Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 72 L (2016–2017)

Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling og arbeidstid)

Til innholdsfortegnelse

5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Varsling

Forslag om at innleide arbeidstakere skal likestilles med innleievirksomhetens egne ansatte når det gjelder retten til å varsle og vernet mot gjengjeldelse, vil kunne gi noe økte kostnader som følge av at virksomhetene kan få flere varslingssaker som må håndteres. Dette må imidlertid ses opp mot virksomhetens og allmennhetens interesse i at kritikkverdige forhold formidles og opphører, og de besparelser dette vil kunne medføre.

Forslaget om en offentligrettslig plikt for arbeidsgiver som jevnlig sysselsetter minst ti arbeidstakere til å utarbeide rutiner for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten, vil for enkelte virksomheter innebære at et nytt spørsmål skal inngå i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. For disse virksomhetene vil forslaget i hovedsak innebære økte administrative kostnader. Kostnadene må imidlertid sees i sammenheng med effektene av å ha slike interne rutiner, eksempelvis økt tilgang til driftskritisk informasjon og bedre interne prosesser i varslingssaker. Norsk og internasjonal forskning på varsling fremhever at varslingsrutiner har en positiv effekt på ytringsklimaet, øker varslingseffektiviteten og reduserer faren for gjengjeldelse.

Klargjøringen av hvilke virksomheter som har plikt til å utarbeide rutiner og lovfestingen av minimumsvilkår for slike rutiner, vil kunne gjøre det enklere for virksomhetene å følge opp den forpliktelsen som allerede ligger i arbeidsmiljøloven § 3-6 i dag. Forslaget er formulert slik at rutinenes omfang og kompleksitet i stor grad kan tilpasses virksomhetenes behov, og det er kun virksomheter med flere enn ti ansatte som ikke allerede har utarbeidet varslingsrutiner som vil få administrative kostnader som følge av forslaget. Departementet legger derfor til grunn at forslaget ikke vil innebære noen samlet stor byrde for virksomhetene.

Arbeidstilsynet har fått en økning på fem millioner kroner til en styrking av etatens innsats knyttet til varsling. Som nevnt i punkt 3.1.2 vil det i forbindelse med tilsynets samordningsprosjekt vurderes informasjonstiltak, herunder felles veileder om varsling. Det antas for øvrig at Arbeidstilsynets ansvar for veiledning og tilsyn vil bli enklere ved at flere virksomheter får en ubetinget plikt til å ha varslingsrutiner og ved at loven klargjør hvilke minimumskrav rutinene skal inneholde.

Forslagene for øvrig medfører ikke vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for virksomhetene eller for det offentlige.

5.2 Arbeidstid

Forslaget om arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00 etter eget ønske vil være et forslag som styrker arbeidstakerens mulighet til å finne individuelle fleksible løsninger i samarbeid med arbeidsgiver.

En større grad av fleksibilitet i regelverket for organisering av arbeidstiden vil gi den enkelte arbeidstaker bedre muligheter til å tilpasse arbeidstiden til sitt eget behov. Arbeidstakeren vil kunne tilpasse sin egen arbeidstid slik at kombineringen av arbeid og familieliv blir enklere.

Mer fleksible regler for organisering av arbeidstiden kan imidlertid føre til at noen arbeidstakere vil kunne jobbe mer enn før. En økt fleksibilitet i arbeidstiden vil på sikt kunne gi en mer effektiv ressursutnyttelse hos arbeidsgiver, og være i tråd med målet om bedre utnyttelse av arbeidskraften over tid.

Forslagene har for øvrig ikke vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for virksomhetene eller for det offentlige.

Til toppen
Til dokumentets forside