Prop. 1 S (2019–2020)

FOR BUDSJETTÅRET 2020 — Utgiftskapittel: 800–882, 2530 Inntektskapittel: 3842, 3847, 3855, 3856, 3858

Til innhaldsliste

Del 1
Innleiande del

1 Hovudprioriteringar

Regjeringa vil leggje til rette for å gi familiane fridom til å organisere kvardagen slik dei sjølve ønskjer. Barn og familiar er forskjellige og har ulike behov. Ein god politikk for familiane legg grunnlaget for god livskvalitet, noko som igjen kan gi positive effektar på andre område i tillegg til samfunnsøkonomiske gevinstar.

Familien er den viktigaste ramma rundt livet og utviklinga til barn. Å høyre til i ein familie inneber forpliktingar og tilknyting til fellesskap. Familieliv handlar om å få kvardagen til å fungere ved å samarbeide om omsorg og huslege oppgåver og om å vareta det sosiale nettverket i og rundt familien. I familien skal barn få kjærleik, tryggleik til å vere seg sjølve og støtte til å vekse og utforske verda på eiga hand. Barn treng nære relasjonar som er gode og stabile.

Regjeringa vil føre ein politikk som legg til rette for at alle barn og unge får ein trygg og god oppvekst. Barn og unge er ein viktig ressurs. Barn er sjølvstendige individ med individuelle rettar, og regjeringa vil leggje det beste for barna til grunn for politikken.

Ein god barndom varer livet ut. Gir vi barn ein god oppvekst, har dei gode føresetnader for å vekse opp til å bli sjølvstendige menneske og til å kunne forme sitt eige, gode liv – til dømes ved å skaffe seg ei utdanning og ein jobb og ved å skape ein heim for seg og sine. Dette er fyrst og fremst viktig for den einskilde, men det er òg viktig for samfunnet gjennom til dømes yrkesdeltaking, tillit og tryggleik, og det er viktig for det å bidra til eit berekraftig velferdssamfunn. Samstundes kan ein vond barndom få konsekvensar for fleire generasjonar.

Dei fleste barn i Noreg veks opp i ein trygg familie med gode økonomiske vilkår. Samstundes er det familiar som lever med vedvarande låg inntekt. Svak økonomi over tid er ei belasting for familiane. Vanskelegast er det for barn og familiar med andre belastingar i tillegg. Barna får avgrensa høve til ei fullverdig deltaking i samfunnet.

Regjeringas arbeid mot fattigdom omfattar innsats på tvers av alle velferdsdepartementa for å førebyggje at fattigdom går i arv, gi barna auka sosial mobilitet og støtte opp om familiane og gi fleire ein veg ut av fattigdom. Arbeid er det viktigaste verkemiddelet mot fattigdom, og tiltak som støttar opp om aktiv deltaking i samfunnet for alle, har prioritet. Barn som veks opp i ein familie med låg inntekt, skal ha dei same moglegheitene til å delta i samfunnet som andre. Å delta i sosiale lag og fellesskap er viktig. Alle barn og unge skal kunne etablere stabile vennskap i oppveksten, ha håp og kjenne seg verdfulle i samfunnet.

Barnevernet skal vere eit tryggingsnett for barn og unge, og medverke til at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Barn som lever under tilhøve som kan skade helsa eller utviklinga deira, skal få naudsynt hjelp, omsorg og vern. Barn og unge skal møtast med tryggleik, kjærleik og forståing. Barnevernsreforma skal medverke til auka kvalitet i barnevernet. Regjeringa vil leggje til rette for at kommunane i større grad prioriterer førebyggjande hjelp. Auka kompetanse i barnevernstenestene og utvikling av tiltaka skal gi meir verksam hjelp som er tilpassa det einskilde barnet og den einskilde familien. Vald mot og misbruk av barn, både fysisk og psykisk, er alvorlege overgrep. Regjeringa vil styrkje innsatsen mot vald og overgrep ytterlegare. Barn og unge som av ulike grunnar ikkje kan bu saman med foreldra sine, skal få eit trygt og godt tilbod i fosterheim eller institusjon.

Trus- og livssynsfridom er ein grunnleggjande menneskerett og ein føresetnad for eit fritt og demokratisk samfunn. Regjeringa vil føre ein heilskapleg og aktivt støttande trus- og livssynspolitikk som anerkjenner den viktige rolla trus- og livssamfunna speler for einskildmenneske og som samfunnsskapande kraft. Det norske samfunnet skal vere eit livssynsope samfunn. Regjeringa vil hegne om og verne trus- og livssynsfridommen for den einskilde borgaren og respektere eigenarten til dei ulike trus- og livssynssamfunna og retten deira til sjølve å bestemme i lære- og ordningsspørsmål. Dette er viktig for å sikre eit trus- og livssynsmangfald.

Norske forbrukarar har eit sterkt forbrukarvern, men eit mangfaldig tilbod av varer og tenester frå heile verda utfordrar dette. Rettane og interessene til forbrukarane blir òg sette på prøve som følgje av digitalisering, nye marknadsføringsmetodar og meir komplekse marknader. Regjeringa vil leggje til rette for at vi kan ta smartare og meir berekraftige forbruksval – og sikre forbrukarvernet i ein stadig meir digital kvardag.

1.1 Familie og oppvekst

Regjeringa vil arbeide for ein familiepolitikk som omfattar alle familiar, og som tek utgangspunkt i kvardagen deira. Familien er eit sterkt og grunnleggjande sosialt fellesskap som skaper ei trygg ramme kring oppveksten til barn og unge. Trygge og gode familiar bidreg til å styrkje moglegheitene til barnet i livet. Regjeringa vil leggje til rette for eit samfunn bygt nedanfrå, der familiane får moglegheit til å organisere og leve livet sitt slik de sjølv ønsker.

Familiepolitikken

Regjeringa vil arbeide for ein framtidsretta familiepolitikk. Barn og familiar er forskjellige og har ulike behov. Regjeringa vil føre ein familiepolitikk som styrkjer familiane og lyttar til kva familiane treng. Velfungerande familiar gir tryggleik og tilhøyrsle og skaper rom for utvikling. Dette har vore viktige tiltak for familiane i regjeringsperioden 2014–2019:

  • Familievernet er styrkt med 186 mill. kroner.

  • Strategi for foreldrestøtte (2018–2021) er den fyrste i Noreg.

  • Barnetrygda er styrkt med 1 008 kroner i året frå 1. mars 2019.

  • Eingongsstønaden for barnefamiliar er auka frå 35 263 kroner i 2013 til 83 140 kroner i 2019.

  • Kontantstøtta vart auka frå 6 000 kroner til 7 500 kroner i månaden frå 1. august 2017.

  • Graderte satsar for kontantstøtte avhengig av barnets opphaldstid i barnehagen vart innført frå 1. august 2018.

Hovudprioriteringar i 2020

I 2019 vil regjeringa kartleggje kva for utfordringar familiane sjølve finn mest krevjande å handtere i ulike livsfasar, og kva som er dei største hindera for at dei kan leve slik de sjølve ønskjer. Regjeringa vil allereie i 2020 styrkje innsatsen retta mot samlivet til småbarnsforeldre og betre deira økonomiske situasjon. Regjeringa vil prioritere desse tiltaka i 2020:

  • eit tilbod om eit samlivskurs til fyrstegongsforeldre (17,4 mill. kroner)

  • ein auke i barnetrygda med 300 kroner i månaden for barn opp til 6 år frå 1. september

Auken i barnetrygda utgjer 3 600 kroner i året og skal òg komme sosialhjelpsmottakarar til gode.

Ein annan viktig del av familiepolitikken er å bidra til at barn kan delta i fritidsaktivitetar. Sjå omtale av forsøk med fritidskort nedanfor.

Oppvekst i familiar med vedvarande låg inntekt og deltaking i samfunnet

Regjeringa har som mål å føre vidare eit samfunn med små forskjellar og vil styrkje innsatsen retta mot barn som veks opp i familiar med vedvarande låg inntekt. Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB), som er baserte på EU-definisjonen av låg inntekt, viser at talet på barn i hushald med vedvarande låg inntekt har auka frå 67 300 i 2006 til 106 000 i 2017. Låg inntekt heng ofte saman med manglande eller for låg deltaking i arbeidsmarknaden. Arbeids- og velferdspolitikken er derfor viktig for denne innsatsen. Barn som veks opp i fattigdom, blir fråtekne moglegheiter som andre barn har. Dette gjeld ikkje minst deltaking i fritidsaktivitetar.

Barn som har foreldre med høg utdanning og inntekt, deltek oftare i fritidsaktivitetar enn andre barn. Årsakene til at barn og unge frå familiar med mindre sosiale og økonomiske ressursar deltek sjeldnare, er samansette. Økonomi er ei av fleire årsaker. Familieressursar, innvandringsbakgrunn, avgrensa sosiale nettverk og geografisk bustad er andre faktorar som påverkar deltaking.

For å leggje til rette for at alle barn og unge får ein trygg og god oppvekst, har regjeringa styrkt innsatsen rundt utsette familiar. Dette har vore dei viktigaste tiltaka i regjeringsperioden 2014–2019:

  • Barn som lever i fattigdom, regjeringens strategi 2015–2017, var den fyrste i sitt slag.

  • Nasjonal tilskotsordning for å inkludere barn og unge er auka frå om lag 100 mill. kroner i 2014 til om lag 313 mill. kroner i 2019. Av desse blei 10 mill. kroner løyvde til utgreiing og pilotering av fritidskort.

  • Fritidserklæringa, eit samarbeid mellom regjeringa, frivillige organisasjonar og KS, har som mål at alle barn, uavhengig av økonomi, skal få delta vedvarande i minst éin organisert fritidsaktivitet saman med andre.

  • Tilskotsordninga oppfølgings- og losfunksjonar for ungdom blei auka med 20 mill. kroner i 2019. Losane følgjer opp unge som fell ut av skule og arbeidsliv på grunn av samansette relasjonsmessige, helsemessige eller velferdsmessige utfordringar.

  • Den nasjonale grunnstøtta som skal bidra til at barn og ungdom kan delta i barne- og ungdomsorganisasjonane, blei auka frå om lag 100 mill. kroner i 2014 til om lag 141 mill. kroner i 2019.

  • Barnehageplass for familiar med låg inntekt har blitt rimelegare, og det er innført ei nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen for barn i familiar med låg inntekt. Ordninga gjeld frå barna er to år, sjå omtale i Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet.

  • Det er sett i gang eit prøveprosjekt der barn får gratis deltidsplass i SFO (Drammen, Oslo, Stavanger og Trondheim). Det er òg sett i gang eit forsøk der barn får gratis barnehage og SFO når familien har låg inntekt og/eller er minoritetsspråkleg, sjå omtale i Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet.

  • Helsestasjons- og skulehelsetenesta har fått over 1 mrd. kroner meir, sjå omtale i Prop. 1 S for Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Bustøtta til barnefamiliar og andre store husstandar har blitt styrkt, sjå omtale i Prop. 1 S for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

  • Områdesatsinga i einskilde område i dei store byane der det er særskilt store levekårsutfordringar i befolkninga, har blitt styrkt, sjå omtale i Prop. 1 S for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Hovudprioriteringar i 2020

Regjeringas hovudprioritet er å arbeide for retten alle barn og unge har til ein trygg og god oppvekst. Regjeringa vil gjennomføre ei barnereform der eit hovudmål er å gi alle barn like moglegheiter og styrkje økonomien til familiar med låg inntekt. Regjeringa vil førebyggje at fattigdom går i arv, arbeide for at barna får auka sosial mobilitet, støtte opp om familiane og gi fleire ein veg ut av fattigdommen. Hovudprioriteringane i 2020 er å sørgje for at fleire barn deltek i fritidsaktivitetar, og redusere barnefattigdommen.

Å delta i fritidsaktivitetar og på fellesskapsarenaer er viktig for å unngå utanforskap, men det er òg viktig for læring, for demokrati, for ei meiningsfull fritid og for det å få venner. At ein stor del av befolkninga deltek på kultur- og fritidsarenaen, er positivt med tanke på deltaking og inkludering i fellesskap. Samtidig kan konsekvensane av å stå utanfor bli endå større. Å ikkje kunne ta del i slike fellesskap med jamngamle er noko mange barn og unge kan oppleve som vanskeleg.

Regjeringa vil leggje fram ein samarbeidsstrategi som skal fremje deltaking og styrkje moglegheitene til barn som lever i familiar med vedvarande låg inntekt. Auken i barnetrygda for barn opp til 6 år vil bety mest for foreldre med vedvarande låg inntekt. For barn frå 6 til fylte 18 år vil regjeringa gjere det lettare å delta i fritidsaktivitetar. Ei slik satsing vil òg bety mest for barn i familiar med låg inntekt. Tiltaka må sjåast i samanheng med utarbeidinga av ein barnereform og ei styrking av familiepolitikken. Regjeringa vil òg arbeide vidare med å sikre gode helsetenester og eit trygt bumiljø for alle barn og unge. Det er dessutan lagt vekt på å redusere økonomiske hindringar for deltaking i barnehage og skulefritidsordninga.

Regjeringa vil prioritere desse tiltaka i 2020:

  • 60 mill. kroner til eit forsøk med fritidskort for alle barn frå 6 til fylte 18 år, som dei kan nytte til å dekkje faste, organiserte deltakaravgifter på fritidsaktivitetar.

  • Ein ny samarbeidsstrategi mot barnefattigdom .

  • Ein ny førebyggingsmodell gjennom kunnskapsbasert utvikling av tiltak for ungdom, inspirert av den islandske Planet Youth-modellen.

  • 11 mill. kroner til gratis kjernetid i barnehage for eittåringar i asylmottak og heiltidsplass i barnehage for to- og treåringar i asylmottak, sjå Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet og for Justis- og beredskapsdepartementet.

  • 58 mill. kroner til innføring av ei nasjonal moderasjonsordning med inntektsgradert foreldrebetaling i skulefritidsordninga, sjå Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet.

  • 21 mill. kroner til innføring av gratis skulefritidsordning for elevar med særskilde behov på 5.–7. trinn, sjå Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet.

Vald og overgrep

Vald og overgrep mot barn er eit alvorleg samfunns- og folkehelseproblem. Det er eit mål å avdekkje vald og overgrep så tidleg som mogleg og å hindre at nye overgrep skjer. Mange av dei mest alvorlege barnevaldssakene kunne vore oppdaga tidlegare dersom barn blei høyrde. Det er derfor avgjerande at yrkesutøvarar som møter barn og unge, har kompetanse til å snakke med barn om vanskelege tema. Barn og unge sjølve må òg få god kunnskap om vald og overgrep.

Regjeringas arbeid mot vald og overgrep er mellom anna forankra i Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017). Arbeidet har høg prioritet. Regjeringa vil følgje opp opptrappingsplanen mot vald og overgrep gjennom å styrkje førebyggjande tiltak, behandling og oppfølging.

Den samla satsinga i opptrappingsplanen er på om lag 1 mrd. kroner i 2019. Av dei 88 tiltaka («regjeringa vil»-punkt) i opptrappingsplanen er 31 alt gjennomførte, 54 er sette i gang, og 3 står att å starte opp. Viktige tiltak og satsingsområder i perioden 2014–2019 har vore:

  • eit nytt verktøy for å samtale med barn om vald og overgrep. Målet er at dei som arbeider med barn skal avdekkje vald tidlegare

  • nye retningslinjer om vald og overgrep mot barn og unge med nedsett funksjonsevne

  • eit nytt opplæringsprogram til bruk i barnehagar og skular om mobbing, vald og digitale krenkingar

  • informasjonskampanjar for å førebyggje vald og overgrep

  • familievernet sitt tilbod til familiar som lever med vald

  • familiemandat til Alternativ til Vold (ATV) og etablering av nye ATV-kontor

  • etterforsking av vald og overgrep mot barn, sjå Prop. 1 S for Justis- og beredskapsdepartementet

  • kapasitet og kompetanse i Statens barnehus, sjå Prop. 1 S for Justis- og beredskapsdepartementet

  • arbeidet mot Internett-relaterte overgrep mot barn, sjå Prop. 1 S for Justis- og beredskapsdepartementet

  • Arbeidet med vald og overgrep i folkehelsearbeidet, sjå Prop. 1 S for Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Satsing på helsestasjons- og skulehelsetenesta, sjå Prop. 1 S for Helse- og omsorgsdepartementet

  • behandlingstilbod og tiltak som varetek utsette barn og overgriparar, sjå Prop. 1 S for Helse- og omsorgsdepartementet

  • auka satsing på utvikling av kunnskap og kompetanse i helsetenestene, sjå Prop. 1 S for Helse- og omsorgsdepartementet

  • tydeleggjering av ansvaret for arbeidet mot vald og overgrep i helselovene, sjå Prop. 1 S for Helse- og omsorgsdepartementet

  • arbeidet mot mobbing og digitale krenkingar, sjå Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet

Hovudprioriteringar i 2020

Regjeringa vil følgje opp opptrappingsplanen mot vald og overgrep ved å føre vidare det viktige arbeidet som er i gang, og setje i verk ei rekkje nye tiltak. God førebygging er avgjerande fordi det kan redusere behovet for meir inngripande tiltak seinare. Tenestene treng meir kompetanse til å avdekkje vald og overgrep mot barn. God hjelp og behandling til rett tid kan motverke dei alvorlege konsekvensane av vald og overgrep.

Regjeringa vil prioritere desse tiltaka i 2020:

  • 6,5 mill. kroner til å implementere og vidareutvikle støtteverktøy som gjer det lettare for tilsette i barnehagar, skuler og andre tenester å oppdage og følje opp utsette barn

  • 7 mill. kroner til å styrkje Alternativ til Vold

  • 3 mill. kroner til ein lågterskel-hjelpetelefon for foreldre

  • 19 mill. kroner til å styrkje behandling av personar som er dømt for seksuelle overgrep, sjå Prop. 1 S for Helse- og omsorgsdepartementet

  • 12,5 mill. kroner til å etablere eit heilskapleg tilbod til personar som står i fare for å gjere seksuelle overgrep mot barn, sjå Prop. 1 S for Helse- og omsorgsdepartementet

  • 5 mill. kroner til forsking om førebygging av seksuelle overgrep mot barn, sjå Prop. 1 S for Justis- og beredskapsdepartementet

  • 1 mill. kroner til forsking på krisesentertilbodet

Regjeringa vil òg

  • følgje opp strategien for foreldrestøtte, Trygge foreldre – trygge barn

  • utvikle ein nasjonal kompetansestrategi om vald og overgrep

  • utvikle ein strategi mot Internett-relaterte overgrep mot barn, sjå Prop. 1 S for Justis- og beredskapsdepartementet

  • utarbeide ein ny handlingsplan mot vald i nære relasjonar med ein eigen del om vald og overgrep i samiske område, sjå Prop. 1 S for Justis- og beredskapsdepartementet

  • utvikle familieverntenesta sitt tilbod til familiar som lever med vald

1.2 Barnevernet

Barnevernet skal gi naudsynt og god hjelp, omsorg og vern til barn som lever under tilhøve som kan skade helsa eller utviklinga deira. Barnevernet skal vere eit tryggingsnett for barn og unge og medverke til at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Barnet sitt beste er det grunnleggjande omsynet for arbeidet i barnevernet.

Regjeringa ønskjer at flest mogleg skal vekse opp saman med foreldra sine, og at utsette barn og familiar skal få hjelp der dei bur. Det er ei utfordring for barnevernstenestene å komme tidleg inn med gode, verksame tiltak. Regjeringa vil derfor betre sakshandsaminga i barnevernstenestene gjennom utvikling av tiltak, auka kompetanse hos dei tilsette og betre digitale verktøy.

Regjeringa har som mål å betre tilbodet til barn som ikkje kan bu hos foreldra sine, og som treng ein trygg heim. Når hjelpetiltaka ikkje er tilpassa behova til familien, kan problema utvikle seg, og det kan bli naudsynt at barnet flyttar i fosterheim eller institusjon. Det er derfor viktig å ha gode institusjonar og tilstrekkeleg mange gode og stabile fosterheimar, som kan møte behova til kvart barn.

Dei viktigaste tiltaka på barnevernsområdet i regjeringsperioden 2014–2019 har vore:

  • oppfølging av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016)

  • ei barnevernsreform, jf. Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform) og Innst. 354 L (2016–2017)

  • Prop. 169 L (2017–2018) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre), jf. Innst. 151 L (2017–2018), som mellom anna skal betre rettstryggleiken for barn og foreldre

  • eit kompetanseløft i det kommunale barnevernet, mellom anna gjennom kompetansestrategien (2018–2024) for det kommunale barnevernet som blei lagd fram hausten 2017

  • betre samarbeid mellom barnevernet og helsetenestene, mellom anna ved at det er oppretta to omsorgs- og behandlingsinstitusjonar for barn som treng langvarig omsorg utanfor heimen, og som treng psykisk helsehjelp

  • eit digitalt løft for det kommunale barnevernet gjennom det kommunal-statlege samarbeidet DigiBarnevern, der det blir utvikla nye digitale løysingar for å auke effektiviteten og kvaliteten i sakshandsaminga i barnevernet

  • ei satsing på rekruttering og oppfølging av fosterheimar

Hovudprioriteringar i 2020

Barnevernsreforma vil gi kommunane meir ansvar for barnevernet. Regjeringa vil medverke til at kommunane i større grad prioriterer førebyggjande hjelp og tenester som er betre tilpassa den einskilde. Føremålet er at barnevernet skal tidleg inn for å hjelpe sårbare familiar, og at færre barn skal måtte flytte frå familiane sine. Regjeringa vil òg utvikle tiltaka i barnevernet vidare. Ein ny modell for hjelpetiltak er under utvikling og skal prøvast ut i einskilde kommunar i 2020. Barn og familiar skal få meir verksam hjelp medan barna bur hos foreldra sine. Regjeringa fører òg vidare den storstilte satsinga på kompetanse for å betre kvaliteten i dei kommunale tenestene. Betre kvalitet i sakshandsaminga i den kommunale barnevernstenesta og god støtte for dei tilsette i tenestene krev riktige verktøy. Det digitale løftet for det kommunale barnevernet vil derfor halde fram i 2020.

Regjeringa ønskjer å styrkje retten barn og unge har til å medverke, og rettstryggleiken til barn og foreldre. Departementet arbeider vidare med eit forslag til ei ny barnevernslov. Barn og unge som av ulike grunnar ikkje kan bu saman med foreldra sine, skal få eit trygt og godt tilbod i fosterheim eller institusjon. Auka bruk av nettverksmetodar for å involvere familien og nettverket i rekrutteringa og oppfølginga av fosterheimen skal gi barnet eit betre tilpassa tilbod. I Granavolden-plattforma står det at regjeringa vil gjennomgå og betre vilkåra for fosterheimar. Regjeringa vil òg arbeide for eit institusjonstilbod tilpassa behova til barna.

Regjeringa vil i 2020 prioritere

  • ein auke på 307 mill. kroner til institusjonstiltak i det statlege barnevernet, slik at fleire barn får naudsynt hjelp

  • 11 mill. kroner til å prøve ut ein modell for hjelpetiltak i utvalde kommunar slik at barn og familiar får meir verksam hjelp

  • eit kompetanseløft for å betre kvaliteten i dei kommunale tenestene

  • ein auke på om lag 7 mill. kroner til vidareutdanningstilbodet

  • ein auke på 2 mill. kroner til rettleiingsteam retta mot dei nordlegaste fylka

  • eit digitalt løft for det kommunale barnevernet gjennom det kommunal-statlege samarbeidet DigiBarnevern

Regjeringa vil òg

  • styrkje rettstryggleiken til barn og familiar i barnevernet gjennom vidare arbeid med ei ny barnevernslov

  • arbeide for å rekruttere fleire fosterheimar og for at fosterheimane får meir føreseielege rammar slik at alle barn skal få ein trygg heim

  • utvikle tydelegare krav til kompetanse i barnevernstenestene og leggje til rette for etablering av meir praksisretta masterutdanningar

  • betre barnevernet sitt arbeid med barn som har gjort seg skuldige i eller står i fare for å gjere lovbrot

1.3 Stillinga til forbrukarane

Regjeringa meiner at gode forbrukarrettar er avgjerande for velfungerande marknader. Ikkje minst er dette viktig i den digitale økonomien. Nesten grenselaus tilgang til informasjon og handel gjennom digitale medium gir forbrukarane mange moglegheiter, men òg utfordringar. Forbrukarrettane er mellom anna utfordra av nye former for marknadsføring og handel med personopplysingar.

Det er avgjerande å få marknadsaktørane til å respektere at reglane som elles vernar forbrukarane og sikrar rettane deira, òg gjeld i den digitale økonomien. Barn og unge er særleg sårbare. Samstundes som dei er aktive brukarar av sosiale medium, er dei ofte i mindre grad enn vaksne i stand til å forstå ulike former for påverknad og marknadsføring. Bruk av sosiale medium ser ut til å vere ein viktig grunn til at barn og unge opplever kroppspress, utviklar uheldige kroppsideal og blir utsette for mobbing og annan skadeleg påverknad.

Regjeringa vil at forbrukarane i kjøpssituasjonar skal vere i stand til å ta informerte val, kjenne rettane sine og framgangsmåten dersom dei er misnøgde med varer og tenester dei har kjøpt. Forbrukarane skal ha vern mot svindel og ulovleg marknadsføring. Det gjeld òg i samband med handel på nett.

Oppstår det tvistar mellom forbrukarar og næringsdrivande, skal partane ha tilgang til eit effektivt system for å løyse desse på ein rimeleg og god måte.

Dette har vore dei viktigaste tiltaka på forbrukarområdet i regjeringsperioden 2014–2019:

  • Tvisteløysingstilbodet til Forbrukarrådet er utvida og profesjonalisert.

  • Forbrukarombodet er gjort om til eit tilsyn, Forbrukartilsynet, med vedtakskompetanse.

  • Løyvinga til Forbrukartilsynet er auka for å styrkje arbeidet med tilsyn og rettleiing på digitalområdet.

  • Det er sett i verk ei ordning med gjeldsinformasjon som gir bankar betre grunnlag for kredittvurderingar.

  • Det er etablert ein straumprisportal, og Finansportalen er vidareutvikla med nye modular.

  • Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital er lagt fram, der særleg vekt er lagt på den digitale kvardagen til forbrukarane.

Hovudprioriteringar i 2020

Den teknologiske utviklinga fører til endringar innanfor dei fleste samfunnsområde, òg i forbrukaråtferda. Regjeringa vil møte desse endringane og andre utviklingstrekk med ein aktiv forbrukarpolitikk.

Regjeringa vil i 2020 prioritere å

  • endre verkemiddelapparatet på forbrukarområdet, slik at handsaminga av forbrukarklagar frå 1. januar 2021 blir samla under Forbrukartilsynet

  • få på plass ein strategi med prinsipp for den digitale kvardagen til forbrukarane som legg føringar for aktivitetar og tiltak framover

1.4 Tru og livssyn

Målet for trus- og livssynspolitikken er å leggje til rette for at trus- og livssynsfridommen kan utøvast i praksis.

Utviklinga av eit fleirreligiøst og mangfaldig samfunn aukar behovet for dialog og eit oppdatert lovverk som kan spegle det fleirkulturelle samfunnet. I eit fleirreligiøst og mangfaldig samfunn trengst det òg kjennskap til eigne kulturelle røter. Når ein er trygg på si eiga historie og sin eigen identitet, er det enklare å møte kulturen og trua til andre. Regjeringa har utarbeidd og lagt fram for Stortinget Prop. 130 L (2018–2019) Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) og Meld. St. 29 (2018–2019) Opplysningsvesenets fond. Lovforslaget skal erstatte eit lovverk som ikkje er tilpassa ein situasjon med svært mange trus- og livssynssamfunn og eit stort mangfald i samfunnet. Forslaget skal sikre Den norske kyrkja større fridom som følgje av at statskyrkja er avvikla. Vidare har det vore eit mål å sikre føreseielege forhold for Den norske kyrkja og andre trus- og livssynssamfunn. Etter 200 år utan at det har vore trekt slutningar, tek regjeringa i meldinga om Opplysningsvesenets fond sikte på å meisle ut ei løysing der eigendelane i fondet blir delte mellom Den norske kyrkja og staten.

Dei eldre kyrkjebygga er blant dei viktigaste kulturminna i landet, og mange har ein svært dårleg vedlikehaldstilstand. Ein større del av desse kyrkjene har heller ikkje automatisk sløkkjeanlegg eller anna tilfredsstillande brannsikring. Regjeringa vil lage ein strategi for å betre tilstanden for dei viktigaste kyrkjebygga. Kommunane skal ha det same økonomiske ansvaret for kyrkjebygga som før. Strategien er omtalt i meldinga om Opplysningsvesenets fond og i Prop. 130 L (2018–2019). Den føretrekte løysinga i meldinga legg eit grunnlag for ein vesentleg styrkt statleg innsats for istandsetjing og sikring av kulturhistorisk viktige kyrkjebygg.

Dei viktigaste tiltaka på trus- og livssynsområdet i regjeringsperioden 2014–2019 har vore:

  • Prop. 55 L (2015–2016) Endringer i kirkeloven (omdanning av Den norske kirke til eget retssubjekt m.m.), jf. Innst. 256 L (2015–2016)

  • oppheving av tenestebustad- og bupliktordninga for prestane i Den norske kyrkja i 2015

  • Prop. 130 L (2018–2019) Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven), med ein meldingsdel om trus- og livssynspolitikken

  • Meld. St. 29 (2018–2019) Opplysningsvesenets fond

  • NOU 2014: 2 Lik og likskap. Om betaling for kremasjon, gravlegging og grav

  • NOU 2017: 17 På ein søndag? Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar

  • investeringsramme for rentekompensasjonsordninga for kyrkjebygg med i alt 3,75 mrd. kroner i perioden 2014–2019

  • 40 mill. kroner i 2019 til tiltak for sikring av kulturhistorisk viktige kyrkjebygg

Hovudprioriteringar i 2020

Arbeidet med å følgje opp stortingsvedtak ved handsaming av forslag til nytt lovverk på trus- og livssynsområdet og meldinga om Opplysningsvesenet fond vil vere prioritert i 2020. Regjeringa held òg fram med satsinga på kyrkjebygg. Regjeringa vil utover dette i 2020 prioritere

  • god og stabil finansiering av trus- og livssynssamfunn, inklusive Den norske kyrkja

  • nytt og oppdatert regelverk på gravferdsområdet

2 Oversikt over budsjettforslaget

2.1 Forslag til utgifter og inntekter fordelte på kapittel og postgrupper

Utgifter fordelte på kapittel

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2018

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

Administrasjon

800

Barne- og familiedepartementet

161 026

160 854

162 658

1,1

Sum kategori 11.00 161 026 160 854 162 658 1,1

Familie og oppvekst

840

Tiltak mot vald og overgrep

221 602

239 876

262 324

9,4

841

Samliv og konfliktløysing

30 835

35 410

53 408

50,8

842

Familievern

573 486

607 551

605 008

-0,4

843

Adopsjonsstønad

9 694

12 525

11 000

-12,2

844

Kontantstøtte

1 717 389

1 800 890

1 560 000

-13,4

845

Barnetrygd

14 873 987

15 872 000

16 459 000

3,7

846

Familie- og oppveksttiltak

589 649

690 032

749 986

8,7

847

EUs ungdomsprogram

8 873

8 431

8 597

2,0

848

Barneombodet

21 845

21 968

22 364

1,8

Sum kategori 11.10 18 047 360 19 288 683 19 731 687 2,3

Barnevernet

853

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

221 566

230 440

234 427

1,7

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

1 002 839

1 121 998

1 160 428

3,4

855

Statleg forvalting av barnevernet

7 097 222

6 915 253

7 112 860

2,9

856

Barnevernets omsorgssenter for einslege, mindreårige asylsøkjarar

177 139

156 429

118 729

-24,1

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjonar i Barne-, ungdoms- og familieetaten

285 205

295 632

610 536

106,5

Sum kategori 11.20 8 783 971 8 719 752 9 236 980 5,9

Forbrukarpolitikk

860

Forbrukarrådet

159 371

155 094

159 256

2,7

862

Stiftinga Miljømerking i Noreg

10 330

10 630

10 915

2,7

865

Forbrukarpolitiske tiltak

19 621

19 671

20 232

2,9

867

Sekretariatet for Marknadsrådet og Forbrukarklageutvalet

13 329

14 122

14 361

1,7

868

Forbrukartilsynet

26 889

33 485

34 078

1,8

Sum kategori 11.30 229 540 233 002 238 842 2,5

Den norske kyrkja og andre trus- og livssynssamfunn

880

Den norske kyrkja

2 172 134

2 286 800

2 302 901

0,7

881

Tilskot til trussamfunn m.m.

359 342

404 110

434 949

7,6

882

Kyrkjebygg og gravplassar

50 999

78 111

98 631

26,3

Sum kategori 11.50

2 582 475

2 769 021

2 836 481

2,4

Sum programområde 11 29 804 372 31 171 312 32 206 648 3,3

Stønad ved fødsel og adopsjon

2530

Foreldrepengar

19 536 894

20 649 000

20 589 000

-0,3

Sum kategori 28.50

19 536 894

20 649 000

20 589 000

-0,3

Sum programområde 28

19 536 894

20 649 000

20 589 000

-0,3

Sum utgifter

49 341 266

51 820 312

52 795 648

1,9

Inntekter fordelte på kapittel

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2018

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

Administrasjon

3800

Barne- og familiedepartementet

324

Sum kategori 11.00 324

Familie og oppvekst

3842

Familievern

658

736

760

3,3

3847

EUs ungdomsprogram

2 703

2 364

2 364

0,0

Sum kategori 11.10 3 361 3 100 3 124 0,8

Barnevernet

3853

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

268

3855

Statleg forvalting av barnevernet

1 466 965

1 457 236

1 505 441

3,3

3856

Barnevernets omsorgssenter for einslege, mindreårige asylsøkjarar

52 999

110 127

113 082

2,7

3858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjonar i Barne-, ungdoms- og familieetaten

2 846

484

499

3,1

Sum kategori 11.20 1 523 078 1 567 847 1 619 022 3,3

Sum inntekter

1 526 763

1 570 947

1 622 146

3,3

Utgifter fordelte på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Nemning

Rekneskap 2018

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

01–23

Drift

8 148 517

7 950 155

8 507 095

7,0

30–49

Nybygg og anlegg

21

25 500

20 116

-21,1

50–59

Overføringar til andre statsrekneskapa

190 711

185 605

194 662

4,9

60–69

Overføringar til kommunar

1 548 929

1 898 302

1 947 434

2,6

70–98

Overføringar til private

39 453 088

41 760 750

42 126 341

0,9

Sum under departementet

49 341 266

51 820 312

52 795 648

1,9

Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Barne- og familiedepartementet i 2020 kan:

overskride løyvinga under

mot tilsvarande meirinntekt under

kap. 842, post 01

kap. 3842, post 01

kap. 847, post 01

kap. 3847, post 01

kap. 855, post 01

kap. 3855, postane 01, 02 og 60

kap. 856, post 01

kap. 3856, post 01

kap. 858, post 01

kap. 3858, post 01

kap. 868, post 01

kap. 3868, post 01

Meirinntekt som gir grunnlag for overskriding, skal òg dekkje meirverdiavgift for overskridinga og gjeld derfor òg kap. 1633, post 01, for dei statlege forvaltingsorgana som inngår i nettoordninga for meirverdiavgift.

Meirinntekter og eventuelle mindreinntekter er tekne med i berekninga av overføring av ubrukt løyving til neste år.

3 Oppmodingsvedtak

Nedanfor er ei oversikt over oppfølginga av oppmodingsvedtak under Barne- og familiedepartementet (BFD). Oversikta inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2018–2019 og alle vedtak frå tidlegare stortingssesjonar der rapporteringa ikkje ble varsla avslutta i Prop. 1 S (2018–2019) eller som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018 meinte at ikkje var utkvitterte. I nokre tilfelle er det annanstad i budsjettframlegget gjeve ei meir omfattande framstilling av oppfølginga. I slike tilfelle er det vist til kor denne framstillinga finst.

I kolonnen lengst til høgre i tabellen nedanfor er oppgitt om departementet reknar med at rapporteringa om oppmodingsvedtaket er avslutta, eller om det vil rapportere konkret om det i budsjettframlegget neste år òg. Ei rapportering som inneber at departementet skal leggje fram ei konkret sak for Stortinget, vil normalt vere avslutta fyrst når saka er lagd fram for Stortinget.

Sjølv om det i tabellen er oppgitt at rapporteringa er avslutta, vil det i ein del tilfelle kunne vere slik at oppfølginga av alle sider av vedtaket ikkje endeleg er avslutta. Dette kan til dømes gjelde ei oppmoding om å vareta særlege omsyn i politikkutforminga på eit område, der oppfølginga vil kunne gå over fleire år. Stortinget vil i desse tilfella vere orientert om den vidare oppfølginga, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i andre dokument til Stortinget.

Tabell 3.1 Oversikt over oppmodingsvedtak, ordna etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avslutta (ja/nei)

2018–2019

301

kjøp av institusjonsplassar i barnevernet

Ja

2018–2019

1

kulturhistorisk viktige kyrkjer

Ja

2017–2018

853

god marknadsføringsskikk overfor barn

Nei

2017–2018

852

god marknadsføringsskikk og usunt skjønnhetsideal

Ja

2017–2018

850

tilsyn usunn reklame

Ja

2017–2018

848

reisegaranti transportdel pakkereise

Nei

2017–2018

847

angrerett pakkereiser

Nei

2017–2018

793

trussamfunn – finansiering frå statar som ikkje har religionsfridom

Ja

2017–2018

791

trussamfunn – om koranskular

Ja

2017–2018

762

avtalar med ideelle tilbydarar av institusjonsplassar

Ja

2017–2018

526

betalingsansvaret for utgifter til tolk og sakkunnige som er oppnemnde av nemnda

Ja

2017–2018

439

søndagshandel

Ja

2017–2018

181

lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår for barnevernsaktørar

Nei

2017–2018

169

verknader av forenklinga i foreldrepengeperioden

Nei

2016–2017

790

oppfølging av adopterte og familiane deira

Nei

2016–2017

789

sakshandsamingstida ved utanlandsadopsjon

Nei

2016–2017

786

evaluering av ordninga med nasjonal gjeldsinformasjon

Nei

2016–2017

779

årleg rapportering om barnevernet til kommunestyret

Nei

2016–2017

618

at alle ATV-kontor får eit familiemandat

Ja

2016–2017

607

ordning for å sertifisere alle offentleg tilsette som er i kontakt med barn

Nei

2016–2017

606

politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn

Nei

2016–2017

597

lovfesting av at barnevern og politi skal samarbeide betre

Ja

2016–2017

491

evaluering av felles foreldreansvar

Nei

2016–2017

490

omfanget av saker der far er ukjend

Ja

2016–2017

488

rutinar som sikrar informasjon om foreldreansvar

Ja

2015–2016

929

trussamfunn – tilbaketrekking av statleg støtte

Ja

2015–2016

890

lov om openheit om produksjonsstader og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukarar og organisasjonar

Nei

2015–2016

811

innsynsrett i barnevernssaker

Ja

2015–2016

745

pålagde barnevernstiltak under svangerskap

Nei

2015–2016

744

best mogleg oppfølging for å sikre ein god oppvekst for adopterte barn

Nei

2015–2016

741

barn som har utført eller vore utsette for overgrep, og barn med traume

Ja

2015–2016

740

bruk av tvang i barnevernet

Nei

2015–2016

443

utdanning av religiøse leiarar

Ja

2015–2016

442

trussamfunn – utanlandsfinansiering

Ja

2015–2016

408

vedlikehald av kulturhistorisk viktige kyrkjer

Ja

2015–2016

407

vedlikehald av kulturhistorisk viktige kyrkjer

Ja

2015–2016

237

nytt finansieringssystem for trus- og livssynssamfunn

Ja

2014–2016

16

nytt felles anbod for faste barnevernsplassar

Nei

Kjøp av institusjonsplassar i barnevernet

Vedtak nr. 301, 17. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen se på bruken av enkeltkjøp av institusjonsplass i barnevernet, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2019 med forslag til tiltak for å redusere denne praksisen.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om menneske framfor marknader i barnevernet, jf. Dok. 8: 12 S (2018–2019) og Innst. 87 S (2018–2019).

I 2018 auka talet på tilvisingar frå kommunane om institusjonsplassar. Auken gjaldt særleg for barn med samansette utfordringar og omfattande omsorgs- og behandlingsbehov. Dette utfordra kapasiteten ved fleire statlege institusjonar i periodar, samstundes som Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) måtte kjøpe private plassar utover inngåtte rammeavtalar.

Bufdir og Bufetat har forsterka arbeidet sitt med å dimensjonere og styre kapasiteten i institusjonstilbodet. Mellom anna vil Bufetat, ved tildeling av institusjonsplass, leggje stor vekt på å utnytte kapasiteten i statlege institusjonar og private institusjonar med rammeavtalar. Bufetat vil òg arbeide vidare med å sikre kvaliteten i innskrivinga av barn og unge frå kommunane. Dette er viktig for at Bufetat skal kunne planleggje institusjonstilbodet godt. Tilbodet som Bufetat gir, skal alltid vere fagleg forsvarleg, gi riktig hjelp til det einskilde barnet og ta omsyn til at dei samla ressursane på området skal utnyttast på best mogleg måte.

Erfaringar frå dei sakene der det har vore naudsynt at barn har fått eit tilbod utanfor den planlagde institusjonskapasiteten, vil bli brukte til å vurdere korleis dei statlege institusjonane og rammeavtalane med private leverandørar kan forbetrast, slik at dei betre kan dekkje behova til dei barna kommunane tilviser til institusjon. Det er ei vedvarande utfordring å finne gode tiltak til barn med store og komplekse omsorgs- og behandlingsbehov. Som eit ledd i arbeidet med å finne fram til gode løysingar for desse barna kartlegg Bufdir no organiseringa og innretninga i andre land.

Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

Kulturhistorisk viktige kyrkjer

Vedtak nr. 1, 4. oktober 2018

«Stortinget ber regjeringen innlede dialog med Den norske kirke, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, KS, relevante frivillige kulturminneorganisasjoner og andre interessenter om hvordan en forsterket strategi for vedlikehold av kulturhistorisk viktige kirker kan utformes.»

Vedtaket blei gjort i samband med trontaledebatten for sesjonen 2018–2019. Departementet følgjer opp oppmodingsvedtaket i Prop. 130 L (2018–2019) om trussamfunnslova og Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond. BFD reknar vedtaket som følgt opp gjennom Prop. 130 L (2018–2019) og Meld. St. 29 (2018–2019), jf. nærare omtale under vedtak nr. 407 av 18. desember 2015. Den nærare utforminga av strategien for sikring av kulturhistorisk viktige kyrkjebygg, jf. Meld. St. 29 (2018–2019), vil skje i dialog med antikvariske styresmakter, kyrkjelege instansar med fleire.

God marknadsføringsskikk overfor barn

Vedtak nr. 853, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven § 21, som regulerer god markedsføringsskikk overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt, og motvirke kroppspress mot unge spesielt.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om kroppspress og reklameindustrien, jf. Dok. 8:187 S (2017–2018) og Innst. 344 S (2017–2018).

Departementet greier ut moglege endringar i marknadsføringslova som kan bidra til å motverke kroppspress. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.

God marknadsføringsskikk og usunt skjønnhetsideal

Vedtak nr. 852, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven i bestemmelsen om god markedsføringsskikk, markedsføringsloven § 2, som presiserer at annonsør skal sørge for at reklamen ikke viser et urealistisk eller usunt skjønnhetsideal, blant annet ved merking av reklame som gjennom retusjering endrer kroppsfasongen til mennesker i reklamen.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om kroppspress og reklameindustrien, jf. Dok. 8: 187 S (2017–2018) og Innst. 344 S (2017–2018).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i samband med handsaminga av Meld. St. 12 (2018–2019) rekna vedtaket som følgt opp, jf. Innst. 291 S (2018–2019). Stortinget fatta vedtak i samsvar med tilrådinga til kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) den 3. juni 2019.

Tilsyn usunn reklame

Vedtak nr. 850, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame som retter seg mot barn og unge, særlig reklame som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om kroppspress og reklameindustrien, jf. Dok. 8: 187 S (2017–2018) og Innst. 344 S (2017–2018).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i samband med handsaminga av Meld. St. 12 (2018–2019) rekna vedtaket som følgt opp, jf. Innst. 291 S (2018-2019). Stortinget fatta vedtak i samsvar med tilrådinga til kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) den 3. juni 2019.

Reisegaranti transportdel pakkereise

Vedtak nr. 848, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å videreføre reisegaranti for transportdelen av en pakkereise i den nye pakkereiseloven.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 54 L (2017–2018) Lov om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven) (gjennomføring av direktiv 2015/2302/EU om pakkereiserog sammensatte reisearrangementer), jf. Innst. 354 S (2017–2018).

Eit framlegg om å endre pakkereiselova har vore på høyring. Høyringsinstansane er delte i synet på om reisegaranti for transport som blir seld av pakkereisearrangørar, bør innførast att. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på eigna vis om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.

Angrerett pakkereiser

Vedtak nr. 847, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre i den nye pakkereiseloven en angrerett på pakkereiser som er kjøpt utenom faste forretningslokaler.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 54 L (2017–2018) Lov om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven) (gjennomføring av direktiv 2015/2302/EU om pakkereiser og sammensatte reisearrangementer), jf. Innst. 354 S (2017–2018).

Framlegg om endring av pakkereiselova har vore på høyring. Høyringsinstansane var delte i synet på om ein bør innføre angrerett på pakkereiser som er kjøpte utanom faste utsalsstader. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på eigna vis om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.

Trussamfunn – finansiering frå statar som ikkje har religionsfridom

Vedtak nr. 793, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres restriksjoner mot at trossamfunn finansieres fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dok. 8:118 S (2017–2018) om eit representantforslag om tiltak mot sosial kontroll og æresvald, jf. Innst. 260 S (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er følgd opp i Prop. 130 L (2018–2019) om trussamfunnslova, som tilrår at trus- og livssynssamfunn skal rapportere om bidrag frå utlandet, jf. nærare omtale under vedtak nr. 442 av 12. januar 2016. BFD reknar vedtaket som følgt opp gjennom dette arbeidet.

Trussamfunn – om koranskular

Vedtak nr. 791, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om å: 1. gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dok. 8:118 S (2017–2018) om eit representantforslag om tiltak mot sosial kontroll og æresvald, jf. Innst. 260 S (2017–2018).

Departementet legg til grunn at vedtaket gjeld vilkår for å ta imot tilskot som trussamfunn. Oppmodingsvedtaket blir følgt opp i Prop. 130 L (2018–2019) om trussamfunnslova, der trus- og livssynsfridommen til barn er særleg framheva og det òg vert gitt høve til å halde tilbake tilskot til samfunn der rettane til barn vert krenkte. Lovframlegget gir òg grunnlag for å be om rapportering om særskilde omstende og føre tettare tilsyn med registrerte trus- og livssynssamfunn. Samfunna vil ikkje kunne halde læredokument, liturgiske tekstar, interne praksisar, rutinar og regelverk m.m. skjulte for forvaltinga når innhaldet kan vere viktig for vurderinga av om samfunnet oppfyller registrerings- og tilskotsvilkåra. BFD reknar vedtaket som følgt opp gjennom dette arbeidet.

Avtalar med ideelle tilbydarar av institusjonsplassar

Vedtak nr. 762, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8: 161 S (2017–2018) Representantforslag om et offentlig og ideelt drevet barnevern, jf. Innst. 303 S (2017–2018).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i samband med handsaminga av Meld. St. 12 (2018–2019) rekna vedtaket som følgt opp, jf. Innst. 291 S (2018–2019). Stortinget fatta vedtak i samsvar med tilrådinga til kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) den 3. juni 2019.

Betalingsansvaret for utgifter til tolk og sakkunnige som er oppnemnde av fylkesnemnda

Vedtak nr. 526, 6. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen se nærmere på innretningen av kommunenes betalingsansvar, og vurdere om det fortsatt skal være kommunenes ansvar å dekke utgifter til tolk og sakkyndige som oppnevnes av fylkesnemndene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre), jf. Innst. 151 L (2017–2018).

I høyringsnotatet Forslag til ny barnevernslov, som blei sendt på høyring 4. april 2019, føreslår departementet å flytte betalingsansvaret for sakkunnige og tolk frå kommunen til staten ved fylkesnemnda. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

Søndagshandel

Vedtak nr. 439, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen om ikke å liberalisere reglene for søndagshandel. Dette for at ikke flere må arbeide på helligdager.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Erklæring frå regjeringa Solberg halden i stortingsmøte 30. januar 2018. NOU 2017: 17 På ein søndag? blei send på alminneleg høyring 25. januar 2018 med høyringsfrist 25. april 2018. Regjeringa tek ikkje sikte på å liberalisere reglane for søndagshandel. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår for barnevernsaktørar

Vedtak nr. 181, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd for drift av barnevernstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:19 S (2017–2018) Representantforslag om å sikre et trygt og stabilt barnevern uten profitt, jf. Innst. 43 S (2017–2018).

Fafo har gjennomført ei utgreiing av lønns-, arbeids- og pensjonsvilkåra i offentlege og private barnevernsverksemder og av eventuelle tiltak for å gjere vilkåra likare. Departementet vil sjå tiltaka i rapporten i samanheng med andre prosessar som er i gang i sektoren, til dømes barnevernsreforma og gjennomgangen av rammevilkåra for ideelle og kommersielle aktørar i barnevernet. Departementet vil på eigna vis komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket.

Verknader av forenklinga i foreldrepengeperioden

Vedtak nr. 169, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i løpet av en toårsperiode fra ikrafttredelse, orientere Stortinget om negative virkninger av forenklingen i foreldrepengeordningen.»

Vedtaket blei gjort i samband med Prop. 168 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen), jf. Innst. 58 L (2017–2018).

Nokre av lovendringane vart sette i kraft 1. januar 2018, men dei fleste endringane tok fyrst til å gjelde 1. januar 2019. Departementet vil orientere Stortinget om oppfølginga av vedtaket på eigna vis.

Oppfølging av adopterte og familiane deira

Vedtak nr. 790, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for oppfølging av adopterte og familiene i tråd med Haagkonvensjonen artikkel 9, der en modell som den danske kan vurderes som ett alternativ, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017).

Departementet vil sjå oppmodingsvedtaket i samanheng med vedtak nr. 744 av 31. mai 2016. Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å kartleggje behovet for oppfølging av adopterte og adoptivfamiliar. Kartlegginga er forventa å vere ferdig i 2020, og det kan då vurderast korleis vedtaket kan følgjast opp. Inntil det ligg føre meir kunnskap, føreslår departementet at Bufdir får tildelt midlar til å utarbeide målretta digital informasjon om adopsjon og vanlege utfordringar som adopterte og adoptivfamiliar kan møte i eit livsløpsperspektiv. Departementet føreslår òg ei koordinatorstilling i ein av adopsjonsorganisasjonane. Koordinatoren skal rettleie adoptivfamiliar og adopterte mellom anna der adopterte søkjer hjelp til å finne sin opphavelege familie. Sjå nærare omtale under programkategori 11.10. Departementet vil orientere Stortinget om oppfølginga av oppmodingsvedtaket på eigna vis.

Sakshandsamingstida ved utanlandsadopsjon

Vedtak nr. 789, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingen når det gjelder utenlandsadopsjon, ikke overskrider 30 dager.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017). Ny adopsjonslov tok til å gjelde 1. juli 2018.

Ut frå sakshandsaminga og omtalen i Innst. 359 L (2016–2017) har departementet forstått vedtaket slik at det gjeld tida frå Bufdir tek imot ei sak som skal handsamast i det faglege utvalet for adopsjonssaker, til det er avgjort om adopsjonsprosessen kan halde fram. 48 saker vart handsama av fagleg rådgivande utval i 2018. Av desse vart 27 saker handsama innanfor fristen på 30 dagar. I 21 av sakene vart fristen på 30 dagar overskriden, med ei gjennomsnittleg handsamingstid på om lag 46 dagar. Departementet vil arbeide vidare med tiltak for å få ned handsamingstida. Departementet vil halde Stortinget orientert om den vidare utviklinga i sakshandsaminga på eigna vis.

Ordninga med nasjonal gjeldsinformasjon

Vedtak nr. 786, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest to år etter at valgte system er opprettet.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 87 L (2016–2017) Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven), jf. Innst. 356 L (2016–2017).

Forbruksforskingsinstituttet SIFO har fått i oppdrag å gjennomføre evalueringa. Evalueringa består av to forskingsprosjekt, eitt før ordninga med gjeldsinformasjon kom i gang sommaren 2019, og eitt etter. Det fyrste er ferdig. Det andre vil SIFO byrje når gjeldsinformasjonsordninga har verka i minst to år, det vil seie tidlegast sommaren 2021. Etter at effekten av gjeldsinformasjonsordninga på kredittmarknaden er evaluert, vil departementet orientere Stortinget på eigna vis.

Årleg rapportering om barnevernet til kommunestyret

Vedtak 779, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), jf. Innst. 354 L (2016–2017).

I høyringsnotatet Forslag til ny barnevernslov, som blei sendt på høyring 4. april 2019, føreslår departementet at barnevernstenesta minst ein gang i året skal rapportere til kommunestyret om tilstanden i barnevernstenesta og korleis kommunen oppfyller sine plikter i eller i medhald av lova. Departementet tek sikte på å komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket i samband med ein proposisjon om ny barnevernslov.

At alle ATV-kontor får eit familiemandat

Vedtak nr. 618, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ATV-kontor får et familiemandat i løpet av planperioden.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Driftstilskotet til Alternativ til Vold (ATV) blei auka med 10 mill. kroner både i 2017 og i 2018. Midlane skal mellom anna gå til utvida mandat ved fleire ATV-kontor, slik at fleire kontor òg kan gi tilbod til både vaksne valdsutsette og barn som er utsette for vald.

ATV har i 2019 blitt ytterlegare styrkt med 6 mill. kroner. Midlane skal gå til å utvide mandat ved eksisterande kontor og til etablering av eit tilbod i Finnmark. Regjeringa føreslår 6 mill. kroner i 2020 for å sikre heilårsdrift av kontor i Finnmark og for å styrkje eksisterande tilbod. Med styrkinga av ATV dei seinare åra har alle kontora no føresetnader for å kunne forvalte eit familiemandat. BFD reknar vedtaket som følgt opp.

Ordning for å sertifisere alle offentleg tilsette som er i kontakt med barn

Vedtak nr. 607, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede en sertifiseringsordning som alle offentlig ansatte som er i kontakt med barn, må gjennomføre. Ordningen skal sikre at alle har kompetanse om vold og overgrep, den bør være enkel og praktisk å gjennomføre, og det bør stilles krav om fornyelse f.eks. hvert andre år.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017).

Vedtaket vil bli sett i samanheng med arbeidet med å lage ein nasjonal kompetansestrategi om vald og overgrep. Departementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i oppdrag å setje i gang arbeidet med å greie ut ei sertifiseringsordning for offentleg tilsette som er i kontakt med barn. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket.

Politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn

Vedtak nr. 606, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å kreve politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, men som ikke faller inn under særlovgivningen.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017).

Ei interdepartemental arbeidsgruppe har gitt si faglege vurdering av behovet for regelendringar når det gjeld kravet om politiattest på tvers av sektorar. Arbeidsgruppa legg til grunn at det er større risiko for at eit overgrep kan skje dersom ein person er åleine med den mindreårige og/eller det kan oppstå eit tillitsforhold mellom dei. På område der det offentlege har eit overordna ansvar for ei teneste eller tilbyr ei teneste overfor mindreårige, meiner arbeidsgruppa at det offentlege har eit særskilt ansvar for å førebyggje overgrep, og at det er grunn til å innføre vandelskontroll. Arbeidsgruppa føreslår å innføre nye heimlar til å krevje barneomsorgsattest for mellom anna tilsette ved familievernkontor og offentleg oppnemnde sakkunnige i saker etter barnevernlova og i saker for domstolen etter barnelova. Regjeringa har ikkje teke stilling til forslaga. Rapporten frå arbeidsgruppa blei send på offentleg høyring 15. juli 2019 med høyringsfrist 31. oktober 2019. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis etter høyringa.

Lovfesting av at barnevern og politi skal samarbeide betre

Vedtak nr. 597, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan lovfestes at barnevern og politi skal samarbeide bedre, og hvilket ansvar og hvilke rutiner barnevernet skal følge ved mistanke om vold og overgrep.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Bufdir har fått i oppdrag å utarbeide retningslinjer om ansvaret barnevernet har for barn som gjer kriminelle handlingar. Retningslinjene har vore på høyring. Direktoratet tek sikte på å ferdigstille retningslinjene i 2019.

Saman med Politidirektoratet har Bufdir utarbeidd Nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barneverntjenesten ved mistanke om vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner. Retningslinjene vil bli eit viktig verktøy for godt samarbeid mellom politi og barnevern i saker der barn opplever vald og overgrep i nære relasjonar.

Høyringsnotatet om ny barnevernslov, som blei sendt på høyring 4. april 2019, omtaler den lovbundne plikta barnevernet har til å samarbeide med andre tenester og organ. Departementet føreslår å føre vidare plikta barnevernet har til å samarbeide, ei plikt som òg gjeld samarbeid mellom barnevernet og politiet.

Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

Evaluering av felles foreldreansvar

Vedtak nr. 491, 7. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere felles foreldreansvar fra fødsel, etter at loven har virket tre år.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).

Sjå nærare omtale under vedtak nr. 488 av 7. mars 2017. Evalueringa skal skje etter at lovendringa har verka i tre år, og vil derfor ikkje kunne gjennomførast før i 2023.

Omfanget av saker der far er ukjend

Vedtak nr. 490, 7. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det finnes statistikk over omfanget av fødsler der far oppgis som ukjent, og utviklingen av dette etter lovendringen.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).

Vedtaket har samband med lovendringa om felles foreldreansvar for alle, òg for foreldre som ikkje bur saman når eit barn blir fødd. Lovendringa skal ta til å gjelde 1. januar 2020. Arbeids- og velferdsdirektoratet fører no statistikk som vil gjere det mogleg å følgje utviklinga av talet på fødslar der det ikkje blir opplyst kven som er far. Ein kan med dette samanlikne situasjonen før og etter lovendringa. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

Rutinar som sikrar informasjon om foreldreansvar

Vedtak nr. 488, 7. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen etablere rutiner som sikrer at vordende foreldre som ikke bor sammen når de får barn, får god informasjon om hvilke rettigheter og plikter de har som foreldre, inkludert informasjon om mulighetene for å melde fra dersom man ikke ønsker felles foreldreansvar.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).

Vedtaket har samband med lovendringa om felles foreldreansvar for alle, òg for foreldre som ikkje bur saman når eit barn blir fødd. Iverksetjinga av denne lovendringa heng saman med framdrifta i prosjektet for modernisering av Folkeregisteret. Lovendringa skal ta til å gjelde 1. januar 2020. I samband med iverksetjinga vil Barne- og familiedepartementet samarbeide med relevante departement og etatar om å informere om høvet til å melde frå om at ein ikkje ønskjer felles foreldreansvar, sjå omtale under programkategori 11.10. BFD reknar vedtaket som følgt opp gjennom dette arbeidet.

Trussamfunn – tilbaketrekking av statleg støtte

Vedtak nr. 929, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å trekke tilbake økonomisk støtte til trossamfunn som: 1. oppfordrer til lovbrudd, 2. tar imot utenlandsk finansiering fra stater som bryter fundamentale menneskerettigheter 3. andre alvorlige forhold som kan medføre tilbaketrekking av statlig støtte. Regjeringen bes utrede retningslinjer for når slik støtte kan trekkes tilbake.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 30 (2015–2016), jf. Innst. 399 S (2015–2016). Departementet følgjer opp oppmodingsvedtaket i Prop. 130 L (2018–2019) om trussamfunnslova, der det vert føreslått at trus- og livssynsamfunn kan bli nekta tilskot eller få tilskotet avkorta om samfunnet eller personar som opptrer på vegner av samfunnet, øver vald, set fram truslar, krenkjer rettane til barn, bryt lovbestemte diskrimineringsforbod eller på andre måtar krenkjer rettane og fridommen til andre alvorleg.

Trus- og livssynssamfunn skal òg rapportere om bidrag frå utlandet, jf. nærare omtale under vedtak nr. 442 av 12. januar 2016. På grunnlag av informasjon som blir henta inn gjennom rekneskapar og rapportar, vil departementet vurdere ytterlegare reguleringar.

BFD reknar vedtaket som følgt opp gjennom dette arbeidet.

Lov om openheit om produksjonsstader og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukarar og organisasjonar

Vedtak nr. 890, 13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:58 S (2015–2016) om eit representantforslag om lov om etikkinformasjon, jf. Innst. 384 S (2015–2016).

Det dåverande BLD sette i juni 2018 ned eit ekspertutval (Etikkinformasjonsutvalet) med brei representasjon som skal greie ut om det er føremålstenleg å påleggje næringsdrivande ei informasjonsplikt knytt til arbeid med samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Etikkinformasjonsutvalet har i ein førebels statusrapport konkludert med at det er føremålstenleg å innføre ei informasjonsplikt, og arbeider derfor vidare med å greie ut korleis informasjonsplikta bør lovregulerast. Utvalet skal levere utgreiinga si til departementet i løpet av 2019. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket når utgreiinga er ferdig.

Innsynsrett i barnevernssaker

Vedtak nr. 811, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med gjennomgangen av barnevernloven vurdere begrensninger i, eller utsettelse av, pårørendes innsynsrett i journal og partenes innsynsrett i dokumenter i barnevernssaker når det er til barnets beste.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:52 S (2015–2016) om eit representantforslag om tiltak for å hindre at teieplikt og regelverk står i vegen for eit godt tilbod til valds- og overgrepsutsette barn, jf. Innst. 337 S (2015–2016).

Når det gjeld retten pårørande har til innsyn i journal, er oppmodingsvedtaket følgt opp, sjå omtale i Prop.1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), Meld. St. 12 (2018–2019) og Innst. 291 S (2018–2019).

I høyringsnotatet Forslag til ny barnevernslov, som blei sendt på høyring 4. april 2019, føreslår departementet ei forskrift som gjer det mogleg å avgrense retten pårørande har til innsyn i barnevernssaker. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

Pålagde barnevernstiltak under svangerskap

Vedtak nr. 745, 31. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om også pålagte tiltak kan settes inn uten samtykke under svangerskap for å sørge for tidlig hjelp og forebygge omsorgssvikt for nyfødte.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).

Bufdir har gitt Høgskolen i Innlandet i oppdrag å lage ei utgreiing som skal identifisere risikogrupper og vurdere kva slags tiltak barnevernet skal kunne setje i verk overfor gravide. Utgreiinga skal leverast sommaren 2020. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket når utgreiinga er ferdig.

Best mogleg oppfølging for å sikre ein god oppvekst for adopterte barn

Vedtak nr. 744, 31. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen se på tiltak som kan gjøres for hvordan adopterte barn kan få best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 (2015–2016).

Departementet vil sjå vedtaket i samanheng med oppmodingsvedtak 790 av 7. juni 2017.

Bufdir har sett ut eit oppdrag til Folkehelseinstituttet, som skal vurdere behov for oppfølging av adoptivfamiliar og adopterte. Prosjektet skal etter planen vere ferdig i juni 2020. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.

Barn som har utført eller vore utsette for overgrep, og barn med traume

Vedtak nr. 741, 31. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn som har begått overgrep, barn med traumer eller barn som har vært utsatt for overgrep, følges opp.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg Fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).

Opptrappingsplanen mot vald og overgrep inneheld fleire tiltak som skal styrkje helsetenestetilbodet til barn og unge som er utsette for vald eller overgrep. Mellom anna skal ein greie ut forløp for valdsutsette og for valdsutøvarar. I tillegg har dei regionale helseføretaka etablert eit nasjonalt klinisk nettverk for behandling av barn og unge med problematisk eller skadeleg seksuell åtferd. Dei regionale helseføretaka har fått i oppdrag å styrkje kompetansen og etablere behandlingstilbod i alle helseregionar for barn og unge med problematisk eller skadeleg seksuell åtferd. Det blei løyvd 5 mill. kroner til dette arbeidet i 2017, og midlane er vidareførte. Dei regionale helseføretaka har fått i oppdrag å styrkje den sosialpediatriske kompetansen og sørgje for at alle barn som vert avhøyrde i Statens barnehus, får tilbod om ei medisinsk undersøking.

Driftstilskotet til Alternativ til Vold (ATV) blei auka med 10 mill. kroner både i 2017 og i 2018. Auken skal mellom anna gå til å gi behandlingstilbod til barn som er utsette for vald i familien. I 2019 blei driftstilskotet til ATV auka med 6 mill. kroner. Midlane skal gå til familiemandat ved eksisterande kontor og til etablering av tilbod i Finnmark. Regjeringa føreslår 6 mill. kroner i 2020 for å sikre heilårsdrift av kontor i Finnmark og for å styrkje eksisterande tilbod. I tillegg fører regjeringa vidare det øyremerkte driftstilskotet til Stine Sofie Senteret, som er eit nasjonalt senter for valdsutsette barn og deira trygge omsorgspersonar og søsken. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på vanleg måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjonar og andre dokument.

Bruk av tvang i barnevernet

Vedtak nr. 740, 31. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av tvang når det gjelder barn innenfor barnevernet og fosterhjemsomsorgen.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er i gang med å setje ut eit forskingsoppdrag for å gå gjennom og stille saman kunnskap og innhente ny kunnskap om grensesetjing og tvang i barnevernet. Som ein del av oppdraget vil det vere viktig å få fram stemma til barn. Departementet vil komme tilbake til Stortinget når Bufdir har levert tilrådingar på området.

Utdanning av religiøse leiarar

Vedtak nr. 443, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:37 S (2015–2016) om eit representantforslag om eit felles løft for god integrering. Kulturdepartementet utferda i 2016 ei innleiande utgreiing, som i 2016 vart send til Kunnskapsdepartementet som rette instans. Det vart i tillegg peikt på eit behov for å vurdere andre kurstilbod retta mot religiøse leiarar. Kulturdepartementet har òg gitt tilskot til Samarbeidsrådet for trus- og livssynsamfunn, som har arbeidd fram eit kurstilbod for trus- og livssynsamfunn og leiarane deira. BFD viser elles til Prop. 130 L (2018–2019) om trussamfunnslova, med ein meldingsdel om trus- og livssynspolitikken, der denne tematikken er omtalt.

BFD reknar vedtaket som følgt opp gjennom dette arbeidet.

Trussamfunn – utanlandsfinansiering

Vedtak nr. 442, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gjør at kun stater som praktiserer religionsfrihet tillates å bistå med finansiering av trossamfunn i Norge. Regjeringen anmodes videre om å arbeide for å tette alle smutthull i regelverket, herunder bruk av stiftelser.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:37 S (2015–2016) om eit representantforslag om eit felles løft for god integrering. Vi viser òg til utgreiinga i Prop. 1 S (2016–2017) for Kulturdepartementet. Oppmodingsvedtaket er vidare følgt opp i Prop. 130 L (2018–2019) om trussamfunnslova, der det blir føreslått at trus- og livssynssamfunn skal rapportere om bidrag frå utlandet. Trus- og livssynsamfunn som får tilskot, vil ha plikt til kvart år å sende inn rekneskap som er revidert av ein statsautorisert eller registrert revisor. Rekneskapen skal opplyse særskilt om eventuelle bidrag frå utlandet. Føremålet med den særlege opplysningsplikta er å sikre openheit om utanlandske donasjonar til trus- og livssynssamfunn. Fylkesmannen vil kunne sjå nærare på opplysningane samfunnet har gitt, for å kontrollere om dei er fullstendige og rette. Basert på informasjonen som blir henta inn gjennom rekneskapane og rapportane frå trus- og livssynsamfunna, vil departementet vurdere ytterlegare reguleringar.

BFD reknar vedtaket som følgt opp gjennom dette arbeidet.

Vedlikehald av kulturhistorisk viktige kyrkjer

Vedtak nr. 408, 18. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i strategiarbeidet vurdere om det bør opprettes bevaringsprogrammer etter inspirasjon fra Riksantikvarens ’stavkirkeprogram’, innenfor rammen av dagens sektoransvar.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:110 S (2014–2015) om eit representantforslag om sterkare statleg satsing på vedlikehald av verneverdige kyrkjer, jf. Innst. 72 S (2015–2016). Departementet følgjer opp oppmodingsvedtaket i Prop. 130 L (2018–2019) om trussamfunnslova og Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond og viser til nærare omtale under vedtak nr. 407 av 18. desember 2015. BFD reknar vedtaket som følgt opp gjennom Prop. 130 L (2018–2019) og Meld. St. 29 (2018–2019).

Vedlikehald av kulturhistorisk viktige kyrkjebygg

Vedtak nr. 407, 18. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen, i henhold til sektorprinsippet, utarbeide en forsterket strategi for hvordan steinkirker fra middelalderen, fredede etter-reformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:110 S (2014–2015) om eit representantforslag om sterkare statleg satsing på vedlikehald av verneverdige kyrkjer, jf. Innst. 72 S (2015–2016).

Departementet følgjer opp oppmodingsvedtaket i Prop. 130 L (2018–2019) om trussamfunnslova og Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond. Ein forsterka strategi for istandsetjing av kulturhistorisk viktige kyrkjebygg må mellom anna sjåast i samanheng med finansieringsoppgåvene kommunane har når det gjeld Den norske kyrkja, inkludert ansvaret deira for drift og vedlikehald av kyrkjebygga. Som det går fram av Prop. 130 L (2018–2019), føreslår BFD at dei offentlege finansieringsoppgåvene overfor Den norske kyrkja framleis skal vere delte mellom staten og kommunane som i dag.

I Meld. St. 29 (2018–2019) Opplysningsvesenets fond går BFD inn for at Den norske kyrkja skal få eigedomsretten til dei av fondet sine eigedommar som på grunn av den geografiske plasseringa, historia eller bruken representerer ein særskild verdi for Den norske kyrkja. Andre eigendelar, som vil utgjere størstedelen av verdiane i fondet, vil staten vere eigar av. Vilkåret er at staten aukar sin innsats for istandsetjing og sikring av dei innpå 1 000 kyrkjebygga i landet som er freda eller utpeikte som kulturhistorisk viktige. Denne innsatsen skal over tid svare til dei verdiane i fondet som staten blir eigar av. Fordi fondet er eigar av milliardverdiar, legg meldinga opp til ein stor statleg innsats for bevaring av dei kulturhistorisk viktige kyrkjebygga. Strategien for sikring av kyrkjebygga vil bli nærare utforma etter drøftingar med antikvariske styresmakter, kyrkjelege instansar med fleire.

BFD reknar vedtaket som følgt opp gjennom Prop. 130 L (2018–2019) og Meld. St. 29 (2018–2019).

Nytt finansieringssystem for trus- og livssynssamfunn

Vedtak nr. 237, 11. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn, sett i lys av endringer i Den norske kirke og prinsippet om likebehandling.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 L (2015–2016), jf. Innst. 111 L (2015–2016). Departementet følgjer opp oppmodingsvedtaket i Prop. 130 L (2018–2019) Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven). I proposisjonen vert det òg lagt fram forslag om å forenkle tilskotsordningane til ei statleg tilskotsordning for trus- og livssynssamfunna utanom Den norske kyrkja. Forslaget vil gi betydelege forenklingar og administrative innsparingar, ikkje minst ved at det ikkje lenger skal gjerast enkeltvedtak om tilskot i kvar kommune. BFD reknar vedtaket som følgt opp gjennom Prop. 130 L (2018–2019).

Nytt felles anbod for faste barnevernsplassar

Vedtak nr. 16, 13. november 2014

«Stortinget ber regjeringen, når nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser blir utlyst, å legge til grunn at kontraktene gjøres langsiktige/løpende, med jevnlig kontraktsoppfølging og gjensidig oppsigelsesmulighet som ivaretar barnas behov for langsiktighet.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:85 (2013–2014) om eit representantforslag om ideelle organisasjonar og skjerma anbod, jf. Innst. 31 S (2014–2015).

Vedtaket gjeld ved ny felles konkurranse om kjøp av faste plassar i institusjon. Dagens kontraktar er forlengde til 2021. Ein felles konkurranse vil derfor tidlegast kunngjerast i 2020. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket på eigna vis.

Til forsida av dokumentet