Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 97 L (2014-2015)

Endringer i lov om elsertifikater (første kontrollstasjon)

Til innholdsfortegnelse

3 Bakgrunnen for lovendringsforslaget

3.1 Om forberedelsene

Det er tett samarbeid mellom myndigheter i Norge og Sverige om forvaltningen av elsertifikatsystemet. Dette gjelder også arbeidet med kontrollstasjonen. Elsertifikatmarkedet er på svensk side regulert ved Lag 2011:1200 om elcertifikat, og Förordning 2001:1480 om elcertifikat. Svensk regelverk foreslås også endret som følge av kontrollstasjonen. Prosessen for lovendring i Norge og Sverige er noe forskjellig, men er koordinert så langt det er mulig.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fikk i brev av 8. februar 2013 i oppdrag av departementet å utarbeide grunnlag for kontrollstasjonen. NVE overleverte 11. februar 2014 rapporten Kontrollstasjonsrapport: NVEs gjennomgang av elsertifikatordningen (Rapport nr. 5/2014). Departementet la samme dag NVEs rapport ut på høring på departementets nettside for eventuelle merknader med høringsfrist 12. mai 2014. Departementet mottok 30 høringsuttalelser til rapporten. På svensk side har Energimyndighetens rapport Kontrollstation för elcertifikatsystemet 2015 (ER 2014:04) vært på høring.

NVE fikk i brev av 10. oktober og 21. november 2014 i tilleggsoppdrag å utarbeide oppdatert forslag til justering av kvotekurven. NVE besvarte oppdragene i brev av 24. november 2014.

På bakgrunn av NVEs kontrollstasjonsrapport (Rapport nr. 5/2014), høringsinnspill til NVEs rapport og NVEs brev av 24. november 2014 sendte departementet et høringsnotat med forslag til endring av lov om elsertifikater på høring 3. desember 2014.

Lovendringsforslaget er utarbeidet på bakgrunn av høringsnotatet av 3. desember 2014 og høringsinnspillene til dette.

Det felles markedet for elsertifikater utgjør en samarbeidsmekanisme som faller inn under fornybardirektivet (2009/28/EF). Dette lovendringsforslaget gjelder norske internrettslige forhold, innenfor rammen av det etablerte samarbeidet mellom landene og i tråd med direktivet.

3.2 Gjennomføring av høring

Departementet sendte forslag til endring i lov om elsertifikater på høring 3. desember 2014. Høringsfristen var 19. januar 2015. Høringsnotatet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner:

  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

  • Finansdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Finanstilsynet

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Innovasjon Norge

  • Konkurransetilsynet

  • Miljødirektoratet

  • Norges vassdrags- og energidirektorat

  • Oljedirektoratet

  • Toll- og avgiftsdirektoratet

  • Sametinget

  • Samtlige fylkesmenn

  • Skattedirektoratet

  • Statistisk sentralbyrå (SSB)

  • Agder Energi AS

  • Aksjonærforeningen i Norge

  • Asplan Viak AS

  • Bergen Energi Green Services AS (Bergen Energi)

  • Bellona

  • BKK AS

  • Commerzbank

  • Christian Michelsen Research

  • CICERO

  • Den norske advokatforening

  • Den Norske Turistforening

  • Distriktenes energiforening (Defo)

  • DNB Bank

  • E-CO Energi AS

  • Ecohz AS

  • Elklagenemnda

  • Energi Norge

  • Energibrukerne

  • Enova SF

  • Esso Norge AS

  • Finansforbundet

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • Fortidsminneforeningen

  • Framtiden i våre hender

  • Fred Olsen Renewables AS

  • Fridtjof Nansens Institutt

  • Friluftslivets Fellesorganisasjon

  • Greenpeace Norge

  • Greenstream Networks

  • Handelshøyskolen BI

  • Havgul AS

  • HG Capital

  • Huseiernes Landsforbund

  • Hydro Energi AS

  • ICAP Energy AS

  • IFE – Institutt for energiteknikk

  • Kommunesektorens organisasjon – KS

  • KS, v/Bedrift

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Landssamanslutninga av vasskraftkommunar

  • Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner

  • Lyse Produksjon AS

  • Markedskraft AS

  • Natur og Ungdom

  • Naturvernforbundet

  • Nordpool NASDAQ OMX

  • Nord Pool Spot

  • Norges Bank

  • Norges Bondelag

  • Norges forskningsråd

  • Norges Handelshøyskole

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

  • Norges Miljøvernforbund

  • Norges Skogeierforbund

  • Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)

  • Norges vassdrags- og energidirektorat

  • Norsk Bioenergiforening (NOBIO)

  • Norsk bonde- og småbrukarlag

  • Norsk Energi

  • Norsk Hydro ASA

  • Norsk Fjernvarme

Norsk Industri

  • Norsk institutt for naturforskning

  • Norsk institutt for skog og landskap

  • Norsk institutt for vannforskning

  • Norsk Miljøkraft AS

  • Norsk olje og gass

  • Norsk Petroleumsinstitutt

  • Norsk solenergiforening

  • Norsk Teknologi

  • Norwea

  • NOS Clearing ASA

  • NTE Energi

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Samarbeidande Kraftfylke (Kraftfylka)

  • Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)

  • Samarbeidsrådet for naturvernsaker

  • Sarepta Energi AS

  • SCATEC

  • Seatower AS

  • SINTEF Energiforskning AS

  • Småkraft AS

  • Småkraftforeninga

  • Statkraft SF

  • Statnett SF

  • Statoil ASA

  • Statskog SF

  • Sway AS

  • TrønderEnergi Kraft AS

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

  • Universitetet i Tromsø

  • Vasa Vind

  • Vestavind Kraft AS

  • WWF-Norge

  • Zephyr AS

  • Zero

  • ØKOKRIM

Høringsnotatet ble lagt ut på departementets internettside med åpen invitasjon også for andre enn de som stod på høringslisten til å komme med uttalelse. Det kom inn høringsuttalelser fra 81 instanser. Høringsuttalelsene er lagt ut på departementets internettsider. Følgende 12 høringsuttalelser har ikke merknader:

  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

  • Finansdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Brønnøysundregistrene

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Finanstilsynet

  • Konkurransetilsynet

  • Skattedirektoratet

  • Statistisk Sentralbyrå (SSB)

  • Toll- og avgiftsdirektoratet

  • Handelshøyskolen BI

Følgende 69 høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse til høringsnotatet:

  • Agder Energi AS

  • Bellona

  • Bergen Energi AS

  • BKK AS

  • Bulko Kraft AS

  • Byrkjelo Kraft AS

  • CICERO Senter for klimaforskning

  • Den norske advokatforening

  • Dirdal Kraft AS

  • Distriktenes energiforening (Defo)

  • E-CO Energi AS

  • Ecohz AS

  • Eidsdal Kraft AS

  • Energi Norge

  • Enova SF

  • Fønhus Kraft AS

  • Gire Kraft AS

  • Gravbrøtfoss Kraft

  • Harstveitbekken kraft AS

  • HgCapital

  • Hjorteland Kraft AS

  • Hydro Energi AS

  • Ilaget Energi AS

  • Innvik Kraftverk AS

  • Jardøla Kraft AS

  • Julfoss Kraft AS

  • Kiær Mykleby

  • Kvernstad Kraft AS

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Lyse Produksjon AS

  • Meløy Energi AS

  • Mosbakka Kraft AS

  • Myklebust Kraft AS

  • Naturvernforbundet

  • Norges Miljøvernforbund

  • Norsk Industri

  • Norsk olje og gass

  • Norsk solenergiforening

  • Norwea

  • NTE Energi AS

  • Rafdal Energi AS

  • Rendalselva Kraftverk AS

  • Rendalsvik Kraftverk AS

  • Røros Elektrisitetsverk AS

  • Råssåfoss Kraft AS

  • Sagelva Minikraftverk AS

  • Samarbeidande Kraftfylke (Kraftfylka)

  • Sarepta Energi AS

  • SFE Produksjon AS (Sogn og Fjordane Energi)

  • SKL Produksjon AS

  • Skrudsarkraft AS

  • Småkraft AS

  • Småkraftforeninga

  • Småkraftforeninga i Møre og Romsdal

  • Statkraft AS

  • Statnett SF

  • Statoil ASA

  • Storebrekk kraftverk

  • Stranda Energi AS

  • Sunnfjord Energi AS

  • Svensk Vindenergi

  • Svorka Produksjon AS

  • Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna)

  • TrønderEnergi Kraft AS

  • Ulvig Kiær AS

  • Øyadalen Kraftverk AS

  • Vika kraft AS

  • WWF-Norge (WWF)

  • Zero

3.3 Høringsinstansenes syn

Under følger en kort oppsummering av høringsuttalelsene. Høringsuttalelsene gjennomgås nærmere under omtalen av de konkrete forslagene til lovendringer i kapittel 4. Oppsummeringen av høringsinstansenes syn er fordelt på ulike temaer. Mange av uttalelsene fra småkraftverkseiere inneholder sammenfallende synspunkter.

Svært mange høringsinstanser gir tilslutning til å utvide overgangsordningen til å omfatte vannkraftverk under 10 MW med byggestart etter 1. januar 2004, herunder Bellona, Energi Norge, Statkraft, Småkraftforeninga og samtlige småkraftverkseiere. Enkelte av disse ønsker en ytterligere utvidelse av overgangsordningen. Derimot støtter ikke Cicero, E-CO Energi, Enova, HgCapital, LO, Norsk Industri og Svensk Vindenergi en utvidelse av overgangsordningen. Disse peker på merkostnaden for elsertifikatpliktige ved utvidelsen, likebehandling og at en slik utvidelse kan skape usikkerhet i elsertifikatmarkedet.

Flertallet av høringsinstansene støtter forslaget om å utvide sluttdatoen for når anlegg kvalifiserer for rett til elsertifikater med ett år. En rekke høringsinstanser ønsker primært en unntaksregel for prosjekter med planlagt idriftsettelse i 2020, som skal kunne tildeles elsertifikater etter søknad ved forsinkelser grunnet forhold utenfor utbyggers kontroll. En rekke høringsinstanser ønsker at det åpnes for at anlegg med idriftsettelse helt frem til 2035 kan få elsertifikater, men med en avkortet tildelingsperiode.

Agder Energi, Kraftfylka, Norsk Industri, Norsk olje og gass og Statoil støtter forslaget om at raffinerier fritas for elsertifikatplikten. På den annen side er Cicero, Norges Miljøvernforbund og Zero imot å frita raffineriene for elsertifikatplikten.

Ingen høringsinstanser har innvendinger til forslag til justering av kvotekurven. Flere høringsinstanser påpeker at det er viktig at kvotene fastsettes etter like prinsipper i Norge og Sverige. En rekke høringsinstanser ønsker at kvotene fastsettes i TWh i loven fremfor som en andel.

En rekke høringsinstanser peker på behovet for økt markedsinformasjon, og at dette gjelder først og fremst informasjon om svenske prosjekter. Flere høringsinstanser ønsker en felles norsk-svensk database med oversikt over status for utbyggingsprosjekter. Energi Norge, HgCapital og Norwea ønsker at myndighetene gjør rapportering av investeringsbeslutninger pliktig.

Agder Energi, Bergen Energi, Energi Norge, Hydro Energi, Norwea, NTE, Sarepta, TrønderEnergi og SKL Produksjon peker på at neste kontrollstasjon må gjennomføres tidligere enn i 2019 for å ha innvirkning på måloppnåelsen i 2020. Flere av disse mener også at utredningsoppdrag i forbindelse med neste kontrollstasjon i større grad må koordineres mellom Norge og Sverige.

Flere aktører peker på ulikheter i rammebetingelser i Norge og Sverige ved etablering av fornybar kraftproduksjon og ønsker like rammevilkår, herunder Bellona, Lyse Produksjon, Norsk Industri, NTE, Sarepta og TrønderEnergi. Disse er positive til at regjeringen har varslet gunstigere avskrivingsregler for vindkraft. Det pekes spesielt på at det i Sverige finnes en regel som gir mulighet for å fritas for elavgift ved egenproduksjon av vindkraft. Norsk Solenergiforening og Ecohz er særlig opptatt av rammevilkårene for solkraft.

Enova ønsker innføring av en ny støtteordning i forlengelse av elsertifikatordningen for å opprettholde investeringer i fornybar kraftproduksjon også etter 2020. WWF mener det bør innføres et teknologidifferensierende system etter 2020 for å bidra til å kommersialisere nye løsninger vi trenger på vei mot lavutslippssamfunnet.

Naturvernforbundet mener elsertifikatordningen i liten grad har gitt insentiver til overgang fra fossilt til fornybart, men ført til et enormt press på norsk natur. Norges Miljøvernforbund ønsker at elsertifikatordningen avvikles.

Flere av høringsinstansene peker på at myndighetene må etablere en strategi for hvordan den økte kraftproduksjonen skal tas i bruk, bl.a. Energi Norge, NTE, Sarepta, TrønderEnergi, Norwea og WWF.

Statnett mener at ny kraftproduksjon bør etableres der det kreves mindre nettiltak, da ledetiden for sentralnett er lang.

Ecohz mener at det bør innføres tiltak for å sikre at ny produksjon som er idriftsatt etter 1. januar 2012 velger å ta ut elsertifikater. Eventuelt at det innføres en ordning slik at denne produksjonen teller med i elsertifikatordningen.

Flere høringsinstanser kommenterer på den svenske regjeringens ønske om å øke målet for elsertifikatmarkedet. Energi Norge ser ikke behov for ytterligere subsidier frem mot 2020 eller 2030 og ønsker ikke en ambisjonshøyning eller en forlengelse av elsertifikatsystemet. Agder Energi er positiv til en svensk ambisjonshøyning så fremt det økte antallet sertifikater finansieres fullt ut ved en økning i kvoteplikten på svensk side. Småkraftforeninga, Småkraftforeninga i Møre og Romsdal, samt en rekke småkraftverkseiere viser til at en ambisjonsøkning i elsertifikatordningen vil ha betydning for framtidig prising av kraft og mener endringene bør vurderes nøye i forhold til norsk fornybar kraftproduksjon.

Til toppen
Til dokumentets forside