Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 90 L (2018–2019)

Endringer i reindriftsloven (tilgjengeliggjøring av reintall og obligatorisk individmerking)

Til innholdsfortegnelse

6 Departementets vurderinger

Departementet har vurdert lovendringsforslagene i lys av det som har framkommet i høringsuttalelsene og under konsultasjonene.

6.1 Generelle spørsmål

Som nevnt under punkt 4.2, er det i mange av høringsuttalelsene gitt uttrykk for at det bør foretas en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven. Det er vist til at det ved gjentatte anledninger gjennomføres mindre lovendringer som i hovedsak er begrunnet i myndighetenes behov for styring og kontroll og at fellesnevneren ved forslagene er en grunnleggende mistillit til reindriftsnæringen.

Det etterlyses en vurdering av forslagene opp mot folkerettens regler.

Når det gjelder en helhetlig gjennomgang av loven, mener departementet at dette er for tidlig. Loven trådte i kraft 1. juli 2007, og etter dette har vi hatt omfattende prosesser med utarbeidelse av bruksregler og fastsettelse av reintall. Det er viktige deler av loven som ennå ikke har fått virke fullt ut, og det er generelt behov for å høste mer erfaring med den.

De lovendringer som har vært foretatt senere, gjaldt omorganisering av forvaltningen i 2014, hvor områdestyrene ble avviklet og områdestyrenes oppgaver overført til fylkesmannen. Det ble ansett nødvendig å gjennomføre en egen prosess om dette for å oppnå effektiviseringsgevinster på regionalt nivå. Det vises til Prop. 89 L (2012–2013). Videre ble det foretatt en endring i reindriftsloven § 60 i 2016, hvor fylkesmannen fikk hjemmel til å fastsette øvre reintall per siidaandel. Dette var nødvendig for å unngå posisjonering blant reineierne i de siidaene hvor det var gjennomført forholdsmessig reduksjon av reintall. Det vises til Prop. 93 L (2015–2016).

6.2 Formålsparagrafen

Ordlyden i formålsbestemmelsen i dagens lov likestiller økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

I Sundvolden-plattformen ble det sagt at Regjeringen vil endre reindriftsloven slik at økologisk bærekraft prioriteres. Denne prioriteringen lå til grunn for forslaget i Meld. St. 32 (2016–2017).

Jeløya-plattformen la til grunn at det skulle legges til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring som gir grunnlag for økonomisk lønnsomhet og samisk kultur og at reindriftsmeldingen skal følges opp gjennom blant annet endringer i reindriftsloven.

Granavolden-plattformen har samme formulering på dette punkt som Jeløya-plattformen.

En slik endring av formålsparagrafen har møtt stor motstand under høringen. Det tas til orde for at målstrukturen fortsatt bør være basert på økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft som likeverdige elementer. Det er også vist til at det i stortingsmeldingen ble forutsatt en gjennomgang av bærekraftmålene, herunder den kulturelle bærekraften, og at det er lite hensiktsmessig å endre formålsparagrafen før dette arbeidet er gjennomført.

Det er nå lagt opp til en prosess hvor en arbeidsgruppe skal utarbeide kriterier for de tre bærekraftmålene, og som skulle vært sluttført innen 1. juni 2019. Arbeidet er blitt noe forsinket. Både Sametinget og NRL har blitt invitert til å oppnevne medlemmer i arbeidsgruppen, samt komme med innspill til utkast til mandat.

Regjeringen er kommet til at det ikke bør foretas endringer i formålsparagrafen nå. Mange som har uttalt seg i høringen oppfatter endringene som et klart signal om at regjeringen ønsker å svekke økonomisk og ikke minst kulturell bærekraft. Selv om dette ikke har vært hensikten, har regjeringen kommet til at man skal utsette dette til spørsmålene vedrørende bærekraftmålene er vurdert ytterligere.

6.3 Endring av reindriftsloven § 18 om tilgjengeliggjøring av reintall

Det legges her opp til at departementet ved forskrift kan gi nærmere bestemmelser om at siidaandelers reintall skal kunne være tilgjengelig for andre utøvere i reinbeitedistriktet, og på hvilken måte dette skal skje.

Bakgrunnen for forslaget om tilgjengeliggjøring av reintall internt i næringen, er forutsigbarhet og trygge rammevilkår. Reineiere som har pålitelig kunnskap om hverandres reintall, slipper usikkerhet om dette, og trenger ikke legge denne usikkerheten inn i sine vurderinger, kalkulasjoner og handlingsvalg. Slik usikkerhet kan være reintallsdrivende ved at flokkene «for sikkerhets skyld» holdes større enn de behøver å være.

Siidaandelslederne plikter etter reindriftsloven § 18 å opplyse myndighetene om reintallet til alle reineiere registrert under siidaandelen i den årlige meldingen om reindrift og kopi av meldingen skal sendes styret for reinbeitedistriktet. I tråd med selvstyret i reindriften er det opp til distriktsstyret å gjøre opplysningene om reintall tilgjengelig for alle siidaandeler i distriktet. Det er dermed ingen automatikk i at samtlige reineiere i siidaen eller distriktet får kjennskap til disse. Det er erfart at praksis mellom de ulike distriktene varierer på dette området.

I høringen har det, som det framgår ovenfor, vært stor motstand mot forslaget. Det framheves at reineierne har god rede på og oversikt over naboens flokker, som en del av den reindriftsfaglige kompetansen enhver reineier besitter, og at en slik bestemmelse er unødvendig også fordi den enkelte siidaandel skal sende kopi av reindriftsmeldingen til distriktet, som så kan kommuniseres til reineierne i distriktet.

For å sikre stabile reintall innenfor tettheter som sikrer best mulig vekst og produksjon for alle, er det avgjørende at eierne samarbeider om driften. Det kreves betydelig mer presisjon enn å vurdere et reintall ved øyemål for å sikre at øvre reintall overholdes i en siida, et distrikt og i beitesonene. Faktisk kjennskap til hverandres reintall er helt nødvendig informasjon for å skape bedre tillit og samarbeid i reindriften. Forslaget vil generelt gi grunnlag for mer pålitelig kunnskap om reintall. På bakgrunn av det som framkom i høringen og under konsultasjonene, vil tilgjengeliggjøring av reintall kun gjelde for siidaandelen, og ikke den enkelte reineier i siidaandelen. Det presiseres at forslaget ikke innebærer noen form for alminnelig offentlighet om reintall. Det vil kun gjelde internt i næringen. I utarbeidelsen av forskriften vil ulike spørsmål i tilknytning til dette bli grundig vurdert, herunder forholdet til personopplysningsregelverket. Det er viktig at den ordning som etableres er forsvarlig og sikker ut fra hensynet til personvern, og at den ikke går lenger enn det formålet tilsier, dvs. at reintall er tilgjengelig for andre utøvere i den krets ordningen omfatter. Sametinget og NRL vil bli konsultert under utarbeidelsen av forskriften.

6.4 Obligatorisk individmerking av rein

Forslaget om innføring av obligatorisk individmerking av rein har møtt stor motstand i høringsuttalelsene. Det framholdes at forslaget er lite/manglende utredet, og at det er unødvendig og uhensiktsmessig å tvinge et slikt krav på næringen. Det er også vist til at forslaget under konsultasjonene om meldingen ble koblet til reindriftslovens erstatningsbestemmelser, uten at disse bestemmelsene senere har vært fulgt opp.

Bak forslaget om å innføre obligatorisk individmerking, ligger behovet for styrket kontroll av at beiteressursene forvaltes på en forsvarlig måte. Særlig er det forventet at individmerking vil kunne bidra til mer presise og mindre ressurskrevende reintellinger, både for forvaltningen og næringen selv. Videre vil individmerking kunne muliggjøre et mer rettet avlsarbeid, samt enklere rapportering og slakteoppgjør. I tillegg vil individmerking også kunne bidra til betydelige forenklinger og økt sikkerhet i tilskuddsforvaltningen, samt dokumentasjon av tap av rein til bl.a. rovvilt.

Det legges opp til at obligatorisk individmerking lovfestes, mens type merke, utforming og hva slags informasjon de skal inneholde reguleres gjennom forskrift. Blant annet er det viktig at merkene utformes og brukes slik at de ikke utfordrer dyrevelferden. Tilgjengelige merketyper for dyr omfatter både visuelle øremerker, elektroniske ID-merker av typen RFID (radiofrekvensidentitetsmerker), og mer avanserte elektroniske merker som kan leses av med droner på lang avstand. Det er imidlertid mange av høringsinstansene som mener at det er praktiske og dyrevelferdsmessige betenkeligheter ved forslaget om individmerking, og noen viser til at egne erfaringer med individmerking er dårlige. Det vises til omtalen av dette under punkt 4.5. En slik forskrift må det konsulteres om med Sametinget og NRL, og i forskriftsprosessen vil ulike sider ved individmerkingen vurderes nøye, slik at man finner løsninger som praktisk sett er hensiktsmessige og dyrevelferdsmessig forsvarlig. En slik bestemmelse vil derfor ikke iverksettes før praktiske og tekniske løsninger er på plass. Det presiseres at den tradisjonelle merkingen med øresnitt skal opprettholdes, slik at de kulturelle og identitetsmessige aspektene ved denne bevares. Etter departementets syn vil derfor den obligatoriske individmerkingen ikke komme i konflikt med Grunnloven § 108 eller folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

6.5 Oppnevning av medlemmer til Reindriftsstyret

Som nevnt innledningsvis, løp virketiden for Reindriftsstyret 2013 – 2017 ut 31. desember 2017, og nytt styre skulle oppnevnes. Sametinget ville imidlertid ikke oppnevne sine tre medlemmer.

Uten et reindriftsstyre, vil forvaltningen av reindriften på en rekke områder stoppe opp. I denne situasjonen, hvor Sametinget ikke har villet foreta oppnevning av sine tre medlemmer, har departementet oppnevnt sine fire medlemmer, slik at man midlertidig har fått et beslutningsdyktig styre, med virketid frem til 1. juli 2019. Reindriftsstyret er beslutningsdyktig når lederen og minst tre av de øvrige medlemmene er til stede.

Dette er imidlertid ingen varig eller tilfredsstillende løsning. For å få et fulltallig reindriftsstyre på permanent basis, har departementet derfor vært av den oppfatning at det må gjøres lovgivningsmessige grep, slik at Sametinget får en adgang til å oppnevne medlemmer, og ikke en plikt som i dag. Dersom Sametinget ikke oppnevner sine tre medlemmer, må staten oppnevne alle syv medlemmene.

På bakgrunn av utviklingen under de nye konsultasjonene som er beskrevet i kapittel 5 ovenfor, har imidlertid Sametinget besluttet å oppnevne sine tre medlemmer. Det er da ikke nødvendig å endre reindriftsloven § 71 for å få et fulltallig reindriftsstyre.

Det er for øvrig etter departementets syn viktig å være bevisst på at Reindriftsstyret er et forvaltningsorgan, og at medlemmene ikke skal instrueres av de som oppnevner dem. Styret skal følge bestemmelsene i forvaltningsloven og de ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper.

Til toppen
Til dokumentets forside