Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 47 LS (2010–2011)

Lov om opphevelse av lov 30. mai 1986 nr. 23 om statens petroleumsforsikringsfond mv. og ny saldering av statsbudsjettet 2010

Til innholdsfortegnelse

1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette fram proposisjonen om lov om opphevelse av lov 30. mai 11986 nr. 23 om statens petroleumsforsikringsfond mv. og ny saldering av statsbudsjettet 2010. Proposisjonen er utarbeidet i samarbeid med de enkelte departementene og bygger på opplysninger mottatt til og med 1. desember 2010.

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2010 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år. I tillegg fremmes det forslag om å oppheve lov om Statens petroleumsforsikringsfond og endringer i lov om Statens pensjonsfond som følge av forslag om å avvikle Statens petroleumsforsikringsfond. I kapittel 1 redegjøres det for budsjettpolitikken i 2010. I kapittel 2 gis det en oversikt over forslag til endrede bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Forslag om å avvikle Statens petroleumsforsikringsfond er omtalt i kapittel 4. Kapittel 5 gir en kort oversikt over statsregnskapet per 30.09.2010.

1.1 Hovedtrekk i budsjettpolitikken

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. Samtidig skal bruken av petroleumsinntekter det enkelte år tilpasses konjunktursituasjonen.

Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken. Denne fleksibiliteten har blitt utnyttet. Da norsk økonomi var inne i en lavkonjunktur de første årene etter at handlingsregelen ble innført, lå bruken av petroleumsinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, klart over 4-prosentbanen for bruk av disse inntektene. Fra 2006 til 2008 var det omvendt. For å dempe virkningene på norsk økonomi av finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget er bruken av petroleumsinntekter i 2009 og 2010 igjen brakt over 4-prosentbanen. Etter hvert som situasjonen i norsk økonomi normaliseres, må bruken av petroleumsinntekter bringes tilbake til 4-prosentbanen, slik Regjeringen har varslet. En slik innretning av budsjettpolitikken vil legge til rette for en balansert utvikling i norsk økonomi, ved å dempe presset mot rente, kronekurs og den delen av næringslivet som møter konkurranse fra utlandet.

Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I fjor høst vedtok Stortinget et budsjett for 2010 som la opp til en bruk av oljeinntekter på 148,5 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette innebar en ekspansiv impuls tilsvarende 0,6 prosentpoeng, målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Avstanden til 4-prosentbanen ble anslått til knapt 45 mrd. kroner.

Endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 brakte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ned til 131,5 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle skatter ble oppjustert med 10 mrd. kroner, mens anslaget for inntekter utenom skatter og avgifter ble oppjustert med 4 mrd. kroner, i hovedsak knyttet til økte utbytteinntekter. I tillegg ble anslaget for utgifter utenom petroleumsvirksomhet, renter og dagpenger satt ned med 3 mrd. kroner.

I Nasjonalbudsjettet 2011 ble anslaget for det strukturelle underskuddet i 2010 satt ytterligere ned, til 124,8 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle skatter ble oppjustert med om lag 3 mrd. kroner, særlig knyttet til høye innbetalinger av tilleggsforskudd fra foretak i mai. Anslaget for statsbudsjettets utgifter utenom petroleumsvirksomhet, renter og dagpenger ble satt ned med 3,7 mrd. kroner, i stor grad som følge av lavere utgifter under folketrygden.

Endringer i forbindelse med nysaldert budsjett innebærer ytterligere reduksjoner i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Skatteoppgjøret for inntektsåret 2009 ble lagt fram av skattemyndighetene 20. oktober. Likningen for etterskuddspliktige skattytere viser at skattene fra foretak og andre etterskuddspliktige skattytere økte fra 2008 til 2009, til tross for finanskrisen, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.1. I tallgrunnlaget til Nasjonalbudsjettet 2011 ble det lagt til grunn en nedgang. En gjennomgang av den nye informasjonen tilsier at anslaget for strukturelle skatter i 2010 settes opp med 5,4 mrd. kroner, hvorav om lag 2 mrd. kroner kan knyttes til at den midlertidige ordningen med skattefradrag for underskudd er benyttet i mindre grad enn forventet. Utenom denne ordningen er de strukturelle skattene hevet med drøyt 3 mrd. kroner. En foreløpig og usikker vurdering tilsier at de strukturelle skattene også for 2011 vil bli oppjustert med drøyt 3 mrd. kroner som følge av den nye informasjon for 2010. Finansdepartementet vil komme nærmere tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett 2011.

Anslaget for statens utbytteinntekter i 2010 foreslås satt ned med 4,2 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2011. Reduksjonen skyldes en tilbakeføring av mottatt utbytte fra Statkraft, og bidrar isolert sett til en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og utbytter bidrar samlet sett til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 med knapt 4 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2011. Det er da innarbeidet at Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med 1 mrd. kroner i 2010, for bl.a. å legge til rette for en styrking av arbeidet med en verdig eldreomsorg.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 kan etter dette anslås til 119,6 mrd. kroner, som er 5,2 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2011. Den anslåtte bruken av oljeinntekter i 2010 ligger om lag 14 mrd. kroner over forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med 0,4 prosentpoeng fra 2009 til 2010.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2010. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. For en nærmere omtale av opplegget for beregning av strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd vises det til vedlegg 1 i Revidert nasjonalbudsjett 2010.

Det oljekorrigerte underskuddet

Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 109,4 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med 44,4 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien, i hovedsak som følge av høyere skatter fra næringslivet enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2010, og reduserte utgifter, i hovedsak som følge av lavere utgifter til folketrygden enn lagt til grunn i saldert budsjett 2010.

Tabell 1.1 Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2010 etter saldering av budsjettet høsten 2009 (mill. kroner)

Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett 2010

109 356

- Oljekorrigert underskudd i saldert budsjett 2010

153 780

= Endring oljekorrigert underskudd

-44 424

Netto inntektsendringer

31 931

Herav:

Skatter og avgifter

32 471

Renteinntekter

-1 216

Andre inntektsendringer (netto)

676

Netto utgiftsendringer

-12 494

Herav:

Dagpenger til arbeidsledige

-940

Renteutgifter

-186

Andre utgiftsendringer (netto)

-11 367

Kilde: Finansdepartementet

Skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien anslås nå 32,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. I tillegg reduseres renteinntektene med 1,2 mrd. kroner, mens øvrige inntekter til sammen økes med om lag 0,7 mrd. kroner. Av dette utgjør netto økte utbyttebetalinger om lag 0,3 mrd. kroner.

Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres med om lag 11,4 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert budsjett. Utenom dagpenger, netto renteutgifter og merutgifter som skyldes reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden og lønnoppgjøret i staten, ble utgiftene satt ned med om lag 3,0 mrd. kroner som følge av bevilgningsendringer vedtatt i første halvår i år. Utgiftene reduseres ytterligere med om lag 8,3 mrd. kroner som følge av forslag som er fremmet for Stortinget etter behandlingen av bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010. Det er for øvrig gjort nærmere rede for bevilgningsendringer i første halvår i samleproposisjonen som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010.

Utgiftene til dagpenger ble redusert med 0,9 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2010. Det er ikke gjort endringer i anslaget etter dette.

Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2010 er satt opp med 51,4 mrd. kroner, fra 220,4 mrd. kroner i saldert budsjett til 271,7 mrd. kroner. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er økt med 47,6 mrd. kroner, mens utgiftene er redusert med 3,7 mrd. kroner. Av inntektsøkningen utgjør innbetalte skatter og avgifter 34,9 mrd. kroner. Forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er oppjustert med 15,4 mrd. kroner, mens utbytteinntektene fra Statoil er knapt 2,7 mrd. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn. Oppjusteringen i kontantstrømmen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2010 nå anslås høyere enn i saldert budsjett.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet for 2010 anslås nå til 1½ pst. fra regnskapet for 2009. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 4,8 pst. I Nasjonalbudsjettet 2010, som ble fremmet høsten 2009, ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 1¾ pst. I Revidert nasjonalbudsjett 2010 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 2 pst. Oppjusteringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 skyldtes lavere utgifter i regnskapet for 2009 enn tidligere anslått. Nedsettelsen av anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten fra Revidert nasjonalbudsjett 2010 til nysalderingen skyldes lavere utgifter og noe høyere prisvekst enn tidligere forutsatt.

1.2 Utviklingen fra regnskap 2009 til anslag på regnskap 2010

Tabell 1.2 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2009 og anslag på regnskap 2010. Tabell 1.3 gir en tilsvarende oversikt over statskassens lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Anslag på regnskap 2010 viser et oljekorrigert underskudd på 109,4 mrd. kroner, som er 12,8 mrd. kroner høyere enn i 2009. Fra regnskapet for 2009 til nysaldert budsjett 2010 øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet netto med 13,9 mrd. kroner. Inntektene fra skatter og avgifter øker med 24,8 mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte utbytteinntekter med 6,1 mrd. kroner og reduserte renteinntekter med knapt 0,8 mrd. kroner, mens øvrige inntekter reduseres netto med om lag 4 mrd. kroner. Fra regnskapet for 2009 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner med om lag 26,7 mrd. kroner. Av dette utgjør netto økte utgifter i folketrygden 17,4 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2010 anslås nå til 271,7 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd på 109,4 mrd. kroner er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland, avsettes det dermed netto 162,4 mrd. kroner i fondet i 2010. Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond anslås til 84,4 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås dermed til 246,8 mrd. kroner.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå knapt 8,1 mrd. kroner lavere enn i 2009. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er 12,1 mrd. kroner lavere enn i 2009, men utgiftene til petroleumsvirksomheten går ned med 4,0 mrd. kroner. Overføringen fra utenlandsdelen av Statens pensjonsfond for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i nysalderingen er 2,1 mrd. kroner høyere enn i 2009. Når det tas hensyn til at statsregnskapet for 2009 viser et overskudd på 10,7 mrd. kroner, og renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond i 2010 anslås 6,9 mrd. kroner lavere i 2010 enn i 2009, reduseres dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond med 27,7 mrd. kroner fra 2009 til anslag på regnskap for 2010.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2009 og 2010 (mill. kroner)

Regnskap 2009

Nysaldert budsjett 2010

1.

Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt

1 051 889

1 053 683

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

304 513

292 436

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

747 376

761 247

B Statsbudsjettets utgifter i alt

868 656

891 299

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

24 719

20 697

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

843 937

870 603

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-96 561

-109 356

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

107 221

109 356

=

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

10 660

0

2.

Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

279 794

271 740

-

Overført til statsbudsjettet

107 221

109 356

+

Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond

91 255

84 400

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

263 828

246 784

3.

Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd

274 488

246 784

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 66,7 mrd. kroner i 2010, mot 176,3 mrd kroner i 2009. Reduksjonen i finansieringsbehovet må ses i lys av bl.a. opprettelsen av Statens obligasjonsfond og Statens finansfond med 50 mrd. kroner til hvert av fondene i 2009. I tillegg påvirker terminstrukturen for avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år.

Utgifter til lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres fra Statens pensjonsfond utland. I 2009 utgjorde lånetransaksjonene 2,2 mrd. kroner, i hovedsak knyttet til kjøp av aksjer i Statoil ASA Det er ikke lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2010.

Tabell 1.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2009 og 2010 (mill. kroner)

Regnskap 2009

Nysaldert budsjett 2010

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten

Utlån, aksjetegninger mv.

211 113

139 026

Tilbakebetalinger

69 075

72 286

Statsbudsjettets overskudd

10 660

0

=

Netto finansieringsbehov

131 379

66 740

+

Gjeldsavdrag

44 951

0

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

176 330

66 740

Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten

Salg av aksjer i Statoil ASA, avdrag mv.

0

0

-

Utlån, aksjetegninger mv.

2 162

0

=

Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland

-2 162

0

Kilde: Finansdepartementet

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende utgiftsveksten i 2010 anslås nå til 1½ pst. fra regnskapet for 2009. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten anslås til 4,8 pst.

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2009 til 2010 gjelder dette følgende forhold, jf. tabell 1.4:

  • Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overføring av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Justisdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

  • Regnskapsmessige forhold knyttet til overføringen av riksveiene fra staten til fylkeskommunene.

  • Utgifter til sluttoppgjør i forbindelse med at virksomheter har trukket seg ut av Statens Pensjonskasse. Endringene vil innebære lavere utgifter i framtiden som følge av reduserte pensjonsforpliktelser.

  • Endringer i dagpengeregleverket.

  • Økte rammeoverføringer som følge av redusert kommunal skatteandel.

  • Regnskapsmessige forhold knyttet til føringen av utgiftene til Redningshelikoptertjenesten.

  • Det er bevilget 7,3 mrd. kroner til helseforetakene i 2009 for omgjøring av helseforetakenes driftskreditter i private banker til en statlig driftskredittordning. I beregningen av underliggende utgiftsvekst er de opparbeidede driftskredittene i helseforetakene henført til det enkelte år de er opparbeidet i perioden 2002-2008, mens engangsutgiften i 2009 er korrigert ut.

  • Hvert år overføres det midler til Lånekassens konverteringsfond for å dekke utgifter til konvertering av lån til stipend ved fullført utdanning. Overføringen skal tilsvare forventede utgifter til konvertering av utlånene i budsjettåret. Lån kan bli konvertert til stipend i opp til åtte år tilbake i tid, regnet fra det semesteret eksamen er tatt. En gjennomgang av perioden 2002-2008 viser at det er overført mer midler til Lånekassens konverteringsfond enn gjennomførte konverteringer og anslag for gjenstående konverteringer tilsier at det er behov for. For å redusere den samlede beholdningen settes overføringen til konverteringsfondet ned med vel 1,5 mrd. kroner i 2010. I beregningen av underliggende utgiftsvekst i 2010 er utgiftsreduksjonen derfor korrigert ut, mens reduksjonen er innarbeidet for det enkelte år i perioden 2002-2008 med for høye overføringer.

  • Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte. I regnskapstallene for 2009 er det korrigert for slike utgifter.

  • Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men framkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2009 er det korrigert for slike merutgifter.

Tabell 1.4 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2009 til nysaldert budsjett for 2010 (mill. kroner og prosentvis endring)

2009

2010

Statsbudsjettets utgifter

868 656

891 299

Statlig petroleumsvirksomhet

24 719

20 697

Dagpenger til arbeidsledige

9 777

12 230

Renteutgifter

20 300

20 235

=

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter

813 861

838 138

Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen

2 533

2 027

-

Statens Vegvesen, overføring av ansvar

500

Sluttoppgjør fra Statens Pensjonskasse til Arcus

9

+

Endringer i dagpengereglverket

64

540

+

Endringer i inntektssystemet til kommunene

1 857

Redningshelikoptertjenesten, omlegging av føring

435

Statliggjøring av driftskreditter i helseforetakene

7 300

+

Lånekassens konverteringsfond, oppgjør 2002-2008

1 535

Merutgifter som motsvares av merinntekter

1 376

Utgifter som ikke budsjetteres, men føres i regnskapet (refusjoner mv.)

1 861

=

Underliggende utgifter

800 846

839 108

Verdiendring i pst.

4,8 %

Prisendring i pst.

3,2 %

Volumendring i pst.

1,5 %

Kilde: Finansdepartementet

1.3 Utviklingen i statsbudsjettet for 2010 gjennom budsjettåret

Tabell 1.5 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2010 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2009. Tabell 1.6 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell 1.5 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2010 (mill. kroner)

Saldert budsjett 2010 vedtatt høsten 2009

Endringer til og med fram-leggelsen av Revidert nasjonal- budsjett 2010

Endringer etter Revidert nasjonal- budsjett 2010

Nysaldert budsjett 2010

1.

Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt

974 105

52 876

26 702

1 053 683

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

244 789

42 404

5 243

292 436

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

729 316

10 472

21 459

761 247

B Statsbudsjettets utgifter i alt

907 496

-2 383

-13 814

891 299

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

24 400

1 297

-5 000

20 697

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

883 096

-3 679

-8 814

870 603

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-153 780

14 151

30 274

-109 356

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

153 780

-14 151

-30 274

109 356

=

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

0

0

0

0

2.

Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

220 389

41 108

10 243

271 740

Overført til statsbudsjettet

153 780

-14 151

-30 274

109 356

+

Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond

105 600

2 600

-23 800

84 400

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

172 209

57 858

16 717

246 784

3.

Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd

172 209

57 858

16 717

246 784

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2010 viser et oljekorrigert underskudd på 109,4 mrd. kroner, som er 44,4 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2010.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med om lag 31,9 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. De største endringene her gjelder økte anslag for skatter og avgifter med 32,5 mrd. kroner. Utbytteinntektene ble satt opp med om lag 4,5 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2010 som følge av at utbyttene fra en rekke selskaper ble satt høyere enn tidligere forutsatt. I Prop. 24 S (2010-2011) foreslås det å sette utbytteinntektene ned med til sammen 4,1 mrd. kroner, i hovedsak som følge av forslaget om redusert utbytte fra Statkraft knyttet til forslaget om kapitaltilførsel til selskapet. Netto økning i utbytteinntektene gjennom året er dermed 0,3 mrd. kroner. Renteinntektene er redusert med 1,2 mrd. kroner.

Nysaldert budsjett 2010 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2010 er vedtatt eller foreslått redusert med 12,5 mrd. kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner).

Samlet sett reduseres utgiftene i folketrygden med om lag 4,4 mrd. kroner fra saldert budsjett. Merutgifter som følger av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2010 er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene til dagpenger ble redusert med om lag 0,9 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010, og det foreslås ikke ytterligere endringer i bevilgningen til dagpenger nå. Fra saldert budsjett til anslagene i nysaldert budsjett for 2010 reduseres utgiftene til sykepenger med 2,8 mrd. kroner, til uførepensjon med 0,8 mrd. kroner, til ytelser til arbeidsavklaring med 0,6 mrd. kroner og til grunn- og hjelpestønadene med 0,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte anslag for utgifter til alderspensjon med 0,7 mrd. kroner og til foreldrepenger med 0,3 mrd. kroner. Øvrige endringer i folketrygden bidrar til netto økte utgifter på 0,2 mrd. kroner.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 ble utgiftene under folketrygden samlet redusert med 0,5 mrd. kroner. Av dette utgjorde reduserte utgifter til dagpenger 0,9 mrd. kroner og reduserte utgifter til hjelpemidler og legemidler vel 0,5 mrd. kroner, mens utgiftene til foreldrepenger og sykepenger ble satt opp med til sammen vel 0,9 kroner.

Økte utgifter til sykepenger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 med om lag 0,6 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010 skyldtes i hovedsak at utgiftene i 2009 ble høyere enn tidligere antatt. Det folketrygdfinansierte sykefraværet per sysselsatt økte med nærmere 10 pst. i 2009, mot antatt 7 pst. i saldert budsjett. Det innebar at nivået på sykepengeutgiftene ved inngangen til 2010 var betydelig høyere enn anslått i Gul bok 2010. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 ble anslaget på 1 pst. økning i det folketrygdfinansierte sykefraværet fra 2009 til 2010 opprettholdt. Regnskapstall for 2010 viser nå et fall i sykefraværet i forhold til nivået i 2009, og på denne bakgrunn anslås det en reduksjon i det folketrygdfinansierte sykefraværet for arbeidstakere på 8 pst. fra 2009 til 2010. I tillegg viser utviklingen hittil år at det er grunnlag for å sette ned bevilgningene til sykepenger for selvstendige, feriepenger av sykepenger og omsorgs- og pleiepenger. På denne bakgrunn foreslås det i Prop. 42 S (2010-2011) å redusere bevilgningene til sykepenger med til sammen nærmere 3,3 mrd. kroner.

Nye anslag i forbindelse med nysalderingen innebærer at de øvrige utgiftene under folketrygden, settes ned med 0,9 mrd. kroner. Endringene gjelder i hovedsak anslaget for ytelser under arbeidsavklaring som settes ned med 0,9 mrd. kroner, og uførepensjonene som settes ned med knapt 0,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte anslag for utgiftene til alderspensjon som settes opp med 0,5 mrd. kroner.

Videre øker utgiftene i folketrygden med om lag 0,3 mrd. kroner knyttet til takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer med virkning fra 1. juli 2010.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert denne proposisjonen) som innebærer reduserte utgifter med til sammen 8,6 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Utgiftsreduksjoner i andre halvår, gjelder blant annet følgende saker:

  • Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden reduseres med om lag 3,9 mrd. kroner, jf. nærmere omtale ovenfor.

  • Avsetningen til Lånekassens konverteringsfond for studielån reduseres med 1 535 mill. kroner som følge av en gjennomgang av behovet for midler til å dekke konverteringer av lån gitt i perioden 2002-2008.

  • Anslaget for utgiftene til bostøtte reduseres med 438 mill. kroner som følge av færre mottakere og lavere utbetaling per mottaker enn tidligere antatt.

  • Bevilgningene til CO2-håndtering reduseres med til sammen 400 mill. kroner i hovedsak som følge av endret framdriftsplan for fullskalaanlegget for CO2-håndtering på Mongstad.

  • Utgiftene til utlendingsforvaltningen (UDI og UNE) reduseres med 264 mill. kroner som følge av færre asylsøkere og flyktninger.

  • Faseforskyvning av utgifter til utbyggingen av Nødnett trinn 1 innebærer reduserte utgifter med 190 mill. kroner.

  • Statens tilskudd til toppfinansiering av ressurskrevende tjenester i kommunene reduseres med 190 mill. kroner som følge av lavere vekst i antall mottakere og lavere utgift per mottakere enn tidligere antatt.

  • De samlede bevilgningene til byggeprosjekter under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet reduseres med 180 mill. kroner grunnet forsinkelser og noe lavere samlede utgifter til enkelte prosjekter enn budsjettert.

  • Anslaget for utgiftene til sysselsettingstilskuddet for sjøfolk reduseres med 150 mill. kroner.

  • Utbetalte tilskudd til omsorgboliger og sykehjemsplasser kan settes ned med 135 mill. kroner som følge av lavere søknadsinngang enn tidligere antatt.

  • Forskyvninger i LØFT-prosjektet til Lånekassen innebærer reduserte utgifter på 131 mill. kroner i 2010.

  • Kontantstøtten og barnetrygden kan samlet settes ned med 80 mill. kroner som følge av nye anslag.

  • Utgiftene til IKT i forbindelse med Nav-reformen settes ned med 80 mill. kroner i forbindelse med at prosjektet nå avsluttes og usikkerhetsavsetningen ikke fullt ut er benyttet.

  • Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med vel 3,2 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Samtidig er det fremmet forslag om økte utgifter på enkelte områder. Dette gjelder blant annet:

  • Rammetilskudd til kommunene økes med1 mrd. kroner.

  • Tilskudd til momskompensasjon til kommunene økes med 800 mill. kroner.

  • Merutgifter mot tilsvarende merinntekter på Forsvarets budsjettområde på til sammen 413 mill. kroner. I tillegg er det fremmet forslag om å øke bevilgningen til Forsvaret som følge av økte utgifter til kompensasjonsordningen for veteraner med 100 mill. kroner.

  • Merutgifter mot tilsvarende merinntekter for Statens vegvesen på 51 mill. kroner og Jernbaneverket på 50 mill. kroner. I tillegg er det fremmet forslag om 25 mill. kroner mer til reparasjoner av riksveger etter flom og ras og 50 mill. kroner mer til planlegging av vegutbygginger.

  • Utgiftene til bosetting og refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger øker med til sammen 146 mill. kroner.

  • Bevilgningen til bygg og vitenskapelig utstyr ved universitetene er foreslått økt med 50 mill. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 271,7 mrd. kroner, som er 51,4 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2010, og 10,2 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Etter at det er overført 109,4 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 162,4 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 84,4 mrd. kroner, fordelt med 80,1 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland og 4,3 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 246,8 mrd. kroner i 2010. Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, anslås dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond også til 246,8 mrd. kroner i 2010.

I Nasjonalbudsjettet 2011 ble kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2010 anslått til 3 018 mrd. kroner. Anslaget er økt med i 194 mrd. kroner fra anslaget i Nasjonalbudsjettet 2010. Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland var 3 025 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2010. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2010 vil bli presentert i statsregnskapet for 2010.

Tabell 1.6 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2010 (mill. kroner)

Saldert budsjett 2010 vedtatt høsten 2009

Endringer til og med framleggelsen av Revidert nasjonal- budsjett 2010

Endringer etter Revidert nasjonal- budsjett 2010

Nysaldert budsjett 2010

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten

Utlån, aksjetegninger mv.

113 064

5 764

20 199

139 026

Tilbakebetalinger

68 875

169

3 242

72 286

Statsbudsjettets overskudd

0

0

0

0

=

Netto finansieringsbehov

44 188

5 594

16 957

66 740

+

Gjeldsavdrag

0

0

0

0

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

44 188

5 594

16 957

66 740

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2010 viser et brutto finansieringsbehov på 66,7 mrd. kroner, som er 22,6 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.6. Økningen skyldes i hovedsak forslag om kapitalinnskudd i Statkraft på 9,8 mrd. kroner, kapitalinnskuddet på 4,4 mrd. kroner i Norsk Hydro ASA i første halvår og økt anslag for utlån fra Statens Pensjonskasse på til sammen 5,6 mrd. kroner, hvorav 2,5 mrd. kroner ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2010.

Folketrygden

Fra saldert budsjett 2010 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 691,4 mill. kroner, mens folketrygdens inntekter er redusert med 244,6 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 936,0 mill. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2010. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige finansieringsbehovet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2010 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. I tabell 1.7 nedenfor følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget i år.

Tabell 1.7 Summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygdens utgifter som er vedtatt eller foreslått for Stortinget hittil i år (mill. kroner)

Proposisjoner programområde

Foreldrepenger

Sosiale formål

Helsetjenester

Arbeidsliv

Sum

Prop. 125 S (2009-2010)

348,5

176,0

-186,0

-840,0

-501,5

Prop. 137 LS (2009-2010)

5 129,0

5 129,0

Prop. 23 S (2010-2011)

-9,5

-9,5

Prop. 32 S (2010-2011)

446,6

446,6

Prop. 42 S (2010-2011)

-4 223,2

-150,0

-4 373,2

I alt

339,0

1 081,8

260,6

-990,0

691,4

Kilde: Finansdepartementet

I saldert budsjett for 2010 ble det bevilget 308 411,7 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningene på i alt 4 627,5 mill. kroner:

  • En reduksjon på 501,5 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2010, jf. Prp. 125 S (2009-2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010.

  • En økning på 5 129,0 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per 1. mai 2010, jf. Prop. 137 LS (2009-2010) Om trygdeoppgjeret 2010

I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen -3 936,1 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2010, jf. Prop. 23 S (2010-2011) Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Prop. 32 S (2010-2011) Helse- og omsorgsdepartementet og Prop. 42 S (2010-2011) Arbeidsdepartementet.

1.4 Utviklingen siden Gul bok 2011

Tabell 1.8 viser utviklingen i hovedtallene for 2010 fra Gul bok 2011 til nysaldert budsjett. Tabell 1.9 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Nysaldert budsjett 2010 viser at det oljekorrigerte underskuddet er 12,1 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2011. Dette skyldes økte inntekter på til sammen 7,3 mrd. kroner og lavere utgifter på 4,8 mrd. kroner. Ny informasjon innebærer at anslaget for skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge øker med 10,2 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2011. Oppjusteringen siden Nasjonalbudsjettet 2011 er særlig knyttet til at utliknet skatt fra selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 2009 økte til tross for finanskrisen, mens det i Nasjonalbudsjettet 2011 var forutsatt en nedgang. Utenom skatter og avgifter fra Fastlands-Norge settes utbytteinntektene ned med 4,1 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak at utbyttet fra Statkraft settes ned med 4,2 mrd. kroner i forbindelse med forslaget om kapitaltilførsel til selskapet i Prop. 24 S (2010-2011). Utover dette øker renteinntektene med 0,4 mrd. kroner, mens øvrige inntekter øker med 0,8 mrd. kroner. Høyere inntekter skyldes hovedsakelig merinntekter mot tilsvarende merutgifter.

I anslag på regnskap for 2010 i Nasjonalbudsjettet 2011 ble anslaget for netto renteutgifter satt ned med 0,3 mrd. kroner fra anslaget etter Revidert nasjonalbudsjett 2010, mens anslaget for dagpenger ble holdt uendret. Videre ble anslaget for øvrige utgifter satt ned med til sammen 3,7 mrd. kroner. Av dette utgjorde reduserte anslag for folketrygdens utgifter 3,0 mrd. kroner. Dette skyldtes i hovedsak reduserte utgifter til sykepenger som følge av lavere sykefravær enn tidligere lagt til grunn. Utenom folketrygden ble utgiftene redusert med netto 0,7 mrd. kroner. Det var da tatt høyde for reduserte utgifter på utlendingsfeltet, til den statlige toppfinansieringen av ressurskrevende tjenester i kommunene, kjøp av ulønnsomme bank- og posttjenester, lønnskrav ved konkurs og sysselsettingstilskuddet for sjøfolk. I motsatt retning trakk nye anslag for utgiftene til momskompensasjon til kommunene. Utover dette ble det i anslag på regnskap for 2010 i Nasjonalbudsjettet 2011 forutsatt at tilleggsbevilgninger som fremmes i andre halvår og som isolert sett bidrar til å svekke budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse av øvrige utgifter.

Sammenliknet med anslaget på regnskap for 2010 i Nasjonalbudsjettet 2011 reduseres de samlede utgiftene utenom petroleumsvirksomheten med om lag 4,8 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen av 2010-budsjettet. Lavere utgifter enn tidligere antatt skyldes bl.a. at folketrygdens utgifter settes ned med ytterligere 0,9 mrd. kroner, samt reduserte utgifter til bostøtte, nødnett, byggeprosjekter under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, kontantstøtte og barnetrygd. Utover dette settes overføringen til Lånekassens fond til konvertering av studielån til stipend ned med 1,5 mrd. kroner. En gjennomgang av overføringene til dette fondet for årene 2002-2008 viser at overføringene har vært høyere enn faktisk og forventet konvertering, slik at det over tid er blitt opparbeidet en for høy avsetning i fondet. Siden nedsettelsen gjelder en korrigering av tidligere års avsetninger, holdes dette utenom ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med vel 3,2 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2010 anslås nå 7,0 mrd. kroner høyere enn i Nasjonalbudsjettet 2011.

Tabell 1.8 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2010 (mill. kroner)

Anslag på regnskap 2010 i Gul Bok 2011

Nysaldert budsjett 2010

1.

Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt

1 041 836

1 053 683

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

287 893

292 436

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

753 943

761 247

B Statsbudsjettets utgifter i alt

898 629

891 299

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

23 203

20 697

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

875 427

870 603

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-121 484

-109 356

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

121 484

109 356

=

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

0

0

2.

Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

264 691

271 740

Overført til statsbudsjettet

121 484

109 356

+

Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond

84 400

84 400

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

227 607

246 784

3.

Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd

227 607

246 784

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.9 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2010 (mill. kroner)

Anslag på regnskap 2010 i Gul Bok 2011

Nysaldert budsjett 2010

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten

Utlån, aksjetegninger mv.

123 227

139 026

Tilbakebetalinger

69 045

72 286

Statsbudsjettets overskudd

0

0

=

Netto finansieringsbehov

54 183

66 740

+

Gjeldsavdrag

0

0

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

54 183

66 740

Kilde: Finansdepartementet

Siden anslag på regnskap for 2010 i Gul bok 2011 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov økt med 12,6 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak forslaget om økt kapitalinnskudd i Statkraft på 9,8 mrd. kroner, jf. Prop. 24 S (2010-2011). Videre er det fremmet forslag om 3,1 mrd. kroner til boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse og 1 mrd. kroner i økte lån til Innovasjon Norge.

1.5 Anslag på regnskap

Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 2010 til 2011. Nedenfor gjengis forskyvninger fra det nysalderte budsjettet til endelig regnskap for de senere år og anslag på regnskap for 2010.

Tabell 1.10 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds1 samlede overskudd før lånetransaksjoner (mill. kroner)

År

Nysaldert budsjett

Regnskap/Anslag på regnskap2

2001

260 290

258 824

2002

139 669

129 414

2003

137 838

133 280

2004

162 262

157 417

2005

253 319

247 647

2006

349 547

367 084

2007

393 390

389 349

2008

488 759

507 186

2009

274 976

274 488

2010

246 784

246 784

1 Statens pensjonsfond utland 2001-2007. Statens pensjonsfond samlet 2008-2010

2 Regnskap 2001-2009. Anslag på regnskap 2010

Kilde: Finansdepartementet

Det er fra og med 1995 overført midler i Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet.

Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen, vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen i St.prp. nr. 66 (2005-2006).

Tabell 1.11 Overskudd på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1 før lånetransaksjoner (mill. kroner)

År

Statsbudsjettet

Statens pensjonsfond

Nysaldert budsjett

Regnskap/Anslag på regnskap

Anslag ved nysalderingen

Regnskap/Anslag på regnskap

2001

100

–1 231

260 190

260 055

2002

475

–8 986

139 194

138 401

2003

–3 306

137 838

136 586

2004

1 481

162 262

155 935

2005

5 830

253 319

241 817

2006

13 370

349 547

353 714

2007

1 468

393 390

387 881

2008

–3 247

488 729

510 613

2009

10 660

274 976

263 828

2010

246 784

246 784

1 Statens pensjonsfond utland 2001-2007. Statens pensjonsfond samlet 2008-2010

Kilde: Finansdepartementet

Til toppen
Til dokumentets forside