Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 120 S (2018–2019)

Endringer i statsbudsjettet 2019 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2019)

Til innholdsfortegnelse

4 Utvikling i foredlings- og omsetningsledd

4.1 Innledning

Jordbruks- og handelspolitiske forhold, markedsordninger og prisutvikling på råvarer har stor betydning både for næringsmiddelindustri og omsetning. Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, må som følge av dette ha alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv.

Produksjonsverdien i næringsmiddelindustrien, utenom fisk, har ligget nominelt stabilt i overkant av 150 mrd. kroner i 2016, -17 og -18, ifølge SSB. Næringsmiddelindustrien, ekskl. fisk, bidro med 31,4 mrd. kroner i verdiskaping i 2018. Målt i faste priser falt bruttoproduktet med 0,6 pst. fra 2017 til 2018. Denne delen av industrien sysselsatte 42 400 personer i 2018. Antall sysselsatte har vært stabil de siste 10 årene, men antall årsverk er redusert fra 41 000 til 38 400. Bedriftene er små eller mellomstore og 95 pst. har under 100 ansatte.

Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Importen av næringsmidler øker. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har derfor fått redusert sin hjemmemarkedsandel de siste årene.

4.2 Utviklingen i internasjonale matvaremarkeder

Etter en generell nedgang gjennom store deler av 2010-tallet, har FAOs prisindeks for matvarer vært mer stabil de siste årene. 2018 var slik sett intet unntak, med svakt synkende, men i stort stabile matvarepriser. For de ulike råvareprisene viser indeksen for kjøtt svakt synkende priser gjennom fjoråret. Prisen på korn følger en motsatt utvikling med svakt stigende priser. Kornprisen internasjonalt er likevel lav, om man sammenligner med snittet for de siste ti årene. Råvareprisen innenfor meierisektoren utmerker seg ved mer fluktuerende priser. Etter lave internasjonale priser i 2015/2016 har prisindeksen for meierivarer siden starten av 2017 variert rundt et høyere nivå. Etter nedgang fra mai 2018 og ut året har prisen økt med 13 prosent siden nyttår. Meieriprisen ved inngangen til mars 2019 var dermed tilbake på nivå med samme tid i fjor, jf. figur 4.1.

Figur 4.1 FAOs prisindeks for matvarer. Gjennomsnitt 2002–2004=100

Figur 4.1 FAOs prisindeks for matvarer. Gjennomsnitt 2002–2004=100

For den norske RÅK-industrien er prisutviklingen i EU-markedet mer relevant enn verdensmarkedsprisene. Prisutviklingen for meierivarer er spesielt viktig. Etter en periode med svært lave priser på rå melk i EU i 2016, økte prisene gjennom hele 2017. I 2018 har prisene i EU vært stabile med en gjennomsnittspris på rå melk på 3,28 kroner per kg, marginalt opp fra snittet for 2017. Ved årsskiftet 2018/2019 var EU-prisen 3,49 kroner per kg rå melk, noe som ga en differanse til norsk målpris på 1,96 kroner per kg. Dette er en lavere differanse sammenlignet med de senere årene, men noe skyldes svakere krone. Reduserte råvareprisforskjeller mellom Norge og EU gir mindre behov for prisnedskriving til norsk industri. Kronekursen påvirker også norsk industris konkurransekraft. En sterkere krone vil, isolert sett, svekke konkurransekraften til norsk matsektor på hjemmemarkedet. Samtidig bidrar en sterk krone til at viktige innsatsvarer i jordbruket, og matvarer som importeres, blir billigere. I sin prognose for 2019 legger SSB til grunn uendret valutakurs framover.

Så langt i 2019 har nedgang i internasjonale priser på soyamel, kombinert med en lavere non-GMO premie, gjort at det i mai 2019 vil bli ilagt toll ved import, eller prisutjevningsbeløp ved bruk, av norskprosessert soyamel. De siste årene har dette kun skjedd ved noen få tilfeller. Landbruksdirektoratet forvalter importregimet for soyamel etter en referansepris som fastsettes i jordbruksavtalen. Når internasjonal pris ligger over denne, vil svingninger i internasjonale priser på soyamel påvirke råvarekostnadene til kraftfôr direkte.

4.3 Prisutviklingen på matvarer

På grunn av importvernet for sentrale produkter fra det norske jordbruket, påvirkes forbrukerprisene for mat i Norge mindre av internasjonale prissvingninger enn i mange andre land. Fra januar 2010 til nå har matvareprisene økt om lag like mye i Norge, Sverige og Danmark, målt i nasjonal valuta, jf. figur 4.2. De siste tolv månedene (fra mars til mars) har forbrukerprisene i Norge økt med 2,9 pst. I Sverige økte de med 3,2 pst., mens de økte med 1,7 pst. i Danmark. Samtidig viser konsumprisindeksene fra de respektive land at prisene varierer klart mer gjennom året i Norge. Dagligvarekjedenes priskampanjer på enkelte varegrupper bidrar til variasjonen. Isolert sett har målprisøkningene i jordbruksoppgjørene de siste 3 årene gitt grunnlag for en økning på hhv. 0,1–0,15 prosentpoeng.

Prisutviklingen på matvarer i de nordiske landene har de siste årene vært om lag lik, etter en periode med høyere priser i Danmark i årene 2011 til 2014.

Figur 4.2 Prisutvikling på grupper av matvarer i Norge. Indekser, jan 2010=100

Figur 4.2 Prisutvikling på grupper av matvarer i Norge. Indekser, jan 2010=100

Kilde: SSB

Figur 4.2 viser utviklingen i forbrukerprisene fra januar 2010. Prisveksten har vært størst for fisk, med 39 pst. i perioden, mens kjøttvarene har blitt vel 1 pst. dyrere, ifølge SSB.

Den nyeste forbruksundersøkelsen (2012) viste at 11,8 pst. av husholdningenes konsum gikk til mat- og alkoholfrie drikkevarer. Det er samme konsumandel som i forrige forbruksundersøkelse (2007–2009). I konsumprisindeksen er andelen 12,5 pst. for mat og alkoholfrie drikkevarer, mens matvarer alene har en vekt på 11,2 pst.

Nordmenn bruker en liten andel av inntekten på mat, til tross for at prisnivået er høyt. Det høye prisnivået skyldes blant annet høyt kostnads- og lønnsnivå, kostbar distribusjon, konkurranseforhold og at norske råvarepriser er høyere enn i nabolandene, blant annet som følge av landbrukspolitikken, herunder tollvernet. Ifølge Eurostat/SSB lå prisnivået på matvarer og alkoholfrie drikkevarer 66 pst. over EU28 i 2017. Prisnivået på alle varer og tjenester til konsum i husholdningene var 43 pst. høyere i Norge enn gjennomsnittet i EU28. Blant matvarene er det meierivarer (179), brød (170) og kjøtt (160) som, relativt sett, er dyrest i Norge, mens fisk (113) er billigere. Sammenlignet med Norge var prisnivået på matvarer og alkoholfrie drikkevarer 26 pst. lavere i Sverige og 20 pst. lavere i Danmark.

Absolutte prisforskjeller til omverdenen på råvarer og forbruksvarer har betydning for sektorens konkurransekraft. Etter mange år med vekst i grensehandelen, gikk den litt ned i 2016. I 2017 økte grensehandelen igjen med over 9 pst., og ytterligere 4 pst. i 2018. SSBs grensehandelsundersøkelse anslår at nordmenn totalt handlet dagligvarer og andre varer for 15,7 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i 2018.

4.4 Industri og konkurranseforhold

Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har vært jevnt økende over tid. Produksjonsverdien i næringsmiddelindustrien, utenom fisk, har ligget nominelt stabilt de siste årene. Sammenlignet med annen industri er matindustrien mindre sårbar for konjunktursvingninger, men vi ser nå tegn til redusert vekst i etterspørselen, særlig for kjøtt. Engrossalget av kjøtt gikk ned for svin, sau/lam og storfe i 2018.

Norsk produksjon av svinekjøtt økte med marginale 0,1 pst. i 2018, men det var samtidig en reduksjon i engrossalget på noe over 0,5 pst. Dette ga betydelig mengder svinekjøtt på reguleringslager, og rammene for reguleringseksport ble fullt utnyttet. Kyllingproduksjonen økte i 2018 (0,6 pst.), og var på høsten tilbake på nivå med der den var før etterspørselssvikten i 2015. På grunn av tørken økte slaktingen av storfe med ca. 5 pst. i 2018. Samtidig gikk engrossalget ned med ca. 3 pst. Dette ga en halvering i importen av storfekjøtt etter generelle tollnedsettelser, fra 10 500 tonn i 2017 til 5 300 tonn i 2018. Markedet for sau/lam har de siste par årene vært preget av overskudd, så også i 2018, slik at det nå er et reguleringslager på vel 3 000 tonn. For 2019 prognoserer markedsregulator med underskudd i produksjonen.

Både produksjon og forbruk av egg i Norge er økende. Det var ikke egg på reguleringslager ved inngangen til 2019, men markedsregulator forventer et overskudd på 2 000 tonn i 2019 som følge av nyetableringer.

Norsk produksjon av melk økte med 1,7 pst. i 2018 til 1 540,4 mill. liter, hvorav 1 520,4 mill. liter var kumelk. Leveransene var større enn etterspørselen. Lagrene for skummetmelkpulver og smør har blitt noe redusert i løpet av 2018. Derimot økte reguleringslageret av ost til ca. 9 000 tonn ved utgangen av året. Anvendelsen av melk til merkevareeksport av ost økte også med nesten 9 pst. i 2018. Importen av meieriprodukter økte med 10 pst. i 2018. Økningen skjedde i hovedsak innenfor kategoriene smaksatt søt melk og ost.

Forbruket av norskprodusert ost steg marginalt i 2018, mens nedgangen i forbruket av drikkemelk fortsatte.

Importen av landbruksvarer til Norge øker i verdi, men har de siste årene vært relativt stabil i volum. I 2018 økte derimot importert mengde med 2,8 pst. Dette skyldes i hovedsak økt import av kraftfôrråvarer, grovfôr og korn som følge av tørkesommeren. Veksten i import av råvarer til fiskefôr utgjør historisk sett en stor del av veksten i importert mengde av landbruksvarer. Av mengden importerte fôrråvarer utgjør råvarer til fiskefôr om lag 2/3, mens råvarer til kraftfôr utgjør omlag 1/3. Utviklingen i importverdien av landbruksvarer er vist i figur 4.3.

Figur 4.3 Utviklingen i importverdi av landbruksvarer, fordelt på landbruksvarer til produksjon av fôr og andre landbruksvarer, mrd. kroner

Figur 4.3 Utviklingen i importverdi av landbruksvarer, fordelt på landbruksvarer til produksjon av fôr og andre landbruksvarer, mrd. kroner

Kilde: Landbruksdirektoratet

Samlet ble det i 2018 importert landbruksvarer, inkludert råvarer til fiskefôr, til en verdi av 66,5 mrd. kroner, en økning på 4,5 pst. i verdi sammenlignet med 2017. Verdien på norsk eksport av landbruksvarer var til sammenligning på ca. 11 mrd. kroner.

At importen av landbruksvarer for det meste består av produkter som ikke produseres i Norge, reflekteres ved at 80 pst. importeres tollfritt. De største varegruppene er soyabønner og soyaprodukter til fiskefôr og kraftfôr, andre råvarer til fiskefôr, tropiske frukter, bær, vin, snus og kaffe.

Norge har en betydelig import av grøntprodukter som poteter, grønnsaker, frukt og bær, med en samlet importverdi i 2018 på 8,2 mrd. kroner. Dette er for en stor del grøntprodukter som ikke produseres i Norge, for eksempel tropiske produkter, eller produkter der det ikke er markedsdekning av norsk vare eller tilgang til norsk vare kun i deler av året. Importverdien av kornprodukter og bakverk var 4,8 mrd. kroner i 2018.

Figur 4.4 Import til Norge fordelt på landgruppe, mrd. kroner

Figur 4.4 Import til Norge fordelt på landgruppe, mrd. kroner

Som illustrert i figur 4.4 kommer om lag 64 pst. av importen av landbruksvarer fra EU. Danmark og Sverige er størst, med en samlet eksportverdi til Norge på 11,7 mrd. kroner. Om lag 23 pst. av importen kommer fra GSP-land. Brasil er her dominerende med sin eksport av proteinråvarer til fiskefôr.

Bearbeidingsindustrien/RÅK-industrien

Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK), er spesielt utsatt for økt importkonkurranse. Importen er økende, og i 2018 ble det importert RÅK-varer til mat til en verdi av 12,5 mrd. kroner. Dette er en økning på 4 pst. fra 2017. I samme periode økte eksporten av disse varene med 13 pst., til 2,6 mrd. kroner.

Rundt 90 pst. av importen av RÅK-varer til Norge kommer fra EU, og da særlig fra våre nærmeste naboland. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er derfor et helt sentralt element i konkurransevilkårene for industrien, og for avsetning av norske jordbruksprodukter.

Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige med hensyn til både pris og kvalitet. Rundt 72 pst. av matkornet, 14 pst. av bær- og frukt-produksjonen, 14 pst. av melkeproduksjonen og 10 pst. av eggproduksjonen i Norge inngår i produksjonen av RÅK-varer.

For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Framtidig utvikling i industrien avhenger av både nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien opererer under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til effektivisering og omstilling.

For de råvarene og ferdigvarene som omfattes av RÅK-ordningen, blir råvareprisforskjeller mellom norsk og internasjonal pris kompensert med utbetaling av tilskudd når tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Prisutjevningen skjer i form av prisnedskriving av innenlandske jordbruksråvarer som benyttes til produksjonen av ferdigvarer, og som tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon). Satsene fastsettes normalt én gang per år. Fra utgangen av 2020 faller muligheten for å gi eksportstøtte til bearbeidede landbruksvarer bort.

Utvikling i matvarekjeden

Dagligvaremarkedet har de siste tiårene vært preget av en økende vertikal integrasjon, noe som påvirker konkurranseforholdene for matindustrien. Det er utviklet nye grossist- og distribusjonsløsninger, og dagligvarekjedene kontrollerer i hovedsak all distribusjon av dagligvarer.

De tre store dagligvarekjedene kontrollerer om lag 96 pst. av dagligvaremarkedet i Norge. I 2018 hadde NorgesGruppen 43,2 pst. av markedet, Coop 29,3 pst. og REMA1000 hadde 23,7 pst. Bunnpris har 3,7 pst. av markedet og har innkjøps- og distribusjonsavtale med NorgesGruppen. Et fåtall frittstående aktører og netthandel dekker de resterende 0,1 pst. av markedet.

Andelen av dagligvarehandelens egne merkevarer (EMV) er i jevn vekst og utgjør en stadig større del av dagligvarekjedenes omsetning. Fra 2010 til 2018 er verdiandelen økt fra 9,2 pst. til 16,8 pst. ifølge tall fra Nielsen. EMV-andelen øker mest innen kategorier av ferskvarer som egg, ferske deiger/farser, fjørfekjøtt og kjøttpålegg. På varekategorier som ferskt rent kjøtt er andelen EMV nå ca. 53 pst. og for ferske deiger og farser er andelen over 70 pst.

Dagligvarekjedene satser også på oppkjøp av industri og har etablert seg innen bl.a. bakeri-, grønt- og kjøttsektoren. Vertikal integrasjon sammen med stor markedskonsentrasjon i alle tre salgskanaler (dagligvare, storhusholdning og bensin, kiosk og servicehandel), er samlet med på å gi dagligvarekjedene stor kontroll i verdikjeden.

Virksom konkurranse i alle ledd i verdikjeden er nødvendig for at norske forbrukere skal ha både kvalitetsmessig god mat, et størst mulig vareutvalg og i ulike priskategorier.

4.5 Matpolitikken

All mat som blir omsatt i Norge skal være trygg, og uten farlige smitte- og fremmedstoffer. Mattryggheten sikres gjennom tiltak langs hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Geografiske forhold, et kjølig klima, lite livdyrimport og gode overvåkings- og kontrolltiltak som næringen slutter opp om, er viktig for mattryggheten. Mangeårig og godt samarbeid mellom myndigheter og næring er også av stor betydning. Sammenlignet med andre land, har Norge lite forekomst av matbåren sykdom. Forekomsten av smittestoffer og fremmedstoffer i mat er lavt.

God plante- og dyrehelse er grunnleggende for mattrygghet, kostnadseffektivitet og en langsiktig og bærekraftig matproduksjon. Norsk dyre- og plantehelse er blant verdens beste. Forekomst av sykdommer hos husdyr som er overførbare til mennesker, direkte eller gjennom mat, er begrenset. Dette er fordelaktig både for folkehelsa og for konkurranseevnen i husdyrnæringene. Norsk frukt- og grøntproduksjon har tilsvarende konkurransefortrinn bl.a. på grunn av arbeidet med å redusere bruk og risiko ved bruk av plantevernmidler. Overvåkingsprogram for vegetabilske produkter viser svært få overskridelser av grenser for rester av plantevernmidler i norske produkter.

Antibiotikaresistens er et raskt voksende problem i verden, og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Antibiotikabruken i norsk husdyrhold er svært lav i internasjonal sammenheng. Dyktige og ansvarsbevisste bønder og veterinærer, og et godt samarbeid mellom næringen og myndighetene, er avgjørende faktorer for den gode situasjonen i Norge. Som oppfølging av regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens for perioden 2015–2020 ble det i 2016 laget en egen handlingsplan med tiltak mot antibiotikaresistens i landbruket. Viktige sektormål for landbruket er å redusere forbruket av antibiotika til produksjonsdyr med 10 pst. innen 2020, og hindre at den resistente bakterien LA-MRSA etableres i norsk svinehold. Handlingsplanen oppdateres hvert halvår. Husdyrnæringa la i juni 2017 også fram en egen handlingsplan for forebygging av antibiotikaresistens hos produksjonsdyr.

Matpolitikken skal ivareta flere forbrukerhensyn enn helse og mattrygghet. Oppmerksomheten om dyrevelferd er stor i befolkningen. Dyrevelferden i Norge er gjennomgående god, men det er likevel utfordringer. Godt samarbeid mellom Mattilsynet og næringa, blant annet om HMS-tjenester og med slakteriene, bidrar til at dyrehold med risiko for omsorgssvikt mot dyr kan bli oppdaget tidlig. Virkemidlene for å fremme dyrevelferd er styrket de senere årene, herunder innføring av overtredelsesgebyr. Det er også etablert et tett samarbeid mellom Mattilsynet og politiet om alvorlig dyrevelferdskriminalitet (såkalt dyrepoliti i form av dyrekrim-grupper) i Trøndelag, Rogaland og Østfold. Videre er tilsvarende prosjekter i startfasen i Vest politidistrikt og Innlandet politidistrikt.

Merking av mat er viktig for at forbrukerne skal få riktig informasjon om matvarene. Et mangfoldig matmarked og lovfestet matinformasjon som er riktig, relevant og lett tilgjengelig, er viktige forutsetninger for at forbrukerne skal kunne ta informerte valg.

Til toppen
Til dokumentets forside