Revisjon av sameloven — forslag om å øke antall representanter i Sametinget ved valg av fire utjevningsmandater

Status:

Høringsfrist:

1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG

Lov av 12. juni 1987 nr 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) trådte i kraft 24.2.1989. Et nytt kapittel 3 om samisk språk trådte i kraft fra 1.1.1992. Endringer til valgreglene trådte i kraft 28.2.1997 om registrering av politiske grupper/partier ved sametingsvalget, bruk av folkeregisteret i tilknytning til samemanntallet og endring av kriteriene for å skrive seg inn i samemanntallet. Etter dette trådte det i kraft 1.6.2001 en endring om etablering av en sentral valgnemnd, Sametingets valgnemnd, til erstatning for kretssamevalgstyrer i landets 13 valgkretser. Endring med omlegging av føringen av samemanntallet fra bostedskommunene til sentral føring utført av Sametinget, trådte i kraft 14. mai 2004.

Sametinget fattet 19.9.2002 vedtak i sak 35/02 om forslag til revisjon av sameloven og reglene for valg av Sametinget. Vedtaket er gjort på bakgrunn av et utredningsarbeid fra et eget valgregelutvalg som har sett nærmere på valgordningen og valgreglene. Vedtaket inneholdt blant annet forslag om omlegging til sentral føring av samemanntallet. Sametinget vedtok samtidig at det skulle innføres 4 utjevningsmandater og at disse skulle forbeholdes det underrepresenterte kjønn med en sperregrense på 4% for å oppnå utjevningsmandat.

Det foreslås fremmet forslag om endringer i samelovens § 2-4 med sikte på å innføre fire utjevningsmandater med vararepresentanter til Sametinget, og at Sametingets valgnemnd fordeler utjevningsmandatene til de fire valgkretsene som har oppnådd flest godkjente stemmer ved valget.

Departementet og Sametinget har ulikt syn på hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å fordele utjevningsmandatene. I dette høringsnotatet fremkommer også Sametingets merknader til departementets endringsforslag.

Endringene foreslås med virkning fra valget i 2005. Endringsforslaget vil virke inn på selve valgoppgjøret som foretas etter valget i 2005. Forslaget har således ingen direkte innvirkning på nominasjonsprosessene som starter fra høsten 2004 .

2 BAKGRUNNEN FOR OG KOMMENTARER TIL FORSLAGET

2.1 Bakgrunn

Landet er ved valg til Sameting delt inn i 13 valgkretser med 3 representanter fra hver krets, uavhengig av antall manntallsførte eller avgitte stemmer i hver valgkrets. I 2001 var det innført 9921 personer i samemanntallet. Antall manntallsførte og antall stemmer bak hver representant varierer stort, f.eks. er det 174 manntallsførte i Nordre Nordland valgkrets og 1500 i Kautokeino valgkrets (2001). Det har vært reist kritikk mot dagens valgordning, særlig fra de største valgkretsene som er underrepresentert i forhold til kretser med få i manntallet. Antall godkjente stemmer fordelte seg i 2001 valget mellom de fire største valgkretsene slik: Kautokeino 1066, Karasjok 910, Tana 655 og Sør-Norge 508 godkjente stemmer. Valgkretser med færrest godkjente stemmer var ved samme valg: Nordre-Nordland 121, Sør-Troms 234, Midtre-Nordland 289 og Sørsameområdet 375 godkjente stemmer.

Kjønnssammensetningen i Sametinget har blitt stadig skjevere. I 2001 var kun 7 (17,9%) av tingets 39 representanter kvinner. I 1989 var 13 kvinner representert i tinget, i 1993 12 kvinner og i 1997 var 9 kvinner representert. Til sammenligning hadde fylkestingene på landsbasis 42% kvinnerepresentasjon i 1999 og Stortinget hadde 36% i 2001.

Stortingets kommunalkomité uttaler i Innst.S.nr.110 (2002-2003) til St. meld. nr. 55 (2000-2001) om samepolitikken og til tilleggsmeldingen, St.meld. nr. 33 (2001-2002), at valgordningen må sikre større samsvar mellom avgitte stemmer og antall representanter som blir valgt. Videre ser et flertall i komiteen det som uheldig at det er lav kvinnerepresentasjon i Sametinget. Komitéflertallet mener at den lave representasjonen kan ha sammenheng med at valgkretsinndelingen er slik at de fleste lister oppnår bare én representant, og at menn er overrepresentert på første plass på listene. Komiteen har merket seg at Sametinget går inn for en ordning med utjevningsmandater og vil ut fra Sametingets behandling be Regjeringen vurdere om en slik ordning kan innføres. Flertallet har merket seg at Sametinget legger til grunn at utjevningsmandatene skal forbeholdes det underrepresenterte kjønn og ber regjeringen vurdere en slik ordning.

2.2 Valg av fire utjevningsmandater – endring § 2-4

For å utjevne noe av skjevheten i representasjon i Sametinget mellom de minste og største valgkretsene, har Kommunal- og regionaldepartementet til hensikt å fremme forslag om endringer i sameloven § 2-4 om valg av 4 utjevningsmandater med vararepresentanter til Sametinget som fordeles til de fire valgkretsene som har oppnådd flest godkjente stemmer ved valget. Endringsforslaget innebærer økning av antall representanter i Sametinget fra 39 til 43.

Ved innføring av utjevningsmandater, legger både departementet og Sametinget vekt på prinsippet om at det er velgere som går til valgurnene som avgjør valget. Det foreslås derfor at grunnlaget for å oppnå utjevningsmandat er godkjente stemmer i kretsene, fremfor antall manntallsførte.

Med forslaget unngår man å svekke representasjonen fra mindre kretser.

Endringen innbyr til et sterkere incitament for å få flere til å registrere seg i samemanntallet, og til at flere vil avgi stemme ved fremtidige valg. Det største potensialet for ytterligere registreringer i manntallet antas å ligge i noen av de kretser med færrest manntallsførte pr. i dag.

Det foreslås videre at Sametingets valgnemnd foretar fordelingen av utjevningsmandatene og samtlige vararepresentanter. I praksis vil dette skje etter at resultatet av valgoppgjøret i landets 13 kretser foreligger. Reglene for mandatkåringen i tinget vil også gjelde for kåringen av utjevningsmandatene og vararepresentantene.

Endringsforslaget krever endring i samelovens § 2-4. Som siste ledd tilføyes:

” Det velges i tillegg fire utjevningsmandater som fordeles til de fire valgkretsene som har oppnådd flest godkjente stemmer ved valget. Sametingets valgnemnd utpeker utjevningsmandatene og samtlige vararepresentanter.”

Det tas sikte på at lovendringen iverksettes med virkning fra valget i 2005.

Nødvendige endringer vil bli innarbeidet i forskrifter for valg av Sameting.

Departementet finner ikke grunnlag for å imøtekomme Sametingets forslag om at de fire nye utjevningsmandatene skal tilfalle det underrepresenterte kjønn. Det er ikke bestemmelser om kjønnskvoteringer ved noen andre valg, og en bør ikke ved lov regulere kjønnssammensetningen i et folkevalgt organ som Sametinget. Derimot bør partiene/organisasjoner/valglister fortsatt ha hovedansvaret for å sikre en balansert kjønnsmessig representasjon på lister som stilles til valg.

Departementet foreslår imidlertid i utkast til forskrift for sametingsvalget at Sametinget kan stille krav til forslagsstillere av valglister om minst 40% kjønnsfordeling på lister som stiller til valg. Sametinget har ikke en slik adgang i dag.

Departementet finner heller ikke tilstrekkelig grunner for å tiltre Sametingets forslag om at kun lister med en oppslutning på minst 4 % av samtlige godkjente stemmer til sametingsvalget kan tildeles utjevningsmandat. En sperregrense vil favorisere de partier og sammenslutninger som er registrert som landsdekkende lister i samsvar med samelovens § 2-7, men vil utelukke lokale lister med stor oppslutning fra å bli tildelt utjevningsmandat.

Sametingets merknader

Sametinget har i sitt vedtak 19.9.2002 i sak 35/02 om forslag til revisjon av sameloven og reglene for valg av Sametinget, lagt til grunn at endringsforslaget til samelovens § 2-4 må ta sikte på å utjevne noe av skjevheten i kjønnsrepresentasjonen i Sametinget og at utjevningsmandatene forbeholdes det underrepresenterte kjønn frem til det er minst 40% av representasjon av hvert kjønn. I vedtaket forutsettes at bare lister med en oppslutning på minst 4% av samtlige godkjente stemmer til sametingsvalg, kan tildeles utjevningsmandater.

Sametinget forutsetter således at endringsforslaget i samelovens § 2-4, siste ledd skal lyde:

”Det velges i tillegg fire utjevningsmandater med vararepresentanter. Disse fordeles av Sametingets valgnemnd til det underrepresenterte kjønn fram til det er minst 40% av hvert kjønn. Sperregrensen er 4%.”

Sametinget fremmer sitt forslag på bakgrunn av det utredningsarbeid som er gjort av Sametingets valgregelutvalg og vedtak i sak 35/02 – Regler for valg av Sametinget – endringer. Utviklingen av kjønnssammensetningen i Sametinget har blitt stadig skjevere. Sametinget mener det er et behov for å fremme forslag til tiltak som kan være med på å styrke det underrepresenterte kjønns mulighet for representasjon. De spesielle utfordringer sametingsvalget har, gjør det nødvendig å utprøve andre tiltak enn det som er vanlig ved andre valg. Endringen vil kunne sikre en bedre kjønnsrepresentasjon i Sametinget og gjennom dette motivere flere til å skrive seg inn i samemanntallet og delta i sametingsvalget. Bruken av utjevningsmandater kan ha ulik begrunnelse, men er et redskap som skal være med på å motvirke skjevheter i valgsystemer. Utjevningsmandatene ved stortingsvalg skal for eksempel bidra til en politisk utjevning, og tilfaller de partier som er blitt underrepresentert når man ser hele landet under ett.

Økningen av Sametingets representanter fra 39 til 43, vil for 2005 beløpe seg til kr 400 000 for deretter å beløpe seg til ca. kr. 800 000 pr. år. Departementet har i denne beregningen lagt til grunn at det i tillegg til konstituerende sametingssamling i oktober 2005, gjennomføres en plenumssamling i november 2005 med komitemøte og gruppemøter. Forøvrig har departementet lagt til grunn at det gjennomføres, som tidligere, fire plenumssamlinger i året i valgperioden.

Fordelingen av utjevningsmandatene og samtlige vararepresentanter foretas av Sametingets valgnemnd.

Den foreslåtte endring i samelovens § 2-4 krever tilsvarende revisjon av forskrift om valg av Sameting.

4 ENDRINGSFORSLAG

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at det gjøres følgende endring i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven):

§ 2-4 tilføyes et siste ledd som skal lyde:

” Det velges i tillegg fire utjevningsmandater som fordeles til de fire valgkretsene som har oppnådd flest godkjente stemmer ved valget. Sametingets valgnemnd utpeker utjevningsmandatene og samtlige vararepresentanter.”