortsette å prioritere arbeidet for å sikre en bedre beskyttelse av mennesker på flukt. Dette henger nært sammen med arbeidet for å sikre politiske løsninger på ulike konflikter og må også ses i sammenheng med beskyttelsesdimensjonen av internasjonale fredsoperasjoner. Antallet internt fordrevne øker, mens antallet flyktninger som krysser landegrenser relativt sett går ned. Dette aktualiserer problemet med at internt fordrevne ikke er beskyttet av Flyktningkonvensjonen. Det er et mål for Norge å styrke beskyttelsen av internt fordrevne.

Å beskytte sivile mot vold og overgrep er en viktig del av den norske humanitære innsatsen. Krigførende parters manglende respekt for humanitærretten er foruroligende. Skillet mellom sivile og stridende utviskes. Sivilbefolkningen blir målet for væpnede grupper, statlige og ikke-statlige. Overgrep mot kvinner, barn og unge er en del av krigføringen. Norge vil fortsette å være pådriver for at humanitærretten respekteres og har blant annet startet en internasjonal prosess som, basert på erfaringer fra felt, fokuserer på hvordan internasjonal humanitærrett bør fortolkes og praktiseres i moderne konflikter for gi sivile den beskyttelse de har krav på, samt tiltak for å styrke den generelle respekten for humanitærretten blant krigførende parter og motvirke straffrihet for brudd på reglene. Målet er, gjennom en serie regionale konferanser i løpet av 2011, å oppnå enighet om konkrete anbefalinger og tiltak som kan styrke etterlevelsen av humanitærrettens regler om beskyttelse av sivile.

Barn og unge tvangsrekrutteres inn i væpnede opprørsbevegelser eller i den regulære hæren. Norge har vært en sentral aktør internasjonalt for beskyttelse av barns rettigheter i væpnet konflikt. Regjeringen vil fortsette arbeidet med gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjoner 1612 og 1882 om beskyttelse av barn i væpnet konflikt og rette søkelys på endrede konfliktmønstre og konsekvenser for barn og unge.

Land med store humanitære behov

Afghanistan

Den humanitære situasjonen i Afghanistan er fremdeles meget alvorlig. En krevende sikkerhetssituasjon, tørke, flom og begrenset humanitær tilgang er virkelighetsbildet i Afghanistan. Omtrent 276 000 er internt fordrevne og 2,8 millioner afghanere er flyktninger i regionen. Omtrent hver tredje afghaner lever med usikker matvaretilgang. Det er fremdeles behov for å synliggjøre behovet for et skille mellom aktivitetene til militære styrker, utviklingsaktører og humanitære organisasjoner.

Norge vil fortsette å bidra til at FN/OCHA har en tydelig koordinerende rolle på det humanitære området. Samtidig er det viktig å bygge kapasitet hos afghanske organisasjoner og styrke afghanske myndigheters evne til forebygging og responskapasitet på det humanitære feltet.

• Flyktninger. Hjelpe flyktninger, både internt i Afghanistan og i nabolandene. Disse er spesielt utsatt og sårbare.

• Humanitær helseinnsats og førstehjelp. Styrking av lokal førstehjelpsinnsats gjennom å utdanne frivillige førstehjelpere og medisinsk/ortopedisk assistanse til mine- og våpenskadde.

• Beskyttelse av sivile. Beskyttelse av sivile i områder med væpnet konflikt gjennom å styrke respekten for internasjonal humanitærrett og bidra til bedre humanitær tilgang.

• Humanitær nedrustning. Bidra til minerydding og støtte overlevende som har blitt skadet av eksplosiver.

Kvinners rettigheter, barn og unges spesielle behov vil gjennomgående bli lagt til grunn for Norges humanitære innsats i Afghanistan. Videre styrkes innsatsen for å samordne den humanitære innsatsen med den langsiktige bistanden gjennom et spesielt fokus på tidlig gjenoppbygging. Norge vil blant annet støtte et nødhjelpsfond (Emergency Relief Fund) administrert av OCHA som skal kunne svare på nye eller forverrede humanitære kriser i Afghanistan.

Burma

Det er fortsatt betydelige humanitære behov i Burma. Tilgangen til store deler av landet er mangelfull. Til tross for dette er det mulig å jobbe innenfra Burma i betydelig omfang. Det er uklart om det planlagte valget vil få konsekvenser for den humanitære tilgangen. Bidrag til lokal kapasitetsbygging er en prioritert del av innsatsen.

Pakistan

Den humanitære situasjonen i nordvest-Pakistan var fremdeles alvorlig sommeren 2010. Selv om de største kamphandlingene var avsluttet på sensommeren 2009 var over en million pakistanere internt fordrevet. Hovedfokuset i den militære kampanjen er flyttet til FATA regionen. Dette skaper nye fordrevne grupper. Humanitær tilgang er en utfordring som har blitt forsterket av angrep på humanitære aktører i Pakistan. De som returnerer til sine hjemsteder, finner ofte hus og hjem lagt i grus. Dette legger et stort press på områdene langs grensen mot Afghanistan, hvor om lag 1,7 millioner afghanske flyktninger allerede befinner seg. Norge vil følge situasjonen i Pakistan nøye også i 2011.

Sommeren 2010 opplevde man den verste flomkatastrofen i Pakistan på 80 år. Flommen har rammet store deler av landet. Områdene i Nordvest hvor den militære kampanjen sto på i 2009 er av de hardest rammede. De folkerike og mer velstående provinsene Punjab og Sindh er også hardt rammet. Millioner av mennesker er berørt av flommen. Hus og infrastruktur er ødelagt og store deler av avlinger og folks livsgrunnlag er vasket bort. Gjenoppbyggingskostnadene vil være enorme og behovet for humanitær og langsiktig bistand vil være stort i årene som kommer.

Det palestinske området

Palestinere i Det palestinske området fortsetter å oppleve hva OCHA beskriver som en verdighetskrise; forverrede boforhold, vedvarende frarøvelse av grunnleggende menneskerettigheter og avhengighet av internasjonal bistand. Nesten 40 pst. av det palestinske folk opplever matvareusikkerhet. 90 pst. av vanntilførsel til Gazas befolkning er etter WHO-standarder uforsvarlig som drikkevann. På Vestbredden har ca. 10 pst. av befolkningen ikke vanntilførsel. Vesentlige ettervirkninger av militæroperasjoner og den generelle vanskelige situasjon i Gaza har forsårsaket betydelig behov for psyko-sosial støtte.

Israels «Cast lead» operasjon i Gaza som endte i januar 2009 etterlot flere tusen mennesker hjemløse. Israelske restriksjoner hva gjelder bevegelse av mennesker og materialer inn og ut av Gaza fortsetter å hindre økonomisk utvikling. På Vestbredden er det noe større grad av bevegelsesfrihet men restriksjoner er likevel til stort hinder for palestinere i deres daglige virke og hindrer pasienters tilgang til medisinsk personell og helsefasiliteter, spesielt sykehus i Øst-Jerusalem. Befolkningen i Gaza, Øst-Jerusalem og Vest-bredden, inkludert personer som bor i områder nær israelske bosettinger og muren, er identifisert som prioriterte grupper med særskilt behov for humanitær assistanse og beskyttelse. Norge viderefører støtten til FN (inkludert økt støtte til UNRWA Gaza), ICRC og til norske humanitære organisasjoner som har tilstedeværelse og komparative fortrinn i Det palestinske området. Norge bidrar også gjennom utsendt personell og finansiell støtte til Temporary International Presence in Hebron (TIPH).

Sudan

Sudan har gjennom flere år vært den største humanitære operasjonen koordinert av FN. Norge er en viktig bidragsyter der vel 40% av midlene går til det humanitære landfondet for Sudan (CHF) og det øvrige til ulike programmer gjennom fem NGOer, Røde-Kors bevegelsen og FN. Konflikten i Darfur og situasjonen etter borgerkrigen mellom nord og sør gjør at Sudan fremdeles har verdens største populasjon av internt fordrevne. Etter fredsavtalen i 2005 vendte vel to millioner flyktninger tilbake til Sør-Sudan, men til områder med svært begrensede ressurser. Situasjonen i sør er ytterligere forverret av tørken med matvarehjelp til 4.3 millioner mennesker – halvparten av befolkningen i sør. Kombinasjonen av ressursmangel og økt konfliktnivå har ført til nye grupper internt fordrevne der hovedandelen er kvinner og barn. Utviklingen gir grunn til bekymring. Ytterligere destabilisering kan sette hele fredsprosessen i fare og føre til ytterligere humanitære behov. Norge planlegger derfor med en humanitær beredskap for å kunne respondere dersom den humanitære krisen i sør fortsetter i 2011. I tillegg videreføres tiltak innen minerydding, helsetilbud, juridisk bistand og øvrig assistanse for hjemvendte flyktninger og øvrige sårbare grupper. Situasjonen i Darfur er labil og det har vært kamphandlinger mellom myndighetene og opprørsstyrkene i enkelte områder. Over to millioner internflyktninger befinner seg fremdeles i leirer. De humanitære behovene i Darfur er store, det samme er behovet for beskyttelse mot overgrep. I enkelte områder er det mulig for å starte tidlig gjenoppbyggingstiltak, men hovedtrekket er likevel at sikkerhetssituasjonen setter begrensninger for langsiktig bistand.

Somalia

Den humanitære situasjonen er prekær på grunn av de vedvarende konfliktene i landet, samt utbredt tørke. Norges bistand konsentreres i all hovedsak til Sør- og Sentral-Somalia. Noe humanitær støtte går også til Puntland og Somaliland. Norge vil også følge situasjonen for somaliske flyktninger i Kenya. Hovedsatsingen er innen vann og sanitær, husly, matvare/matsikkerhet, helse og utdanning. Støtten kanaliseres gjennom FN, norske og internasjonale organisasjoner og ICRC. Koordineringsvilje og tilstedeværelse i felt tillegges vekt ved tildelinger. Norge skal være en synlig og tydelig forsvarer av behovet for å sikre at humanitære organisasjoner får full tilgang i Somalia, noe som har vært et stort problem grunnet fare for væpnede overfall og plyndring.

Den demokratiske republikken Kongo

Overgrepene mot sivilbefolkningen fra væpnede grupper og regjeringshæren fortsetter og fører mange mennesker på flukt, særlig i Øst-Kongo. De fleste er internt fordrevne innenfor Kongos grenser, men noen har også søkt tilflukt i nabolandene. Spenningen er spesielt stor i Nord- og Sør-Kivu og Orientale-provinsen. Det er stor mangel på mat, helsetjenester og rent vann. Særlig alvorlig er utbredelsen av seksualisert vold mot kvinner og rekrutteringen av barnesoldater. Manglende rettssikkerhet er en viktig grunn til at overgrepene kan fortsette. De nord-østlige Uéléprovinsene har opplevd humanitær krise og økt flyktningestrøm på grunn av Lords Resistance Armys herjinger.

Mål og forventete resultater

Regjeringens mål for den humanitære bistanden fremgår av St. meld. 40 (2008-2009) Norsk humanitær politikk.

Norge skal være blant de ledende politiske og finansielle partnerne i den humanitære innsatsen og bidra til at det internasjonale samfunnet står best mulig rustet til å møte framtidens utfordringer. Vårt hovedfokus er rask, fleksibel og effektiv respons for å kunne møte skiftende humanitære behov, både i akutte og langvarige kriser.

For 2011 foreslås det at Norge skal bidra til å:

• Gi mennesker i nød beskyttelse og assistanse ved hjelp av FN, Røde Kors-bevegelsen og frivillige organisasjoner, basert på prinsippene om humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet

• Yte humanitær bistand basert på menneskers grunnleggende rettigheter og akutte behov. Særlig sårbare grupper, slik som flyktninger og internt fordrevne vil ha høy prioritet. Norge vil støtte opp om tiltak for å styrke kvaliteten på gode behovsanalyser, koordinert bistand og humanitære appeller, i tråd med FNs humanitære reform

• Sikre solid finansiering av den humanitære innsatsen gjennom store uøremerkede bidrag til FNs humanitære organisasjoner og fond, fortrinnsvis tidlig på budsjettåret, og gjennom en god og effektiv forvaltning av humanitære tilskudd til Røde Kors og de frivillige humanitære organisasjonene.

• Øke fokus på behovet for beskyttelse av sivile, gjennom forsvar for det humanitære rom, gjennom respekt for gjeldende retningslinjer for humanitær-militært samvirke, og ved at FNs fredsbevarende operasjoner settes i stand til å håndheve mandatene til å beskytte sivile i konfliktsituasjoner.

• Ruste det internasjonale samfunnet til å møte fremtidens globale humanitære utfordringer gjennom et norsk ledelsesengasjement i giverlandsgruppen for OCHA, utvidelse av gruppen land og aktører på det humanitære området, økt satsing på forskning og større fokus på nye humanitære utfordringer. Særlig viktig vil det være å forberede seg på konsekvensene av endringer i det globale klimaet.

• Fremme humanitær nedrustning på den internasjonale agendaen for å bedre den humanitære situasjonen i rammede land og for å styrke internasjonal humanitærrett innenfor relevante områder.

• Delta aktivt i internasjonale prosesser om væpnet vold og håndvåpen, basert på at det er realitetene i felt som gir retning for norsk innsats.

• Støtte rammede land så de i samsvar med nasjonale planer kan bekjempe og redusere væpnet vold og overholde sine konvensjonsforpliktelser i henhold til Minekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon.

I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer Norges satsningsområder, brukes midlene under posten humanitær-politiske prosseser, inkludert bl.a. ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

Rapport 2009

Norsk humanitær bistand har bidratt til å redde liv og lindre nød i mange naturkatastrofer og konflikter i 2009. Norge verken kan eller bør gå like sterkt inn i alle kriser. Hovedkriterium for valg av innsatsområder har vært større akutte kriser, og områder der Norge i lengre tid har hatt et humanitært engasjement, bl.a., Sudan, Somalia, Det palestinske området, DRC, Sri Lanka, Colombia og Afghanistan.

Norges Røde Kors var i 2009 største mottaker blant de norske frivillige organisasjonene med 344 mill. kroner over denne bevilgningen (16 pst.). Dette inkluderer den omfattende støtten til det internasjonale Røde Kors-systemet, som kanaliseres gjennom Norges Røde Kors.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) mottok ca 400 mill. kroner fra Norge i 2009. Av dette var kjernebidraget 290 mill. kroner, dekket over kap.170, post 74 (240 mill. kroner) og kap 163, post 71 (50 mill. kroner).

FNs nødhjelpsfond, CERF, mottok 300 mill. kroner. Det gjorde Norge til fondets femte største giver i 2009. En tredjedel av fondet er øremerket underfinansierte kriser. For Norge er bidrag til CERF den viktigste kanalen for finansiering av såkalt «glemte» kriser.

Humanitære reformtiltak

Det har siden 2005 vært gjort betydelige fremskritt i å effektivisere og reformere FNs evne til forebygging og respons. Resultatet er en styrking av FNs kontor for samordning av humanitær innsats (OCHA), etablering av FNs nødhjelpsfond (CERF) og humanitære landfond, etablering av sektoransvarlige arbeidslag («clusters») hvor nasjonale myndigheter, FNs organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner samordner sin innsats, samt utvikling av et bedre og mer likeverdig partnerskap mellom FN og frivillige organisasjoner. Målet er å gjøre internasjonalt humanitært arbeid raskere, mer forutsigbart og effektivt. Humanitær reform har blitt en integrert del av måten den humanitære innsatsen drives på, men det er fortsatt behov for økt konsolidering, samt styrking av FNs koordinerende evne i årene som kommer.

Beskytte humanitære grunnprinsipper og det humanitære rom

Beskyttelse av humanitære grunnprinsipper og tilgang for humanitære organisasjoner har vært et høyt profilert tema i norske innlegg i internasjonale organisasjoner, ikke minst FN og Røde Kors bevegelsen. Spesielt viktig har det vært å sikre at FN i fredsoperasjoner har mandat, kapasitet og kompetanse til sikre beskyttelse av sivile. Gjennomgående er operasjonene i dag en del av en bredere fredsbyggende innsats. Derfor må de være flerdimensjonale med innsats på et bredt område. Dette forutsetter en helhetlig og integrert tilnærming med krav til samarbeid og koordinering mellom alle aktører i felt. Det flerdimensjonale innebærer at de sivile komponentene i operasjonene blir stadig viktigere. Norge har i økende grad bidratt til å støtte FNs fredsoperasjoner på sivil side, bl.a. gjennom deltakelse med politi og menneskerettighetsovervåkere, og støtte til kapasitetsbygging, særlig i afrikanske land. Den humanitære innsatsen forutsetter at de humanitære organisasjonene oppfattes som nøytrale og uavhengige. Det krever en klar og tydelig rolledeling mellom ulike innsatser; humanitært, utviklingspolitisk og militært. FNs retningslinjer på området er styrende for norsk engasjement i integrerte operasjoner. Norge har advart mot tendenser til sammenblanding av sivile og militære roller i integrerte operasjoner, noe som erfaringsmessig kan bidra til å true de humanitære organisasjonenes legitimitet og tilgang til sårbare grupper. Det har også vært viktig å finne en god balanse mellom de humanitære aktørenes sikkerhet på den ene siden og behovet for tilstedeværelse på den annen side.

Norge hadde i 2009 formannskapet i givergruppen for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC).

Kjønnstilpasset humanitær innsats

Som giver krever Utenriksdepartementet at alle prosjekter som støttes skal integrere kjønnsperspektivet i planlegging, gjennomføring og rapportering. Det ble i 2009 tatt initiativ til en gjennomgang av norske organisasjoners kjønnsperspektiv i humanitær innsats. . Støtte ble gitt til målrettede tiltak for å styrke kjønnsperspektivet i organisasjonene. Norge er pådriver for å styrke kjønnsperspektivet også innen FN-ledet humanitær innsats, bl.a. gjennom støtte til styrkebrønnen GenCap som sender eksperter på kvinners rettigheter og likestilling til forskjellige FN-organisasjoner i humanitære situasjoner.

Norge har som del av oppfølgingen av Sikkerhetsrådsresolusjon 1820 (2008) og 1888 (2009) støttet «UN Action against sexual violence in conflict», både det globale fondet og deres innsats i DR Kongo. En egen likestillingsrådgiver har bidratt til utarbeidelse av en helhetlig strategi for bekjempelse av seksualisert vold i Øst-Kongo som både FN og myndighetene har sluttet seg til. Arbeidet med å bekjempe den utbredte seksuelle volden mot jenter og kvinner i de østlige delene av DR Kongo ble også prioritert gjennom støtte til medisinsk og psykososial behandling av de overlevende samt vekt på rehabilitering.

Humanitær nedrustning og væpnet vold

Norge tok i 2006 initiativet til å starte en internasjonal prosess for et forbud mot klaseammunisjon. Prosessen ledet i 2008 fram til Konvensjonen om klaseammunisjon. Innsatsen i 2009 ble konsentrert om å sikre rask ikrafttredelse. For å fremme universalisering og effektiv implementering av konvensjonen deltok Norge aktivt på og bidro med støtte til globale og regionale konferanser i løpet av året. Ved utgangen av 2009 hadde 104 stater undertegnet konvensjonen, og 26 av disse hadde også ratifisert den. Norge ledet Minekonvensjonens andre tilsynskonferanse i 2009. Det norske presidentskapet fokuserte på konvensjonens humanitære målsettinger, inkludert bistand til ofre og overlevende.

Minekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon viser hva vi oppnår når feltkunnskap og normutvikling arbeider sammen. Tilskuddsmidler har blitt brukt strategisk for å sikre en gjensidig forsterkning. Dette gjelder også arbeidet med reduksjon og forebygging av væpnet vold. Væpnet vold – forstått som bruk eller trussel om bruk av våpen – er en voksende global utfordring som truer grunnleggende menneskerettigheter, liv og helse. Det ble slått fast i en rapport fra FNs Generalsekretær i 2009 at væpnet vold er et av de mest alvorlige hindre for å nå Tusenårsmålene om utvikling.

Sentrale geografiske områder

Afghanistan

Norge ga betydelige politiske og økonomiske bidrag til humanitær koordinering, flyktninger, helse, mine/klaserydding og menneskerettigheter i 2009. Den humanitære krisen i Afghanistan ble forverret i 2009. Den norske støtten på 120 mill. kroner når frem til nødlidende der våre partnere har tilgang og gir beskyttelse til sivile i en intensivert konflikt. I 2009 var følgende utviklingstrekk:

• Kamphandlingene førte til at sivile tap økte med 14 pst. i 2009 til 24123. I 60 pst. av landet ble den humanitære tilgangen redusert til et minimum på grunn av sikkerhetssituasjonen

• Norsk støtte var fokusert innen sektorer og på aktører som på tross av mindre humanitært rom når frem med hjelpen der de jobber (Røde Kors)

• FNs humanitære appell har vært et viktig styringsdokument

• Den humanitære porteføljen ble konsolidert og effektivisert i tråd med St.meld. nr. 40. Norsk humanitær politikk. Hovedsatsingene var: flyktninger, humanitær nedrustning, forebyggende helse og MR

Afghanistan er i en kompleks og vedvarende humanitær krise. Befolkningen er rammet av tørke, flom og jordskjelv samtidig som den væpnede konflikten intensiveres og utvides geografisk. Hjelpearbeider har blitt offer for drap og angrep, noe som har gjort den humanitære innsatsen mer krevende og umulig i deler av landet.

Humanitærpolitisk har man prioritert støtte til; flyktninger/internt fordrevne, humanitær nedrustning, forebyggende helse (lokal nødhjelpsrespons gjennom Røde Kors) og menneskerettigheter. Det har vært nedlagt betydelig arbeid for å fremme norsk politikk om sivilt-militært skille både nasjonalt og internasjonalt. I 2009 ble det utbetalt 120 mill. kroner i humanitær bistand. Dette gjør Norge til det 5. største humanitære giverlandet i Afghanistan. Støtten er vesentlig lavere enn i 2008 på grunn av omleggingen fra humanitær til mer langsiktig bistand. Målet har vært å effektivisere bistanden gjennom færre og mer strategiske bidrag/prosjekter i tråd med St.meld. nr. 40 Norsk humanitær politikk.

Burma

Den humanitære tilgangen i deltaet er blitt betydelig bedre. Trepartssamarbeidet mellom myndighetene, ASEAN og FN, som ble etablert etter syklonen Nargis, bidro til å skape et humanitært rom. Organisasjoner har fått anledning til å etablere seg med utgangspunkt i Deltaet.

Pakistan

Norge gav en støtte på 148 mill. kroner til nødhjelpsrespons for de internt fordrevne i Khyber Pakthunkhwa, en folkeforflytning som på det meste omfattet 3 millioner mennesker. Støtten gikk hovedsaklig via FNs humanitære responsplan. Tiltakene var rettet inn mot helse, vann og sanitær, utdanning, koordinering, leirdrift og beskyttelse av sivile gjennom ICRC. Innsatsen avverget en større humanitær katastrofe og ble i løpet av året dreid inn mot tidlig gjenoppbygging av ødelagte lokal samfunn. Norge var en av de største giverne.

Irak

Den humanitære situasjonen i Irak er i en overgangsfase. Tendensen er at sikkerhetssituasjonen over de siste år har forbedret seg. Selv om det er en positiv trend forble situasjonen ustabil. Det var fremdeles angrep på minoritetsgrupper som drev mennesker på flukt og det var mangel på tilgang til husly, vann, utdannelse og helsetjenester som fremdeles krevet en humanitær respons. Norge kanaliserte primært sin støtte til ICRC, FN og noen få norske frivillige organisasjoner. Grunnet den overgangsfasen Irak befinner seg i forventes det en reduksjon i norsk humanitær støtte i 2011.

Den demokratiske republikken Kongo

I løpet av 2009 var det pågående militæroperasjoner i Øst-Kongo som førte til store folkeforflytninger. Om lag to millioner var fremdeles internt fordrevne ved utgangen av året. Samtidig ble noen områder mer stabile og en million tidligere fordrevne returnerte. I tillegg til å fremme den FN koordinerte nødhjelpsinnsatsen støttet Norge flere organisasjoner som jobber med internt fordrevne, reintegrering av barnesoldater og tiltak mot seksualisert vold.

Sudan

I 2009 var Sudan det største mottakerlandet for norske humanitære støtte. Det ble utbetalt 205 mill. kroner under denne posten til fond og programmer gjennom FN, landfondet (CHF), NGO-er og Røde Kors bevegelsen. Grunnet tørken måtte den humanitære støtten økes til Sør-Sudan og tilsvarende reduseres i nord/Darfur. Matusikkerheten i sør ble stadig forverret og ved slutten av året rapporterte WFP at halvparten av befolkningen var helt/delvis avhengig av matvareutlevering. Voldsepisodene i sør var også den verste siden undertegning av fredsavtalen i 2005. Lokale konflikter resulterte i drap på over 2500 sivile og ytterligere 300 000 drevet på flukt. I Darfur var det en nedgang i antall kamphandlinger mellom myndighetene og opprørsstyrkene. Likevel skaper den økende lovløsheten problemer for befolkningen og er det største hindret for utvikling. Tilgang for humanitære hjelpearbeidere har blitt stadig vanskeligere. Ran og kidnapping av flere hjelpearbeidere førte til redusert bistand til rurale områder. I mars 2009 utviste myndighetenes 13 internasjonale og 3 nasjonale humanitære organisasjoner fra nord/Darfur som førte til at flere programmer måtte innstilles. En del ble kompensert ved økning i programstøtte gjennom FN og myndighetene, men omfanget og kvaliteten på flere programmet ble merkbart redusert. Særlig gikk det ut over beskyttelse av sivile og fremme av menneskerettigheter. Begrenset tilgang har også redusert muligheten til å overvåke omfang av overgrep mot sivilbefolkningen. Den internasjonale strafferettsdomstolen (ICC) fastslo i sitt innlegg til Sikkerhetsrådet 4 desember 2009 at overgrep inkludert voldtekt og bombing av landsbygder med sivilbefolkning fremdeles pågår i Darfur.

Det palestinske området

Norge bidro til å gi livsnødvendig nødhjelp til palestinske flyktninger gjennom UNRWA. Den norske humanitære bistanden ble kanalisert gjennom FN-systemet, ICRC og norske humanitære organisasjoner. Fra norsk side ble det prioritert å styrke de palestinske helseinstitusjonene, herunder det palestinske kreftsykehuset i Øst-Jerusalem, jordmortjenester på Vestbredden og medisinsk nødhjelp til sykehus i Gaza. ICRCs viktige innsats ble også prioritert.

Afrikas Horn

Afrikas horn var i 2009 preget av tørke og dårlig matsikkerhet. Norge bidro gjennom FN og norske organisasjoner til å avhjelpe sult i Kenya, Ethiopia, Eritrea og Somalia. I Somalia ble situasjonen forverret ved borgerkrigsliknende tilstander og angrep på og plyndring av humanitære operasjoner. Det er nå svært utrygt og vanskelig å drive humanitær bistand i Somalia.

Sri Lanka

I 2009 gikk krigen på Sri Lanka inn i sluttfasen, med store sivile tap som resultat og en dramatisk humanitær situasjon med nesten 300.000 internt fordrevne. Den humanitære nødhjelpen ble derfor trappet kraftig opp i 2009. Motstand fra regjeringen skapte store problemer med tilgang til de internt fordrevne.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 2 115,6 mill. kroner.

Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I en rekke land krenkes menneskerettighetene uten at dette får noen form for konsekvenser eller oppfølgning – hverken overfor de ansvarlige eller overfor ofrene. Det er bred enighet om at arbeidet ble satt tilbake som en konsekvens av at kampen mot terror delvis ble ført uten respekt for etablerte normer. Også finanskrisen har bidratt negativt ved å svekke grunnlaget for utvikling, fattigdomsbekjempelse og styrking av landenes styresett. Samtidig er fattige menneskers sårbarhet ofte økt som et resultat av den vanskelige økonomiske situasjonen. Dette er forhold som reduserer statenes evne til å oppfylle sine menneskerettighetsforpliktelser. Samtidig har land og regioner med store menneskerettighetsutfordringer økt sin innflytelse og bidratt til å skape nye utfordringer for det normative klima i FN.

Det sammensatte bildet forsterker behovet for å se innsatsen for menneskerettighetene i nær sammenheng med den øvrige utenriks- og utviklingspolitikken, som fremhevet både i St.meld. nr. 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og muligheter og i St.meld. nr. 13 Klima, konflikt og kapital og under Stortingets behandling av disse.

Det er et viktig folkerettslig, etisk og humanitært anliggende å arbeide for at menneskerettighetene etterleves. Samtidig er arbeid for menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper et bidrag til en stabil internasjonal rettsorden. De senere år er rammeverket utvidet blant annet med internasjonale konvensjoner for beskyttelse av mennesker med nedsatt funksjonsevne, mot tvungne forsvinninger og konvensjoner som styrker beskyttelsen av de rettighetene som tidligere er etablert. Utviklingen på det normative plan uttrykker en generell anerkjennelse av prinsippene om at individet er bærer av rettigheter – og at legitim statlig maktutøvelse hviler på respekt for disse rettighetene.

Norge er medlem i FNs menneskerettighetsråd i perioden 2009-2012 og Vestgruppens medlem av Rådets byrå i 2010 og første halvdel av 2011. Å bevare og styrke det internasjonale systemet for beskyttelse av menneskerettighetene, inkludert Rådet, vil fortsatt være et sentralt mål for Norge i medlemskapsperioden. Norges lederskap i arbeidet med beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere og næringslivets menneskerettighetsansvar videreføres og arbeidet med ytringsfrihet, likestilling og urfolk vil fortsatt bli prioritert. Rådets gjennomgang av menneskerettighetssituasjonen i alle land, landhøringene eller Universal Periodic Review, har vist seg å bli et viktig verktøy og Norge skal fortsatt være en aktiv deltaker under høringene i Geneve og bruke anbefalingene som ledd i arbeidet med å fremme menneskerettighetene overfor enkeltland. Medlemskapet bidrar til å synliggjøre Norges menneskerettighetsprofil både nasjonalt og internasjonalt og vil også bidra til å øke forventningene om en aktiv menneskerettighetspolitikk.

Vår innsats har som siktemål å bidra til å lukke gapet mellom normene og virkeligheten. Tiltakene som skal dekkes over posten, skal derfor rettes mot å styrke gjennomføringen av menneskerettighetsbeskyttelsen på utvalgte områder. De prioriterte områdene for denne innsatsen vil først og fremst være menneskerettighetsforkjempere, ytringsfrihet, urfolks situasjon, ikke-diskriminering, likestilling, barns rettigheter, arbeid mot straffefrihet, tortur, dødsstraff og arbeidet for å følge opp menneskerettighetsdialogene Norge har med Kina, Indonesia og Vietnam. Deler av norsk innsats knyttet til styrking av demokratisk utvikling og til næringslivets forhold til menneskerettighetene dekkes også over denne posten.

Menneskerettighetsforkjempere arbeider for å styrke beskyttelsen og realiseringen av menneskerettighetene og er sentrale i arbeidet med å dokumentere, informere om og påpeke brudd på statenes plikt til å fremme og respektere disse rettighetene. Menneskerettighetsforkjempere kan bla være advokater, journalister, forfattere, demokratiaktivister, fagforeningsledere, lærere eller forkjempere for lesbiske og homofiles rettigheter, forkjempere for religionsfrihet og religiøse minoriteters rettigheter. Deres innsats setter dem ofte i en utsatt situasjon og Norge har i lengre tid vært engasjert i tiltak for å støtte og verne menneskerettighetsforkjemperne. Menneskerettighetsforkjempere representerer ofte lokale krefter som arbeider for endringer innenfor sitt nærmiljø og de representerer helt nødvendige stemmer i et levende og stabilt demokrati. De bidrar til å styrke lokal deltakelse og øke inkluderingen av sårbare og marginaliserte grupper. Støtte til lokale frivillige organisasjoner og sivilt samfunn er derfor en effektiv måte å fremme menneskerettighetsarbeidet på.

Norge lanserte i 2008 et ytringsfrihetsinitiativ for å styrke ytringsfrihet og uavhengige medier. Arbeidet videreføres ved å styrke mediene rettslig og faglig, ved å bidra til tilgjengelighet og samtidig styrke profesjonalitet, eierskap og lover som fremmer ytringsfrihet. Innsats for å styrke sikkerhet for journalister med spesielt søkelys på medier i konfliktområder og truede/svake demokratier prioriteres. Dialog med land med stor muslimsk befolkning og samarbeidsprosjekter i etterkant av Den globale intermediedialogen og karikaturstriden videreføres. Sentrale norske og internasjonale ytringsfrihets- og medieorganisasjoner er samarbeidspartnere.

I en rekke land utsettes lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) for kriminalisering og diskriminering, trakassering og voldelige overgrep. Arbeidet med LHBT er prioritert i regjeringens Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet (2007 – 2009). Hovedformålet med arbeidet på dette feltet er å bidra til at stater avkriminaliserer homofil praksis og treffer tiltak for å bekjempe vold og diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. I tråd med Norges innsats for menneskerettighetsforkjempere anerkjenner vi også LHBT-aktivister som arbeider mot diskriminering og for sine rettigheter som menneskerettighetsforkjempere.

FNs Barnekonvensjon og dens prinsipper om barnets beste, ikke-diskriminering, overlevelse og utvikling samt deltakelse vil være førende for Norges rolle multilateralt og på landnivå. Det vil bli lagt særlig vekt på en helhetlig tilnærming i arbeidet med oppfølging av FN studien om vold mot barn og arbeidet med barn i væpnet konflikt. Norge vil være en sentral bidragsyter til FNs Spesialrapportør for vold mot barn.

Norge arbeider aktivt mot dødsstraff og tar opp spørsmålet bilateralt med en rekke land. I årets Generalforsamling i FN inngår Norge i en kjernegruppe i dette arbeidet. Innsatsen mot dødsstraff vil videreføres. Norge har også gjennom flere år vært bidragsyter til det internasjonale arbeidet mot tortur, både på forebyggingssiden og i forhold til rehabilitering og traumebehandling. De siste års tilbakeslag på dette feltet øker behovet for å styrke innsatsen. Videre har Norge de senere år styrket sin innsats mot straffefrihet og for å øke staters evne til å håndtere folkemord og andre former for grove og systematiske overgrep. Arbeidet skal bidra til å styrke rettsstatsinstitusjoner, sikre anerkjennelse for ofrenes erfaringer og legge grunnlag for økt ansvarlighet fra myndighetenes side.

Menneskerettighetsdialogene med Kina, Indonesia og Vietnam er et viktig ledd i Norges menneskerettighetsarbeid. En viktig målsetting med MR-dialogene er å bidra til å styrke gjennomføringen av det internasjonale rammeverket for menneskerettighetene som landene har forpliktet seg til. Samarbeid mellom norske eksperter, myndighetspersoner og representanter for sivilt samfunn og deres motparter i dialoglandene står sentralt i dette arbeidet. Arbeidet med dialogene og samarbeidsprosjekter mellom norske organisasjoner/institusjoner og organisasjoner/institusjoner i dialoglandene vil bli videreført.

Utviklingssamarbeidet skal rettes slik at det bidrar til å styrke samarbeidslandenes evne til å gjennomføre sine menneskerettighetsforpliktelser. For å bidra til en vektlegging av menneskerettighetene i dette arbeidet, vil enkelte målrettede tiltak for å styrke arbeidet på landnivå bli støttet over denne delen av budsjettet.

Internasjonalt arbeid vedrørende næringslivets samfunnsansvar med vekt på deres ansvar for å respektere menneskerettighetene, vil bli støttet også i 2011. Norge leder forhandlingene i FNs Menneskerettighetsråd om resolusjonen for mandatet for FNs spesialrepresentant for næringslivet og menneskerettigheter. Ny resolusjon skal vedtas i juni 2011 da Rådet skal behandle spesialrepresentants rapport og mandatet skal fornyes.

Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er et initiativ som tar sikte på å fremme åpenhet om inntektsstrømmene fra petroleums- og gruveindustriene. Norges er vertskap for EITIs sekretariat. Støtte til EITI-sekretariatet prioriteres. Også arbeidet knyttet til Voluntary Principles on Security and Human Rights vil bli videreført. Dette er et frivillig initiativ der stater, utvinningsselskaper og frivillige organisasjoner sammen arbeider for at sikkerhetsvakter respekterer menneskerettighetene.

Norge var i 2009 den fjerde største frivillige giver til FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR). Store deler av støtten ble gitt i form av et ikke-øremerket kjernebidrag. I en tid der fokuset på landsituasjoner i stadig økende grad gjøres til gjenstand for politisering, vil Høykommissærens innsats i utsatte land være av stadig større betydning. Både Høykommissærens rolle som sekretariat for konvensjonsorganene og Spesialrapportørene og arbeidet gjennom egne landkontor og gjennom faglig støtte til andre deler av FN-apparatet, anses som svært viktige bidrag til det internasjonale arbeidet for å sikre at menneskerettighetene gjennomføres på lokalt og nasjonalt plan. Den norske støtten til Høykommissæren vil derfor videreføres. Som del av denne foreslås den direkte støtten til tre av FNs spesialrapportører for hhv. menneskerettighetsforsvarere, MR og terrorisme og næringslivets menneskerettighetsansvar videreført.

En avsetning for utvalgte ambassaders arbeid med menneskerettighetene ble innført som en prøveordning i 2008. Hensikten er å styrke ambassadenes arbeid på feltet og gi dem en bredere plattform for kontakt og samarbeid med lokale menneskerettighetsorganisasjoner. Ordningen vil bli videreført og vurdert utvidet til å omfatte flere ambassader.

Arbeidet for menneskerettigheter er nært knyttet til tiltak for å fremme demokratisk styresett. I den norske innsatsen for demokratibygging og demokratifremme er det interstatlige instituttet International IDEA en viktig samarbeidspartner. Norge bidrar både med kjernebidrag og støtte til tiltak på felter som konstitusjonsutvikling, kvinnelig deltakelse i beslutningsprosesser og kompetanseutvikling i en rekke land. Samarbeidet med Indonesia om finansiering og kunnskapsstøtte til det nyetablerte Institute of Peace and Democracy på Bali er et initiativ som vil kunne få relevans for demokratiutvikling i Sørøst Asia.

I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer Norges satsningsområder, brukes midlene under posten bl.a. til ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Støtte til tiltak for menneskerettighetene gis ofte til mindre, lokale aktører som arbeider i land og regioner med svake eller manglende institusjoner. Det legges et stort arbeid ned i å finne solide og stabile samarbeidsorganisasjoner. Samtidig arbeider aktørene ofte i konfliktsituasjoner og land preget av straffefrihet – under sterkt press og uten beskyttelse fra lokale eller sentrale myndigheter. Derfor står vi overfor mange risikofaktorer. Regjeringen vil ha større fokus på måloppnåelse, kvalitetskontroll og effektivitet. Tilskuddsmottakere av norsk bistand vil møte økende krav til resultatbasert budsjettering og rapportering.

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til å:

• Støtte arbeidet til FNs høykommissær for menneskerettigheter.

• Videreføre og styrke innsatsen for menneskerettighetsforkjempere, herunder MR-aktivister, advokater journalister og redaktører.

• Videreføre arbeidet for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og frie medier.

• Videreføre arbeidet for rettsstatsprinsipper, mot straffrihet og tortur, og for bekjempelse av dødsstraff.

• Videreføre og styrke arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling og mot diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet, religion eller livssyn eller nedsatt funksjonsevne.

• Videreføre og styrke innsatsen for barn og unges rettigheter.

• Videreføre arbeidet for beskyttelse av menneskerettighetene i land i overgangsfaser, i forbindelse med fredsprosesser og i postkonflikt (overgangsrettferdighet).

• Videreføre arbeidet innenfor rammen av menneskerettighetsdialogene med Kina, Indonesia og Vietnam.

• Videreføre fondet for ambassadenes arbeid med menneskerettigheter.

• Videreføre støtte til demokratifremmende tiltak

• Videreføre støtten til EITI

• Støtte tiltak for å styrke rettighetstilnærmingen til sentrale økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

• Støtte tiltak som bygger opp om næringslivets samfunnsansvar og normer for bedrifter med internasjonalt engasjement.

Spesifikke menneskerettighetstiltak på landnivå i enkeltland dekkes som en hovedregel over de respektive landbevilgningene.

Rapport 2009

Både i FNs Generalforsamling og som medlem i FNs Menneskerettighetsråd deltok Norge i 2009 aktivt til støtte for FNs internasjonale menneskerettighetsarbeid. Norges lederskap i arbeidet med beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere, internt fordrevne og næringslivets menneskerettighetsansvar er videreført og styrket. Videre er arbeidet med ytringsfrihet, barn, ikke-diskriminering (inkludert LHBT), likestilling og urfolk prioritert.

Et tett samarbeid med og støtte til FNs Høykommissær for menneskerettigheter er videreført. Menneskerettighetene ble søkt fremmet gjennom støtte til tiltak i utviklingsland, med vekt på beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, rettsstatsprinsipper, ytringsfrihet, religions- og livssynsfrihet, barn og unges rettigheter og bekjempelse av dødsstraff, tortur og diskriminering. Som ledd i innsatsen mot dødsstraff støtter Norge blant annet opp om en FN-prosess for et moratorium på dødsstraff.

Arbeidet med menneskerettighetsdialogene med Kina, Indonesia og Vietnam ble videreført. Dialogmøter med de tre landene ble gjennomført i Oslo. Ytringsfrihetsinitiativet ble fulgt opp gjennom året. Støtte til arbeid for overgangsrettferdighet ble videreført i samarbeid med International Center for Transitional Justice. Norsk ressursbank for demokratibygging og menneskerettigheter (NORDEM) utførte oppdrag som omfattet bl.a. valgobservasjon og teknisk valgassistanse. Det ble gitt bidrag til FNs Global Compact, Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), samt Voluntary Principles on Security and Human Rights. Norges formannskapsperiode i Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Rememberance and Research (ITF) ble sluttført i første halvdel av 2010 da formannskapet ble overført til Israel.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 215,6 mill. kroner.

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Arbeidet for fred og forsoning skal bidra til å hindre, dempe og løse væpnet konflikt for å redde liv og lindre nød. Det skal støtte fredelig samfunnsutvikling og bidra til å styrke global sikkerhet. Siden tidlig på nittitallet har Norge vært engasjert i en rekke freds- og forsoningsprosesser, både som tilrettelegger og som støttespiller for FN og andre aktører.

Alle land har rett til å forsvare seg mot opprørsgrupper, men Regjeringen vil fortsette å legge stor vekt på at land i konflikt ikke må snu ryggen til politiske og fredlige løsninger. Regjeringen mener det internasjonale samfunn mister et verdifullt redskap for å skape fred dersom man velger å totalisolere grupper som benytter voldelige midler.

Nesten alle nåværende voldelige konflikter er borgerkriger, og foregår oftest i fattige land. Flere konflikter flyter imidlertid over nasjonale grenser og har regionale effekter. Norge har arbeidet for å imøtekomme stridende parters ønske om en arena for direkte samtaler – om mulige fredsløsninger og om hvordan krigens lidelser kan reduseres.

Regjeringen anser det som viktig å ha en bred innfallsvinkel til konfliktløsning. Vi har sett at dyptgående konflikter ikke bare løses gjennom fredsprosesser hvor politiske ledere deltar, men også gjennom aktiv deltakelse fra det sivile samfunn. Norge støtter en rekke initiativer for å bidra til at større sosiale grupper i land i konflikt engasjerer seg i fredsløsning, og slik skaper et press nedenfra. Det er særlig viktig å engasjere kvinner og unge i slikt arbeide. Norge bidrar til det internasjonale arbeidet for kvinner, fred og sikkerhet, og særlig FNs SR 1325, 1820, 1888 og 1889, herunder styrke lokale, regionale og internasjonale aktører som arbeider med dette formål. Det fokuseres spesielt på å støtte opp om lokalt forankrede organisasjoners arbeid i land i konflikt.

Konfliktene er ofte komplekse, og å bidra til fred og forsoning krever gjerne langsiktig perspektiv. Tilskuddene som gis på dette området er engangsbidrag og gis vesentlig som støtte til konkrete programmer og prosjekter. Freds- og forsoningstiltak forbindes med grunnleggende risiko gitt at bevilgningene benyttes i land og regioner preget av kriser og konflikt. Forvaltningsrutinene vurderes derfor løpende med sikte på et mest mulig robust system. Utbetalingene kanaliseres i hovedsak gjennom FN-systemet, – norske og internasjonale organisasjoner og institusjoner, samt til internasjonale overvåkingsmekanismer.

Mål

Norge skal bidra operativt, politisk og økonomisk til løsing av voldelige konflikter, blant annet ved å:

• Legge til rette for, og støtte opp om, dialog og freds- og forsoningsprosesser.

• Følge opp SR1325, 1820, 1888 og 1889 om kvinner, fred og sikkerhet, med vekt på tiltak for å fremme kvinners deltakelse i freds- og forsoningsprosesser og fredsbyggende arbeid.

• Identifisere områder der Norge kan yte et særlig bidrag.

• Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og andre som arbeider med fred og konfliktløsning.

• Arbeide for å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner og FNs innsats for fredsbygging. Dette innebærer både direkte støtte til FN samt til tiltak som bygger opp under FNs arbeid, f.eks. gjennom frivillige organisasjoner.

• Bygge egen og andre sin kunnskap og kompetanse om internasjonal konflikthåndtering.

• Bygge og vedlikeholde relevante nettverk.

Rapport for 2009

Det ble i 2009 utbetalt 728 mill. kroner til arbeidet med fred og forsoning over denne posten.

Norge har arbeidet for å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner ved å støtte flere tiltak. FNs Mediation Support Unit (MSU) er med norsk støtte nå operativ, og skal raskt kunne sette FN i stand til å sende forhandlingseksperter til å bistå i konkrete fredsforhandlinger.

Norge støttet også i 2009 initiativ og tiltak som på ulike måter bidro til implementeringen av FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Den norske innsatsen er rettet inn mot følgende hovedspor under kvinner, fred og sikkerhetsagendaen: Styrking av kvinners rolle i og deltagelse i fredsprosesser og i sikkerhetssektoren, og styrking av kjønnsperspektivet i all innsats knyttet til fred og sikkerhet (SR Res 1325/1889); og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt gjennom styrket forebygging, beskyttelse og straffeforfølgelse (SR Res 1820/1888).

Norge støttet prosjekter for å øke forståelsen av barn og unges roller i konfliktforebygging, fredsbygging og fredsprosesser og oppfølging av SR Res 1612 om barn og væpnet konflikt.

Som en hovedpillar i det norske freds- og forsoningsarbeidet i Afrika ble støtte til implementering av fredsavtalen mellom Nord- og Sør-Sudan videreført. I Somalia var Norge en sterk politisk og økonomisk støttespiller for det FN-ledede arbeidet med en mest mulig inkluderende forsoningsprosess, med sikte på å få på plass en overgangsregjering med bred støtte i befolkningen. Det ble også gitt støtte til forsoningsarbeid på grasrotnivå, med vekt på å inkludere kvinner.

Norge finansierte politiinnsats i fredsoperasjoner i Libera og Sudan gjennom Politidirektoratet. I Uganda har det militære sporet tatt over for forhandlinger, og norsk innsats ble rettet inn mot å sikre freden som ble opnådd på bakken, blant annet gjennom tiltak for å avvæpne og reintegrere tidligere opprørssoldater.

Gjennom norske NGOer støttet man innsats øst i Den demokratiske republikken Kongo med sikte på avvæpning og retur til Rwanda av hutumilits og sivile flyktninger som kom til landet etter folkemordet i 1994. I Zimbabwe støttet Norge ulike freds- og forsoningstiltak og man videreførte støtte til Kofi Annan foundation i forbindels med Annans arbeid med fredsprosessen i Kenya.

I Sri Lanka markerte hærens seier over De tamilske tigrene (LTTE) i mai 2009 slutten på 26 år med konflikt. I krigens siste fase arbeidet Norge sammen med FN og andre for å begrense sivile lidelser og få partene til å overholde folkeretten. Etter krigens slutt har Norge ikke lenger noen særskilt rolle i Sri Lanka. En uavhengig evaluering av den norske innsatsen i fredsprosessen på Sri Lanka ble lagt ut på anbud våren 2010, og ventes ferdigstilt våren 2011.

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan var svært krevende i hele 2009 – og forverret sammenlignet med tidligere år. I innsatsen over kap.164, post 70 ble det lagt vekt på tiltak som kunne bedre sikkerheten, og det ble blant annet gitt støtte til politi- og justissamarbeid, samt avvæpnings- og demobiliseringsprosessen (DDR). Videre ble det støttet opp om tiltak for å fremme godt styresett og få bevegelse i forsoningsprosessen.

I Midtøsten ble det støttet opp om dialog- og menneskerettighetsprosjekter i regi av en rekke internasjonale og lokale frivillige organisasjoner. Gjennom arbeidet med religiøs dialog ble blant annet prosjekter som har til hensikt å øke forståelsen mellom innflytelsesrike parter i ulike konflikter støttet. I arbeidet har man trukket veksler på erfaringene og kontaktene til norske religiøse ledere, og finansiert norsk forskning på feltet. I arbeidet med å styrke kontakten med innflytelsesrike islamske aktører har Midtøsten vært fokusområde. Det anses som viktig å bidra til utviklingen av et sterkt sivilt samfunn i Det palestinske området, og støtten til lokale organisasjoner som arbeider med fredsprosess og menneskerettighetsspørsmål ble videreført. Støtten til den sivile observatørstyrken i Hebron ble også videreført.

Den humanitære situasjonen i Colombia er fremdeles sterkt preget av den interne væpnede konflikten. Norge har vært engasjert i tidligere dialoginitiativer mellom regjeringen og væpnede grupper. Kontakten med relevante miljøer opprettholdes for at Norge igjen kan bidra i dialog med sikte på å finne forhandlede løsninger på konflikten. Norge gir betydelig støtte til FNs programmer, fond og særorganisasjoner i Colombia. Videre kanaliseres freds- og forsoningsmidler til norske, colombianske og internasjonale NGOer med aktiviteter innenfor menneskerettigheter og humanitært arbeid.

Norsk engasjement på Haiti og Den dominikanske republikk blir i stor grad gjennomført via Kirkens Nødhjelp og deres lokale partnere. På Haiti ble innsatsen for tillits- og konsensusbygging mellom politiske og sivile aktører videreført. Forsoningsarbeidet mellom Den dominikanske republikk og Haiti ble også tatt videre på grasrotnivå av Kirkens Nødhjelp. I tillegg til at en stor del av de norske midlene kanaliseres gjennom lokale partnere, ytes også noe støtte til FN på Haiti, blant annet til UNDP og Minustah.

Som tilrettelegger i fredsprosessen mellom den filippinske regjeringen og kommunistbevegelsen ved National Democratic Front of the Philippines (NDFP) drev Norge også i 2009 skytteldiplomati mellom partene for å sondere mulighetene for gjenopptakelse av formelle forhandlinger. En avtale mellom partene om respekt for menneskerettigheter og internasjonal rett har tidligere ledet til dannelsen av et felles sekretariat som nå finansieres av Norge. Sekretariatet bidrar til å spre kunnskap og informasjon om menneskerettigheter og humanitær rett og dokumenterer brudd på disse. Etter invitasjon fra partene i den andre konflikten på Filippinene, mellom regjeringen og Moro Islamic Liberation Front (MILF), tar Norge sikte på å delta i overvåkningsmekanismen (International Monotoring Team) for våpenhvilen mellom filippinske myndigheter og Moro-islamistene.

Støtten til den burmesiske opposisjonen og organisasjoner som arbeider for demokratisk og fredelig utvikling i Bruma, og støtten til dialogtiltak inne i landet, er økt frem mot valget i 2010.

Norsk spesialutsending til Øst-Timor videreførte arbeidet med å bidra til den nasjonale forsoningsprosessen.

Norge har fortsatt sin støtte til freds- og demokratiprosessen i Nepal. Det har det siste året blant annet vært fokusert på dialog og samarbeid mellom de politiske ungdomsorganisasjonene, på å forberede opprettelsen av en sannhets- og forsoningskommisjon og på å overvåke implementeringen av fredsavtalen rundt om i landet. Det er dessuten ytet støtte til fredsprosessen gjennom FNs fond som bl. a finansierer rehabiliteringen av barnesoldater fra maoisthæren.

Norge videreførte i 2009 støtte til forskning og utredning på freds- og forsoningsfeltet. Hovedmålet med denne støtten er å generere forskning, utredning og seminarvirksomhet med operativ relevans for det norske fredsengasjementet. Samtidig skal den stimulere til samfunnsforskning med sikte på å øke generell kunnskap og forståelse av konfliktløsning og vilkår for freds- og forsoningsprosesser. I tillegg til å opprettholde fagkunnskap i norske fagmiljøer, er det viktig for Norge å være i kontakt med internasjonale miljøer innen feltet. Opprettelsen av Norsk ressurssenter for fredsbygging (Noref) er et bidrag for å øke kontakten med forskningsmiljøene, samt bygge kunnskap og kompetanse om statsbygging og langsiktig utvikling som middel til bærekraftig fred.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 647,725 mill. kroner.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Landene i regionen har i løpet av det siste året nådd nye milepæler i utviklingen mot tettere integrasjon i euroatlantiske strukturer; Montenegro og Bosnia-Hercegovina (BiH) har oppnådd status som kandidatland til NATO (Membership Action Plan – MAP); Serbia, Montenegro og Makedonia har oppnådd visumfrihet for sine borgere til Schengen-området; handelsdelen (intermimsavtalen) av Stabiliserings- og assosieringsavtalen med Serbia har trådt i kraft; og Serbia har søkt EU-medlemskap. Alle land i regionen, unntatt Kosovo og BiH, har nå søkt om EU-medlemskap, men, med unntak av Kroatia, er det stor usikkerhet om tidsperspektivet for medlemskap for de øvrige landene i regionen.

Økonomiske nedgangstider og tegn på utvidelsestretthet blant enkelte av EUs medlemsland, er en del av forklaringen til at det nå knytter seg større usikkerhet til tidshorisonten for Vest-Balkan-landenes fortsatte EU-integrasjon. Til tross for at Vest-Balkan-landene har gjennomført mange viktige demokratiske og institusjonelle reformer har utviklingen vært ujevn og store utfordringer gjenstår, særlig innen korrupsjonsbekjempelse, rettstatsutvikling, utvikling av offentlig sektor og politisk kultur. Nasjonalistisk tankegods setter fortsatt begrensinger på samarbeidet mellom folkegrupper og stater. Finanskrisen har også på Balkan ført til økt arbeidsledighet og fattigdom, samt nedskjæringer i offentlige budsjetter. Dette kan svekke landenes evne og vilje til å gjennomføre nødvendige reformer, noe som vil kunne forsinke fremgangen i de euroatlantiske bestrebelsene, og kunne føre til økte politiske og sosiale spenninger. Norsk og internasjonal bistand er derfor fortsatt viktig for å bidra til en positiv politisk, økonomisk og sosial utvikling i regionen.

Bosnia-Hercegovina (BiH) fremstår som mest sårbar. De fremste representantene for de tre statsbærende folkegruppene, bosniakker, bosniske serbere og bosniske kroater, fremstår som grunnleggende uenige om hva slags stat de ønsker, samtidig som de etniske skillelinjene har blitt forsterket de siste årene. På mange måter kan det sies at konfliktlinjene fra 1990-tallet videreføres i dagens politiske stridigheter i Bosnia-Hercegovina. Konsolidering av staten og styrking og statsinstitusjonene er svært utfordrende prosesser, men samtidig avgjørende for videre utvikling av landet. Landets politikere demonstrerer liten evne til å bli enige om helt nødvendige konstitusjonelle reformer, herunder endringer for å gjøre grunnloven kompatibel med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. De reformkravene som er satt for avvikling av Den internasjonale høyrepresentanten (OHR) er ennå ikke oppfylt. Endrede rammevilkår gjør imidlertid at man etter valget i oktober 2010 på nytt vil måtte drøfte OHRs mandat. At landet fikk MAP-status under NATOs utenriksministermøte i Tallinn vil forhåpentligvis oppmuntre reformvennlige krefter i BiH, men det er samtidig avgjørende å få en rask avklaring av det gjenstående spørsmålet om fordeling av forsvarseiendom. BiH vil trolig også oppnå visumfrihet til Schengen for sine borgere i løpet av 2010. Videre fremskritt i EU-integrasjonen er imidlertid nødvendig for å bevare euroatlantisk integrasjon som en troverdig politisk tilnærming.

Makedonia sliter både med interne spenninger mellom de to største folkegruppene og med konflikten med Hellas om navnet på landet. Euroatlantisk integrasjon er et strategisk mål for Makedonia. Men uten enighet i navnespørsmålet vil ikke landet motta invitasjon til NATO-medlemskap, eller få fastsatt dato for forhandlingsstart om EU-medlemskap. I tillegg har EU i den senere tid uttrykt misnøye med tempoet i reformprosessen, så det er høyst uvisst om EU vil gi dato for forhandlingsstart i inneværende år. Meningsmålinger viser at etniske makedonere ikke ønsker å oppgi det konstitusjonelle navnet i bytte mot NATO-medlemskap. Etniske albanere er imidlertid langt mer ivrig etter å oppnå EU- og NATO-medlemskap, og oppfatter at navnestriden står i veien for integrasjonsprosessen. Navnespørsmålet kan således bidra til å forsterke etniske motsetninger i landet.

Serbia har undertegnet Stabiliserings- og assosieringsavtale (SAA) med EU, men ratifikasjon er avhengig av fullt samarbeid med Domstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY), herunder arrestasjon og utlevering av general Ratko Mladic og Goran Hadzic. Etter at Jugoslavia-domstolens sjefsanklager Brammertz beskrev samarbeidet med Serbia i positive vendinger i desember 2009, vedtok EU å iverksette interimsavtalen med Serbia fra 1. Januar 2010. Denne avtalen dreier seg i hovedsak om handelsliberalisering. Serbia iverksatte denne ensidig et år tidligere. Selv om landets regjering er positiv til EU-medlemskap, er forholdet til Kosovo fremdeles en stor utfordring i Serbias internasjonale relasjoner. Serbia er også et av landene i regionen som er hardest rammet av finanskrisen.

Kosovo forblir en av de største utfordringene for det internasjonale samfunn i regionen. Etter to år som selvstendig stat har den innenrikspolitiske og økonomiske utviklingen vært bedre enn fryktet, men dårligere enn man kunne håpet på. Forholdet til den serbiske minoriteten er vært håndtert varsomt av Kosovos regjering, men utviklingen av en rettsstat, med velfungerende statsinstitusjoner går svært langsomt og myndighetene er ikke i stand til å effektivt absorbere den store internasjonale bistanden som tilbys landet. Kosovos langsiktige utfordring er svake institutsjoner, høy arbeidsledighet og et svakt økonomisk fundament. Utviklingen av landets forbindelser med EU og NATO vanskeliggjøres av manglende anerkjennelse fra noen EU- og NATO-land. EUs sendelag på justisområdet (EULEX), EUs største i noe land, er imidlertid i full funksjon, samtidig som FNs sendelag (UNMIK) er blitt redusert til et minimum. Også i forhold til utviklingen av det regionale samarbeidet, herunder handel og mobilitet for borgere av Kosovo, er manglende anerkjenning fra Serbia og Bosnia-Hercegovina en utfordring. Motstand fra bl.a. Serbia og Russland gjør det også vanskelig for Kosovo å bli medlem av FN og andre internasjonale organisasjoner. Kosovo har imidlertid blitt medlem i Det internasjonale monetære fond (IMF) og Verdensbanken, noe som gir Kosovo mulighet for å benytte seg av organisasjonenes finansieringsordninger.

Albania oppnådde i 2009 å bli medlem av NATO, at stabiliserings- og assosieringsavtalen med EU trådte i kraft samt å få overlevert sin søknad om medlemskap. Montenegro overleverte sin EU-søknad desember 2008 og SAA trådte i kraft i 2010. Albania og Montenegro håper å få en vurdering av sine EU-medlemskapssøknader fra Kommisjon i løpet av høsten 2010. Kroatia er det landet som er kommet lengst i sin euroatlantiske integrasjon, som NATO-medlem fra 2009 og med pågående medlemskapsforhandlinger med EU. Kroatias ambisjon er å fullføre forhandlingene i løpet av 2010, mens det fra EU-hold nå gis uttrykk for at 2011 er mer realistisk. Medlemskap kan dermed bli en realitet innen to til tre år.

Mål

Regjeringen ønsker å bidra til sluttføringen av prosessen mot et forent, demokratisk og stabilt Europa. Sårbare stater på Balkan er en trussel ikke bare for landenes stabilitet, men for hele regionen. Det overordnede målet er å bidra til å sikre fred og statsbygging gjennom utvikling av demokratiske, stabile, rettstater der minoritetenes rettigheter respekteres. Euroatlantisk integrasjon er en viktig motivasjonsfaktor for økonomisk, politisk og sosial reform i landene og bidrar til økt regionalt samarbeid. Norsk bistand skal støtte opp under mottakerlandenes innsats for å oppnå europeiske standarder og utvikle kapasitet for å bygge opp mottakerlandets eierskap til egen utvikling. Regjeringen legger også vekt på å bidra til økonomisk utvikling for å sikre økonomisk og sosial stabilitet i regionen.

I 2011 skal bistanden bidra til oppfyllelse av følgende delmål:

• Godt styresett/institusjonsutvikling, herunder reform av sikkerhets- og justissektorene.

• Fred og forsoning, i og mellom landene i regionen, og sikring av minoriteters og utsatte gruppers rettigheter

• Ivaretakelse av demokrati og menneskerettigheter

• Økonomisk utvikling og økt sysselsetning gjennom næringsutvikling, forskning, innovasjon og utdanningstiltak

• Utvikling av en bærekraftig energisektor der miljø- og klimakrav ivaretas.

Miljø- og likestillingsmessige hensyn skal, så langt mulig, vektlegges i alle prosjekter. Etniske minoriteter, kvinner, barn og unge er særlige målgrupper i arbeidet. Innsatsen på Vest-Balkan skal også bidra til gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, samt Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Regjeringen vil følge opp funn fra Riksrevisjonens gjennomgang av bistanden til Serbia i 2009 og av Norads evaluering av bistanden til Vest-Balkan 2010 gjennom forbedrete rutiner for prosjektoppfølgingen. En økt del av bevilgningen vil brukes til gjennomganger, monitorering og kontrolltiltak. Regjeringen vil videre arbeide for økt konsentrasjon av porteføljen på færre og større prosjekter og færre sektorer i hvert land.

De viktigste samarbeidslandene for Norge på Vest-Balkan er Serbia, Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Makedonia. Politisk stabilitet og sosial ro i Serbia er en av nøklene til stabilitet og utvikling på Vest-Balkan. Støtte til reform og fortsatt bygging av stabile demokratiske institusjoner i Serbia vil fortsatt være av stor viktighet, særlig gjennom støtte til sikkerhetssektorreform, rettsstatsutvikling, oppbygging av uavhengige kontrollorganer, samt strategier for sosial inkludering. Gitt Kosovos potensielle betydning for regional stabilitet og særegne utfordringer knyttet til etableringen av en levedyktig stat, vil landet vies særlig oppmerksomhet. Norge vil ha et særlig fokus på utdanning, sysselsetning og tiltak for minoriteter.

Norge vil fortsatt bidra til tiltak for fred og forsoning og utvikling av demokratisk reform og økonomisk utvikling i Bosnia-Hercegovina og Makedonia, to land som fremdeles sliter med interetniske spenninger. Styrking av institusjoner på statsnivå i Bosnia-Hercegovina, spesielt innen justissektoren, vil fortsatt gis prioritet. Bosnia-Hercegovina og Kroatia har fått 10 års utsettelse av fristen for å oppfylle kravene i minekonvensjonen. Bistanden til minerydding i Bosnia-Hercegovina vil fortsette frem til 2014, i tråd med bosniske myndigheters nasjonale mineryddingsstrategi.

Innsatsen i Kroatia og Albania har blitt trappet ned i takt med oppnåelsen av euroatlantiske standarder og økt bistand fra EU, men en viss bistand konsentrert om få, større prosjekter, videreføres. Montenegro opplever en positiv utvikling, men har fortsatt utfordringer når det gjelder å bygge statsinstitusjoner. Norge vil videreføre sin bistand på dette området.

Det bilaterale prosjektsamarbeidet med Serbia, Montenegro og Makedonia er et viktig redskap for økt lokalt eierskap til norsk bistand og vil bli videreført. Et tilsvarende samarbeid søkes etablert med Kosovo. Regjeringen har også initiert økt dialog med Bosnia-Hercegovina og Kosovo om innretningen på norsk bistand til landene. Ved utvelgelse av satsningsområder vil det bli tatt hensyn til prioriteringer som foretas i internasjonale samarbeidsorganisasjoner og fora (herunder EU og FN), samt av de enkelte mottakerlandene. Regionens styrkede institusjonelle tilknytning til EU og de derav betydelig økte overføringene fra EU til land i regionen, understreker behovet for samordning av internasjonal bistand.

Regjeringen vil arbeide for en gradvis reduksjon av bistanden til Vest-Balkan, i takt med utviklingen i regionen og EUs økende rolle politisk og som donor. Nedtrappingen av bistanden skal skje som en anerkjennelse av de fremskritt landene gjør i gjennomføringen av demokratiske og institusjonelle reformer og i sin prosess mot EU- og NATO-integrasjon. Bosnia-Hercegovina og Kosovo fremstår som de to landene med de mest langsiktige utviklingsutfordringene og Regjeringen vil derfor gå inn for å opprettholde bistanden til disse landene på dagens nivå gjennom fireårsperioden. Bistanden til Serbia og Makedonia vil reduseres gradvis, mens bistanden til Montenegro og Albania vil stabiliseres på et lavt, men signifikant nivå. Bistanden til Kroatia fases ut. Regjeringen vil legge frem en Melding til Stortinget i løpet av vårsesjonen 2011 om perspektiver for Norges arbeid for utvikling og stabilitet i Sørøst-Europa for å Stortinget en mer detaljert fremstilling av Regjeringens politikk.

Rapport 2009

Regjeringen har siden 2007 arbeidet for en effektivisering av bistanden til regionen gjennom økt konsentrasjon på færre land, tema og prosjekter. I tilegg innførte Regjeringen muligheten for å søke om flerårig støtte for å øke langsiktigheten og resultatfokuset i bistanden. Som resultat av dette er mer enn 50 pst. av midlene for 2010 bundet opp i flerårige avtaler. Programmet for samarbeid om høyere utdanning og forskning mellom norske og vestbalkanske institusjoner ble evaluert, gjennomgang av ENTRANSE-næringsinkubatoren i Serbia ble igangsatt i 2009, og Norad igangsatte en større evaluering av hele innsatsen på Vest-Balkan fra 90-tallet frem til i dag. Rapportene skal ferdigstilles i 2010.

For å søke å oppnå størst mulig samlet effekt av bistanden har det vært viktig for Norge å holde tett dialog med EU og andre store givere og tilpasse norske prioriteringer til EUs strategi overfor regionen. Norge støtter også EUs politisendelag (EUPM) og Høyrepresentantens kontor (OHR) i BiH, samt Det internasjonale sivile kontor (ICO) og EUs justissendelag (EULEX) i Kosovo. Norge har også sekondert personell til OSSE, særlig i Serbia, og deltatt i valgobservasjoner i området. Det regionale samarbeidsrådet (RCC) er et viktig forum for koordinering av regionale prosjekter. Norge støtter driften av RCC og deltar i organisasjonens styre.

I henhold til målene fra St.prp. 1 2008-2009 har det blitt lagt vekt på følgende områder:

Forsoningsprosesser

Det institusjonelle regionale samarbeidet har blitt styrket, bl.a. gjennom etableringen av det regionale samarbeidsrådet, RCC (hovedsete i Sarajevo) og et nettverk av ulike samarbeidsfora med utspring i den tidligere stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Når det gjelder forsoningsprosesser mellom folkegruppene er ikke bildet entydig. Det er vanskelige og langsiktige prosesser og resultater er vanskelig å måle. I Bosnia-Hercegovina er nærmere 20 mill. kroner brukt på konkrete forsoningstiltak, bl.a. på å dokumentere krigsforbrytelsene. Slikt dokumentasjonsarbeid er også støttet regionalt.

I Kosovo har mye av norsk bistand vært fokusert på å gjøre det mulig for den serbiske minoriteten å bli boende i Kosovo. Bygging av helseklinikker i serbiske kommuner og områder har gitt økt tilgang til primærhelsetjenester. Anskaffelse av landbruksutstyr bidrar til økt produksjon og vil kunne bidra til å bedre levegrunnlaget for serbiske landsbyer. Også i Makedonia har Norge bidratt til bedring av helsetilbudet i etnisk delte samfunn.

Nansen Dialognettverket (NDN) har siden 1995 har arbeidet med å forbedre dialogen i etnisk delte samfunn. I Makedonia og Bosnia-Hercegovina har NDN arbeidet med å innføre integrerte undervisningsmodeller i multietniske og flerspråklige lokalsamfunn. Modellen har fungert godt så langt, og med god støtte fra myndighetene vil modellen overføres til flere kommuner i fremtiden.

Et forsoningstiltak som i særlig grad er rettet mot barn og unger er Norges Fotballforbunds prosjekt «Open Fun Football Schools» som drives i Serbia, Makedonia og Bosnia-Hercegovina. Prosjektet engasjerer tusenvis av barn, unge, foreldre og voksne instruktører av begge kjønn, og fra ulike etniske grupper til fotballturneringer hvor leken og gleden er satt i sentrum. Arrangementene skaper unike multietniske møteplasser og muligheter for positive fellesopplevelser for barn og unge med ulik bakgrunn.

Sammen med Sveits, Spania og Sverige bidrar Norge til et nytt integrert FN-prosjekt i Sør-Serbia der forsoning mellom ulike etniske grupper er et viktig element ved siden av økonomisk og sosial utvikling. Flere mediaprosjekter har bidratt til balansert rapportering om Jugoslavia-domstolen og om utviklingen i landene i regionen. Den norske støtten til ivaretakelse av rettighetene til flyktninger og internt fordrevne så vel som til integrering av disse gruppene, er også et viktig ledd i forsoningsarbeidet.

Institusjonsbygging

Formålet med den norske innsatsen har vært å bidra til det internasjonale engasjementet for å støtte de brede reformprosessene i regionen. Norsk bistand har dermed medvirket til den fremgang som alle landene i regionen har opplevd i forhold til å oppfylle EU/NATOs krav.

I samarbeidet med Serbia, Makedonia og Montenegro fordeles deler av bistanden etter konsultasjoner med landenes myndigheter. En stor andel av prosjektene i det bilaterale samarbeidet er rettet inn mot institusjonsbygging, forvaltningsreformer og utvikling av godt styresett med sikte på å støtte opp under landenes egne tilpasningsprosesser til EU- og NATO-medlemskap. Ordningen blir av mottakerne sett på som fleksibel, effektiv og rettet mot sentrale omstillingsbehov, samtidig som den sikrer sterkere nasjonalt eierskap til prosjektene. Norske krav til prosjektutviklingen har styrket kompetansen i mottakerlandet til å forvalte utenlandsk bistand, herunder evnen til å absorbere tilgjengelige midler fra EUs tiltredelsesfond (IPA).

Oppbygging av forvaltningskompetansen i sentrale regjeringsorgan for å kunne håndtere internasjonal bistand, særlig EU-midler, har også vært primærmål i flere enkeltprosjekter. Bl.a. er UNDP og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) blitt engasjert for å styrke giverkoordineringen og EU-tilpasningen i Makedonia. I Serbia har Norge bidratt til utvikling og innføring av nasjonale virksomhetsplaner for hele regjeringsapparatet, mens støtte til det serbiske finansdepartementet bidrar til etablering av finansielle forvaltnings- og kontrollmekanismer for å kunne ta ansvar for egen forvaltning av kommende EU-midler. I mange av prosjektene i regionen er det blitt bygget samarbeidsrelasjoner mellom norske og nasjonale institusjoner.

Andre eksempler på institusjonsbyggende tiltak som Norge har støttet er: oppbyggingen av et nasjonalt eiendomsregister i Serbia i tråd med EUs krav og investorenes behov; etableringen av forvaltningsregimer i Montenegro for å håndtere evt. fremtidige olje- og gassinntekter; moderniseringen av Albanias folkeregister som bla. er viktig for å sikre en god gjennomføring av parlamentsvalget i 2009; styrking av Kosovos eiendomsregister og Kosovos eiendomsbyrå for å bidra til retur av internt fordrevne, samt utvikle av et fungerende eiendomsmarked i Kosovo.

I Makedonia har det norske selskapet Computas, i samarbeid med myndighetene og makedonske partnere, bygget opp et integrert dataregister for behandling av asyl- og visumsøknader og andre konsulære saker på utenlandsfeltet. Et slikt register var en forutsetning for at Makedonia i 2009 ble innvilget visumfrihet til Schengenområdet.

Institusjonsbyggingen har også funnet sted på kommunenivå. I Makedonia har Norge, bl.a. gjennom UNDP og UNICEF, bidratt til å til å styrke de lokale institusjonene i landet, med særlig vekt på å sikre etniske minoriteter, kvinner og barns tilgang til kommunale tjenester. Norske kommuner har også fått støtte via Kommunenes Sentralforbund (KS) til prosjektsamarbeid med kommuner i Serbia, Bosnia-Hercegovina og i multietniske kommuner i Kosovo.

Rettsstatsutvikling og sikkerhetssektorreform

Det samarbeides godt med Forsvarsdepartementet i arbeidet med forsvarsreform og forankring i euroatlantiske strukturer, særlig i Serbia, Montenegro og BiH. De norskstøttete prosjektene for overføring av overtallig militært personell til sivile karrierer i Serbia, Makedonia og Kosovo har bidratt både til nødvendig nedbygging av forsvaret og til sivil næringsutvikling, særlig i landbrukssektoren. I Serbia har Norge også bidratt til styrking av det sivile samfunns kapasitet til å overvåke forvaltningen av forsvarssektoren, bl.a. gjennom bedre tilgjengelighet til forsvarsarkivene og uavhengig forskningskapasitet. Et regionalt prosjekt finansierer rådgivere for parlamentenes arbeid med sikkerhetssektorreform, mens et annet regionalt prosjekt har oppnådd økt åpenhet om våpeneksport og bedre kontroll av håndvåpen.

I Serbia er det opprettet arbeidsgrupper om forskjellige sider av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet med sikte på at det serbiske forsvarsdepartementet utarbeider en nasjonal handlingsplan for gjennomføring av resolusjonen.

Norge videreførte den omfattende støtten til mineryddingstiltak i Kroatia og Bosnia-Hercegovina med 29 mill. kroner.

Norge har bidratt til økt intern ansvarlighet og transparens innenfor politiet i Serbia og Kosovo, bl.a. gjennom sekondering av norsk politi. En regional praktisk håndbok for bedre etikk og mindre korupsjon i politiet er under utarbeidelse. Om lag 14 mill.kroner av støtten til Bosnia-Hercegovina ble i 2008 brukt til tiltak innen rettsvesenet, hvor man har sett en klar fremgang. Særlig vekt var lagt på styrking av institusjoner på statsnivå. Erfaringer fra Bosnia-Hercegovina har blitt brukt som utgangspunkt for reformtiltak i justissektoren i andre land i regionen, spesielt i Montenegro.

Demokratiutvikling/sivilt samfunn/likestilling

Det er gitt støtte for å styrke kvinners deltakelse i samfunnsliv og politikk, og bekjemping av vold mot kvinner og menneskehandel. Mye tyder på at det internasjonale fokuset på menneskehandel har hatt effekt. Bl.a. har antall registrerte ofre til Vest-Europa har gått ned. Samtidig er det indikasjoner på at intern menneskehandel har økt. Fokus og omfang av prosjektstøtten har derfor blitt endret.

Norge søker å bidra til utvikling av en uavhengig og profesjonell mediesektor i landene på Vest-Balkan bl.a. ved støtte til å styrke og utvikle lokale media, inklusiv fortsatt støtte til et norsketablert institutt for journalistikk og kommunikasjon i Kosovo. Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp har gjennom en årrekke bidratt til at flere av deres lokale samarbeidsorganisasjoner nå er uavhengige talerør for og praktiske bistandsytere til utsatte grupper, inkl. rom-befolkningen.

Utdanning

Regjeringen har i 2009 lagt særlig vekt på utdanning, bl.a. gjennom en større satsing på yrkesutdanning i Kosovo. To nye yrkesskoler skoler er under bygging, læreplaner er utarbeidet med bistand fra Høgskolen i Oslo og Akershus og skolene vil ventelig åpnes for elever høsten 2010. Norge lanserte i 2009 også et stipendprogram for studenter fra Serbia, Kosovo og Makedonia til å komme til Norge. Stipendene vil gjøre det mulig for unge å tilbringe ett til to semestre ved et universitet eller høgskole i Norge. I Bosnia-Hercegovina og Makedonia har Norge videreført arbeidet mot etnisk segregering i skoleverket.

I 2009 ble de to programmene for høyere utdanning og forskning administrert av hhv. Norges Forskningsråd/Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) og Universitetet for miljø- og biovitenskap avsluttet. På bakgrunn av en overveiende positiv evaluering av dette arbeidet bestemte Regjeringen å videreføre støtten i et nytt program for høyere utdanning, forskning og utvikling (HERD) som vil starte opp i 2010.

Næringsutvikling

Norge har intensivert støtten til næringsutviklingstiltak og sysselsetting som videreutvikling av en mangeårig innsats for utvikling av moderne landbrukskooperativer og entreprenørskapsprogram i regionen. Norge har økt fokuset på støtte oppbygging av nasjonale og regionale innovasjonsstrukturer, blant annet innenfor IKT, energi og maritime tjenester. Oppbygging av innovasjonsmiljøene knyttes til finansieringskilder og forsknings- og utdanningsinstitusjoner som også vil fremme samarbeid nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Norsk næringsliv og bransjeorganisasjoner søkes koplet til de regionale innovasjonsstrukturene.

I den regionale strukturen inngår så langt IKT- inkubatorene i Tuzla (BiH) og Skopje (Makedonia), hvor 52 nye bedrifter er utviklet. Videre er en inkubator for mekanisk industri etablert i Nis i Serbia. Flere bedrifter har allerede ekspandert ut av inkubatorene, som alle gjennomfører arealutvidelser. I Kosovo er det i samarbeid med IKT- Norge og lokalt næringsliv etablert en bransjeorganisasjon for IKT bedrifter. Over 90 pst. av de lokale bedrifter har meldt seg inn i foreningen. Både i Banja Luka (BiH) og Sibenik (Kroatia) pågår arbeid med å etablere henholdsvis teknologi- og maritime innovasjonssentre.

Norge har også engasjert seg i fond for såkorn og mikrokreditter som er koplet opp mot næringsutviklingsprosjekter. Dette er til dels gjort i samarbeid med Norfund, blant annet i to SMB- fond i henholdsvis Makedonia og Kosovo. Det makedonske fondet, som har eksistert i 4 år, har bidratt til utvikling av rundt 1200 arbeidsplasser (over 50 pst. er kvinnearbeidsplasser). Fondet i Kosovo startet opp virksomheten i desember 2008. For å bidra til økonomisk samarbeid i regionen er det også gitt norsk støtte til etablering av det regionale frihandelsområdet, CEFTA. Gjennom et flerårig samarbeid med IFC har en lang rekke bedrifter i regionen fått støtte til å oppfylle krav til produktstandarder og sertifikater på det europeiske og internasjonale marked.

Landbruket er en viktig sektor på Vest-Balkan, både i form av antall sysselsatte og som bidrag til landenes BNP. I Makedonia, Kosovo og Bosnia-Hercegovina har Norge støttet flere prosjekter for å forbedre produksjons- og organisasjonsformene i landbruket.

Energi og miljø

Innenfor rammen av EUs Energifellesskap med Sørøst-Europa, samarbeidet med EBRD, IFC og gjennom bilaterale prosjekter, bidrar Norge til kompetansebygging i forhold til gjennomføring og anvendelse av europeiske standarder på energisektoren, herunder oppfylling av krav til miljømessige og sosiale konsekvensutredninger. Dette er avgjørende for at norske og internasjonale bedrifter skal investere i utbygging av vannkraft og annen fornybar energi i regionen. Norske kompetansebedrifter er også engasjert i energisparingstiltak, bla. gjennom EBRDs energisparingsprogram, som støttes av Norge.

Vannrelaterte prosjekter er gitt høy prioritet på Vest-Balkan med bærekraftig utnyttelse av grensevassdrag som et sentralt område. Dette gir arbeidet et regionalt perspektiv og er et praktisk bidrag til forsoning over grensene. Norge har bidratt med kompetanseoverføring i forhold til vannmyndigheter i de enkelte land og utvikling av samarbeidsnettverk landene imellom i tråd med kravene i EUs vannrammedirektiv og habitatdirektiv.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 500 mill. kroner

Post 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Arbeidet for nedrustning og for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og andre våpen er viktig for å bidra til sikkerhet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling i de fattige land. FNs generalforsamling vedtar årlig resolusjoner om sammenhengen mellom nedrustning og utvikling. Dersom man kan skape stabilitet og sikkerhet på et lavere rustningsnivå vil det bidra til at ressurser blir frigjort for utviklingsformål, både fra vestlige land og i utviklingslandene selv. Det er viktig å bidra til internasjonal enighet om grunnleggende spørsmål knyttet til nedrustning og ikke-spredning som utviklingslandene ser seg tjent med og kan slutte opp om. Norge søker å bidra til en helhetlig tilnærming hvor kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning er gjensidig forsterkende. Det er behov for å styrke utviklingslandenes selvstendige kompetanse på nedrustningsspørsmål, slik at de lettere kan gjøre sine interesser gjeldende i internasjonal samhandling. Samtidig er det også behov for å styrke utviklingslandenes kompetanse og kapasitet til å etterleve ikke-spredningsforpliktelser. Gjennomføring og håndheving av nødvendige ikke-spredningstiltak, slik som eksportkontroll, er også en forutsetning for at utviklingsland kan motta visse varer, tjenester og teknologi. Manglende økonomiske ressurser til FN og andre relevante institusjoner kan svekke den internasjonale innsatsen mot spredning av masseødeleggelsesvåpen til både statlige og ikke-statlige aktører. IAEA spiller en sentral rolle for å skape trygghet og sikkerhet knyttet til kjernefysisk aktivitet i utviklingsland både når det gjelder forsvarlig drift av kjernekraftverk og fredelig bruk av kjerneteknologi innenfor blant annet landbruk, vannforsyning og helse. Frivillige organisasjoner og forskningsnettverk over hele verden har en viktig funksjon i å skape oppmerksomhet, engasjement og kunnskap om nedrustning og ikke-spredning.

Norge støtter gjennomføringen av FNs globale anti-terror strategi. Menneskerettighetene og rettstatsprinsippene må ivaretas ved bekjempelsen av terrorisme. Demokratisk kontroll og reform av sikkerhetssektoren er viktig for å forebygge konflikter og legge til rette for bærekraftig fred. Sikkerhetssektoren omfatter forsvar, politi, grensestyrker, rettsvesen mv. Både i forbindelse med FNs fredsoperasjoner og i post-konfliktsituasjoner er bistand til reform av sikkerhetssektoren ofte avgjørende for å bygge freden. Regjeringen prioriterer tiltak i samarbeid med FN, regionale organisasjoner, herunder AU, og aktuelle samarbeidsland. Internasjonale fredsoperasjoner får stadig mer omfattende mandater som i økende grad omfatter reform av sikkerhetssektoren. Det er et viktig mål for regjeringen å bidra med sivilt politi og andre sivile til fredsoperasjoner, og å bidra med kapasitetsbyggende tiltak og opplæring som kan styrke FNs, AUs og medlemslandenes fredsoperative evne. Det legges vekt på at kjønnsperspektivet skal integreres i aktiviteter som støttes. Norge bidrar også gjennom etablerte ressursbaser med personell fra politiet og forsvarssektoren, den øvrige rettskjeden, samt personell med kompetanse innen sivil beredskap, demokratibygging og menneskerettigheter.

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til å:

• Støtte opp om, og bidra til gjennomføring av, Den kjernefysiske ikke-spredningsavtalen (NPT), Biologivåpenkonvensjonen og Kjemivåpenkonvensjonen. Ikke minst er det ønskelig å styrke utviklingslands egenkompetanse på nedrustningsspørsmål slik at de kan delta aktivt i arbeidet for å styrke disse regimene.

• Styrke kapasiteten til FN-systemet og det sivile samfunn til å fremme arbeidet for nedrustning og ikke-spredning for å bidra til utvikling Arbeide for å skape internasjonal enighet om nedrustning og ikke-spredning og søke å bidra til sikkerhet på et lavest mulig rustningsnivå, noe som vil styrke grunnlaget for utvikling.

• Øke kunnskapen og kapasiteten i utviklingsland til å gjennomføre ikke-spredningsforpliktelser blant annet i samsvar med resolusjoner i FNs Sikkerhetsråd om ikke-spredning og terrorisme.

• Støtte det sivile samfunns innsats overfor utviklingsland når det gjelder nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk, samt utredning og påvirkningsarbeid angående forutsetningene for en verden fri for masseødeleggelsesvåpen.

• Videreføre arbeidet med likesinnede utviklingsland og vestlige land for å styrke arbeidet for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.

• Støtte IAEAs faglige bistand til utviklingsland angående kjernefysisk trygghet og sikkerhet, herunder ved bidrag til IAEAs frivillige fond for kjernefysisk trygghet

• Bistå utviklingsland i forebygging av terrorisme, med særlig fokus på Afrika og Asia.

• Støtte reform av sikkerhetssektoren i utviklingsland der Norge har et bredere engasjement, og støtte opp om sikkerhetssektormandater i fredsoperasjoner, samt bidra til at FNs og AUs agenda for sikkerhetssektorreform videreutvikles og konkretiseres.

• Bidra med norsk sivilt personell, i første rekke politi, til fredsoperasjoner i Afrika og Afghanistan.

• Støtte anvendt forskning med fokus på forebygging av terrorisme og reform av sikkerhetssektoren i utviklingsland

• Vektlegge styrket kvinne- og kjønnsperspektiv i aktiviteter knyttet til ikke-spredning, anti-terror og sikkerhetsreform i samsvar med resolusjon 1325 i FNs Sikkerhetsråd.

Rapport 2009

I tråd med de mål som ble satt for 2009 om å styrke nedrustningsarbeidet i et utviklingsperspektiv er bevilgningen blant annet brukt til tilskudd til internasjonale og norske organisasjoner som arbeider med nedrustning og ikke-spredningsspørsmål, bl.a. FN og IAEA. Mens en del midler gikk direkte til aktiviteter i utviklingsland, gikk andre tilskudd til formål som indirekte vil støtte opp under bærekraftig utvikling i fattige land. Herunder ble det gitt støtte til analytisk arbeid og påvirkningsarbeid innenfor kjernefysisk nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk av kjernefysisk teknologi. Formålet med dette var å fremme nedrustning og ikke-spredning, sikkerhet og utvikling som viktige internasjonale spørsmål. Norge bidro med midler til IAEA for å opprette en internasjonal brenselsbank for lavanriket uran. En slik bank vil bidra til økonomisk og sosial utvikling og minske spredningsrisikoen. Det ble også gitt midler til et tillitskapende opplæringsprosjekt i regi av IAEA, godkjent av IAEAs styre, som skal bidra til bedre trygghet av fredelig sivil kjernekraft i Iran. Det ble gitt støtte til flere arrangementer i utviklingsland for å fremme betydningen av ikke-spredning og eksportkontroll. Norge videreførte støtten til FNs institutt for nedrustningsforskning i Genève (UNIDIR). Styrking av NPT forut for tilsynskonferansen i 2010 ble viet særlig oppmerksomhet. Det ble gitt støtte til en rekke frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner som arbeider med rustningskontroll. Innenfor IAEA fortsatte Norge som pådriver for økt innsats overfor utviklingsland og større trygghet knyttet til sivil bruk av kjernefysisk teknologi.

Bevilgningen til sikkerhetssektorreform er benyttet til rådgiving innen sikkerhetssektorreform, kartlegging av det internasjonale samfunns evne til å bidra med sivilt personell innen sikkerhetssektorreform i fredsoperasjoner til bruk for FN og støtte til FNs arbeid med å videreutvikle de sivile dimensjonene ved fredsoperasjoner, støtte til opprettelsen av en internasjonal ressursbank for sikkerhetssektorreform, og kapasitetsbygging for sikkerhetssektorreform, kartlegging av effekten av norsk politiinnsats i internasjonale fredsoperasjoner, samt forebygging av utviklingslands egen evne til å håndtere terrorisme med særlig vekt på land i Afrika og Asia.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 175 mill. kroner

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Ukraina, Hviterussland, Moldova og landene i Sør-Kaukasus og Sentral-Asia står overfor betydelige utfordringer med mangelfullt utviklede demokratier, etniske spenninger og fattigdoms- og miljøproblemer. Prosjektbistanden over post 73 har som hovedmålsetting å bidra til en demokratisk samfunnsutvikling som gjør at landene kan håndtere disse utfordringene.

Bistandsmidlene til Eurasia søkes i økende grad brukt strategisk med vekt på større programmer og flerårige rammeavtaler. Det samarbeides aktivt med eksterne fagmiljøer og internasjonale organisasjoner om forvaltningen av midlene. En fem-årig rammeavtale med SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) skal fremme samarbeid innen høyerere utdanning. På miljøsiden vil Utenriksdepartementet gjennom en ny avtale trekke sterkere på norske fagmiljøer for å styrke arbeidet med miljø- og energieffektivisering. EBRD (Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling) brukes i økende grad som samarbeidspartner gjennom støtte til bankens fond for land med overgangsøkonomier og til et norsk-initiert fond for vann og helse.

Hviterussland er preget av et autoritært regime som skaper vanskelige forhold for opposisjon og sivilt samfunn og isolerer landet internasjonalt. Ukraina er et av Europas største land og har en strategisk viktig beliggenhet mellom EU og Russland. Ukrainas nye regjering ventes å følge opp den vestlig rettede reformpolitikken landet har fulgt i seinere år, med unntak av tilnærmingen til NATO. Moldovas nye regjering har satt i gang viktige demokratiske og økonomiske reformer og søker europeisk integrasjon. Konflikten i utbryterområdet Transnistria er fastlåst, men hindrer ikke regjeringens reformarbeid.

Georgia er fremdeles preget av krigen med Russland i 2008 om utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia. Landet har fortsatt behov for humanitær bistand og langsiktig gjenoppbygging. Integrering av nasjonale minoriteter er et viktig satsningsområde da risikoen for nye uroligheter mellom ulike etniske grupper fortsatt er betydelig. Mellom Armenia og Aserbajdsjan pågår drøftelser om en varig løsning på konflikten om Nagorno-Karabakh, men lite tyder på at partene vil enes i nær framtid. Støtte til sivilt samfunn og ytringsfrihet anses fortsatt som viktig overfor de tre landene i Sør-Kaukasus.

Landene i Sentral-Asia står overfor betydelige utfordringer politisk, økonomisk og sosialt. Smugling av narkotika, våpen og mennesker er viktige problemområder, og stabiliteten i regionen kan trues av konflikten i Afghanistan. De økonomiske nedgangstidene har ført til at sentralasiatiske gjestearbeidere i Russland må vende hjem, noe som rammer Kirgisistan og Tadsjikistan særlig hardt. Kasakhstan er en økonomisk drivkraft som engasjerer seg aktivt på den internasjonale arena. OSSE-formannsskapet i 2010 har medført krav om at landet gjennomfører demokratiske reformer, men realistisk sett vil dette være en langsiktig prosess. I Usbekistan er det få tegn til bedring i det autoritære styret. Kirgisistan har etter folkeavstemning vedtatt et grunnlovsutkast som går bort fra presidentstyre og overfører mer makt til regjeringen og parlamentet. Landet er sterkt preget av den etniske uroen og omfattende voldshandlingene som fant sted sommeren 2010. Tadsjikistan har svært svake samfunnsstrukturer, samtidig som landet har en lang grense mot Afghanistan som bidrar til ustabilitet. I Turkmenistan førte regimeskiftet i 2007 til enkelte forsiktige reformer, men landet er fortsatt svært autoritært.

Flere av landene i regionen er rike på naturressurser og har stor betydning for global og europeisk energisikkerhet. Kashagan-feltet kommer etter all sannsynlighet til å sikre Kasakhstan store oljeinntekter i overskuelig framtid. Turkmenistan er i ferd med å bygge ut infrastruktur for energieksport til Kina og Iran. Myndighetene ønsker utenlandske oljeselskaper inn som investorer i utbygging og produksjon offshore. Turkmensk gass kan potensielt bli et viktig bidrag til en sørlig utskipningsrute for gass til Europa (Nabucco). Usbekistan har betydelig produksjon av naturgass. Denne går mest til eget bruk, men Usbekistan har som målsetting å utvikle eksport. Kirgisistan og Tadsjikistan har betydelige vannkraftressurser som kun i liten grad er vunnet ut. Det vil være en utfordring for landene i regionen å sikre at slik utbygging skjer på en måte som ikke skader interessene til nedstrømslandene Usbekistan og Turkmenistan, som frykter å få mindre vann til irrigasjon i landbruket.

Mål

• Fremme godt styresett gjennom kompetanse- og institusjonsbygging

• Fremme økonomisk utvikling

• Fremme europeisk integrasjon og regionale samarbeidsbestrebelser

• Fremme etterlevelse av forpliktelser landene har påtatt seg gjennom internasjonale konvensjoner.

• Fremme et bærekraftig miljø

• Styrke samarbeid innen utdanning og forskning

• Forebygge konflikter mellom etniske grupper

• Styrke det sivile samfunn

• Styrke menneskerettighetene og ytringsfriheten

• Redusere handel med mennesker, våpen, narkotika og kjernefysisk materiale.

• Styrke kvinners rettigheter, deltakelse i politikk og organisasjonsliv, redusere vold mot kvinner.

Rapport 2009

Prioriterte områder i 2009 var demokrati og menneskerettigheter, justissektorreform, utdanning og kultur, likestilling, energi-, vann- og miljøtiltak, samt økonomisk utvikling.

Demokrati og menneskerettigheter

Regjeringen har støttet utdanning av journalister og uavhengige medier, samt etablering og videreutvikling av uavhengige frivillige ungdomsorganisasjoner og menneskerettighetshus. Valgobservasjon er støttet i flere land. Den norske helsingforskomiteen har overvåket menneskerettssituasjonen og gitt opplæring i demokratiske prosesser og menneskerettsspørsmål til ungdom, lærere, journalister og menneskerettsaktivister.

Etter konflikten i Georgia har bistanden til integrasjon av flyktninger og internt fordrevne i Georgia blitt trappet betydelig opp, særlig gjennom organisasjonene Flyktninghjelpen og CARE.

Justissektoren

Norsk fagpersonell fra justissektoren (den såkalte «Styrkebrønnen») er utplassert i Georgia, Moldova og Aserbajdsjan for å bistå myndighetene med reformer innenfor rettsystemet. I Sentral-Asia er det gitt betydelig støtte til arbeidet for styrket grensesikkerhet og grensekontroll.

Utdanning og kultur

Samarbeid i utdanningssektoren er støttet gjennom Senter for internasjonalisering av høyere utdanning. Norge støtter videre et hviterussisk eksiluniversitet i Litauen. Et yrkesfaglig opplæringssenter i Kasakhstan for petroleumssektoren er åpnet, og kontakt om slik opplæring er etablert med Turkmenistan. Norge har bidratt til et masterprogram ved OSSE-akademiet i Bisjkek. I Tadsjikistan støtter Norge opplæring av grensestyrkene. I Ukraina har Norge bidratt til omskolering av rundt 550 militære tjenestemenn og deres familiemedlemmer.

I Ukraina, Usbekistan, Georgia og Aserbajdsjan støtter Norge kulturminne- og museumsektoren gjennom UNESCO og Riksantikvaren.

Likestilling

I Moldova har Norsk Folkehjelp mottatt støtte til et opplæringsprogram som skal sette kvinner i bedre stand til å ivareta egne interesser. I Armenia er det etablert gode kontakter med lokale frivillige organisasjoner og krisesentre som arbeider for å hindre vold mot kvinner. UNIFEM har mottatt støtte både til et program som styrker kvinneorganisasjoner i Georgia og til innsats for å sikre landsbykvinners rett til jord i Kirgisistan. Gjennom et bredt prosjektsamarbeid med IOM i Sentral-Asia støttes bekjempelse av menneskehandel, særlig rettet mot kvinner.

Miljøvern/vann/energisparing

Norge har bidratt til å utvikle bærekraftig forvaltning av naturressurser i Ukraina, Sentral-Asia og Sør-Kaukasus. Norges Naturvernforbund har gjennomført opplæring i energisparing i skoler i hele regionen. I Sentral-Asia har myndighetenes evne til å håndtere radioaktiv forurensing etter prøvesprenginger og urangruvedrift blitt styrket. I Georgia og Armenia har regjeringen støttet utvikling av planer for bærekraftig utnytting av vannressursene og tilrettelegging for private investeringer. I Ukraina har en bidratt til å fremme renere produksjon og energieffektivisering i samarbeid med sentrale og lokale handels- og industrikamre.

Et norsk initiativ til å opprette en samordningsmekanisme under protokollen om vann og helse under WHO og UNECE er fulgt opp. Partslandene samordner sin prosjektinnsats, mens mottakerlandene settes i stand til å overholde protokollens bestemmelser.

Økonomisk utvikling

Innsatsen mot fattigdomsbekjempelse i regionen er trappet opp gjennom sysselsettingstiltak og bidrag til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Den nasjonale statistikkomiteen i Kirgisistan har motatt bistand til å bygge opp et effektivt statistikksystem. I Kasakhstan er det gitt undervisning i entreprenørskap og etablering av små- og mellomstore bedrifter gjennom opprettelse av sentre for opplæring og arbeidsformidling. I Moldova har støtte til kompetanseutvikling og teknologisk oppgradering av landets kartverksmyndigheter, lagt grunnlaget for etablering av et sentralt eiendomsregister. En næringspark som er etablert i byen Soroca har så langt skapt 75 nye arbeidsplasser. I Tadsjikistan støttes tiltak for utvikling av av økonomisk samarbeid over grensen med Afghanistan

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 340 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Sikring av kvalitet og effektivitet i utviklingssamarbeidet krever bruk av faglige rådgivningstjenester som til dels hentes fra miljøer utenfor egen bistandsforvaltning. Tjenestene gjelder evalueringer, studier, utredninger og program- og prosjektvurderinger. Det benyttes både enkeltavtaler med konsulenter og rammeavtaler med konsulentselskaper som dekker de mest aktuelle temaene innen utviklingssamarbeidet. Videre er det inngått avtaler om faglige tjenester med en rekke offentlige virksomheter.

Evaluering skal bidra til mer resultatorientert bistandsforvaltning. I evalueringsarbeidet legges det vekt på kontrollsystemer og læring. Det legges økende vekt på å få frem resultatet av utviklingssamarbeidet og formidling av evalueringsfunn. Evalueringene tar utgangspunkt i kriterier som vesentlighet, risiko og egenart. Norge deltar i et evalueringsnettverk innenfor OECD/DAC, og nordiske og likesinnede land samarbeider også om evaluering. Evalueringssamarbeidet med Verdensbanken og UNDP vil bli ført videre.

Mål

Bevilgningen skal bidra til:

• Faglige tjenester til vurderinger, studier, utredninger mv.

• Arbeid i regi av OECDs utviklingskomité, multilaterale organisasjoner og andre bilaterale givere innenfor områder av felles interesse.

• Evaluering av utviklingstiltak, inkludert samarbeid med mottakere og andre givere.

Bevilgningen kan også brukes til opplæring og forberedelser for utestasjonering bl.a. for junioreksperter for FN-organisasjoner og Bretton Woods-institusjoner og til utplassering av norske medarbeidere i organisasjoner og institusjoner dersom utgiftene forbundet med dette ikke kan dekkes ved økonomisk tilskudd til organisasjonen.

Rapport 2009

Faglige tjenester

Posten ble benyttet til Utenrikstjenestens behov for faglige råd og tjenester, og i forbindelse med Norads kvalitetssikring av norskstøttede tiltak gjennom program- og prosjektutredninger, studier og gjennomganger. En rekke faglige seminarer og konferanser ble støttet, og kjøp av revisjonstjenester var mer omfattende enn i tidligere år – noe som gjenspeiler den økte satsingen på anti-korrupsjonsarbeid. Gjennom finansielle bidrag til OECDs utviklingskomite, multilaterale organisasjoner og andre bilaterale givere inngår Norge i løpende samarbeid på områder av felles interesse, herunder anti-korrupsjonsarbeid og giverharmonisering. Sammen med 15 andre givere finansierer Norge nettverket Multilateral Organisations Performance Assessment Network (MOPAN), som hvert år foretar gjennomganger av ulike multilaterale organisasjoners effektivitet. I 2009 gjennomgikk dette nettverket fire multilaterale organisasjoners virksomhet i ni mottakerland.

Evaluering

Under Norads ledelse ble 11 evalueringer ble fullført i 2009, og 9 nye var pågående ved utgangen av året. Funn og lærdommer fra den enkelte evaluering inngår i grunnlaget for rapportering knyttet til de relevante tilskuddsposter.

I årsrapporten for 2009 trekkes det frem fire lærdommer. En er at en rekke rapporter dokumenterer konkrete resultater for fattige mennesker bedre enn det er gjort i tidligere evalueringer. Bistandsapparatet er altså blitt flinkere til å dokumentere hva som er oppnådd, selv om det fremdeles er rom for forbedringer på dette feltet. For det andre fremgår det av en rekke rapporter at det langsiktige arbeidet for å bygge opp kapasitet og sikre bærekraft ikke er godt nok. Behovet for et enda mer langsiktig perspektiv er imidlertid noe Norge deler med mange andre giverland. Et tredje funn er at FN-organisasjoner er byråkratiske og har vanskeligheter med å levere bistand effektivt. Datamaterialet er imidlertid for begrenset til å trekke vidtrekkende konklusjoner; det er ikke gjort mange studier av FN som kanal for bistand. For det fjerde har det skjedd fremskritt i forvaltningen av den internasjonale humanitære bistanden – denne blir bedre planlagt og forvaltet. Giverne er blitt flinkere til å prioritere, og den humanitære bistanden kommer oftere i rett tid enn tidligere.

Årsrapport 2009 for Evaluering av norsk utviklingssamarbeid er tilgjengelig på Norads nettsider; www.norad.no/evaluering.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 139 mill. kroner.

Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Tilgang til høyere utdanning, forskning og ny teknologi er en forutsetning for økonomisk, og samfunnsmessig bærekraftig utvikling. Norge har i en årrekke bidradd til forskning i Norge på utviklingsrelaterte tema, og til å utvikle et bredt samarbeid i og mellom institusjoner i utviklingsland og norske forskere og forskningsmiljøer. Formålet er på den ene siden å støtte forskning og forskningsformidling for å generere ny kunnskap om tema som berører fattigdomsbekjempelse og utvikling innenfor regjeringens prioriterte områder. Slik kunnskap skal både kunne brukes av Norge i utforming og utøvelse av norsk utviklingspolitikk, og av det internasjonale samfunn og utviklingslandene selv til kunnskapsbaserte tiltak for fattigdomsbekjempelse og utvikling.

For å bidra til slik kunnskapsgenerering er det etablert langsiktige forskningsprogrammer på tema som klima og miljø, fattigdomsbekjempelse, om konflikt, fred og utvikling og om global helse og vaksinasjonsforskning i utviklingsland. Egne geografiske forskningsprogrammer med Kina, India og Latin-Amerika skal bidra til å skape nye arenaer for utviklingspolitisk dialog og samarbeid, slik St.meld.nr.13 legger vekt på.

På den andre siden er det et formål å bidra til kapasitetsbygging innenfor forskning og høyere utdanning i utviklingsland. Slik støtte skal styrke landenes evne og mulighet til selv å generere og anvende forskningsbasert kunnskap og å utdanne egen høyt kvalifisert arbeidskraft i sektorer som er viktige for utvikling.

Kapasitetsbygging av høyere utdanning og forskning i utviklingsland er støttet først og fremst gjennom programmene NUFU (nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning) og NOMA (Norads program for masterstudier).

Regjeringen vil i 2011 ytterligere styrke de prioriterte tematiske satsingsområdene i sin videre satsing på høyere utdanning og forskning i utviklingsland. De prioriterte områdene er: Klima, miljø og bærekraftig utvikling; Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand; Olje og ren energi; Kvinner og likestilling; Godt styresett og kamp mot korrupsjon; samt helse. Det skal også opprettes et nasjonalt forskningsprogram for å styrke kompetansen om skatt og utvikling, internasjonale skattespørsmål og kapitalflukt. NUFU og NOMA vil være viktige virkemidler for kapasitetsbygging i sør også i 2011. Ordningene har gjennomgått en ekstern evaluering, og det skal i løpet av året tas stilling til hvordan de overordnede målsetningene for disse best ivaretas etter programmenes avslutning.

Mål

Støtte til forskning og forskningsformidling skal:

• Være Norges bidrag til den globale kunnskapsarena som kan bidra til utvikling og fattigdomsbekjempelse

• Bidra til økonomiske, samfunnsmessig og bærekreftig utvikling i sør, spesielt innen regjeringens satsningsområder

• Styrke samarbeid mellom forskere og forskningsmiljøer i sør og i Norge

• Styrke kompetanse i norske fagmiljøer og bidra til resultater som norske myndigheter og andre bistandsaktører kan ha nytte av i utforming av norske utviklingspolitikk og i internasjonal dialog om utviklingsspørsmål.

• sikre at det til enhver tid finnes relevant kompetanse i norske fagmiljøer om forholdet mellom industrialiserte land og utviklingsland og i endringsprosesser i utviklingsland

• fremme kvinners deltakelse i forskningen og kunnskapsutvikling om kvinners rolle og kjønnsperspektiv på den utviklingspolitiske arena

Støtte til kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning i sør skal:

• Bidra til bærekraftig utvikling av samfunn og næringsliv, blant annet innenfor Norges tematiske og geografiske satsningsområder

• Fremme kvinners deltakelse i akademia, samfunnsliv og næringsliv i sør

• Økt antall mastergrader og doktorgrader utdannet i sør

Rapport 2009

Hoveddelen av midlene ble i 2009 forvaltet av Norad og administrert av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) og Norges Forskningsråd (NFR).

Støtte til forskning og forskningsformidling

Det meste av støtten til forskning og forskningsformidling lyses ut til forskningsmiljøer i Norge. Denne støtten går til temaforskningsprogrammer gjennom Norges Forskningsråd, til basisbevilgningen til Chr. Michelsens Institutt (CMI) og til andre aktiviteter knyttet opp til utviklingsforskning. Støtte til programmene for global helse og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC), fattigdom og fredsforskning (POVPEACE) og globalisering av miljø-, energi- og klimaforskning (GLOBMEK) er videreført. Programmer med geografisk innretning representerer en ny trend i utviklingsforskningen. Det ble i 2009 igangsatt et nytt forskningsprogram for å styrke kunnskap om Latin-Amerika i Norge. Et forskningsprogram rettet mot klima og velferdsforskningssamarbeid med Kina ble opprettet og utlyst. Her forutsettes samarbeid mellom forskere i Norge og Kina. Noen programmer forvaltes under forskningsrådsprogrammet Norge som Global Partner (NORGLOBAL), der en viktig hensikt er å fremme samarbeid mellom norske forskere og forskere fra sør.

Norge støtter i tillegg en rekke sentrale regionale forskningsorganisasjoner i både Afrika og Latin-Amerika. Flere av organisasjonene fungerer som forskningsråd der forskere fra regionen kan søke frie midler til forskningsprosjekter, eventuelt i samarbeid med forskere fra samme region. Det ble i 2009 innvilget kjernestøtte til African Center for Technology and Science (ACTS) til nytt strategisk program som omhandler landbruk og matsikkerhet, biodiversitet og forvaltning av naturressurser, samt energi og vannsikkerhet. Det ble også innvilget støtte til Forum for African Women Educationalists (FAWE) for å forske på jenter og utdanning i Afrika.

Støtte til kapasitetsbygging i sør

De største programmene er NUFU (Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning) og NOMA (Norads program for masterstudier). Under NUFU-programmet er det gitt støtte til 69 prosjekter, mens det er 36 prosjekter under NOMA-programmet. I 2009 ble det utdannet 80 kandidater fra Sør på master og Ph.D nivå, og utgitt ca 70 fagfellevurderte publikasjoner.

En evaluering viser at de to programmene har bidratt betydelig til kapasitetsbygging i Sør og til en viss grad også i Norge. Mottakerlandene og samarbeidspartnerne der har, generelt sett, verdsatt programmene høyt. Selv om de blir betraktet som tilbudsdrevet, og forholdet mellom norske institusjoner og institusjoner i mottakerlandene blir oppfattet som asymmetriske, er partnerne i Sør stort sett fornøyde med programmene, inklusive forvaltningen av dem.

Det har imidlertid bare i mindre grad lykkes å utvikle et bærekraftig samarbeid mellom institusjoner og personer i Sør innenfor rammen av programmene. Komplekse systemer for styring og finansiering av programmene blir trukket fram som et hovedproblem. Selv om de fleste mottakere setter pris på samarbeidet, er det også omfattende frustrasjon over hvordan det blir strukturert og administrert. En annen utfordring er knyttet til norske universitetsreformer de senere år, med nye effektivitetskrav som gjør det vanskeligere for universitetsansatte å opprettholde innsatsen innen disse to programmene.

Evalueringen viser at likestilling mellom kjønnene er høyt prioritert i begge program. Likevel har målsettingen hittil stort sett konkretisert seg i en økning av antallet kvinnelige deltakere, med en oppnådd kvinnedeltagelse i begge program på mellom 40 – 50 pst. I kun få tilfeller er det gjort forsøk på å integrere kjønnsperspektiver i pensa og forskningstemaer.

Evalueringen kommer med en rekke anbefalinger om hvordan norsk innsats for å styrke høyere utdanning og forskning i samarbeidsland kan gjøres mer effektiv og mer relevant i forhold til samarbeidslandenes behov. Oppfølgingen av disse skal vurderes i forbindelse med utvikling av et nytt program innen 2011.

Norad overtok i 2009 forvaltningen av støtten til Dar es Salaam University. Gjennomføringen skjer i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Den første utlysningen for stipend til Norads program for masterstudier innen energi og petroleum (EnPe)) ble gjennomført i 2009, med oppstart på utdanning i 2010. Programmet administreres av Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU).

Kulturutdanningsprogrammet, som også forvaltes av SIU, er videreført gjennom den flerårige avtalen for perioden 2006-2011. Det er bevilget støtte til 7 samarbeidende institusjoner for bachelor- og masterutdanning.

Utdannings- og opplæringsstøtte

Avtalen med Petrad, som dekker både etterutdanningskurs og faglig samarbeid i tilknytning til Olje for Utviklingsprosjektet, videreføres.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 333 mill. kroner.

Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

På områder som ressursforvaltning, energi, styresett, miljø/klima og likestilling har Norge kompetanse og erfaring som er etterspurt. Sammen med bidrag fra internasjonale aktører kan de norske fagmiljøene bidra til statsbygging, kapasitetsutvikling og økte inntekter i utviklingsland. Bevilgningen skal gjøre denne type kompetanse tilgjengelig for utviklingsland Norge samarbeider med.

Faglig samarbeid er sentralt i forhold til flere av regjeringens satsingsområder, herunder Olje for Utvikling og Ren Energi for Utvikling. Olje for utvikling er en interdepartemental satsning for å gjøre norsk kompetanse mer tilgjengelig for utviklingsland som har olje- og gassressurser. Norad har en sekretariatsfunksjon for programmet. Ren energi for utvikling er et initiativ som skal bidra til å utnytte fornybare energiressurser. Utnyttelse av ren energi er et viktig bidrag til klimaarbeidet, samtidig som økt tilgang på energi er en forutsetning for økonomisk vekst og utvikling. Det tas videre sikte på en styrket satsing på arbeidet med inntektsgenerering og skatteadministrasjon i utvalgte samarbeidsland.

Mål

• Bevilgningen skal brukes til å legge til rette for og implementere faglig samarbeid med norske fagmiljøer etterspurt av utviklingsland primært innenfor områdene ressursforvaltning, skatt/ressursbeskatning, energi, styresett, miljø/klima og likestilling.

• Internasjonale fagmiljøer kan i et begrenset omfang benyttes, dersom de anses å inneha særskilt viktig komplementær kompetanse eller hvis det er kapasitetsbegrensinger på norsk side.

Rapport 2009

Støtte til oppbygging og videreføring av petroleumssamarbeid ble utført i Afghanistan, Angola, Bolivia, Ecuador, Elfenbenskysten, Ghana, Irak, Kambodsja, Kenya, Libanon, Sao Tome e Principe, Tanzania, Uganda, Vietnam, Zambia og Øst-Timor.

I Uganda er det inngått en ny avtale med innsats både innen ressursforvaltning, finans og miljø for tidsrommet 2009-2014. I Ghana og Bolivia bidro norsk bistand til å øke landenes muligheter til god ressursforvaltning, gjennom blant annet faglig samarbeid knyttet til behandling av feltutviklingsplaner. I Angola har samarbeidet mellom norske og angolanske petroleumsmyndigheter fokusert på organisatoriske forhold og kompetanseutvikling, noe som blant annet har økt mulighetene for at myndighetenes inspeksjonsrolle kan ivaretas. Prosjektsamarbeidet med Vietnam innenfor Olje for Utvikling er i sluttfasen. Gjennom prosjektet har Vietnam fått bedre oversikt over ressursene i de ulike felt, basert på kalkyler over gjenstående reservoarer, og muligheter for planlegging av energitilgang og -behov i fremtiden.

Petrad har i økende grad blitt benyttet til opplæring, kurs og kompetansebygging i ulike land, samtidig som mer arbeid også gjøres regionalt, der flere land deltar samtidig. En ny treårig avtale er inngått med Revenue Watch Institute, i tillegg til at norske frivillige organisasjoner har mottatt støtte til å drive kapasitetsbygging av det sivile samfunn i OfUs samarbeidsland. De største mottakerne av støtte har vært WWF Norge, Norsk Folkehjelp og Publish What You Pay Norge. Det er også opprettet et eget program for å støtte faglig samarbeid mellom universiteter i Norge og i samarbeidslandene innen petroleums- og energifag, hvor de første prosjektene fikk støtte i 2009. På enkelte viktige fagområder der kapasiteten har vært liten på norsk side, har faglig samarbeid mellom utviklingslandene og bl.a. Verdensbanken og IMF blitt støttet.

Innen fornybar energi har Norge bidratt med støtte til forberedelse av studier av de to store mulige vannkraftverkene Beko-Abo og Mandaya i Etiopia i et samarbeid mellom Etiopias vannmyndigheter og NVE. Innen dette samarbeidet er det også ytt støtte til Eastern Nile Technical Regional Office for å sikre regional integrering og deltagelse i bruk av vannressursene i den Blå Nilen. I 2009 ble det også gjennomført hydrologiske og sedimenttransportmålinger. Dette har skaffet viktige data til studiene nevnt over og har bidratt til et styrket tillitsforhold mellom vannmyndighetene i Etiopia og NVE som vil være viktig for det planlagte kapasitetsbyggingsprogrammet relatert til studiene.

Videre har det blitt planlagt og lagt til rette for institusjonssamarbeid innen damsikkerhet i Ghana, et nytt stort samarbeid innen energiforvaltning og forretningsmessig drift av kraftselskapet i Liberia og fornyelse av samarbeid innen vannkraft og hydrologi i Øst Timor.

International Centre of Hydropower har i 2009 gjennomført en rekke kurs knyttet til temaene utvikling av vannkraft, finansiering, sikkerhet, miljø, sosiale forhold og regulatorvirksomhet for elektrisitet. Noen kurs er gjennomført i Norge, mens andre er gjennomført i Afrika og Sentral-Amerika.

Gjennom FAO støttes utvikling av økosystembasert fiskeriforvaltning i Afrika, med Fridtjof Nansen-programmet. Det er gjennomført viktige faglige aktiviteter i form av økosystem-tokt og tematiske «workshops» med samarbeidslandene og regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner som skal bidra til en bærekraftig fiskeriforvaltning. Bruk av fiskeriforskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» i regi av Havforskningsinstituttet er sentralt i dette arbeidet. «Dr Fridtjof Nansen» foretok i 2009 tokt for å kartlegge fiskeriressurser utenfor flere afrikanske land. Samtidig er opplæring og rådgivning til tokt med nasjonale fartøy intensivert, og informasjonssystem tilrettelagt for bruk av samarbeidslandene.

Den faglige samarbeidsbistanden til Kina skjer innenfor to hovedområder: Miljø/klima og velferdmodeller/samfunnsutvikling. Miljø- og klimaarbeidet fokuserer særlig på kapasitetsbygging og bidrag til styrking av miljømyndighetenes kompetanse. Miljøprosjekter som ble støttet av Norge i 2009 omfatter utnyttelse av farlig avfall i Kinas sementproduksjon (SINTEF), håndtering av langvarige organiske miljøgifter (NIVA), utvikling av klimahandlingsplaner på provinsnivå og styrking av miljøplanleggingen i Kinas 5-års planer. I 2009 ble et vellykket samarbeid om kvikksølvforurensning avsluttet. Eksempler på prosjektsamarbeid innen velferdsmodeller og samfunnsutvikling er det mangeårige samarbeidet mellom Norsk Institutt for By og Regionsforskning (NIBR) og China Institute for Reform and Development (CIRD) om regional utvikling/landsbygdutvikling, samt samarbeidet mellom FAFO og Den sentrale partiskolen i Kina om sosiale velferdstjenester og økonomisk utvikling.

Det faglige samarbeidet med India har hatt hovedfokus på utvikling av klimamodeller, forskning på konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer, utvikling av prosjekter for å bygge ut fornybar energi, overføring av kunnskap for økt utvinning av eksisterende oljereservoarer og overføring av kunnskap innen fred og forsoning, sikkerhetspolitikk, økonomi og handel.

Avtale om et tre-årig faglig samarbeid innen fiskeriforvaltning mellom Fiskeriministeriet i Indonesia og Havforskningsinstituttet ble inngått i 2009 med planlagt oppstart i 2010. Likeledes ble det inngått en avtale om norsk støtte til en forskningspark for fornybare energikilder, Baron Technopark Renewable Energy Demonstration Project.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 318,6 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsmidlene knyttet til Regjeringens klima- og skogprosjekt underlagt Miljøverndepartementet. Posten dekker alle driftskostnader knyttet til prosjektet herunder lønn, administrasjon, reiseutgifter etc. i Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Norad. I tillegg vil posten dekke behov for spesielle driftsutgifter slik som utredninger, seminarer, internasjonale møter mv.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 50,4 mill. kroner.

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Utenriksdepartementet foreslår at fullmakten Utenriksdepartementet har for å gi tilskudd til enkelttiltak på inntil 2 mill. kroner videreføres, og at bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 mill. kroner, kan besluttes ved Kgl. res.

Bruk av midler til enkelttiltak utover 6 mill. kroner legges frem for Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmakten forutsettes bare brukt når det er ønskelig å bevilge midler raskt til nye tiltak hvor gitte rammer er for små. Fullmakten forutsettes også brukt til å dekke merutgifter som følge av valutasvingninger. Øvrige bevilgninger omdisponeres til aktuell post under bistandsbudsjettet.

Det vises også til forslag til romertallsvedtak II, pkt. 2 vedrørende fullmakt til bruk av merinntekter under kap. 3166, post 01.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 7,595 mill. kroner.

Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det er av stor betydning for utviklingssamarbeidet å bidra til oppfølging og videreutvikling av utviklingsrelaterte internasjonale konferanser og prosesser, utformingen av internasjonale regelverk og retningslinjer, samt følge opp internasjonale toppmøter og konvensjoner.

Oppfølgingen av internasjonale prosesser innenfor de helserelaterte utviklingsmålene vil stå sentralt, det samme vil internasjonale prosesser tilknyttet oppfølging av Paris-erklæringen om bistandseffektivitet, deltakelse på og støtte til Globalt forum for migrasjon og utvikling, arbeidet med «decent work – agendaen» (Regjeringens strategi for arbeidstakerrettigheter omtalt under bl.a. «Rettferdig global styring»), samt videreføring av støtte til utviklingslandenes deltakelse i det internasjonale handelssystemet. Støtte til oppfølging av Kommisjonen for fattiges adgang til lov og rett kan også gis.

Regjeringens arbeid for et anstendig arbeidsliv

Fremme av arbeidstakerrettigheter og et anstendig arbeidsliv er et prioritert område for denne regjeringen og i 2008 lanserte regjeringen en egen global strategi for anstendig arbeid. Utenriksdepartementet opprettet et eget prosjekt for oppfølging av strategien. Prosjekts mål er å fremme anstendig arbeid i norsk utenriks-, utviklings- og handelspolitikk og å jobbe for større samstemthet globalt og nasjonalt hva angår anstendig arbeid. I 2011 vil arbeidet fokusere på tiltak som kan bidra til å styrke arbeidstakerrettigheter i Angola, Brasil, India, Kina og Sør-Afrika. Disse landene har blitt valgt ut som fokusland for UDs oppfølging av anstendig arbeid agendaen og allerede i 2009 bevilget Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 30 millioner kroner til ILOs arbeid med kvinner og likestilling og arbeidstilsyn i disse fem landene.

Arbeidet med å fremme arbeidstakerrettigheter foregår i nær dialog med Nærings- og handelsdepartementet og Arbeidsdepartementet. I 2011 vil Utenriksdepartementet ta initiativ for å styrke samarbeidet departementene i mellom i forhold til konkrete tiltak for å bedre arbeidstakerrettigheter i de fem nevnte fokuslandene.

I kampen for et anstendig arbeidsliv globalt er man avhengig av at bedrifter som opererer internasjonalt er sitt samfunnsansvar bevisst. Arbeidet med arbeidstakerretttigheter er derfor sentralt i oppfølgingen av Stortingsmelding nr 10 om Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. I 2009 ble det derfor gitt økonomisk bidrag til Initiativ for etisk handel til deres arbeid med å utvikle en veileder til bruk for bedrifter og organisasjoner i hvordan de kan bidra til å fremme anstendige arbeidsforhold i globale leverandørkjeder. Veilederen vil bli lansert og distribuert i samarbeid med Utenriksdepartementet i 2011. Videre inngikk Utenriksdepartementet en intensjonsavtale med BAMA i 2009. Avtalen innebærer et strategisk samarbeid om samfunnsansvar gjennom sosial dialog og vil bli videreført i 2011.

Sosial dialog og trepartssamarbeid er grunnfjellet i det norske arbeidet med å sikre anstendig arbeid for alle. Dette innebærer selvsagt et tett samarbeid med partene i arbeidslivet.

I arbeidet med å sikre større koherens/samstemthet globalt og nasjonalt i kampen for et anstendig arbeidsliv arrangerte Utenriksdepartementet i samarbeid med den amerikanske tenketanken Center for American Progress og ILO, en rundebordslunsj under ILOs arbeidskonferanse i 2009 under tittelen «Decent Work – tools to counter the crisis». Arbeidet med større samstemthet globalt hva angår anstendig arbeid vil bli videreført i 2011 i samarbeid med andre likesinnede land, relevante tenketanker, organisasjoner og partene i arbeidslivet nasjonalt og internasjonalt.

Dialogprosjektet kapital og utvikling ble etablert i august 2010 for ett år. Hensikten er å bidra til diskusjon, øke kunnskapen og fremme forståelse for problemstillinger knyttet til å kapitalflyten ut og inn av fattige land. Tema som ulovlig kapitalflyt, innovativ finansiering, økte investeringer til fattige land, handel, skatteinntekter og gjeld står sentralt. Det vil bli lagt opp til utadrettet aktiviteter i form av møter, artikler og andre arrangement. Det legges opp til samarbeid med frivillige organisasjoner, forskere og journalister. Dialogprosjektet vil også trekkes inn i samarbeidet som er etablert på kapital- og utviklingsområdet mellom Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Justisdepartementet ledet på statssekretærnivå.

En søker gjennom denne posten også å stimulere og bidra til utviklingslandenes deltakelse i arbeidet med kontinentalsokkelavgrensning og videre utvikling av havretten.

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til:

• Støtte til konferanser, seminarer og initiativ m.v. om spørsmål av spesiell interesse for utviklingsland.

• Støtte kvinners deltakelse i internasjonale prosesser og konferanser.

• Oppfølging av internasjonale toppmøter, konferanser og prosesser og gjennomføring av konvensjoner og avtaler, samt støtte til utviklingslandenes deltakelse, herunder faglig bistand og reisestøtte.

• Handelsrelatert faglig bistand i forbindelse med forhandlinger om og iverksettelse av avtaler i WTO, samt frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og aktuelle utviklingsland.

• En mindre andel av posten kan gå til støtte til ikke-statlige nettverk og organisasjoner.

Rapport 2009

Globalt forum for migrasjon og utvikling (GFMD) har allerede gitt resultater både på nasjonalt nivå i mange land og internasjonalt i form av større fokus på sammenhengen mellom migrasjon og utvikling samt bedre sammenheng mellom migrasjonspolitikk og utviklingspolitikk. Globalt forum er nyttig også for utveksling av synspunkter og erfaringer mellom migranters avsenderland og mottakerland.

Bevilgningen ble videre brukt for å støtte arbeidet til det akademiske nettverket for fattiges bruks- og eiendomsrettigheter «formaliseringsagendaen» (ANLEP). Støtte ble hovedsakelig gitt for å bidra til akademiske programmer og forskning på tematikk innen fattiges bruks og eiendomsrettigheter, sør basert forskning og oppbygging av et internasjonalt nettverk på feltet.

I arbeidet for grupper som er mest utsatt for hiv og aids og som opplever stigmatisering og diskrimineringer, er det avgjørende å sikre at deres erfaringer og kompetanse tas i bruk og formidles. Innen hiv og aids ble det gitt støtte til arrangører av internasjonale møter og arrangementer for å sikre deltakelse fra representanter fra utsatte grupper i utviklingsland med fokus på kvinner og ungdom.

Støtten til Det rådgivende senter for WTOs regelverk (ACWL) ble videreført, som særlig bistår utviklingsland i tvisteløsningssaker. Støtten ble videreført til WTOs Trade Facilitation Trust Fund som støtter utviklingslands evaluering av deres muligheter til å gjennomføre fremtidige forpliktelser med hensyn til forenkling av handelsprosedyrer. Det ble gitt reisestøtte til representanter fra minst utviklede land (MUL) til å delta på forhandlingsmøter om handelsforenkling.

Bevilgningen ble også benyttet til å bistå utviklingslandene i deres arbeid med å fremme krav under FNs Havrettskonvensjon om utvidelse av kontinentalsokkelen utover 200 nautiske mil. Dette programmet bidrar til en bevisstgjøring slik at utviklingslandene gjøres oppmerksom på muligheten til å fremme et kontinentalsokkelkrav, samt bistår med informasjon i den innledende fasen av prosessen med å fremme slike krav.

Det ble ikke foretatt utbetalinger til de faglige bistandsprosjektene til Tunisia og Egypt i tilknytning til EFTAs frihandelsavtaler i 2009.

Budsjett 2011

Det foreslås bevilget 33 mill. kroner.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Globale klimaendringer og miljøproblemer som tap av biologisk mangfold er blant de største truslene menneskeheten står overfor. De globale klima- og miljøproblemene berører alle, men det er fattige mennesker i land med høy sårbarhet for endringer som rammes hardest. Om ikke klima- og miljøutfordringene takles, vil årelang innsats for utvikling være truet.

Klimaendringene er en trussel mot alle FNs tusenårsmål, og kan undergrave den fremgangen vi har hatt mot mange av målene. Ikke minst er de helserelaterte målene truet. Barnedødelig kan øke som følge av mangel på mat og rent drikkevann, og sykdommer som kolera, diaré og malaria kan øke som følge av flom, tørke, sykloner og hetebølger.

Utviklingspolitikken vil derfor legge vekt på reduksjon av de fattigste landenes sårbarhet overfor klimaendringer, og medvirke til utviklingsstrategier som er framtidsrettede og klimarobuste. Regjeringen ønsker å trappe opp innsatsen innen forebygging av naturkatastrofer og klimatilpasning. Satsingen skal bidra til å styrke lokalsamfunnenes robusthet og evne til å møte ulike ytre påvirkninger og vil inkludere tiltak for kapasitetsbygging og utvikling av kunnskap og forståelse. Multilaterale organisasjoner vil være viktige kanaler, blant annet internasjonale klimatilpasningsfond.

Utslippsreduserende tiltak er viktig både fordi de begrenser den globale oppvarmingen og reduserer behovet for lokal tilpasning, samtidig som det vil være langt mer kostbart å la være å redusere utslipp og betale for konsekvensene enn å gjennomføre tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Enkelte utslippsreduserende tiltak vil også ha en tilpasningseffekt ved at de bidrar til å øke robustheten for klimaendringer, for eksempel ved skogbevaring, og det er viktig å integrere tilpasningsdimensjonen systematisk i arbeidet med utslippsreduksjoner der det er relevant.

Den miljørettede delen av utviklingssamarbeidet bygger på en erkjennelse av at bevaring av naturens tjenester og ressurser, lokal deltakelse i forvaltning av natur og miljø og styrking av lokalbefolkningens rettigheter til naturressursene er en forutsetning for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Samarbeid om miljø er videre et viktig bidrag til fred, forsoning, sikkerhet og regional utvikling.

Kvinner i utviklingsland er sårbare for klimaendringer på grunn av sin viktige rolle i jordbruket og ansvar for å forsyne husholdningen med vann og brensel. Kvinners tradisjonelle kunnskap om matsikkerhet og beredskap er viktige for å redusere sårbarheten for klimaendringer Kvinner i skognære områder kombinerer jordbruk og skogressurser på en måte som må hensyn tas i arbeidet med tilpasning og andre klimatiltak.

Mål

• Mottakerlandene har kapasitet og kompetanse til selv å ivareta retten til et rent miljø og til en bærekraftig forvaltning. Dette skal nås ved kunnskapsoppbygging og støtte til tiltak innen de fire satsingsområdene i regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid: 1) bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser, 2) forvaltning av vannressurser, vann og sanitær, 3) tilgang til ren energi og 4) miljøgifter.

• Redusert sårbarhet overfor klimaendringer. Dette skal nås ved støtte til tiltak innen følgende områder: 1) styrking av kompetanse og planleggingskapasitet nasjonalt og lokalt, 2) matsikkerhet og landbruk, 3) forebygging av og respons etter naturkatastrofer, 4) vannressursforvaltning og 5) klimatilpasning i byer.

• Reduserte klimagassutslipp. Dette skal nås ved støtte til tiltak innen ren energi og karbonfangst og –lagring.

• Kvinners innflytelse på naturressursforvaltning og tilpasning til klimaendringer styrkes.

Rapport 2009

Med forankring i Stortingets klimaforlik og Regjeringens handlingsplan for å fremme karbonfangst og – lagring (CCS) som klimatiltak, er Norge blitt største bidragsyter til Verdensbankens fond for kapasitetsbygging på CCS i u-land. Fondet ble etablert i desember 2009, og prosjektene søkes igangsatt i løpet av 2010. Regjeringen arrangerte i 2009 også en internasjonal konferanse om CCS i Bergen med over 400 deltakere fra ca. 40 i- og u-land, inkludert 20 høynivåledere.

Norge bidro med 45 mill. kroner til utviklingsbankens tilpasningsfond som støtter utvikling og implementering av nasjonale tilpasningsplaner i de fattigste og mest sårbare landene og regionene, med særlig fokus på sektorer som landbruk og vannforsyning. Norge økte i 2009 støtten til FNs Klimapanel (IPCC) betraktelig for å bistå med kunnskapsbygging på klimaområdet i utviklingsland. Støtten har blant annet bidratt til å styrke deltakelse fra utviklingslandenes eksperter i Klimapanelets arbeid, og til bredere formidling av resultatene. Cicero/GRID-Arendal prosjektet «Many Strong Voices» har fokus på sårbarhet og tilpasning i små øystater. Norges støtte har vært viktig for kapasitetsbygging, vurdering av sårbarhet og muligheter for tilpasning, kommunikasjon og kunnskapsformidling. Norge støttet også en forstudie om konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer i Himalayaregionen, ved Cicero/GRID-Arendal, i nært samarbeid med lokale forskningsinstitusjoner. Det konkluderes med at sårbarheten for klimaendringer er stor i regionen, og at det haster med igangsetting av tilpasningsprosjekter for å kunne håndtere forventede dramatiske endringer. Ved videreføring av prosjektet anbefales en vektlegging av blant annet økt kunnskap om lokale klimaendringer og tilpasning, spesielt mht vannforsyning, matsikkerhet, biodiversitet og økosystemtjenester.

Innen biologisk mangfold støttet Norge et tysk initiativ for kapasitetsbygging om genressurser for afrikanske land som har gitt gode resultater i form av bedre kompetanse og mer reelle forhandlinger om genressurser under konvensjonen for biologisk mangfold. Norge har også støttet prosjekt i FN-regi for å dokumentere økonomiske verdier av biologisk mangfold og økonomisk tap ved dagens tap av mangfold. Arbeider er parallelt til Stern-rapporten om klima. Den internasjonale Trondheimskonferansen om biologisk mangfold, arrangert av FNs miljøprogram og Norge, bidro til å sette viktige saker som biologisk mangfold og klima, samt økonomiske konsekvenser av tap av biologisk mangfold på dagsorden for konvensjonsforhandlere fra 100 land. Det ble også gitt støtte til den Globale mekanismen under FNs forørkningskonvensjon for å bygge kapasitet i utviklingsland til å mobilisere nasjonale ressurser til forørkningsrelaterte aktiviteter. Dette arbeidet har gitt resultater i form av økt forståelse i de aktuelle landene for viktigheten av god tørrlandsforvaltning for fattigdomsbekjemping.

Oppfølgingen av de øvrige tematiske satsningsområdene i miljøhandlingsplanen omfattet bl.a. finansiell støtte til partnerskapet REEEP og fondet GEEREF, som begge kombinerer private og offentlige ressurser til å fremme fornybar energi og energieffektivisering u-land gjennom konkret prosjektvirksomhet. I 2009 startet REEEP 31 prosjekter med norsk støtte, mens GEEREF investerte i Renewable Energy Asia Fund (India) and The Evolution One Fund (Sør-Afrika) som finansierer mellomstore prosjekter for ren energi som vannkraft, sol- og vindenergi. Av tiltak innen vann og sanitær kan nevnes støtten til UN Water som bl.a. har resultert i langt tettere koordinering og samarbeid mellom FN-organisasjoner og andre aktører innen feltet. Dette gir i sin tur større effektivitet i felt.

I arbeidet med miljøgifter ble det gitt støtte til bl.a. Den globale kjemikaliestrategien (SAICM). Hovedformål med kjemikaliestrategien er å sikre trygg forvaltning av kjemikalier internasjonalt. Arbeidet er i stor grad rettet mot å øke kapasiteten for kjemikalieforvaltning i blant annet Kenya, Madagaskar, Uganda og Zambia. Det ble også gitt støtte til Baselkonvensjonen, som omhandler transport av farlig avfall, og til Stockholmkonvensjonen, som er opprettet for å beskytte helse og miljø mot tungt nedbrytbare organiske miljøgifter.

Bevilgningen ble også brukt til fattigdomsbekjempelse i byer. Støtten til Cities Alliance (CA) var i 2009 på 5,8 mill. kroner. Her har Norge bidratt til å styrke fattigdomsorienteringen og forbedre byer og lokale myndigheters representasjon i alliansen. Alliansen tar sikte på å utvikle seg som en kunnskapsgenererende organisasjon som bl.a. vil styrke samarbeidet med det internasjonale sivilsamfunnet. Det norske innsatsen mot den urbane fattigdommen tar utgangspunkt i Utenriksdepartementets dokument «Byer – håp og utfordringer. Om byutvikling og internasjonalt samarbeid». I tråd med anbefalingene her ble det i 2009 bygd ut et samarbeid med sentrale bosettingsaktører som den internasjonale kommunesammenslutningen United Cities and Local Government om utvikling av planleggingskapasitet i mindre byer, samt Huairo Commission og deres arbeid med å organisere og mobilisere kvinner på grasrotnivå i forhold til å forebygge naturkatastrofer med utgangspunkt i lokal kunnskap. Norge er blant de største samarbeidspartnerne til den internasjonale frivillige organisasjonen Slum Dwellers International og deres arbeid med å skaffe bolig og bedret sosial infrastruktur til kvinner i slumområder. Bevilgningen ble også brukt til å støtte utviklingslandenes (inkludert myndigheter, sivilt samfunnsorganisasjoner og urfolk) deltakelse i en rekke internasjonale prosesser og konvensjoner på miljøområdet, bl.a. FNs kommisjon for bærekraftig utvikling, konvensjonene for biologisk mangfold, UNEPs barnekonferanse. Det ble også gitt støtte til utredninger om sammenhengen mellom handelsregelverket og klimatiltak.

Budsjett 2011

Det foreslås bevilget 235 mill. kroner.

Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Omlag en sjettedel av globale utslipp av klimagasser kommer nå fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Dette må reduseres kraftig dersom en skal kunne nå målet om mindre enn to graders global temperaturøkning i forhold til før-industrielt nivå. Redusert avskoging er også et relativt kostnadseffektivt virkemiddel for å redusere utslipp. Innsats for å redusere klimagassutslipp fra avskogning og skogforringelse i utviklingsland har videre et stort potensial for å bidra til bærekraftig økonomisk og sosial utvikling lokalt, samt til positive effekter knyttet til vannressursforvaltning og vern av biologisk mangfold. Satsningen vil slik støtte opp om mottakerlandenes arbeid med fattigdomsreduksjon og tilpasning til klimaendringer.

Statsminister Stoltenberg lanserte under klimapartsmøtet på Bali i desember 2007 et initiativ for tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i all tropisk skog i utviklingsland. Gjennom klimaforliket i 2008 ble satsningen på opp mot 3 milliarder årlig godt forankret i norsk klimapolitikk. Regjeringens klima- og skogprosjekt ble etablert i Miljøverndepartementet våren 2008, og har fått ansvaret for å implementere initiativet i nært samarbeid med andre berørte departementer.

For å kunne lykkes i klima- og skogsatsingen er det viktig med et bredt internasjonalt samarbeid. Viktige målsettinger for klima- og skogsatsingen er å bidra til at det raskest mulig settes inn tiltak for bevaring av gjenværende skogarealer i tropiske land og at det fattes vedtak under Klimakonvensjonen om å inkludere skog i utviklingsland i et nytt, internasjonalt klimaregime. Videre er det en målsetning for den norske innsatsen å bidra til koordinering og å være en katalysator for at andre giverland og aktører øker sin støtte.

Innsatsen mot avskogning og skogforringelse i utviklingsland innebærer betydelig risiko. De gjenværende store skogområdene befinner seg i noen av verdens mest utfordrende områder å arbeide i – herunder Amazonas, Kongo-bassenget og Sørøst-Asia. Utfordringene er mange og varierte, blant annet i forhold til styresett og korrupsjon. Sterke internasjonale kommersielle aktører er aktivt involvert i avskogning og mange av de relevante landene er eller har nylig vært – i konflikt.

For en mer utdypende gjennomgang av bakgrunnen for klima- og skogprosjektet, samt mål, strategier og risiko, henvises det til St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Mål

Rasjonalet bak innsatsen mot avskogning og skogforringelse i utviklingsland er å bidra substansielt til kampen mot global oppvarming. De klimamessige målene vil derfor være avgjørende for beslutninger om igangsetting, videreføring, terminering eller endring av støtte.

Å bidra til bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjemping er et overordnet mål for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. I tillegg til de klimamessige målene er dette derfor et naturlig overordnet mål for innsatsen. I arbeidet for å nå de ulike mål er det en målsetting at klimapolitikken og utviklingspolitikken skal være gjensidig underbyggende. Dette er i tråd med Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid.

Bevilgningen skal brukes til å støtte tiltak i tråd med klimamessige målsettingene for satsingen:

• Bidra til at utslipp fra avskogning og skogforringelse i utviklingsland (REDD) omfattes av en ny internasjonal klimaavtale.

• Bidra til kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser fra avskogning og skogforringelse i utviklingsland.

• Bidra til å bevare naturskog i utviklingsland for å sikre denne skogens evne til å lagre karbon.

Bevilgningen foreslås brukt til å:

• Støtte den multilaterale innsatsen med utvikling og implementering av nasjonale REDD-planer, inkludert en utvidet innsats for nasjonale MRV-systemer, samt støtte til pilotprosjekter i felt. Denne støtten skal kanaliseres hovedsaklig gjennom FN, Verdensbanken og Afrikabanken;

• Støtte Amazonasfondet og dets finansiering av prosjekter innenfor de avtalefestede kategoriene.Støtten til Amazonasfondet vil kanaliseres gjennom den brasilianske utviklingsbanken (BNDES);

• Støtte Tanzanias gjennomføring av nasjonal REDD-strategi, pilotprosjekter for å samle mer kunnskap og erfaring samt støtte til forskning og lokale frivillige organisasjoner;

• Operasjonalisere samarbeidet mellom Norge og Guyana og Norge og Indonesia, hvor den norske støtten vil kanaliseres gjennom multilaterale kanaler. Støtten til Guyana vil ha hovedvekt på behovsbasert programstøtte til gjennomføring av landets lavkarbon-strategi mens man for Indonesia drøfter en modell for fellesforvaltning mellom multilateral og nasjonal finansieringsinstitusjon med behovsbasert sektorprogramstøtte til landets REDD+ program, og utviklingen av et nasjonalt system for resultatbasert finansiering av avskoging;

• Støtte et faglig samarbeid med Mexico som avgitt i intensjonserklæring som ble inngått mellom Norge og Mexico under skogkonferansen i Oslo i 2010.

• Gjennom Norad støtte sivile samfunnsorganisasjoner med pilotprosjekter og metodeutvikling som kan bidra til innhenting av erfaringer med REDD-relevante tiltak i felt. Innspill og kritiske korrektiver fra sivilt samfunn kan i sin tur bidra til mer robuste nasjonale strategier for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse, samt sikre at lokale gruppers rettigheter ivaretas.

• Støtte en uavhengig evaluering som vil gå parallelt med gjennomføringen av klima- og skoginitiativet. Evalueringen vil styres av Norads evalueringsenhet.

Innenfor alle disse områdene vil det bli arbeidet systematisk for å oppnå prosjektets overordnede mål og minimere de skisserte risiki, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009). I tillegg vil det bli benyttet midler over driftsbudsjettet for å støtte opp under internasjonal innsats for å etablere en mest mulig effektiv REDD-mekanisme under Klimakonvensjonen.

Rapport 2009

Initiativer under Regjeringens klima- og skogsatsing ble i 2009 finansiert fra ulike poster, mesteparten fra kap.166, post 73 Klima- og skogsatsningen (kr 838 178 000), men også en del fra kap.166, post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling (kr 96 452 000). Omlag 934,63 mill. kroner ble totalt brukt til denne satsingen. Det rapporteres om resultatene samlet under denne posten.

I tråd med Stortingets forutsetninger for satsingen har mye av arbeidet vært rettet mot etablering av tilfredsstillende mekanismer som kan håndtere store overføringer til skogtiltak på en betryggende måte. Det sentrale virkemiddelet har vært å bidra til å få på plass en multilateral arkitektur for den samlede internasjonale REDD-innsatsen. Dette har vært viktig både for å sikre gode kanaler for den norske innsatsen, men også for å gjøre det lettere for andre land å bidra på området.

I tråd med målsetningen om å bidra til at utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) omfattes av en ny internasjonal klimaavtale, spilte en fra norsk side en sentral rolle på dette området i klimaforhandlingene. i København og bidro aktivt til videre fremgang. Norge hadde også i 2009 en lederrolle i arbeidet med å definere interim løsninger når det gjelder en REDD+ arkitektur, finansiering og bedre overvåkningssystemer. Det ble blant annet gitt en støtte på 7,6 mill. kroner til arbeidet med å utarbeide forslag til finansieringsløsninger i regi av Informal Working Group on Interim Finance for REDD+. I tråd med målsetningene om å bevare naturskog i utviklingsland og bidra til kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i klimagasser fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland, økte satsningen multilateralt og bilateralt kraftig i 2009.

Den multilaterale innsatsen var i 2009 kanalisert gjennom fire hovedkanaler:

• FNs program for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse (UN-REDD Programme, et samarbeid mellom FAO, UNDP og UNEP). Bevilgningen var 283,68 mill. kroner i 2009.

• Verdensbankens skogfasilitet (FCPF) ble støttet med 168,71 mill. kroner.

• Det ble utbetalt 105,20 mill. kroner til den afrikanske utviklingsbanken som støtte til Congo Basin Forest Funds aktiviteter i Kongobassenglandene.

• International Tropical Timber Organisation (ITTO) mottok 25 mill. kroner for sitt arbeid med REDD.

Både UN-REDD Programme og FCPF har startet opp nasjonalt REDD-arbeid i samarbeidslandene. Nærmere 40 land var ved utgangen av 2009 i gang med å utarbeide nasjonale REDD-strategier. Satsing både i bredden og dybden i utvalgte land er viktig for å oppnå kostnadseffektive, tidlige og målbare utslippsreduksjoner, samt ivaretakelse av skogenes biologiske mangfold og menneskenes livsgrunnlag. Dette bidrar samtidig til å gi samarbeidslandene incentiver til å arbeide for at en skogmekanisme blir inkludert i et nytt internasjonalt klimaregime under klimakonvensjonen (UNFCCC). Den kunnskapen som akkumuleres i pilotfasen vil også være nyttig for utforming av en slik mekanisme.

Norad forvaltet 172,5 mill. kroner til norske og internasjonale frivillige organisasjoner og utredningsinstitusjoner. Hoveddelen av dette gikk til sivilt samfunns organisasjoner, en mindre andel fokuserte på analyse- og policyutvikling rettet mot å få etablert en skogmekanisme. Styresett og rettighetsperspektivet ble styrket, inkludert urfolks rettigheter.

Det ble i 2009 utbetalt 123,44 mill. kroner til den brasilianske utviklingsbanken BNDES for støtte til Amazonasfondet. Brasil er ikke bare verdens viktigste skogland, med omkring en tredjedel av verdens gjenværende regnskog, men er også det utviklingslandet som er kommet lengst i arbeidet mot avskogning. Det har i løpet av samarbeidsperioden vært en markant nedgang i avskoging. Nedgangen begrunnes dels med forbedrede overvåkingssystemer, dels optimisme knyttet til en utvidet støtte gjennom en REDD-mekanisme og dels som et resultat av lave råvarepriser i landbruket. Samarbeidet ble formalisert gjennom en intensjonsavtale som ble signert under statsminister Jens Stoltenbergs besøk i Brasil i september 2008. Samarbeidet med Brasil innen klima og skog består av tre hovedpilarer:

• En systematisk klimapolitisk dialog, fokusert spesielt mot klimaforhandlingene.

• Vitenskapelig samarbeid knyttet til måling, rapportering og verifisering (MRV) av klimagassutslipp fra avskogning og skogforringelse.

• Norsk støtte til Amazonas-fondet.

Amazonas-fondet er et banebrytende initiativ fra Brasil for å sikre vern og bærekraftig bruk av den brasilianske delen av Amazonasregionens skogområder. Inntil 20 pst. av midlene i fondet kan bli brukt på å utvikle systemer for overvåking og kontroll av avskoging i andre tropiske skogland eller i brasiliansk skog utenfor Amazonas. 100 mill kroner var planlagt utbetalt til Amazonas-fondet i 2008, men disse ble overført til 2009 fordi det har tatt tid å gjøre fondet operativt.

I Tanzania ble det bilaterale samarbeidet om redusert avskoging og skogforringelse videreført over denne posten med en støtte på 41,33 mill. kroner. Midler er utbetalt blant annet til 6 pilotprosjekter og utvikling av systemer for å fordele inntekter fra kompensasjon for skogbevaring.

En intensjonsavtale om samarbeid ble inngått med Guyana i november 2009. En har i løpet av 2009 forhandlet om hvordan samarbeidet skal utformes, samt gjennomført en rekke studier.

For på sikt å starte opp et samarbeid med Indonesia ble det gitt en begrenset støtte på 2,9 mill. kroner for kostnadsberegning av lavkarbon strategier. Indonesia annonserte under G20-møtet i 2009 at landet vil redusere utslippene av klimagasser med 26 pst. for egne midler og 41 pst. med internasjonal støtte, relativt til antatt utslippsnivå uten tiltak i 2020. denne selvpålagte forpliktelsen ble ansett som et godt utgangspunkt for å inngå et klima- og skogsamarbeid med Indonesia.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 2163 mill. kroner.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 3,463 mrd. kroner under denne kapittelposten, jf. forslag romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten dekker også enkelte utgifter knyttet til reintegrering i opprinnelsesland, herunder finansiering av omsorgstilbud for enslige mindreårige asylsøkere.

Tiltakene ligger administrativt under hhv. Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, jf omtale under respektive departementers budsjettposter.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 1 803,615 mill. kroner.

Budsjettforslaget er relatert til følgende bevilgninger i andre departementer:

Kunnskapsdepartementet:

• Kap. 3225, post 04, 67,437 mill. kroner

Justisdepartementet:

• Kap. 3400, post 02, 1,031 mill. kroner

• Kap. 3490, post 01, 108,857 mill. kroner

• Kap. 3490, post 03, 13,006 mill. kroner

• Kap. 3490, post 04, 1274,4 mill. kroner

• Kap. 3490, post 06, 6,330 mill. kroner

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:

• Kap. 3821, post 01, 79,887 mill. kroner

• Kap. 3821, post 02, 21,447 mill. kroner

• Kap. 3822, post 01, 94,320 mill. kroner

• Kap. 3856, post 04, 136,900 mill. kroner

Post 70 Kvinner og likestilling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

2009- rapporten om FNs tusenårsmål viser fremgang, men gjenstår fortsatt mye før tusenårsmål 3 om likestilling er innfridd. Det er stadig flere jenter som begynner på skolen og i utviklingsland er forholdstallet 95 til 100. I høyere utdanning er det globalt en overvekt av kvinner, men i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia dominerer fortsatt unge menn innen høyere utdanning. I Latin- Amerika og Karibia gir høyt frafall av gutter grunn til bekymring. De største barrierene mot jenters utdanning finner man i fattige husholdninger og på landsbygda.

Det har globalt vært en beskjeden økning av andelen kvinner i betalt arbeid utenfor jordbrukssektoren. Kvinners arbeidsmarkedsdeltakelse er relativt høy i Afrika sør for Sahara med 55 pst. hvorav 64 pst. av disse er sysselsatt i jordbruket. I Nord-Afrika og Vest-Asia deltar kvinner mest i industri og tjenesteproduksjon og andelen sysselsatte er bare henholdsvis 23 og 21 pst. Andelen kvinner i ulønnet arbeid er fortsatt ekstremt høy. Fortsatt antas 2/3 av kvinner i arbeid å ha usikre jobber. Mannsdominerte yrker ble særlig hardt rammet i første fase av finanskrisen, men dette vil i følge ILO snu på sikt mot kvinnedominerte sektorer.

Kvinners politiske representasjon øker langsomt, og nådde 18 pst. i 2009. Regionalt leder Latin-Amerika og Karibia an med 22 pst., hvorav Cuba har den høyeste andelen i regionen med 47 prosent. Rwanda skrev historie i 2008, da valget ga 56 pst. kvinnerepresentasjon i underhuset. I 2009 ble det også skapt historie i Kuwait, da det for første gang ble valgt inn fire kvinner i parlamentet, bare fire år etter at kvinner fikk retten til å stille til valg i landet. I Malawi økte kvinneandelen i parlamentet fra 14 til 22 pst. etter valget i 2009, hvor de for første gang også fikk en kvinnelig visepresident. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er viktig for å realisere retten til utdanning, til økonomisk og politisk deltakelse.

Mødredødeligheten er fortsatt altfor høy i utviklingsland. Hvert eneste år dør det 500 000 kvinner under graviditet eller fødsel, hvorav 99 pst. av dødsfallene skjer i utviklingsland. To tredjedeler av mødredødeligheten forekommer i de tretten fattigste landene i verden. I utviklede land er mødredødeligheten 9 dødsfall per 100 000 fødsler, mens det i utviklingsland rapporteres om 450 dødsfall, herunder er man oppe i så mye som 1000 dødsfall i 14 av utviklingslandene. Over halvparten av mødredødeligheten forekommer i Afrika. Omkring 20 millioner farlige aborter utføres årlig. I Afrika sør for Sahara er helsefarlige aborter årsak til så mye som 30 – 40 pst. av alle svangerskapsrelaterte dødsfall. Flere land har vedtatt strenge lovforbud mot assistert abort som gjelder selv når morens liv står i fare. Chile, El Salvador, Malta og Nicaragua er blant landene med slik lovgivning. Kjønnsbasert vold er et viktig hinder for realisering av kvinners rettigheter og likestilling, og øker samtidig sjansen for hiv og aidssmitte. Samtidig er det et uttrykk for kvinnelig underordning og manglende likestilling. I 2009 tok Uganda en viktig beslutning da de vedtok en skjerpet lovgivning mot kjønnsbasert vold, og ny lovgivning mot kjønnslemlestelse.

I følge WHO er mellom 100-140 millioner jenter og kvinner blitt utsatt for kjønnslemlesting. Om lag 3 millioner jenter under 15 år omskjæres hvert år, som er utbredt innen kristne og muslimske, så vel som ikke – troende folkegrupper. Kjønnslemlesting forekommer mest i Afrika men også i noen land i Asia og Midtøsten. Blant norske samarbeidsland er frekvensen av kjønnslemlestelse særlig høy i Somalia (97,9 pst. i 2005), Egypt, Mali og Nord-Sudan. I disse landene anslås det at over 90 pst. av alle jenter blir omskåret. Andre samarbeidsland med høy kjønnslemlestelse er Etiopia og Eritrea.

Det er i over 80 land lovforbud mot sex mellom samme kjønn, mens i enkelte land er det dødsstraff for homoseksualitet. Disse landene er bl.a. Afghanistan, Mauritania, Nigeria, Pakistan, Saudi-Arabia, Sudan, Forente Arabiske Emirater og Yemen.

Bevilgningen skal bidra til gjennomføring av Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet, og til å styrke kvinners rettigheter og muligheter til å delta aktivt og på lik linje med menn, i det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle samfunnsliv. Bevilgningen kan også anvendes til tiltak rettet mot menn og gutter, for å påvirke holdninger og handlinger og redusere barrierer mot likestilling, til å fremme kvinners fysiske og seksuelle integritet og bekjempe kjønnsbasert vold, som rammer jenter og kvinner og seksuelle minoriteter. Bevilgningen skal brukes slik at den støtter opp under aktører, mål og prosesser for kvinner og likestilling i utviklingsland, regionalt, internasjonalt og i det multilaterale samarbeidet. Det er et mål å øke andelen av støtten som kanaliseres til kapasitets- og kompetansebygging for kvinneorganisasjoner på landnivå og til å styrke likestillingsdepartement og tilsvarende endringsagenter i sivilt samfunn og på myndighetsnivå. Bevilgningen skal nyttes i tråd med prinsipper om bistandseffektivitet og eierskap i samarbeidslandene og utbetales som hovedregel ikke til organisasjoner basert i Norge. Det gjøres unntak for oppfølgingstiltak under handlingsplanen initiert av Utenriksdepartementet der aktiviteter i noen tilfeller gjennomføres av organisasjoner og / eller institusjoner i Norge.

Mål

Bevilgningen foreslås benyttet til å støtte:

• Kunnskapsutvikling, kapasitets- og kompetansebygging på likestillingsspørsmål på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå.

• Indikator- og statistikkutvikling og annen utvikling av metoder og verktøy for mål- og resultatorientert integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i utviklingssamarbeidet.

• Lokale, nasjonale, regionale og multilaterale fond, initiativer, nettverk og organisasjoner for kvinner og likestilling.

• Gjennomføring av nasjonale strategier og handlingsplaner for kvinner og likestilling, herunder rapportering på FNs kvinnekonvensjon.

• Kvalifisering av kvinner gjennom høyere utdanning og forskning og støtte til kvinne- og kjønnsforskning på landnivå, regionalt og internasjonalt.

For å styrke kvinners roller og innflytelse i forvaltningen av sårbare naturressurser, aktørskap i klimatilpasning og skogbevarende tiltak samt beredskap for klimaendring og naturkatastrofer settes det i 2011-budsjettet av inntil 100 mill. kroner over kvinne- og likestillingsbevilgningen til klimatilpasning.

Rapport 2009

Det ble utbetalt 312 mill. kroner i 2009. En stor del av innsatsen har gått til godt styresett. Økonomisk utvikling, handel, helse og utdanning var andre innsatsområder. Midlene ble fordelt via internasjonale organisasjoner, lokale organisasjoner herunder kvinneorganisasjoner og til multilaterale aktører i hovedsak gjennom FN-organisasjoner. En andel ble også fordelt til offentlig sektor. Fordelingen mellom 2007 til 2009 har vist en gradvis økning innen andelen av bevilgningen som har gått til lokale og internasjonale kvinneorganisasjoner.

Det ble til sammen fordelt omlag 70 millioner til FN fondene, for å bekjempe kvinnelig kjønnslemlestelse, kjønnsbasert vold og til likestilling, samt til, den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. De viktigste samarbeidslandene etter størrelsesorden på utbetalinger er Afghanistan, Malawi, Uganda, Nepal og Mosambik. Norad tildelte 45 mill. kroner i støtte til internasjonale frivillige organisasjoner med fokus på kvinner og likestilling, og utviklingsforskning på feltet herunder kvinners deltakelse i forskning.

FNs likestillingsfond ble lansert i 2008 med Spania, og arbeider for å styrke kvinners rettigheter og muligheter til å delta aktivt og på lik linje med menn. Norge støtter strategiske nøkkelaktører herunder likestillingsdepartementer og kvinnenettverk på landnivå gjennom fondet, som også tilrettelegger for økt samarbeid mellom partene. Dette har bidratt til kapasitets- og kompetansebygging for kvinneorganisasjoner på landnivå.

FNs fond til bekjempelse av vold mot kvinner, har fått bidrag fra Norge. Fondet er en god kanal for å nå ut til frivillige organisasjoner og andre endringsaktører på lokalt og regionalt nivå, og fondet har siden det ble etablert gitt over USD 50 millioner til 304 initiativer i 121 land og områder.

Norge støtter internasjonale tiltak mot kjønnslemlesting hvorav hovedparten av støtten kanaliseres gjennom FN, deriblant FNs fond mot kjønnslemlestelse/omskjæring. Gjennom støtte til fondet har Norge bidratt til å gi støtte til lokale aktører i 17 land i Afrika der kjønnslemlestelse er omfattende, som har gitt gode resultater i felt. Etiopia er et satsningsland for den norske støtten mot kjønnslemlesting hvorav det gis støtte til UNICEF og UNFPAs kampanje «Joint Programme for the Rights Based Approach to Adolescent and Youth Development». Programmet har vekt på ungdom, med særlig fokus rettet mot jenter. Gjennom støtte til UNFPAs kampanje for å forebygge mot fistula via bedre mødrehelse, har Norge bidratt til økt tilbud innen behandling og tiltak for reintegrering.

Med støtte til Verdensbankens Adolescent girls initiative har Norge bidratt til økonomisk likestilling og promotering av slike rettigheter for tenåringsjenter. Pilotland i prosjektet inkluderer Liberia, Afghanistan, Nepal, Rwanda, Sør Sudan og Togo.

Norsk støtte til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs arbeid med kvinner- og likestilling har blant annet bidratt til gjennomføring av ILOs kampanje «Gender at the heart of decent work» som tok sikte på en bedre integrering av kvinne- og likestillingsarbeidet inennfor de fire strategiske områdene for anstendig arbeid: rettigheter på arbeidsplassen, rettferdig sysselsetting, sosial dialog og sosial beskyttelse.

Norge og Sverige har sammen finansiert utviklingen av en global database, for å måle, rangere, bygge opp og utveksle kompetanse om kvinners rettigheter og likestilling.

Støtte er også blitt gitt av Norge til et felles UNIFEM og UNDP initiativ som arbeider med å utvikle en rekke modeller som sikrer kjønnssensitiv styresettereform, sporing av offentlig resursbruk på nasjonalt og lokalt nivå til fordel for kvinner, bedrer tjenester for kvinner samt å sikre kvinners tilgang til rettsskjeden på lik linje med menn. Marokko, Rwanda og Tadsjikistan har blitt valgt ut som pilotland.

Bevilgningen ble i 2009 brukt til å rette søkelyset mot, utveksle kunnskap og erfaringer om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i spennet mellom likestilling og helse, inkludert seksuelle minoriteters rettigheter, trygg abort og menns roller og bidrag til likestilling.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 300 mill. kroner.

Post 70 Vaksine og helse, kan overføres

Global kampanje for de helserelaterte tusenårsmålene

Situasjonsbeskrivelse

FNs tusenårsmål om helse, spesielt om barne- og mødredødelighet, er blant tusenårsmålene som vi er lengst fra å nå. Arbeidet med å konkretisere de ulike initiativene har tatt form og er videreutviklet etter lanseringen i 2007 av Den globale kampanjen for FNs helserelaterte tusenårsmål. Kampanjen skal bidra til fleksibel og økt støtte som tillater nasjonale og lokale forvaltere å angripe flaskehalser som hindrer resultatoppnåelse. Statsministerens initiativ for å bedre barne- og mødrehelse inngår som ett av flere helseinitiativ i kampanjen. Satsingen på helse med fokus på barn og mødre er gitt økt internasjonal politisk oppmerksomhet i kjølvannet av finanskrisen. FNs Generalsekretær ba Norge om å bidra med å utarbeide handlingsplanen for mødre og barnehelse som ble lagt frem på Tusenårsmålstoppmøtet i september 2010.

Det norske initiativet består av en bilateral og en multilateral komponent. Bilateralt er det inngått samarbeid med landene India, Pakistan, Nigeria og Tanzania. Dette samarbeidet omfatter betydelig norsk støtte til det arbeidet som allerede foregår i disse landene for å redusere barne- og mødredødeligheten. Utvidelse av det bilaterale samarbeidet vil inkludere Malawi i løpet av 2010.

Kvinner og barn har få organisasjoner som taler deres sak. Norge vil fremme organisasjoner som bidrar til å bedre tilgangen til helse og som styrker kvinner og barns rettigheter. I den multilaterale innsatsen inngår mobilisering og ansvarliggjøring av stats- og regjeringssjefer for dette formålet.

Samarbeid med andre givere og internasjonale organisasjoner, bl.a. Verdens helseorganisasjon, GAVI, Det Globale Fond og Verdensbanken, er sentralt for å bidra til konsolidering og effektivisering av de mange internasjonale finansieringsinitiativ for helse. Utgangspunktet for samarbeidet skal være nasjonalt fastsatte helseplaner og prioriteringer. Arbeidet må ses i sammenheng med styrking av helsevesenet, rekruttering av helsepersonell til primærhelsetjenesten og langsiktig bærekraft og forutsigbarhet i helsetjenestene.

Norsk støtte til Den globale vaksinealliansen og Det globale fondet for aids, tuberkulose og malaria, og dessuten til forskning gjennom Norges forskningsråd, inngår i satsingen.

Som ledd i oppfølgingen av anbefalingene fra Høynivågruppen for innovativ finansiering av helsesystemer legges det opp til å yte bidrag til en global, samordnet innsats for styrking av helsesystemer i utviklingsland i regi av Den globale vaksinealliansen, Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon (WHO). Formålet med den globale, samordnede innsatsen er å bidra til økt framgang på FNs helserelaterte tusenårsmål, spesielt målet om redusert mødredødelighet.

Norge sluttet seg i 2010 til en finansieringsavtale om styrking av helsesystemer i utviklingsland, basert på tilsvarende modell som for International Finance Facility for Immunisation (IFFIm), som Norge har gitt bidrag til i perioden 2006-2010. Avtalen forvaltes av Verdensbanken og gjelder for perioden 2010-2020, jf. romertallsvedtak.

Innsatsen omfatter også støtte til det betydelige pådriverarbeid som ledes av statsministeren som i 2010 har vært fokusert på G8's satsning på mødre- og barnehelse og utformingen av Strategi for kvinners og barns helse, lansert av FNs generalsekretær under FNs generalforsamling. Norge vil få en viktig rolle i oppfølgingen av disse initiativene i 2011.

Mål

Bevilgningen skal bidra til Den globale kampanjen for FNs helserelaterte tusenårsmål ved å:

• Mobilisere stats- og regjeringssjefer i andre land i et politisk nettverk for økt forpliktelse og klarere politisk ledelse for mødre- og barnehelseinnsatser.

• Skape bedre grunnlag for samarbeid om og støtte til omforente nasjonale planer innen helse, på måter som omfatter alle aktører og reduserer transaksjonskostnader for landene selv.

• Legge til rette for utvikling av robuste og langsiktige nasjonale finansieringssystemer for de helserelaterte tusenårsmålene, med særlig vekt på utprøving av resultatbaserte elementer innen barne- og mødrehelse sammen med andre land og internasjonale organisasjoner.

• Fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og likestilling i globale helseinnsatser og på landnivå.

• Støtte en felles plattform for helsesystemstyrking på landnivå gjennom GAVI, Det globale fondet, Verdensbanken og WHO.

• Samarbeide bilateralt med enkelte land som har høy barne- og mødredødelighet for å akselerere tiltak som kan gi særlig stor effekt lokalt og bidra til å etablere en erfaringsbase for denne type innsatser.

• Støtte systematisering og formidling av kunnskap om effektive bidrag til å oppnå resultater.

I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer norske satsingsområder, brukes midlene under posten bl.a. til ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Rapport 2009

Bevilgningen ble samlet under kap.169, post 70 i St.prp. nr. 1 (2008-2009), St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2007-2008). Rapport for det bilaterale samarbeidet i 2008 fremgår under kap.150, post 78 Regionbevilgning for Afrika og kap.151, post 78 Regionbevilgning for Asia. Videre vises det til omtale under kap.165, post 70 Forskning og høyere utdanning for rapport om støtte til global helse og vaksinasjonsforskning i regi av Norges forskningsråd. Omtalen nedenfor dekker rapport for 2009 for den multilaterale komponenten av initiativet.

Network of Global Leaders er initiert av Norge for å bidra til politisk støtte for de helserelaterte tusenårsmålene. Nettverkets medlemmer har gjennom sitt politiske nettverk bidratt til økt mobilisering for bedre barne- og mødrehelse nasjonalt og internasjonalt.

I juni 2009 ble det lagt frem en rapport i regi av nettverket som beskrev viktigheten av å beskytte de mest utsatte, barn og kvinner, i forbindelse med finanskrisen. Over 30 statsledere, presidenter og ledere av internasjonale organisasjoner og stiftelser redegjorde i rapporten for sine planer og forpliktelser med hensyn til barn og mødre. The Concensus for Maternal and Newborn Health var også en del av rapporten og denne plattformens formuleringer inngikk senere i G8 møtet i Italia. Norge ved statsminister Stoltenberg deltok aktivt i High Level Taskforce on Innovative Financing for Health Systems, ledet av den britiske statsminister Gordon Brown og presidenten for Verdensbanken, Robert Zoellick. IHP+ er sekretariat for High Level Taskforce for Innovative Financing for Health Systems. Gruppens anbefalinger om mer penger til helse og mer helse for pengene, ble lagt frem i tilknytning til FNs Generalforsamling 2009. Som en oppfølging av dette arbeidet ble Norge sammen med bl.a. UK og Gates invitert til å bistå FNs Generalsekretær i arbeidet med å utarbeide en felles handlingsplan for barne og mødrehelse.

I Nigeria er programmets hovedtilnærming å videreutvikle det helsesystemet som eksisterer ved å rette ressurser mot å fjerne flaskehalsene i systemet. Det delegerte samarbeidet med DFID fungerer godt.

I Pakistan startet aktivitetsplanlegging i begynnelsen av 2009 etter at prosjektavtale ble inngått med Ett FN sent i 2008.

I India har gjennomføringen av programmet gått noe senere enn planlagt – noe som medførte lavere utbetaling enn planlagt i 2009. Det positive er at man allerede antar at 200 000 mødre har nytt godt av såkalte Yashodas (fødselshjelper).

I Tanzania kan en vise til til en markert økning av antall fødsler med personell tilstede på sykehuset i Haydom. Det er likevel fortsatt forsinkelser i gjennomføringen av den resultatbaserte finansieringen på tross av solid politisk støtte.

I 2008 utbetalte Norge til sammen 228 mill. kroner til et fond i Verdensbanken som ble opprettet i 2007 med mål om å redusere barne- og mødredødeligheten i de fattigste landene gjennom å støtte resultatbaserte finansieringmekanismer på landnivå. Fondet har også en komponent rettet mot å øke kunnskapen om resultatbasert finansiering. Interessen blant utviklingsland for fondet har vært betydelig. Som ledd i oppfølgingen av Høynivågruppen for innovativ finansiering av helsesystemer, der statsminister Stoltenberg deltok, annonserte Norge økt støtte til fondet med til sammen 1,5 mrd. kroner frem til 2020. Storbritannia kom også med som ny giver. Som følge av dette ble en ny avtale frem til 2020 inngått med Verdensbanken. I avtalen er det stadfestet at norsk bidrag avhenger av Stortingets årlige vedtak samt fremgang i prosjektene. Ved utgangen av 2009 var prosjekter i ni ulike land under forberedelse. Lengst har man kommet i Rwanda. I desember 2009 ble et nytt insentivsystem introdusert i 30 lokalsamfunn. Insentivsystemet innebærer både utbetaling av bonus til den lokale helsearbeiderforeningen dersom de oppnår avtalefestede resultater innen levering av bestemte helsetjenester samt støtte til gravide og fødende kvinner som oppsøker helseinstitusjonene for fødselskontroll og som føder på institusjon. Det ble også gitt støtte til flere små prosjekter i tilknytning til initiativ i andre land og faglig bistand til land som ønsker å gjennomføre ulike resultatbaserte finansieringsmekanismer. Det ble også avholdt flere møter og seminarer for å koordinere fagutvikling og initiativer for å styrke kunnskapen om resultatbasert finansiering.

Den globale vaksinealliansen, GAVI

Situasjonsbeskrivelse

Den globale vaksinealliansen, GAVI, ble etablert i 1999 som et samarbeid mellom offentlige og private aktører. UNICEF, Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken er sentrale partnere. GAVI arbeider for at alle barn i fattige land får et fullverdig vaksinetilbud, med vekt på rask og effektiv introduksjon av nye vaksiner og støtte til å sikre fungerende vaksinetjenester. Koordinering på landnivå under nasjonal ledelse og på utvikling av strategier for langsiktig, bærekraftig finansiering vektlegges. GAVI er ledende blant de globale helseinitiativene når det gjelder å arbeide godt integrert i forhold til annen bistand og er også blitt en ledende arena for samhandling mellom ulike parter om den langsiktige bærekraften i slike initiativ.

Det legges fra norsk side vekt på god koordinering og bredt samarbeid på landnivå og å sette vaksinetilbudet inn i en sammenheng med andre helsetjenester og tiltak på måter som både øker vaksinedekningen og styrker helsesystemene som helhet. Norge vil arbeide videre for økt likestilling med hensyn til styrerepresentasjon, personell, programmer og støtteordninger.

I tillegg til deltakelse i styrende organer, har Norge vært aktiv i arbeidet med ny styringsstruktur og etablering av GAVI som internasjonal stiftelse med fokus på et forpliktende forhold til FN som normgiver og standardsetter på feltet. Videre har Norge bidratt faglig til GAVIs støtteordning til helsesystemstyrking og ordning for mobilisering av det sivile samfunn. Norge er styrerepresentant fra januar 2010, også på vegne av Storbritannia og Irland.

Som ledd i satsningen på globale vaksinetiltak, vil Regjeringen bruke 50 mill. kroner årlig til å styrke vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) gjennom et forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd, jf. kap. 165, post 70.

Norge deltar i Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering, International Finance Facility for Immunization (IFFIm), som ble lansert i 2006 og Den innovative ordningen for innkjøp av vaksiner for utviklingsland, Advance Market Commitments (AMC) som ble etablert i 2009. Begge ordninger er innovative finansieringsordninger som kan få bred anvendelse, men som i første omgang utprøves på vaksineområdet.

Finansieringsmekanismen for immunisering (IFFIm) gjør det mulig å låne penger i kapitalmarkedet gjennom å utstede obligasjoner, for å kunne oppskalere innsats for å nå helsemålene raskere enn det som ellers vil være mulig. Lånemidlene benyttes til å finansiere internasjonale vaksinetiltak godkjent av GAVI. Betjeningen av obligasjonsgjelden skal forutsetningsvis skje ved å bruke en del av givernes bistandsbudsjetter etter 2015, som er å betrakte som ordningens garantikapital. Givernes totale forpliktelser til IFFIm per 2009 utgjør USD 5,2 mrd. over en 20-årsperiode. Norge har forpliktet seg til å støtte ordningen med 27 mill. USD i perioden 2006-2010, det vil si at siste utbetaling fra Norge til ordningen ble gjort i 2010. En evaluering av IFFIm ventes ferdigstilt i mars 2011. Den vil inngå i vurderingsgrunnlaget for eventuell videreføring av norsk deltakelse etter 2011. Vi viser til omtalen under Den globale kampanjen for de helserelaterte tusenårsmålene, om at Norge i 2010 sluttet seg til en avtale om finansiering av helsesystemstyrking i utviklingland med 1,5 mrd. kroner for perioden 2010-2020, basert på tilsvarende modell som IFFIm.

Arbeidet med raskere tilgang til nye vaksiner for utviklingsland er en av hovedoppgavene for GAVI. Som en stor markedsaktør kan GAVI bidra til å kompensere for fravær av – eller svake – produsentinsentiver til å produsere vaksiner primært myntet på utviklingsland. For pneumokokkvaksinen utgjør Advance Market Commitment en pilotordning etablert i 2009. Under ordningen garanteres det midler til innkjøp basert på framforhandlet pris, før produktet er på markedet, under forutsetning av at industrien kan levere et produkt som svarer til bestemte krav. Norge har forpliktet seg til å støtte ordningen med USD 57 mill. (tilsvarende 350 mill. kroner) i perioden 2009-2017, jf. forslag til romertallvedtak.

GAVIs totale finansieringsbehov for perioden 2010-2015 er på USD 7 mrd., Finansieringsgapet for full gjennomføring er på USD 2,6 mrd. GAVI har nok midler til å dekke allerede inngåtte forpliktelser og videreføre disse ut 2015, men har ikke de nødvendige ressurser for å inngå nye avtaler og dekke den økende etterspørselen. Nye vaksiner mot lungebetennelse (pneumokokk) og diaré (rotavirus) – kan alene bidra med å redusere den globale barnedødeligheten med én fjerdedel – og det er derfor viktigere enn noen gang å mobilisere nye ressurser til GAVI. Ressursmobilisering og robuste prioriteringssystemer er således prioriterte oppgaver i 2010 og 2011.

En to-trinns påfyllingsprosess startes i oktober 2010. Målet er å komme frem til bekreftet giverfinansiering for perioden 2010-2015 i første halvdel av 2011.

Mål

Strategi for perioden 2011-2015 skal vedtas på GAVIs styremøte i november 2010. Strategien legger til grunn finansiering på dagens nivå med et årlig budsjett på USD 1 mrd.

Hovedelementene fra strategien for forrige periode foreslås opprettholdt:

• Akselerere opptak av nye og uutnyttede vaksiner

• Styrke kapasitet til vaksinering i integrerte helsesystemer

• Øke forutsigbarhet av global finansiering og bærekraft i nasjonal finansiering

• Påvirke vaksinemarkedet til å oppnå prisgunstige vaksiner for lavinntektsland

Likestilling mellom kvinner og menn og deltakelse i sivilt samfunn er tverrgående hensyn. GAVI skal bidra til bedre koordinering av sine aktiviteter globalt og nasjonalt for å styrke likestilling, herunder utvise tydeligere lederskap for økt likestilling.

Målsettingen for Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering er å mobilisere USD 4 mrd. til GAVI frem mot 2015. Advance Market Commitment for pneumokokkvaksine vil bidra til at en effektiv vaksine mot lunge- og hjernehinnebetennelse gjøres tilgjengelig for utviklingsland.

Rapport 2009

Samlet norsk bistand til Den globale vaksinealliansen i 2009 var 462 mill. kroner, herunder 27,6 mill. kroner til Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering og 0,4 mill. kroner til arbeidet med å etablere Advance Market Commitment for pneumokokkvaksine. For 3 års-perioden 2007-2009 er Norge den største bilaterale giveren til GAVI (18 pst.).

Etter snart ti år med GAVI har vaksinasjonsdekningen økt igjen etter en nedgang på 1990-tallet, og er på det høyeste nivå noen gang. I følge WHO vil GAVI innen slutten av 2009 ha forebygget fire millioner dødsfall relatert til leverkreft, Hib-relatert hjernehinne- og lungebetennelse og kikhoste. Dette er oppnådd gjennom

• Økt rutinevaksinasjon fra 66 pst. i år 2000 til 79 pst. i 2009

• Introduksjon av Hib vaksine i 61 av 72 støtteberettigede land.

• Introduksjon av Hep B vaksine i 67 av 72 støtteberettigede land.

I tillegg har GAVIs fokuserte støtte til vaksinasjonskampanjer mot meslinger og nyfødt stivkrampe bidratt til å forebygge ytterligere én million barnedødsfall, særlig i Afrika.

UNICEFs siste anbudsprosess for GAVI-finansierte vaksiner viser også at vaksineprisene er på vei nedover. I løpet av de siste tre årene har prisen falt med 20 prosent fra USD 3,62 i 2007 til USD 2,96 i 2010, og med 35 prosent fra starten i 2001. Det er enighet om at prisene må ytterligere ned.

Utviklingslandenes etterspørsel etter lungebetennelse (pneumokokk) og diaré (rotavirus) vaksiner øker raskt. Det er også viktig å merke seg at landene som mottar støtte fra GAVI nå bidrar med samfinansiering fra egne helsebudsjetter for GAVI-støttede vaksiner, og at dette styrker bærekraften.

GAVI-styret besluttet i 2009 å samarbeide med Verdensbanken, Det globale fond (GFATM) og WHO for å etablere en felles plattform for finansiering og styrking av nasjonale helsesystemer (Joint HSS Funding Platform). 4-5 land vil være piloter i 2010.

Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering, IFFIm, har gjort det mulig for GAVI å fordoble forbruket på immuniseringsprogrammer i 70 utviklingsland. Siden etableringen i 2006 har til sammen USD 2,3 mrd. blitt mobilisert gjennom IFFIm og kanalisert gjennom GAVIs regulære støttemekanismer.

En intern GAVI-gjennomgang har konkludert med at GAVI har fått god verdi fra IFFIm-penger gjennom IFFim mekanismen. Norge har bidratt til at en uavhengig evaluering av IFFIm vil igangsettes i 2010 med fokus på resultater og bærekraft.

Advance Market Commitment for pneumokokkvaksine ble lansert i 2009, og avtaler med to vaksineleverandører for levering av pneumokokkvaksine fra 2012 over en 10 års periode ble utformet.

Arbeidet med etablering av et omfattende evalueringsprogram inklusiv en grunnlagsstudie for å sikre at erfaringene med pilotordningen dokumenteres ble videreført i 2009. Ordningen administreres av GAVI med Verdensbanken som finansforvalter. Verdens helseorganisasjon tar del i det vaksinefaglige arbeidet mens vaksineinnkjøps- og leveranseansvaret tillegges UNICEF.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 1 000 mill. kroner.

Post 71 Andre helse- og aidstiltak, kan overføres

Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI) er et partnerskap som arbeider for raskt å utvikle en trygg og effektiv hiv-forebyggende vaksine. Utviklingen av en slik vaksine vil være det mest effektive middel i arbeidet med å kontrollere hiv-epidemien. I tillegg til forskning og utvikling, vil Aidsvaksineinitiativet etter hvert også arbeide for å sikre produksjonskapasitet, forsvarlig kvalitetskontroll og bred tilgjengelighet. Aidsvaksineinitiativet støttes økonomisk av en rekke land, næringsliv, private stiftelser og Verdensbanken. Norge har støttet ordningen siden 2001. Norge sitter ikke i styret, men har årlige møter med ledelsen.

Fra norsk side har man i dialogen vært særlig opptatt av å sikre at en vaksine blir tilgjengelig i utviklingsland. Dette er noe Aidsvaksineinitiativet også selv setter søkelyset på siden det er i utviklingsland konsekvensene av aidsepidemien er mest dramatisk. Flere kvinner enn menn smittes med hiv. Planlegging og gjennomføring av tiltak for forebygging, beskyttelse og behandling av hiv og aids må baseres på kvinners behov og muligheter.

Mål

Det internasjonale vaksineinitiativet arbeider for å utvikle en hiv-vaksine og sikre at en fremtidig vaksine blir tilgjengelig for alle ved å:

• Mobilisere finansiell og politisk støtte til arbeidet ved publikasjoner, møter og debatter.

• Prioritere forskning og publisere resultater.

• Støtte og samarbeide med vaksineforskning i utviklingsland.

• Engasjere og ansvarliggjøre privat sektor til i større grad å prioritere forskning på og utvikling av en hiv-vaksine.

Aidsvaksineinitiativet legger vekt på at kvinner deltar på like vilkår med menn i diskusjoner, forskning og utprøving av hiv-vaksinekandidater for å ivareta kvinners erfaringer og kunnskap og imøtekomme kjønnsspesifikke behov og muligheter.

Rapport 2009

Norge bidro i 2009 med 19 mill. kroner til IAVI.

Utvikling av en effektiv hiv-vaksine er vanskelig. Mange vaksinekandidater har gått inn i ulike kliniske studier uten resultat. IAVI setter nå hovedfokuset tilbake mot grunnforskning.

Hovedkonklusjonen fra en uavhengig evaluering av IAVI for perioden 2003-2007 er at IAVI er en betydelig bidragsyter i hiv-vaksineforskningen og at organisasjonens eksistens fremdeles er berettiget. IAVI har bidratt vesentlig til kapasitetsbygging i Sør med opplæring og utbygging av laboratorier til klinisk utprøving med høy teknisk standard, og støttet oppbygging av forskningssenteret Kenya Aids Vaccine Initiative (KAVI). IAVIs fokus på utviklingslandenes behov ble fremhevet i evalueringen.

Det internasjonale partnerskap for mikrobisider (IPM)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale partnerskap for mikrobisider, IPM, ble etablert i 2002 og er en uavhengig organisasjon og skal stimulere og finansiere utvikling, produksjon og distribusjon av mikrobisider. En mikrobiside er et produkt som forhindrer seksuell overføring av hiv-viruset. Trygge og effektive mikrobisider vil gi kvinner evne til selv å redusere muligheten for å pådra seg hiv-smitte. Sammen med andre tiltak som styrker kvinners stilling og rett til å ta egne beslutninger om kropp og seksualitet, vil mikrobisider bety et langt skritt framover i kampen mot aids.

IPM gjør omfattende kapasitetsbygging i Sør både i form av informasjonsarbeid om hivsmitte og forebygging, samt oppbygging og opplæring av steder for uklinisk uttesting. IPM driver også påvirkningsarbeid overfor myndigheter og den farmasøytiske industrien.

Mål

Det internasjonale partnerskap for mikrobisider har som mål å redusere muligheten for kvinner til å pådra seg hivsmitte ved raskt å utvikle og levere sikre og effektive mikrobisider til kvinner i utviklingsland gjennom å sikre tilgang, tilgjengelighet og aksept av mikrobisider til en lav kostnad. I hovedtrekk omfatter arbeidet;

• Produktutvikling ved å sortere og prøve ut forbindelser og optimalisere formularer

• Utvikle steder for klinisk utprøving og utføre kliniske utprøvinger

• Identifisere regulerings mekanismer for mikrobisider

• Etablere produksjons og distribusjons kapasitet for å sikre rask tilgang til mikrobisider

Rapport 2009

Norge støttet Det internasjonale partnerskapet for mikrobisider med 25 mill. kroner i 2009.

IPM fokuserer på andregenerasjonsprodukter ved å basere mikrobisidene på godkjente anti-retrovirale medikamenter (ARV) til bruk i hiv-behandling. Dette er produkter som har forebyggende effekt på utvikling av sykdom hos hiv-smittede. Utfordringen ligger i å prøve ut hvilke ARV som har god forebyggende effekt i form av mikrobisid. IPM har åtte ARV i porteføljen sin: seks prekliniske studier og to i klinisk utprøving. Gjennom kostnadsfrie lisens avtaler for ARV med industrien vil IPM kunne utvikle og produsere mikrobisider til lave kostnader i utviklingsland. En rekke utprøvinger av ulike produkters (gel og ring) egenskaper (stabilitet, toksisitet, sikkerhet etc.) i mindre studier utføres for å finne den mest lovende kandidaten til fase III utprøvingen som starter i 2011. Den globale finanskrisen i 2009 førte til at flere givere reduserte støtten til IPM i 2009. IPM forsøker å finne strategier for å få mer støtte og for å kutte kostnader og står ovenfor sterke prioriteringer i deres produkt utviklings portefølje for å kunne gjennomføre og finansiere ulike studier. IPM har utvidet sin portefølje til også å omfatte andre forebyggende produkter (pre-exposure prophylaxis (PrEP)) for hiv-smitte. Nylig kom det et betydelig gjennombrudd i forskningen på mikrobicider med positive resultater for en microbicid utenfor IPMs portefølje.

I likhet med vaksine mot hiv er det langt igjen før et ferdigutviklet og testet mikrobicid er tilgjengelig på markedet. Som for all forskning fordrer dette langsiktige investeringer og risikovilje. Nye forskningsresultater gir lovende gjennombrudd i arbeidet både med forebygging og behandling, og viser at kombinasjon av alle virkemidler for å stoppe smitte, målrettet mot de faktorene som skaper sårbarhet for folk i ulike aldre og grupper og driver epidemien i hvert enkelt land, gir resultater. Forskning utover vaksine og mikrobicid er derfor nødvendig for å kunne stanse og reversere epidemien.

Den internasjonale ordningen for innkjøp av legemidler (UNITAID)

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale ordningen for innkjøp av legemidler – UNITAID – bygger på et bredt samarbeid med offentlige og ikke-statlige aktører og baserer seg på utviklingslands behov og helsesystemer for innkjøp og distribusjon av legemidler. Den skal bidra til lavere legemiddelpriser og bedre tilgang til medisiner for de store folkesykdommene aids, tuberkulose og malaria til utviklingsland.

Formålet er å komplimentere andre etablerte mekanismer og initiativ som støtter bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, og finansierer tiltak i regi av samarbeidspartnerne. UNITAID støtter også diagnostiske utstyr som er nødvendig for å sikre riktig behandling og forebygging av overføring av hivsmitte fra mor til barn.

UNITAID er et viktig instrument i satsingen på MDG 4+5. 67 pst. av støtten går til prosjekter med barn og kvinner som målgruppe og dersom man tar med prosjekter som også har elementer som mor og barn drar nytte av, blir dette 72 pst.

Legemiddelordningen ble lansert av 5 land i september 2006. Ved utgangen av 2008 har 29 land og Gates Stiftelsen sluttet seg til ordningen. Norge er styremedlem.

Ordningen er i hovedsak basert på flerårlige forpliktelser for å bidra til nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet til å skape tilstrekkelig etterspørsel etter medisiner og legemidler i markedet, og til å bidra til reduserte priser og økt tilgang. Dette gir forhandlingsstyrke både i forhold til pris og volum, og dermed sikkerhet for tilgang til effektive medisiner til overkommelige priser for fattige land.

Legemiddelordningen har dessuten som prinsipp å støtte landenes anvendelse av fleksibiliteten innenfor Doha/ TRIPS-erklæringen, bidra til økt konkurranse i markedet, inkludert produksjon og bruk av kopimedisiner, og redusere flaskehalser i kvalitetskontrollapparatet.

Mål

Legemiddelordningen International Drug Purchase Facility, UNITAID, sitt mål er:

• Å øke tilbudet av medisiner til utviklingsland for de store folkesykdommene aids, tuberkulose og malaria på en måte som er forutsigbar og langsiktig ved å bidra til lavere legemiddelpriser og bedre tilgang til medisiner.

• At alle utviklingsland skal kunne dra nytte av prisreduksjonene som oppnås. Minst 85 pst. av gavemidler til innkjøp av legemidler og medisiner skal gå til lavinntektsland. Lavere mellominntektsland og øvre mellominntektsland med svært stor belastning av de tre sykdommene kan motta inntil hhv. 10 og 5 pst. av midlene.

Rapport 2009

Legemiddelinnkjøpsordningen utbetalte støtte til prosjekter på til sammen USD 347,6 mill. i 2009. Det samlede budsjettet for ordningen i 2009 var USD 342,4 mill.

Norge støttet den internasjonale legemiddelordningen med 140 mill. kroner i 2009 og var den tredje største bilaterale giver.

87,2 pst. av midlene ble, i tråd med målsettingen, brukt til finansiering av prosjekter i lavinntektsland, 9,2 pst. til lavere mellominntektsland og 3,2 pst. til øvremiddel inntektsland.

I samarbeid med Clinton Stiftelsen har legemiddelordningen fra 2007 – 2009 forhandlet seg frem til 88 pst. prisreduksjon på 2 linje aidsmedisiner og fra 2008 – 2009 40 pst. Over 260.000 barn får ART behandling, av disse er 66 125 nye i 2009. Samarbeidet har også omfattet støtte til utvikling og innkjøp av nye aidsmedisiner tilpasset for barn. Det er inngått et samarbeid med Verdens helseorganisasjon og UNICEF for å styrke nasjonale programmer for å forebygge overføring av hivsmitte fra mor til barn. 184 170 gravide kvinner ble behandlet i 2009

For første gang er den største andel av budsjettet (USD 190 mill.) gått til malaria grunnet en større investering til den ny etablerte ordningen, Affordable Medicines for Malaria Facility (AMFm) som administreres av Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Dette er en støtte ordning som skal gjøre det mest effektive malariamedisinen (ACT) tilgengelig til lave priser i land med utbredt malaria. Også i 2009 mottok UNICEF finansiering tildistribusjon av 20 millioner malarianett. I samarbeid med Partnerskapet Stopp Tuberkulose er det etablert mer effektive rutiner for håndtering og påfylling av lagre for tuberkulosemedisiner. Det er også oppnådd vesentlig reduserte priser på tuberkulosemedisin for barn ved finansiering av større innkjøp og dermed utvidet tilgang til slike medisiner. Det globale fondet inngår også i et samarbeid om et program for økt tilgang til medisiner mot multiresistent tuberkulose. Reduserte priser er oppnådd ved direkte forhandlinger med leverandørene, avtaler med flere produsenter og innkjøp av større partier som distribueres bl.a. gjennom Verdens helseorganisasjon.

For å stimulere til økt konkurranse gjennom å få flere godkjente medisiner på markedet, støtter UNITAID Verdens helseorganisasjons program for prekvalifisering av nye medisiner med USD 40 mill. for perioden 2008-2010. 29 medisiner UNITAID prioriterte medisiner er prekvalifisert siden 2007, av disse 18 i 2009.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 145 mill. kroner.

Post 72 (ny) Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det globale fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose ble etablert i januar 2002 for å mobilisere ressurser for finansiering av tiltak for tusenårsmål 6 om å bekjempe aids, tuberkulose og malaria i de områdene i verden hvor behovene er størst.

Tiltakene blir gjennomført av samarbeidspartnere på landnivå. I fondets styre sitter representanter fra myndigheter i giverland og mottakerland, stiftelser, frivillige organisasjoner og næringslivet, og dessuten nettverk av personer som lever med eller er berørt av én eller flere av de tre sykdommene. Det er lagt vekt på bred geografisk representasjon. Norge deltar i styregruppe (Point 7) sammen med Danmark, Sverige, Nederland, Luxembourg og Irland. Styrevervet går på omgang. Nederland tok over for Norge som var styremedlem frem til april 2009.

Fondet har styrket arbeidet med risikovurderinger, kjønn og likestilling og fokuset på nulltoleranse for korrupsjon.

Fondet står i dag for 2/3 av internasjonal finansiering til malaria og tuberkulose og en femtedel av finansieringen til aids. Rundt 60 pst. av fondets ressurser har til nå gått til hiv og aids. De fleste programmer som blir finansiert fra fondet kan vise til gode resultater.

Til nå har giverne bidratt med USD 10 mrd. til påfyllingsperioden 2008-2010. Målet for perioden var USD 15 mrd. Norsk bidrag vil ligge godt innenfor de lovnadene som ble gitt om å opprettholde en andel på 1,5 pst. (av maks USD 15 mrd.) gjennom perioden. I perioden 2007-2009 har Norge bidratt med USD 170 mill., dvs. 1.9 pst. av totale ressurser. For tredje påfyllingsrunde (2011- 2013) er det lagt opp til 3 scenarioer.

• USD 13 mrd. som gjør det mulig å opprettholde eksisterende forpliktelser og støtte signifikant færre nye søkere

• USD 17 mrd. som vil gjøre det mulig å oppskalere på samme måten som i nåværende påfyllingsrunde

• USD 20 mrd. som vil kunne sikre en signifikant oppskalering i tråd med behovsestimatene

Mål

Fondets strategi av 2007 angir at hovedmålet er å akselerere global innsats for å redde flest mulig liv frem mot 2010 og videre. Fondets arbeid er organisert rundt tre strategiske mål:

• Vekst for å møte etterspørsel fra land

• Tilpasning til nasjonale forhold

• Innovasjon for bedre resultater

Arbeidet med en ny strategi starter i 2010.

Rapport 2009

Det globale fondet har ikke bare bidratt til å mobilisere betydelige midler fra et bredt spekter av aktører, men også skapt betydelige resultater, samt politisk oppmerksomhet for kampen mot de tre sykdommene og behovet for langsiktig finansiering.

Siden 2002 har Fondet godkjent søknader til en verdi av 19,2 milliarder USD og utbetalt 10 milliarder USD til hiv, tuberkulose og malaria intervensjoner i 138 land. Norge støttet Det globale fondet med 375 mill. kroner i 2009. Midlene fra Det globale fondet har blant annet bidratt til at en rekke utviklingsland har fått styrket sine lokale helsesystem og slik bidratt til å øke landenes muligheter til å forebygge og behandle hiv og aids, malaria og tuberkulose.

Ved utgangen av 2009 hadde 2,5 millioner mennesker fått hiv-behandling, 6 millioner tuberkulosebehandling og 104 millioner malarianett hadde blitt distribuert.

Fondet kan også vise til gode resultat på forebyggingsområdet, bla har 105 millioner mennesker har fått mulighet til å hivteste seg, 790 000 kvinner har fått tilgang på PMTCT tjenester og 1.8 millioner kondomer er utdelt.

Innsatsen på TUM 6 bidrar også til måloppnåelse for mødre og barnehelse. Dette er spesielt tilfelle i sørlige Afrika der hiv, tuberkulose og malaria er ansvarlig for 52 pst. av dødsfallene blant kvinner i reproduktiv alder, og hvor malaria alene er ansvarlig for 16-18 pst. av dødsfallene blant barn. Av Det globale fondets midler går 44 pst. til aktiviteter som støtter kvinner og barn og dermed bidrar til å oppnå tusenårsmål 4 og 5.

Det globale fondet er verdens største finansielle mekanisme for styrking av helsesystemer, med 36 pst av midlene brukt på opplæring, infrastruktur, medisiner og distribusjonssystemer, planlegging og ledelse. Det hadde ikke vært mulig å oppnå de resultatene Fondet har per i dag om de ikke samtidig hadde fokusert på styrking av helsesystem.

Ved utgangen av 2009 var 55 pst. av landene som har fått støtte i kategorien lavinntektsland. 56 pst. av godkjente programmer er i Afrika sør for Sahara.

Totalt har Det globale fondet bidratt til å redde rundt 4,9 millioner mennesker fra å dø av aids, malaria og tuberkulose.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 450 mill. kroner.

Det vises også til forslag til romertallsfullmakt om tilsagn på inntil 1350 mill. kroner i støtte til fondet (GFATM) over en treårsperiode (2011-2013).

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til UNDP og fra 2011 også tilleggsmidler til organisasjonens tematiske fond og aktiviteter.

FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM) er flyttet til post 76 nedenfor under Kvinner og likestilling.

Situasjonsbeskrivelse

UNDP er det mest sentrale av FNs fond og programmer, med hovedoppgave i å ivareta FNs utviklingsaktiviteter i 166 land der UNDP er representert. UNDPs mandat omfatter arbeid med fattigdomsreduksjon, styrking av demokratisk styresett, kriseforebygging og gjenoppbygging, miljø og bærekraftig utvikling samt ansvar for koordinering innen FN-systemet som administrator for FNs stedlige representanter (Resident Coordinators) og som leverandør av en rekke fellestjenester. UNDP har fått et særlig ansvar i oppfølging og overvåking av tusenårsmålene Likestilling og kvinners rettigheter er tverrgående tema. Selv om en menneskerettighetsbasert tilnærming til utvikling ikke ble stadfestet i strategisk plan slik man fra norsk side ønsket, så arbeider UNDP i tråd med FNs utviklingsgruppes (UNDG) retningslinjer for en slik tilnærming. UNDPs strategiske plan er vedtatt for 2008 – 2013, og en midtveis gjennomgang vil være klar i 2011.

UNDPs leder Helen Clark prioriterer fattigdomsbekjempelse, tusenårsmålene og klima fremover og har økt fokus på resultatbasert styring og rapportering, åpenhet og kommunikasjon.

UNDPs totale budsjett for to-årsperioden 2010-2011 er USD 11,58 mrd. Norge er største bidragsyter av kjernebidrag og sjette største giver av tilleggsmidler til UNDP.

UNDP står sentralt i arbeidet med å fremme bedre samordning og integrering av FNs utviklingsvirksomhet. På hovedkvartersnivå leder UNDP FNs utviklingsgruppe (UNDG). UNDP er også administrator for FNs stedlige representanter (UN Resident Coordinators) på landnivå og leder også arbeidet med utformingen av et felles rammeverk for FNs utviklingsvirksomhet (UNDAF) som skal støtte opp under de respektive lands nasjonale handlingsplaner for fattigdomsreduksjon (PRSP). Gjennom disse funksjonene har UNDP en pådriverrolle for FNs felles bestrebelser for reform, forenkling og harmonisering. UNDP har utviklet spesiell kompetanse på bistand i skjæringspunktet mellom sikkerhet og utvikling og har fått ledelsen for «tidlig gjenoppbygging» i den såkalte klyngetilnærmingen for koordinering av humanitært arbeid.

Norge gikk ut av styret i 2010, men fortsetter å være en aktiv observatør med full tale- og forslagrett. I styrearbeidet er Norge særlig opptatt av å styrke organisasjonens resultatbaserte styring, resultatrapportering, kommunikasjon av resultater, fremme av tusenårsmålene, FN-reform, menneskerettigheter, kvinner og likestilling, konsentrasjon i gjennomføring av UNDPs mandat, kostnadseffektivisering og økt budsjettinnsyn og styringsmulighet. Norge samarbeider tett med Storbritannia, Canada, Nederland og de andre nordiske land.

Kjerneressursene er av stor betydning for å sikre forutsigbarhet, strategisk planlegging og effektivitet og for at UNDP skal kunne opprettholde nærvær og kapasitet på vegne av FN-systemet i over 166 land. Av UNDPs kjerneressurser går 60 pst. til de minst utviklede landene. UNDP har de siste årene lykkes i å mobilisere flere kjerneressurser, men disse utgjør fortsatt under en fjerdedel av UNDPs totale ressurser. Som et svar på den nye strategiske planen og en vurdering av UNDPs gjennomføring av norske prioriteringer og forventninger gir Norge flerårige tilsagn, med forbehold om Stortingets samtykke, til UNDP.

Norge ønsker å opprettholde den høye andelen kjernebidrag for å styrke et mer helhetlig og effektivt FN og forutsigbarhet i FNs utviklingsaktiviteter. UNDP utgjør ryggraden i dette arbeidet. Norge var i 2009 største bidragsyter av kjernebidrag, tett fulgt av Nederland, og sjette største bidragsyter av øremerkede tilleggsmidler

Mål

UNDP har i henhold til strategisk plan 4 hovedmålsetninger:

• Fattigdomsreduksjon og oppnåelse av tusenårsmålene

• Fremme demokratisering og godt styresett

• Kriseforebygging og gjenoppbygging

• Forbedret forvaltning av miljø og energi som fremmer en bærekraftig utvikling.

Målet med Norges programsamarbeid med UNDP faller sammen med de 4 hovedmålsetninger i strategisk plan i tillegg til støtte til FN-reform. Avtalen supplerer kjernebidraget med å vektlegge områder som er viktige for Norge og hvor vi mener UNDP har komparative fortrinn i oppnåelse av norske utviklingspolitiske mål. Det arbeides med en ny programsamarbeidsavtale med UNDP for perioden 2010-2011 langs de samme linjer.

Rapport 2009

Norges bidrag til UNDP i 2009 utgjorde 770 mill. kroner i kjernemidler og 123 mill. kroner i øremerkede bidrag som en del av den to-årige programsamarbeidsavtalen med UNDP for 2008-2009.

UNDPs styrke og komparative fortrinn er organisasjonens brede tilstedeværelse, viktige koordineringsrolle og dens sentrale og utfordrende stilling i forhold til landets myndigheter innenfor godt styresett og menneskerettigheter.

UNDPs årsrapport for 2009 er mer analytisk og resultatorientert. Rapporten viser at organisasjonen beveger seg i riktig retning og med analyser av både metoder, styrker og svakheter ved bistanden som UNDP leverer, er tydeligere. Rapporten analyserer sammenhengen mellom UNDPs mål og aktiviteter og redegjør for viktige reformer for å gjøre UNDP verdensledende i kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling innen sine mandatområder. Rapporten viser også at arbeidet med å oppnå, dokumentere og kommunisere resultater må styrkes ytterligere.

I 2009 ble det innhentet vurderinger av samarbeidet med UNDP på landnivå fra 22 ambassader. Vurderingene illustrerer at UNDPs rolle varierer fra land til land, avhengig av landets størrelse, økonomiske styrke, grad av konflikt og sårbarhet og av hvilke aktiviteter giverne har valgt å finanisere gjennom UNDP. Noen steder er UNDP blitt kritisert for å samarbeide for tett med landets myndigheter (e.g. Kenya), andre steder for å samarbeide for lite med landets myndigheter (e.g. Sudan). I store land som Kina, Indonesia og India ansees ikke UNDP som like viktig partner. Dette skyldes bl.a. relativt lav bistandsavhegighet generelt. I land som befinner seg i en tidlig gjenoppbygningsfase får UNDP gode skussmål og likeledes i tradisjonelle bistandsmottakerland. UNDPs utfordring er å kalibrere samarbeidet med myndigheter i land som er lite mottakelige for konstruktiv kritikk. Som oftest gjelder dette spørsmål av sensitiv art slik som menneskerettigheter og godt styresett. Følgende er gjennomgående for tilbakemeldingene; t er at ressursmobilisering tar for mye av landkontorenes tid og at sterk avhengighet av øremerkede midlere hindrer gjennomføring av en tydelig og helhetlig strategi. Tilbakemeldingene peker også på behovet for bedre resultatrapportering og raskere rekruttering. MOPAN-undersøkelsen i 2009 peker på begrenset institusjonell læring og for lite bruk av nasjonale systemer som UNDPs største mangler. Undersøkelsen viser også at UNDPs diffuse mandat hemmer prosessen med å få på plass et sterkt resultatfokus i organisasjonens arbeid. Videre pålegger store givere UNDP oppgaver som kan vurderes å ligge utenfor organisasjonens kjernemandat, samtidig som det gis øremerkede bidrag til disse oppgavene.

HKH Kronprinsens videreførte sitt engasjement som UNDP ambassadør. HKH Kronprinsen opprettholdt sitt fokus på tusenårsmålene og både ved landbesøk og i sin øvrige internasjonale deltakelse. HKH Kronprinsen besøkte i 2009 UNDPs arbeid i Botswana.

Fattigdomsreduksjon og oppnåelse av tusenårsmålene

UNDPs arbeid med fattigdomsreduksjon i 2009 bidro til økt nasjonal og lokal kapasitet til å planlegge, monitorere, rapportere og evaluere tusenårsmålene og andre relevante nasjonale utviklingsmål. Rapporten for 2009 viser en positiv global utvikling i forhold til alle tusenårsmålene. Imidlertid framgår det at mange land er langt fra å nå målene. I land hvor man har hatt stor nasjonal framgang økte synligheten av skjev fordeling.

Årsrapporten gir en rekke eksempler på hvordan UNDP har vært en viktig utviklingspartner t for økt handel og inntekstgenerering med fattige som målgruppe. Siden 2005 har over 60 land utarbeidet tusenårsmålsbaserte nasjonale utviklingsstrategier med hjelp fra UNDP. Innen kvinne- og likestillingsarbeidet har UNDP bidratt til at mer enn 21 land har fått bistand til å utvikle kjønnspesifikke planer for å redusere de negative effektene av den globale økonomiske krisen. 22 land i Afrika har innført UNDPs kjønnspesifikke verktøy for behovsanalyse som en del av nasjonale planleggings- og budsjettprosesser.

UNDP har spilt en sentral og offensiv rolle i forberedelsen av toppmøtet om tusenårsmålene og understreket behovet for økt international innsats frem mot 2015. UNDP har utarbeidet 50 landstudier om hva som virker og ikke virker i kampen mot fattigdom. Dette gir et godt grunnlag for arbeidet med å oppnå internasjonal enighet om det videre arbeidet for å nå tusenårsmålene innen 2015. Studiene har også ført til et forsterket fokus på kvinner og likestilling i arbeidet med å nå målene.

Som en del av den to-årige programavtalen har Norge bidratt med totalt 10 mill. kroner til to fond innen UNDPs arbeid med fattigdomsreduksjon

Godt styresett

Norge har bidratt med totalt 80 mill. kroner til UNDPs fond og programmer innenfor godt styresett.

Målene for UNDPs arbeid med styresett inkluderer økt demokratisk deltakelse, og nasjonal kapasitetsbygging i utviklingen av standarder innen menneskerettigheter, kvinner- og likestilling samt anti-korrupsjon.

UNDP har bidratt til valggjennomføring i 14 land et langsiktig arbeid som inneholder alt fra støtte til utarbeidelse av valglover, opprettelse av uavhengige valgkommisjoner og avvikling av selve valget. UNDP har videre bidratt til å styrke sentrale institusjoner som lovgivende forsamlinger (22 land), rettsvesenet (36 land), styrking av menneskerettighetsinstitusjoner (39 land) og styrking av nasjonal, regional og lokal konfliktløsningskapasitet og forvaltning av offentlige tjenester (89 land), i tillegg til anti-korrupsjonsarbeid. Økt etterspørsel etter tiltak knyttet til styrking av lov og rett og menneskerettighetsrelaterte aktiviteter er en positiv utvikling.

Mål for støtte gjennom norsk bilateral avtale med UNDP er videre styrking av kapasitet innen lokal forvaltning og demokratisering, justissektoren, gjennomføring av valg, bekjempelse av korrupsjon og integrering av menneskerettigheter i FNs utviklingsarbeid på landnivå.

Det satses på færre prosjekter og en tydeligere vektlegging på områdene desentralisering, lokal forvaltning, utvikling av rettsstaten og fattiges adgang til lov og rett. I Rwanda har dette arbeidet bidratt til å øke tilliten mellom politiet og lokalbefolkningen gjennom etablering av 70 000 lokale komiteer som hver andre uke møter representanter fra politistyrkene for å diskutere aktuelle saker. Gjennom disse komiteene er bl.a. arbeidet for å hindre vold mot kvinner blitt styrket. Dette sees på som viktig opplæring i menneskerettigheter og UNDP håper å kunne analysere konkrete resultat fra dette på et senere tidspunkt. Videre vises det til eksempel på forbedret styresett fra Moldova der det på pilotbasis er støttet en introduksjon av resultatbasert budsjettering og hvor Moldova nå har satt som mål å introdusere dette til alle lokale myndigheter innen 2012.

Midlene fra det norskstøttede fondet har også bidratt til kapasitetsbygging av nasjonalforsamlinger, til valgprosesser og i utviklingen av valgsystemer. Oslo Governance Centre, en global tenketank og aktør på styresettområdet, mottar støtte fra dette fondet.

Som en del av den norske bilaterale programavtalen har Norge støttet UNDPs antikorrupsjonsprogram med 5 mill. kroner. I 2009 hadde UNDP anti-korrupsjonsaktiviteter i 112 land. Alle tiltak støtter opp under implementeringen av FNs konvensjon mot anti-korrupsjon (UNCAC) og har som formål å stanse eller redusere korrupsjon gjennom institusjonsreform og holdningsskaping. Etterspørselen fra landkontorene etter bistand og råd fra programmet var økende gjennom 2009.

Norsk støtte til tiltak for integrering av menneskerettigheter i FNs utviklingsarbeid på landnivå ble videreført i 2009 gjennom støtte på 10 mill. kroner. Programmet fokuserer særlig på utarbeidelse av retningslinjer og informasjonsmateriell som landkontorene kan bruke som utgangspunkt for sine menneskerettighetsrelaterte aktiviteter, f. eks styrking av nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner og – lover, og ulike former for informasjons- og bevisstgjøringskampanjer rettet mot både myndigheter og andre aktører som sivilt samfunn. Et sentralt formål med programmet er å sikre at UNDP følger en rettighetsbasert tilnærming til utvikling og arbeider for å fremme kvinners rettigheter. I tillegg til informasjonsmateriell og støtte til landkontorene under utarbeidelse av programforslag, har det blitt holdt en rekke regionale opplæringsseminar. Bevilgningen ble også brukt til å styrke rettsstaten i stater i konflikt gjennom et UNDP prosjekt som dekker 21 land, deriblant Sudan, DR Kongo, Haiti, Colombia, Irak og Afghanistan. Programmet som startet opp i 2008 tar utgangspunkt i at lov og rett er en forutsetning for stabilisering etter konflikt og for utvikling og oppnåelse av tusenårsmålene. Programmets formål er å bedre fattige og sårbares adgang til rettsstaten og juridisk hjelp i land i konflikt/post-konflikt. Fokus på kvinners sikkerhet og rettigheter er et prioritert område i programmet. Programmet er basert på et pilotprosjekt i Darfur, Sudan. Gjennom dette prosjektet har tusenvis av internt fordrevne og marginaliserte fått tilgang til rettstjenester etablering av egne sentre i leirene, støtte til lokale advokater og trening av «paralegals». Programmet fokuserte også på trening av politivesen i menneskerettigheter, offentliggjorde vurderinger av menneskerettighetsimplikasjonene av nasjonale sikkerhetslover og bidro til den første domsfellelsen for voldtekt i Darfur og senere rettssaker. Programmet ble startet opp i 13 land i 2008, og medvirket blant annet til etablering av et nettverk av 150 paralegals og advokater spesialisert på seksualisert vold i DR Kongo, og arbeidet sammen med myndighetene til å styrke sin rolle i bekjempelse av seksualisert vold i den østre delen av landet fra å stille overgriperne for retten til støtte til ofrene.

Kriseforebygging og gjenoppbygging

UNDPs arbeid med kriseforebygging og gjenoppbygging favner bredt og inneholder tiltak for å støtte gjenoppbygging av sosio-økonomisk infrastruktur til etablering av grunnleggende lov og rett mekanismer i post-konflikt situasjoner og opprettelse av nasjonale beredskapsplaner/-mekanismer for å forebygge naturkatastrofer. Dette er et område som er i vekst også for UNDP. UNDP har vært en sentral partner for Norge i arbeidet med minekonvensjonen, kampanjen mot klasevåpen og i arbeidet mot væpnet vold.

Bevilgningen for denne støtten brukes til å styrke kapasitet innenfor kriseforebygging og håndtering av naturkatastrofer, sikre forbedret styresett etter en krise og gjenoppbygge grunnlag for lokal utvikling.

Det ble i 2010 foretatt en strategisk gjennomgang av UNDPs arbeid med kriseforebygging og gjenoppbygging hvor viktigheten og relevansen i dette arbeidet ble understreket. For å sikre forbedring rettes det søkelys på økt geografisk og tematisk fokus samt behov for styrket analytisk kapasitet. Det vises også til positiv utvikling siden forrige gjennomgang både innenfor prioritering, strategisk innretning samt økt samarbeid også med andre FN-aktører.

UNDP rapporterer om resultater der nasjonal kapasitet har blitt styrket, inkludert kvinners deltakelse i forebygging og håndtering av naturkatastrofer. Videre rapporteres det om gjenoppbygget sosio-økonomisk infrastruktur etter krisesituasjoner hvor UNDP har bidratt til sysselsetting og reintegrering av fordrevne som følge av en naturkatastrofe. Et eksempel på resultater fra dette arbeidet kan hentes Myanmar hvor UNDP bidro til å sikre høyere inntekt, forbedret matsikkerhet og livsgrunnlag for over 75 000 mennesker etter syklonen i 2007. Etter ett år har UNDPs arbeid fått positiv innvirkning på 500 000 mennesker i 1000 forskjellige landsbyer i de hardest rammede områdene. I Georgia var UNDP på plass kun kort tid etter krigen med Russland i 2008, og bidro med vinter-frø og landbruksutstyr som førte til en dobling av avling fra tidligere år.

Miljø og bærekraftig utvikling

UNDPs mål for dette arbeidet er integrering av miljøperspektivet i nasjonale planverk for fattigdomsreduksjon, mobilisering av miljøfinansiering, styrke klimatilpasning samt utvide tilgang til energi og miljøtjenester. I 2009 styrket UNDP lokale institusjoners kapasitet innen miljøforvaltning og energi spesielt i forhold til fattiges behov. UNDP har frem til nå hjulpet over 100 land med å utarbeide planer for klimatilpasning og vurderinger av sårbarhet knyttet til klimaforandring. Gjennom et samarbeid med UNEP har UNDP styrket kapasitetsutvikling for mer enn 500 stats- og sivilt samfunnsansatte for kvinne- og likestillingsdimensjonen innenfor klimaarbeidet. Mellom 2005-2010 er det etablert 128 nye beskyttede biodiversitetsområder mens 197 nye områder er i prosess for å bli lagt til denne listen. Som resultat av UNDPs arbeid i 2009 med forbedring av energi effektivitet og arbeidet med å gjøre fornybar energi billigere, har 44 land redusert 26 millioner ton CO₂. Av andre resultat nevnes UNDPs viktige bistand til at 17 kinesiske provinser har vedtatt egne klimaprogrammer.

Norge har, som del av den bilateral programavtalen bidratt med 18 mill. kroner til UNDPs fond innen miljø og energi. Målet for dette fondet har vært å støtte fornybar energi og bærekraftig forvaltning av naturressurser. UNDP har utviklet en egen klimastrategi for hvordan de skal bistå utviklingsland i å få adgang til finansieringsmekanismer. Fondet har finansiert en rekke pilotprosjekt knyttet til klimafinansiering i tillegg til assistanse til en rekke utviklingsland i forberedelse av klimaforhandlingene, deriblant assistanse til den Afrikanske Union og arbeidet med en felles afrikansk plattform. Fondet støtter tiltak for å fremme fornybar energi i en rekke lavinntektsland, hovedsakelig i Afrika, og har bidratt til å få økt forståelse for sammenhengen mellom energi og fattigdomsbekjempelse. Støtten til fondet har bidratt til integrering av miljøperspektiv i nasjonale fattigdomsplaner. Fondet har også bidratt vesentlig til å styrke kapasitet og kompetanse innen lokal ressursforvaltning, adgang til energi og tjenester. Eksempelvis bidro prosjektet «Community Water Initiative» til renere vann og bedre levekår for 40 000. Fondet brukes til innovative og katalytiske prosjekter som senere kan skaleres opp – eksempelvis kan analyser av policy valg og verktøy for adgang til energi bidra til økt tilgang til energi i en rekke Afrikanske land om anbefalingene fra studiene gjennomføres i praksis.

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF)

Situasjonsbeskrivelse

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF) er et underliggende fond av UNDP og arbeider på områdene mikrofinans og lokale utviklingsprogram. Det legges særlig vekt på de fattigste gruppene i utviklingsland, spesielt i Afrika, der 70 pst. av UNCDFs virksomhet foregår

Mål

UNCDF har som mål å utvikle pilotprosjekter innen mikrofinans og lokal kapasitetsbygging innen godt styresett for både kvinner og menn.

Rapport 2009

UNCDF hadde programmer for lokal kapasitetsbygging i 40 av de 49 minst utviklede land i 2009 og er dermed godt på vei i å nå målet om dekning av 45 minst utviklede land innen 2011. 70 pst. av programmene finner sted i Afrika. UNCDF har utviklet et omfattende system for måling av resultater, som viser høy grad av måloppnåelse (92 pst. av de planlagte resultatene innen programmer for lokal kapasitetsbygging med liknende høy prosentandel innen mikrofinans). Systemet måler imidlertid liten grad de bredere samfunnsmessige virkningene. UNCDF har hjulpet flere land med utarbeidelse av nasjonale program for desentralisering og lokal utvikling, inkludert land i post-konflikt. Dette er i tråd med UNDP og UNCDFs vekt på støtte til lokalt styresett som en nøkkel til gjenoppbygging og som en viktig del av demokratiseringsprosesser som mange av disse landene gjennomgår. Det er stor etterspørsel etter programmer innen desentralisering og investering i lokal utvikling, inkludert faglig bistand, i alle regioner der UNDP har programmer. UNCDF har fortsatt å utvide pilotprosjekter innen mikrofinans til flere av de minst utviklede landene i 2009 i tråd med langtidsplanen og dekket totalt 22 land. UNCDF har bidratt til betydelige resultater på områder som mikrofinans og lokalt styresett. I følge UNCDF er det et stadig sterkere strategisk partnerskap med UNDP. Samarbeidet vurderes som godt og fungerer etter hensikten ved at de to organisasjonene utfyller hverandre, ikke bare i sine mandater, men også i praksis i felt.

UNDCF er i utvikling og har hatt en videre bidragsøkning på 12,2 pst. i 2009 med totalt budsjett på USD 41,5 mill. Organisasjonen har blant annet fått støtte fra private partnere som Bill and Melinda Gates Foundation. Norge bidro med 15 mill. kroner til UNCDF over denne budsjettposten i 2009.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 855 mill kroner, herav 770 mill. kroner i kjernebidrag til UNDP, 70 mill. kroner i tilleggsmidler til UNDP og 15 mill. kroner i kjernestøtte til UNCDF.

Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til UNFPA og fra 2011 også tilleggsmidler til organisasjonens tematiske fond for mødrehelse.

Situasjonsbeskrivelse

UNFPAs mandat er å bidra til bevisstgjøring og kapasitetsbygging om befolkningsspørsmål og familieplanlegging på en måte som imøtekommer det enkelte lands behov og å utøve en lederrolle innenfor FN-systemet i arbeidet for å fremme befolkningsprogrammer. Etter Den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling i Kairo i 1994 fikk UNFPA en ledende oppgave i å bistå medlemslandene i oppfølgingen av den vedtatte handlingsplanen.

UNFPAs strategiske plan for perioden 2008-2011 bygger på handlingsplanen fra Kairo og ble i 2009 forlenget til 2013 i tråd med generalforsamlingens beslutning om samordning av FN-systemets planperioder. Arbeidet er konsentrert om de tre programområdene befolkning og utvikling, reproduktiv helse og rettigheter samt likestilling og styrking av kvinners og jenters rettigheter. Det er økt vektlegging av bistand til nasjonal kapasitetsutvikling innenfor de tre områdene. Resultatrammeverket, som også inneholder indikatorer med tilhørende grunnlagsdata, er en klar forbedring i forhold til foregående strategiske plan. Dette, sammen med innføringen av verktøy og rutiner for rapportering og resultatbasert budsjettering, gjør at UNFPA nå har et solid grunnlag for resultatbasert planlegging og bedret resultatrapportering.

Gjennom handlingsprogrammet fra Kairo ble UNFPAs mandat konkretisert på en måte som gjør enkeltindividets rettigheter, særlig reproduktive rettigheter, til bærebjelken i organisasjonens arbeid. Det er et særlig fokus på kvinner og ungdom. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er imidlertid et av de mest politiserte områdene innenfor internasjonalt samarbeid og berører politiske, religiøse og moralske spørsmål. UNFPA har derfor en kultursensitiv tilnærming i sitt arbeid, noe som blant annet innebærer samarbeid med religiøse ledere, råd av eldre og sivilt samfunn. Organisasjonen har lenge vært utsatt for politisk press rettet mot denne delen av mandatet, særlig arbeidet knyttet til familieplanlegging. Imidlertid har fondet og fondets leder høy oppslutning fra medlemslandene, inkludert en rekke arabiske land. Den nye amerikanske administrasjonen gjenopptatt støtten til UNFPA etter at midler ble holdt tilbake under den foregående administrasjonen. Temaet for UNFPAs årlige befolkningsrapport (State of World Population) var i 2009 kvinner, befolkning og klima.

UNFPAs sterke leder siden 2002, Thoraya Ahmed Obaid (Saudi Arabia), vil gå av ved årsskiftet 2010/2011.

UNFPA er en pådriver innenfor FNs felles bestrebelser for reform, forenkling og harmonisering. Organisasjonen deltok i 2008 i 224 felles programmer med andre FN-organisasjoner, særlig for å forebygge hiv og aids og å redusere mødredødelighet og kjønnsbasert vold.

Norge gikk ut av styret i 2010, men spiller rollen som aktiv observatør med full tale- og forslagrett. I styrearbeidet er Norge særlig opptatt av å styrke organisasjonens resultatbaserte styring, resultatrapporteringen og evalueringsfunksjonen samt av å støtte opp om UNFPAs rettighetstilnærming og oppfølging av politisk sensitive punkter i handlingsplanen fra befolkningskonferansen i Kairo, jf. også kapittelomtale kap. 170.

Den norske kjernestøtten på 332 mill. kroner gjør Norge til tredje største giver av kjernebidrag til UNFPA. Kjerneressursene er av stor betydning for å sikre forutsigbarhet og effektivitet i programvirksomheten, ikke minst i fattige land som har størst utfordringer med å oppfylle forpliktelsene i handlingsplanen fra Kairo-konferansen. UNFPA er den FN-organisasjon som relativt sett mottar mest kjerneressurser (vel 60 pst. av totale ressurser i 2009). Som et svar på den nye strategiske planen gir Norge flerårige tilsagn til UNFPA, med forbehold om Stortingets samtykke.

Mål

FNs befolkningsfond (UNFPA) har i henhold til strategisk plan tre hovedmål:

• Systematisk bruk av befolkningsanalyser ved investeringer for økt livskvalitet og bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon.

• Universell tilgang til reproduktiv helse innen 2015 og universell tilgang til helhetlig hiv og aids forebygging innen 2010.

• Likestilling og styrking av kvinners og unge jenters rettigheter, og mulighet til et liv uten diskriminering og kjønnsbasert vold.

UNFPAs tematiske mødrehelsefond faller inn under det andre hovedmålet og følgende delmål i er definert i strategisk plan:

• Økt tilgang til og bruk av helsetjenester som har til formål å redusere mødredødelighet og -sykelighet.

• Universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse.

• Tilgang til og økt bruk av familieplanlegging

• Tilgang til og økt bruk av tjenester for å forebygge hiv.

Rapport 2009

Årsrapporten bygger på delmål og tilhørende indikatorer som definert i organisasjonens strategiske plan. Rapporten for 2009 representerer en ytterligere forbedring i forhold tilrapporten for foregående år ved at også utfordringer for måloppnåelse er systematisk beskrevet. . En vurdering av UNFPAs bidrag til overordnede mål vil ventelig først komme i forbindelse med midtveisgjennomgangen av planen i 2011.

Innenfor befolkning og utvikling bidrar UNFPA til innsamling av befolkningsrelaterte data gjennom kapasitetsbygging for gjennomføring av husholdsundersøkelser og folketellinger og til at slik informasjon brukes i nasjonale utviklingsstrategier og planer. I 2009 bidro UNFPA blant annet til at andelen land som har inkludert behovet for seksuell og reproduktiv helsetjenester i sine utviklingsstrategier utgjorde 75 pst. i 2009, en økning fra 70 pst. i basisåret 2007, og at andelen av nasjonale utviklingsstrategier som omtaler ungdoms seksuelle og reproduktive helse økte til 58 pst, fra 49 pst. i 2007. UNFPA bidro også til at andelen land som i 2009 hadde gjennomført henholdsvis husholdsundersøkelser og «2010-runden» med folketellinger steg til henholdsvis 94 pst. (mot 83 pst. i 2007) og 31 pst. (mot 13 pst. i 2007).

Gjennom reproduktiv helse og rettigheter forholder UNFPA seg særlig tusenårsmål 5 om redusert mødredødelighet og universell tilgang til reproduktiv helse innen 2015. Målt i bruk av finansielle ressurser, er dette UNFPAs langt viktigste fokusområde. I årsrapporten for 2009 understrekes det imidlertid at dette også er et felt med store utfordringer, fra kulturelle tabuer, manglende politisk prioritering og aksept for reproduktive rettigheter og til de siste års kraftige reduksjon av tilgjengelige midler til familieplanlegging. Innenfor dette fokusområdet samarbeider UNFPA i stor grad med andre aktører, i 2009 med WHO, Unicef og Verdensbanken gjennom H-4 initiativet i 25 prioriterte land og UNFPA deltok i sektorprogrammer i 30 land.

UNFPA har et omfattende engasjement i land preget av humanitær krise og bidro i 2009 blant annet til økt bruk av organisasjonens standardpakke for reproduktiv helse i slike situasjoner, med en økning fra 58 pst. av landene i 2007 til 72 pst. i 2009. Gjennom sitt ISO-sertifiserte anskaffelsesprogram for preventiver og medisinsk utstyr for reproduktiv helse ga UNFPA i 2009 assistanse til 73 land, en økning fra 54 land i 2008. UNFPA bidro derved blant annet til at moderne prevensjonsmidler har blitt lettere tilgjengelig. UNFPA bidro videre til forebygging av hiv og aids blant kvinner, ungdom og særlig utsatte grupper gjennom ulike opplysningsprogrammer og behandling av hiv-positive gravide.

Innenfor likestilling bistår UNFPA innenfor sitt mandatområde til oppfølging av kvinnekonvensjonen og sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Andelen land som inkluderte reproduktiv helse i sin rapportering om oppfølging av kvinnekonvensjonen økte fra 78 pst. i 2007 til 91 pst. i 2009, og andelen land i konflikt og postkonflikt som har innført lovverk i tråd med SR 1325 rapporteres å ha økt fra 62 pst. til 86 pst. Tilsvarende har andelen land som inkluderer reproduktive rettigheter i nasjonale menneskerettighetsinstrumenter økt, fra 62 pst. i 2007 til 67 pst. i 2009. Andre oppgaver innenfor dette programområdet inkluderer arbeid mot seksualisert vold, herunder opplæring av helsearbeidere og politi og etablering av rådgivningstjenester for ofre. Selv om det rapporteres om en betydelig økning i tilgangen på slike tjenester i 2009, er det fortsatt et stort gap (om lag 80 pst.) i forhold til behovet. UNFPA og UNICEF har etablert et felles fond mot kjønnslemlestelse som nå er operativt i 17 land. Det er indikasjoner på at omfanget av kjønnslemlestelse er nedadgående, men omfanget er likevel svært høyt i enkelte land.

Det ble ikke gitt særskilt støtte til UNFPAs mødrehelsefond i 2009.

Norges totale bidrag til UNFPA var på 409,5 mill. kroner i 2009, hvorav ikke-øremerket bidrag til kjernebudsjettet var på 332 mill. kroner., jf. ytterligere informasjon i vedlegg x.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 347 mill. kroner på posten, hvorav 332 mill. kroner i kjernestøtte og 15 mill. kroner til UNFPAs tematiske fond for mødrehelse.

Post 72 FNs barnefond (UNICEF)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til UNICEF og den fra 2011 også tilleggsmidler til organisasjonens tematiske fond og aktiviteter.

Situasjonsbeskrivelse

UNICEFs mandat er å fremme barns grunnleggende rettigheter til overlevelse, utvikling, beskyttelse og deltakelse. FNs barnekonvensjon ligger til grunn for UNICEFs arbeid og UNICEF har et særskilt ansvar for barn i spesielt vanskelige situasjoner, inkludert barn i ekstrem fattigdom, humanitære nødssituasjoner og konflikt og post-konflikt situasjoner. UNICEF er til stede i 190 land via landprogram og nasjonale komiteer. I 2007 nådde UNICEF sitt mål om at over 50 pst. av midlene skal gå til land i det sørlige Afrika og minst 66 pst. av UNICEFs ressurser ble benyttet i minst utviklede land. Norge deltar i denne perioden i styret og gjennomfører sammen med ledende giverland regelmessige policy-konsultasjoner med organisasjonen og bilaterale samtaler. I 2010 ble Norge valgt inn i byrået (styremøtet januar 2010) som vestgruppens representant for 2010. Dette gir Norge en økt profil i styresammenheng og styrker vårt engasjement for økt koherens mellom UNICEF, UNDP og UNFPA.

I mai 2010 tiltrådte Anthony Lake som ny UNICEF-leder. Han overtar etter Ann Veneman som da hadde ledet UNICEF i 5 år.

Norge er nest største giver til UNICEF med bidrag på til sammen 1,3 mrd. kroner i 2009. Av dette beløpet gis 450 mill. kroner som kjernestøtte. Kjernestøtten er avgjørende for å sikre organisasjonen forutsigbarhet i sitt arbeid og ikke minst økt fleksibilitet og effektivitet i programvirksomheten. Kjernebidrag gir organisasjonen økt kapasitet til å omfordele midler til der det til en hver tid er størst behov uten å være begrenset av givers særinteresser, politiske agendaer eller annen ekstern påvirkning. Kjerneressursene er avgjørende for at UNICEF skal få gjennomført sin strategiske planvirksomhet godkjent av styret, samt å øke koordineringen med FN-familien I tillegg til kjernestøtten gis det tematisk støtte via en toårig programavtale som skal fornyes i 2010. I programavtalen for 2008-2009 har Norge valgt å støtte UNICEFs erklærte innsatsområder. Støtten er i tråd med regjeringens satsningsområder for barn i utenriks- og utviklingspolitikken. Midlene rettes mot jenter og likestilling (grunnutdanning og likestilling), miljø og bærekraftig utvikling (fokusområdet vann og sanitær) samt fredsbygging, beskyttelse, menneskerettigheter og humanitær bistand (fokusområdet beskyttelse og barns rettigheter). UNICEF mottar også støtte til organisasjonens humanitære innsats (dette beløpet varierer fra år til år, avhengig av de spesifikke humanitære kriser) og direkte bidrag til enkelte program og prosjekter på landnivå via ambassadene. UNICEFs virksomhet finansieres gjennom frivillige midler fra giverland og fra privat sektor, inkludert nasjonale UNICEF-komiteer. Midler fra giverland utgjør om lag to tredeler av UNICEFs samlede inntekter.

UNICEF er en sentral premissleverandør på den internasjonale politiske arena, samtid som organisasjonen har en sterk tilstedeværelse i felt, lang erfaring og stor tyngde. UNICEF er en god leverandør av norske politiske målsetninger. Dette gjelder særlig arbeidet for å sikre barnsrettigheter, implementering og oppnåelse av FNs tusenårsmål, sikring av grunnutdanning for alle, fremme likestilling og kvinners rettigheter, humanitær intervensjon i konflikt- og krisesituasjoner, beskyttelse av sivile (herunder bekjempelse av seksualisert vold i konflikt og demobilisering og reintegrering av barnesoldater), barns overlevelse, helse og utvikling og humanitær nedrustning. I tillegg har UNICEF en sentral rolle i pågående prosesser for styrking og effektivisering av FNs utviklings- og humanitære virksomhet. UNICEF, som en av FNs største fond og programmer og med sterk tilstedeværelse i felt, har en viktig pådriverrolle jf. økt koordinering og effektivisering av FN-familien. Norge ønsker å bidra til at UNICEF styrker sin globale lederrolle på barns rettigheter og har fulgt opp dette både i styremøter, i felles konsultasjoner sammen med likesinnede land, og i bilaterale samtaler på embets- og politisk nivå. I vårt samarbeid og kommunikasjon med UNICEF legger Norge særlig vekt på å styrke organisasjonens resultatbaserte styring, resultatrapportering og evalueringsfunksjonen samt å støtte opp om UNICEFs rettighetsbaserte tilnærming og organisasjonens likestillingsarbeid.

Mål

UNICEF fokuserer arbeidet rundt følgende fem tematiske områder:

• Småbarns overlevelse og utvikling – bidra med kapasitet og systemer for å sikre barns rett til overlevelse, vekst og utvikling, samt høyest mulig helsestandard.

• Grunnutdanning og likestilling – støtte landene i arbeidet med å tilby gratis grunnutdanning av høy kvalitet til alle.

• Hiv og aids og barn – sette barn og ungdom i sentrum for hiv- og aidsagendaen og bidra til å bygge landenes kapasitet til å reversere spredningen av hiv blant barn.

• Beskyttelse av barn mot vold, utnytting og misbruk – sette beskyttelse av barn i sentrum for landenes utviklingsplaner og gjøre støtteapparatet mer effektivt i å beskytte barn.

• Påvirkning og styrking av partnerskap for barns rettigheter – styrke det internasjonale og nasjonale partnerskap for fremme av barns rettigheter og likestilling.

Spesifikke mål for Norges programsamarbeidsavtale er:

• Sikre grunnutdanning for alle, med spesielt fokus på jenter og marginaliserte grupper.

• Oppnåelse av tusenårsmål 2 (grunnutdanning) og 3 (likestilling) er vektlagt i denne sammenheng.

• Sikre økt tilgang til rent drikkevann og sanitære forhold.

• Sikre oppfølging av UNICEFs beskyttelsesstrategi og implementeringen av andre relevante resolusjoner som har til hensikt å øke beskyttelsen av barn mot vold, utnytting og misbruk.

• Sikring av barns rettigheter – med fokus på implementeringen av barnekonvensjonen, FNs tusenårsmål, og andre relevante internasjonale menneskerettighetsavtaler. Økt promotering av barns rettigheter er også et mål.

Rapport 2009

UNICEF legger vekt på å relatere sine aktiviteter og tiltak til tusenårsmålene. Spesielt gjelder dette reduksjon av barnedødelighet, utdanning og de helserelaterte målene, samt målet om kvinners rettigheter og likestilling.

UNICEF vurderes å være en kunnskapsorientert, effektiv og innflytelsesrik organisasjon, og jobber nå målrettet med å styrke sitt samarbeid med andre FN-organisasjoner, frivillige organisasjoner og andre utviklingsaktører. UNICEF fortsetter å jobbe strukturert med FN-reform og kan sies å være en av de organisasjonene som har kommet lengst i sin tilnærming for bedre koordinering og harmonisering av FN-systemet.

UNICEF er en viktig partner for Norge i vårt engasjement på tusenårsmål 4 og 5 (barn- og mødrehelse). Omlag femti prosent av budsjettet til UNICEF går til organisasjonens innsatsområde; barns overlevelse og utvikling. Som nest største giver til UNICEF i 2009 innebærer det at en betydelig del av UNICEFs «helsetiltak» er støttet av norske penger.

UNICEF jobber strategisk på flere plan for å sikre barns overlevelse og helse samt mødrehelse. Organisasjonens tiltak innenfor denne sektoren omfatter bl.a. styrking av nasjonale helsetilbud, leveranse av vaksiner, kost og ernæringstiltak, sikring av tilgang til rent vann og sanitære forhold, hiv/aids-tiltak, bedre skoletilbud for jenter og styrking av kvinners og jenters rettigheter.

I 1990 døde om lag 12,5 millioner barn før fylte fem år, mens i 2008 var dette redusert til 8,8 millioner barn, Til tross for fremskritt med å redusere barnedødelighet er vi er fremdeles langt unna målet. Enda verre er statistikken over mødredødelighet, hvor det døde 480 kvinner per 100 000 fødsler i 1990 og i 2005 var dette redusert til 450. Omlag en halv million kvinner dør i barsel hvert år. De største utfordringene finner vi sør for Sahara i Afrika og i sør-Asia. UNICEF fokuserer nettopp sin innsats i disse områdene. Eksempelvis har UNICEF tatt en ledende rolle når det gjelder ’Maternal and Neonatal Tetanus Elimination (MNTE). Fra 1999 til 2009 har 19 land eliminert mor- og nyfødt stivkrampe. Burundi, Komorene, Kongo og Tyrkia ble innlemmet i denne listen i 2009. Ernæring er et annet område som har stor betydning for tusenårsmål 4 og 5. Eksempelvis bisto UNICEF myndighetene i Sri Lanka med å igangsette en helhetlig og integrert ernæringsprogram og i Rwanda støttet UNICEF et nasjonalt høynivåmøte om ernæring. I tillegg bisto UNICEF flere andre land med å få på plass nasjonale strategier og planer i 2009.

UNICEF har en sentral rolle i det globale vaksinearbeidet. Dette skjer i tett samarbeid med WHO og de andre partnerne i GAVI-alliansen. Ikke minst arbeider UNCIEF for å sikre vaksinasjon av barn i nød og i humanitære situasjoner. UNICEF har bidratt til at om lag 83 pst av alle barn rutinemessig gis vaksine mot meslinger. UNICEFs innsats er også avgjørende i arbeidet med utryddelsen av polio. UNICEF fokuserer sin innsats i Afghanistan, India, Nigeria og Pakistan hvor polio fortsatt er endemisk. I 2009 skaffet UNICEF over 2,1 milliard doser med oral polio vaksiner.

Tilgang til rent vann og sanitære forhold er avgjørende for barn og kvinners helse. Utilstrekkelige sanitære forhold og mangelen på rent vann har store negative langtidskonsekvenser for både mor og barn. UNICEF jobber strategisk sammen med andre relevante aktører og nasjonale myndigheter i over 99 land for å bedre tilgangen på rent vann og sanitære forhold i skoler og i lokalmiljøet. UNICEF har også et overordnet koordineringsansvar i humanitærkriser for denne sektoren.

I lys av finans- og økonomikrisen og ikke minst den utilstrekkelige fremgangen på tusenårsmål 4 og 5 (barn og mødrehelse) trapper UNICEF opp sitt engasjement for å styrke og beskytte barnerelaterte offentlige tjenester som primærhelsetjeneste, skole, sosialomsorg osv. mot nasjonale budsjettkutt. UNICEF fortsetter også å styrke sin kapasitet på data; både som et strategisk verktøy for beslutninger, oppbygging av nasjonal kapasitet innenfor statistisk monitorering og i bruken av barnerelaterte forskning og analyse.

I 2009 ble 500 mill. kroner kanalisert gjennom UNICEFs utdanning og likestillingsprogram for å fremme grunnutdanning med spesiell vekt på likestilling og jenters utdanning. UNICEF arbeider for å få flere barn, spesielt jenter, til å gå på skole og fullføre skolegangen og samtidig øke kvaliteten på utdanningen.

Målet om utdanning for alle er det tusenårsmålet som har kommet lengst og hvor Norge har spilt en ledende rolle i mange år i tett samspill med UNICEF. Innsatsen for grunnutdanning og likestilling ble ytterligere trappet opp i 2009 og UNICEF rapporterer om stor framgang i mange land med hensyn til tilgang til grunnskole. Gjennomsnittlig har andelen jenter i skolen økt betraktelig, men det gjenstår fortsatt store utfordringer blant de fattigste, minoritetsgrupper og i krise- og konfliktsituasjoner. UNICEF jobber strategisk for å sikre jenters rett til og plass på skolebenken. Antall land som har nasjonale utdanningsplaner som inkluderer tiltak for å redusere kjønnsforskjeller har økt fra 58 i 2008 til 93 land i 2009. I dette arbeidet har UNICEF hatt en sentral rolle. UNICEFs innsats er i stadig større grad knyttet til påvirkningsarbeid og faglig bistand til myndigheter i forhold til mottakerlandenes nasjonale utdanningsplaner og sektorprogrammer.

UNICEF har sammen med Redd Barna koordineringsansvar for utdanning i kriser. Sammen med sine partnere i felt har UNICEF nådd omlang 5.4 millioner barn i 41 land i 2009 gjennom sitt utdanning i kriser intervensjon. Eksempelvis klarte UNICEF i samarbeid med myndighetene å legge tilrette for at 429 360 barn ble innrullert i førsteklasse i Nord-Sudan og i Sør økte antallet fra 315 486 barn innrullert til 1 556 862 barn i 2009. UNICEF jobber også globalt med å bedre nasjonale retningslinjer for konstruksjon av skolebygg. I 2009 jobbet UNICEF tett sammen med myndighetene i Bolivia, Haiti, Burma, Somalia, Sudan, Gambia og Tyrkia for å få på plass retningslinjer for sikre konstruksjoner for skolebygg.

UNICEF har utviklet modeller for god utdanningspraksis, som for eksempel «barnevennlig skole»-modellen som bygger på en helhetlig, rettighetsbasert og inklusiv tilnærming. Denne modellen «selges» til myndigheter for å øke kvaliteten på skolene. Med hjelp fra UNICEF har et økende antall land (fra 43 land i 2005 til 69 land i 2009) tatt i bruk denne modellen eller lignende for å øke kvaliteten i skolene. Videre bidro UNICEF til installering av vann og toaletter ved skoler for tusenvis av barn. UNICEF er forkjemper for at utdanning må til dersom myndigheter skal nå andre sentrale målsettinger som bekjempelse av hiv og aids, barnearbeid og helsemål.

Beskyttelse av barn er en av UNICEFs prioriterte innsatsområder. UNICEF satset også i 2009 betydelige ressurser på innsatsen for beskyttelse av barn mot vold, utnytting, misbruk og diskriminering. UNICEF jobber strategisk sammen med nasjonale myndigheter for å utarbeide mer effektive nasjonale systemer for beskyttelse av barn ved å sette fokus på hvordan barns rettigheter bedre kan ivaretas innen nasjonale planer og rettsystemer. Eksempelvis har UNICEF bistått omlag 19 land i 2009 (bl.a. Bangladesh, Elfenbenskysten, og Sierra Leone) i å kartlegge og vurdere de nasjonale systemene for beskyttelse av barn med hensikt å iverksette tiltak for å forbedre de nåværende systemene. Et annet viktig innsatsområde for UNICEF er kampen mot trafficking av barn. I 2009 jobbet 41 av UNICEFs landkontorer med å bistå land i utvikling av juridiske rammeverk for å bekjempe trafficking med både voksne og barn. UNICEF fortsetter også å jobbe strategisk med myndigheter med å få på plass gode fødselsregistreringssystemer. I 2009 hjalp UNICEF omlag 78 land med å forbedre sine registreringssystemer, dette er 14 flere land enn i 2008. Sammen med UNFPA, høynet UNICEF sin innsats mot kjønnslemlestelse i 2009. I Mauritania, støttet UNICEF menneskerettighetsbasert utdanningsprogrammer for samtlige lokalsamfunn, som resulterte i at 52 lokalsamfunn tok avstand fra kjønnslemlestelse i 2009.

UNICEF fortsetter å være en av de viktigste organisasjonene når det gjelder å bekjempe seksualisert vold i konflikt og krisesituasjoner. UNICEFs innsats var helt avgjørende for å få på plass DR Kongos helhetlig strategi for bekjempelse av seksualisert vold som var utarbeidet i samarbeid med FNs fredsoperative styrker og lokale myndigheter.

Et særlig arbeid gjøres også for å hjelpe reintegrering av barnesoldater. Fem tusen barn ble løslatt fra væpnede grupper og nasjonale militære styrker i 2009. Sammen med andre relevante aktører har UNICEF løftet temaet seksualisert vold i konflikt høyere opp på den internasjonale agendaen. Dette engasjementet resulterte i Sikkerhetsresolusjon 1882 om barn i væpnet konflikt, vedtatt sommeren 2009. Resolusjonen er meget sterk og regnes som et gjennombrudd for beskyttelse av barn i krig og konflikt. Resolusjonen utvider bl.a. listeføring av parter i konflikt som bruker barnesoldater til også å innlemme parter som dreper, voldtar, utsetter barn for seksuell vold og lemlester barn. UNICEF har en sentral rolle i implementeringen av denne resolusjonen som bl.a. innebærer å lede arbeidet i å overvåke og rapportere overgrepene. I desember 2009 ble dette gjort i 14 land.

UNICEF fikk til sammen 1,03 mrd. kroner i 2009. 450 mill. kroner ble gitt som kjernebidrag og 580 mill. kroner som tilleggsmidler via programavtalen, tidligere budsjettert under kap. 170.76. Over ulike poster bidro Norge med om lag 1,3 mrd. kroner til UNICEF i 2009. Dette innebar at Norge i 2009 var nest største giver av offentlige midler til UNICEF.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 1 020 mill. kroner, herav 450 mill. kroner i kjernebidrag og 570 mill. kroner til programsamarbeidsavtalen.

Bevilgningsforslaget inkluderer 27,2 mill. kroner i budsjetterte inntekter fra de sivile tjenestepliktiges arbeid ført under Justis- og politidepartementets kap. 3450, jf. Innst. S. nr. 175 (1985-86).

Post 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Denne posten omfatter kjernebidrag som ikke er øremerket enkeltland. Respons på de enkelte appeller dekkes over kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Situasjonsbeskrivelse

Verdens matvareprogram (WFP) er FNs organisasjon for matvarebistand. Den overordnede målsettingen for WFP er å bekjempe sult og fremme matvaresikkerhet gjennom distribusjon av mat.

Til tross for motstand fra de fleste giverland, blant annet Norge, ble det i 2008 vedtatt en ny strategisk plan for WFP som styrker deres mandat for langsiktig utvikling. Giverlandenes innvending var bl.a. at evalueringer viser at mat er et lite effektivt virkemiddel i langsiktig utvikling, samt ønsket om at WFP skal fokusere på det som anses som deres fremste komparative fortinn, nemlig nødhjelp. Den nye planen innebærer innføring av andre virkemidler enn matvarebistand, blant annet kontanter og kuponger, samt programmer der WFP kan bruke lokale innkjøp til å stimulere utvikling av lokale markeder.

WFP har en rekke operative strategier på ulike tema, bl.a. for kvinner og likestilling, samt for hiv og aids. WFP er en sentral aktør i det globale arbeidet med å nå tusenårsmålene, herunder spesielt i forhold til det første målet som går på å halvere andelen av mennesker som sulter.

I sin strategiske plan fremhever WFP betydningen av FN reform. I FN-systemet er WFP spesielt viktig som FNs primære organisasjon for logistikk, særlig med henblikk på hurtige reaksjoner på humanitære kriser. I krisesituasjoner har WFP også et spesielt ansvar for koordinering av FNs kommunikasjonsteknologi, i tillegg til mat og ernæring.

Norge har vært medlem av WFPs styre siden 2005 og er gjenvalgt til å sitte frem til 2013. Norge er i WFPs styre opptatt av å rendyrke WFPs høye effektivitet i nødhjelpsoperasjoner. Norge vektlegger særlig fremme av kjønnsperspektivet i WFPs virksomhet og er spesielt opptatt av beskyttelse av sivile, særlig kvinner og barn, i krigs- og nødssituasjoner. I dialogen med WFP er Norge også opptatt av mer systematisk analyse av den politiske kontekst WFP opererer innenfor og større vekt på konfliktsensitivitet, uten at dette skal komme i motsetningsforhold til prinsippet om nøytralitet.

I lys av den nye strategien, som åpner for en bredere satsing på langsiktig utvikling, vil man fra norsk side gjennom dialogen med WFP søke å motvirke at programmet sprer seg så bredt at deres komparative fortrinn i katastrofe- og nødhjelp utvannes. Samtidig er man fra norsk side opptatt av å se hele spekteret fra krise og gjenoppbygging til forebygging av utvikling i sammenheng. Det kan være gråsoner og tilfeller der WFP har en rolle å spille ut over nødhjelp og overgangsbistand. I slike tilfelle vil behovsanalyser, utgangsstrategier og inngåelse av partnerskap med andre være spesielt viktig. Det er viktig at utviklingen i WFP ses i sammenheng med den bredere reformprosessen i FN, slik at man kan få en arbeidsdeling som kan utgjøre en helhetlig humanitær arkitektur.

Norge er et av de få giverland som gir kjernebidrag til WFP, noe som bidrar til forutsigbarhet og fleksibilitet. De fleste andre begrenser bidrag til landappeller og spesifikke prosjekter. Norge rangerte i 2009 som fjortende største giver til WFP. Rangeringen reflekterer imidlertid ikke det norske bidrag til FNs nødhjelpsfond (CERF), som WFP er den aller største brukeren av.

Norske midler nyttes ikke til innkjøp av genmodifisert mat.

Det samlede norske bidrag for 2009 var 240,4 mill. kroner fordelt over ulike poster. Dette utgjorde om lag 1 pst. av WFPs totale bidrag på USD 4,2 mrd.

Mål

WFPs nye strategiske plan har følgende fem mål:

• Redde liv og beskytte menneskers livsgrunnlag i akutte kriser.

• Forebygge akutt sult og investere i forebygging av katastrofer.

• Gjenoppbygge levekår i post konflikt situasjoner og etter kriser, samt i overgangfaser.

• Redusere kronisk sult og underernæring.

• Styrke lands kapasitet for å redusere sult, bl.a. gjennom overleveringsstrategier og lokale innkjøp.

I tråd med norsk politikk overfor WFP vil norsk støtte primært rettes inn mot de målene som er knyttet til nødhjelp og overgangsbistand.

Rapport 2009

2009 var igjen et krevende år for WFP. Anslaget over antall mennesker som led av sult og underernæring i verden steg til 1,02 milliarder kroner, det høyeste noen gang registrert. I tillegg forverret WFPs arbeidsbetingelser seg dramatisk, med bombeangrepet mot deres landkontor i Pakistan og angrep på ansatte i flere andre land. Likevel klarte WFP å hjelpe 102 millioner personer i 75 land, hvorav 84 millioner var kvinner og barn.

WFP leverte i 2009 viktige bidrag til den globale innsatsen for å håndtere matkrisen, bl.a. i forbindelse med G8-landenes L’Aquila-erklæring om økt støtte til matsikkerhetsstrategier i utviklingsland og gjennom styrket samarbeid med de andre Roma-baserte mat- og landbruksorganisasjonene.

WFPs bistand i 2009 steg med USD 450 mill. til om lag USD 4 mrd. Dette er likevel bare ca. 65 pst. av ressursbehovet WFP hadde anslått for 2009. Av dette utgjorde langsiktig utvikling litt under 6 pst. (det laveste siden 2002), dette pga. at de fleste givere i stor grad øremerker sine bidrag til nødhjelp og overgangsbistand.

WFP har som målsetning at 90 pst. av den multilaterale bistanden skal gå til minst utviklede land eller land med tilsvarende lav inntekt, eller med alvorlig kronisk underernæring. I fjor var andelen 93,4 pst., noe som er en liten oppgang i forhold til året før. Afghanistan, Etiopia, Kenya, Pakistan, Somalia og Sudan mottar 49 pst. av verdien av WFPs samlede bistand. Sudan mottar alene 15 pst.

I samsvar med norsk politikk har WFP de siste årene i økende grad gjort innkjøp av matvarer i utviklingsland. Andelen innkjøp i utviklingsland var i fjor på 82 pst., hvilket er en liten oppgang i forhold til året før.

I henhold til det nye rammeverket for resultatrapportering som er tilpasset den strategiske planen for 2008-2013, forsøker WFP i sin resultatrapport for 2009 for første gang å rapportere om oppnåelse av de fem overordnede målene i henhold til et sett med indikatorer og referansemerker vedtatt av styret. Det erkjennes i rapporten at det fortsatt er et stykke igjen til denne nye metodologien vil fungere optimalt og at mange prosjekter ikke har rukket å etablere tilfredsstillende resultatmålingssystemer. Det bør her tas hensyn til at WFP ofte jobber i svært krevende og ustabile situasjoner. Men basert på de prosjektene der systemene fungerer, gis det noen meningsfulle eksempler som forteller om trenden i måloppnåelse. Det er imidlertid stor variasjon mellom de fem strategiske målene.

To tredjedeler av WFPs bistand i 2009 ble rettet mot å redde liv i nøds- og akutte krisesituasjoner, samt beskytte levekår for flyktninger og andre i krisesituasjoner (strategisk mål nr. 1). Der tilstrekkelige data forelå, kunne WFP i 50 pst. av operasjonene knyttet til ernæring i krisesituasjoner vise til stabilisering eller forbedring av situasjonen. Hva gjelder operasjonene for å sikre livsgrunnlag viste 86 pst. forbedring. WFP måtte raskt trappe opp sitt hjelpearbeid i Pakistan (en økning fra 5,5 til 8,1 millioner personer) pga. volden og konflikten som fulgte matkrisen. Likeledes gjorde WFP en stor innsats i Filippinene (økte fra 1 million til 2,1 million personer) i forbindelse med oversvømmelsene i landet. I 2009 har WFP lagt særlig vekt på å styrke målrettingen og øke ernæringsverdien av matvarebistanden.

Som et tiltak for å nå strategisk mål nr. 4 om bekjempelse av kronisk sult og som et bidrag til å støtte fattiges muligheter til å ta del i utdanning, fikk 21 millioner skolebarn, hvorav 47 pst. jenter, matrasjoner i 2009. Der tilstrekkelig data forelå, viste rapporten for 2009 at 77 pst. av skolene som fikk matstøtte fra WFP hadde stabilisering eller økning i regelmessig oppmøte på skolen. Under dette strategiske målet rapporteres det også om økning i andelen husholdninger som har forbedret matinntak. Hele 20 millioner personer mottok mat i bytte for bygging av infrastruktur, landutvikling eller annen verdiskaping. WFP har i 2009 satset spesielt på pilotprosjekter for utdeling av matkuponger og kontanter.

For å nå strategisk mål nr. 5 om å styrke lands kapasitet til å redusere sult har WFP i 2009 satset på å øke lokale innkjøp av mat som brukes i bistand. Rapporten viser imidlertid at WFP trenger å styrke sitt arbeid med å sikre overleveringsstrategier for at land selv skal ta ansvar for løsninger som reduserer sult.

Gjennom sin likestillingsstrategi søker WFP å styrke kvinners stilling i samfunnet. I 2009 var det 342 000 kvinner som ledet komiteer for distribusjon av mat. Dette var en økning fra 266 000 i 2008. Over 52 pst. av de som mottok WFP-bistand i 2009 var kvinner eller jenter, om lag samme andel som året før.

De norske midlene til WFP i 2009 over denne posten utgjorde 145 mill. kroner. I tråd med norsk politikk, er bidraget til langsiktig utvikling faset ut i løpet av de to siste årene. Fokus er nå på nødhjelp og overgangsbistand.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 145 mill. kroner.

Post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Situasjonsbeskrivelse

Prioriteringene under denne posten omtales i St. melding nr. 40 (2008-2009). Posten ses i nær sammenheng med kap. 163 humanitær bistand og menneskerettigheter.

Antall flyktninger ved utgangen av 2009 er anslått til ca 10,4 millioner (hvis man ser bort i fra de palestinske flyktningene som er UNRWAs ansvar), mens tallet på internt fordrevne som følge av konflikter er anslått til ca 27 millioner. Mange av disse befinner seg i langsiktige flyktningsituasjoner, uten utsikt til å kunne returnere eller bli integrert i vertslandet. Den langsiktige trenden viser at antall flyktninger på verdensbasis går noe tilbake, mens antall internt fordrevne stiger.

UNHCRs mandat etter Flyktningkonvensjonen av 1951 er å gi beskyttelse og assistanse til personer som er forfulgt og flykter på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell samfunnsgruppe, samt å finne varige løsninger på verdens flyktningproblemer. Høykommissæren er også i økende grad engasjert i innsats for internt fordrevne personer, selv om mandatet her krever beslutninger fra FNs styrende organer og baserer seg på de muligheter UNHCR har gjennom allerede etablerte landkontorer. I henhold til FNs nylig etablerte sektortilnærming for å sikre en mer effektiv humanitær innsats, har UNHCR en ledende rolle når det gjelder beskyttelse, husly og administrasjon av leire for både flyktninger og internt fordrevne.

UNHCR har de siste årene gjennomgått omfattende reformer og har i dag et personelloppsett og en målstyring som sikrer mer effektiv utnyttelse av midlene. Mens UNHCR tidligere planla sine aktiviteter ut fra forventede bidrag, søker man nå å budsjettere og planlegge ut fra systematiske behovsanalyser i felt. Før hadde UNHCR som regel full budsjettdekning. Med raskt voksende budsjetter kan det bli et problem i fremtiden. Bare en svært liten del (ca. 3 pst.) av UNHCRs midler kommer fra FNs sentrale budsjett, resten kommer i form av frivillige bidrag fra givere, i hovedsak medlemslandene.

UNHCR har et nært samarbeid med frivillige organisasjoner, blant annet Flyktninghjelpen, som nyter stor respekt i UNHCR, både gjennom innsatsen i felt, men også gjennom talsmannsarbeidet og sekonderinger til FN. Det er Flyktninghjelpen som driver Internal Displacement Monitoring Centre i Genève. Senteret har unik kompetanse på internt fordrevne og leverer tallmaterialet som UNHCR bruker i sin statistikk.

I 2011 vil man markere at det er 60 år siden Flyktningkonvensjonen trådte i kraft, samt at det er 50 år siden konvensjonen om statsløse trådte i kraft. I 2011 er også 150 år siden Nansen ble født. Nansen regnes som verdens første høykommissær for flyktninger. Norge vil samarbeide med UNHCR for å gjøre disse markeringene til et bidrag i talsmannsarbeidet for mennesker på flukt.

I lys av det høye tallet på flyktninger og internt fordrevne, og Høykommissærens viktige rolle i å beskytte og hjelpe dem og være deres talsmann i den internasjonale offentligheten, foreslår Regjeringen fortsatt å gi et betydelig og stabilt bidrag til UNHCR. Midler over andre budsjettposter vil også i år bli benyttet til å finansiere enkeltoperasjoner.

Mål

• UNHCR skal trygge rettighetene og velferden til flyktninger. UNHCR har som hovedmål å sikre at alle kan nyte godt av retten til å søke asyl og finne trygt tilhold i et annet land og til frivillig å kunne dra trygt hjem ved aktivt samarbeid med asylland, returland, andre FN- og internasjonale organisasjoner og det internasjonale samfunn forøvrig.

• UNHCR har også som mål å hjelpe andre grupper. Reformer av internasjonalt humanitært arbeid har gitt UNHCR et utvidet ansvar for å sikre beskyttelse av et stadig økende antall internt fordrevne. UNHCR har også ansvar for beskyttelse av personer som har blitt statsløse, eller der det er tvist om nasjonaliteten.

• Som FNs flyktningorganisasjon har UNHCR ansvar for å sikre ledelse og koordinering av internasjonale operasjoner for å beskytte flyktninger og å løse flyktningproblemer ved konkrete tiltak i felt i samarbeid med andre aktører.

Rapport 2009

Etter flere år med fallende antall flyktninger i verden, har man i årene 2006 til 2008 hatt en svak økning. Antall flyktninger medio 2010 lå på ca 10,4 millioner, en liten tilbakegang. Antall internt fordrevne som UNHCR gir beskyttelse eller hjelp har fortsatt å øke og er anslått til ca 14,4 millioner. I tillegg kommer ca. 6,6 millioner statsløse og et betydelig antall flyktninger og internt fordrevne som har returnert. Samlet antall «people of concern» for Høykommissæren medio 2010 var ca 36,5 millioner.

Gitt det store antall mennesker som UNHCR har mandat til å hjelpe, sier det seg selv at oppgaven er krevende. UNHCR har likevel evnet å løse oppgaven på en god måte. Der flyktninger ikke får beskyttelse eller assistanse er årsaken ofte manglende tilgang (f.eks. pga mangelfull sikkerhet i området) eller manglende politisk vilje i opprinnelseslandet eller asyllandet til å legge til rette for varige løsninger. UNHCR regnes i dag som en relativt effektiv og omstillingsdyktig FN-organisasjon, ikke minst takket være et dynamisk lederskap og solid støtte fra giverlandene.

Norge har i flere år arbeidet for å få UNHCR til å styrke kjønnsperspektivet i sitt arbeid. Norge har også vært en pådriver for å sikre UNHCRs mandat og ressurser til å ta ansvar for internt fordrevne, en gruppe som har langt svakere rettsvern enn flyktninger. Reformprosessen i UNHCR har vært bra og har blitt støttet av Norge, som generelt er meget positiv til den innsatsen UNHCR gjør i felt og som talsmann for mennesker på flukt.

De samlede norske bidragene til UNHCR beløp seg i 2009 til ca 400 mill. kroner. Av dette ble 240 mill. kroner bevilget over denne posten, mens 50 mill. kroner ble tatt fra det humanitære budsjettet slik at den ikke øremerkede kjernestøtten til UNHCR beløp seg til 290 mill. kroner. Norge var med dette den sjette største bidragsyter til UNHCR, nest størst målt i bidrag per innbygger. De samlede norske midlene står for nesten 4 pst. av bidragene til UNHCR.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 290 mill. kroner.

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Situasjonsbeskrivelse

FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, har som mandat å ivareta grunnleggende sosiale behov for 4,8 millioner palestinske flyktninger bosatt i Gaza, Vestbredden, Jordan, Syria og Libanon (i 1950 var antallet registrerte flyktninger 750 000). UNRWA er opprettet av FNs generalforsamling, men i motsetning til andre FN-organisasjoner sorterer den direkte under FNs generalforsamling.

UNRWAs virksomhet omfatter grunnleggende utdanning og helsetjenester for flyktningbefolkningen, i tillegg til sysselsettingstiltak, matvarehjelp og sosialhjelp til særlig utsatte grupper. UNRWAs rolle som tjenesteleverandør er helt sentral i deler av regionen hvor flyktningbefolkningen er stor, slik som i Gaza hvor nær 70 pst. av befolkningen er registrerte flyktninger, og hvor mange bor i leire. Gjennom sitt arbeid bidrar organisasjonen til å bedre levekårene for en stor befolkningsgruppe i regionen, og er dermed med på å stabilisere situasjonen i Midtøsten. Under Gaza-krigen i desember 2008/januar 2009 ga FNs sikkerhetsråd UNRWA et særskilt ansvar for å koordinere internasjonal humanitær assistanse til Gaza.

UNRWA har store utfordringer med hensyn til å kunne fylle sitt mandat overfor en stadig voksende befolkningsgruppe i områder som er preget av økonomisk nedgang, sosial uro og konflikt. Som følge av en forverring i den politiske, økonomiske og humanitære situasjon, særlig i Gaza og på Vestbredden, opplever UNRWA et økende press på sine tjenestetilbud. I Gaza har krigen og de omfattende konsekvensene av den israelske blokaden, medført en betraktelig økning i andelen av befolkningen som har behov for direkte matvarehjelp. Det israelske stengningsregimet på Vestbredden vanskeliggjør befolkningens tilgang på utdannings- og helsetilbud, og hele befolkningsgrupper blir utestengt fra tilbud som følge av separasjonsbarrieren. Dette medfører økte kostnader for UNRWA som søker å opprettholde sine tjenester gjennom bl.a. opprettelse av mobile enheter.

Som en stor og sentral aktør i mandatområdet er UNRWA viktig i koordineringen og integreringen av den internasjonale innsatsen. UNRWA deltar i de sektorspesifikke koordineringsmekanismene og bidrar aktivt til integrering av innsatsen, særlig innenfor områder som er sentrale for UNRWAs virksomhet, som utdanning og helse.

UNRWAs budsjett for 2009 var på USD 556 mill. Norge er som femte største bidragsyter (150 mill. kroner) en viktig støttespiller for UNRWA.

Mål

UNRWAs hovedoppgave er å ivareta de palestinske flyktningenes grunnleggende behov. Innenfor programområdene spesifiseres følgende mål:

• Sikre en minimumsstandard for bolig og ernæring med fokus på de aller fattigste

• Tilgang til grunnskoleopplæring for alle flyktningbarn

• Tilgang på grunnleggende helsetjenester

Rapport 2009

UNRWA har vedvarende problemer med å opprettholde et kvantitativt og kvalitativt tilstrekkelig tilbud til flyktningbefolkningen i en situasjon preget av ressursknapphet og manglende forutsigbarhet. Giverlandenes frivillige bidrag rekker ikke til å fullfinansiere UNRWAs driftsbudsjett og UNRWA står overfor store utfordringer i å håndtere denne underfinansieringen. Reformprosessen organisasjonen er i ferd med å sluttføre skal bidra til større fokus på ressursbruk og resultatorientering i tjenestetilbudet. En viktig del av dette er UNRWAs rolle som arbeidsgiver. Blant UNRWAs 30 500 lokalansatte i regionen er svært mange selv flyktninger. Den største enkelte utgiftspost er nå som tidligere utdanningssektoren, herunder lærerlønninger til drøyt 22.000 lærere. UNRWA tilbød 482 000 grunnskoleelever undervisning i 2009. UNRWAs 137 helsestasjoner betjener årlig ca. 11 mill pasientbesøk. 265 447 familier (ca. 60 pst. av den registrerte flyktningbefolkningen) mottok matvarehjelp i 2009. Siden 1991 er det gitt 194 000 mikrolån. UNRWAs driftsbudsjett fordelte seg på utdanning, helsetjenester, sosialstøtte, mikrokreditter til små bedrifter og rehabilitering av leirene. Den humanitære situasjon for flyktningene i Gaza forverret seg dramatisk som følge av krigen i desember 2008 – januar 2009 og den vedvarende blokaden (i kraft siden sommeren 2008).

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 150,0 mill. kroner.

Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Over denne posten ytes tilleggsmidler til FN-systemet og til enkelte andre organisasjoner som Den globale helsearbeideralliansen. Bevilgningen er et virkemiddel til å fremme oppfølging av tusenårsmålene og FNs ulike toppmøter. Regjeringen ønsker å støtte ytterligere opp under multilaterale organisasjoner på områder som er prioritert gjennom Soria Moria-erklæringen. Støtte til oppfølgingen av Høynivåpanelet for FN-reform («Ett FN») ligger i hovedsak under denne posten.

De fleste av FNs mindre fond og programmer støttes utelukkende eller hovedsakelig over denne posten. Det gjelder for eksempel FNs miljøprogram (UNEP), FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs bosettingsprogram (UN-HABITAT), og handelsrelaterte institusjoner som Det styrkede integrerte rammeverket for handelsbistand til de minst utviklede land (EIF), UNCTAD og Det internasjonale handelssenteret (ITC). Kjernestøtte til den nyopprettede FN-organisasjonen for kvinners rettigheter og likestilling UN Women finansieres over denne posten.

FNs særorganisasjoner som WHO, ILO, FAO og UNESCO er avhengige av tilleggsmidler for å støtte utviklingslandene i å oppnå tilfredsstillende standarder innenfor sine mandatområder. De pliktige midlene er ikke store nok til å dekke bistandskomponenten på en tilstrekkelig måte. De norske midlene vil i stor grad komme lavinntektslandene, inklusiv minst utviklede land, til gode.

Godt styresett og institusjonsbygging, herunder korrupsjonsbekjempelse

Mål

Bevilgningen skal brukes til å støtte multilaterale organisasjoners arbeid for:

• Det legges vekt på målrettet arbeid for å øke kvinners deltakelse og innflytelse og integrering av kjønnsperspektivet.

• Kamp mot barnearbeid, sosial dialog og trepartssamarbeid, og for rettferdige forhold på arbeidsplassen, gjennom ILO.

• Styrking av utviklingslands kompetanse til å bekjempe narkotika, terrorisme, organisert kriminalitet og menneskehandel gjennom FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC).

Rapport2009

Av Norges programavtale med ILO for 2008-2009 på 100 mill. kroner ble 65 mill. kroner bevilget ILO i 2009. Av disse 65 mill. kronene ble 55 mill. kroner bevilget over post 76, mens de resterende 10 mill. kronene ble bevilget over kapittel 168. Av bevilgningen til ILO gitt over kapittel post 170.76 ble halvparten kanalisert til ILOs mekanisme for ikke-øremerkede tilleggsmidler (Regular Budgetary Supplementary Account). Disse pengene støttet oppunder organisasjonens arbeid med anstendig arbeid utfra landenes egne planer for dette (Decent Work Country Programmes). ILO har igangsatt et stort arbeid for å integrere kjønnsperspektivet i alt sitt arbeid og fulgte i 2009 opp arbeidet med «Gender at the heart of decent work» som ble lansert i 2008. Det er dette arbeidet Norge har støttet gjennom en myk øremerking av bidraget til den ikke-øremerkede mekanismen RBSA. ILO framhever blant annet i sin rapport Financing Decent Work at RBSA mekanismen bidro til å få på plass en regional strategi for kvinner- og likestilling i Latin-Amerika. ILO rapporterer også at midlene fra RBSA har bidratt til at ILO kunne bistå land som ble hardt påvirket av finanskrisen til å iverksette mottiltak i tråd med ILOs Global Jobs Pact.

Den andre halvparten av bevilgningen til ILO over post 76 for 2009, gikk til øremerkede prosjekter knyttet til kampen mot barnearbeid, styrking av sosial dialog og trepartsssamarbeid og retten til fri organisering og kollektive forhandlinger. Prosjektet mot barnearbeid hadde som formål å involvere partene i arbeidslivet mer i kampen mot barnearbeid og har blant annet resultert i en veiledning for arbeidsgivere i hvordan de kan bidra til å avskaffe barnearbeid.

I revidert budsjett for 2009 ble det bevilget ytterligere 30 mill. kroner til ILO over kapittel 163 til øremerkede likestillingstiltak og arbeidstilsyns prosjekter i henholdsvis Kina, India, Brasil, Angola og Sør-Afrika. Disse landene ble valgt på bakgrunn av at de er fokusland for Utenriksdepartementets oppfølging av regjeringens strategi på anstendig arbeid.

Det norske bidraget på 30 mill. kroner til FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC) gikk til kjernestøtte, normativt arbeid og faglig bistand. Mål for tiltakene var bl.a. å begrense produksjon, handel med og misbruk av narkotiske stoffer, inkludert hiv/aids-forebyggende arbeid blant narkomane, i samsvar med Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. Støtten gikk også til normativt arbeid og faglig bistand mot menneskehandel, i tråd med regjeringens handlingsplan på feltet. Bekjempelse av organiserte kriminalitet og korrupsjon var sentrale innsatsområder. Norge støttet også UNODCs arbeid med å få på plass en ny gjennomføringsmekanisme for FNs korrupsjonskonvensjon og for FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet.

Kvinner og likestilling

FNs generalforamling vedtok sommeren 2010 å etablere en ny, uavhengig organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling UN Women, som skal være operativ per 1. januar 2011. Et eget styre skal etableres for organisasjonen. Fire mindre FN-enheter vil bli organisert i én samlet og slagkraftig enhet i den nye organisasjonen: FNs kvinnefond UNIFEM, Kontoret til FNs generalsekretærs spesialrådgiver for likestilling (OSAGI), sekretariatet for FNs kvinnekommisjon (DAW) og forsknings-/utrednings- og opplæringsinstituttet INSTRAW. Organisasjonen skal ha en normativ og støttende funksjon for integrering av kjønnsperspektiv i hele FN-systemets virksomhet og organisasjoner. Videre skal organisasjonen respondere på medlemslandenes etterspørsel etter støtte til å fremme kvinners rettigheter og likestilling på landnivå, og konsultere og samarbeide med sivilt samfunn og særlig kvinneorganisasjoner. Organisasjonen skal i løpet av 2011 fungere som ett samordnet og velsmurt maskineri som ivaretar mål og mandater for de fire mindre enhetene Unifem, OSAGI, DAW og INSTRAW. Norge støttet opprettelsen av en felles likestillingsenhet i FN-systemet UN Women, der oppgavene UNIFEM utfører i dag, vil ha en sentral rolle.

Mål

Det overordnete mål er å fremme likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder i FNs medlemsland, gjennom samarbeid med myndigheter og andre FN-organisasjoner. Det omfatter UNIFEMs gjeldende strategiske plan for 2008-2011 med tre prioriterte tema:

• Styrking av kvinners økonomiske sikkerhet

• Reduksjon av vold mot kvinner og hiv og aids

• Bedre rettsvernet for kvinner

• Spesifikke mål og strategi for den nye organisasjonen vil bli nærmere definert i løpet av 2011.

Norge har tidligere kanalisert kjernestøtte til FNs likestillingsarbeid gjennom FNs kvinnefond UNIFEM, et underliggende fond til utviklingsprogram UNDP, over kapittel 170, post 70. Støtten til UNIFEM overføres til den nye organisasjonen. Omtalen nedenfor referer kun til UNIFEM.

FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM)

Situasjonsbeskrivelse

FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM) er et underliggende fond av UNDP og fremmer kvinners rettigheter og deltakelse. UNIFEM gir faglig og finansiell støtte til nyskapende program som fremmer kvinners menneskerettigheter, politisk deltakelse og økonomisk sikkerhet. I fondets strategiske plan for perioden 2008 – 2011 legger UNIFEM vekt på sin rolle som pådriver og katalysator for å fremme likestilling innen FN-systemet og i forhold til mottakerland.

FNs reformpanel anbefalte en styrking av FNs apparat for å fremme likestilling på hovedkvarternivå og økt innsats for kvinners rettigheter i landprogrammene. Norge ønsker økte ressurser til likestillingsarbeidet, økt status og samtidig en bedre samordning av innsatsen på landnivå. Avhengig av det videre organisatoriske arbeidet med likestilling i FN. UNIFEM er en viktig aktør og samarbeidspartner for Norge, som har økt i betydning med lanseringen av de to handlingsplanene for kvinner, fred og sikkerhet (lansert 2006) og kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet (2007-2009) og Stortingsmelding nr. 11 (2007-2008) På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken.

Rapport 2009

UNIFEM har i sin strategiske plan for 2008-2011 konsentrert sin innsats rundt fire tematiske innsatsområder: styrke kvinners økonomiske sikkerhet og rettigheter; bekjempelse av vold mot kvinner; redusere spredningen av HIV/aids blant kvinner og jenter; styrke likestillingsperspektivet i arbeid for demokratisk styresett både i fred og konflikt. Årsrapporten for 2009 viser til ulike initiativer for å styrke kvinners økonomiske deltakelse og rettigheter gjennom programmer som bl.a. skal sikre rettigheter for kvinnelige migrantarbeidere i Asia, opplæring i å drive egne virksomheter for kvinner i Latin Amerika og sikre rettigheter for kvinner i uformell sektor på Stillehavsøyene. UNIFEM har engasjert seg bredt mot vold mot kvinner, blant annet gjennom FNs Generalsekretærs globale kampanje, UNiTE to End Violence. I økende grad rapporteres det også om partnerskap med organisasjoner som arbeider med menn mot vold. Arbeidet for å hindre spredning av HIV/aids blant kvinner og jenter foregår både på globalt og på landnivå og er tett knyttet til arbeidet mot vold mot kvinner. I Asia har UNIFEM støttet prosesser for å få frem nasjonale lovendringer som adresserer vold i hjemmet og som sikrer beskyttelse og medisinsk oppfølging for overlevende.

Blant UNIFEMs tiltak under styresett porteføljen er kvinners politisk deltakelse, tilgang til rettssikkerhet, kjønnssensitiv budsjettering. Årsrapporten for 2009 viser også til flere nye initiativer både på landnivå og globalt. Norge bidrar blant annet til et nytt interregionalt program som skal bygge kunnskap rundt styresett, offentlige tjenester og hvordan levering av offentlige tjenester for kvinner kan gjøres bedre både gjennom organisasjonsendringer og ved at kvinners kapasitet til å holde myndigheter ansvarlige styrkes. UNIFEM har også lansert et globalt program kalt ’Safer Cities’ som vil utvikle en metodologisk modell for en integrert tilnærming til et tryggere miljø for kvinner i byer. Det gjelder i forhold til adgang til arbeid, utdanning, fri ferdsel i offentlig rom, blant annet gjennom å adressere lovverk og budsjetter så vel som infrastruktur.

UNIFEM administrerer to fond som Norge støttet i 2009 med midler fra kvinne- og likestillingsbevilgningen: Et Fond mot vold mot kvinner, som i 2009 delte ut 10,5 millioner USD til prosjekter i 18 land, og et Fond for likestilling som i 2009 også fordelte nærmere 10 millioner USD til 27 kvinneorganisasjoner verden over.

UNIFEM arbeider aktivt med oppfølging av FNs sikkerhetsrådsresolusjoner 1325, 1820, 1888 og 1889 og UNIFEM har blant annet ledet et viktig arbeid i FN med å utarbeide globale indikatorer for implementering av sikkerhetsrådsresolusjon 1325. På landnivå bidrar UNIFEM til å øke kvinners deltakelse i fredsprosesser blant annet i Afghanistan, Sudan, Nepal, Burundi,Rwanda og DR Kongo.

Miljø og bærekraftig utvikling

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til følgende formål:

• Større kapasitet og kompetanse i utviklingsland til å ivareta retten til et rent miljø og en bærekraftig forvaltning av naturressurser. Dette skal nås gjennom å støtte arbeidet til FNs miljøprogram UNEP innen klimatiltak, katastrofeforebygging, bærekraftig naturressursforvaltning, styrket miljøstyresett, forsvarlig håndtering av miljøgifter og bærekraftig produksjon og forbruk.

• Bedre levekår for fattige i storbyer og slumstrøk, gjennom støtte til FNs bosettingsprogram (UN-HABITAT),

• Fremme kvinners deltakelse i miljøforvaltningen, i behovsanalyser og gjennomføring av levekårs-, vann- og sanitærtiltak.

Rapport 2009

Det ble gitt støtte til miljø- og ressursforvaltningsformål over denne posten med i alt 253 mill. kroner. De største mottakerne var UN-HABITAT med 87 mill. kroner og UNEP med 100 mill. kroner.

Som ledd i en intern reformprosess lanserte UNEP i 2008 en ny Medium Term Strategy, med seks prioriterte satsingsområder – klimatiltak, katastrofeforebygging, bærekraftig naturressursforvaltning, styrket miljøstyresett, håndtering av miljøgifter og bærekraftig produksjon og forbruk. Norge inngikk i 2008 en toårig programavtale med UNEP, der midlene ble fordelt mellom disse seks satsingsområdene. Gjennom programavtalen støttes også UNEPs samarbeid med UNDP om integrering av fattigdoms- og miljømålsettinger i nasjonale utviklingsplaner gjennom Poverty and Environment Initiative (PEI) og arbeidet for et karbonnøytralt FN gjennom den UNEP-ledede Environment Management Group. En evaluering av PEIs Afrika-program som ble fullført i 2009, konkluderte med at programmet er effektivt og relevant og har en unik katalytisk rolle med å integrere fattigdomsbekjempelse og miljømål på landnivå. Programmet har også hatt en viktig pionerfunksjon med å styrke samarbeidet mellom UNEP og UNDP. Arbeidet for et karbonnøytralt FN har bidratt til bedre energi-effektivitet og mer bruk av fornybar energi i FNs bygninger og virksomhet. Fem FN-institusjoner har til nå erklært seg selv for å være klima- eller karbonnøytrale.

Det ble i 2009 også gitt 20 mill. kroner til UNEP/GRID-Arendal. Støtten ble gitt som del av en toårig rammeavtale og går til stiftelsens samarbeid med UNEP om marine og regionale programmer, herunder UNEPs kontinentalsokkelprogram. En særskilt innsats ble i 2009 lagt ned i å bistå en rekke utviklingsland og små øystater med å framskaffe nødvendige data om deres kontinentalsokkels yttergrenser, slik at disse kunne presenteres for FN innen fristen 13 mai 2009, i henhold til FNs Havrettskonvensjon.

UN-Habitat regner med at 22 millioner mennesker i utviklingsland årlig har flyttet ut av slumområder i løpet av den siste tiårsperioden. I samme periode har imidlertid det absolutte antall slumbeboere i verden økt med 50 millioner. Underprogramavtalen med UN-HABITAT (2008-09) ble det overført 68 mill. kroner for 2009. Støtten fra Norge bidrar til at UN-Habitat kan angripe fattigdom på bred basis gjennom tiltak innen felt som vann og sanitær, finansiering av boliger og infrastruktur i slumområder, urbane landspørsmål, kjønnsdimensjonen og tiltak knyttet til ungdom og utvikling. Klimaproblemene i byer er en ny utfordring som dekkes av avtalen. Evalueringer viser at effektiviteten i UN-Habitats levering av tjenester er bedret vesentlig de siste årene, bl.a. som følge av at skiller mellom avdelingene brytes ned til fordel for samarbeid om tverrgående områder som kvinner og ungdom. Strategier for bosettingsarbeidet i med UN-Habitats støtte utarbeidet i mer enn 30 land og godt integrert i nasjonale FN-strategier (UNDAFs). Innovative tilnærminger knyttet til folkelig deltakelse og organisering på lokalsamfunnsnivå preger i økende grad UN-Habitatss arbeid. Dette gjelder særlig innen vann- og sanitærsektoren, boligbygging for fattige og mht. landrettigheter.

Næringsutvikling og handel, herunder landbruk

Mål

Bevilgningen foreslås i hovedsak benyttet til å støtte multilaterale organisasjoners arbeid med å:

• Bidra til å bygge opp utviklingslands kompetanse og kapasitet til å delta i internasjonal handel og handelsforhandlinger.

• Bistå utviklingslandene i gjennomføringen av resultater fra de pågående WTO-forhandlinger.

• Bidra til økt eksport og økt verdiskapning gjennom internasjonal og regional handel.

• Støtte bærekraftig utvikling av jordbruk, fiskeriforvaltning og skogbruk, med vekt på koblingen matsikkerhet, klima og bioenergi (gjennom bl.a. FAO).

• Fremme kvinners rettigheter og deltakelse i næringsutvikling og handel, herunder landbruk.

Rapport 2009

Til handelsrelaterte tiltak gjennom WTO, UNCTAD, ITC, EIF, FAO og CFC ble det utbetalt om lag 188 mill. kroner.

Det styrkede integrerte rammeverket for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede land (EIF) skal integrere handel i MUL-landenes utviklingsplaneer, og samordne bistand på handelsområdet. Ut fra en landspesifikk analyse skal byråkratiske og praktiske flaskehalser for eksport fjernes i prioritert rekkefølge. Etter en tidkrevende omstrukturering ble EIF fullt operativt i 2009, og antallet prosjekter på landnivå øker raskt. Norge bidro med 31,6 mill. kr. til EIF i 2009. Støtten til Det internasjonale handelssenter (ITC) ble benyttet til forskjellige programmer og tiltak for å styrke privat sektor, særlig små- og mellomstore bedrifter. For eksempel ble det i Brasil og Mosambik gjennomført prosjekter for å styrke reiselivsnæringen og bruke denne til å styrke økonomi, sysselsetting og utdanning i lokalsamfunnene. Norge støtter også et eget program for kvinner og handel i ITC. Støtten til WTOs fond for handelsrelatert faglig bistand (Doha Development Agenda Global Trust Fund) ble videreført i 2009. En lang rekke opplæringstiltak ble gjennomført i 2009, med særlig vekt på å imøtekomme behov i de minst utviklede land for å bedre forståelsen av WTOs regelverk. Norge videreførte i 2009 støtten gjennom FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD) til faglig bistand og kompetanseoppbygging på områdene WTO-tiltredelse, likestilling, konkurransepolitikk, organisk landbruk og toll-modernisering. Det felles fond for råvarer (CFC) fikk støtte til finansiering av tiltak for å bedre konkurranseevnen og øke bearbeidingsgraden av ulike råvarer som produseres i utviklingslandene. En midtveisgjennomgang av gjeldende femårsplan for CFC ble igangsatt.

2009 var det siste året i den toårige programsamarbeidsavtalen mellom Norge og FAO. Den norske støtten bidro til å styrke FAOs arbeid med internasjonale normative instrumenter, nasjonal politikk og integrert forvaltning vedrørende mat, landbruk, fiskeri, skog og genetiske ressurser.

Samarbeidsavtalen styrket blant annet organisasjonens evne til å bistå land i helhetlig politikkutforming og medvirket til utforming av nasjonale planer for hvordan FAO mest effektivt kan bistå i utvikling i Den demokratiske republikken Kongo, Nepal og Sierra Leone. Den norske støtten bidro til en mer helhetlig tilnærming til matsikkerhet gjennom forbedrede nasjonale planer og systemer i blant annet Malawi, Zambia, Nicaragua, Bhutan, Kambodsja og Laos.

FAOs evalueringsenhet foretok i 2008 en gjennomgang av den norske samarbeidsavtalen. Det ble blant annet trukket frem at norske midlene var spredt utover et stort antall små prosjekter, og lite systematisk fokus på hvordan prosjektene samlet skulle bidra til å oppnå målene. Dette preget også aktivitetene i 2009.

Det ble i 2009 gjennomført konsultasjoner med FAO for å vurdere hvordan man kunne sikre en bedre innretning på samarbeidsavtalen. Det var forventninger om at dette også ville ses i sammenheng med den pågående reformprosessen, og at man kunne få på plass en fremtidsrettet avtale. Forslaget til ny avtale viste seg imidlertid som lite tilfredsstillende i lys av evalueringen, ledelsesproblemene og reformbehovet i FAO. Konklusjonen var at man ikke ønsket å fornye programsamarbeidsavtalen for 2010-2011. Man har likevel valgt å godkjenne en forlengelse av forrige periodes avtale frem til juli 2010 for sikre fullføring av pågående prosjekter.

I påvente av gjennomføringen av reformen og økt effektivisering i organisasjonen ønsker Norge å øremerke sin støtte til et fåtall utvalgte programområder i FAO der vi mener organisasjonen kan vise til resultater og har særlige forutsetninger for å bidra i tråd med norske prioriteringer.

Offentlige velferdstjenester

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til å:

• Støtte multilaterale innsatser med fokus på WHO for å bygge opp helsesystemer med gode primærhelsetjenester på landnivå, bl.a. med fokus på helsepersonellkrisen, styrking av helseinformasjonssystemer, forskning og kompetanseutvikling og sosiale helsedeterminanter.

• Støtte arbeidet for å nå de helserelaterte tusenårsmålene gjennom multilaterale organisasjoner og relevante partnerskap og allianser.

• Forebyggende helsearbeid og rehabilitering av funksjonshemmede.

• Bedre seksuell og reproduktiv helse med vekt på tiltak som svarer på utfordringer knyttet til kjønn, alder og tradisjoner, gjennom WHO og relevante partnerskap og allianser.

• Forbedre global koordinering og implementering av «Utdanning for Alle»/EFA-målene og bidra til å styrke nasjonalt lederskap for implementering av EFA gjennom kapasitetsbygging for EFA oppnåelse.

• Sikre god statistikk og overvåkning på utviklingen av EFA.

• Støtte til livslang læring hvor bl.a. alfabetisering inkluderes i nasjonale utdanningssystemer og -planer.

• Bidra til utvikling av presse- og ytringsfrihet på landnivå.

Rapport 2009

Det særlige fokuset på de helserelaterte tusenårsmålene for barne- og mødrehelse og bekjempelse av malaria, tuberkulose og aids ble videreført i 2009. UNICEF og UNFPA har spilt en sentral rolle i partnerskapene, særlig i forhold til å styrke det medisinske tilbudet til mor og barn, beskytte barn som er blitt foreldreløse som et resultat av aids og gjennom å bedre tilbudet til ungdom som er utsatt for smitte.

Mangel på og skjev fordeling av helsepersonell, samt manglende helsefaglig kompetanse, er et alvorlig hinder for at de helserelaterte tusenårsmålene kan nås. Norge har spilt en sentral rolle i å få satt den globale helsepersonellkrisen på dagsorden internasjonalt, først og fremst ved arbeidet med en global kode for helsepersonell under WHO. Norge har videre deltatt i arbeidet med Den globale helsearbeideralliansen. Alliansens oppgave er å medvirke til at det finnes motivert og kompetent helsepersonell i tilstrekkelig antall til å løse krisen med å levere helsetjenester. Norge er med i styret til alliansen og var styreleder i perioden 2008-2009. Helsepersonell er videre ett av satsingsområdene i «Utenrikspolitikk og global helse»-initiativet som ble lansert i 2006 av utenriksministre fra syv land, inkludert Norge.

I 2009 ble det utbetalt 215,5 mill. kroner til WHOs programbudsjett. Norges frivillige bidrag til WHO kanaliseres gjennom en 2-årig programavtale (2008-2009). Norge har vektlagt at midlene i størst mulig grad gis som ikke-øremerket støtte som et virkemiddel for å understøtte mulighetene for realistisk budsjettering og programimplementering. Arbeidet for å nå målet om universell tilgang til aidsforebygging og aidsbehandling innen 2010, er i 2009 støttet gjennom både WHO, UNODC og UNAIDS med fokus på forebygging av hiv og aids blant sårbare og utsatte grupper som opplever stigmatisering og diskriminering. Sprøytebrukere i rusmiljø krever særlig oppmerksomhet for forebygging av smitte og tilgang til medisinsk behandling. Norsk støtte til FNs program for narkotika og kriminalitet for kvinnelige sprøytebrukere og innsatte i Afghanistan, Nepal og Pakistan ble videreført i 2009. Programmet ligger i et krevende skjæringspunkt mellom narkotikamisbruk, hiv og kvinneperspektiv i utfordrende politiske omgivelser. Gjennom UNAIDS India er det gitt støtte til kartlegging og data om adferd og holdninger som grunnlag for å utforme målrettede tiltak for forebygging og behandling av hiv og aids innen gruppen menn som har sex med menn og sexarbeidere.WHO er som normativ organisasjon innen helse både en viktig aktør i seg selv og en nøkkelpartner for andre organisasjoner og initiativ på helseområdet. Dette gjelder spesielt de globale ordningene innen helse som Den globale vaksinealliansen (GAVI), Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (Det globale fondet) og Den internasjonale innkjøpsordningen for legemidler (UNITAID) som WHO gir avgjørende faglig og støtte til, jf. kap.169.

WHO og UNICEF er sentrale partnere i et globalt polioutryddelsesinitiativ. Antallet registrerte tilfeller av poliomyelitt (dvs. sykdom med lammelser) er redusert med 99 pst. siden etableringen av initiativet. Nigeria, India, Pakistan og Afghanistan er i dag de gjenværende endemiske landene. I tillegg har ytterligere rundt 10 land importsmitte. Dette skyldes både vedvarende svikt i vaksinering i enkelte områder som bl.a. skyldes svake helsesystemer og negative forestillinger, samt suboptimal effekt av dråpevaksine i befolkningstette områder i India. Selv om kampen for å utrydde polio har opplevd tilbakeslag de siste årene, er det så langt i 2010 registrert meget positiv framgang særlig i Nigeria og India. Kampen mot polio foregår nå med utgangspunkt i en strategisk plan 2009-2012 med målsetting å stoppe all spredning av poliovirus i Asia i 2010 og i Nigeria i 2011. Når poliovirus fortsatt sirkulerer i de fire landene, er faren for nye utbrudd stor, slik bl.a. årets utbrudd i Tadsjikistan viser. Det er derfor viktig å fullføre arbeidet med å utrydde viruset helt.

Norge støttet i 2009 opp om utarbeidelsen av en forskningsstrategi for å styrke WHOs globale lederrolle innen global helseforskning, herunder helsesystemforskning og bruk av forskning for politikkutvikling. Øremerkede tilskudd til to spesialprogrammer i regi av WHO ble videreført. Det ene – Forskningsprogrammet for reproduktiv helse – drives i samarbeid med UNFPA, UNDP og Verdensbanken og er ledende i forskning og kapasitetsbygging innen familieplanlegging, trygg abort, og andre tiltak som gjøre det mulig for kvinner trygt å gjennomgå graviditet og fødsel. Det andre programmet understøtter i samarbeid med UNICEF, UNDP og Verdensbanken forskning på ti neglisjerte tropiske sykdommer, deriblant malaria og elveblindhet. Norge videreførte i 2009 støtten til Den internasjonale allianse for helsepolitikk og helsesystemforskning knyttet til WHO, og et nytt delprogram for implementeringsforskning med fokus på helsetusenårsmålene er igangsatt. Norsk støtte til Det globale forum for helseforskning bidro i 2009 til å rette større fokus på betydningen av innovasjon for global helse og fattigdomsreduksjon. Det vises til ytterligere omtale av WHO under kap.116, post 70.

UNESCO har ansvar for å koordinere det globale arbeidet med Utdanning for alle (Education for All/EFA) og Norge har vært en pådriver for å styrke dette arbeidet. Resultater man nå ser er et ytterligere engasjement fra UNESCOs side som global koordinator og en tydeligere «EFA advokat» globalt. Norge er bidragsyter til Global Monitoring Report, som er blitt et viktig instrument og som årlig analyserer den globale EFA tilstanden og peker på viktige utfordringer fremover. Norge har i 2009 fortsatt støtten til UNESCOs nordiske program med kapasitetsbygging for EFA. Programmet gjennomgikk en evaluering i 2007/08 som peker på mange positive sider ved programmet, men som også understreker de utfordringer som UNESCO står overfor i forhold til egen rolle innenfor en utdanningsarkitektur som er i stadig endring, og behovet for ytterligere fleksibilitet for å kunne levere basert på lokale behov. Norge har tatt initiativ til økt innsats i UNESCO for å bidra til flere kvalifiserte lærere i utviklingsland, og støttet Teacher’s Task Force on EFA med USD 1 million i 2009.

International Institute for Educational Planning (IIEP) er forventet å skulle spille en meget viktig rolle i forhold til implementering av de strategiske og programmessige prioriteringer i UNESCOs utdanningsprogram og for implementering av Utdanning for alle agendaen. Instituttet operer uavhengig fra UNESCOs hovedkvarter samtidig som instituttets arbeid er styrt av UNESCOs utdanningsstrategi. Norge støttet IIEP med 16 mill. i 2009. UNESCO Institute for Statistics (UIS)er særlig relevant i forhold til måling av fremskritt i EFA målene og Tusenårsmålene, og Norge støttet UIS med 4 mill. i 2009. UNESCO Institute for Lifelong Learning (UIL) arbeider innenfor et viktig område innen alfabetisering, voksenopplæring og livslang læring og ikke-formell utdanning. Norge støttet UIL med 3 mill. i 2009.

Norge støttet International Program for the Development of Communication (IPDC) som støtter tiltak for utvikling av frie medier med 1 mill. kroner. Fra norsk side blir det sterkt vektlagt behov for en videre utvikling av IPDC programmet til å styrke det normative arbeidet og en styring av aktiviteter til støtte av politikkutforming i utviklingsland. IPDC har nå utviklet et sett av medieindikatorer som kan brukes som et redskap i analyse av et lands mediesektor og i utforming av utviklingsprogram innenfor media.

Andre tiltak/formål, herunder institusjons- og systemreform

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til å:

• Styrke FNs arbeid gjennom reform, effektivisering og harmonisering i regi av FN-sekretariatet, FNs utviklingsgruppe (UNDG) eller enkeltorganisasjoner.

• Styrke arbeidet med å utvikle«Ett FN» på landnivå som oppfølging av FNs høynivåpanel for FN-reform.

Rapport 2009

Det ble utbetalt 116,25 mill. kroner i 2009 til andre tiltak herunder institusjons- og systemreform. Norge har vært en pådriver for å styrke og effektivisere FNs utviklingsarbeid med basis i anbefalingene fra det såkalte høynivåpanelet for systemkoherens, ledet av statsminister Stoltenberg sammen med statsministrene i Mosambik og Pakistan. Som del av reformprosessen ble det lansert pilotinitiativ i 8 land for å teste ut anbefalingene om «Ett FN» (en leder, ett program, ett budsjett og ett hus). Erfaringene så langt er positive og mottakerlandene opplever at FN er lettere å forholde seg til, arbeider mer i tråd med landenes egne prioriteringer og er mer effektive og relevante enn tidligere. Erfaringene så langt viser også at det kan være betydelige innsparings- og effektivitetsgevinster på sikt, men i denne første fasen opplever de fleste FN-organisasjoner at den interne koordineringen tar mye tid og krefter. Det viser seg også at mangelen på harmonisering av FN-organisasjonenes administrative systemer og – rutiner legger hindringer i veien for hvor reformer og samarbeid på landnivå. Det ble utarbeidet en felles handlingsplan for harmonisering av FN-systemets administrative systemer, regelverk og prosedyrer i tråd med høynivåpanelets anbefalinger og Norge har støttet gjennomføringen av handlingsplanen med 15. mill. i 2009

Norge har vært aktiv pådriver av reformprosessen på land- og hovedkvartersnivå, og i mellomstatlige forhandlinger i de enkelte styrer og i generalforsamlingen. I Det ble gitt støtte på sentralt nivå til «Development Operations Coordination Office» (DOCO – tidligere UNDG office) på 20 mill. kroner. DOCO er støttekontoret til FNs utviklingsgruppe (UNDG) som skal bidra til å bedre samordningen mellom FN-organisasjonenes utviklingsaktiviteter. UNDG omfatter alle utviklingsorienterte FN-organisasjoner. Verdensbanken og IMF deltar som observatører. DOCO bidro med støtte til de 8 pilotlandenes arbeid med gjennomføring av «Ett FN på landnivå» samt støtte til land som igangsatte reformer på eget initiativ. Samtlige arbeider nå etter prinsippene én leder, ett program, ett budsjett og ett hus. DOCO arbeidet også med å videreutvikle, rammeverkene for FNs utviklingsaktiviteter (UNDAF) som skal sikre bedre samsvar mellom utviklingslandenes prioriteringer, nasjonale fattigdomsstrategier (PRSP) og tusenårsmålene, og sørge for at FNs arbeid på landnivå støtter disse. Det legges nå opp til at land som skal starte arbeidet med en ny UNDAF gjør dette i tråd med «Ett FN prinsippene» nevnt ovenfor.

Statsminister Stoltenberg tok sammen med statsministrene av Storbritannia og Spania høsten 2008 initiativ til opprettelse av en sentral mekanisme for finansiering av «Ett FN programmer». Det ble fra norsk side inngått en avtale om støtte på til sammen 240 mill. kroner for perioden 2009-2011 til mekanismen. I tillegg til de 8 pilotlandene fikk Malawi, Bhutan, Papua Ny-Guinea og Kiribati støtte fra den sentrale finansieringsmekanismen i 2009.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 864,2 mill. kroner.

Post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

FNs fellesprogram for hiv og aids, UNAIDS, ble etablert i 1996 for å sikre koordinering på landnivå og en integrert og helhetlig tilnærming i bekjempelsen av hiv og aids. Det gjenstår fortsatt mye før målet om universell tilgang til forebygging, behandling, omsorg og støtte innen 2010 er nådd.

UNAIDS består av et sekretariat og ti medeierorganisasjoner med tydelig arbeidsdeling når det gjelder aidsrelaterte aktiviteter på landnivå. Landene og sivilt samfunn deltar i organisasjonens programkomité. Sekretariatets representant på landnivå, sammen med medeierorganisasjonene, bidrar i første rekke til å støtte opp om nasjonale aidsprogrammer, og yter også tjenester i form av informasjon og rådgivning til vertslandet.

UNAIDS skal sørge for globalt lederskap på feltet gjennom å følge, overvåke og evaluere epidemien og å koordinere den totale innsatsen. Diskriminering og kriminalisering er barrierer i det globale aidsarbeidet, og UNAIDS er opptatt av å arbeide for lovgivning som sikrer rettigheter til kvinner og jenter, til utsatte grupper som injiserende sprøytebrukere og lesbiske, homofile og transpersoner, samt motvirke lovgivning som kriminaliserer hivsmitte. For å rette søkelyset på det økende antall hivsmittede kvinner og unge jenter, har UNAIDS utviklet et rammeverk for å sikre at hensynet til begge kjønn ivaretas godt i alt aidsarbeidet, spesielt for å styrke situasjonen for kvinner og jenter. Arbeidet for å nå målet om universell tilgang til aidsforebygging og aidsbehandling innen 2010, er i 2009 støttet gjennom både WHO, UNODC og UNAIDS med fokus på forebygging av hiv og aids blant sårbare og utsatte grupper som opplever stigmatisering og diskriminering.

Norge har lagt vekt på at Arbeidet mot hiv og aids gjennom UNAIDS og partnerorganisasjonene må kobles tettere opp mot andre utviklingsagendaer og til innsatsen for å nå de helserelaterte tusenårsmålene. Et viktig innsatsområde er koordinert innsats for og støtte til styrking av helsesystemer og langsiktig rekruttering av kvalifisert helsepersonell.

Bevilgningen omfatter det norske kjernebidraget til UNAIDS, og fra og med 2011 også tilleggsmidler til tematiske innsatser gjennom UNAIDS.

Mål

UNAIDS har for perioden 2009 – 2011 definert 8 prioriterte innsatsområder:

• Hindre at mødre dør og spedbarn smittes av hiv

• Sikre at personer som lever med hiv får tilgang til behandling

• Forebygge at hivpositive dør av tuberkulose

• Beskytte injiserende sprøytebrukere mot hivsmitte

• Avskaffe lover, politikk og diskriminerende praksis som hindrer arbeidet innen hiv og aids

• Stanse vold mot kvinner og jenter

• Utruste og styrke ungdom slik at de kan beskytte seg mot smitte

• Øke sosiale sikkerhetsnett for mennesker berørt av hiv

Rapport 2009

Organisasjonen mottok i 2009 USD 232,4 mill. i kjernestøtte. Norge var fortsatt den fjerde største giveren med et generelt bidrag på 160 mill. kroner. I tillegg kommer mindre prosjektrelaterte bidrag, jf kap.170, post 76.

UNAIDS har i 2009 videreført arbeidet for å oppnå universell tilgang til forebygging, behandling, omsorg og støtte for mennesker som lever med hiv og aids. Ved utgangen av 2008 anslås antall hivsmittede til 33 millioner mennesker. Afrika sør for Sahara er den regionen som er verst rammet. 65 pst. av hivsmittede mennesker lever i denne regionen og regionen har også høyest dødelighet.

Antall nysmittede har gått ned i mange land. Likevel er antall mennesker som lever med hiv økt. Dette er et resultat av at færre dør pga tilgang til effektive aidsmedisiner og fordi prisen på aidsmedisin nå er vesentlig redusert. Samtidig er det fortsatt bare 1/3 av de som trenger behandling som har tilgang til medisiner. Det er fortsatt begrenset tilgang på såkalte 2. linjemedisinene i mange utviklingsland, samtidig som behovet for disse øker pga økende resistens til de rimeligere medisinene.

Selv om innsatsen for forebygging har økt, er det på dette området innsatsen må styrkes om epidemien skal bekjempes. UNAIDS viser til at 1/3 av verdens land ikke har beskyttende lovverk mot diskriminering av personer som lever med hiv. Dette gir seg bl.a. utslag i manglende tilgang til helsetjenester innen forebygging og behandling. Kriminalisering og stigmatisering bidrar også til frykt for å teste seg for om man har hiv. Diskrimineringen utgjør en betydelig risiko for at epidemien spres ytterligere.

En uavhengig ekstern evaluering av UNAIDS ble gjennomført sent i 2009. Den påpeker at selv om UNAIDS hadde lykkes i å sette ulike aspekter knyttet til menneskerettigheter på dagsorden, er gjennomføring og kapasitet mangelfull. Fremgang i arbeidet spores bl.a. gjennom en rekke initiativ og aktiviteter. Innsatsen når det gjelder menn som har sex med menn kan fortsatt bli bedre. Når det gjelder kjønnsperspektivet har UNAIDS rettet større fokus på sammenhengen til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og på behovet for å engasjere gutter og menn. UNAIDS’ fokus på avkriminalisering og ikke diskriminering er godt i gang. Utfordringene på dette feltet er store, ikke minst i land der lovverket og holdningene bidrar til å opprettholde diskriminering. Knyttet til organisatoriske forhold, peker evalueringen bl.a. på at UNAIDS må bli og har allerede blitt mer fokusert blant annet ved hjelp av det resultatorienterte rammeverket for måloppnåelse. Videre bør UNAIDS ha økt fleksibilitet og større evne til respons ved bl.a. å øke effektiviteten til UNAIDS sekretariatet. Det er også påpekt at UNAIDS må bli og er allerede blitt mer ansvarlig når det gjelder bruk av ressurser og levering av resultater, særlig på landnivå. Arbeidet i UNAIDS med å oppnå universell tilgang har satt søkelys på svake helsesystemer og kritisk mangel på personell, med behov for å tenke alternative tjenestemodeller og ytterligere involvering av det sivile samfunnet. Det ble utarbeidet et rammeverk som tjener som veileder for UNAIDS’ arbeid med likestilling og kjønnsperspektivet. UNAIDS har vedtatt å åpne for representanter fra sivilt samfunns i delegasjoner til styremøtene. Norge har arbeidet for et slikt vedtak og har allerede etablert praksis med deltagelse fra sivilt samfunn sammen med New Zealand, Thailand og USA.

Budsjett 2011

For 2011 foreslås bevilget 165 mill. kroner der kjernebidraget utgjør indikativt 160 mill. kroner.

Post 78 Bidrag til andre FN-organisasjoner mv., kan overføres

Posten omfatter ODA-andelen av kontingenter til FN-organisasjoner og andre multilaterale organisasjoner. I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC) kan en bestemt andel av de enkelte lands bidrag til de enkelte organisasjonenes virksomhet registreres som offentlig utviklingshjelp (ODA). For FNs regulære budsjett er ODA-andelen 12 pst., for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) 60 pst., for FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) 100 pst., for FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) 51 pst., for Verdens Helseorganisasjon (WHO) 76 pst. Den øvrige delen av disse tilskuddene er ført under kap. 116, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Bevilgningsforslaget dekker pliktige bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF), Montreal-protokollens Ozonfond, FNs forørkningskonvensjon (UNCCD) og Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer (ITTO), samt frivillige bidrag til klimafondene, andre klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR).

Bevilgningen dekker også ODA-godkjent andel av kontingenten til organisasjoner forvaltet av andre departementer, herunder FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO), Den internasjonale teleunionen (ITU), Verdens postunion (UPU), Verdensorganisasjonen for åndsverkrett (WIPO) og Verdensunionen for bevaring av naturens mangfold (IUCN).

Den globale miljøfasiliteten GEF

Situasjonsbeskrivelse

Den globale miljøfasiliteten (GEF – Global Environment Facility) ble opprettet for å dekke omforente tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler. GEF er finansieringsmekanisme for klimakonvensjonen, konvensjonen om biologisk mangfold og Stockhomkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter. Norge er part til og har forpliktet seg til å følge opp og støtte disse konvensjonenes virkeområde.

GEF finansierer tiltak innen seks hovedområder. Prosjekter/programmer under de to største områdene, biologisk mangfold og klima, mottar til sammen noe over 60 pst. av GEFs midler. GEF er ikke selv representert på landnivå, men opererer gjennom samarbeidende/utførende organisasjoner. UNDP, UNEP og Verdensbanken er hovedgjennomføringsorganer for GEF, men også en rekke andre institusjoner (regionale utviklingsbanker, FAO, UNIDO mv.) kan utføre prosjektarbeid finansiert av GEF. GEF satser i økende grad på en mer programmessig tilnærming på tvers av flere hovedområder. Dette gjelder særlig synergieffekter innenfor områdene klima, naturmangfold og forørkning/skogskjøtsel.

Den fjerde store uavhengige evalueringen av GEF ble ferdigstilt i 2009 og ga GEF gjennomgående meget godt skussmål. Evalueringen dannet bakgrunn for forhandlinger om kapitalpåfylling for perioden 1.7.2010 – 30.6.2014 som ble innledet i 2009 og ferdigstilt i mai 2010. Det ble etter vanskelige forhandlinger til slutt enighet om å tilføre GEF ca. USD 3,5 mrd. i ny kapital, en økning på godt over 50 pst. men som allikevel bare så vidt gjenoppretter GEFs realverdi fra 1994. Fra norsk side ble det under forhandlingene gitt tilsagn om å øke vårt bidrag med 65 pst til 376 mill. kroner for fireårsperioden 2010-2013, med forbehold om Stortingets samtykke. Dette bl.a. på bakgrunn av at det norske bidraget har vært uendret siden 1998. Det anmodes om Stortingets godkjenning av et norsk bidrag i denne størrelsesorden, jf. forslag til romertallsvedtak.

Hver kapitalpåfylling i GEF ledsages av politikkanbefalinger for den aktuelle periode. For kommende fireårsperiode konsentreres reformvirksomheten under to hovedoverskrifter: Fremme mottakerlandenes eierskap og forbedret effektivitet gjennom hele GEF-partnerskapet.

Rundt 40 pst av GEFs prosjekter inneholder konkrete tiltak for kvinner. Særlig prosjekter under GEFs «flaggskip», «Small Grants Programme» (SGP) er innrettet mot fattige/kvinner i lokalsamfunn (75 pst. av prosjektene). De siste årene har det vært en konkret målsetting å integrere kjønnsperspektivet i all virksomhet. Dette gjelder også de frivillige klimafondene omtalt nedenfor. I 2011 kan 100 pst. av det norske bidraget rapporteres som ODA-bistand, mot 96 pst i foregående periode. ODA-prosenten justeres med jevne mellomrom i forhold til hvor stor del av virksomheten som finner sted i utviklingsland.

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til finansiering av merkostnader for tiltak som gir globale miljøfordeler innenfor hovedområdene:

• Biologisk mangfold

• Klima

• Internasjonale vannspørsmål

• Landforringelse (forørkning og avskoging)

• Beskyttelse av ozonlaget

• Organiske miljøgifter

Rapport 2009

Norges bidrag til GEF var i 2009 på 57 mill. kroner, hvorav 77 pst. (43,9 mill. kroner) ble dekket over utviklingsbudsjettet og 23 pst. (13,1 mill. kroner) over kap.118, post 76. Midlene gis som generelle bidrag til GEFs virksomhet. GEFs prosjekter/programmer er blitt evaluert til 80 pst eller mer vellykkete, mot en internasjonal norm på 75 pst. Etterspørselen etter GEF-midler har i flere år betydelig oversteget tilgjengelige ressurser. I de siste år har GEF gjennomgått en betydelig reformprosess. Denne fortsetter under GEF 5. Det opprinnelige systemet for ressursallokering ble reformert i tråd med anbefalinger fra en uavhengig evaluering. Bl.a. skal systemet utvides til også å omfatte hovedområdet forørkning/avskoging. Prosjektsyklusen ble ytterligere forkortet, og et resultatbasert styringssystem ble innført. Arbeidet med en ny strategi for samarbeid med privat sektor ble videre utviklet. Like vilkår ble gjennomført for alle GEFs samarbeidsorganisasjoner, og de første skritt ble tatt i retning av å innføre direkte adgang til ressurser for nasjonale organisasjoner som tilfredsstiller strenge krav til regnskap, kontroll mv.

Frivillige klimafond mv.

Situasjonsbeskrivelse

Under Klimakonvensjonen ligger to fond som administreres av GEF: MUL-fondet for klimaendringer og Spesialfondet for klimaendringer. Begge har hovedvekt på å bistå utviklingsland med tilpasning til klimaendringer. I tillegg er det opprettet et eget Tilpasningsfond under Kyoto-protokollen, der midlene i hovedsak kommer fra en avgift på prosjekter under protokollens grønne utviklingsmekanisme (CDM – Clean Development Mechanism). MUL-fondet, som finansierer klimatiltak i de minst utviklete land, er kommet lengst i sin virksomhet. Etter å ha finansiert utarbeidelse av handlingsplaner for klimatiltak, er en i gang med gjennomføring av de høyest prioriterte tiltak i disse. Fondet fylles i prinsippet på i takt med økningen i prosjektaktivitetene, men de frivillige bidrag som fondet er avhengig av kommer inn i ujevnt tempo og er ikke store nok til å dekke etterspørselen. Finansieringsformen skaper heller ikke nødvendig forutsigbarhet, slik at det blir vanskelig for mottakerlandene å planlegge skikkelig.

Under Spesialfondet er en også i gang med finansiering av konkrete prosjekter, i hovedsak for tilpasning. Etterspørselen etter midler overstiger klart tilgjengelige ressurser, noe som er blitt en politisk belastning i forhold til utviklingslandene i forhandlingene om en ny, omfattende klimaavtale. Denne kritikken antas å øke etter at det er besluttet at GEFs hovedfond ikke lenger skal finansiere tilpasningstiltak, da disse vanligvis ikke oppfyller kravet om globale miljøfordeler.

De siste vitenskapelige rapporter om klimaendringenes omfang og alvor gjør det enda viktigere å bistå de fattigste og mest sårbare blant utviklingslandene med forebygging og tilpasning, og det tas derfor sikte på fortsatt betydelige norske bidrag til disse klimafondene i 2011. Det kan nevnes at USA for første gang vil bidra til disse med USD 50 mill. i 2010.

Det foregår videre et omfattende klimaarbeid direkte under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, hvorav det meste må finansieres med frivillige bidrag. Dette gjelder bl.a. arbeidet i ulike ekspertgrupper, seminarer på ulike områder vedtatt av partene, utarbeidelse av spesialrapporter bl.a. om finansiering, m.v.

Mål

Begge fondene har som overordnet hovedmål å bidra til utviklingslands vellykkete tilpasning til de negative sider av klimaendringene.

MUL-fondet:

• Finansiering og utarbeidelse av nasjonale tilpasningsprogrammer og gjennomføring av de høyest prioriterte prosjekter i disse.

Spesialfondet:

• Finansiering av aktiviteter, programmer og tiltak innenfor følgende områder: Tilpasning, teknologioverføring, visse sektortiltak og økonomisk diversifisering

Annet:

• Støtte til klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen.

Rapport 2009

I 2009 ble det utbetalt 30 mill. kroner til Spesialfondet og 10 mil. kroner til MUL-fondet. Til klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen ble det utbetalt 20 mill. kroner til klimasekretariatet under denne posten, bl.a. som støtte til avholdelse av ekstra forhandlingsmøter om en ny klimaavtale og deltakelse fra utviklingsland. Begge disse fondenes framtid må anses nært knyttet til resultatet av de pågående klimaforhandlingene hva gjelder finansiering av tilpasningstiltak i utviklingsland.

MUL-fondet:

Ytterligere nasjonale handlingsprogrammer for klimatilpasning ble ferdige i 2009, slik at nesten alle (44 per juli 2010) nå er ferdige. De få gjenstående ventes ferdigstilte i 2010 eller tidlig i 2011. Finansiering av høyt prioriterte konkrete prosjekter er godt i gang – 16 er så langt godkjent og under implementering, mens ytterligere ca. 15 ventes å nå implementeringsfasen i løpet av 2010. Fondet hadde per januar 2010 mottatt bidrag/tilsagn på ca. USD 194,5 mill. En evaluering av MUL-fondet i 2009 pekte på for kompliserte prosedyrer for MUL-landene. Hovedinnvendingen var allikevel at fondet rår over for små og uforutsigbare ressurser.

Spesialfondet:

Arbeidsprogrammet for fondets områder tilpasning og teknologioverføring er igangsatt med finansiering av de første (22) prosjekter, mens de to andre «vinduene» (jf. ovenfor) ennå ikke har mottatt midler. Prosjektene spenner over et bredt spekter, med en foreløpig hovedvekt på forbedret vannressursforvaltning og på tiltak under forholdet tørke/klimaendring. På teknologisiden er det viktigste tiltaket så langt utarbeidelse av oversikter over teknologibehov (Technological Needs Assessments – TNAs) for land som ønsker det. I tillegg kommer et antall mindre pilotprosjekter. Blant disse kan nevnes et prosjekt i Brasil for karbonfangst og –lagring i sukkerindustrien. Prosjekttilstrømmingen til dette fondet har vært så stor at det i praksis er blitt vanskelig å finansiere nye prosjekter. Fondet hadde per januar 2010 mottatt bidrag/tilsagn på USD 129,4 mill.

Ozonfondet – Montreal-protokollen

Situasjonsbeskrivelse

Montreal-protokollen er utarbeidet i regi av FNs miljøprogram, UNEP. Verdenssamfunnets oppfølging av denne avtalen har medført en rask reduksjon av utslippene, og nå er ca. 95 pst. av de ozonreduserende stoffene som er regulert under Montreal-protokollen faset ut. Siden ozonreduserende stoffer har lang levetid i atmosfæren, kan det likevel ta tid før ozonlaget er restituert. Diskusjon pågår om i hvilken utstrekning fondet også skal finansiere innsamling/destruksjon av stoffer som ikke lenger er i bruk.

Ozonfondet har for perioden 2009-2011 en kapital på USD 490 mill.

Mål

Utviklingslandenes utfasing av ozonnedbrytende stoffer, inkludert raskere frivillig utfasing av skadelige stoffer enn det de har forpliktet seg til.