Praktisering av arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i skoleverket - ”Østfold saken”

Sakens bakgrunn:

Etter at den nye arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet trådte i kraft 01.01.94, oppstod det en konflikt i Østfold fylkeskommune vedrørende praktiseringen av avtalen. Ved flere skoler i Østfold fylkeskommune ble det operert med en høyere gjennomsnittlig leseplikt enn det som følger av avtalen, og denne mertiden ble "avspasert" gjennom ordninger som ikke er hjemlet i arbeidstidsavtalen.

Etter at Skolenes landsforbund (Sl) tok opp saken med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, redegjorde departementet for partenes felles forståelse av arbeidstidsavtalen i brev til fylkeskommunen datert 12.05.95. Denne forståelsen var basert på Arbeidsrettens dom av 5. mai 1994, inntatt i rundskriv F-3070. Ved brev av 19.02.97 fra Landsorganisasjonen i Norge ble departementet gjort kjent med at den tariffstridige ordningen likevel ikke var brakt til opphør. Departementet avholdt møte med partene, innhentet ytterligere informasjon og uttalte i brev til LO av 30.04.97 bl.a. følgende:

"På dette grunnlag vil praktiseringen ved flere skoler i Østfold innebære at de aktuelle lærerne har hatt en høyere gjennomsnittlig ukentlig leseplikt enn de etter tariffavtalen skulle hatt. […] Ut fra de forhold som er opplyst i den konkrete saken og under henvisning til Arbeidsrettens dom av 05.09.94 vil KUF anta at de berørte medlemmer av Skolenes landsforbund vil kunne kreve kompensasjon for det merarbeid praktiseringen omfatter".

Saken ble likevel ikke løst lokalt, og LO-Stat/Skolenes landsforbund brakte saken inn for Arbeidsretten ved stevning av 08.12.97. Departementet tilskrev da på nytt Østfold fylkeskommune og gjorde oppmerksom på at arbeidstidsavtalen måtte etterleves, og ba om at etterbetaling måtte iverksettes.

Etter utveksling av prosesskrift er det inngått et utenrettslig forlik mellom LO-stat/Skolenes landsforbund og Østfold fylkeskommune av 07.04.99, og saken er hevet fra Arbeidsretten. I forliket har Østfold fylkeskommune forpliktet seg til at den tariffstridige praksisen av arbeidstidsavtalen opphører, og til å foreta etterbetaling til de berørte medlemmene av Skolenes landsforbund. I tillegg har fylkeskommunen påtatt seg å betale 50.000 kr av Sl's saksomkostninger.

Forståelsen av arbeidstidsavtalen

Selv om det ikke på noe tidspunkt har vært uenighet mellom KUF og LO-Stat/Skolenes landsforbund om forståelsen av arbeidstidsavtalen, finner departementet det nødvendig å redegjøre for hvordan arbeidstidsavtalens bestemmelser er å forstå. Nedenstående er basert på statens prosesskrift av 28.05.98:

Lesepliktene i de ulike fagene er fastsatt med en årsramme og med et gjennomsnittlig ukentlig timetall. Den enkelte lærers ukentlige leseplikt kan kun variere innenfor følgende ramme:

1)Ved utjevning av lesepliktbrøker
2)Ved tilfeldige vikartimer for å fylle opp stillingens årsramme.
3)Ved periodeundervisning

AD: Utjevning av lesepliktbrøker:

Ettersom den gjennomsnittlige ukentlige leseplikten i fag i den videregående skolen ikke er gitt med hele tall, kan leseplikten variere mellom uker for å utjevne lesepliktbrøkene i forhold til årsrammen.

• Det vil bare dreie seg om mindre variasjoner, med en time mer eller mindre i enkelte uker.
• Variasjonene i leseplikten må arbeidsplanfestes.
• Utjevningen må skje innenfor de 38 ukene lærernes leseplikt skal fordeles over.

AD: Tilfeldige vikartimer:

Lærerne kan pålegges tilfeldige vikartimer eller annet pedagogisk arbeid for å fylle opp stillingens årsramme for leseplikt.

• Tilfeldige vikartimer kan dekke et undervisningsbehov som oppstår i løpet av skoleåret
• Det kan verken kreves avspasering eller overtidsbetaling for slike tilfeldige vikartimer.
• Lærere som pålegges slike tilfeldige vikartimer, bør varsles om dette så tidlig som mulig, men det ligger i sakens natur at tilfeldige vikartimer ikke kan arbeidsplanfestes på samme måte som leseplikten for øvrig.

AD: Periodeundervisning:

Periodeundervisningsbestemmelsene følger av arbeidstidsavtalen pkt. 6 (rundskriv linkdoc014005-991224#docF-42/98), og er særskilt omtalt i Arbeidsrettens dom i sak nr. 9/1994 av 5. mai 1994, inntatt i rundskriv F-3070.

• Periodeundervisning kan bare iverksettes når det er begrunnet i den enkelte skoles faglige opplegg.
• Det skal være truffet vedtak om periodeundervisning, og forut for vedtaket skal det være avholdt drøftinger mellom partene på skolen.
• Variasjonen i arbeidsbelastningen som periodeundervisningen medfører, skal innarbeides i den enkelte lærers arbeidsplan
• I videregående skole er den maksimale lengden pr. periode med forhøyet arbeidsbelastning 3 -tre - måneder, og merarbeid skal deretter avspaseres innen maksimalt 3 - tre - nye måneder.

Det vil være tariffstridig å innføre eller avtale avspaseringsordninger som ikke er hjemlet i periodeundervisningsbestemmelsene, og dette selv om lærerne og/eller de tillitsvalgte lokalt har medvirket til eller selv gått inn for slike ordninger. Lokalt avtalte og avvikende ordninger mister ikke sin tariffstridige karakter selv om lærerne har frafalt krav på lønnskompensasjon.

Den tariffstridige praktiseringen av avtalen i Østfold:

Den tariffstridige praktiseringen av arbeidstidsavtalen i Østfold fylkeskommune har bestått i at de berørte lærerne har hatt en høyere gjennomsnittlig ukentlig leseplikt enn de etter avtaleverket skulle hatt, uten at det har vært fattet vedtak om periodeundervisning. Da arbeidstidsavtalen ikke åpner for avspasering i slike tilfeller, vil dette arbeidet i forhold til lesepliktavtalen regnes som merarbeid.

Fylkeskommunen hevdet at det merarbeidet den enkelte lærer hadde utført, var kompensert (eller avspasert) ved at lærerne - hovedsakelig på slutten av skoleåret - fikk fri halve/hele dager. Imidlertid vil det være tariffstridig at lærerne - uten vedtak om periodeundervisning - har hatt ordninger med avspasering, som kompensasjon for høyere gjennomsnittlig ukentlig leseplikt i hele eller deler av arbeidsåret. Slike uhjemlede avspaseringsordninger kan derfor ikke anses som kompensasjon for merarbeidet. Arbeidsretten uttaler om dette i dommen av 5. mai 1994:

"Det er her ikke tale om at lærerne kan "permitteres" slik at de kan pålegges fri enkelte skoledager uten lønn for en del av sin arbeidstid. Det er heller ikke tale om noen adgang til å "tvangspermittere" lærere slik at de kan gis fri noen dager og leseplikten i stedet kan forelegges fritt til andre skoledager. […]Det det er tale om her, er at den arbeidsplikt lærerne uomtvistet har, kan fordeles gjennom bruk av periodeundervisning i samsvar med de vilkår og innefor de rammer som nå gjelder for slik undervisning etter den nye arbeidstidsavtalen."

Konsekvenser av eventuell tariffstridig praksis

Hvis en lærer tariffstridig har hatt en høyere gjennomsnittlig ukentlig leseplikt enn vedkommende skulle hatt etter avtaleverket, vil dette i forhold til lesepliktavtalen regnes som merarbeid. Etterbetalingskravet vil utgjøre differansen mellom den leseplikten som er tariffestet i arbeidstidsavtalen, og den som er praktisert for den enkelte lærer. Merarbeidet vil være begrenset til de ukene i løpet av skoleåret læreren faktisk har undervist mer enn leseplikten tilsier. Da uhjemlede avspaseringsordninger ikke kan anses som kompensasjon for merarbeidet, er det ingen betingelse at læreren totalt sett har arbeidet ut over årsrammen. Det er heller ikke grunnlag for å gjøre fradrag for merarbeid som kunne ha vært avtalt som periodeundervisning.

Etterbetaling må beregnes etter en individuell og konkret vurdering for den enkelte lærer. Begge parter har et ansvar for å bidra til at faktum klarlegges best mulig. Omfanget av et eventuelt krav om etterbetaling må regnes ut på grunnlag av bestemmelsene om lønn/overtidsgodtgjøring i gjeldende fellesbestemmelser på det tidspunktet den tariffstridige praktiseringen fant sted. Særavtale om tilpasning til Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser og ferieloven for skoleverket er revidert to ganger på 90-tallet. Någjeldende avtale har virkning fra 01.08.98.

Departementet vil understreke viktigheten av at eventuelle krav om etterbetaling pga. for høy gjennomsnittlig ukentlig leseplikt behandles omgående, og at etterbetaling skal skje dersom det er rettslig grunnlag for det.

Departementet har med det ovenstående ikke tatt standpunkt til innsigelser knyttet til foreldelse, passivitet og medvirkning. Det vil være opp til den enkelte arbeidsgiver å vurdere om slike innsigelser kan og bør påberopes.

Med hilsen